For hvem digitaliserer vi?1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For hvem digitaliserer vi?1"

Transkript

1 For hvem digitaliserer vi?1 Av Harald Lindbach Blant atombombens mange fortreffelige fortrinn når det gjelder utryddelse av gjenstridige folkemasser og ødeleggelse av fortrinnsvis fiendtlige områder har den en svakhet; den sender ut en elektromagnetisk puls som skaper problemer for alle datamaskiner som er koblet i nettverk via tradisjonelle kobberkabler. Dette skapte lenge problemer for de som har det som yrke å planlegge fremtidens kriger. Varslingssystemer, radarstasjoner, rakettbaser osv. som de største krigsmaktene har plassert på strategiske steder over hele jordkloden ville lett kunne bli satt ut av spill i en atomkrig. Intens forskning førte til utviklingen av den optiske fiberkabelen hvor en lysstråle sendes via en kabel av glassfiber og omdannes til en elektrisk puls når den kommer frem til et komponent. Dette ga tilnærmet immunitet mot forstyrrelser og en hittil ukjent båndvidde. Utbyggingen av et nettverk basert på optiske fiberkabler førte til at de geografisk svært spredte militære installasjonene kunne forbli operasjonelle også i krigstider, noe som selvfølgelig økte deres nytteeffekt dramatisk. En bieffekt av dette er at vi i dag kan leve våre liv tilkoblet Internett. Film, musikk, telefonsamtaler og tekst når oss i dag via optiske fiberkabler og de tidligere svært ulike mediene tv, radio, telefon og brev har smeltet sammen og er standardisert i ulike frekvenser og bitformat 2. Om teknologien er et resultat av våre tanker og forsøk på å løse våre problemer har den igjen den virkningen at den forandrer vår måte å tenke 1 Tallmaterialet bygger i stor grad på St.meld. nr. 24 ( ), Nasjonal strategi for digital formidling av kulturarv 2 Kittler, Friedrich A: Gramophone, Film, Typewriter, Stanford 1999, s. 1f 1

2 på. Informasjon og kunnskap som inntil helt nylig var vanskelig tilgjengelig finnes rett foran oss i det øyeblikk vi setter oss foran datamaskinen. At nye lagringsformater forandrer innholdet eller gir det ny form som virker tilbake på forståelsen av det er selvfølgelig ikke i seg selv ny kunnskap. De gamle skillingsvisene nådde våre forfedre som trykket eller avskrevet tekst. Tekstene var det sentrale og visene ble sunget til et utall ulike melodier. Tekstene var enhetlige mens melodi og akkompagnement var mangfoldig og ulikt fra person til person og område til område. Når grammofonen gjorde sitt inntog i hjemmene på 1920-tallet var skillingsvisenes glansdager over. På tallet ble en nærmest endeløs LP-serie kalt Frem fra glemselen spilt inn og fikk enorm popularitet. Basert på innsamlingsarbeid av Per Johan Skjærstad spilte Helge Borglund og Rita Engebretsen inn sangene i mer eller mindre polerte studioversjoner som i stor grad reflekterte 1970-tallets smak innenfor orkestrering og fremføring. Seriens popularitet ble enorm, den første plata som kom i 1974 var i følge Wikipedia den første norske LP-plate som solgte over eksemplarer. Alt i alt må denne LP-serien representere ett av norgeshistoriens mest vellykkede kulturformidlingsprosjekter. Samtidig innebar LP-ene som format til at den tidligere teksten nå ble lagret som lyd. Dette førte til at fokus ble flyttet fra tekst til melodi, ett element som i utgangspunktet hadde vært tilført av den enkelte fremfører ble nå av de nye generasjonene som lærte de gamle skillingsvisene opplevd som autoritativ. Det var først og fremst melodiene man lærte seg. Skillingsvisene overlevde, men mangfoldet de representerte ble erstattet av en svært bundet form som var fjernt fra det historiske utgangspunktet de oppstod i. Arkivenes viktigste oppgave i dag er å bevare og formidle. For alle som ønsker å bevare er tiden den største fienden. På samme måte som den forandrer våre ansikter og kropper langsomt, bryter den også ned lagringsformater og minner. Frem til siste halvdel av 1800-tallet var handskrift og trykket tekst det eneste format som kunne brukes til nedfesting for å bevare ytringer over tid. Goethe skrev i 1829 at litteratur er et fragment av 2

3 fragmenter; kun den minste del av det som skjedde og det som ble sagt ble skrevet ned, mens kun den minste del av det som ble skrevet ned har overlevd 3. Det samme kan man i høyeste grad si om arkivene. Oppfinnelsen og alminneliggjøringen av bilde- og lydinnspillinger forandret vårt forhold til fortiden. Det var ikke lenger bare gjennom skrift at fortiden kunne leve videre. Fotografier av personer som for lengst var avdøde førte til at minnet om dem kunne leve videre på en måte som hittil var ukjent. Selv har jeg hatt den merkelige opplevelsen av å finne ut at jeg husker min bestefar som middelaldrende og elegant mann med hatt og pipe, og ikke som den aldrende bestefaren jeg engang kjente han som, fordi det er slik han har hengt på min vegg. Mine egne minner har smeltet sammen med minner jeg har blitt tilført og med fotografier fra 1940-tallet slik at jeg er bærer av et minne fra 25 år før jeg ble født. Det er dette forstyrrede minnet jeg kan føre videre til neste generasjon. Allerede i samtiden var man oppmerksomme på forholdet mellom medium og tid. Thomas Alva Edison, som blant mye annet også oppfant Fonografen, en maskin for opptak og innspilling av lyd som ble lagret på en roterende voksrull. Da Edison skulle argumentere for sin nye oppfinnelses fortreffelighet i 1878 valgte han å fremheve at den var utmerket egnet til å bevare døende menneskers siste ord 4. De nye medienes utvidelse av forholdet mellom tid og sted førte til utforskning i retninger oppfinnerne neppe hadde forutsett. Åndeeller spøkelsesfotografier ble raskt vanlige etter at kameraet ble oppfunnet, morsealfabetet ble oppfunnet i 1837 og nærmest umiddelbart tatt i bruk av innbyggerne i åndeverdenen når de ønsket kontakt med sine utvalgte. Nye medier gir nye uttrykksformer også til gamle fordommer. Samtidig som teknologien gir oss tilgang til ny kunnskap kler den også gamle løgner i nye klær. 3 min oversettelse, sitert etter Kittler s.6 4 Kittler, Friedrich A: Gramophone, Film, Typewriter, Stanford 1999, s.12 3

4 I møte med de muligheter og vanskeligheter nye teknologiske muligheter stiller oss ovenfor er det i dag et uttrykt ønske fra våre myndigheter at informasjons- og kommunikasjonsteknologien skal gi befolkningen en stadig større tilgang til materiale innenfor arkiv, bibliotek og museumssektoren. Dette kommer til uttrykk blant annet i Stortingsmelding nr. 24 om nasjonal strategi for bevaring og formidling av kulturarv. Det svært komplekse begrepet kulturarv benyttes flittig i hele dokumentet. Om arkivinstitusjoner, bibliotek og museer benyttes ofte begrepet kulturarvinstitusjoner. Kulturarv er et komplekst begrep som refererer til det en gruppe har overtatt av kultur fra foregående generasjoner og som kan benyttes som felles referanseramme i samtiden. Begrepet kulturarv innebefatter både materielle kulturminner som bygninger, kunstverk, kulturlandskap, arkiv, bøker og immateriell kultur som språk, religiøse ritualer, folkediktning osv. Hva som blir sett på som kulturarv er ikke nødvendigvis gitt. Kulturarv blir til gjennom utvelgelsesprosesser hvorigjennom fortiden blir gjort meningsfull i nåtiden. Kulturarv binder folk sammen, men bidrar også til å skille dem. Den nasjonale strategien for digitalisering av kulturarv er forankret i to hovedperspektiver: bevaringsperspektivet og formidlingsperspektivet. Rent umiddelbart høres dette flott ut fra et arkivfaglig synspunkt. Det er nettopp de to tingene vi gjør: bevarer og formidler. Mens nasjonalbiblioteket skal være hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet skal arkivverket ha det tilsvarende ansvaret på arkivfeltet. Statens senter for bibliotek, museum og arkiv (ABM-utvikling) skal ha en koordinerende og tilretteleggende rolle ovenfor museer og privatarkiv utenfor arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringsarbeidet. Slik virkeligheten er i dag har staten ansvar for statens arkiver, kommunene ansvar for kommunenes arkiver og ingen har ansvar for private arkiver. I dag finnes det i følge en kartlegging fra ABM-utvikling mer enn hyllemeter privatarkiv som er tatt vare på. Av disse er ca hyllemeter hos 4

5 arkivinstitusjoner, resten oppbevares under ulike forhold hos bibliotek, museer og andre institusjoner som ikke har bevaring av arkiv som primæroppgave. Disse arkivene er ofte bare teoretisk tilgjengelig for allmennheten eller helt utilgjengelige. I tillegg finnes en mengde arkiver som ikke er tatt vare på. I følge en større undersøkelse i Hordaland på 80-tallet bør imidlertid ikke størrelsen på dette materialet overdrives. De eldre organisasjonsarkivene er stort sett ikke større enn at de med letthet lar seg inkorporere i kommunearkivene uten at det medfører store merkostnader for kommunene. Når det gjelder områder med typiske hjørnesteinsbedrifter er situasjonen noe vanskeligere. 5 Gudmund Valderhaug har pekt på det spesielle problemet som i dag finnes i tilknytning til privatarkivene. På grunn av at arkivinstitusjonene i dag i all hovedsak er finansiert av det offentlige og har bevaring og formidling av statlig eller kommunalt materiale som sin primæroppgave finnes det ikke midler til å ta vare på større privatarkiv. Når institusjonene søker om midler til dette hos ABM-utvikling blir søknadene rutinemessig avslått fordi det ikke gis prosjektmidler til løsning av primæroppgaver, og å bevare arkiv er en arkivinstitusjons primæroppgave. Dermed har man med slående byråkratisk logikk skapt en situasjon der det er umulig å få ut økonomiske midler til ordning og katalogisering av privatarkiv. 6 Arkiv etter kjøpmenn, samvirkelag, fiskarlag, ungdomslag, privatpersoner, sparebanker, poståpneri, arbeiderlag, sanitetsforeninger, pensjonistforeninger, legat, politiske parti, skytterlag, misjonsforeninger, teaterlag og en ornitologisk forening har vært ordnet og katalogisert hos Interkommunalt arkiv Troms i forbindelse med ordinær ordning og katalogisering av kommunearkivene. Mye av dette privatarkivmaterialet, som stort sett består av protokoller, kunne på grunn av sin begrensede størrelse ha vært fristende å digitalisere. De 5 Undersøkelsen finnes publisert på Bergen byarkiv sin hjemmeside. 6 Valderhaug, Gudmund: Arkiv for alle, frå alle og til alle? Statleg arkivpolitikk og arkivlandskapet i Valderhaug, Gudmund og Aune, Anne (Red.) Undervegs, festskrift til Egil Nysæther Oslo 2009, s

6 fleste av disse arkivene består imidlertid av mer eller mindre tilfeldige protokoller og dokumenter som har overlevd og blitt levert til kommunen på et eller annet tidspunkt. Vi vet altså forholdsvis lite både om organisasjonene og om arkivene. Vi vet lite eller ingenting om hva som mangler. Dette er ofte et problem knyttet til denne typen arkiver. Svært mye er tilfeldige rester. I forbindelse med avleveringer til institusjoner som ikke har arkivbevaring som sin primæroppgave ser man ofte at arkivene blir slaktet før de blir avlevert. Det som oppleves som sensitivt som for eksempel personalmapper hos bedrifter blir fjernet og ødelagt. I slike tilfeller er det nesten bedre om arkivene ikke blir avlevert. Refleksen som ligger bak disse handlingene er imidlertid riktig. Ved avlevering til museum eller bibliotek tenker man først og fremst at arkivet skal vises frem, utlånes eller utstilles. Det er åpenbart at nærmest ingen typer organisasjoner produserer arkiv som i sin helhet er egnet til publikasjon på nettet eller i andre sammenhenger for den saks skyld. Som arkivarer er det viktig aldri å glemme at hovedoppgaven er bevaring uansett hvor spennende muligheten til å vise frem arkivene er. Et annet element er selvfølgelig at det er de sensitive delene som i et rettighets- og demokratiperspektiv er de som kan hende er aller viktigst. I dag er hovedtyngden av brukere hos oss ute etter rettighetsdokumentasjon fra sensitive personregistre. Nettopp den typen materiale som ofte blir borte ved avleveringer til de ulike samlingsbaserte institusjonene. Ser vi på hva som har vært gjort så langt når det gjelder digitalisering kan man generelt si at arkivinstitusjonene har digitalisert mest håndskrevet tekst. Arkivverket riksarkivet og de 8 statsarkivene er kommet godt i gang med digitaliseringsarbeidet. Ved slutten av 2008 hadde arkivverket lagt ut 18 millioner dokumentsider arkivmateriale og 2,5 millioner kataloginnførsler. Dette utgjør likevel bare en liten brøkdel av etatens arkivbestand, ca. 1.5 prosent. 6

7 Arkivverket sin strategi har vært å digitalisere de arkivene som er mest brukt eller som av en eller annen grunn antas å ha størst bruksverdi. Slik de nåværende strategiplanene er, regner arkivverket det som et mål å digitalisere rundt 10 prosent av den totale arkivbestanden. Arkivverket bruker om lag 20 årsverk på digitalisering av kildemateriale i tilegg kommer ett til to årsverk på digitalisering av eldre arkivkataloger. Det brukes også om lag det samme antall årsverk på behandling av digitalt skapt arkivmateriale. Her har imidlertid mangel på mottakskapasitet ført til et stort etterslep når det gjelder avlevering fra forvaltningen. Digitalisering i form av dataregistrering kom i gang allerede på og 70- tallet og var lenge den eneste formen for digitalisering. Dataregistrering av papirbasert arkivmateriale vil si at opplysningene i arkivene skrives av og blir ført inn i en database eller et tekstdokument. Formålet med dette har vært at informasjonen skal kunne søkes i. sorteres, sammenstilles og behandles på flere måter ved hjelp av datateknologi. Et slikt materiale har på flere måter et høyere brukspotensiale enn materiale som er skannet og omgjort til bilder. Arkivverkets nettsted for publikasjon av arkivmateriale heter digitalarkivet.no og ble etablert i 1998 i samarbeid med universitetet i Bergen. Digitaliseringsarbeidet i arkivverket hat konsentrert seg om de kildeseriene som har vært mest etterspurt av brukerne. Dette har resultert i at nettstedet først og fremst er ett redskap for slektshistorikere. Digitalarkivet inneholder først og fremst befolkningshistorisk materiale. I fremtiden ønsker imidlertid arkivverket å endre på dette ved å legge ut flere kildetyper og flere formater som foto og tegninger. Til sammen finnes det rundt 13 millioner søkbare poster i databasene på digitalarkivet. Det betyr at man så langt har skrevet av mellom 5 og 6 millioner dokumentsider. Folketellingen fra 1910 er nå ferdig registrert. Denne er av spesiell interesse for slektshistorikere fordi den er den første som oppgir personenes fødselsdato. Noe som gjør at det blir langt enklere for 7

8 slektsforskerne å bevege seg videre til andre kildetyper. Etter bestemmelsene i statistikkloven er imidlertid denne folketellingen sperret i 100 år. Det vil si at den ikke vil bli publisert før 1. desember Størstedelen av det skannede materialet som finnes på digitalarkivet er kirkebøker. Kirkebøkene avleveres til statsarkivet 80 år etter siste innførsel. Da digitaliseringen av kirkebøkene startet i 2004 var allerede alle kirkebøkene mikrofilmet. Dette gjorde at digitaliseringen kunne baseres på skanning av mikrofilm og påfølgende indeksering av hvert enkelt bilde som ble innført i en database for å bygge opp en innholdsfortegnelse. I 2008 var hovedprosjektet avsluttet og de norske kirkebøkene for perioden 1623 til 1930 lagt ut på nettet i skannet form. I januar 2009 lå det ute kirkebøker med til sammen 2,6 millioner skannede bilder som tilsvarer rundt 5,5 millioner dokumentsider. I gjennomsnitt er det mellom 10- og unike brukere innom digitalarkivet hver dag. Størstedelen av disse er selvfølgelig fra Norge, men også brukere i Canada, USA, Danmark og Sverige utgjør betydelige brukergrupper. Mens det tidligere var stor forskjell mellom vinter- og sommertrafikk på nettsidene har dette nå jevnet seg ut. Halvparten av døgntrafikken kommer etter klokken og søndag og mandag peker seg ut som dagene med størst trafikk. En annen erfaring som man har gjort ved digitalarkivet er at medieoppslag har ført til kraftig oppsving i antall brukere. Etter noen dager har denne oppsvingen lagt seg noe, men gjennomsnittsnivået har alltid hevet seg etter medieoppslag. Digitalarkivet har hatt en jevnt sterk økning i trafikken. I 1998 ble det foretatt 8.8 millioner søk, mens det i 2008 ble foretatt hele 72.9 millioner søk. For det skannede materialet ble det nedlastet 34 millioner sider i 2006 og 104 millioner sider i Utenfor arkivverket har det først og fremst vært Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane som har vært i fronten når det gjelder digitalisering. Institusjonen startet arbeidet med digitalisering så langt tilbake som i Det digitale netttilbudet innebefatter i dag foto, stedsnavn som er 8

9 kartfestet på digitale kart og opptak av folkemusikk. Fylkesarkivet har også digitalisert ca sider fra kommunale møtebøker fra 19 ulike kommuner. De har i tillegg laget et saksregister som omfatter rundt saker. Bergen byarkiv har utviklet det nettbaserte oppslagsverket kalt ove som skal hjelpe nettbrukeren til å finne informasjon og kilder ved Bergen byarkiv og lokalhistorisk arkiv i Bergen. Oppslagsverket tar utgangspunkt i emner som man kan finne informasjon om i arkivene. Det vises til arkivlister og til digitalisert materiale. Samtidig er byarkivet i ferd med å bygge opp en profesjonell og velutstyrt enhet for digitalisering som skal arbeide både med kommunale og med private arkiv som inneholder det viktig informasjon knyttet til Bergens historie og kultur. Oslo byarkiv har lagt ut flere databaser på nettet. Via deres nettsider kan man finne: Fotodatabasen, flyfotodatabasen, borgerboken fra 1745 til 1799, biliotekdatabasen, branntakstregister og ulike befolkningshistoriske registre. Blant de interkommunale arkivene har man foreløpig ikke kommet like langt. Dette skyldes i stor grad institusjonenes størrelse og forholdsvis dårlige økonomi. Problemer knyttet til valg av formidlingskanal for materialet er heller ikke helt løst. Digitalarkivet har vært foreslått som felles formidlingskanal. Det er imidlertid en del problemer knyttet til dette forslaget. Det er dessverre ingen hemmelighet at mange av de regionale og lokale arkivinstitusjonene er altfor dårlig kjent i dag. Felles formidling av kommunalt og statlig materiale kan nok bidra til at kommunearkiv blir mer benyttet av forskere, men det vil ikke nødvendigvis bidra til å gjøre de enkelte institusjonene mer synlige 7. For de fleste kommunearkivinstitusjoner er synliggjøring i dag en vesentlig oppgave. En del har imidlertid blitt gjort. IKA Møre og Romsdal har digitalisert sider fra 13 kommuner og IKA Vest-Agder har digitalisert sider fra seks 7 Bjørnå, Hilde Elvine: Samarbeid sett fra en interkommunal institusjon i Rapport fra lederkonferansen 2006 s.10 9

10 kommuner. Interkommunalt arkiv Troms har registrert saker fra møtebøkene til kommunestyret og formannskap i Kåfjord kommune. Her er alt forarbeidet gjort, men selve digitaliseringen av møtebøkene gjenstår. Møtebokregisteret er imidlertid et svært nyttig redskap når det gjelder fremfinning og har mange ganger spart oss for mye tidskrevende arbeid når det gjelder fremfinning. Grunnen til at akkurat Kåfjord kommune ble valgt i forbindelse med utarbeidelse av møtebokregister var at arkivet var inne til ordning i denne perioden og på grunn av at arkivet ikke går lenger tilbake enn til 1930 var det praktisk gjennomførbart å registrere dette uten å tilføre ekstra midler eller legge beslag på for mye av fellesskapets ressurser. Dette prosjektet ble for øvrig gjennomført i nært samarbeid med fylkesarkivet i Sogn og Fjordane som uten kostnader bistod med kompetanse og teknologiske løsninger. I Nord-Norge vil det være riktig å si at Arkiv i Nordland har vært lengst fremme i arbeidet med digitalisering til tross for at de merkelig nok ikke er nevnt i dokumentet Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv. Arkiv i Nordland har digitalisert ca 1000 timer lyd, foto og rundt sider papirbasert materiale. For et par år siden gikk Arkiv i Nordland til anskaffelse av digital opptaker. Dette har ført til at man har kunnet sette i gang flere prosjekter knyttet til digitalisering av lydmateriale. Dag Skogheims samling som består av lydbånd knyttet til hovedtemaene: Fremveksten av arbeiderbevegelsen i Nord-Norge, felttoget i Nordland og tradisjonsmateriale fra Helgeland. Her har blant annet intervju med kåfjordingen Ole Elvenes, som arbeidet i gruvene i Birtavarre som ung mann på begynnelsen av forrige århundre, blitt digitalisert og publisert. Slik har arkiv i Nordland bidratt til å trekke frem kildemateriale som har interesse også utenfor Nordland fylke. Ett annet interessant prosjekt fra Nordland har vært lydmaterialet som er innsamlet fra Fortellerstua ved Tverlandet bo- og servicesenter. Her har 10

11 beboere og andre i en årrekke fortalt historier en dag i uka i et spesielt tilrettelagt miljø og fortellingene har også blitt tatt lydopptak av. I utgangspunktet var dette analogt, men har nå blitt digitalisert av Arkiv i Nordland. Et tredje prosjekt knyttet til innsamling av lydmateriale har vært innsamling av materiale etter lokalradiostasjoner i fylket. Så langt har man samlet inn 3700 kassetter og lydbånd og digitalisert rundt 400 radiosendinger. I følge leder ved Arkiv i Nordland, Ketil Jensen, er dette materialet etterspurt i utgangspunktet. Digitalisering har ført til større bruk av materialet. Materialet har også blitt langt letter tilgjengelig for brukerne i og med at det kan sendes elektronisk. Materialet er også svært godt egnet for formidling. 8 For lokalradio er det viktig det ikke finnes noen avleveringsplikt til Nasjonalbiblioteket på dette materialet. Det vil si at mye av materialet allerede er tapt og at enda mer står i fare for å gå tapt dersom ingenting blir gjort. I Finnmark har IKA Finnmark tatt vare på de analoge opptakene til Radio Porsanger. I USA er National Archives and Records Administration (forkortes NARA) ansvarlig for å bevare og gi tilgang til de føderale amerikanske myndigheters arkiver. I sin strategiplan for digitaliseringsarbeidet vektlegger NARA å skaffe tilgang på nettet for en stadig større del av arkivene, å sikre seg mot slitasje på enkeltdokumenter og serier ved å digitalisere og å skaffe tilgang til materiale som ikke lenger er tilgjengelig i sitt originale format. Her kan det for eksempel dreie seg om videofilmer i utgåtte formater osv. Det finnes også en klar og uttalt målsetning om å bevare og øke brukernes forståelse av arkivdokumentenes autensitet og arkivmessige kontekst med vekt på de grunnleggende spørsmålene: hvem skapte arkivene? Hvorfor ble arkivene skapt? Hvordan ble arkivene benyttet? 8 E-post fra Ketil Jensen

12 National Archives and Records Administration sin strategiplan legger vekt på effektiv ressursbruk. Det innebærer blant annet at originaldokumenter som har blitt digitalisert kan bli omflyttet til mindre kostbare arkivmagasiner. Det legges også stor vekt på å finne samarbeidspartnere som kan bære deler av kostnadene forbundet med digitalisering. Den amerikanske planen inneholder for øvrig en interessant definisjon av hva digitalisering innebærer. Digitalisering blir her ikke bare forstått som å skanne et dokument og gi det digital form, men som en serie av aktiviteter som resulterer i at en digital kopi blir gjort tilgjengelig for brukerne via internett eller gjennom andre kanaler over en lengre periode. Prosessene som fremheves er identifikasjon og utvelgelse av dokument, klargjøring av dokument, innsamling av metadata, digital overførsel, kvalitetskontroll av metadata og den digitale kopien. Videre legges det vekt på selve online-presentasjonen som skal fremstå som troverdig og autentisk og at metadata og digitale kopier bevares på en ordentlig måte. National Archives and Records Administration har valgt å arbeide ut fra flere hovedstrategier: De ønsker å samle og tilgjengeliggjøre det materialet som allerede er digitalisert, men som ikke er alminnelig tilgjengelig. De ønsker å inngå partnerskap eller samarbeid med organisasjoner fra ulike sektorer for å digitalisere og tilgjengeliggjøre ulike arkiv. Materiale som ikke egner seg for samarbeid vil bli digitalisert av NARA. Dette kan dreie seg om materiale som blir ansett som spesielt verdifullt eller spesielt sårbart. Materiale som er svært sårbart blir allerede reformatert for å sikre fortsatt tilgang. Dette kan for eksempel dreie seg om et papirdokument som blir så slitt at det er nødvendig å skaffe en kopi for at publikum skal kunne ha tilgang til dokumentet. Det kan også dreie seg om utdaterte formater som for eksempel Betamax videoer som må transformeres til moderne formater for fortsatt å være tilgjengelig. Overgangen til de nye digitale mediene gjør at denne typen tradisjonell kopiering av sårbart materiale i seg selv gjør materialet egnet for online publikasjon. I Norge er kirkebøkene eksempler på slikt materiale som har blitt 12

13 benyttet så ofte av så mange at det har vært nødvendig å fotokopiere og mikrofilme for å unngå unødvendig slitasje på originalene. La oss gå tilbake til amerikanernes tre grunnleggende spørsmål: Hvem skapte arkivene? Hvorfor ble de skapt? Hvordan ble arkivene benyttet? I de presentasjonene man kan se på nettet i dag syndes det mye mot disse grunnleggende spørsmålene. Ofte er de ikke besvart eller i hvert fall sett bort fra. Folketellingene er omgjort til databaser for slektsforskere og fremtrer mer som oldefarfinnemaskiner enn som de arkivene de i virkeligheten er. Dersom man ønsker å benytte dette materialet til å besvare samfunnsmessige og historiske problemstillinger er det vanskelig å benytte arkivene i den databaseformen de er gitt hos digitalarkivet 9. De fremtrer ikke lenger som arkiver, men som en database. Samtidig er det i denne formen amatørhistorikere og studenter i dag møter folketellingene. De tror rett og slett at folketellingene er databaser. En type problemstilling folketellingene er utmerket egnet til å svare på er for eksempel knyttet til historiske svingninger i kvinners deltagelse i arbeidslivet. Undersøkelser på folketellingsmateriale i England har vist at kvinnene deltok i arbeidslivet på midten av 1800-tallet i mye større grad en man tidligere hadde tenkt seg, men ble presset ut eller forsvant på begynnelsen av 1900-tallet når det skillet i arbeidsoppgaver mellom kjønnene som har overlevd nærmest frem til i dag ble etablert. 10 Dette er eksempel på forskning som reiser vesentlige nye problemstillinger, men som formen på det digitaliserte arkivet ikke nødvendigvis er egnet til å stimulere. For å besvare disse spørsmålene må man bokstavelig talt gå til kildene, til arkivene slike de egentlig er. Folketellingene slik de er publisert i databaseform er et godt eksempel på hvordan digitalisering optimalisert for en spesiell brukergruppe, nemlig slektsforskerne, ikke nødvendigvis gjør materialet mer velegnet eller tilgjengelig for alle grupper. Likevel er 9 Arkivverket har planlagt å knytte skannede bilder av folketellingene til databasene 10 Hakim, C: Social monitors: population censuses as social surveys. I Bulmer, Martin (Red.) Essays on the History of British Sociological Research Cambridge 2005 (1985) s

14 folketellingene antakelig det mest populære av alt digitalisert kulturarvmateriale i Norge. Det er altså vesentlig for hvem vi digitaliserer. Som eksempler på kulturformidlingsprosjekter med enorm suksess kan både plateserien frem fra glemselen og folketellingsformidlingsdatabasenene på digitalarkivet vise oss den eldgamle sannhet at suksess ikke er bevis på noe annet enn at mange er fornøyde. At mange er fornøyde betyr ofte at noe er gjort lettvint eller lett tilgjengelig. At noe er gjort lett tilgjengelig betyr ofte at noe er borte. Dersom digitaliseringsarbeidet medfører at man fortsatt ofte er nødt til å gå til originalmaterialet så er man bare delvis i havn. Det er viktig å understreke at det er mulig å se digitalisering som noe mer enn formidling. For arkivene som har som sin fremste oppgave å bevare bør kan hende svaret på spørsmålet om hvem vi skal digitalisere for være for de som kommer etter oss? 14

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

OM DIGITALISERING AV ARKIV

OM DIGITALISERING AV ARKIV OM DIGITALISERING AV ARKIV Innledning Årets tema er først og fremst valgt fordi det er utrolig aktuelt både for dere som er forvaltningsarkivarer og for oss som er depotarkivarer. Det er første gang jeg

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale

NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale NAPSA Nasjonal publiseringsplattform for skanna arkivmateriale STATUS OG FRAMPEK KAI-KONFERANSEN 2016 ANETTE SKOGSETH CLAUSEN, RIKSARKIVET Arbeidsgruppen Snorre Dag Øverbø fra Aust-Agder museum og arkiv

Detaljer

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.

Detaljer

Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer

Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer Arkivstatistikken for arkiv, bibliotek og museer fokus på (arkivinstitusjoner og) KAI-institusjoner 2007 til 2015 KAI-konferansen 13. september 2016 Ellen Røsjø Status og utvikling 2015 status alle typer

Detaljer

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling Det 6. norske arkivmøtet, 5. april 2016 Lars Rogstad, Kulturrådet laro@kulturrad.no [presentasjonen: http://www.slideshare.net/larsrogstad; CC-BY-SA]

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE»

IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE» IKA Finnmark IKSIKS - IKA Finmarkun IKS - IKA Finnmàrku IKS IKA FINNMARK IKS «VÅR FELLES HUKOMMELSE» STRATEGIPLAN 2016-2019 1. INNLEDNING IKA Finnmark IKS er arkivdepot for 19 kommuner og Finnmark fylkeskommune,

Detaljer

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold

Handlingsplan digitalisering ABM-området i Vestfold Arkivsak 201000807-8 Arkivnr. E: C00 &10 Saksbehandler Unni Wenche Minsås Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 03.05.2011 18/11 Handlingsplan digitalisering ABM-området

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet

Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Kortversjon av rapport Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Av Stine Malterud 1 Bakgrunn for prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Rundt i ulike institusjoner og private

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor

Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor Notat til strategigruppen for Samdok-kommunale arkiv Fra: Ingrid Nøstberg og Torleif Lind Dato: 26.01.2016 Magasinkapasitet for papirarkiver i kommunal sektor Sammendrag Dette notatet er en del av SAMDOK-prosjektets

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket

NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET. SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket NASJONAL PUBLISERINGSPLATTFORM FOR DIGITALT MATERIALE NYE DIGITALARKIVET SAMDOK-konferansen 2017, Anette Skogseth Clausen, Arkivverket Det nye Digitalarkivet med alle og for alle inneholder arkiv fra hele

Detaljer

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.

«Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv. «Kort historikk om ordninger for digitalt depot og omtale av digitalt depot for kommunal sektor i Riksrevisjonens rapport, Arkivmeldingen mv.» Bjørn Bering 26.10.2015 1 Digitalt depot: juridisk rammeverk

Detaljer

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir?

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Ivar Fonnes 28.04.2011 Bakgrunn: KS1-analyse 2010-2011. Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Fra mandatet (KUD/FIN):

Detaljer

Arkivplan.no. En innføring

Arkivplan.no. En innføring Arkivplan.no En innføring Bakgrunn Arkivforskriften - 2-2. Eit offentleg organ skal til kvar tid ha ein ajourført samleplan, ein arkivplan, som viser kva arkivet omfattar og korleis det er organisert.

Detaljer

Status for privatarkivfeltet. Kulturrådets forslag til mål, strategier og virkemidler

Status for privatarkivfeltet. Kulturrådets forslag til mål, strategier og virkemidler Status for privatarkivfeltet. Kulturrådets forslag til mål, strategier og virkemidler Privatarkivkonferansen i Sandefjord 4. juni 2013 Ranveig Gausdal, Norsk kulturråd Innhold Kulturrådets oppdrag på privatarkivområdet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat

Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat Årsrapport 2016 Tromsø byarkiv Virksomhetsbeskrivelse mål og resultat tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Årsrapport 2016...1 Tromsø byarkiv...1 Byarkivet...3 1.1. Satsningsområder i 2016... 3 1.2. Forespørsler

Detaljer

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015

DIGITALISERING AV ARKIV. Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 DIGITALISERING AV ARKIV Kontaktkonferansen 2015 IKA Møre og Romsdal IKS Molde 28. mai 2015 AGENDA: - Kort historikk om SEDAK - Presentasjon av kven er, kva er og korleis - Metode for framtid i høve digitalisering

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon DELPROSJEKT Privatarkiv Strategi for privatarkivfeltet i Norge 2015-2020 Inga Bolstad og Ellen Røsjø 12. november 2015 Sesjonen Inga og Ellen presenterer Riksarkivarens

Detaljer

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver

Kontaktseminar 2005. Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Kontaktseminar 2005 Organisering av depot, bruk av offentlige arkiver Organisering av arkivdepot, bruk av offentlige arkiver 1. Hva er et arkivdepot? 2. Hvilke funksjoner skal et arkivdepot ha? 3. Hva

Detaljer

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum Katalogisering av lyd og film ved Norsk Folkemuseum Om meg selv Alexander Lindbäck fra Lakselv i Finnmark Lydteknikerutdannelse fra NISS, Oslo Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo Katalogansvarlig,

Detaljer

BYARKIVET en kilde til kunnskap

BYARKIVET en kilde til kunnskap BYARKIVET en kilde til kunnskap 1 Byarkivets åpningstider Vi har åpen lesesal hver tirsdag 09.00 15.00 og er tilgjengelig for veiledning pr. telefon, e-post og brev. Alltid på nett Byarkivet har egne internettsider

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Geir Magnus Walderhaug

Geir Magnus Walderhaug Geir Magnus Walderhaug g.m.walderhaug@admin.uio.no Leder Region øst, Norsk Arkivråd Rådgiver, Seksjon for forvaltning av elektronisk saksbehandling og dokumentasjon, UiO 15. februar 2011 Kilder De neste

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap

Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap Prosjektplan: Fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap Innhold: 1. Sammendrag av prosjektet 2. Behovet for en fylkeskommunal administrasjonshistorie og arkivkunnskap 3. Mål og målgrupper

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i:

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i: God dag. Jeg takker så meget for å ha blitt invitert til å holde en innledning på 15 minutter sett fra ståstedet til det kommunale og interkommunale arkiv som det heter fra departementet. Først, og dette

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai.

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) Live Nermoen Kulturutredningen 2014, Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Live.Nermoen@kud.dep.no Vår ref. KG 2012 015 Bergen 22.05.12 LANDSLAGET FOR

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Strategi for privatarkivfeltet i Norge

Strategi for privatarkivfeltet i Norge Strategi for privatarkivfeltet i Norge Arkivloven slår i formålsparagrafen fast at formålet med loven er å «tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg

Detaljer

Felles løft for kvalitet?

Felles løft for kvalitet? Felles løft for kvalitet? Høy standard? Kvalitet og privatarkiv i musea Anne Aune, fylkesarkivar, Hordaland fylkesarkiv Det nasjonale museumsmøtet i Molde, 16.09.2016 Kva er kvalitet i privatarkarbeid?

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Privatarkiv i Norge privatarkivutredningen 2014 oppgaver 2015 DELPROSJEKT Privatarkiv Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv: i hovedsak arkiv etter: organisasjoner

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD

SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD SAK 44/11 SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD Saksopplysning Kunstnerdalen kulturmuseum har i likelydande brev i 2010 (vedlegg 2), søkt om støtte til digitalisering av

Detaljer

Museene som arkivinstitusjoner - sidegesjeft eller sentral del av samlingsforvaltningen?

Museene som arkivinstitusjoner - sidegesjeft eller sentral del av samlingsforvaltningen? Arkiv i museum ut av mørket og fram til brukerne? Bevaring og formidling av privatarkiv i musea, 6.-7. november 2014 Liv Ramskjær 6.11.14 Museene som arkivinstitusjoner - sidegesjeft eller sentral del

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Den store verden er kanskje nærmere enn du tror. Karianne Schmidt Vindenes

Den store verden er kanskje nærmere enn du tror. Karianne Schmidt Vindenes Den store verden er kanskje nærmere enn du tror Karianne Schmidt Vindenes ICA sier: Archives constitute the memory of nations and societies, shape their identity, and are a cornerstone of the information

Detaljer

Marcus et digitalt verktøy

Marcus et digitalt verktøy Marcus et digitalt verktøy Ved Universitetsbibliotekar Bjørn-Arvid Bagge Spesialsamlingene UB Bergen april 2015 Dagens tekst: Marcus Digitalisering har i en årrekke vært et prioritert oppgave ved UB Bergen.

Detaljer

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Stortingsmeldingen om arkiv som ble lagt fram 9. november 2012 bød på store skuffelser

Detaljer

Sammenstilling, Samdok, Oppgave 5, Kartlegging av digitalisering av analogt arkivmateriale. Innhold

Sammenstilling, Samdok, Oppgave 5, Kartlegging av digitalisering av analogt arkivmateriale. Innhold Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode og respondenter... 2 Metodisk tilnærming... 2 Hvem ble spurt og hvem har svart?... 3 Hvem har materiale? i et ABM perspektiv?... 4 3. Samordning av metoder og infrastruktur...

Detaljer

Stortingsmelding om arkiv

Stortingsmelding om arkiv Stortingsmelding om arkiv Kva betyr arkivmedlinga for kommunal sektor? v/turid Holen, IKAVA Kva er nytt med denne meldinga? Dette er ei melding som handsamar eit samla arkivfelt Statleg, kommunal og privat

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

KJØL. Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film.

KJØL. Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film. KJØL Museer og kulturhus viser film, arkivene bevarer film, bibliotekene låner ut film og filmskaperne lager film. VI ØNSKER VELKOMMEN TIL KONFERANSE I BERGEN! 8.- 9. MARS HANDLER DET OM FILM PÅ MUSEUM...

Detaljer

Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport

Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport Landslaget for lokal og privatarkiv PB: 7700 5020 BERGEN Besøk Nasjonalbiblioteket - Rapport BAKGRUNN Arkiv i Nordland søkte LLP stipend til å reise til Nasjonalbiblioteket(NB) vår begrunnelse var som

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21.

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. mai 2008 Edsformular fra Talvik 1747 På denne tiden måtte innvandrere fra andre

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag

Orientering om arbeid rundt privatarkiv. Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Orientering om arbeid rundt privatarkiv Tone Stakvik Rådgiver IKA Trøndelag Privatarkiver hvorfor er dette en oppgave for IKA? Privatarkiver er viktig dokumentasjon Historisk Forvaltning Rettigheter IKA

Detaljer

Forskning og kunnskapsbehov i arkivsektoren. Bjørn Bering

Forskning og kunnskapsbehov i arkivsektoren. Bjørn Bering Forskning og kunnskapsbehov i arkivsektoren Bjørn Bering Arkivsektoren Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) Statlige arkiver og privatarkiver Fylkeskomm/kommunale arkivinstitusjoner (Fykesarkiver,

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Om privatarkiv i samdokprosjektet DELPROSJEKT Privatarkiv Arbeidsform og prioriteringer Ellen Røsjø 7.10.2013 8. Privatarkiv Departementet legg til grunn at Riksarkivaren

Detaljer

Privatarkiv i musea. Prosjektplan

Privatarkiv i musea. Prosjektplan Privatarkiv i musea. Prosjektplan 1. Innleiing Dette prosjektet er initiert av ABM-utvikling og har som formål å bidra til at privatarkiv i konsoliderte museum er godt oppbevart, godt ordna og tilgjengelege

Detaljer

Kjenner du denne Kvinnen?

Kjenner du denne Kvinnen? Kjenner du denne Kvinnen? Torsdag 14. oktober 2010 gikk hun på internett. rapport fra prosjektene Bevaring og formidlig av svalbard museums historiske fotosamling del 1, 2 og 3. 2010-2013 Med støtte av:

Detaljer

Digitalisering av kulturarv status, utfordringer, veien videre

Digitalisering av kulturarv status, utfordringer, veien videre Digitalisering av kulturarv status, utfordringer, veien videre 24. april 2017 Espen Hernes, Kulturrådet Kulturrådet og museumssektoren Kulturdepartementets tildelingsbrev: «Utvikle museumssektoren» Ansvar

Detaljer

ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK

ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK ØYGARDEN KOMMUNE DELEGERT SAK SAKSGANG R.f. Styre, råd, utval m.v. Møtedato Saksnr DRS Delegert rådmannskontoret 26.01.2011 006/11 Arkiv: K1-069 Arkivsaknr: 08/896-20 DEPOT - PRIVAT ARKIV - ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Forord. 70-tallet. Typisk: Lokalhistorie og Internett. Keiserens nye klær eller nye muligheter for forskning og formidling?

Forord. 70-tallet. Typisk: Lokalhistorie og Internett. Keiserens nye klær eller nye muligheter for forskning og formidling? Forord Denne samling av slides utgjør en del av mitt innlegg på NLIs IKT-seminar på Høgskulen i Volda, sept. 2005. De er primært skrevet som en støtte for den muntlige presentasjonen og vil derfor antakelig

Detaljer

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder BIPAprosjektet Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Aust-Agder kulturhistoriske senter Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) er en ABM institusjon med røtter tilbake til 1832.

Detaljer

Bevaring av nettsider

Bevaring av nettsider Bevaring av nettsider Hans Knut Trælhaug Riksarkivet Norsk Arkivråd, 28. oktober 2010 1 Arkivloven formålet med arkivloven ( 1) er å sikre arkiv som o har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms

Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms Periodisering og avlevering av elektronisk arkiv hvem, hva, når? Rådgiver Ole-Bjørn Fossbakk og rådgiver Solveig Heløe Olsen, IKA Troms 23.05.2014 Kontaktseminar Grand Nordic, Tromsø Digital saksbehandling

Detaljer

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254

Inger Nilsson; kontaktperson Hanne Holm-Johnsen Kulturparken Karl-Johansvern Postboks 254 Skjemainformasjon Skjema Søknadskjema ABM-utvikling (bokmål) Referanse 398315 Innsendt 15.10.2010 14:36:08 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet

Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskapet Et uoversiktlig landskap 1 ABM-landskapet A-landskapet: Det statlige arkivverket: Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv. Kommunearkivinstitusjonene:

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon DELPROSJEKT Kommunale arkiv Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010 Kartlegging v/ Ingrid Nøstberg, Riksarkivet Samdok- oppgave nr. 2 Samdok/KOMM ü I perioden

Detaljer

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon Bjørn Bering 10.11.2010 Norsk kulturråd Organisasjoner, 15 på topp TIL KILDENE!, ABM-skrift nr. 40. Arbeidstaker- og yrkesorganisasjoner 3500 3000 2500 2000

Detaljer

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN

BIPA- prosjektet. Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder. Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN BIPA- prosjektet Bevaring- og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Yngve Schulstad Kristensen Aust-Agder museum og arkiv, KUBEN SAMDOK-konferansen 12.11.15 Arkivsamlingene på KUBEN KUBEN er

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport Skeivt arkiv og kompetansesenter (Ref #a5a4eba1)

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport Skeivt arkiv og kompetansesenter (Ref #a5a4eba1) Tildelt beløp: 925 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder (Ref #a5a4eba1) Biblioteket som møteplass Biblioteket som læringsarena Nye formidlingsmetoder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker

Detaljer

St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.meld. nr. 24 (2008 2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv Innhold Del I Hovedmål.................... 7 4.9.12 Digitale tjenester i arkivsektoren.. 38 1 Bakgrunn.....................

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Gisle Hannemyr Institutt for informatikk

Gisle Hannemyr Institutt for informatikk Norsk Arkivråds Jubileumsseminar: Dokumenter og andre spor etter 22. juli Gisle Hannemyr Institutt for informatikk 27. oktober, 2011 22. Juli 2011. En historisk hendelse Etter avtale med Statsarkivaren

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften

RIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring

Detaljer