Rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo"

Transkript

1 NOTAT Rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo Til Husbanken region øst Fra Birgit Rusten Dato Dette er en rapport fra prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo, referanse Formål (jfr. Tilsagnsbrevet): Formålet med prosjektet er å kartlegge og stimulere utbyggere og kommuner til å fokusere på miljø og universell utforming. Aktuelle kommuner og utbyggere som kan være aktuelle bidragsytere/deltagere i B011 boligutstilling i Oslo-området skal følges opp spesielt. Med utgangspunkt i dette formålet har arbeidet i kartleggingen vært fokusert mest på Oslo, og prosjektet har gått inn som en del av by- og boligutstillingen. Jeg tolket tilsagnet og dialogen vi hadde med Ulla Hahn og Trude Lund i forkant av prosjektet at dette var mulig. Dette betyr også at enkelte av utgiftene i prosessen med utbyggere har vi ført på prosjekt Kartlegging.. Følgende aktiviteter er gjennomført i regi av prosjekt Kartlegging og områdeutvikling i region Oslo : Deltagelse i planlegging og gjennomføring av workshop på Gran januar februar 2006 for etablering av prosjekt med Gran som miljøvennlig treby. Trebransjen var initiativtager og NAL Ecobox sin rolle var å være med å stimulere til at dette skulle bli også en miljøsatsing og ikke bare en tresatsing. Møte og befaring med Asker kommune desember 2007 i forbindelse med vurdering av om utviklingen av Heggedal sentrum kan bli en del av by- og boligutstillingen. Asker kommunes rapport om utviklingen av Heggedal er vedlagt. Konklusjonen på dette har vært at utviklingen av Heggedal ligger i forkant av by- og boligutstillingen og vil gå sin gang. Men kontakten med Asker kommune har vært så vidt positiv og Asker har uttrykket at de kan tenke seg å gå med i by- og boligutstillingen med andre prosjekter i Asker sentrum, men det er enighet om at dette må konkretiseres når hovedprosjektet er etablert. Deltagelse og presentasjon av by- og boligutstillingen i plan- og bygningsetatens storbrukermøte i februar Bred informasjon om by- og boligutstillingen med oppfordring til utbyggerne om å melde sin interesse. I etterkant ble det arrangert eget møte med noen av de større utbyggerne for å drøfte deltagelse i utstillingen. Her deltok ROM eiendom, OSU og KLP. ROM viser interesse for å delta i by- og boligutstillingen, men må ha de faglige og økonomiske forutsetningene mer klarlagt for å beslutte deltagelse i by- og boligutstillingen. Deltagelse på 1 workshop (januar 2007) og 2 møter (juni 2007 og juni 2008) på Ensjø for å mobilisere utbyggere i Ensjø-området til å bli med i by- og boligutstillingen. Foreløpig har ingen utbyggere på Ensjø besluttet deltagelse i by- og boligutstillingen

2 Løpende møter og prosess med Oslo kommune for å forankre by- og boligutstillingsarbeidet. Vi har også brukt midler fra prosjekt Kartlegging. til å arrangere to workshoper (januar 08 og mai 08) rundt klarleggingen av de faglige forutsetningene for hva vil være et ambisiøst miljøprosjekt som kan få status som et by- og boligutstillingsprosjekt. Fagekspertise, kommuner og utbyggere ( både offentlige og private) ble invitert til disse workshopene. Vedlagte notat om kriterier i by- og boligutstillingen er en oppsummering av det som kom opp gjennom workshopene. Her er et prosjektregnskap som viser bruk av timer og andre utgifter: PROSJEKTREGNSKAP Prosjektnavn: Pilotprosjekter region øst Ecobox prosjektnummer: P035 Husbankens referanse Oppdragsgiver: Husbanken region øst Prosjektleder i Ecobox: Birgit Rusten Dato: 27. november 08 UTGIFTER Kr. Mat, workshop Ensjø januar Timer NAL Ecobox, oppfølgende kontakt Oslo høst 06 og vår 07, 96 timer Civitas kriterier Leie lokaler workshop januar Mat workshop januar Leie lokaler workshop mai Mai workshop mai Honorar Gaia workshop mai Timer NAL Ecobox organisering workshops 2008, 30 timer Sum FINANSIERING Hambra, refusjon utgifter workshop Ensjø Husbanken region øst, tilskudd utbetalt vår Husbanken region øst, rest tilskudd Sum

3 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret Innhold 1. INNLEDNING LOKALISERING AV PROSJEKTER KRITERIER KNYTTET TIL KLIMAGASSUTSLIPP GENERELT HOVEDLINJENE I KRITERIENE TOTALT KLIMAGASSUTSLIPP I LIVSLØPSPERSPEKTIV KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIBRUK I DRIFT KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON AV BYGNINGER OG ANLEGG (MATERIALBRUK) KRITERIER KNYTTET TIL PROSESS MILJØPROGRAMMERING OG -OPPFØLGING ARKITEKTURKONKURRANSER BIM DOKUMENTASJON LOKALE PREMISSER FOR BYMILJØ- OG BOLIGKVALITETER ANDRE MILJØKVALITETER... 6 VEDLEGG BEREGNET KLIMAGASSUTSLIPP FRA 8 PROSJEKTER

4 1. Innledning Utstillingen skal være en motor for utvikling av klimanøytrale byområder og arkitektur. Et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene som skal inngå i utstillingen må være ambisiøse og framtidsrettede, ligge godt i forkant av dagens praksis, og fungere som en arena for å teste ut framtidas praksis. By- og boligutstillingen vil foregå over en periode på 10 år. Kommunenes og byggenæringens fokus på klima, deres kompetanse og ambisjonsnivå vil øke i perioden. Det vil bli utviklet ny teknologi og nye verktøy. Dette gjør at kvalitetskriteriene med ambisjonsnivå og innretning trolig også vil endres i perioden. Kriteriene må derfor ses på som dynamiske og et første steg på veien. FN s klimapanel sier at vi på verdensbasis må redusere CO 2 utslippet med 85 % innen 2050 hvis vi den globale oppvarmingen ikke skal bli større enn 2-3 C. Den norske Regjeringens målsetning er maksimalt +2 C global oppvarming. Innenfor de resterende 15 % skal utviklingslandene få sin rettmessige utvikling av levestandard. Det betyr at I-landene må ta en større andel av utslippskuttene. Et utslippsnivå som er 85 % lavere enn i dag betyr i gjennomsnitt ca ½ tonn CO 2 -ekv. per person per år. Dette ½ tonnet skal gi rom for hele vårt forbruk og produksjon av varer og tjenester. Dagens norske nivå er tonn per person. Da er ikke utslipp fra elektrisitet og utslipp fra produksjon utenfor Norges grenser forårsaket av vårt forbruk (indirekte utslipp), inkludert. Regner vi med at elektrisitetsbruk i Norge har et gjennomsnittlig europeisk utslipp per kwh og inkluderer indirekte utslipp, er dagens norske utslippsnivå tonn per person per år. Skal vi følge Regjeringens mål om ikke større global temperaturøkning enn +2 C, betyr det på lang sikt mer enn 95 % reduksjon av utslippene i land som Norge. Utfordringen de neste årene er dermed formidable. Det kreves kreativitet og hardt arbeid. En framtidsrettet by- og boligutstilling må svare på disse utfordringene. Den må vise veg inn i framtiden og demonstrere hvordan byutvikling og byggsektoren kan bidra til et utslippsnivå som gir mindre enn et ½ tonns bidrag per person per år! 2. Lokalisering av prosjekter Beregninger viser at sentralt beliggende bygg og funksjoner har vesentlig lavere klimagassutslipp enn bygg og funksjoner som er lokalisert perifert i forhold til servicefunksjoner og kollektivknutepunkt (se avsnitt 3.2 Kriterier knyttet til transport). For by- og boligutstillingen gjelder derfor at prosjektene skal være lokalisert på aksen Drammen Oslo, ved knutepunktene på kollektivtransportsystemet. Prosjektene vil da ha riktig beliggenhet til overordnet arealutvikling i regionen og god tilknytning til regionens infrastruktur for transport. Prosjektene bør i tillegg være sentralt lokalisert i knutepunktene. For eksempel bør kontorbygg ligge innenfor en gangavstand på ca m fra høyfrekvent kollektivtilbud 1, og boliger bør ligge innenfor 800 m fra både sentrale servicefunksjoner og høyfrekvent kollektivtilbud. Ved bytransformasjon/byutvikling og rehabiliteringsprosjekter i områder hvor høyfrekvent kollektivtilbud ikke er etablert, må utbygger, i samarbeid med kommunene og staten, 1 Med høyfrekvent kollektivtilbud menes 5-10 min. avgangshyppighet på de viktigste relasjonene, bla. med tilknytning til regionalt kollektivnett. 2

5 sørge for at det blir etablert kollektive transporttjenester og sentrale servicefunksjoner slik at disse avstandskriteriene oppnås. 3. Kriterier knyttet til klimagassutslipp 3.1 Generelt Livsløpsberegning av klimagassutslipp for byggeprosjekter er et relativt umodent fagområde. Spesielt hvis det også skal inkludere utslipp fra produksjon av materialer og transport i driftfasen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til slike beregninger. By- og boligutstillingen skal gi et bidrag til å øke kunnskapsnivået og kompetansen i bransjen, blant brukere av byggene, kommunene som planmyndighet og forvaltningen forøvrig. Målene knyttet til reduserte klimagassutslipp er formulert i forhold til prosentvise reduksjoner sammenlignet med dagens praksis. Dagens praksis vil bli fastsatt ved innhenting av statistikk og gjennomføring av beregninger ved bruk av beregningsverktøyet Beregninger gjennomføres nå for et utvalg nylig ferdigstilte byggeprosjekter (av bla Statsbygg). Disse vil bli brukt som referanseprosjekter. I tillegg vil også de prosjektene som inngår i by- og boligutstillingen bli brukt til å etablere de nødvendige referansene. Prosjektene i by- og boligutstillingen skal foreta beregninger av utslippene fra et standardbygg/-prosjekt som tilfredsstiller minimumskravene i lover og forskrifter (for eksempel TEK07/09 når det gjelder energibruk). Dette indikerer nivået på dagens praksis og er utgangspunkt for utslippsreduksjonene. 3.2 Hovedlinjene i kriteriene Hovedlinjene i kriteriene er: Klimagassutslipp skal regnes som CO 2 -ekv. Klimagassutslipp skal beregnes over prosjektenes livsløp og omfatte alle utslippskilder knyttet til konstruksjon og bruk av bygg og annen infrastruktur Kriteriene knyttes til både sluttresultat, arbeidsprosess og dokumentasjon Kriteriene knyttes opp til både byutvikling/transformasjon og til enkeltprosjekter (bygg) Kriteriene er dynamiske, dvs. de kan endres, fortrinnsvis skjerpes, underveis i prosjektperioden fram til Totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv Med totalt klimagassutslipp i livsløpsperspektiv menes utslipp fra produksjon av byggematerialer, transport av byggematerialer, konstruksjon av bygget, bruk av bygget inkl. både stasjonær energibruk og transport, rehabilitering eller avhending. Tilsvarende også for infrastruktur i forbindelse med byutvikling og/eller transformasjon. En rekke nye by- og bolig prosjekter omtales ofte som tilnærmet klimanøytrale eller CO2- frie. Det unnlates som regel å nevne at det kun dreier seg om den stasjonære energibruken i drift av bygget/bydelen. Inkluderes også produksjon av materialer og transport i driftsfasen, så er det så langt vi har brakt i erfaring, ingen prosjekter som er nullutslippsløsninger. Mange prosjekter har imidlertid svært lave utslipp sammenlignet med dagens norske praksis. For første periode av utstillingen skal alle byggeprosjekter ha et totalt klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis for gjeldende bygningstype/funksjonsgruppe og sett i forhold til andre bygg med samme beliggenhet. Gjennom utstillingsperioden økes 3

6 dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Klimagassutslipp skal beregnes med verktøyet Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter utviklet av Statsbygg. Verktøyet angir ikke løsningsforslag men dokumenterer klimagassutslippene av foreslåtte/valgte løsninger for både materialbruk, stasjonær energibruk i drift og transport i drift. Se dokumentasjon av beregningsverktøyet på Verktøyet er gratis tilgjengelig på 3.3 Klimagassutslipp fra transport Transport i drift av bygg bidrar i dag vesentlig til byggeprosjekters totale klimagassutslipp. Lokalisering av byggene med kort avstand til sentrumsfunksjoner og knutepunkt for kollektivtransport er kanskje det viktigste virkemiddelet for å redusere motorisert individuell transport. Byggeprosjektene skal ha et klimagassutslipp knyttet til transport som ligger under 50 % av dagens praksis. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis fra 50 % til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis. Se vedleggsfigur som illustrere forskjellen mellom prosjekter med ulik beliggenhet og prosjektspesifikke tiltak. Reduksjonsmålene kan nås ved å gjennomføre prosjektspesifikke og stedstilpassede tiltak som for eksempel: - Etablering av parkeringsnorm knyttet opp til maksimalt antall parkeringsplasser. - Kjøp av parkeringsplass bør være økonomisk adskilt fra kjøp av leilighet. - Etablering av parkeringsnorm for sykkel, og etablering av god sykkelparkering i tilknytning til byggets hovedinngang - Ved arbeidsplasser skal det være begrenset antall parkeringsplasser med betaling for ansatte - Andre mobility manangement tiltak knyttet til byggeprosjektene, for eksempel bildelingsordninger, stimuleringstiltak til miljøvennlig transport på arbeidsplassene, mv. 3.4 Klimagassutslipp fra energibruk i drift Utslipp av klimagasser fra stasjonær energibruk er avhengig av samlet energibehov og valg av energiforsyning (primær energikilde). Siden all energiproduksjon medfører miljøbelastning er det et politisk uttalt mål at bygg skal være energieffektive og forsynes med fornybar energi. Forslag til kriterier omfatter derfor både krav til energibehov og CO 2 - utslipp (per m 2 bruksareal). Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede og det skal legges vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskropp. Byggeprosjektene skal som minimum oppfylle norsk passivhusstandard (foreligger etter planen høsten 2008). Det betyr for nye boliger <15 kwh/m 2 til oppvarming/kjøling, for andre nye bygg kwh/m 2 /år. Klimagassmålet er for alle prosjekter 25 kg CO 2 - ekv./m 2 /år, inkl. utslipp fra elektrisitetsbruk med en utslippsfaktor for gjennomsnittlig elproduksjon i Europeiske OECD-land. I 2004 var denne 357 g CO 2 /kwh. Rehabiliteringsprosjekter skal ha et energiforbruk under 25 kwh/m 2 /år. Alternativt kan det benyttes et sammenveid mål for energibruk i drift og materialbruk på 35 kg CO 2 - ekv./m 2 /år. Dette for å stimulere til gjenbruk av bygningskonstruksjoner og elementer. 4

7 Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til nullutslippsbygg mht. stasjonær energibruk i drift, inkl. elektrisitet kjøpt fra offentlig forsyningsnett. Dette forutsetter trolig at prosjektene er energiprodusenter og får anledning til salg av varme/el til det offentlige FV/el-nett. I de tilfeller der det foreligger tilknytningsplikt til fjernvarmesystem skal kommunen sammen med fjernvarmeselskap, sørge for en nærmest mulig klimanøytral varmeforsyning til byggeprosjektet. 3.5 Klimagassutslipp fra produksjon av bygninger og anlegg (materialbruk) Beregninger av noen eksempler viser at det er stor variasjon i klimagassutslipp fra materialbruk avhengig av bygningens volum/areal-forhold, samt antall rom og etasjer. Eksemplene viser samtidig at utslippene av klimagasser fra bygg med samme funksjon, kan halveres ved bevisst materialbruk (se vedleggsfiguren). I første periode av utstillingen skal produksjon av bygninger og anlegg gi et klimagassutslipp som ligger under 50 % av dagens praksis. Klimagassutslipp fra materialbruk skal inkludere både produksjon og transport fra produsent til byggeplass. Gjennom utstillingsperioden økes dette ambisjonsnivået gradvis til 95 % utslippsreduksjon i forhold til dagens praksis ( praksis). 4. Kriterier knyttet til prosess 4.1 Miljøprogrammering og -oppfølging For å sikre måloppnåelse skal det utarbeides miljøprogram for prosjektene, samt oppfølgingsplaner for ulike faser og aktører. 4.2 Arkitekturkonkurranser Det skal gjennomføres arkitekturkonkurranser for valg av prosjekterende, rådgivere og eventuelt utførende. Det er nærmere redegjort for dette i eget notat om Arkitekturkonkurranser i by- og boligutstillingen. 4.3 BIM For å sikre tilstrekkelig informasjonsflyt og dokumentasjon skal det i prosjektene benyttes bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på åpne internasjonale standarder (IFC). 4.4 Dokumentasjon Alle prosjektene skal dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp. Beregningene gjøres for 1) et standardbygg/- prosjekt (fungerer som referanse), 2) et modellert bygg/prosjekt som tilfredsstiller kriteriene og 3) bygget/prosjektet as built Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra transport Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra stasjonær energibruk Dokumentere løsninger som bidrar til lave/null utslipp fra materialer som inngår i bygget Produkter (faste) som benyttes i byggeprosjektene skal ha miljødokumentasjon i form av Environmental Product Declaration (EPD). Produktene skal vurderes i henhold til ECOproduct metoden. Produktene skal i utgangspunktet ikke få dårligste karakter (rødt) for noen av parametrene innemiljø, miljø- og helseskadelige stoffer, ressursforbruk og klimagassutslipp. 5

8 5. Premisser for bymiljø- og boligkvaliteter Både Oslo og Drammen kommuner har egne kvalitetsnormer for bymiljø- og boligkvaliteter. Disse normene gjelder alle utbyggingsprosjekter i kommunene, herunder også prosjektene i by- og boligutstillingen. Oslo kommune er i ferd med å revidere sine kvalitetsnormer for å sikre god boligkvalitet. Dette omfatter blant annet følgende nøkkelelementer: Tilknytning til byen (funksjonelt og fysisk) Prosjektets byplangrep og utearealer Boligens planløsning I den grad gjeldende kommunale kvalitetsnormer og planer strider imot kvalitetskriteriene som omhandler klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) er kommunene innstilt på å gå i en dialog med utbyggerne for å drøfte mulige løsninger. Alle bygg og anlegg i utstillingen skal tilrettelegges for universell utforming i henhold til gjeldende regelverk. 6. Andre miljøkvaliteter Kriteriene knyttet til klima (ref. kapittel Feil! Fant ikke referansekilden.) gjelder alle byggeprosjektene i by- og boligutstillingen. Det er imidlertid også ønskelig at de enkelte prosjektene implementerer andre miljøkvaliteter. Miljøprogrammeringsverktøyet (utviklet av Statsbygg, Oslo kommune og SINTEF) gir en god oversikt over aktuelle miljøkvaliteter. Dette gjelder for eksempel forhold som: Lokal håndtering av vann Avfallshåndtering (både forbruksavfall og bygge- og anleggsavfall) Grønnstruktur og biologisk mangfold Landskap og rekreasjon Miljøvennlig materialbruk (i tillegg til klimaegenskaper) Innemiljø Forurenset grunn Miljøsanering 6

9 kg CO 2 -equiv./m 2 /yr Vedlegg Beregnet klimagassutslipp fra 8 prosjekter Kilde: Selvig m.fl. 2008, på oppdrag av Statsbygg (under publisering) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Transport Energy use Materials 7

10 Notat vedr. utviklingen av Heggedal sentrum Heggedal sentrum, bybygging fra scratch. Heggedal skal utvikles til sentrum nummer to i Asker kommune. Heggedal ligger lengst sør i Asker kommune, langs Spikkestadbanen, og framstår i dag som et noe ødslig nærsenter for en befolkning på rundt 5000 mennesker. Asker kommune har imidlertid i kommuneplanen definert Heggedal som lokalsenteret for den sørligste delen av kommunen, og prioriterer oppbyggingen av stedet både planmessig og økonomisk. Stedet skal utvikle seg til en liten stasjonsby i løpet av de neste 10 årene, med nye butikker, andre næringsarealer og boliger. Heggedal ligger lengst sør i Asker kommune Slik sett åpnes det her for muligheten av å bygge opp en liten by fra bunnen av. Heggedal kan bli arena for en framtidsrettet, helhetlig byplanlegging, basert på en avansert, miljøfokusert arkitektur. Heggedal kan bli et utstillingsvindu for norsk arkitektur og småskala stedsutvikling. Gjellumvannet med Heggedal sentrum i bakgrunnen Heggedal Fabrikker speiler seg i Kistefossdammen Heggedal sentrum i dag Heggedal ligger vakkert til i sørenden av Gjellumvannet, mellom skogkledte åser; Heggedalsmarka i øst, Rødsåsen i sør, Kjekstadmarka i vest. Selve sentrumsområdet er omkranset av vassdrag på tre kanter; Gjellumvannet, Kistefossdammen, Skitthegga. Vassdragene og vannkraften er da også årsaken til at tettstedet Heggedal ble etablert. Jernbanen mellom Christiania og Bragernes ble etablert i 1870-åra. Heggedal stasjon sto klar i 1873, og risikovillige industripionerer kastet sine øyne på stedet. På rekke og rad så Christiania Tændstikfabrik, Sætre Kjæxfabrik, Viking Gummivarefabrikk, Heggedal Uldvarefabrikker, Heggedal Trævarefabrik dagens lys i Heggedal. Denne rike industrihistorien er fortsatt godt synlig i Heggedal. Ullvaren, Heggedal fabrikker, er selve landemerket i Heggedal, og gir fortsatt stedet sin egenartede identitet. Heggedal fabrikker eies i dag av Tandberg Eiendom, og er fylt med kultur. 1

11 Asker kunstfagskole holder til her med mer enn 50 lærere og studenter, og undervisningen foregår på høyskolenivå. I tillegg er det i fabrikken etablert rundt 50 atelier. Daglig er fabrikken arbeidsplass for et tilsvarende antall profesjonelle kunstnere. Asker kunstfagskole holder til i den gamle fabrikken For øvrig finner vi i Heggedal sentrum ulike forretninger, et par serveringssteder, bibliotek og eldresenter, kirke/menighetshus, ungdomsskole og idrettshall. Den gamle Heggedal hovedgård troner over sentrum. Anlegget er fredet. I motsatt ende av sentrum ligger jernbanestasjonen, original fra Spikkestadbanen har timesruter, direkte til Oslo. Asker kommunes planer for Heggedal sentrum Asker kommunestyre vedtok i fjor kommuneplan Kommunen har fastsatt at Heggedal skal være kommunens hovedsatsing etter Asker sentrum. Heggedal skal utvikles til et lokalsenter for Asker sør, et område som på sikt vil ha et nedslagsfelt på anslagsvis mennesker. Denne satsingen er basert på prinsippene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og henger nært sammen med videreutviklingen av Heggedal stasjon/spikkestadbanen. Kommuneplanen Asker kommune nedsatte i 2002 et eget politisk utvalg, Heggedalsutvalget, som fikk i mandat å klargjøre rammene for den videre satsingen på Heggedal sentrum. Utvalget utarbeidet en helhetsplan for sentrumsområdet, en byplan som viser prinsippene i en framtidig utbyggingstruktur, og sammenhengen mellom sentrum og jernbanen. Viktige avklaringer i denne helhetsplanen er: Tilpasning til landskap Tilpasning til kulturmiljøet Kommunikasjonsstrukturer Gate/plassdannelser Bebyggelsesstrukturer Bærekraftig stedsutvikling er avhengig av tre sentrale basisfunksjoner: Trafikknutepunktet Handel og service Møteplassen, den sosiale og kulturelle arena Helhetsplan for Heggedal sentrum Heggedal som trafikknutepunkt Videreutviklingen av jernbanen har et særlig fokus. Kollektivknutepunktet Heggedal skal være et selvsagt og robust alternativ til biltrafikken på Røykenveien og 2

12 Fra Heggedal stasjon Ny kollektivterminal Modell av nye Heggedal sentrum Skisse av Heggedal torg Slemmestadveien. Asker kommune ønsker å tilrettelegge for en overføring av trafikk fra bil til jernbane. Vi mener at dette er realistisk, men at det krever en koordinert satsing på areal- og transportutvikling. Utviklingen av servicesenteret Heggedal er avhengig av utviklingen av kollektivknutepunktet Heggedal, og visa versa. Dette innebærer at Heggedalsatsingen er avhengig av at de offentlige aktører bidrar med utviklingen av kollektivtilbudet. Dette handler igjen om å gjøre kollektivtilbudet attraktivt. Konkret må frekvensen på Spikkestadbanen løftes fra timesavganger til halvtimesavganger, og kollektivterminalen må tilrettelegges for bedre overgang bil-tog, buss-tog, samt interne fotgjengerløsninger. Kjørebro over jernbanen står også på dagsorden. Asker kommune har engasjert Sweco Grøner til å utarbeide detaljplaner for tiltakene. Samlet investering i Heggedal kollektivknutepunkt er anslått til i overkant av 100 millioner kroner. Midler til dette søkes i Oslopakke 2/Oslopakke 3. Asker kommune er i dialog med jernbaneverket og vegvesenet om disse temaer. Heggedal som handels- og servicesenter Utviklingen av handels- og servicetilbudet er primært et privat anliggende. Kommunen ivaretar det offentlige servicetilbudet gjennom skolen, idretten, nærmiljøsenteret, biblioteket og seniorsenteret. Private utbyggere må tilrettelegge for handel, forretningsmessig tjenesteyting og privat service. I Heggedal har vi nå en privat utbygger, Tandberg Eiendom, som viser stort engasjement og stor vilje til å ivareta dette ansvaret. Tandberg Eiendom er en profesjonell handelssenteraktør, noe bl.a. firmaets innsats i Asker sentrum er et levende bevis for (Asker sentrum fikk miljøvern-departementets bymiljøpris 2007 under mottoet: Uten handel dør sentrum ). Det er for lengst etablert gode relasjoner mellom Tandberg Eiendom og Asker kommune. Heggedal som møteplass, sosial og kulturell arena Asker kommune og Tandberg Eiendom er meget bevisst verdien av gode møteplasser, innomhus og utomhus. Kommunen ser sitt særlige ansvar i utbyggingen av torg og gaterom (jfr. innsatsen i Asker sentrum, med bl.a Bakerløkka som var med blant de tre finalistene da Norges beste uterom 2005 ble kåret). Asker kommune har foreløpig satt av over 30 millioner kroner i opprusting av utearealer i Heggedal sentrum. I tillegg er det satt av over 20 millioner til et nærmiljøsenter. 3

13 Tandberg Eiendom har på sin side sterkt fokus på rehabilitering av industribebyggelsen, tilrettelegging for kunst og kultur, etablering av serveringssteder etc. Regulering av Heggedal sentrum Asker kommune har igangsatt arbeidet med ny reguleringsplan for Heggedal sentrum. Arbeidet baseres på Heggedalsutvalgets helhetsplan, samt en tett dialog med grunneiere, brukere og frivillige. Bl.a er det etablert et brukerforum bestående av vellet, menigheten, organisasjonslivet og andre Heggedalsidealister som følger reguleringsarbeidet regelmessig. (avgrensning av reguleringsplan) Reguleringsarbeidet følger en framdrift der man antar at planvedtaket vil foreligge vinter Varslet reguleringsarbeid Oppriss av planlagt bebyggelse, datert Jarmund/Vigsnæs Utbyggersituasjonen I Heggedal finner vi mange grunneiere og gårdeiere. Det er likevel en rimelig avklart og enkel grunneiersituasjon. Tandberg Eiendom eier i all hovedsak sentrumsområdet som forutsettes utviklet med næringsbebyggelse. Byggholt har avtale om brorparten av områdene tilrettelagt for boligbygging, og Asker kommune eier områdene avsatt til tradisjonell offentlig service. Under gis en nærmere beskrivelse av grunneiersituasjonen. Tandberg Eiendom Tandberg Eiendom eier så godt som alle de sentrale tomtene og bygningene i Heggedal sentrum. Bygningsmassen er for lengst fylt opp, med forretninger og kontorer i Vestlandgården, og med et frodig kulturmiljø i Heggedal Fabrikker. Utbyggingspotensialet, basert på kommuneplanen, for de ikke bebygde arealer anslås som vist i tabell: Forretning Kontor Bolig etc. Sentrumstomta 4150 m m m2 Fabrikkvartalet 1600 m m m2 Sum 5750 m m m2 Tandberg Eiendom har knyttet til seg Vigsnes Jarmund Arkitekter. Arkitekten er nå, i dialog med bl.a. Asker kommune, i ferd med å utvikle et forprosjekt. 4

14 Flyfoto Heggodden Byggholt Byggholt har inngått avtale med 5 grunneiere (eneboligeiere) på Heggodden om erverv og transformasjon av dette området til sentrumsutbygging, primært boligutbygging. Utbyggingspotensialet, basert på kommuneplanen, for de ikke bebygde arealer anslås som vist i tabell: Forretning Kontor Bolig etc. Heggodden 500 m m2 m2 Byggholt har knyttet til seg GASA Arkitekter. Arkitektene er så smått i gang med skisseprosjektering. Det er en tette dialog mellom Asker kommune og Tandberg Eiendom/Byggholt. Det er således en forutsetning at de respektive forprosjektene implementeres inn i reguleringsplanen. I tillegg finnes en del mindre grunneiere/gårdeiere i Heggedal. Disse inviteres inn i planarbeidet på vanlig måte. Heggedal Hovedgård Asker kommune Kommunen eier store områder like utenfor selve sentrumsområdet, både i øst, sør og vest. Like øst for sentrum ligger Hovedgården ungdomsskole, Heggedal idrettshall, Heggedal kirke og menighetshus. Et steinkast lenger unna ligger den ærverdige Heggedal Hovedgård, et fredet gårdsanlegg som benyttes til møter og selskapelighet. Sør for sentrum disponerer kommunen betydelige arealer for både institusjonsbygging og boligbygging, i tillegg til store friluftsområder. Vest for jernbanen sitter kommunen med de aller største arealreservene, avsatt med tanke på en betydelig boligutbygging en gang i framtiden. Energiutredning Asker kommune har engasjert KanEnergi til å utarbeide en Energiutredning for Heggedal sentrum. Utredningen har fokus på miljøvennlige energiløsninger, basert på to hovedprinsipper; minimalisering av energibehovet, og optimalisering av energiproduksjonen/energidistribusjonen. Utredningen vil foreligge ultimo februar

15 Universell utforming Universell utforming skal være et bærende prinsipp for utviklingen av Heggedal sentrum og kollektivterminal. Temaet har stort fokus i Asker kommune, og kommunestyret har derfor nylig, etter initiativ fra rådet for funksjonshemmede, opprettet en Tilgjengelighetspris. Tilgjengelighetsprisen skal gå til det prosjekt som på en forbilledlig måte ivaretar universell utforming. Prisen er ment som et viktig stimuli i dette arbeidet. Tor Arne Midtbø Seniorarkitekt rådmannens stab

Notat vedr. utviklingen av Heggedal sentrum Heggedal sentrum, bybygging fra scratch.

Notat vedr. utviklingen av Heggedal sentrum Heggedal sentrum, bybygging fra scratch. Notat vedr. utviklingen av Heggedal sentrum Heggedal sentrum, bybygging fra scratch. Heggedal skal utvikles til sentrum nummer to i Asker kommune. Heggedal ligger lengst sør i Asker kommune, langs Spikkestadbanen,

Detaljer

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT

By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018 FORPROSJEKTRAPPORT Forprosjektrapporten er en prosjektintern rapport som kvitterer ut arbeidet i forprosjektet og beskriver overgangen fra forprosjekt til

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune

Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid. v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker sentrum utbygger og kommune i samarbeid v/ Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser Tandberg Eiendom AS Familieselskap fra Asker, base i Asker og Oslo

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d - et hovedprosjekt i Stavanger2008 Organisering NORWEGIAN WOOD REFERANSEGRUPPE Representanter for: NAL, Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Eivind Selvig, Civitas 04.05.2011 FutureBuilt- prosjekter Klimagasskriterier Klimagassberegninger CO 2 - ekv. Livsløpsberegninger 60 års perspekkv Alle utslippskilder

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» Bakgrunn Arealutvikling i knutepunkter bidrar til å redusere klimagassutslipp Planprosessene er krevende

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 Presentasjon BJØRVIKA / OSU Miljø- og energihåndtering. Hvor står næringen? 1 11. mai 2010 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør, Oslo S Utvikling AS (OSU) 1 EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 Bjørvika i fremtiden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt Benterud

TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt Benterud Ringerike kommune Att: Ken Ove Heiberg Postboks 123, Sentrum 3502 HØNEFOSS Hønefoss, 31. oktober 2014 TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer