Dialogforum KRIPOS. Nettaktørers samfunnsansvar. Innhold: NYHETSBREV - JUNI Nettaktørers samfunnsansvar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialogforum KRIPOS. Nettaktørers samfunnsansvar. Innhold: NYHETSBREV - JUNI 2011. Nettaktørers samfunnsansvar"

Transkript

1 Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - JUNI 2011 Innhold: Nettaktørers samfunnsansvar Status på tips 1. kv Alarmtelefonen for barn og unge Safer social networking principles for the EU Ny lovbestemmelse om identitetskrenkelse Nettproblem, disse kan hjelpe Tips om rasistiske ytringer på Internett Blotting i den digitale verden Mobbing, trusler og ærekrenkelser Nedlastbart nyhetsbrev E-postadresse til forumet Medlemmer av Dialogforum Kripos KRIPOS Etterretnings- og analyseseksjonen, Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo. Tlf M e d l e m m e r a v D i Nettaktørers samfunnsansvar En nasjonal konferanse om nettaktørenes samfunnsansvar knyttet til utfordringer som barn og unge opplever i den digitale hverdagen. Medietilsynets Trygg bruk-senter arrangerer i samarbeid med Kripos og Redd barna 7. september 2011 en dagskonferanse med fokus på nettaktørers samfunnsansvar. Målgruppen er nettaktører som har sosiale nettsamfunn/nettspill rettet mot barn og unge og organisasjoner/virksomheter som jobber med problemstillinger knyttet til barn og unges bruk av digitale medier. Barn og unge er ikke like. Noen er mer utsatt for å oppleve problemer på nettet enn andre. Det største problemet på nett for barn og unge i alderen 9-16 år er digital mobbing, mellom 6-9 % i denne aldersgruppen oppgir dette i Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale medier Men vi vet også at det er snakk om utfordringer knyttet til utlevering av personlig informasjon, bilde-/videodeling og utnytting/trusler av seksuell karakter via populære nettsamfunn og nettspill for barn og unge. Hva slags problemer snakker vi om? Hva kan nettaktørene gjøres selv for å forebygge og stoppe trusler, mobbing og trakasserende bilde- /videodeling og seksuell utnytting? Foreløpig program Introduksjon og velkommen, Stian Lindbøl, Medietilsynet Hvilke utfordringer ser Kripos i dag? v/ Særskilte Objekter, Kripos Kaffepause Elisabeth Staksrud, stipendiat UiO, om evalueringen av EUs Social Networking Principles Representant fra et større nettsamfunn Lunsj Paneldebatt om nettaktørenes samfunnsanvar. Ledes av Stian Lindbøl Tema for paneldebatten - Hva kan tjenesteleverandører bidra med for å legge til rette for tryggest mulig bruk av tjenestene for barn og unge? - Hvilket samfunnsansvar har tjenesteleverandørene? - Hvilket ansvar har de offentlige myndigheter for å forebygge og legge til rette for tryggest mulig bruk for barn og unge?

2 Status på tips 1. kv kvartal 2011 har følgende statistikk: Besøkende på tips.kripos.no: Alarmtelefonen for barn og unge av Sonja E. Askland, Alarmtelefonen for barn og unge Antall tips og henvendelser totalt: 943 Av disse var tema Seksuell utnytting av barn: 564 Rasistiske ytringer på Internett: 74 Menneskehandel: 29 Generelle spørsmål: 276 I første kvartal 2011 er det svært mye tull blant de generelle spørsmålene, slik vi også så i forrige kvartal. Dette preger statistikken. Alarmtelefonen for barn og unge er en nødtelefon for barn og unge som utsettes for vold, overgrep og mishandling. Alle barn og unge skal ha et nummer de kan ringe når de er i krise er gratis Alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge Det er viktig å huske på at det å melde fra er en ansvarlig og viktig handling, som kan forandre et barns situasjon til det bedre Diagrammet viser en kvartalsvis fremstilling av antall tips de siste fem kvartal. Alle tips leses og vurderes av polititjenestemann. Alarmtelefonen for barn og unge drives av Barnevernvakta i Kristiansand kommune i samarbeid med 17 barnevernvakter i Norge på oppdrag fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). De ansatte er fagfolk med lang barnevernerfaring. VI samarbeider tett med de kommunale barneverntjenestene, med politi og med helseinstitusjonene. 2

3 Da Alarmtelefonen for barn og unge startet opp sommeren 2009 var det viktig å bygge videre på den eksisterende akuttberedskapen for barn og unge. Ca 130 kommuner i Norge har tilgang på en operativ barnevernvakt; Tromsø, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Grenland, Vestfold, Drammen, Asker og Bærum, Oslo, Follo, Indre Østfold, Skedsmo, Romerike og Midt- Hedmark. Websiden viser hvilke kommuner som har barnevernvakt. Når vi mottar oppringninger på vil vi først vurdere om det er behov for akuttintervensjon, deretter vil vi vurdere om det skal sendes bekymringsmelding til den lokale barneverntjenesten. Vi har fra oppstart sendt 350 bekymringsmeldinger. Noen samtaler er råd/veiledningssamtaler på hvordan barn og unge kan gå hjelp til å få en bedre hverdag. Disse samtalene handler ofte om at de slites mellom to foreldre som ikke lenger bor sammen, og som krangler mye. Barn og unge er Alarmtelefonen for barn og unge sin primære målgruppe, og mye av informasjonsarbeidet med å gjøre kjent har vært rettet mot denne gruppen. Det er derfor gledelig at det er flest barn og unge som tar kontakt med oss. Halvparten av oppringningene er fra barn og unge selv. De fleste oppringningene handler om barn og unge som er bekymret for foreldrenes rus(mis) bruk. Deretter følger barnets psykiske problemer (suicidale telefonhenvendelser), store samværskonflikter og familievold. Dette er hovedtema barn og unge ber om hjelp til. Se gjerne for mer informasjon. publiserte i februar 2009 sju anbefalte prinsipper for nettsamfunn som i størst mulig grad skal sikre trygg bruk for barn og unge. Vi har ikke hørt mer om en norsk versjon av disse prinsippene, men velger å gjengi dem her i orginalutgaven så vi blir minnet på dem. Vår erfaring tilsier at nettsamfunn kan gjøre brukerene sine mer kompetente og trygge ved blant annet gjennomtenkt funksjonalitet & standardinnstillinger, rapporteringsmuligheter og respons på henvendelser. På konferansen Nettaktørers samfunnsansvar i september vil Elisabeth Staksrud redegjøre for evalueringen av disse prinsippene. Principle 1: Raise awareness of safety education messages and acceptable use policies to users, parents, teachers and carers in a prominent, clear and age-appropriate manner Principle 2: Work towards ensuring that services are age-appropriate for the intended audience Principle 3: Empower users through tools and technology Principle 4: Provide easy-to-use mechanisms to report conduct or content that violates the Terms of Service Principle 5: Respond to notifications of Illegal content or conduct Principle 6: Enable and encourage users to employ a safe approach to personal information and privacy Principle 7: Assess the means for reviewing illegal or prohibited content/conduct Safer social networking principles for the EU Rapporten Safer social networking principles for the EU finnes nedlastbar i pdf format på denne adressen: ties/social_networking/docs/sn_principles.pdf Konferansen Livet på nett, som ble avholdt i Kripos lokaler i april 2010, hadde en presentasjon av Safer social networking principles for the EU. En arbeidsgruppe i EU 3

4 Identitetskrenkelse Straffeloven har nå fått en ny lovbestemmelse, straffeloven 190a, som innebar et forbud mot identitetskrenkelse. Bestemmelsen trådte i kraft 10. desember Bestemmelsen lyder som følger: Straffeloven 190a 190a. Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å a) oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller b) påføre en annen tap eller ulempe. Medvirkning straffes på samme måte. Det er blitt straffbart å opptre med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens. I tillegg omfatter loven også den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis. Det er altså tre alternativer straffebestemmelsen er ment å ramme; 1, den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, 2, den som opptrer med en annens identitet, eller 3, den som opptrer med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet. Straff er bare aktuelt dersom formålet med identitetskrenkelsen er å oppnå uberettiget vinning eller å påføre noen skade eller ulempe. Med det menes at identitetskrenkelse bare er straffbart dersom man med viten og vilje enten ønsker å oppnå en uberettiget vinning eller ønsker å påføre en annen tap eller ulempe. Forslaget er begrunnet slik av Justisdepartementet: [ ]Selv om flere handlinger som kan tenkes omfattet av straffebudet om identitetskrenkelse i dag er straffbare som forsøk på andre forbrytelser, er det likevel et behov for bestemmelsen. Identitetskrenkelse kan krenke menneskers integritet og sikkerhet uavhengig av om den rent faktisk fører til videre lovbrudd eller ikke. Det vil også være enklere å bevise identitetskrenkelse enn (forsøk på) den fullbyrdete bedragerihandlingen. [ ] [ ]Departementet foreslår at bestemmelsen også rammer den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis med forsett om å utnytte det til å skaffe seg en uberettiget vinning eller å påføre andre skade eller ulempe. Slike handlinger kan oppleves integritetskrenkende og skape stor usikkerhet hos offeret, og bør omfattes av en bestemmelse om identitetskrenkelse. Departementet har derfor kommet til at bestemmelsen bør gjelde generelt. «Identitetsbevis» omfatter både papirbaserte og elektroniske identitetsbevis. Med «identitet» menes navn, fødselsnummer,organisasjonsnummer, e- postadresse og andre opplysninger som, alene eller sammen med annen informasjon, kan identifisere en fysisk eller juridisk person. Også webadresser og innholdet på en nettside kan omfattes. Det avgjørende må være om den fornærmede lar seg identifisere ved hjelp av midlet som benyttes eller om webadressen eller nettsiden lett kan forveksles med den fornærmedes webadresse eller nettside. Det må bero på en totalvurdering av hvert enkelt tilfelle. [ ] [ ]Er identiteten som benyttes, lett å forveksle med en annens identitet, bør det ikke gjøre noen forskjell for straffbarheten om den ikke er helt identisk med den andres identitet. For å gjøre det tilstrekkelig klart at også slike tilfeller er omfattet av straffebudet, foreslår departementet at det i forslaget til 202 presiseres at straffansvaret også gjelder den som uberettiget opptrer med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet. Holder gjerningspersonen det for sikkert eller overveiende sannsynlig at identiteten lett kan forveksles med en annen, foreligger straffansvar. Det kan nok tenkes enkelttilfeller som vil by på tvil med hensyn til om en identitet skal anses for å være lett å forveksle med en annen. Departementet antar likevel at det i de fleste sammenhenger vil være enkelt å fastslå.[ ] Og videre heter det: Bestemmelsen rammer den som overfor noen uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, opptrer med en annens identitet, eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens. Bestemmelsen har likhetstrekk med 4

5 straffeloven annet ledd, men utvider straffansvaret betydelig ettersom det ikke forutsetter misbruk av et identitetsbevis, og oppstiller en strengere strafferamme. Forslaget svarer i hovedsak til Datakrimutvalgets utkast 15, jf. NOU 2007: 2 side 33, og [ ] Hva som er «identitet», må bero på en totalvurdering der også sammenhengen opplysningen opptrer i, vil ha betydning. Navn, fødselsnummer, organisasjonsnummer, webadresser eller lignende vil måtte regnes som «identitet». Innehaveren av identiteten kan være en fysisk eller juridisk person, for eksempel en bedrift eller en organisasjon. Med «identitetsbevis» menes også elektronisk dokument. [ ] Eksempler på tilfeller av identitetskrenkelse kan være bruk av en annens navn- og fødselsnummer for å utnytte betalingsbelagte tjenester, bestille varer, ta ut penger eller for å oppnå kontakt med andre. Bestemmelsen forutsetter at det er et menneske, og ikke en maskin, som blir villedet. [ ] Gjerningspersonen må enten ha hatt forsett om å oppnå uberettiget vinning for seg eller en annen (bokstav a) eller forsett om å påføre en annen tap eller ulempe (bokstav b). Dersom en person benytter en annens identitet uten at han har forsett om vinning eller holder det for sikkert eller overveiende sannsynlig at noen vil påføres tap eller ulempe, kan han ikke straffes for identitetskrenkelse. Det stilles ikke krav til vinnings hensikt eller skadehensikt. Her som ellers må bestemmelsen leses i lys av den alminnelige rettsstridsreservasjonen. Vinningen må ikke være av økonomisk art. Det er tilstrekkelig at gjerningspersonen oppnår en fordel, for eksempel gis tilgang til et møte han ellers ikke hadde fått tilgang til. Krenkelse av en annens fred vil omfattes av alternativet «ulempe». Handlingen kan for eksempel skade fornærmedes gode navn og rykte. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at noen opplever et ubehag ved handlingen eller på annen måte er negativt berørt. Terskelen må ligge høyere. Den nærmere fastsetting må overlates til domstolene. Nettproblem, disse kan hjelpe av Hege Andersen, Medietilsynet Medietilsynets Trygg bruk senter har laget en brosjyre: "Nettproblem, disse kan hjelpe" Målgruppen for denne brosjyren er i hovedsak voksne som jobber knyttet til barn, unge og nettproblematikk dvs. lærere, foreldre, helsesøster, ungdomsarbeidere etc., men selvfølgelig også ungdom som måtte ha problemer eller spørsmål knyttet til sine digitale liv. Hensikten er å gi en kort og grei oversikt over relevante aktører på feltet, og hva de kan hjelpe med. Brosjyren vil bli distribuert via samarbeidspartnerne i brosjyren, men alle som har kontakt med målgruppen er velkomne til å bruke brosjyren. Ta kontakt med Tryggbruk senteret for trykte brosjyrer. Sitatene er hentet fra Ot.prp. nr. 22 ( ) Om lov om endringer i straffeloven av 20. mai 2005 nr

6 Tips om rasistiske ytringer på Internett For litt over ett år siden undersøkte vi innholdet i tips i kategorien som publikum selv definerte som rasistiske ytringer på Internett. Vi fant da at de i stor grad omhandlet ting publikum ønsket å si til politiet, men som ikke passet inn i noen av de tre tipskategoriene på tips.kripos.no. Funnene ble omtalt i en kort artikkel i Dialogforum Kripos sitt nyhetsbrev for mars Vi har på nytt gjennomført en samlet gjennomgang av innholdet i disse tipsene, denne gang for 1. kv tips ble mottatt på tips.kripos.no i kategorien Rasistiske ytringer på Internett i dette tidsrommet. Inntrykket av at disse tipsene omhandler andre ting er uforandret. Kun 4 tips av 74 ble vurdert til å være tips der publikums hensikt var å melde fra om rasisme på Internett. Støtende eller fornærmende meldinger i blogger, facebook-vegger eller personlige meldinger utgjorde ca 35 %. En vanlig kommentar i tilknytning til tipsene var at dette var støtende eller på kanten av ærekrenkelse. Noen av utsagnene det ble tipset om var ærekrenkende, men de kan ikke beskrives som straffbare rasistiske ytringer. Kanskje vi sammen kan forsøke å gi publikum bedre informasjon om muligheten til å anmelde nettopp ærekrenkelser til lokalt politi, i tråd med straffelovens 246 og 247. Konkrete trusler utgjorde ca 5 % av tipsene, og disse tipserene ble oppfordret til å anmelde forholdene til lokalt politi, i tråd med straffelovens 227. Et vanlig fenomen blant tips i kategorien rasistiske ytringer på Internett er sjekk ut denne facebookprofilen eller denne bloggen, sammen med en nettadresse. Ofte er ingen tileggsopplysninger gitt. I første kvartal 2011 utgjorde dette 12 % av tipsene. Ingen av adressene ga oss et innblikk i rasistiske ytringer eller annet straffbart ved en rask titt på siden. Det oppleves som lite hensiktsmessig å inngi slike tips uten å gi flere opplysninger. Vi har ikke kapasitet til å lete gjennom blogger og profiler som kanskje 6

7 kan inneholde et eller annet som tipser har reagert på. Men dersom tipser inngir opplysninger om hva han/hun mener er straffbart og hvor det finnes, så undersøker vi det. Resten av tipsene, i overkant av 40 %, fordelte seg jevnt på useriøse henvendelser, problemer med nettspill, støtende innhold på chatroulette og annet, som for eksempel identitetstyveri og grooming. Hvis vi sammenlikner tips innkommet i kategorien rasistiske ytringer på Internett fra første kvartal 2011, med gjennomgangen i mars 2010, har antall tips har gått litt ned. Andelen tips om reell rasisme og konkrete trusler er uforandret. Antall useriøse tips har gått ned og tips om krangling på nett mellom bekjente har også gått ned, selv om overgangen mellom denne grupperingen og tips om støtende meldinger og ærekrenkelser nok er glidende. Mangelfulle tips om facebookprofiler og blogger har gått opp, og en viss andel henvendelser omkring chatroulette har gjort sitt inntog også i denne tipskategorien. Blotting i den digitale verden Blotting er et problem samfunnet har opplevd til alle tider. Men nå har problemet i stor grad åpenbart seg også i den digitale verden. Blotting er straffbart. Dette er regulert i straffelovens 201. Og det er ingen grunn til å tillate mer blotting på internett, og på ulike chattesider, enn det er å tillate blotting ved skolegården. Straffelovens 201 lyder: 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd a) på offentlig sted b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Blotting er midt i kjernen av overtredelser av denne bestemmelsen. Det har ingen betydning for straffbarheten hvordan barnet oppfatter hendelsen, om det er noen under 16 år som blir utsatt for dette. Men vedkommende må ha vært i stand til å registrere det som foregikk. Mobbing, trusler og ærekrenkelser Den straffbare mobbing Hvordan kan mobbing være straffbart? Det heter seg at et for at noen skal dømmes, må vi både vurdere det vi kaller skyldspørsmålet og straffespørsmålet. Når det gjelder skyldspørsmålet, skal personen, veldig forenklet sagt, med viten og vilje ha gjort det han eventuelt skal tiltales for (her blir det spørsmål om straffebestemmelsen krever forsett osv, men dette går vi ikke nærmere inn på). Påtalemyndigheten må føre bevis for at både de subjektive og de objektive straffbarhetsvilkår er oppfylt i en straffebestemmelse. Med de objektive vilkår menes at tiltaltes handling må rammes av gjerningsbeskrivelsen i den aktuelle straffebestemmelse tiltalte må ha gjort det som er beskrevet i tiltalen. Med de subjektive vilkår menes at tiltalte må ha utvist den skyld som den aktuelle straffebestemmelsen krever. Først av alt må vi huske på at den kriminelle lavalder er femten år. Politiet kan og skal til en viss grad etterforske også handlinger begått av noen under 15 år, men for å straffedømmes må vedkommende være over 15 år. Videre er det noen nødvendige overbygninger vi bør ha i bakhodet: For det første har ytringsfriheten gode kår i landet vårt. Det er en så vidt sentral og viktig verdi, at det må gå på bekostning av noe. Vi må tillate mange ytringer vi ikke liker, i hvert fall i den forstand at vi ikke reagerer med straff. 7

8 For det andre bør ikke all uønsket atferd være straffbar. Det er ikke slik at vi vil ha et samfunn hvor enhver uønsket handling skal kunne straffeforfølges. Man bør tenke gjennom hva som skal være handlinger som skal kunne straffeforfølges, og hva som bør ha andre reaksjonsformer. Man bør ha en grundig vurdering av hva som bør være en sak for politiet. Men dette betyr ikke at bestemmelsene ikke skal eller kan benyttes. For det tredje skal vi inn på er rettssikkerhet. Enhver er uskyldig til det motsatte er bevist, og å sette inn politi- og påtalemyndighet, for å reagere med straff, er myndighetenes tyngste og alvorligste involvering. Og denne involveringen bør benyttes med varsomhet. Ikke minst overfor de yngre lovovertredere som utviser uønsket atferd. Det er tre mulige straffebestemmelser som kan ramme mobbing som vi kort skal redegjøre for. Oversikten er ikke uttømmende. Straffeloven er fra 1902, med senere tillegg, og er skrevet for en analog verden. De fleste bestemmelsene kom lenge før man i det hele tatt begynte å tenke på den digitale verden. Tidvis vil internett og den digitale verden sette en gammel straffelov på prøve. Trussel straffelovens Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes. Det må trues med en straffbar handling med en strafferamme på mer enn seks måneder. Videre må trusselen være skikket til å fremkalle alvorlig frykt. Trusselen må objektivt sett være egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Det skal nok ikke så mye til for barn. De fleste husker vel selv hva de var redde for når de var 12 eller 14, og det var gjerne noe som man kanskje ikke frykter i dag, eller som vi voksne oppfatter som en irrasjonell redsel. Æreskrenkelse straffelovens 246 og 247 Dette er kanskje de bestemmelsene som er mest relevante for mobbing. Ære er et litt vanskelig håndterbart begrep. Bestemmelsene er ment å beskytte både det objektive, omdømmet, og det subjektive, æresfølelsen. Man kan jo stille seg spørsmålet hvilket forhold barn og unge har til æresbegrepet, når føler de sin ære krenket? Det er formentlig noe annerledes enn for voksne, og samtidig til en viss grad sammenfallende. Typisk æreskrenkelse vil være å si at noen er en bedrager, en svindler eller lignende. Og her rammes jo både omdømmet og æresfølelsen. Strafferegler som skal ivareta ære forutsetter at samfunnet har utviklet et sett felles normer for en slik bedømmelse. Det er få straffesaker på dette området. Når det gjelder trykte medier, ser vi nok at PFU benyttes i mye større grad enn rettsvesenet når noen føler at det er blitt fremsatt injurierende påstander men det er primært voksne mennesker som sender inn saker i fra tradisjonelle medier Den som i ord eller handling optrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Er ærekrenkelsen forøvet i trykt skrift eller i kringkastingssending eller ellers under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 2 år anvendes. Det er flere vilkår som må være oppfylt: Det må 1, være en eller flere fornærmede en begrenset gruppe eller enkeltperson(er), 2, det må foreligge en beskyldning en påstand om faktiske forhold (typisk; han er en svindler), 3, den må være egnet til å skade omdømmet må ikke faktisk skade, men må kunne skade, 4, den må være usann, eller, hvis sann, være fremsatt uten aktverdig grunn/utilbørlig men også her er hovedregelen at den må være usann, og 5, rettstridig er det nødvendig med en reaksjon for å verne andre, jfr blant annet ytringsfriheten og det som er sagt nedenfor under 246. Det er nok kanskje lettere å nå frem med saker som går på å ødelegge omdømmet, altså hvordan andre oppfatter en, enn det er å 8

9 nå frem med saker som går på æresfølelsen. Det heter seg at en krenkelse av æresfølelsen er normalt mindre egnet til å skade enn en krenkelse av omdømmet. For barn og unge vil jo dette ha stor betydning. Å si at en jente er en hore, kan raskt være en overtredelse av denne bestemmelsen om de andre vilkårene er oppfylt. Man kan skille mellom beskyldninger og forhånelser. Beskyldninger er kanskje det mest vanlige, de uttrykker en påstand (eksempelvis at noen er en hore), mens forhånelser er mer negative, abstrakte omtaler (eksempelvis at noen er en drittsekk). Det er kun beskyldninger som rammes av denne bestemmelsen. Forhånelser rammes i så fall av 246. Beskyldninger behøver ikke være direkte påstander, for eksempel vil et spørsmål om han hadde noe med sin kones plutselige dødsfall å gjøre være en beskyldning som kan rammes av denne bestemmelsen, hvor vi er mer over i insinuering. Beskyldninger om noen har forfalsket noe kan rammes av denne bestemmelsen. Beskyldninger om at noen har forgrepet seg på noen er aktuelt, eksempelvis at han stakk hånden inn under trusen på hun som sov ved siden av. Usanne karakteristikker er kanskje en forenklet måte å beskrive dette på, og vil gjerne være noe vi ser her. En påstand om noen er udugelig som fotballspiller vil selvfølgelig være problematisk å håndtere. Er den sann eller usann? Og det er kanskje ikke de vi leter etter. Men en påstand om at noen scoret selvmål med vilje for å hjelpe motstanderlaget, vil være nærmere en straffbar påstand. Og dette kan være ganske skadelig for barn og unge, og eventuelt for profesjonelle fotballspillere Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. 246 har underordnet betydning ift skal beskytte æresfølelsen, og 247 omdømmet. Når det gjelder 246 er det som beskyttes, en persons selvbilde basert på en objektiv norm. Bestemmelsen skal altså praktiseres likt, uavhengig av personens evne til å tåle ulike karakteristikker. Det som kan rammes er beskyldninger, sjikane og ulike handlinger (finger mot tinning). Krenkelsen må skje overfor personen selv. Og den må være rettsstridig - typisk usann beskyldning eller sann men fremsatt uten aktverdig grunn (eksempelvis om sykdom som ikke er kjent). Men hovedregelen er at den må være usann. Er beskyldningen meget kritikkverdig, vil den gjerne være rettsstridig. Ytringsfriheten vil også her gi stort spillerom, men det er jo avhengig av hvilket område man er på eksempelvis vil samfunnsdebatt og politisk debatt gjøre at beskyldninger ikke lett er straffbare. Nedlastbart nyhetsbrev Nyhetsbrevene våre er nå lagt ut som nedlastbare pdf-dokumenter på tips.kripos.no. Det finnes en lenke fra forsiden i tillegg til menyvalget Seksuell Utnytting/Publikasjoner/ Dialogforum At bestemmelsen snakker om noens gode navn og rykte, forutsetter ikke at noe slikt er opparbeidet. Den nye gutten i klassen vil i utgangspunktet ha et godt navn og rykte, som kan skades av de nye klassekameratene, selv om klassekamerater vel ikke er et godt uttrykk da. Mens for andre vil det være mer konkret. For den kristne, 14-år gamle, jenta kan en beskyldning om at hun var full på klassefesten ha en helt annen betydning enn dersom den fremsettes overfor en som ikke skjuler at han drakk øl på klassefesten. 9

10 E-postadresse til forumet: Startsiden.no Stine Sofies Stiftelse Telenor Ung.no/barne, ungdoms og fam.direktoratet Yahoo Medlemmer av Dialogforum Kripos Barne- og likestillingsdepartementet Barneombudet BarneVakten biip.no biipmag.no (tidligere YeYe) Camfight.no/iFlirt.no Chat.no Datatilsynet deiligst.no European Commission - Safer Internet programme Gaysir gosupermodel.no Habbo.no/Sulake Norway Høgskolen i Nesna IKT-Norge Justisdepartementet Konfliktrådet Kripos Kunnskapsdepartementet Medietilsynet Microsoft Netlog.com nettvett.no NKVTS NRK PFSO PHS POD Politihøgskolen Redd Barna Røde Kors Skybyen.no SMI Oslo SOL Community Start.no 10

Dialogforum KRIPOS. Unge jenter som sier de vil ta sitt eget liv. Innhold: NYHETSBREV - MARS 2012. Unge jenter som sier de vil ta sitt eget liv

Dialogforum KRIPOS. Unge jenter som sier de vil ta sitt eget liv. Innhold: NYHETSBREV - MARS 2012. Unge jenter som sier de vil ta sitt eget liv Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - MARS 2012 Innhold: Unge jenter som sier de vil ta sitt eget liv Status på tips 4. kv. 2011 Statistikk 2004 2011 Politiattester Spør meg, da vel! Henvendelser til slettmeg.no

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Dialogforum KRIPOS. Tryggere nett? Innhold: NYHETSBREV - DESEMBER 2010. Tryggere nett? Status på tips 3.kv. 2010

Dialogforum KRIPOS. Tryggere nett? Innhold: NYHETSBREV - DESEMBER 2010. Tryggere nett? Status på tips 3.kv. 2010 Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - DESEMBER 2010 Innhold: Tryggere nett? Status på tips 3.kv. 2010 Trender i tips En kritisk studie av ISP filtrering av barneovergrepsmateriale Utvidelse av voldtektsbegrepet

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x Statistikk 2. kvartal 214 x Alarmtelefonen for barn og unge 2. kvartal 214 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev mars 2010. Forebygging og muligheten til å forhindre kriminalitet er en av politiets Les om:

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev mars 2010. Forebygging og muligheten til å forhindre kriminalitet er en av politiets Les om: Dialogforum Kripos Nyhetsbrev mars 2010 Forebyggende arbeid Forebygging og muligheten til å forhindre kriminalitet er en av politiets Les om: viktigste oppgaver. Å bidra til å forhindre overgrep mot barn

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Dialogforum KRIPOS. Internettrelaterte seksuelle overgrep på. gutter. Innhold: NYHETSBREV - SEPTEMBER 2010. Internettrelaterte seksuelle overgrep på

Dialogforum KRIPOS. Internettrelaterte seksuelle overgrep på. gutter. Innhold: NYHETSBREV - SEPTEMBER 2010. Internettrelaterte seksuelle overgrep på Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - SEPTEMBER 2010 Innhold: Internettrelaterte seksuelle overgrep på gutter Status på tips 2.kv. 2010 Hva skjer på Facebook? Internet and noninternet sex offenders Interessante

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Nettvett og nettmobbing

Nettvett og nettmobbing Nettvett og nettmobbing Foreldremøte Liland skole 25.11.15 Internett er en del av det offentlige rom det vil si at de samme lovene og reglene gjelder der som ellers i samfunnet Norges lover. Strl. 266(Mobber)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

Dialogforum KRIPOS. En sømløs overgang. Moderatorkonferanse 2011. Innhold: NYHETSBREV - MARS 2011

Dialogforum KRIPOS. En sømløs overgang. Moderatorkonferanse 2011. Innhold: NYHETSBREV - MARS 2011 Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - MARS 2011 Innhold: En sømløs overgang Moderatorkonferanse 2011 Status på tips 4.kv. 2010 Statistikk 2004 2010 Trender og eksempler fra tips.kripos.no Snakker om farene,

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01927-A, (sak nr. 2008/1288), straffesak, anke over dom, (advokat Else Bugge Fougner) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01927-A, (sak nr. 2008/1288), straffesak, anke over dom, (advokat Else Bugge Fougner) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01927-A, (sak nr. 2008/1288), straffesak, anke over dom, A (advokat Else Bugge Fougner) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. januar 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00165-A, (sak nr. 2007/1621), straffesak, anke, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Personal- og organisasjonssjefen har ansvaret for vedlikehold, oppdatering og revisjon av dette dokument. Sist oppdatert 21/6-2011 1. Innledning Holdninger Som ansatt eller folkevalgt

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

IDENTITETSTYVERI. Fremstilling og vurdering av forslaget til 202 i straffeloven 2005. Kandidatnummer: 508 Leveringsfrist: 27.04.

IDENTITETSTYVERI. Fremstilling og vurdering av forslaget til 202 i straffeloven 2005. Kandidatnummer: 508 Leveringsfrist: 27.04. IDENTITETSTYVERI Fremstilling og vurdering av forslaget til 202 i straffeloven 2005 Kandidatnummer: 508 Leveringsfrist: 27.04.2009 Til sammen 17366 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev juni 2009. Tydelig ansvar sammen! Les om:

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev juni 2009. Tydelig ansvar sammen! Les om: Dialogforum Kripos Nyhetsbrev juni 2009 Les om: Tydelig ansvar sammen! 1 Informasjonsfolder 2 Sommerferie på nett 2 Konferanse 2009 2 Happening 4. september 2009 3 Status på tips 1Q09 3 Trender i tips

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Anmeldelser av straffbar seksuell. tilnærming på nett. Årstall 2009 2010

Anmeldelser av straffbar seksuell. tilnærming på nett. Årstall 2009 2010 Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - DESEMBER 2011 Innhold: Anmeldelser av straffbar seksuell tilnærming på nett Status på tips 3. kv. 2011 Ansvar for god oppførsel på nett Interpols arbeid med access-blocking

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Innst. O. nr. 42. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 18 (2006-2007)

Innst. O. nr. 42. (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 18 (2006-2007) Innst. O. nr. 42 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 18 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Innhold Bakgrunn... 3 Om NorSIS... 3 Slettmeg.no Sommer 2014... 4 Uønskede oppføringer... 6 Krenkelser... 7 Brukerstøtte... 9 De mest vanlige henvendelsene... 10 Trender

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01072-A, (sak nr. 2013/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01072-A, (sak nr. 2013/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01072-A, (sak nr. 2013/534), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kaia

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag II våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik, Institutt for offentlig rett Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i tre hoveddeler: 1. Første del ( 1-82, dvs. kap.

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 3. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 3. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid

Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid Forelesning 21. september 2009 Aina Mee Ertzeid God forståelse av straffeloven 192 om voldtekt Alternativt pensum høsten 2009: Andenæs/Bratholm: Spesiell strafferett 1996 kap. 14 Andenæs v/andorsen: Spesiell

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

«Dataverdens Trygg Trafikk»

«Dataverdens Trygg Trafikk» Det moderne bankran NOKAS metoden har blitt gammeldags Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring Bevisstgjør om trusler Opplyser om tiltak Påvirker til gode holdninger «Dataverdens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26

Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) vedlegg 1: PM-1995-17 vedlegg 2: PM-1995-26 Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 19.09.12 (ettersendt 12.09.12) Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: Fullmakt til å begjære påtale ovenfor høgskolens statstjenestemenn m.m. HS-V-024/12

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01454-A, (sak nr. 2016/575), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Barnevernvakten Romerike

Barnevernvakten Romerike Barnevernvakten Romerike Informasjon til kommunestyret i Aurskog Høland kommune 08.02.16 Kari Elisabeth Fjærli, leder Romerike BARNEVERNVAKTEN ROMERIKE POLITIDISTRIKT Vakta drives og eies av Lørenskog

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev desember 2009. Alle sedelighetskontakter i norsk politi med i. Dialogforum Kripos. Les om:

Dialogforum Kripos. Nyhetsbrev desember 2009. Alle sedelighetskontakter i norsk politi med i. Dialogforum Kripos. Les om: Dialogforum Kripos Nyhetsbrev desember 2009 Les om: Alle sedelighetskontakter i norsk politi med i Dialogforum Kripos 1 Den første Rød Knapp saken gjentar seg 2 Status på tips 3.kv.09 2 Trender i tips

Detaljer

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid

Seksuallovbruddene særlig om voldtekt. Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Seksuallovbruddene særlig om voldtekt Forelesning 26. mars 2010 Aina Mee Ertzeid Læringskrav og litteratur God forståelse av straffeloven 192, 195 og 196 Andenæs v/andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene,

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Dialogforum Kripos. Livet på nett

Dialogforum Kripos. Livet på nett Dialogforum Kripos Nyhetsbrev juni 2010 Les om: Forsiden denne gang prydes av moderatorer fra GoSupermodel. Bildet er fra seminaret Livet på nett, som ble arrangert i april av seks medlemmer av Dialogforum

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Dialogforum KRIPOS. Hvem skjønner hva som foregår? Innhold: NYHETSBREV - SEPTEMBER 2012. Hvem skjønner hva som foregår? Status på tips 2. kv.

Dialogforum KRIPOS. Hvem skjønner hva som foregår? Innhold: NYHETSBREV - SEPTEMBER 2012. Hvem skjønner hva som foregår? Status på tips 2. kv. K Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - SEPTEMBER 2012 Innhold: Hvem skjønner hva som foregår? Status på tips 2. kv. 2012 Children exposed to obscene phone calls Ny leder for Trygg bruk-senteret på plass Jag

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

Lov om straff (straffeloven).

Lov om straff (straffeloven). Lov om straff (straffeloven). Annen del. De straffbare handlingene Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten 0 Kapitlet tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74, men ikke satt i

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer