1. Intranett utvikling, fem faser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Intranett utvikling, fem faser"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intranett utvikling, fem faser Arne B. Mikalsen, oppdatert av Ole Christian Eidheim Lærestoffet er utviklet for faget IINI2003 Lokale informasjonstjenester 1. Intranett utvikling, fem faser Resymé: I denne første leksjonen i faget skal vi forsøke å gi en definisjon på hva et intranett er, hvilke teknologiske forutsetninger et intranett bygger på og litt om de konsekvenser innføringen av intranett medfører for organisasjonen. Innhold INNLEDNING... 1 FEM UTVIKLINGSTRINN... 2 FØRSTE FASE NETTVERK... 3 ANDRE FASE SPRÅK... 3 TREDJE UTVIKLINGSTRINN - FORSØKSARENA OG VERKTØY... 3 Teknologisk bakgrunn... 3 FJERDE UTVIKLINGSTRINN - KULTURELL BEVISSTHET... 5 En ny markedsmodell... 5 Et virtuelt rom... 6 FEMTE UTVIKLINGSTRINN - GRADVIS FORVANDLING... 6 Hvilke konsekvenser får intranett for organisasjonen?... 6 En situasjonsbeskrivelse... 7 EN NY INFORMASJONSMODELL... 8 TEKNOLOGISKE FORUTSETNINGER HVORFOR INTRANETT? ULEMPER VED INTRANETT? HVEM SKAL ORGANISERE INFORMASJONEN? EN STEGVIS INNFØRING AV ET INTRANETT OPPSUMMERING Innledning Hensikten med første leksjon er å introdusere faget, og sentrale deler av det. Dette faget skal ikke være en teknologisk innføring i intranett. Vi skal i stedet behandle denne nettverksteknologien i en adferds-, organisasjons-, kultur-, økonomisk og kommunikasjonsmessig sammenheng. Dette høres kanskje voldsomt ut det vi egentlig prøver å si er at vi ikke skal se på teknologien slik vi gjerne gjør ved andre fag ved AITeL,

2 Intranett utvikling, fem faser side 2 av 13 men setter mennesket og informasjonen i sentrum. Så får vi la nettopp de andre fagene se på de tekniske aspektene ved dette. Bruk av webteknologi i en intranettkonfigurasjon knyttes til organisasjonens forretningsmål og hvor vi forsøker å understøtte påstanden om at det å bygge opp et funksjonelt intranett vil styrke organisasjonen som et levende fellesskap og en effektiv verdiskaper. Vi skal også se på noen teknologiske forutsetninger som intranettkonseptet bygger på, samt hvordan intranett vil påvirke organisasjonen og hvordan intranett kan innføres. I 2009 feiret vi 40 år med Internett (se oppslag i digi.no: aar-med-internett). Artikkelen oppsummerer kort utviklingen. Fem utviklingstrinn Som de fleste har forstått allerede før dere melder dere på faget, handler dette faget for en stor del om intranett. Vi skal definere intranett-begrepet litt senere i denne leksjonen. Før vi kommer dit, skal vi se litt på Internett og intranetts utvikling. Vi vil presentere innføringen av intranett i en organisasjon som en trinnvis prosess bestående av fem ulike utviklingstrinn: 1. Nettverk 2. Språk 3. Forsøksarena og verktøy 4. Kulturell bevissthet 5. Gradvis forvandling Vi skal se på disse fem trinnene på to forskjellige måter. 1. For det første viser de en del viktige utviklingstrekk i utviklingen av det vi i dag kjenner svært godt som Internett. Historien bak Internett begynte for drøyt 40 år siden. Selv om en kan si at utviklingen har gått fort, har den gått gjennom noen klare utviklingstrekk. Nå er ikke dette et IT-historiefag, men et fag om dagens moderne ITinformasjonssystemer. Det er da vi er inne på den andre måten å se på disse fem trinnene. 2. Vi kan se på utviklingen av et IT-basert informasjonssystem (i dette faget kaller vi det stort sett bare for intranett) som en prosess som ofte (eller gjerne) følger de samme utviklingstrekkene som de vi historisk har sett i Internetts utvikling opp gjennom årene. De 2 første trinnene, nettverk og språk, danner den nødvendige teknologiske forutsetningen for innføring av intranettet. Mye av denne forutsetningen er lagt i den historiske utviklingen av Internett i løpet av de siste tiårene. Det er ofte slik at det er viktig å kjenne historien slik at en vet hva en har å forholde seg til i forhold til dette. I boka "The 21 st century intranet" (Gonzalez) sier forfatteren (fritt oversatt): I følge min erfaring er enhver god entreprenør og oppfinner som jeg kjenner også en historiker uten å se på vår historie kjenner vi ikke oss selv. Historisk oversikt over sin egen situasjon er viktig, slik at en vet hvor en står og dermed kan bygge på flere tiår med vise mennesker.

3 Intranett utvikling, fem faser side 3 av 13 Første fase nettverk Første fase, nettverk, har med utviklingen av det fysiske nettverket som er den første forutsetningen for å kunne kommunisere elektronisk. Dette var ny og ukjent mark for drøyt 40 år siden. Selv om det er et fysisk nettverk mellom maskiner, hjelper ikke det stort i seg selv. Du kan jo prøve å henge en kabel mellom to maskiner uten å ha noe programvare som hjelper deg til kommunikasjon mellom dem. Andre fase språk Andre fase, språk, har med dette å gjøre. Her lages det systemer og regler for hvordan informasjon skal fremstå i nettverket. En viktig standard for dette er SGML (Standard Generalized Markup Language). SGML er et generelt språk for å markere informasjon med "tagger", for eksempel <H1>Overskrift</H1>. Vi kjenner igjen denne skrivemåten fra HTML (HyperText Markup Language) som er en spesialisering av SGML. Du finner mer informasjon om SGML på for de som er interessert i det. Vi bruker ikke så mye plass på disse første to fasene. De mest interessante refleksjonene finner vi i de tre siste fasene. Tredje utviklingstrinn - Forsøksarena og verktøy Teknologisk bakgrunn Når vi skal se på de tredje trinnet - Forsøksarena og verktøy skal vi altså vende tilbake til den nyere historien bak Internett og se litt nærmere på den. Det hele begynte i CERN 1 med bl.a. engelskmannen Tim Berners-Lee som en sentral person. Du finner en interessant biografi på finner du for eksempel det opprinnelige forslaget til å opprette et globalt hypertekst-prosjekt i CERN fra 1989 ("Information Management: A Proposal"). Drivkraften som lå bak, var et behov for å gjøre en stadig økende informasjonsmengde tilgjengelig for medarbeidere og ansatte som kom og gikk, og å ivareta en effektiv kommunikasjon mellom aktørene i organisasjonen. Berners-Lee uttrykker i notatet fra 1989 (som altså hele web-begrepet bygger på): CERN is a wonderful organisation. It involves several thousand people, many of them very creative, all working toward common goals. Although they are nominally organised into a hierarchical management structure, this does not constrain the way people will communicate, and share information, equipment and software across groups. Målet var å finne en enkel måte å lage referanser mellom dokumenter og et ønske om å lage en mal for hvordan en skulle kunne indeksere dokumenter og deler av dokumenter (f. eks. spesielle stikkord). Jeg anbefaler alle å lese dette dokumentet for å se på Berners-Lee's tanker 1 Council Européen pour la Recherhe Nuclér

4 Intranett utvikling, fem faser side 4 av 13 bak hypertekst-strukturer. Det ligger mye i dette notatet som (selvsagt) har stor relevans for det sentrale faginnholdet i Lokale informasjonstjenester. Det er ikke direkte pensum, men anbefalt tilleggslitteratur. Du finner notatet på I steden for å sette standarder for programvare og/eller maskinvare, ble standarden for data definert, HTML. Senere ble det utviklet et universelt adressesystem, URL 2. I tillegg ble det utviklet en kommunikasjonsprotokoll, HTTP, for å løse problemet med å sende hypertekst over Internett. Som alt ellers på Internett, skulle WWW være plattform- og operativsystemuavhengig. Tim Berners-Lee laget også den første vev-leseren. Denne hette opprinnelig "The WorldWideWeb browser", men navnet ble fort endret til Nexus for å slippe forvirringen med navnet på selve informasjonsrommet World Wide Web. Dette skjedde i 1990, og var på det tidspunket den eneste måten å lese hypertekst. Figuren nedenfor viser et skjermbilde fra denne første vev-leseren. Senere ble vev-leserprogrammet Mosaic, med grafisk grensesnitt utviklet ved NCSA 3 (en avdeling i CERN-systemet), sluppet ut. De som husker noe av dette vil helt sikkert huske Mosaic som en viktig vev-leser. En av studentene fra NCSA-prosjektet, Marc Andressen, hoppet av og var med på å danne firmaet Netscape, sammen med Jim Clarke, en av grunnleggerne av Silicon Graphics. 2 Universal Resource Locator 3 National Center for Supercomputer Applications

5 Intranett utvikling, fem faser side 5 av 13 Fjerde utviklingstrinn - Kulturell bevissthet Vi har sett at World Wide Web begynte som et utviklingsprosjekt hos CERN/NCSA. Etter hvert tvidet dette seg til å bli mye mer. I begynte det å bli tydelig at Internett/web ville få en betydelig plass i samfunnet de nærmeste årene. Mange flere grupper enn de rent akademiske miljøene begynte å ta dette i bruk: Forretningslivet, kunstnere, artister og myndigheter i tillegg til de som var tidligere ute - vitenskapsmenn og lærere. Vi bør ta med at vårt fjernundervisningstilbud vokste frem på denne tiden over Internett og web (i 1994). Fjerde utviklingstrinn handler altså om samfunnet som begynner å bli bevisst på dette nye mediet som begynner å komme. Det er flere elementer som er med på denne utviklingen, og vi skal se på noen slike i det etterfølgende. En ny markedsmodell Drevet av et generelt forretningskrav om å redusere kostnader, samle markedskunnskaper og å utvikle bedre relasjoner til kundene, har mange bedrifter mønstret en ny generasjon Internettfornuftige forretningsløsninger som makter å nyttiggjøre seg av billige telekommunikasjonstjenester og WWW. Disse pionerene har testet ut kjernen i elektronisk handel. De anstrengelsene de har lagt ned vil sannsynligvis forandre virksomhetens informasjonsbehandlingsmessige ansikt. Mange har altså tidlig sett en kommersiell nytteverdi i bruk av Internett selv om Internett ikke er en tradisjonell kanal for annonsering, markedsføring og direkte distribuering av produkter. Tradisjonelt kommuniserer bedrifter enten med sine kunder gjennom en annonse i et passivt massemedia, eller så tar en personlig kontakt på en-til-en-basis. Web har skapt en totalt ny måte for foretak å kommunisere med kundene sin på. Web tillater både kontroll og kommunikasjon begge veier og har i tillegg i seg et element av fornøyelse og underholdning for kundens egen del. Dette har vi sett en dramatisk endring på de siste årene, og Internett har vokst frem til å bli en av de store og tunge kanalene for markedsføring. Dette skal vi ta opp igjen som eget tema i de siste leksjonene i faget. Ulikt fra kommunikasjonsmetoder som tradisjonelle massemedia bygger på, tilbyr Webkundene en følelse av kontroll over det materialet de får adgang til. Bortsett fra ulik persontil-person kontakt, kan kunden hoppe fra emne til emne eller fra avdeling til avdeling. Kunder kan interaktivt velge den spesifikke informasjonen de er interessert i. Web tillater en bedrift å lage informasjon om hele sin virksomhet og gjøre den tilgjengelig on-line. Dette er ofte mer enn omfanget av kunnskapen til en hvilken som helst kundekonsulent i bedriften. En del av bildet blir nå er at kunden får en hittil ukjent utfordring det at han/hun må være i stand til å navigere på web for å lokalisere informasjonen han eller hun i interessert i. Klarer kunden å gjennomføre et vellykket informasjonssøk, så vil det resultere i en høy grad av tilfredsstillelse og glede for kundens egen del. Brukerne entrer en slags "flyt tilstand " hvor uvedkommende forstyrrelser blir ignorert, og kundens totale oppmerksomhet blir fokusert på samhandlingen med Web. For å konkurrere i dette interaktive og konsumentkontrollerte miljøet, må Websteder være informative og underholdende, med bare et minimalt antall med annonser. Det blir ofte hevdet at det bør være omtrent 80-90% med innhold og bare 10-20% med reklame. Ikke alle nettsteder etterlever en slik regel.

6 Intranett utvikling, fem faser side 6 av 13 Web tillater selv den minste av de minste bedrifter å bli globale. Distribusjonskanaler, leverandørlenker og kundeforventninger tilegner seg nye dimensjoner som virtuelle multinasjonale selskaper som oppdager nye måter å oppnå oppmerksomhet og markedsføre produkter. Et virtuelt rom Noe av det mest verdifulle Internett har bidratt med, med hensyn til utviklingen av intranettkonseptet, er ikke de kommersielle on-line tjenestene, men derimot det miljøet og "rommet" for kommunikasjon som e-post og diskusjonsgrupper har skapt. Med Internett kan du kommunisere med e-post til nær sagt alle PC-brukere som er tilknyttet forskjellige offentlige og private e-postssystemer. Internett har blitt et nytt rom og en ny verden for informasjon, kommunikasjon og meningsskaping. Og et allmennt kulturelt kjennetegn ved dette "rommet" har blitt fragmentering og pluralisme. Nettet har et høyt informasjonstempo, og det er lett å hoppe fra URL til URL. Det vi sitter igjen med kan lett bli fragmenter, både som data, informasjon og i den grad det gir kunnskap. Surfing på nettet gjør også mange mer opptatt av form enn av innhold, og nettet kan i stedet for å bli en vei til kunnskap, bli en ren informasjonslabyrint. Problemet kan da bli hvordan man unngår å vandre hvileløst omkring i informasjonslabyrinter og hvordan hindre informasjonskvelning (for stor informasjonsmengde presset på brukerne). Surfe betyr egentlig å bevege seg raskt og elegant på overflatene, og å la seg beruse av farten, formen og selve overflatene. Det som er mer interessant, er å bli nettdykkere; det i ro og mak å kunne bevege seg i tre dimensjoner, og å være nedsenket i det miljø man skal undersøke, med mulighetene til å være ett med det elementet du oppsøker. Femte utviklingstrinn - Gradvis forvandling Vi har nå kommet til femte fase i Internett/intranettutviklingen. Denne har fått navnet "gradvis forvandling". Vi har nå med oss hele utviklingen av systemene, og den interessen samfunnet og media har gitt utviklingen. Det som nå gjenstår er å la de nye systemene, rutinene og systemene bli en integrert del av informasjonssystemet. I samfunnet ser vi eksempelvis at dette skjer i dag ved at en betydelig del av norske bankkunder tar i bruk nettbanker. Dette fører til endringer i bankenes arbeidsrutiner. Mange filialer legges ned, og antall skrankepersoner reduseres. Vi ser det samme skjer med mange offentlige tjenester innlevering av selvangivelsen er et slik eksempel. Ved neste stortingsvalg vil vi kanskje se at vi kan stemme over Internett.. Denne forvandlingen er en tidkrevende prosess, og er på ingen måte fullført. Det vil gå en (eller kanskje flere) generasjon før vi kan si oss ferdige her. Hvilke konsekvenser får intranett for organisasjonen? Et intranett får store konsekvenser for organisasjonen. Med et intranettperspektiv kan vi se på den "lærende organisasjonen", hvor medarbeidere stadig utvider sin kunnskapshorisont og lærer i fellesskap det å lære. Vi bruker også gjerne begrep som "kunnskapsledelsen" ledere som tør å bryte ut fra gamle dogmer og er i stand til å vekke entusiasme for det å kunne hente mer informasjon. Intranett blir en viktig faktor når det gjelder å styre organisasjonen på nye måter. Å nytte fordelene av disse nye mulighetene krever en endring i vår måte å styre en organisasjon og

7 Intranett utvikling, fem faser side 7 av 13 bedrift på. Endringen går fra det å styre ting og gjenstander til å styre en kunnskaps- og informasjonsflyt. I denne endringsprosessen ligger det at vi nå må se på hele organisasjonen som en felles kunnskapsbase, og ikke bare på den informasjonen som ligger i applikasjoner og databaser. På arbeidsplassene rundt om i bedriften vil det foregå en kompleks deling av virksomhetskritisk informasjon og lokale aktiviteter som etter hvert vil forandre organisasjonens kunnskapsbase. I bedriftssammenheng vil vi få et skifte i operasjonell metafor, fra det å se på bedriften bestående av ulike produksjonsprosesser og deler, til å se på den bestående av objekter og aktører. I det den organisasjonelle metaforen skifter fra maskin til organisme, så vil det få konsekvenser for den kontrollen som må utøves for at bedriften skal fungere som enhet. Med innføring av intranett vil kontrollen ligge i hvordan vi løser problemet med stridende spenninger og ikke som tidligere hvor den lå i konstruerte løsninger. Ansatte blir nøkkelelementet, ikke som anvendbare maskiner, men som et viktig oppbevaringssted for sensitiv kunnskap som kan deles og blandes. I dette ligger den spennende muligheten vi får ved et skifte i perspektiv, fra den Industrielle Revolusjon som en gyllen tid for individualisme og utnyttelse av fysisk arbeidskraft, til Informasjonsrevolusjonen som en gyllen tid for utvikling av fellesskap basert på individuelle kunnskaper. En situasjonsbeskrivelse Mange norske bedrifter innfører intranett uten å ane hvorfor de gjør det, viser en undersøkelse utført av Norsk Statistikk blant 200 norske bedrifter med mellom 100 og 1000 ansatte, der mer enn 50 prosent av de ansatte bruker datamaskin til daglig. Undersøkelsen ble gjennomført i form av et sett med spørsmål til en leder i bedriften med beslutningsmyndighet ved ITinvesteringer. Undersøkelsen gir et lite flatterende bilde av måten norske bedrifter investerer i intranettteknologi. Norske bedrifter bruker intranett for å dele informasjon effektivt, men oppfatter det som umulig å måle nytten av det. Da er det paradoksalt at så få bedrifter sørger for at informasjonen deles effektivt. Blant norske bedrifter som har intranett, er det i liten grad de som lager informasjonen som eier den på intranettet. Hos de fleste eier it-avdelingen eller ledelsen informasjonen, og må inn i bildet hvis den skal endres. Sjekkliste "Alt for mange ser på intranett som et punkt på en sjekkliste - noe de må ha for å være konkurransedyktige. De som installerer intranett for å ha det, ender alt for ofte opp med en oppslagstavle med statisk informasjon", sier Jorulf Beitland, tidliger teknisk sjef for Lotus i Norden. Beitland mener nytteverdien av et intranett blir vesentlig redusert dersom det eneste som finnes er statisk informasjon som for eksempel personalhåndboka. Han får støtte av tidligere markeds-sjef Olav Folkestad fra New Media Science. Folkestad mener leverandørene også må ta sin del av skylden for bedriftenes holdning til intranett. "Man har solgt et ferdig svar på et åpent spørsmål. Intranett er blitt lansert som en

8 Intranett utvikling, fem faser side 8 av 13 teknologi for intern informasjonsflyt og så har man hoppet over målet med investeringen. Uten å ha gjort seg opp en mening om hvor man vil, er det vanskelig å evaluere hva man har fått", mener han. I blinde I undersøkelsen svarer hele 14 prosent av de som har installert intranett at de ikke vet hvorfor de gjorde det, mens de aller fleste oppgir det planke-svaret "bedre informasjonsflyt". Tilsynelatende er det mange som vet at intranett ikke er et entydig teknologisk begrep som for eksempel en tekstbehandler eller et faks-program. Den lave interessen i å måle nytteverdi av investeringen kan også godt forklares med manglende forståelse av hva man faktisk får. "Mange vi har vært i kontakt med sier det ikke lar seg gjøre å måle nytten av investeringene i intranett. Det er grunnen til at beregningen ikke foretas. Ikke mangel på vilje", sier Beitland. Med it-avdelingen som informasjonseier bruker de fleste intranett som et verktøy for å bedre informasjonsflyten uten å gjøre endringer i hvordan folk jobber. Med andre ord, intranett for intranett sin skyld. "Dette forklarer den høye viljen til å investere mer blant de som har investert allerede. De ser at teknologien har noe for seg, men har en løsning som gir liten nytte", sier Beitland som også tror tallene skjuler mislykkede prosjekter. Endres Beitland tror på at markedet er i ferd med å endres, og at mangelen på nyttevurderinger skyldes mangel på kunnskaper i et foreløpig umodent marked. "Vi ble overrasket over at så mange som 46 prosent av de spurte allerede har intranett. Det viser at markedet er i en enorm utvikling. De som har skaffet seg erfaring vil ha lettere for å vite hva de ønsker av veien videre", mener Beitland. Han tror at kundene vil ha et mye mer modent syn på teknologien allerede om et halvt år. Folkestad fra New Media Science mener at bedriftene har kommet lenger enn han hadde ventet. Nyttevurderinger "Vi fokuserer veldig på nyttevurderinger i våre prosjekter. Selv om det ikke er en eksakt vitenskap, er det en nyttig øvelse å gjøre. Om ikke annet for å klare å sette noen målbare kriterier for investeringen", mener Folkestad. Han tror at det foreløpig er flest testprosjekter som er initiert av it-avdelingen. I den neste fasen vil ledelsen bli involvert, og prosjektet vil få klarere mål. En ny informasjonsmodell Vi skal nå se på noen av de teknologiske komponentene som danner forutsetningene for å implementere intranett. Vi synes også at det nå er på sin plass å komme med en presis definisjon på hva et intranett er (det finnes mange slike definisjoner, og vi må velge). Vi vil også se på hvordan denne plattformen påvirker organisasjonen og dens bruk av informasjon og litt om hvorfor intranett har blitt en "megatrend". Internetts historie er godt dokumentert på nettopp Internett. To slike presentasjoner kan finnes som History of the Internet på URL

9 Intranett utvikling, fem faser side 9 av 13 og den kjente Hobbes Internet Timeline på Vi henviser derfor interesserte lesere til disse presentasjonene, og går ikke videre inn på historikken til Internett her. Internett og intranett er det nye senter for aktivitet i de organisasjoner som ivrer for å bringe sine medarbeidere online og inn i en virkelighet hvor tilkoplingen mellom datamaskiner blir like vanlig som tilkoplingen mellom telefonapparater. En definisjon på intranett kan være (Gonzalez, 1997): "Et nettverk basert på TCP/IP 4 som støtter Internettapplikasjoner, i hovedsak HTTP, men også andre applikasjoner, slik som FTP 5. En annen, grundig og god definisjon er hentet fra whatis.com (http://searchwindevelopment.techtarget.com/definition/intranet): An intranet is a private network that is contained within an enterprise. It may consist of many interlinked local area networks and also use leased lines in the wide area network. Typically, an intranet includes connections through one or more gateway computers to the outside Internet. The main purpose of an intranet is to share company information and computing resources among employees. An intranet can also be used to facilitate working in groups and for teleconferences. An intranet uses TCP/IP, HTTP, and other Internet protocols and in general looks like a private version of the Internet. With tunneling, companies can send private messages through the public network, using the public network with special encryption/decryption and other security safeguards to connect one part of their intranet to another. Typically, larger enterprises allow users within their intranet to access the public Internet through firewall servers that have the ability to screen messages in both directions so that company security is maintained. When part of an intranet is made accessible to customers, partners, suppliers, or others outside the company, that part becomes part of an extranet. Ut fra dette kan vi si at intranett ganske enkelt er: "Interne Internettapplikasjoner, vanligvis lokalisert bak en brannvegg, designet for å tilby ansatte, samarbeidspartnere og til og med kunder, lett aksess til informasjonsressursene som tilhører organisasjonen". Altså, " et bedriftsnett som bruker Internett-metoder for å dele informasjonen i en organisasjon". Nå er ikke et intranett bare et sett med websider som inneholder organisasjonens personalhåndbok og en oversikt over hvem som er inne og hvem som er ute. Det er et verktøy for å understøtte den enkeltes arbeidsoppgaver og et internt informasjonssystem. For å si det enkelt: Det er en måte å få folk i organisasjonen til å arbeide sammen på, mer effektivt og raskere. Målet med Internett-/intranettparadigmet er ikke bare å gjøre eksisterende applikasjoner tilgjengelige på Web, men å bruke Internett for å skape en ny type informasjonssystem som vil gjøre bedrifter i stand til å utvide sine forretningsapplikasjoner til å inkludere samarbeidende bedrifter og kunder over et universelt WWW. Dette vil muliggjøre et 4 Transport Control Protocol/Internet Protocol 5 File Transfer Protocol

10 Intranett utvikling, fem faser side 10 av 13 elektronisk-økonomisk felleskap, hvor aktivitetene tilhørende den enkelte bedrifts kunder, leverandører og medspillere, blir knyttet tett sammen i et nettverk av online forretningsprosesser. Teknologiske forutsetninger Vi har sett at intranett bygger på en todeling med hensyn til teknologiske forutsetninger, nemlig nettverk og språk. Når det gjelder nettverk, så vil det bestå av grunnleggende teknologier som pakkesvitsjing, nettverksnoder, en klient-tjener-arkitektur og en rekke nettverksprotokoller. Dette er tekniske grunnkomponenter i nettverksteorien. Det er ikke dette fagets oppgave å gi en fullstendig oversikt over dette, men en skal ha en viss peiling på hva det innebærer. Andre fag hos AITeL eller i studiet der dette faget inngår 6 tar for seg disse teknologiene. Språk, som teknologisk forutsetning, vil danne et fundament for en plattformuavhengig avlesing av blant annet elektroniske dokumenter. Eksempler på slike språk er SGML 7, HTML, og JavaScript. I tillegg er intranett gjort mulig gjennom to sidestilte teknologiske tilnærmelser. På den ene siden et utbredt og sterkt subsidiert offentlig datanettverk, og en eksplosjon i sammenkoplete offentlige og privateide Webtjenere. Denne infrastrukturen skaper en virtuell og en nærmest ubegrenset kilde av informasjon og tjenester tilgjengelig via standard HTTP kommunikasjon og HTML 8 skjermprotokoller. Alt en arbeidsstasjon behøver for å tappe en omfattende verden av online tjenester, er en nettleser. Den enkle arkitekturen til de ulike nettleserne gjør dem meget flyttbare. De presenterer et enhetlig grensesnitt, uavhengig av hvilket operativsystem den enkelte datamaskin måtte ha. Hvorfor intranett? De bedriftsinterne tjenestene som vil ligge i intranettet, vil sørge for informasjonsflyt, interne funksjoner, arbeidsdokumenter, maler, prosjektinformasjon, osv. Intranettet vil også gi tilgang for bedriftens ansatte, enten de er på kontoret, jobber hjemmefra eller er på reise, tilgang til disse tjenestene. De ansatte har flere fordeler ved innføring av intranett i organisasjonen, enn kun tilegnelsen av og innsikt i en ny teknologisk plattform. Det er viktig at de ansatte blant annet: Kan delta i en mediarevolusjon som får betydning for vår måte å oppfatte og bruke informasjon på Kan delta i en prosess som forbedrer måten folk i en organisasjon kommuniserer på Kan delta i utviklingen av et medium som utvider kunnskapene og tilfører organisasjonen større verdier Dersom en ser på innføringen av intranett i et mer teknologisk perspektiv, vil det få mange konsekvenser for de ansatte som jobber i en bedrift som allerede i dag har et funksjonelt lokalt 6 Dette faget inngår som en del av flere ulike studier, og det er derfor ikke mulig å være spesifikk her. 7 Standard Generalized Markup Language 8 HyperText Markup Language

11 Intranett utvikling, fem faser side 11 av 13 nettverk. Her ser en for seg at det finnes et mylder av felles kataloger hvor det blir lagt dokumenter som alle skal ha tilgang til. Et intranett vil gjøre det lettere å lagre slike dokumenter på fornuftige steder, og finne dem raskt fram igjen. Et annet aspekt ved innføring av en intranettplattform er at dersom du jobber med webbasert hypertekst, så kan du opprette lenker som gjør at du kan hoppe direkte fra ett dokument til et annet som hører til fra markedsplanen til markedsundersøkelsen, fra fakturagrunnlaget til ordrebekreftelsen, fra prosjektplanen til ferielisten, osv. Dette vil lette tilgangen til virksomhetskritisk informasjon betraktelig. I tillegg vil vi si at det er fire svært viktige funksjonaliteter i mange bedrifter, som vil bli meget godt ivaretatt av et intranett. Vi tenker her på: en prosjekt og ressursoversikt et kompetansearkiv en telefonliste over organisasjonens ansatte, kunder, leverandører etc et virksomhetskritisk informasjonsarkiv Også sett fra en økonomisk-teknisk synsvinkel kan det være flere fordeler ved å ta i bruk intranett. Dette kan være fordeler som: lavere driftskostnader enklere i bruk enn tidligere plattform(er) dynamisk plattform som støtter en raskere utviklingstakt egenskaper som gjør det mulig å kunne bruke eksisterende maskinvare en mer enhetlig nettverksinfrastruktur muligheten for hurtige søk forenkle gjenfinningen av informasjon oppnå en effektivitetsøkning ved kun å ha én sentral informasjonskilde en mer effektiv strukturering av bedriftsinformasjon og gjøre felles filer tilgjengelige med museklikk og med det redusere de store vedleggene med e-post til mange brukere (som er med på å knekke mange e-postsystemer) å se på intranett som en verdiøkende tjeneste som gjør at bedriftene ser nytten i å integrere sitt lokalnett mot Internett Ulemper ved intranett? I mange organisasjoner har en så langt i stor grad sett svært isolert på selve Internetttilknytningen, og derfor har denne ikke blitt en integrert nok del av lokalnettet. Den har dermed ikke blitt virksomhetskritisk nok. Beslutningstakerne har også vært redde for at ansatte skulle kaste bort tid på surfing på nettet. Et annet problem som fort vil oppstå etter implementeringen av et intranett i en større bedrift, er det samme en sliter med på Internett. Problemet er ikke å få tak i informasjonen, men å få hjelp til å sile informasjon. Ofte er det slik at en føler at en ikke har tilgang på riktig informasjon, selv om en har tilgang til nærmest talt alt. Implementeringen av intranett kan ofte være mer komplisert enn det som går fram av den mer overfladiske beskrivelsen en ofte finner av situasjonen. Det som da ikke blir like grundig behandlet, er problemene som kan oppstå når mennesker blir involvert i prosessen. Her kan

12 Intranett utvikling, fem faser side 12 av 13 det være snakk om motstand fra ledelsen og de ansatte, og problemer med å bestemme hvilken profil en skal ha på selve håndteringen av innføringen. Skal en jobbe med en sentralisert modell hvor en lokaliserer utviklingen til en bestemt avdeling etc., eller skal utviklingen baseres på en desentralisert modell, hvor ansvaret for utviklingsarbeidet blir spredd ut over i organisasjonens ulike avdelinger og nivå? I dette faget skal vi forsøke å ikke se lettvint på oppgaven med å innføre intranett. Som følge av dette, kan det også skapes en viss usikkerhet med hensyn til spørsmål som: Hvordan organisere ressurser? Hvem skal ha ansvar for vedlikehold? Hvem skal være informasjonsansvarlig? Derfor blir utfordringene ved etableringen av intranett: Å finne støttespillere i organisasjonen Å måle resultater Sentralisering versus desentralisering Sikkerheten ved prosessering av transaksjoner er et annet problemområde. Mange selskaper sitter på gjerdet i påvente av at transaksjoner mellom kjøpere og selgere på nettet kan foregå på en sikker og effektiv måte. Andre venter på at det skal dukke opp standarder for en enhetlig autorisasjon for sluttbrukere. Andre igjen strir med problemer som stammer fra dagens førstegenerasjons webapplikasjoner, hvor de fleste mangler en nødvendig og gjennomført løsningsstrategi for databasetransaksjoner. Hvem skal organisere informasjonen? Det å ha effektiv informasjon tilgjengelig for alle i bedriften betyr ikke at alle skal ha tilgang til alt. En må kunne segmentere, og sørge for at de som virkelig trenger en type informasjon, får den. Derfor er det et behov for å implementere et gjennomtenkt systemdesign på linje med det vi finner i tradisjonelle systemer. Systemansvarlig blir sentral i denne sammenheng gjennom det å gi både kontrollert tilgang til Internett og forvaltning av den enkelte medarbeiders "informasjonsportefølje". Etter hvert som intranettet kommer i bruk, vil både kunder, leverandører og medarbeidere se at informasjonen og organisasjonen av denne, er vel så viktig som teknologivalgene og brukergrensesnittet. En stegvis innføring av et intranett En hensiktsmessig måte å etablere et intranett på, er å se på hele etableringen som en stegvis prosess fordelt på 5 ulike trinn: 1. Få en full oversikt over den allerede eksisterende nettverksarkitekturen (LAN, WAN) og hvem av kollegaene som kan delta i utviklingen av intranettet. 2. Finne ut hvilket programmeringsspråk og utviklingsverktøy som er anvendbart til formålet. Hvordan må du forholde deg for å involvere andre i organisasjonen i prosjektet? 3. Du må velge en passende forsøksarena. Hvor kan du prøve ut de ulike verktøyene som er valgt og om hvor egnet de er til formålet? Hvordan vil du evaluere de ulike verktøyene?

13 Intranett utvikling, fem faser side 13 av 13 Hvem skal sette i gang testprosessen? Hvordan skal den nye kunnskapen formidles videre? 4. Hvordan vil du spre den nye kunnskapen slik at det bygges opp en kulturell bevissthet rundt de nye mulighetene den nye teknologien gir? La folk få tilgang til det som blir gjort og på den måten bli i stand til å utveksle meninger og gi tilbakemelding. Se på retningslinjer for brukerne. 5. Hvilke konsekvenser får den nye nettverksarkitekturen for organisasjonen og de ulike ansatte? Hva vil innføringen av intranett kreve av de ansatt i organisasjonen både med hensyn til det kunnskapsmessig og av endrete rutiner? Oppsummering Denne leksjonen er en innledningsleksjon. Innledningsvis er det hensiktsmessig å skaffe seg oversikt over den teknologiske plattform og utviklingen av den som ligger til grunn for etableringen av en lokal informasjonstjeneste. I forbindelse med intranett har vi sett på Internetts utvikling. Det er en spennende historie, og det er skrevet mange bøker rundt dette. Det er viktig å forstå sine røtter for å vite hvem en er, og dersom en skal utvikle et godt og effektivt informasjonssystem er det en stor fordel å vite litt om hva som ligger til grunn for det i tidligere tider. På denne måten kan en bygge videre på det som er gjort før i stedet for å finne opp hjulet på nytt eller enda verre, gå i feil retning. Vi har videre sett på etablering av et intranett. Før vi kan begynne med selve etableringen er forarbeidet av vital betydning. Det skal vi gjenta mange ganger utover i faget planlegging, planlegging og planlegging det er de tre viktigste aktivitetene i forbindelse med etablering av intranett. Videre fremover i faget skal vi nå se nærmere på hva intranett er, og hvordan en kan gå frem for å etablere et intranett i egen bedrift.

1. MSI fra Group Policy

1. MSI fra Group Policy Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag MSI fra Group Policy Jostein Lund 25.08.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 1. MSI fra

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms

fleksibilitet når det gjelder geografisk plassering og etablerte arbeidsrutiner. Qubic cms Qubic cms Qubic cms publiseringsverktøy tilbyr avanserte, men lettfattelige løsninger for å publisere innhold på internett. Ved å bestå av flere forskjellige moduler, som både kan legges til og skreddersys,

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

IT-ledelse 25.jan - Dagens

IT-ledelse 25.jan - Dagens IT-ledelse 25.jan - Dagens 1. Virksomheters anvendelse av IT-baserte informasjonssystemer 2. Alle nivåer i bedriftshierarkier støttes av informasjonssystemer Operasjonelt nivå, Mellomleder nivå, Toppledelse

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

NETTAVIS? Målsetning med kurset

NETTAVIS? Målsetning med kurset NETTAVIS? 1. Målsetningen med kurset Tidligere nettaviser på 1510. Datamaskinen, Internett og webkommunikasjon Historisk 3. Nettavis og nettjournalistikk 4. Kort om det praktiske opplegget Målsetning med

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet

Sikkerhet og internett. Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 28.01.2009 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 Jepp Derfor fant du i januar

Detaljer

Smart bruk av sosiale medier i PwC

Smart bruk av sosiale medier i PwC Smart bruk av sosiale medier i Større krav til samhandling og samarbeid Flere organisasjoner etterspør bedre kompetanse, i samarbeid og samhandling, for å skape ny kunnskap sammen 2 Sosiale medier Sosiale

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Altinn API Altinn «der du er»

Altinn API Altinn «der du er» Altinn API Altinn «der du er» Morten Græsby/Brønnøysundregistrene 2013-09-10 Integrasjons-tjenester Meldingsboks Integrasjons-tjenester Altinn tilbyr i dag en løsning for dialog Portal brukere www.altinn.no

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Intro til WWW, HTML5 og CSS

Intro til WWW, HTML5 og CSS Intro til WWW, HTML5 og CSS Håkon Tolsby 20.08.2015 Håkon Tolsby 1 World Wide Web Webserver: Programvare som distribuerer websider og/eller maskin hvor programmet kjører Webbrowser (nettleser): Program

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014

En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse. Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 En riktig anskaffelsesprosess eller en riktig anskaffelse Odd-Henrik Hansen, Salgsdirektør 10.04.2014 Software Innovation is committed to helping organizations manage, share and use information - turning

Detaljer

Programmeringsrammeverk som kan installeres på Windows Mobiloperativsystem

Programmeringsrammeverk som kan installeres på Windows Mobiloperativsystem .NET Android AOSP Programmeringsrammeverk som kan installeres på Windows operativsystem Mobiloperativsystem Android Open Source Project. Har i oppgave å vedlikeholde og videreutvikle Android operativsystem.

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Presentasjon. Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012

Presentasjon. Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012 2012 Presentasjon Kristian Hewlett- Packard 29.05.2012 1 Innledning Denne innledningen inneholder informasjon om gruppen, samt bakgrunn og mål for oppgaven og en introduksjon til temaet. 1.1 Gruppen Vår

Detaljer

IT-ledelse 14.jan - Dagens

IT-ledelse 14.jan - Dagens IT-ledelse 14.jan - Dagens 1. Debriefing av gårsdagens IT-ansvarlig videosnutt 2. Forsmak på enkelttemaer vi tar for oss / fremdriftsplan 3. Grunnleggende begreper Data og Informasjon Informasjonsteknologi

Detaljer

Capgemini Bergen. og vi snakker om... Simply. Business Cloud. Rolf Wangsholm regiondirektør

Capgemini Bergen. og vi snakker om... Simply. Business Cloud. Rolf Wangsholm regiondirektør Capgemini Bergen. og vi snakker om... Simply. Business Cloud Rolf Wangsholm regiondirektør Agenda Kort om Capgemini Cloud Skytjenester. Endelig modent? Business Cloud 7 th December, 2012 Copyright Capgemini

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer

Fri programvare og 3.parts hosting

Fri programvare og 3.parts hosting NITH 2.0 Internett og intranett Komponentsammensetting for fit-to-use Fri programvare og 3.parts hosting Cloud Computing Målsetning Målene var klare. Det var nødvendig med enklere informasjonsflyt mot

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859

Innlevering 3. IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Innlevering 3 IBE 250 Ingrid Vermøy, 090859 Kai A. Olsen er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og ved Universitetet i Bergen, han er også professor ved universitetet i Pittsburgh. Per Sætre

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Design og dokumentasjon

Design og dokumentasjon Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk. Java som første programmeringsspråk

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk. Java som første programmeringsspråk Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Forelesningsnotater for: Java som første programmeringsspråk Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag, 2003. ISBN 82-02-23274-0

Detaljer

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway

Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Vanlige spørsmål om Teletopia SMS Gateway Dette dokumentet er ment å gi svar på noen av de vanligste spørsmålene i forbindelse med etableringen av SMS tjeneste via Teletopia SMS Gateway. Dokumentet er

Detaljer

Installasjon av webtjener

Installasjon av webtjener Installasjon av webtjener Installasjon/Konfigurering Installasjon av webtjener Oppsett av kataloger som skal være tilgjengelig på web Spesifisering av aksesskontroll - i henhold til sikkerhetspolitikk

Detaljer

Moderne integrasjonsarkitektur for B2C og B2E. Steinar Kolnes, Senior utvikler

Moderne integrasjonsarkitektur for B2C og B2E. Steinar Kolnes, Senior utvikler Moderne integrasjonsarkitektur for B2C og B2E Steinar Kolnes, Senior utvikler Følg presentasjonen via egen enhet Dagens agenda BYOD som eksempel på moderne integrasjonsarkitektur for B2E og B2C Historikk

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Gruppe 11

Høgskolen i Oslo og Akershus. Forprosjektrapport. Gruppe 11 Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 11 Michael Pande, Petter L. Olsen, Diego A. Pasten 23.01.2015 Presentasjon Vi er en gruppe på tre dataingeniørstudenter som har tatt på oss oppgaven

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

Kvalitetssystem, vedlikeholdssystem, kunnskapssytem er det noen sammenheng. Vedlikeholdsforum Oslo 11.9.12. Knut Ringsrud Eidsiva Vannkraft

Kvalitetssystem, vedlikeholdssystem, kunnskapssytem er det noen sammenheng. Vedlikeholdsforum Oslo 11.9.12. Knut Ringsrud Eidsiva Vannkraft Kvalitetssystem, vedlikeholdssystem, kunnskapssytem er det noen sammenheng Vedlikeholdsforum Oslo 11.9.12 Knut Ringsrud Eidsiva Vannkraft Eidsiva Vannkraft Datterselskap i Eidsiva Energi Selskapet forestår

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Records Management - Gevinst for organisasjonen?

Records Management - Gevinst for organisasjonen? Records Management - Gevinst for organisasjonen? Anne-Lill Holme edocs brukerforum 10. 11.02.2001 1 av 26 Agenda Hva er Records Management Hvordan bruke Records Management Gevinst for organisasjonen? 2

Detaljer

Fjerninnlogging over Internett

Fjerninnlogging over Internett Kapittel 9 Fjerninnlogging over Internett 9.1 Innledning I noen tilfeller har du behov for å kunne foreta innlogging på en Unix-basert fjern-datamaskin for å kunne utføre (operativsystem)kommandoer der,

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE. Extend AS Cloud computing

PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE. Extend AS Cloud computing PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE Extend AS Cloud computing Joakim Wergeland, Magnus Hasselø og Ronny Bach 04.05.2010 PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE Extend AS Cloud computing Extend ble etablert i 1996

Detaljer

Google Cloud Print-guide

Google Cloud Print-guide Google Cloud Print-guide Version B NOR Definisjoner av merknader Vi bruker denne merknadsstilen i denne brukermanualen: Merknader gir informasjon om hva du bør gjøre i en bestemt situasjon, eller gir tips

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Grid computing for radiologi

Grid computing for radiologi Grid computing for radiologi Wolfgang Leister Sjefsforsker, Norsk Regnesentral PACS 2005, Trondheim Grid computing for radiologi Hva er grid? Hva kan grid bidra for radiologi? Hvilke fordeler har bruk

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Installere Ansattportal... 3 Tekniske krav (Windows og web)... 3 Servere og nettverk... 3.NET Rammeverk 3.5 må

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn

Dagens IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse 1. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE Kategori : Obligatorisk emne i studiene bachelor i Programvareutvikling bachelor i Økonomi og Ledelse Studiepoeng : 10 Info om emnet: http://www.hig.no/content/view/full/10186/language/nor-no

Detaljer

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Trender: Cloud teknologi hva er nytten for deg? Heidi Berg, Vianova Systems og Jan Tore Bugge, Cad-Q

Trender: Cloud teknologi hva er nytten for deg? Heidi Berg, Vianova Systems og Jan Tore Bugge, Cad-Q Trender: Cloud teknologi hva er nytten for deg? Heidi Berg, Vianova Systems og Jan Tore Bugge, Cad-Q Wikipedia: Nettskyen(eng:cloudcomputing) Er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer...

Presentasjon... 3. Sammendrag... 4. Dagens situasjon... 5. Mål og rammebetingelser... 5. Moduler... 6. Løsning og alternativer... Innholdsfortegnelse Presentasjon..................................................... 3 Sammendrag.................................................... 4 Dagens situasjon.................................................

Detaljer

Hvorfor ikke bruke Word?

Hvorfor ikke bruke Word? XML-basert dokumentasjon Erfaringer med innføring av xmlbasert dokumentasjonsverktøy hos Kongsberg Seatex Sissel Kolvik Tidligere IBRUK as nå SK Teknisk Dokumentasjon sissel@kolvik.priv.no 1 Hvorfor ikke

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

NOVUG 3 februar 2009

NOVUG 3 februar 2009 NOVUG 3 februar 2009 Tjenestekatalog og CMDB En kombinasjon som fungerer i praksis 2008 Prosesshuset AS All tillhørende informasjon kan bli endret uten varsel 1 Introduksjon Stig Bjørling Ellingsen Gründer

Detaljer

Helgelandssykehuset Mosjøen

Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Mosjøen Pasientfokus og samhandling Medarbeiderskap i omstilling noen erfaringer Hva er medarbeiderskap? Ledelse og lederskap handler om lederens evne til å utføre sitt oppdrag å lede

Detaljer

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015 NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI Bakgrunn Pressemelding på regjeringen.no den

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

IT:PULS. Cloud Computing Fremtiden er her allerede. Praktiske erfaringer med etablering og leveranse av Cloudtjenester

IT:PULS. Cloud Computing Fremtiden er her allerede. Praktiske erfaringer med etablering og leveranse av Cloudtjenester Cloud Computing Fremtiden er her allerede Baard Mühlbradt Leder for CoE Cloud tjenester IT:PULS Kunnskap fra ErgoGroup Praktiske erfaringer med etablering og leveranse av Cloudtjenester Hva skjer i markedet?

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring Bøker, CD-ROM eller Online? For deg som IT-bruker utvikler vi opplæringsprodukter med høy kvalitet til gunstige priser. DataPower Learning er en av Skandinavias største leverandører av opplæringsprodukter

Detaljer

(Nasjonal IKT, Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, 2008:8)

(Nasjonal IKT, Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, 2008:8) Det er ingenting som provoserer meg mer enn folk som prøver å lage systemer som skal prøve å screene de opplysninger du skal ha tilgang til for at du skal drive med meningsfylt legearbeid. Respondent Det

Detaljer

Stian Estil IT TRENDER 2011

Stian Estil IT TRENDER 2011 Stian Estil IT TRENDER 2011 Cloud Computing/Nettskyen Cloud computing Cloud Computing definisjon Nettskyen Fra Wikipedia, den frie encyklopedi (Omdirigert fra Cloud computing) Gå til: navigasjon, søk

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Sikkerhet og internett

Sikkerhet og internett Sikkerhet og internett Kan vi være vi trygge? Kan vi beskytte oss? Bør vi slå av nettet Stoler du på denne mannen? 25.01.2008 Om sikkerhet på Internettet ved Hans Nordhaug 2 1 Nei? Og likevel er du på

Detaljer

Presentation Title Date Copyright Capgemini 2013. All Rights Reserved

Presentation Title Date Copyright Capgemini 2013. All Rights Reserved 1 Leverandøraktivering 2 Implementering av ny prosess for leverandøraktivering Forutsetninger Kortere ledetid tilbys til kunder etter implementering av den nye leverandøraktiveringsprosessen Alle involverte

Detaljer

Google Cloud Print-guide

Google Cloud Print-guide Google Cloud Print-guide Version 0 NOR Definisjoner av merknader Vi bruker disse merknadene i brukermanualen: Merknader gir informasjon om hva du bør gjøre i en bestemt situasjon, eller de gir tips om

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet

Huldt & Lillevik Ansattportal. Installere systemet Huldt & Lillevik Ansattportal Installere systemet Innholdsfortegnelse INSTALLERE ANSATTPORTAL... 3 TEKNISKE KRAV (WINDOWS OG WEB)... 3 SERVERE OG NETTVERK... 3 MICROSOFT.NET RAMMEVERK 4.0 MÅ VÆRE INSTALLERT...

Detaljer

Effektiv kontroll over kopi- og utskriftsjobbene med uniflow Output Manager

Effektiv kontroll over kopi- og utskriftsjobbene med uniflow Output Manager UNIFLOW uniflow Output Manager Effektiv kontroll over kopi- og utskriftsjobbene med uniflow Output Manager Spar virksomheten for tid og penger: Få kontroll over kopi og utskrifter og bli mer effektiv Få

Detaljer

We are Knowit. We create the new solutions.

We are Knowit. We create the new solutions. We are Knowit. We create the new solutions. AGENDA 0900-0915 Velkommen 0915-1030 Selskapspresentasjoner 1030-1045 Kort Pause 1045-1145 Diskusjon (trender, utfordringer, muligheter, prosjekter, samarbeid++)

Detaljer

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon WEBUTVIKLING OBLIG 4 Installasjon 1. Jeg lastet ned MAMP gratis fra www.mamp.info og installerte på maskinen. Trykker så på Start Server og ser at det fungerer når Apache Server og MySQL Server lyser grønt.

Detaljer

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no

Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no Brukerveiledning - secure.nhh.no og secure.privnett.nhh.no NHH tilbyr ansatte og studenter ekstern tilgang til NHH-interne ressurser slik som M-området, felles filområder, bibliotektjenester m.m. Tjenesten

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Identitetshåndtering og Single Sign-On (SSO)

Identitetshåndtering og Single Sign-On (SSO) Identitetshåndtering og Single Sign-On (SSO) Gjør livet enklere for sluttbrukere -men svekkelse av sikkerhet? Ivar Jørstad, PhD Oversikt Utfordringer og mål Løsninger Konsepter Teknologier & rammeverk

Detaljer

Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA

Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA Aleksander Thanem Bjøru Seniorkonsulent MCSE og Citrix CCIA Utrulling, testing og piloter vil ha verdi i lang tid fremover Full kompatibilitet Det meste som går på Windows Vista, fungerer på Windows 7.

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet

Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Systemer for betalingstjenester Utfordringer innen Styring og Kontroll, Operationell Risiko og Organisatorisk Kompleksitet Einar J. Lyford, Finanstilsynet Oslo 3. mai 2012 Bankers 3 strategiske dimensjoner

Detaljer

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Douglas Engelbart NLS og musen

Douglas Engelbart NLS og musen NLS og musen Gunhild Kristiansen Design Av Digitale Omgivelser Høgskolen i Østfold 2004 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Introduksjon 3 2.0 4 3.0 NLS og musen 5 3.1 OnLine System (NLS) 5 3.2 Musen 5

Detaljer

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no

10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no 10 gode grunner til å bruke EffektivEpost.no Epostmarkedsføring er et av de kraftigste verktøyene tilgjengelig for å kommunisere og utvikle forretningsforhold. Men, epostmarkedsføring kan kun være så virkningsfullt

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Sist endret: 2004-12-01 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 NYTTEVERDI WEBHOTELLTJENESTER FRA TELENOR... 3 2 FUNKSJONALITET... 4 2.1 INNHOLD

Detaljer

Sosiale Medier, e-ider og Personvern

Sosiale Medier, e-ider og Personvern www.nr.no Sosiale Medier, e-ider og Personvern Innføring i begrepene og tema til e-me oppstartmøte Dr. Lothar Fritsch Norsk Regnesentral Oslo 2. September 2010 Lothar Fritsch Forsker innenfor IKT Sikkerhet,

Detaljer

S y s t e m d o k u m e n t a s j o n

S y s t e m d o k u m e n t a s j o n S y s t e m d o k u m e n t a s j o n Monitorering av produksjonsløyper ved Nasjonalbiblioteket - Project BAKE Utarbeidet av: Einar Wågan Kristian Akerhei Studium: Informasjonssystemer Innlevert: 26.5.2015

Detaljer

2 Grafisk grensesnitt 1

2 Grafisk grensesnitt 1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Grafisk grensesnitt 1 Mildrid Ljosland 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN350D Applikasjonsutvikling for mobile enheter 2 Grafisk

Detaljer

1. Installasjon av ISA 2004

1. Installasjon av ISA 2004 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av ISA 2004 Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Installasjon av ISA 2004

Detaljer