Rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo

Transkript

1 NOTAT Rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo Til Husbanken region øst Fra Birgit Rusten Dato Dette er en rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo, referanse Formål (jfr. Tilsagnsbrevet): Formålet med prosjektet er å kartlegge og stimulere utbyggere og kommuner til å fokusere på miljø og universell utforming. Aktuelle kommuner og utbyggere som kan være aktuelle bidragsytere/deltagere i B011 boligutstilling i Oslo-området skal følges opp spesielt. Med utgangspunkt i dette formålet har arbeidet i kartleggingen vært fokusert mest på Oslo, og prosjektet har gått inn som en del av by- og boligutstillingen. Jeg tolket tilsagnet og dialogen vi hadde med Ulla Hahn og Trude Lund i forkant av prosjektet at dette var mulig. Dette betyr også at enkelte av utgiftene i prosessen med utbyggere har vi ført på prosjekt Kartlegging.. Følgende aktiviteter er gjennomført i regi av prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo : Deltagelse i planlegging og gjennomføring av workshop på Gran januar februar 2006 for etablering av prosjekt med Gran som miljøvennlig treby. Trebransjen var initiativtager og NAL Ecobox sin rolle var å være med å stimulere til at dette skulle bli også en miljøsatsing og ikke bare en tresatsing. Møte og befaring med Asker kommune desember 2007 i forbindelse med vurdering av om utviklingen av Heggedal sentrum kan bli en del av by- og boligutstillingen. Asker kommunes rapport om utviklingen av Heggedal er vedlagt. Konklusjonen på dette har vært at utviklingen av Heggedal ligger i forkant av by- og boligutstillingen og vil gå sin gang. Men kontakten med Asker kommune har vært så vidt positiv og Asker har uttrykket at de kan tenke seg å gå med i by- og boligutstillingen med andre prosjekter i Asker sentrum, men det er enighet om at dette må konkretiseres når hovedprosjektet er etablert. Deltagelse og presentasjon av by- og boligutstillingen i plan- og bygningsetatens storbrukermøte i februar Bred informasjon om by- og boligutstillingen med oppfordring til utbyggerne om å melde sin interesse. I etterkant ble det arrangert eget møte med noen av de større utbyggerne for å drøfte deltagelse i utstillingen. Her deltok ROM eiendom, OSU og KLP. ROM viser interesse for å delta i by- og boligutstillingen, men må ha de faglige og økonomiske forutsetningene mer klarlagt for å beslutte deltagelse i by- og boligutstillingen. Deltagelse på 1 workshop (januar 2007) og 2 møter (juni 2007 og juni 2008) på Ensjø for å mobilisere utbyggere i Ensjø-området til å bli med i by- og boligutstillingen. Foreløpig har ingen utbyggere på Ensjø besluttet deltagelse i by- og boligutstillingen

2 Løpende møter og prosess med Oslo kommune for å forankre by- og boligutstillingsarbeidet. Vi har også brukt midler fra prosjekt Kartlegging. til å arrangere to workshoper (januar 08 og mai 08) rundt klarleggingen av de faglige forutsetningene for hva vil være et ambisiøst miljøprosjekt som kan få status som et by- og boligutstillingsprosjekt. Fagekspertise, kommuner og utbyggere ( både offentlige og private) ble invitert til disse workshopene. Vedlagte notat om kriterier i by- og boligutstillingen er en oppsummering av det som kom opp gjennom workshopene. Her er et prosjektregnskap som viser bruk av timer og andre utgifter: PROSJEKTREGNSKAP Prosjektnavn: Pilotprosjekter region øst Ecobox prosjektnummer: P035 Husbankens referanse Oppdragsgiver: Husbanken region øst Prosjektleder i Ecobox: Birgit Rusten Dato: 27. november 08 UTGIFTER Kr. Mat, workshop Ensjø januar Timer NAL Ecobox, oppfølgende kontakt Oslo høst 06 og vår 07, 96 timer Civitas kriterier Leie lokaler workshop januar Mat workshop januar Leie lokaler workshop mai Mai workshop mai Honorar Gaia workshop mai Timer NAL Ecobox organisering workshops 2008, 30 timer Sum FINANSIERING Hambra, refusjon utgifter workshop Ensjø Husbanken region øst, tilskudd utbetalt vår Husbanken region øst, rest tilskudd Sum

3 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret Innhold 1. INNLEDNING LOKALISERING AV PROSJEKTER KRITERIER KNYTTET TIL KLIMAGASSUTSLIPP GENERELT HOVEDLINJENE I KRITERIENE TOTALT KLIMAGASSUTSLIPP I LIVSLØPSPERSPEKTIV KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIBRUK I DRIFT KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON AV BYGNINGER OG ANLEGG (MATERIALBRUK) KRITERIER KNYTTET TIL PROSESS MILJØPROGRAMMERING OG -OPPFØLGING ARKITEKTURKONKURRANSER BIM DOKUMENTASJON LOKALE PREMISSER FOR BYMILJØ- OG BOLIGKVALITETER ANDRE MILJØKVALITETER... 6 VEDLEGG BEREGNET KLIMAGASSUTSLIPP FRA 8 PROSJEKTER

4 1. Innledning Utstillingen skal være en motor for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur. Et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som skal inngå i utstillingen må være ambisiøse og framtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut framtidas praksis. By- og boligutstillingen vil foregå over en periode på 10 år. Kommunenes og byggenæringens fokus på klima, deres kompetanse og ambisjonsnivå vil øke i perioden. Det vil bli utviklet ny teknologi og nye verktøy. Dette gjør at kvalitetskriteriene med ambisjonsnivå og innretning trolig også vil endres i perioden. Kriteriene må derfor ses på som dynamiske og et første steg på veien. FN s klimapanel sier at vi på verdensbasis må redusere CO 2 utslippet med 85 % innen 2050 hvis vi den globale oppvarmingen ikke skal bli større enn 2-3 C. Den norske Regjeringens målsetning er maksimalt +2 C global oppvarming. Innenfor de resterende 15 % skal utviklingslandene få sin rettmessige utvikling av levestandard. Det betyr at I-landene må ta en større andel av utslippskuttene. Et utslippsnivå som er 85 % lavere enn i dag betyr i gjennomsnitt ca ½ tonn CO 2 -ekv. per person per år. Dette ½ tonnet skal gi rom for hele vårt forbruk og produksjon av varer og tjenester. Dagens norske nivå er tonn per person. Da er ikke utslipp fra elektrisitet og utslipp fra produksjon utenfor Norges grenser forårsaket av vårt forbruk (indirekte utslipp), inkludert. Regner vi med at elektrisitetsbruk i Norge har et gjennomsnittlig europeisk utslipp per kwh og inkluderer indirekte utslipp, er dagens norske utslippsnivå tonn per person per år. Skal vi følge Regjeringens mål om ikke større global temperaturøkning enn +2 C, betyr det på lang sikt mer enn 95 % reduksjon av utslippene i land som Norge. Utfordringen de neste årene er dermed formidable. Det kreves kreativitet og hardt arbeid. En framtidsrettet by- og boligutstilling må svare på disse utfordringene. Den må vise veg inn i framtiden og demonstrere hvordan byutvikling og byggsektoren kan bidra til et utslippsnivå som gir mindre enn et ½ tonns bidrag per person per år! 2. Lokalisering av prosjekter Beregninger viser at sentralt beliggende bygg og funksjoner har vesentlig lavere klimagassutslipp enn bygg og funksjoner som er lokalisert perifert i forhold til servicefunksjoner og kollektivknutepunkt (se avsnitt 3.2 Kriterier knyttet til transport). For by- og boligutstillingen gjelder derfor at prosjektene skal være lokalisert på aksen Drammen Oslo, ved knutepunktene på kollektivtransportsystemet. Prosjektene vil da ha riktig beliggenhet til overordnet arealutvikling i regionen og god tilknytning til regionens infrastruktur for transport. Prosjektene bør i tillegg være sentralt lokalisert i knutepunktene. For eksempel bør kontorbygg ligge innenfor en gangavstand på ca m fra høyfrekvent kollektivtilbud 1, og boliger bør ligge innenfor 800 m fra både sentrale servicefunksjoner og høyfrekvent kollektivtilbud. Ved bytransformasjon/byutvikling og rehabiliteringsprosjekter i områder hvor høyfrekvent kollektivtilbud ikke er etablert, må utbygger, i samarbeid med kommunene og staten, 1 Med høyfrekvent kollektivtilbud menes 5-10 min. avgangshyppighet på de viktigste relasjonene, bla. med tilknytning til regionalt kollektivnett. 2

5 sørge for at det blir etablert kollektive transporttjenester og sentrale servicefunksjoner slik at disse avstandskriteriene oppnås. 3. Kriterier knyttet til klimagassutslipp 3.1 Generelt Livsløpsberegning av klimagassutslipp for byggeprosjekter er et relativt umodent fagområde. Spesielt hvis det også skal inkludere utslipp fra produksjon av materialer og transport i driftfasen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til slike beregninger. By- og boligutstillingen skal gi et bidrag til å øke kunnskapsnivået og kompetansen i bransjen, blant brukere av byggene, kommunene som planmyndighet og forvaltningen forøvrig. Målene knyttet til reduserte klimagassutslipp er formulert i forhold til prosentvise reduksjoner sammenlignet med dagens praksis. Dagens praksis vil bli fastsatt ved innhenting av statistikk og gjennomføring av beregninger ved bruk av beregningsverktøyet Beregninger gjennomføres nå for et utvalg nylig ferdigstilte byggeprosjekter (av bla Statsbygg). Disse vil bli brukt som referanseprosjekter. I tillegg vil også de prosjektene som inngår i by- og boligutstillingen bli brukt til å etablere de nødvendige referansene. Prosjektene i by- og boligutstillingen skal foreta beregninger av utslippene fra et standardbygg/-prosjekt som tilfredsstiller minimumskravene i lover og forskrifter (for eksempel TEK07/09 når det gjelder energibruk). Dette indikerer nivået på dagens praksis og er utgangspunkt for utslippsreduksjonene. 3.2 Hovedlinjene i kriteriene Hovedlinjene i kriteriene er: Klimagassutslipp skal regnes som CO 2 -ekv. Klimagassutslipp skal beregnes over prosjektenes livsløp og omfatte alle utslippskilder knyttet til konstruksjon og bruk av bygg og annen infrastruktur Kriteriene knyttes til både sluttresultat, arbeidsprosess og dokumentasjon Kriteriene knyttes opp til både byutvikling/transformasjon og til enkeltprosjekter (bygg) Kriteriene er dynamiske, dvs. de kan endres, fortrinnsvis skjerpes, underveis i prosjektperioden fram til Totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv Med totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv menes utslipp fra produksjon av byggematerialer, transport av byggematerialer, konstruksjon av bygget, bruk av bygget inkl. både stasjonær energibruk og transport, rehabilitering eller avhending. Tilsvarende også for infrastruktur i forbindelse med byutvikling og/eller transformasjon. En rekke nye by- og bolig prosjekter omtales ofte som tilnærmet klimanøytrale eller CO2- frie. Det unnlates som regel å nevne at det kun dreier seg om den stasjonære energibruken i drift av bygget/bydelen. Inkluderes også produksjon av materialer og transport i driftsfasen, så er det så langt vi har brakt i erfaring, ingen prosjekter som er nullutslippsløsninger. Mange prosjekter har imidlertid svært lave utslipp sammenlignet med dagens norske praksis. For første periode av utstillingen skal alle byggeprosjekter ha et totalt klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis for gjeldende bygningstype/funksjonsgruppe og sett i forhold til andre bygg med samme beliggenhet. Gjennom utstillingsperioden økes 3

6 dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Klimagassutslipp skal beregnes med verktøyet Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter utviklet av Statsbygg. Verktøyet angir ikke løsningsforslag men dokumenterer klimagassutslippene av foreslåtte/valgte løsninger for både materialbruk, stasjonær energibruk i drift og transport i drift. Se dokumentasjon av beregningsverktøyet på Verktøyet er gratis tilgjengelig på Klimagassutslipp fra transport Transport i drift av bygg bidrar i dag vesentlig til byggeprosjekters totale klimagassutslipp. Lokalisering av byggene med kort avstand til sentrumsfunksjoner og knutepunkt for kollektivtransport er kanskje det viktigste virkemiddelet for å redusere motorisert individuell transport. Byggeprosjektene skal ha et klimagassutslipp knyttet til transport som ligger under 50 % av dagens praksis. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Se vedleggsfigur som illustrere forskjellen mellom prosjekter med ulik beliggenhet og prosjektspesifikke tiltak. Reduksjonsmålene kan nås ved å gjennomføre prosjektspesifikke og stedstilpassede tiltak som for eksempel: - Etablering av parkeringsnorm knyttet opp til maksimalt antall parkeringsplasser. - Kjøp av parkeringsplass bør være økonomisk adskilt fra kjøp av leilighet. - Etablering av parkeringsnorm for sykkel, og etablering av god sykkelparkering i tilknytning til byggets hovedinngang - Ved arbeidsplasser skal det være begrenset antall parkeringsplasser med betaling for ansatte - Andre mobility manangement tiltak knyttet til byggeprosjektene, for eksempel bildelingsordninger, stimuleringstiltak til miljøvennlig transport på arbeidsplassene, mv. 3.4 Klimagassutslipp fra energibruk i drift Utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk er avhengig av samlet energibehov og valg av energiforsyning (primær energikilde). Siden all energiproduksjon medfører miljøbelastning er det et politisk uttalt mål at bygg skal være energieffektive og forsynes med fornybar energi. Forslag til kriterier omfatter derfor både krav til energibehov og CO 2 - utslipp (per m 2 bruksareal). Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede og det skal legges vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskropp. Byggeprosjektene skal som minimum oppfylle norsk passivhusstandard (foreligger etter planen høsten 2008). Det betyr for nye boliger <15 kwh/m 2 til oppvarming/kjøling, for andre nye bygg kwh/m 2 /år. Klimagassmålet er for alle prosjekter 25 kg CO 2 - ekv./m 2 /år, inkl. utslipp fra elektrisitetsbruk med en utslippsfaktor for gjennomsnittlig elproduksjon i Europeiske OECD-land. I 2004 var denne 357 g CO 2 /kwh. Rehabiliteringsprosjekter skal ha et energiforbruk under 25 kwh/m 2 /år. Alternativt kan det benyttes et sammenveid mål for energibruk i drift og materialbruk på 35 kg CO 2 - ekv./m 2 /år. Dette for å stimulere til gjenbruk av bygningskonstruksjoner og elementer. 4

7 Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til nullutslippsbygg mht. stasjonær energibruk i drift, inkl. elektrisitet kjøpt fra offentlig forsyningsnett. Dette forutsetter trolig at prosjektene er energiprodusenter og får anledning til salg av varme/el til det offentlige FV/el-nett. I de tilfeller der det foreligger tilknytningsplikt til fjernvarmesystem skal kommunen sammen med fjernvarmeselskap, sørge for en nærmest mulig klimanøytral varmeforsyning til byggeprosjektet. 3.5 Klimagassutslipp fra produksjon av bygninger og anlegg (materialbruk) Beregninger av noen eksempler viser at det er stor variasjon i klimagassutslipp fra materialbruk avhengig av bygningens volum/areal-forhold, samt antall rom og etasjer. Eksemplene viser samtidig at utslippene av klimagasser fra bygg med samme funksjon, kan halveres ved bevisst materialbruk (se vedleggsfiguren). I første periode av utstillingen skal produksjon av bygninger og anlegg gi et klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis. Klimagassutslipp fra materialbruk skal inkludere både produksjon og transport fra produsent til byggeplass. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis ( praksis). 4. Kriterier knyttet til prosess 4.1 Miljøprogrammering og -oppfølging For å sikre måloppnåelse skal det utarbeides miljøprogram for prosjektene, samt oppfølgingsplaner for ulike faser og aktører. 4.2 Arkitekturkonkurranser Det skal gjennomføres arkitekturkonkurranser for valg av prosjekterende, rådgivere og eventuelt utførende. Det er nærmere redegjort for dette i eget notat om Arkitekturkonkurranser i by- og boligutstillingen. 4.3 BIM For å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt og dokumentasjon skal det i prosjektene benyttes bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på åpne internasjonale standarder (IFC). 4.4 Dokumentasjon Alle prosjektene skal dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp. Beregningene gjøres for 1) et standardbygg/- prosjekt (fungerer som referanse), 2) et modellert bygg/prosjekt som tilfredsstiller kriteriene og 3) bygget/prosjektet as built Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra transport Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra stasjonær energibruk Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra materialer som inngår i bygget Produkter (faste) som benyttes i byggeprosjektene skal ha miljødokumentasjon i form av Environmental Product Declaration (EPD). Produktene skal vurderes i henhold til ECOproduct metoden. Produktene skal i utgangspunktet ikke få dårligste karakter (rødt) for noen av parametrene innemiljø, miljø- og helseskadelige stoffer, ressursforbruk og klimagassutslipp. 5

8 5. Premisser for bymiljø- og boligkvaliteter Både Oslo og Drammen kommuner har egne kvalitetsnormer for bymiljø- og boligkvaliteter. Disse normene gjelder alle utbyggingsprosjekter i kommunene, herunder også prosjektene i by- og boligutstillingen. Oslo kommune er i ferd med å revidere sine kvalitetsnormer for å sikre god boligkvalitet. Dette omfatter blant annet følgende nøkkelelementer: Tilknytning til byen (funksjonelt og fysisk) Prosjektets byplangrep og utearealer Boligens planløsning I den grad gjeldende kommunale kvalitetsnormer og planer strider imot kvalitetskriteriene som omhandler klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) er kommunene innstilt på å gå i en dialog med utbyggerne for å drøfte mulige løsninger. Alle bygg og anlegg i utstillingen skal tilrettelegges for universell utforming i henhold til gjeldende regelverk. 6. Andre miljøkvaliteter Kriteriene knyttet til klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) gjelder alle byggeprosjektene i by- og boligutstillingen. Det er imidlertid også ønskelig at de enkelte prosjektene implementerer andre miljøkvaliteter. Miljøprogrammeringsverktøyet (utviklet av Statsbygg, Oslo kommune og SINTEF) gir en god oversikt over aktuelle miljøkvaliteter. Dette gjelder for eksempel forhold som: Lokal håndtering av vann Avfallshåndtering (både forbruksavfall og bygge- og anleggsavfall) Grønnstruktur og biologisk mangfold Landskap og rekreasjon Miljøvennlig materialbruk (i tillegg til klimaegenskaper) Innemiljø Forurenset grunn Miljøsanering 6

9 kg CO 2 -equiv./m 2 /yr Vedlegg Beregnet klimagassutslipp fra 8 prosjekter Kilde: Selvig m.fl. 2008, på oppdrag av Statsbygg (under publisering) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Transport Energy use Materials 7

10 Notat vedr. utviklingen av Heggedal sentrum Heggedal sentrum, bybygging fra scratch. Heggedal skal utvikles til sentrum nummer to i Asker kommune. Heggedal ligger lengst sør i Asker kommune, langs Spikkestadbanen, og framstår i dag som et noe ødslig nærsenter for en befolkning på rundt 5000 mennesker. Asker kommune har imidlertid i kommuneplanen definert Heggedal som lokalsenteret for den sørligste delen av kommunen, og prioriterer oppbyggingen av stedet både planmessig og økonomisk. Stedet skal utvikle seg til en liten stasjonsby i løpet av de neste 10 årene, med nye butikker, andre næringsarealer og boliger. Heggedal ligger lengst sør i Asker kommune Slik sett åpnes det her for muligheten av å bygge opp en liten by fra bunnen av. Heggedal kan bli arena for en framtidsrettet, helhetlig byplanlegging, basert på en avansert, miljøfokusert arkitektur. Heggedal kan bli et utstillingsvindu for norsk arkitektur og småskala stedsutvikling. Gjellumvannet med Heggedal sentrum i bakgrunnen Heggedal Fabrikker speiler seg i Kistefossdammen Heggedal sentrum i dag Heggedal ligger vakkert til i sørenden av Gjellumvannet, mellom skogkledte åser; Heggedalsmarka i øst, Rødsåsen i sør, Kjekstadmarka i vest. Selve sentrumsområdet er omkranset av vassdrag på tre kanter; Gjellumvannet, Kistefossdammen, Skitthegga. Vassdragene og vannkraften er da også årsaken til at tettstedet Heggedal ble etablert. Jernbanen mellom Christiania og Bragernes ble etablert i 1870-åra. Heggedal stasjon sto klar i 1873, og risikovillige industripionerer kastet sine øyne på stedet. På rekke og rad så Christiania Tændstikfabrik, Sætre Kjæxfabrik, Viking Gummivarefabrikk, Heggedal Uldvarefabrikker, Heggedal Trævarefabrik dagens lys i Heggedal. Denne rike industrihistorien er fortsatt godt synlig i Heggedal. Ullvaren, Heggedal fabrikker, er selve landemerket i Heggedal, og gir fortsatt stedet sin egenartede identitet. Heggedal fabrikker eies i dag av Tandberg Eiendom, og er fylt med kultur. 1

11 Asker kunstfagskole holder til her med mer enn 50 lærere og studenter, og undervisningen foregår på høyskolenivå. I tillegg er det i fabrikken etablert rundt 50 atelier. Daglig er fabrikken arbeidsplass for et tilsvarende antall profesjonelle kunstnere. Asker kunstfagskole holder til i den gamle fabrikken For øvrig finner vi i Heggedal sentrum ulike forretninger, et par serveringssteder, bibliotek og eldresenter, kirke/menighetshus, ungdomsskole og idrettshall. Den gamle Heggedal hovedgård troner over sentrum. Anlegget er fredet. I motsatt ende av sentrum ligger jernbanestasjonen, original fra Spikkestadbanen har timesruter, direkte til Oslo. Asker kommunes planer for Heggedal sentrum Asker kommunestyre vedtok i fjor kommuneplan Kommunen har fastsatt at Heggedal skal være kommunens hovedsatsing etter Asker sentrum. Heggedal skal utvikles til et lokalsenter for Asker sør, et område som på sikt vil ha et nedslagsfelt på anslagsvis mennesker. Denne satsingen er basert på prinsippene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og henger nært sammen med videreutviklingen av Heggedal stasjon/spikkestadbanen. Kommuneplanen Asker kommune nedsatte i 2002 et eget politisk utvalg, Heggedalsutvalget, som fikk i mandat å klargjøre rammene for den videre satsingen på Heggedal sentrum. Utvalget utarbeidet en helhetsplan for sentrumsområdet, en byplan som viser prinsippene i en framtidig utbyggingstruktur, og sammenhengen mellom sentrum og jernbanen. Viktige avklaringer i denne helhetsplanen er: Tilpasning til landskap Tilpasning til kulturmiljøet Kommunikasjonsstrukturer Gate/plassdannelser Bebyggelsesstrukturer Bærekraftig stedsutvikling er avhengig av tre sentrale basisfunksjoner: Trafikknutepunktet Handel og service Møteplassen, den sosiale og kulturelle arena Helhetsplan for Heggedal sentrum Heggedal som trafikknutepunkt Videreutviklingen av jernbanen har et særlig fokus. Kollektivknutepunktet Heggedal skal være et selvsagt og robust alternativ til biltrafikken på Røykenveien og 2

12 Fra Heggedal stasjon Ny kollektivterminal Modell av nye Heggedal sentrum Skisse av Heggedal torg Slemmestadveien. Asker kommune ønsker å tilrettelegge for en overføring av trafikk fra bil til jernbane. Vi mener at dette er realistisk, men at det krever en koordinert satsing på areal- og transportutvikling. Utviklingen av servicesenteret Heggedal er avhengig av utviklingen av kollektivknutepunktet Heggedal, og visa versa. Dette innebærer at Heggedalsatsingen er avhengig av at de offentlige aktører bidrar med utviklingen av kollektivtilbudet. Dette handler igjen om å gjøre kollektivtilbudet attraktivt. Konkret må frekvensen på Spikkestadbanen løftes fra timesavganger til halvtimesavganger, og kollektivterminalen må tilrettelegges for bedre overgang bil-tog, buss-tog, samt interne fotgjengerløsninger. Kjørebro over jernbanen står også på dagsorden. Asker kommune har engasjert Sweco Grøner til å utarbeide detaljplaner for tiltakene. Samlet investering i Heggedal kollektivknutepunkt er anslått til i overkant av 100 millioner kroner. Midler til dette søkes i Oslopakke 2/Oslopakke 3. Asker kommune er i dialog med jernbaneverket og vegvesenet om disse temaer. Heggedal som handels- og servicesenter Utviklingen av handels- og servicetilbudet er primært et privat anliggende. Kommunen ivaretar det offentlige servicetilbudet gjennom skolen, idretten, nærmiljøsenteret, biblioteket og seniorsenteret. Private utbyggere må tilrettelegge for handel, forretningsmessig tjenesteyting og privat service. I Heggedal har vi nå en privat utbygger, Tandberg Eiendom, som viser stort engasjement og stor vilje til å ivareta dette ansvaret. Tandberg Eiendom er en profesjonell handelssenteraktør, noe bl.a. firmaets innsats i Asker sentrum er et levende bevis for (Asker sentrum fikk miljøvern-departementets bymiljøpris 2007 under mottoet: Uten handel dør sentrum ). Det er for lengst etablert gode relasjoner mellom Tandberg Eiendom og Asker kommune. Heggedal som møteplass, sosial og kulturell arena Asker kommune og Tandberg Eiendom er meget bevisst verdien av gode møteplasser, innomhus og utomhus. Kommunen ser sitt særlige ansvar i utbyggingen av torg og gaterom (jfr. innsatsen i Asker sentrum, med bl.a Bakerløkka som var med blant de tre finalistene da Norges beste uterom 2005 ble kåret). Asker kommune har foreløpig satt av over 30 millioner kroner i opprusting av utearealer i Heggedal sentrum. I tillegg er det satt av over 20 millioner til et nærmiljøsenter. 3

13 Tandberg Eiendom har på sin side sterkt fokus på rehabilitering av industribebyggelsen, tilrettelegging for kunst og kultur, etablering av serveringssteder etc. Regulering av Heggedal sentrum Asker kommune har igangsatt arbeidet med ny reguleringsplan for Heggedal sentrum. Arbeidet baseres på Heggedalsutvalgets helhetsplan, samt en tett dialog med grunneiere, brukere og frivillige. Bl.a er det etablert et brukerforum bestående av vellet, menigheten, organisasjonslivet og andre Heggedalsidealister som følger reguleringsarbeidet regelmessig. (avgrensning av reguleringsplan) Reguleringsarbeidet følger en framdrift der man antar at planvedtaket vil foreligge vinter Varslet reguleringsarbeid Oppriss av planlagt bebyggelse, datert Jarmund/Vigsnæs Utbyggersituasjonen I Heggedal finner vi mange grunneiere og gårdeiere. Det er likevel en rimelig avklart og enkel grunneiersituasjon. Tandberg Eiendom eier i all hovedsak sentrumsområdet som forutsettes utviklet med næringsbebyggelse. Byggholt har avtale om brorparten av områdene tilrettelagt for boligbygging, og Asker kommune eier områdene avsatt til tradisjonell offentlig service. Under gis en nærmere beskrivelse av grunneiersituasjonen. Tandberg Eiendom Tandberg Eiendom eier så godt som alle de sentrale tomtene og bygningene i Heggedal sentrum. Bygningsmassen er for lengst fylt opp, med forretninger og kontorer i Vestlandgården, og med et frodig kulturmiljø i Heggedal Fabrikker. Utbyggingspotensialet, basert på kommuneplanen, for de ikke bebygde arealer anslås som vist i tabell: Forretning Kontor Bolig etc. Sentrumstomta 4150 m m m2 Fabrikkvartalet 1600 m m m2 Sum 5750 m m m2 Tandberg Eiendom har knyttet til seg Vigsnes Jarmund Arkitekter. Arkitekten er nå, i dialog med bl.a. Asker kommune, i ferd med å utvikle et forprosjekt. 4

14 Flyfoto Heggodden Byggholt Byggholt har inngått avtale med 5 grunneiere (eneboligeiere) på Heggodden om erverv og transformasjon av dette området til sentrumsutbygging, primært boligutbygging. Utbyggingspotensialet, basert på kommuneplanen, for de ikke bebygde arealer anslås som vist i tabell: Forretning Kontor Bolig etc. Heggodden 500 m m2 m2 Byggholt har knyttet til seg GASA Arkitekter. Arkitektene er så smått i gang med skisseprosjektering. Det er en tette dialog mellom Asker kommune og Tandberg Eiendom/Byggholt. Det er således en forutsetning at de respektive forprosjektene implementeres inn i reguleringsplanen. I tillegg finnes en del mindre grunneiere/gårdeiere i Heggedal. Disse inviteres inn i planarbeidet på vanlig måte. Heggedal Hovedgård Asker kommune Kommunen eier store områder like utenfor selve sentrumsområdet, både i øst, sør og vest. Like øst for sentrum ligger Hovedgården ungdomsskole, Heggedal idrettshall, Heggedal kirke og menighetshus. Et steinkast lenger unna ligger den ærverdige Heggedal Hovedgård, et fredet gårdsanlegg som benyttes til møter og selskapelighet. Sør for sentrum disponerer kommunen betydelige arealer for både institusjonsbygging og boligbygging, i tillegg til store friluftsområder. Vest for jernbanen sitter kommunen med de aller største arealreservene, avsatt med tanke på en betydelig boligutbygging en gang i framtiden. Energiutredning Asker kommune har engasjert KanEnergi til å utarbeide en Energiutredning for Heggedal sentrum. Utredningen har fokus på miljøvennlige energiløsninger, basert på to hovedprinsipper; minimalisering av energibehovet, og optimalisering av energiproduksjonen/energidistribusjonen. Utredningen vil foreligge ultimo februar

15 Universell utforming Universell utforming skal være et bærende prinsipp for utviklingen av Heggedal sentrum og kollektivterminal. Temaet har stort fokus i Asker kommune, og kommunestyret har derfor nylig, etter initiativ fra rådet for funksjonshemmede, opprettet en Tilgjengelighetspris. Tilgjengelighetsprisen skal gå til det prosjekt som på en forbilledlig måte ivaretar universell utforming. Prisen er ment som et viktig stimuli i dette arbeidet. Tor Arne Midtbø Seniorarkitekt rådmannens stab