FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for Kikutgrenda, Geilo felt 2

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Reguleringsplan for Kikutgrenda, Geilo felt 2 Hol KOMMUNE Gnr. 66, bnr. 635, 649, m.fl. Kikutgrenda felt 2, Detaljguleringsplan, planid.:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OPPDRAGSGIVER OG EIERFORHOLD FORMÅLET MED PLANARBEIDET NØKKELTALL OG AREALDISPONERING OVERORDNEDE AREALPLANER PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD LOKALISERING AVGRENSNING EKSISTERENDE BEBYGGELSE TOPOGRAFI OG LANDSKAPSTREKK SOL- OG SKYGGEFORHOLD VEGETASJON OG ANDRE NATURFORHOLD TRAFIKK, TILKOMST OG KOMMUNALTEKNIKK OFFENTLIG KOMMUNIKASJON BARN OG UNGES BRUK AV OMRÅDET KULTURMINNEVERDIER RISIKO OG SÅRBARHET PLANPROSESS KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART MERKNADER MERKNADER I FORBINDELSE MED PLANSTART MERKNADER I FORBINDELSE MED OFFENTLIG HØRING MERKNADER I FORBINDELSE MED OFFENTLIG ETTERSYN BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET INNLEDNING REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL UTEOPPHOLDSAREAL OG LEKAREAL KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG / TRAFO OG ALTERNATIVE ENERGIKILDER VEG OG TRAFIKKAREAL PARKERING KULTURMINNER SOLFORHOLD STØY VANN OG AVLØP UNIVERSELL UTFORMING KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET VURDERING OM UTREDNINGSKRAV I HENHOLD TIL KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK EKSISTERENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSER FOR NABOER TRAFIKK- OG STØYFORHOLD KULTURMINNER NATURMILJØ OG LANDSKAP PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR

3 VEDLEGG Vedlegg 1 Plankart, datert Vedlegg 2 Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 3 Illustrasjonsplan, datert Vedlegg 4 Volumskisser og fotomontasje Vedlegg 5 Snitt AA-EE Vedlegg 6 Sol/skyggediagram Vedlegg 7 Varslingsdokumenter og merknader Vedlegg 8 VA-rammeplan, datert Vedlegg 9 Lengdeprofil på vei f_v1 og f_v3 Vedlegg 10 Møtereferat Hol kommune, Rambøll og Opus datert

4 1. Sammendrag I gjeldende kommunedelplan for Geilo (2010), planid.: , er området avsatt til fritidsbebyggelse. Før det kan gis rammetillatelse i byggeområdene, må det foreligge vedtatt/godkjent bebyggelsesplan. Etter ny plan- og bygningslov er bebyggelsesplan utgått. Tilsvarende plannivå etter ny plan- og bygningslov (2009) vil være detaljregulering. Planområdet omfattes i hovedsak av reguleringsplan for Geilo fjellandsby (2002), og er vist som område for fritidsbebyggelse. Planforslagets formål, bygghøyde og utnyttelse er i tråd med overordnet plan. Planforslaget er revidert, med hensyn på naboer, etter offentlig høring. Til tross for at gjeldende plan åpner opp for at inntil 1/3 av bebyggelsen kan tillate 14 m byggehøyde, er det nå satt en maksimum byggehøyde på 12,5 m for hele planområdet. Tidligere planforslag hadde maks kotehøyde 1039 moh. innenfor område FRB1. Maks kotehøyde for dette område er nå i revidert og redusert til 1037,5 moh. Plangrepet som er valgt fordi gir en god intern organisering i feltet, samt at løsningen er den beste med hensyn til landskap, sol- og utsiktsforhold, og estetiske forhold. Foreliggende forslag viser totalt 9 leilighetsbygg, fordelt i 4 felt, FRB1-4. Byggegrenser er vist i plankart og maksimum tillatt BYA for hver bygning er oppgitt i reguleringsbestemmelsene. Maksimum tillatt utnyttelse er %-BYA = 37 % av felt 2 (Reguleringsplan for Geilo Fjellandsby). Det åpnes for at antall etasjer kan variere fra 2 til 3. Maksimum tillatt leiligheter er 80. Gjennomsnittlig størrelse med 80 leiligheter er omtrent 80 m 2. I samsvar med overordnet plan skal det være 1,5 parkeringsplass pr. fritidsleilighet, dette tilsvarer 120 parkeringsplasser hvis det etableres 80 enheter. Planforslaget legger opp til ulik seksjonering av hyttene. I utformingen av volum, fasade og materialer vil det gjøres på en slik måte at området fremstår med et variert preg innen en helhetlig ramme, og med en arkitektur tilpasset landskapet. Bebyggelsen skal ta opp i seg/ nytolke elementer fra tradisjonell lokal byggeskikk, og naturlige materialer som tre og naturstein vil benyttes. Det åpnes for å etablere terrasser i ulik størrelse i tilknytning til de ulike byggene. Interne veier og areal avsattlekareal skal ha universell utforming. Uteoppholdsareal skal være skjermet for forurensning og stråling og skal ha gode solforhold. Illustrasjonsplan datert er retningsgivende for hvor det skal etableres parkeringsgarasje. Risikoanalysen viser at det er få risikofaktorer innenfor planområdet. Det er kun brann som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. Utbygging vil følge brannkrav i teknisk forskrift. Nærmeste brannstasjon er Geilo brannvesen, omtrent 5 km nord for planområdet. Det er gjort en vurdering av planforslaget opp mot konsekvensutredningsforskriften i kap 7. Reguleringsplanen er her vurdert i henhold til 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften og 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4, og det er konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning eller en vurdering etter 3. 3

5 2. Innledning 2.1 Oppdragsgiver og eierforhold Planen er utarbeidet av Opus Bergen AS på oppdrag fra Kikutgrenda AS. Planområdet er på ca. 13,7 daa, og ligger på eiendom gnr. 66 bnr. 634, 635, 640 og 657. Hovedeiendom for planlagt tiltak eies av Kikutgrenda AS. Bnr 634 eies av Kikut Sentrum AS, hjemmelshaver til bnr 640 er Geilo 770 AS, og eier av bnr 657 er Heggeli Invest AS. 2.2 Formålet med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen og tilhørende reguleringsbestemmelser er å etablere fritidsboliger med tilhørende infrastruktur i samsvar med gjeldende reguleringsplan Geilo Fjelllandsby, planid: Nøkkeltall og arealdisponering Planforslaget viser 4 felt med leilighetsbygg, felt FRB1-4, og har maksimum %-BYA = 37 % = ca 3402 m 2. Utnyttelsesgraden er utregnet på bakgrunn av felt 2, areal som er avsatt til formål fritidsbebyggelse konsentrert i overordnet plan Geilo Fjellandsby. Foreliggende forslag viser totalt 9 bygg. Maksimum byggehøyde er 12,5 meter. Planforslaget er endret etter offentlig høring og har ikke full utnyttelse mtp tillatt mønehøyde. 2.4 Overordnede arealplaner Nasjonale mål og retningslinjer I St.meld. nr. 14 ( ) blir det trukket frem rammene for utvikling av fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøvernverdier, ressursbruk og estetikk. I T-2/08, rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging påpekes viktigheten av at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. I T-5/99 er følgene nasjonale mål ivaretatt: Å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på likestilt måte. Å ivareta det offentlige ansvaret for å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle. Fylkesplan Utvikling av dalførene og midtfylket: Det må utformes en fjellregionpolitikk som blant annet tar utgangspunkt i lokalsamfunnsutvikling, næringsliv, arealbruk og merkevarebygging. Kommuneplaner Hol kommune skal blant annet legge til rette for rekreasjon og gode naturopplevelse. Hol kommune har visjon om at Hol kommune skal være en av landets beste hyttekommuner og 4

6 Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives (Gjeldende kommuneplan for Hol ( ). I gjeldende kommunedelplan for Geilo (2010), planid.: , er området avsatt til fritidsbebyggelse. Planområdet Figur 2.1. Kommunedelplan for Geilo, Planområdet er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I øst grenser planområdet til areal avsatt til turistbedrift. I vest og sør grenser planområdet til alpin- og aktivitetsområde. Relevante temaplaner Hol kommune vedtok kommunedelplan for stier og løyper ( ). Figuren under viser området rundt Geilo fjellandsby. Planområdet er markert og skiløypetraseen i området er markert med rød linje (mye brukt). Det er god tilgang til løypenettet fra planområdet. Det blir kjørt opp løype av tråkkemaskin sørøst, nord og vest for planområdet (jf. figur 2.2). 5

7 Figur 2.2. Kommunedelplan for stier og løyper ( ), juster og oppdatert pr Tråkkemaskin kjører opp løypenettverk som er mye brukt (markert røde linjer). Planområdet er innenfor merket sirkel. Planstatus Geilo Fjellandsby og tilgrensende planer Størsteparten av planområdet er regulert til fritidsbebyggelse i reguleringsplan for Geilo fjellandsby (planid.: , 2002). En mindre del av planområdets østre del er merket som næring og privat vei. 1 For felt 2 er det angitt en maksimal tillatt %-BYA = 32 %. Jf. tilleggsbestemmelse til reguleringsplan for Geilo Fjellandsby (Saksnr.: 0060/04) skal areal avsatt til utomhus biloppstillingsplass ikke regnes med i utnyttelsesgrad. Videre kan 1/3 av bebyggelsen innenfor planområdet ha en mønehøyde på 14,0 meter og resterende bygg skal ha maksimum mønehøyde på 12,5. I følge Geilo Fjellandsby skal høyeste bebyggelse plasserrest i det laveste delen av terrenget innenfor planområdet. Før det kan gis rammetillatelse i byggeområdene, må det foreligge vedtatt/godkjent bebyggelsesplan. Etter ny plan- og bygningslov er bebyggelsesplan utgått. Tilsvarende plannivå etter ny plan- og bygningslov (2009) er detaljregulering, Pbl Planforslagets nordre del er regulert i to andre reguleringsplaner: Et lite område er regulert til friluftsområde og privat vei i reguleringsplan for Alpinområde Kikut- Vestlia (planid: , 2004). Og en mindre del er regulert i bebyggelsesplan for felt 7, felt 9, felt 10 og 1 Se pkt. 3.2 for begrunnelse av plangrense. 6

8 felt 20- Geilo Fjellandsby (planid: , 2003). Arealet i planforslaget er merket som privat vei, grøntdrag og område for fritidsbebyggelse. Planområdet, felt 2 Figur 2.3. Reguleringsplan for Geilo Fjellandsby (plannr.: ). Pil nederst til høyre markerer nordgående retning. Arealene vest og sør for plangrensen er avsatt til alpin- og aktivitetsområde i reguleringsplanen reguleringsplan for Geilo fjellandsby (2002). I øst grenser planområdet til areal avsatt til turistbedrift (Geilo fjellandsby 2002). I nordøst grenser planområdet til felt 7 i bebyggelsesplanen for felt 7, felt 9, felt 10 og felt 20- Geilo Fjellandsby (2003). Området i felt 7 er avsatt til fritidsbebyggelse (Figur 2.3). I nord grenser planområdet til vedtatt bebyggelsesplan for felt 2.1 Kikut-vestlia, Hol kommune, gnr/bnr 66/747 (planid.: , 2008) (Figur 2.5.). 7

9 Alpinområde Kikut-Vestlia (2004) Bebyggelsesplan Felt 7 (2003) Felt 2.1 Kikut-Vestlia (2008) Turistbedrift Geilo fjellandsby (2002) Planområdet Alpinområde Geilo fjellandsby (2002) Figur 2.4. Geilo Fjellandsby og tilliggende planer. Figur 2.5. Bebyggelseplan felt 2.1 Kikut-vestlia, Hol kommune gbnr. 66/747 (planid.: ). Plangrensen til felt 2 ligger like sør for felt

10 3 Planområdet, eksisterende forhold 3.1 Lokalisering Planområdet er lokalisert på Geilo i Hol kommune. Felt 2 ligger vest for Geilotjørne omtrent 5 km sør for jernbanestasjonen og vintersportsområdet på Geilo. Like øst for planområdet går fylkesvei 40. Tilkomst er via FV7 som møter FV40 ved Geilo. Planområdet ligger like vest for FV40 ved den private veien Aasremvegen. Planområdet Figur 3.1. Lokalisering av planområdet. 3.2 Avgrensning Planområdet har en størrelse på ca. 9,2 daa og omfatter eiendom gnr. 66 bnr. 634 og 635. Vest og sør for plangrensen er arealene avsatt til alpin- og aktivitetsområde, og brukes i dag til hei og alpinaktivitet. I øst grenser planområdet til areal avsatt til turistbedrift, men området er i dag ubebygd. Nordøst for plangrensen ligger felt 7 som består av fritidsbebyggelse (Figur 2.3.). I nordvest grenser planområdet til leiligheter. 9

11 Som en konsekvens av omleggingen av vei og tilrettelegging for tilkomst ble plangrensen i øst utvidet sammenlignet med varselskart (fig 3.2.). Den aktuelle eiendommen som berøres av utvidelsen, 66/634, eies av forslagstillerne. Figur 3.2. Øverste kart er avgrensningen av planområdet fra varselkart ved oppstart. Nederste avgrensing er planområdet etter dagens plangrense. 10

12 3.3 Eksisterende bebyggelse Planområdet er i dag ubebygd. Området like nord for plangrensen er regulert er i dag bebygd med leiligheter (Figur 2.4.). Øst for planområdet i felt 7 (figur 2.3.) er det etablert fritidsboliger og garasjer. De enkeltstående fritidsboligene er tradisjonelle med saltak i ulik møneretning. Figur 3.3. Bebyggelse like nordvest for plangrensen. Området som er regulert i felt 2.1 (figur 2.5), er i dag bebygd med leiligheter. Figur 3.4. Bebyggelse øst for planområdet 11

13 3.4 Topografi og landskapstrekk Området skråner jevnt mot sør. Lengst nordøst i planområde er det en liten kolle. Planområdet er i dag delt av en grusvei som går gjennom området. Like ved planområdet er det også et flatere parti bestående av myrareal. Helningsgraden varierer innenfor planområdet (figur 3.5.). Stort sett er det brattest i den vestre delen av planområdet. i sørøst er det hovedsakelig skrånende terreng (1:6,3). Figur 3.5. Høydelagskart for planområdet. Det er brattest langs dagens kjøreveg. Figur 3.6. Topografien i vestre del av planområdet. Det er i dag etablert en vei som passerer planområdet. 12

14 Figur 3.7. En markert storstein like ved plangrensen i vest. 3.5 Sol- og skyggeforhold Da planområdet ligger i et delvis åpent landskap er solforholdene stort sett gode. Illustrasjonen viser at det ved jevndøgn kl. 15 er svært gode solforhold i hele området. 13

15 Figur 3.8. Soldiagram som viser situasjon før tiltak. Nederste 3 diagram gjenspeiler situasjonen ved vårjevndøgn kl , og

16 Figur 3.9. Soldiagram som viser situasjon før tiltak i mai ved ulike klokkeslett fra formiddag til kveld. 3.6 Vegetasjon og andre naturforhold I rapporten Kartlegging av biologisk mangfald i området rundt Geilotjødne (Aurland Naturverkstad BA, 2001) konkluderes det med at ingen av de registrerte vegetasjonstypene i Geilo Fjellandsby er særlig verdifulle. Planområdet ligger i overgangen mellom fjellbjørkeskog og fjell i lavalpin sone. Fattige bergarter som ryolitt og ryodacitt er vanlig i området (NGU, 2011). Planområdet domineres av bjørkeskog, vier, einer, blåbær og graminider. Det er ikke registrert noen arter i planområdet verken i naturbase eller artskart. Det er imidlertid registrert tre rødlistede fuglearter nord for planområdet i artskart (Artsdatabanken.no). De tre artene er storlom, fiskemåke og strandsnipe, alle artene er i kategorien nær truet (NT) i rødlista av Artene er registrert midt i et hyttefelt over 100 m lenger nordøst for planområdet. Andre arter som er observert ved Geilo fjellandsbyen, både terrestrisk og akvatiske arter anses som livskraftige jf. Norsk Rødliste av I naturbase (Miljødirektoratet) er et større viltområde (orrfugl, vekting 3 av 5) registrert i år Planområdet er en del av det registrerte viltområdet for orrfugl, med sammen med resterende del av Geilo fjellandsby, ligger planområdet i randsonen av det orrfuglområdet som ble registrert i for 13 år siden. Viltområdet er i år 2000 registrert til å gå fra planområdets østre del og videre vestover inn mot Hardangervidda. Leveområde for orrfug er stort og har en totalstørrelse på daa (naturbase). Mye tyder på at orrfuglen har endret sitt leveområde i de senere årene. Det er kjent at orrfugl ikke trives i bebygde områder med mye forstyrrelse. Ettersom det er flere tekniske inngrep med hytter og alpinanlegg mellom viltområdets avgrensning og planområdet har derfor trolig orrfuglen trukket seg lenger vestover mot det inngrepsfrie landskap. I dataopplysninger fra naturbase oppfordres det til at status for område bør vurderes etter utbygging. 15

17 Et reinsdyrtrekk er registrert 500 m sør for planområdet (naturbase). Trekket går fra vest mot øst. Det registrerte villreintrekket passerer i dag allerede et større hyttefelt på Kikut (sør for planområdet). Det er ikke oppgitt hvilket år registreringen ble utført i, registreringen kan derfor være utdatert. Villreintrekket som er registrert lenger sør ved Skurdalen er trolig mer brukt etter utbyggingen i Geilo Fjellandsby. Generelt har trolig villreinen trukket seg lenger vest de siste årene. NINAs undersøkelser på villrein på Hardangervidda er presentert i Regional plan for Hardangervidda (2011) kan bekrefte dette (se kap. 7.7). Figur Fjellbjørk dominerer i busk- og tresjikt. Vier, blåbær og ulike graminider dominerer i feltsjiktet. 3.7 Trafikk, tilkomst og kommunalteknikk Tilkomst fra Bergen eller Oslo er via Rv7 via Haugastøl eller Hol. Rv7 møter FV 40, Skurdalsvegen, ved Geilo. Fylkesvei 40, Skurdalsveien passerer like øst for planområdet. Skurdalsvegen har ÅDT , fartsgrensen på denne veien er 80 km/t. Adkomstvegen fra Skurdalsvegen til planområdet er den private veien Geilotjødnvegen, denne veien har fartsgrense 30 km/t (Nasjonal vegdatabank). Tilkomstveien til planområdet er en blindvei som fortsetter omtrent 100 meter lenger nord. Veien brukes først og fremst av de ferdigstilte naboleilighetene (felt 2.1), samt hyttene ved eiendom 66/656, 658 og 659 (felt 7). 16

18 Figur Fylkesvei 40, Skurdalsvegen. Planområdet ligger til venstre i bildet, merket med sirkel. Figur Krysset mellom fylkesvei 40, Skurdalsvegen og den private vegen Geilotjødnvegen. Planområdet ligger rett ovenfor bygningen nederst ved skitrekket. Planområdet ligger til venstre i bildet, merket med sirkel Støy Det er utarbeidet to støyrapporter for området i forbindelse med overordnet plan. Disse støyrapportene er lagt inn som vedlegg. Jf reguleringsbestemmelser for Geilo fjellandsby (2006) skal det ikke gis igangsettingstillatelse for bygninger i støyutsatte områder før bestemmelsene angående støyvoll er oppfylt. Støyvollen er i dag bygd og godkjent av Statens Vegvesen. Til tross for at støyrapportene er utarbeidet før revisjon av retningslinjer for støy i 2005, er rapportene tilfredsstillende jf. dagens retningslinje T Hovedforskjellen mellom før og etter 2005 er at EU kom med et direktiv som innførte begrepet Lden og støysoner. Støyrapport utarbeidet av Kilde akustikk (2004) med estimert trafikk for 2014 med utgangspunkt i 2000 ÅDT (80 km/t) viser at planområdet faller utenfor 50 dba støykote med 17

19 støyvoll 1,25 m. I følge Nasjonal vegdatabank (NVD) er ÅDT for Skurdalsvegen oppgitt til Målingene utført av NVD er grove, men på bakgrunn av konklusjonene i støyrapport er det rimelig å anta at ÅDT for fylkesveien er nærmere 2000 enn De støyutsatte stedene i støyrapport utarbeidet i tilknytning til overordnet plan er definert som de hyttefeltene som ligger nær veisystemet. Felt 2 er et av hytteområdene som ligger lengst vekk fra veien, og er ikke berørt av støysone jf kartutsnitt nedenfor. Det er planlagt turistbedrift øst for planområdet. Bygningene her vil virke støydempende for bakenforliggende bebyggelse. På bakgrunn av overnevnte er det vurdert at støyforholdene for planområdet holder seg innenfor grenseverdiene, iht. støykravene i T Og vurderingene i de to overnevnte rapportene anses som tilfredsstillende iht. støyvurdering. Figur Støyvarselkart (Statens vegvesen). Planområdet ligger vest for Geilotjørne. Område merket brunt er støyvollen langs fylkesvei 40, Skurdalsvegen. Planområdet ligger innenfor merket sirkel. 3.8 Offentlig kommunikasjon Det er flere busselskap som har bussforbindelse til Geilo, 5 km nord for planområdet. Det er busstopp langs Skurdalsvegen, omtrent 100 m fra krysset til Geilotjødnvegen. Hallingbussen går mellom Oslo-Geilo. Sogn og Fjordane Ekspressen går mellom Geilo-Førde og Geilo- Sogndal. Numedalsekspressen fra Geilo til Kongsberg, går forbi området 2 ganger daglig. Skolerute fra Dagali til Geilo har daglige avganger. Det tar kun 3 timer med tog fra Bergen, og 3,5 fra Oslo til Geilo og det er i gjennomsnitt 5 togavganger i døgnet på strekning Oslo-Bergen og Bergen-Oslo. 18

20 3.9 Barn og unges bruk av området Planområdet er en del av Geilo Fjellandsby som i dag blir brukt til turgåing, alpint og langrenn. Nærmeste alpinløype ligger kun noen meter vest for planområdet. I tilegg planlegges det et løypenett like nord for planområdet. Turløypen rundt Geilotjørn ligger omtrent 200 meter øst for planområdet og det legges til rette for skigåere om vinteren. Tilkomst til turløpen skjer via alpinløypa eller bilveien. Like sørøst for planområdet er det mulighet for å ta skiheis opp til Kikuttoppen. Fra toppen har man gode løype- og skiforbindelser ned til Vestlia og Geilo, eller man kan velge mellom ulike turtrasèer som vist i Kommunedelplan for stier og løyper (figur 2.2.). Geilo Fjellandsby er først og fremst et vintersportsted med hytter, leilighetsbygg og et større skianlegg med skiheiser og tilhørende fasiliteter. Det er imidlertid også et utvalg av aktiviteter for barn og voksne i regi av Geilo fjellandsby eller lokale aktører i sommersesongen. Det tilbys alt fra tradisjonelle aktiviteter som rideturer, fiske og sykkelturer til mer spesielle som buldrevegg og frisbeegolf Kulturminneverdier Det er foretatt søk i kulturminnebasen og det er ingen registrerte kulturminner i eller i nærheten av planområdet Risiko og sårbarhet ROS-vurdering: I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) tilknyttet reguleringsplanen. Det er laget en ROS-analyse av tiltaket ved hjelp av ROS-metodikk (Risikoanalyse teori og metoder: Rausand & Utne, 2009 og Norsk standard NS5814, 2008). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet og er basert på Opus Bergen AS og tiltakshavers kunnskap om planområdet og nærområdet til dette. ROS-analysen: Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er delt i: Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer hver uke/ forhold som er kontinuerlig til stede i området Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer kvar måned/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer hvert år/ kjenner til tilfeller med kortere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfelle (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode Lite sannsynlig/ ingen tilfelle (1): Kjenner ingen tilfelle, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskte hendingar er delt i: 19

21 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risikomatrise: a. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må settes i verk for å redusere denne til gul eller grønn. b. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. c. Grønt indikerer akseptabel risiko. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Mindre 3. Betydelig/ 4 5. Svært Ubetydelig alvorlig/ en kritisk Alvorlig/ alvorlig/ viss fare farlig katastrofalt Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet blir vurdert først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, blir tiltak som begrenser konsekvensene vurdert Temaene som er risikovurdert følger i tabellen på neste side. I tillegg har en vurdert om andre ROS-tema kunne være aktuelle. Tabellen under viser ei oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. 20

22 Hendelse/ situasjon Naturskade Risiko for ras Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak Ja Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 2 Flom Ja Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Vind Ja Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Forurensing Luftforurensing Grunnforurensing Nei Nei 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Støy Ja Mindre sannsynlig/ kjenner tilfelle 2 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Ubetydelig 1 Mindre alvorlig/en viss fare 2 Faren for ras vurderes som 4 mindre sannsynlig. Et evt. ras vil kun skje utenfor planområde. Det antas at det ikke er nødvendig med skredvurderinger i planområdet. Det er lite løsmasser i området. 2 Planområdet ligger ikke i nærhet til vassdrag og bekk. 2 Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind. 2 Planområdet ligger Omtrent 400 meter fra Skurdalsveien. Veiene i området har nokså lav ÅDT, og representerer derfor ikke en forurensingskilde. Topografien i området tilsier ingen høy fare for inversjon, heller ikke under store utfartshelger/ ferier. 1 Det har ikke vært aktivitet i området som kan gi grunn til å tro at grunnen er forurenset. 4 Ny bebyggelse vil holde seg innenfor grenseverdiene for støy, men noe støy må forventes fra alpinanleggets åpningstider. Det er utarbeidet støyrapporter i forbindelse med overordnet reguleringsplan. Disse rapportene er utarbeidet av Kilde akustikk og Asplan viak, begge i Jf. forslagsstiller er støyvollen langs RV49 ferdigstilt og godkjent av Statens vegvesen jf. bestemmelsespunkt 5.1 i overordnet plan. 21

23 Radon Hendelse Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Mindre alvorlig/en viss fare 2 2 Det er ikke kjent at det er høye radonverdier i planområdet, men bergarti området er ryolitt og ryodacitt. Dette er bergarter som er kjent for og kunne gi radonstråling. Det er påbudt med radonsperre i alle bygg som er beregnet for varig opphold jfr. teknisk forskrift, TEK 10. Eksplosjon Nei Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Trafikkulykke Nei Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 Betydelig/ Kritisk 3 Betydelig/ Kritisk 3 Andre ulykker Nei Brann Ja Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 2 Svært alvorlig 5 3 Planområdet ligger ikke nær lager av farlige stoff og er heller ikke ansett for å være et bombemål. 3 Det er ikke registrert trafikkulykker i forbindelse med planområdet, men det er 6 registrerte trafikkulykker med utfall lettere skade på riksveien fra Geilo til Kikut. 10 En brann vil kunne være alt fra ubetydelig til svært alvorlig. Utbygging vil følge brannkrav i teknisk forskrift. Nærmeste brannstasjon er Geilo brannvesen, omtrent 5 km nord for planområdet. 22

24 4. Planprosess 4.1 Kunngjøring og varsling av oppstart Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt Oppstart av planarbeid ble kunngjort i avisa Hallingdølen og Bergens tidene Kunngjøringen har også lagt ute på Opus Bergen AS sine nettsider. Det ble sendt egne varselbrev til involverte parter, naboer, offentlige og private høringsinstanser datert Merknadsfristen ble satt til

25 5. Merknader 5.1 Merknader i forbindelse med planstart Oversikt over merknader Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser: Brev datert: Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen Uttalelser fra stat, fylkeskommune og interkommunale instanser Fylkesmannen, brev datert Det legges vekt på å ivareta en god intern grøntstruktur som eventuelle stier og løyper, og sikrer tilgjengelighet til omkringliggende friluftsområder. Videre viser fylkesmannen til Den europeiske landskapskonvensjonen, landskapsmessige og estetiske forhold må vektlegges. Ut fra kartgrunnlaget ser det ut til at det går et vassdrag like syd for felt 17. Fylkesmannen ber om at St. meld nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og 1-8 i plan og bygningsloven blir tilstrekkelig ivaretatt i planarbeidet. Det vises også til Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven av 19. juni, 2009). Der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. En del av planarbeidet må redgjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Fylkesmannen ber om at muligheten for miljøvennlige energiløsninger blir utredet som en del av planarbeidet og det minner om at plan- og bygningslov gir hjemmel til å stille krav om at nye byggeområder skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse. Det bør leggest vekt på en trafikksikkerhet for gående og syklende og at tilgjengligheten til kollektive transportmidler blir søkt ivaretatt. Det bes om at planlegger vektlegger prinsippene om en universell utforming. Dette er forhold som det må redegjøres spesielt for i saken og som må sikres fulgt opp gjennom egne reguleringsbestemmelser. Dersom deler av områdene er støyutsatte, må støyfaglige utredninger følge saken ved offentlig ettersyn og eventuelle nødvendige støytiltak innarbeides i planen. Planlegger kommenterer: Planen er vurdert opp mot naturmangfoldsloven. Det er gjort en vurdering iht. energiløsninger basert på fornybar energi (se kap. 6.5). Trafikksikkerhet er vurdert i planen og det er lagt inn krav til universell utforming i planbestemmelsene. Det er utarbeidet støyrapport for området i forbindelse med nærliggende planer. Disse støyrapportene er lagt inn som vedlegg og dokumenterer at støyforholdene er holder seg innenfor grenseverdiene, iht. støykravene i T Statens vegvesen, brev datert I henhold til bestemmelsene i 2.1 i reguleringsplanen for Geilo fjellandsby oppfordres det til å lage felles bebyggelsesplan for to eller flere felt samtidig. De to angitte planområdene, felt 2 og 24