Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl 19.00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl 19.00"

Transkript

1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 22. mars 2004 kl BJØRVIKA - DRØM ELLER VIRKELIGHET ved Ann Kathrine S. Tornås Fhv. byråd for næring og byutvikling Hvor sjø og land møtes i en skarp kontrastvirkning, samler det sig alltid et sterkt skjønnhetsinntrykk..oslo derimot vender ryggen mot sitt vakreste smykke. (Harald Hals 1929) Drømmen om Bjørvika er å åpne byen mot fjorden og gjøre sjøsiden tilgjengelig for befolkningen, og omdanne tidligere havneområder til områder for boliger, rekreasjon, kultur og næring. Oslos politikere står foran beslutninger som langt på vei vil avgjøre om Bjørvika Bispevika kan bli den edleste sten i Fjordbydiademet eller ikke. (Byrådssak om rammeprogram for Bjørvika Bispevika) la trepartibyrådet bestående av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti - frem sitt reguleringsforslag for Bjørvika Bispevika - Lohavn. Ved dette la man sluttsteinen i et omfattende arbeide for å tilrettelegge for en ny bruk av området. Realiseringen av Bjørvika er et moderne stykke byutviklingshistorie: transformasjon av havneområder og anleggelse av en ny bydel innenfor byens eksisterende rammer, og hvor planer har utviklet seg gjennom de siste 20 årene. Arbeidet viste at det var fornuftig å utvide det opprinnelige Bjørvika-Bispevikaområdet til også å omfatte Sørengautstikkeren, Lohavn og Grønlia. Bak reguleringsforslaget ligger en tusenårig historie som har gitt noen rammer man både må tilpasse seg til og utfordre. Da Kristian 4. flyttet byen fra Gamle Oslo etter den siste store bybrannen i 1624 til området rundt Akershus festning og med en bydende hånd sa: Der skal byen ligge! var dette det riktige grepet på den tid. Enevoldskongen hadde det meste av makten og de fleste funksjonene for styring av både by og land i sin hånd. I dagens samfunn er slike eneveldige grep verken tenkbare eller ønskelige. Vårt samfunns byutvikling skjer i en åpen demokratisk prosess i samarbeid med planleggere, berørte parter og politiske organer. Lovgivningen regulerer prosessen og trekker inn høringsinstanser. Tyngre utviklingsprosjekter skjer i samarbeid mellom stat og kommune, offentlige og private interesser - og omfatter fag, politikk og finansiering. I takt med samfunnsutviklingen og endring av næringsliv- og næringsstrukturen vokste visjonen om fjordbyen og tilgjengelighet til sjøkanten frem, en visjon som vi ikke har vært alene om. Utviklingen av tjenestesamfunnet, fritidssamfunnet og behovet for rekreasjonsarealer har ført til at man ønsket en annen bruk av naturressursene for befolkningen enn tyngre havnevirksomhet- og industri. I havnebyer i Europa har det foregått en transformasjon av havnearealer til boliger, rekreasjonsarealer og moderne næringsvirksomhet.

2 Jeg vil i det følgende gå igjennom noen av de viktigste dokumentene og milepælene i veien fram til bystyrets reguleringsvedtak av Bjørvika. Det kan ikke bli noen grundig gjennomgang av de enkelte dokumenter, men en gjennomgang som viser sammenhengen og strukturen i det arbeidet som er gjennomført, og det helt nødvendige samarbeid mellom stat og kommune, offentlige og private parter som er en forutsetning for resultatet. Opptakten I 1982 ble det avholdt en idekonkurranse om byen og fjordsiden i Oslo. Vinnerutkastet la et hovedgrep for den videre utvikling. Siden er arbeidet fulgt opp ved en rekke utredninger og forslag, som representerer viktige politiske premisser og føringer for arbeidet med reguleringsforslaget: Forstudie til Bjørvikautviklingen Kanalbyen i Kommunedelplan for Oslos sentrale sjøside ble utformet og vedtatt av Oslo bystyre i mai Bystyret bestemte at området skulle omdisponeres fra havneområde til byutvikling. Kommunedelplan for indre by ( ) Kommuneplan 2000 ( ) Hvis man legger alle forsidene på utredningene i rekke og rad, får man en dokumentsamling som utgjør m! I januar 2001 la byrådet frem Oppfølgingsprogram for Fjordbyen med strategier for et regionalt samarbeid for å utvikle en langsiktig strategi for regionale havneløsninger og byutvikling av frigjorte havnearealer i Oslo. Bak dette lå også bystyrets vedtak om å legge Fjordbyalternativet til grunn som strategi for utviklingen av Oslos havne- og sjøside. For utviklingen av Fjordbyen og Bjørvika er samarbeidet med Oslo Havnevesen sentralt, og havnevesenet ble bedt om å revidere sin strategiplan i tråd med Fjordbyvedtaket. Oslo Havnestyre tok fatt i utfordringene og la frem sin reviderte strategiske havneplan for i november 2002, og som ble vedtatt av bystyret i november For Bjørvika- Bispevika pågikk en egen prosess, men var også knyttet opp til Fjordbyen og de spørsmål som utviklingen her reiste. Grunnleggende forutsetninger: Bjørvikatunnelen Bjørvika Bispevika er et område av nasjonal og regional betydning. Bjørvikaområdet er et viktig knutepunkt mellom E-18, rv4, rv 190 (Ekebergtunnellen), Ring 1, Oslo Sentralstasjon og Oslo havn. E-18 har en trafikkbelastning på ca kjøretøy pr. døgn og utgjør en betydelig barriere mellom fjorden og byen. (St.meld.nr ) Utviklingen av området forutsatte at veisystemet ble lagt om. Riksveiprosjektet i Bjørvika var en del av Oslopakke 1 som ble behandlet av Stortinget allerede i Senere har Stortinget gitt sin tilslutning til prosjektet i forbindelse med veg- og vegtrafikkplanen for og Nasjonal Transportplan Men totalfinansiering manglet! Lokalisering av operaen kan ses som det utløsende prosjekt for tunnelen. Stortingets vedtok at det skulle bygges ny opera i Bjørvika etter flere års politisk debatt blant annet om stedsvalget, og hvor Vestbanen var det andre aktuelle alternativet. 2

3 I 1997 bestemte Oslo bystyre at det ønsket lokalisering av operaen til Bjørvika. Arkitektkonkurranse ble utlyst i 2000 og det norske arkitektfirmaet Snøhetta vant. Men en nasjonal opera kan ikke ligge i et veikryss! Staten var villig til å ta ansvar og rydde opp etter seg i Bjørvika. Staten hadde anlagt en riksvei midt i byen som var både en miljømessig og kulturell belastning, og fremmet St.meld. nr. 28 ( ) Utvikling av Bjørvika. Parallelt med arbeidet med finansiering av operaen arbeidet regjeringen med infrastrukturen og finansiering av ny tunnel- og veipakke. Det er særlig er særlig fire forhold knyttet til dagens rammevilkår og organisering som vanskeliggjør realisering av byutviklingen i Bjørvika-området: 3 Finansiering av riksveiomleggingen med en tung andel finansiert av grunneierne Oslo havnevesens mulighet til å kunne utvikle eiendom innenfor dagens havne- og farvannslov Fragmentert eierstruktur og organisering Lang gjennomføringstid for utbyggingen For å få til en løsning har regjeringen lagt vekt på at statens rolle skal avgrenses til å dreie seg om finansielle og gjennomføringsmessige ansvar for riksveiomleggingen, samtidig som man legger forholdene til rette for at havne- og farvannslovens bestemmelser ikke skal hindre utvikling av området. Samtidig har det vært arbeidet aktivt for å få til en organisering av arbeidet som er mest mulig fornuftig i forhold til ønsket om en helhetlig utvikling av området, samtidig som organiseringen bidrar til mest mulig kostnadseffektive løsninger. Forslag om en finansieringspakke for opera, vei og senketunnel på til sammen mill.kr. ble presentert i stortingsmeldingen. På dette tidspunkt var prislapp for tunnel og vei 2,8 mrd. Staten og brukerne (trafikantbetaling) skulle bidra med ca 1.2 mrd. Resten måtte finansieres av Oslo kommune og grunneierne, og hvor de senere utbyggingsavtaler forpliktet disse med 300 mill. hver. Staten skulle bidra med mill.kr. over statsbudsjettet. Stortinget vedtok St.meld. nr. 28 med finansieringspakken forsommeren Viktige overordnede statlige vedtak var på plass. Operaen var på plass. Og Bjørvika var på vei! Byrådets utfordring nå var fremdrift av reguleringsplanen, utbyggingsavtaler med grunneierne, opprettelse av selskapsstruktur og trafikantbetaling for Bjørvikatunnelen, en høyst dagsaktuell debatt, som også ble behandlet i bystyret forrige onsdag 17. mars. Bystyret mente at byrådets forslag om en bomstasjon bare for Bjørvika ikke ville tilfredsstille det økonomiske kravet til trafikantfinansiering, og ville kunne gå utover både fremdriften av utbyggingen og hele trafikksituasjonen i den fremtidige bydelen. Grunnleggende forutsetninger: Ny eierstruktur og organisering. Det er tre store eiere i området: Oslo kommune/oslo havnevesen, Rom eiendomsutvikling AS (datterselskap av NSB BA) og 0slo S utvikling (nå eiet 50 % av Rom Eiendomsutvikling AS og 50% av Linstow ASA). For å få til en helhetlig utvikling av området, har det vært en felles målsetning å få etablert et felles eiendomsselskap. Dette skulle sikre at man kunne få til felles funksjoner og helhetlige løsninger. I motsatt fall ville

4 den enkelte grunneier arbeide for å få til høyest mulig utnyttelse av sin eiendom - på bekostning av helheten. I juli 2001 ble det inngått en avtale mellom staten, Oslo kommune og de store grunneierne om å starte forhandlinger for å etablere et felles eiendomsselskap i Bjørvikaområdet. Bjørvika Utvikling AS og et heleid infrastrukturselskap som skulle ha det finansielle og gjennomføringsmessige ansvaret for den tekniske infrastruktur. Aksjonærer og eiere av Bjørvika Utvikling AS er Hav Eiendom AS (som skal eie havnevesenets eiendommer i Bjørvika) og Oslo Utvikling AS med 66% eid av Hav og 34% av Oslo Utvikling AS. Verken stat eller kommune skal delta i selskapene. Fremdriften for utbyggingen burde også settes til år. Bjørvikaavtalene er krumtapp i realiseringen av Bjørvika Utbygging av Bjørvika koster penger! Kostnadene ved teknisk- og grønn infrastruktur er anslått til rundt 2 mrd.kr. i et midlere tall. Bystyret sluttet seg i møte sak 276 til prinsippene i stortingsmeldingen og godkjente den politiske viljeserklæring byrådet hadde avgitt tidligere Byrådet ble i samme sak delegert myndighet til å iverksette forhandlinger med grunneierne og staten om utbyggingsavtaler som regulerer kostnadsfordeling, risiko, ansvar for infrastrukturbygging og klargjøring av området, og det ble nedsatt en forhandlingsgruppe. Byrådet fremmet sak til bystyret om utbyggingsavtalene for Bjørvika Og vi kan lese fra pressemeldingen ved byrådets fremleggelse av avtalene: De fire avtalene sikrer Oslo nytt riksveianlegg og tunnel under Bjørvika til over tre milliarder kroner. Samtidig får Oslo kommune opparbeidet parker, plasser, offentlige veier, gangveier, sykkelveier og kollektivfelt. Fjordutvidelser, kaifronter og vannspeil blir utarbeidet i tillegg. Til sammen er kostnadene på tre milliarder kroner for tunnellen, og to milliarder kroner for de øvrige opparbeidelsene. Oslo kommune bidrar med 300 millioner kroner til hver av disse. Infrastrukturselskapet skal finansieres delvis av ansvarlige lån fra Hav Eiendom As og Oslo kommune på 300 mill.kr. hver og delvis tilskudd fra grunneierne. Framtidige salgsvederlag fra Filipstad og Vippetangen skal gå til havnekassen, - for både permanent og midlertidig omorganisering av havnevirksomheten. Oslo kommune skal bære den sosiale infrastrukturen i området. Avtalene ble vedtatt av bystyret i forbindelse med bystyrets vedtak av reguleringsplanen. Grunnleggende forutsetning: Særlov for Oslo Havn St.meld. nr. 28 behandlet også spørsmålet om en særlov for Oslo Havn. Havne- og farvannsloven gir bestemte føringer for forvaltning og inntekter av eiendommer som tilhører havnevesenet. En lovendring var en forutsetning for opprettelse av Hav Eiendom AS. Etter dagens havnelov kan ikke havnestyret anvende havnekassen til annet enn havneformål. Havnens styring og organisering gjør det også vanskelig for havnen å gå inn i den type aktivitet som er nødvendig for utvikling av havnekassens eiendommer i Bjørvika. (St.meld.nr. 28) Stortinget vedtok særlov for Oslo Havn. Høsten 2002 opprettet fiskeridepartementet et eget havneselskap, Viken Havneselskap AS, med formål å se på den samlede havnevirksomheten i Oslofjorden og utrede alternative regionale havneløsninger. Kommunens avklaring av eiendomsforholdene i Bjørvika 4

5 5 Utvikling av Bjørvika førte til behov for å avklare eiendomsforholdene til og mellom de kommunale eiendommene i Bjørvikaområdet. Eiendomsfordelingen mellom bykassen og havnekassen hadde lenge vært et uavklart forhold. Selv om eiendommene var kommunale, var det ikke opplagt hvilke eiendommer skulle tilhøre bykassen eller havnekassen. Det ble foretatt en omforent fordeling av eiendommene som ble vedtatt av bystyret Om reguleringsprosessen Parallelloppdragene Planlegging og utredning av byutvikling og senketunnel har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden Byen- og fjorden-konkurransen i 1982 og visjonene ble konkretisert. Gjennom en rekke uttalelser og vedtak er det lagt politiske premisser og føringer av betydning for byutvikling i Bjørvika Bispevika. I 1999 lanserte Plan- og bygningsetaten ideen om et parallelloppdrag for området Bjørvika Bispevika. Parallelloppdragene ble gjennomført og finansiert i form av et samarbeidsprosjekt mellom grunneierne; Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten, Statens vegvesen Oslo, Statsbygg og NSB BA eiendom (nå Rom eiendomsutvikling) Formålet var primært å få frem alternative eksempler på helhetlige arkitektoniske og funksjonelle grep for området og delområdene. Av en søkermasse på 20 konsulentgrupper ble fire internasjonalt sammensatte konsulentgrupper valgt ut for deltakelse, og disse gjennomførte oppdraget i perioden mai-september De fire oppdragsgiverne har i fellesskap vurdert og evaluert forslagene. Rammeprogrammet for Bjørvika (det femte forslaget), samarbeid og byplandebatter. Basert på anbefalingene utarbeidet Plan- og bygningsetaten et forslag til rammeplan som ble lansert som det femte forslaget. I denne planen foreslås hovedstrukturene for grøntarealer, strandpromenade, veistrukturer og aktuelle arealer til bolig, næring og kultur. Rammeprogrammet ble presentert både med en folder, utstilling og åpent møte i bystyresalen hvor debatten rundt anbefalingene sto i fokus. Parallelloppdragene la grunnlaget for en åpen prosess med et best mulig gjennomdrøftet beslutningsgrunnlag for øye, og gav næring til en spennende og fruktbar byplandebatt som vi sjelden har sett maken til i Oslo. Gjennom program- og evalueringsfasen ble det etablert et forum for drøfting og samordning av felles problemstillinger av eller interesse. I tillegg til grunneierne deltok representanter fra fiskeridepartementet, havnestyret, plan- og bygningsetaten, byrådslederen og byrådene for miljø og samferdsel og næring og byutvikling. På bakgrunn av etatens forslag mente byrådet at det måtte fremmes en stor felles reguleringsplan for byutviklingen i Bjørvika-Bispevika, en grovmasket reguleringsplan som skal følges opp av senere bebyggelsesplaner for enkeltområder. Utvikling av arealene mellom sporområdet på nordsiden av Oslo S og Schweigaardsgate 15 m.fl. har sammenheng med byutviklingen, og byrådet mente at dette arealet måtte behandles i en egen plan, men samkjøres i tid og innhold med reguleringsplan for Bjørvika. Det samme gjaldt for reguleringsplan for Bjørvikatunnellen. Samtidig mente byrådet at planområdet måtte utvides sørover til også å omfatte Sørengautstikkeren, Lohavn og Grønlia som et ledd i realiseringen av Fjordbyen. Dette fordoblet omtrent utbyggingsarealet i forhold til det opprinnelige planområdet og ga grunnlag for bygging av boliger.

6 Bystyret sluttet seg til byrådets forslag med en rekke tillegg, og vedtaket var grunnlaget for utarbeidelsen av reguleringsplanen. 6 Reguleringsplan for Bjørvika, Bispevika og Lohavn. Fra byrådets forslag til reguleringsplan kan vi sakse: Ambisjonene for utvikling av Bjørvika Bispevika Lohavn er at den nye bydelene skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning. Med sin unike lokalisering mellom Middelalderebyen og Kvadraturen, skal den nye bydelen bidra til å tydeliggjøre byens historiske utvikling fra opprinnelsen frem til det 21. århundre. Den nye bydelen skal, som porten til Norges hovedstad, være et utstillingsvindu for norsk bykultur, byggekunst, teknologi og bærekraftig byutvikling. Fire overlappende byromstrukturer former den nye bydelen: Bjørvika: et representativt hovedstadsområde der operaen er det sentrale element og preges av åpenhet. Bispevika: En tett bydel med et betydelig antall boliger, akvarium og gondolbane som viktige attraksjoner. Middelalderparken: parken videreutvikles som rekreasjonsområde, arena for kultur og historiefortelling, og som avsluttende kulturtyngdepunkt for Oslo sentrum i øst. Universitetes kulturhistoriske museum legges ved parken. Lohavn: En boligbydel med skole og lokale servicefunksjoner. Strandpromenaden og fem byrom/almenninger Det omfattende byplangrepet med fem allmenninger som det viktigste virkemiddelet, vil åpne byen mot fjorden. Samtidig skapes sammenhengende havnepromenade på 3,1km fra øst til vest, som gjør sjøfronten tilgjengelig i hele sin lengde, og binder delområdene og de fem byrommene sammen. Festningsalmenningen forbinder nedre del av Kvadraturen og festningen med fjorden. Byrommet utformes som en forlengelse av Grev Wedels plass ned mot fjorden. Operaalmenningen er en gangforbinelse og en sekvens av åpne rom fra Karl Johans gate og Jernbanetorget, Christian Frederiks plass og ut til Operaen og fjorden. Akerselva almenning er avslutningen av Akerselva miljøpark mot fjorden og plassering av akvariet ytterst på odden. Stasjonsalmenningen skaper en direkte gangforbindelse over sporområdet til det nye byområdet og fjorden, og som også er en østre stasjonsinngang til Oslo S. Loallmenningen er lokalsenteret og parkområdet for boligbydelen. Samtidig åpner dette byrommet Middelalderparken mot Hovedøya. Hvor tett er Bjørvika bebygget? Et helt sentralt spørsmål har vært hvor tett Bjørvikaområdet kan bebygges. Byutviklingsplanen utgjør ca 700 dekar landareal og ca. 350 dekar vannareal (fjorden og Akerselva). Utbyggingsarealet utgjør ca m2, hvorav ca kostnadsbærende m2. Dette er grunnleggende tall da det legger det økonomiske grunnlaget for å kunne bygge ut Bjørvikaområdet, og er nedelt i Bjørvika utbyggingsavtale. Utnyttelsen og tettheten er atskillig mindre enn på både Aker brygge og forslaget på Tjuvholmen. Utbyggingstettheten legger opp til en tomteutnyttelse på 165 %, mens det for Aker Brygge er 309%. Også andre deler av sentrum, inkludert murbyen har høyere tomteutnyttelse

7 enn det Bjørvikaplanen legger til rette for. Etasjetallene er de fleste stedene lavere enn på Aker brygge. Det skyldes at det er tatt hensyn til bystyrets ønske om en opptrapping av byggehøyden fra fjorden. Byggefeltene utgjør ca. 40 %, parkområder, plasser og havnepromenaden ca 39 %, og gatearealer med fortau og sykkelveier ca. 21 %. Trafikken gjennom Bjørvika har vært betydelig til alle tider. Trafikken i nye Bjørvika bygges på tre grunnpillarer minst mulig trafikk i området, god fremkommelighet for kollektivtrafikk og opprettholdelse av gjennomkjøringsmulighet til indre Oslo. En ny tofelts vei over sporområdet, Østre tangent, skal skåne det sentrale byområdet for gjennomgangstrafikk. Den fører trafikk fra E 18 gjennom Sørengkrysset og inn til indre Oslo. Kollektivtrafikk Oslo S er landets største kollektivknutepunkt, og Bjørvika blir en viktig portal for lokal og regional kollektivtrafikk. Den nye Stasjonsinngang Østre Stasjonsinngang blir en sentral lokal holdeplass for hele området. Fremtidens kollektivtrafikk skal ha god framkommelighet. I Nylands alle foreslås fire av seks felt til kollektivtrafikk. Hovednerven i kollektivtilbudet er trikketraseen fra Jernbanetorget/Prinsens gate gjennom Nyland Alle/Bispegata til Ljabrutrikken i Oslo gate. Et godt utbygget sykkel- og gangveisystem planlegges gjennom hele området med to hovedtraseer for syklister. De store diskusjonene Reguleringsplanen har utløst de store diskusjonene om byutvikling fra finansiering, kostnadsdekking og bærekraftig byutvikling, til høyhus og siktlinjer og forholdet til fornminner. Både Akershusneset med festningen, Ekebergåsen og de tre vikene er tydelige, samtidig som siktaksene er ivaretatt. Det er også viktig å påpeke at det må en viss byggehøyde og sammenhengende bebyggelse til for å skape gode boligområder skjermet for støy og luftforurensning. I denne sammenheng er også byggevolumet som er nødvendig for å bære infrastrukturkostnadene, sentralt. Under reguleringsplanprosessen har det vært ført forhandlinger med riksantikvaren om høyhus, siktlinjer og plassering av Universitetets kulturhistoriske museum. Plan- og bygningsetatens forslag la opp til bebyggelse opp til kote 100, som er 16 m lavere enn nye Postgiro på 25 etasjer. Byrådssaken la til rette for to høyhus i Bjørvika oppe ved sporområdene, hver av dem på 16 etasjer. Det er for øvrig lagt opp til en variert høyde fremfor massivitet, og fremtidig bebyggelse vil fastsettes i egne bebyggelsesplaner innenfor reguleringsplanens rammer. Når det gjelder siktlinjer og høyder, har Byrådet tilpasset reguleringsforslaget så langt det har vært mulig til riksantikvarens ønsker. Byggevolumet er redusert, høydene tatt ned og åpninger i bebyggelsen utvidet. Reguleringsplanen gir tre nye siktakser: fra Ladegården til festningen, fra Lokomotivverkstedet i Middelalderparken til Bispevika, fra Kongsbakken til Akershus og Hovedøya. Det er fortsatt tre uavklarte problemstillinger, som vil avgjøres i Miljøverndepartementet: sikt fra Middelalderparken mot Akershusborgen i vest, sikt fra Middelalderparken mot 7

8 Hovedøya, samt lokalisering av Universitetets kulturhistoriske museum syd for Bispegata. Plassering av Universitetets kulturhistoriske museum i Middelalderparken kan komme i konflikt med formminner, og er i reguleringsplanen foreløpig foreslått nord for Bispegata. Plasseringen vil endelig bestemmes etter konsekvensutredning og bebyggelsesplan. Veien videre er fokus på målet Grunnlaget for utvikling av Bjørvika er lagt ved reguleringsplanen for området, Bjørvikatunnellen, Schweigaardsgate 15 m.fl., og utbyggingsavtalene. Men vedtakene må omgjøres i fysiske bygninger og opparbeidelse av grønt- og rekreasjonsområder! I tillegg til fremtidige økonomiske og finansielle forutsetninger hos utbyggerne, ligger det fortsatt et stort ansvar på offentlige myndigheter. Vedtak om finansiering av tunnel og tilskudd må følges opp av både Oslo kommune og Stortinget. Tilrettelegging av de offentlige utearealene er viktig. Byrådet følger opp dette ved konkurranseprogram for områdene. En klar profil for utvikling av næringsarealene vil gi en bevisst utvikling av områdene. Utvikling av en strategisk næringsplan for fjordbyen, hvor Bjørvika bør være første tema, bør utarbeides. Etableringen av universitetets kulturhistoriske museum vil underbygge byutviklingen. Kultur og byutvikling kan gi hverandre synergieffekter. I flere europeiske byer bygger man bevisst på konseptet kultur/byutvikling, og hvor kanskje utviklingen av Bilbao er det mest kjente. Og Barcelona legger nå opptil en stor kulturmønstring ved sitt Forum I denne sammenheng kan det være naturlig å vurdere etablere Universitetets kulturhistoriske museum inne i Middelalderparken. Domkirkeruinene på Hamar viser god gjennomføring av fornminner og nye konstruksjoner. En dagsaktuell problemstilling er rekkefølgen i utbyggingen av de ulike fjordbydelene. I tillegg til Bjørvika er Tjuvholmen under utvikling. Utbygging av områdene krever milliarder av investorene. Filipstad er et havneområde som er omtrent like stort som havneområdet i Bjørvika, og som i nær fremtid kan byutvikles. I forbindelse med bystyrets behandling av Kommuneplan 2020 er det fremmet forslag om å legge til rette for å bygge ut Filipstad før Bjørvika og de østlige havneområdene er ferdige. Hvis forslaget blir vedtatt, kan dette sette Bjørvikautbyggingen i fare. Bjørvika er et meget tungt prosjekt og det fremheves at markedet i Oslo er ikke stort nok til en samtidig utbygging av begge områdene. Og i tillegg er Tjuvholmen under utvikling. Det er viktig å tenke strategisk i utbyggingsrekkefølgen av Fjordbyens ulike delområder. At havnens arealer kan komprimeres og legges ut for byutvikling så raskt som Havnestyrets strategiplan legger opp til, er positivt for Fjordbyen. Men utviklingen må styres. Bjørvika er et tungt utviklingsområde, og trenger oppmerksomhet og konsentrasjon. Utbyggingsavtalene som regulerer både fremdrift og økonomi, er forpliktende avtaler som må følges opp fra Oslo kommune. Lite blir til av seg selv. Man må ville hele tiden! 8

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Bjørvikautbyggingen. Bakgrunn og status. Norsk Ståldag 2008 29.10.2008. Eivind Hartmann Prosjektleder

Bjørvikautbyggingen. Bakgrunn og status. Norsk Ståldag 2008 29.10.2008. Eivind Hartmann Prosjektleder Bjørvikautbyggingen Bakgrunn og status Norsk Ståldag 2008 29.10.2008 Eivind Hartmann Prosjektleder Open day Bjørvika 26. of august 2007 Bjørvikaprosessen i fire akter: E18: Transportprinsipp med kobling

Detaljer

St.meld. nr. 28 (2001-2002)

St.meld. nr. 28 (2001-2002) St.meld. nr. 28 (2001-2002) Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 26. april 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kapittel 1 St.meld. nr. 28 2 1 Innledning

Detaljer

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!)

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Havna før noen tukla med den Tilgjengelig heten til fjorden og havne arealene

Detaljer

FJORDBYEN OSLO. Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten. www.fjordbyen.com

FJORDBYEN OSLO. Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten. www.fjordbyen.com FJORDBYEN OSLO Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Oslo sjøfront, juni 2006 En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000, 2011: 605 000, 2030: 830 000 innbyggere Oslo

Detaljer

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS

Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bjørvika Utvikling AS og Bjørvika Infrastruktur AS Bli bedre kjent med Bjørvika - den nye byen i byen SLA landskabsarkitekter. Illustrasjon: Placebo Effects Om oss Grunneierne i Bjørvika har sammen stiftet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2003 2004).

St.prp. nr. 1 (2003 2004). St.prp. nr. 50 (2004 2005) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 8. april 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Samferdselsdepartementet legger i denne proposisjonen

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

FILIPSTAD finner formen!

FILIPSTAD finner formen! FILIPSTAD finner formen! Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Filipstad historisk utvikling 2003 1954 1966 LPO NT SG JF JS NSW A Parallelloppdrag Filipstad 2005 3RW Illustrasjon

Detaljer

BJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. Søndag 26. august 2012 kl. 11-16

BJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. Søndag 26. august 2012 kl. 11-16 PROGRAM BJØRVIKA Velkommen til Åpen dag Søndag 26. august 2012 kl. 11-16 Kort om Bjørvika-planene Planene for Bjørvika strekker seg fra Revierkaia i vest til Grønlikaia i øst. Det tidligere havne- og trafikkområdet

Detaljer

Innst. S. nr. 236. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om utvikling av Bjørvika St.meld. nr. 28 (2001-2002) (2001-2002)

Innst. S. nr. 236. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om utvikling av Bjørvika St.meld. nr. 28 (2001-2002) (2001-2002) Innst. S. nr. 236 (2001-2002) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om utvikling av Bjørvika St.meld. nr. 28 (2001-2002) Til Stortinget 1. SAMMENDRAG 1.1 Innledning Utredning av

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hvem blir vinneren av CBD?

Hvem blir vinneren av CBD? Hvem blir vinneren av CBD? HAVNEFRONT OG CBD OSLO, 12. MAI 215 PER MORTENSEN CEO Linstow 100 % eid av Awilhelmsen AS Cruise Shipping / Offshore Real Estate Asset Management Retail 11.05.2015 Linstow 2

Detaljer

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Kontaktutvalg 09-02-2016 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 05.10.2015 Her settes det krav til utarbeidelse av helhetsplaner. En rekke planprosesser

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Plan og utbygging Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Arkivkode: 512.1 Saksnummer: 2005/324 Dato:

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 13/11 Havnestyre 10.03.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Oppsummering av svarene

Oppsummering av svarene Oppsummering av svarene Plan- og bygningsetatens (PBE) forslag til høyhusstrategi for Oslo vil møte betydelig motstand i Bystyret. Det dokumenterer svarene på de fire spørsmålene Aksjon for human byutvikling

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune seminar 27.01-2014 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Disposisjon Tidligere politiske vedtak Rammebetingelser Oslo vokser Utviklingsarealer og

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID = OPS INNLEDNING 23.09.2010 Planmøte 2010 arr. av Bolig- og byplanforeningen BOBY v/magnus Boysen ENSJØ: FRA BILBY TIL BOLIGBY

Detaljer

Vil bytte ut ferger med boliger

Vil bytte ut ferger med boliger fredag 8. juli 2016 Osloby 11 Pia von Hall og Eirik Lae Solberg, som begge sitter i bystyret for Høyre, foreslår å flytte fergeterminalen fra Filipstad. Forslaget innebærer også å utvide med 1500 flere

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 25/11 Havnestyre 14.04.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad Innledning De frivillige organisasjonene som står bak Fjordbyparken, har i en årrekke fulgt med på og kommet

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-42/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 16.06.2008 Saksnummer: 2004/262 SAK: Fjordbyplanen

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Forslag til ny kommuneplan i Oslo

Forslag til ny kommuneplan i Oslo Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling

Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling Med eksempler fra Ensjø Seminar: Områdemodeller for finansiering av felles infrastruktur ved byomforming, Lillestrøm 19. mars 2014. Anders L. Solheim, Prosjektleder

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga:

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga: Reguleringsplan for Jernbanebrygga Notat Til: Styringsgruppa for Jernbanebrygga Fra: Ulf Tellefsen Dato: 07.03.07 Sak: Forslag til retningslinjer for videre arbeid 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok kommunedelplanen

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden

Detaljreguleringsplan Støodden Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 31. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 2 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Civitas AS v/ Tine Aagesen Grubbegata 14 0179 Oslo Oslo. 7. seotember 2012 FORHÅNDSUTTALELSE _ FORSLAG TIL DETALJREGULERING BISPEVIKA NORD

Civitas AS v/ Tine Aagesen Grubbegata 14 0179 Oslo Oslo. 7. seotember 2012 FORHÅNDSUTTALELSE _ FORSLAG TIL DETALJREGULERING BISPEVIKA NORD t*fo,-,.r,v\ Civitas AS v/ Tine Aagesen Grubbegata 14 0179 Oslo Oslo. 7. seotember 2012 FORHÅNDSUTTALELSE _ FORSLAG TIL DETALJREGULERING BISPEVIKA NORD Det vises til brev av 20. augttst 2012 fra Civitas

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møte etter behandl. sak 24/07),

Detaljer

BJØRVIKA. - En bydel i utvikling

BJØRVIKA. - En bydel i utvikling BJØRVIKA - En bydel i utvikling INNLEDNING Hva jeg skal snakke om? Økonomi Samferdsel Boliger Tilgjengelighet for mennesker Havna, Senketunell, museum, opera, sentralbanestasjon Hvordan jeg har funnet

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ekebergveien 243, BU salen Møtetid: Mandag 16. april 2007 kl. 19.00 Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

BU-sak 151/2013 BYDELENS UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN AV DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING - NYTT MUNCH- MUSEUM I BJØRVIKA

BU-sak 151/2013 BYDELENS UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN AV DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING - NYTT MUNCH- MUSEUM I BJØRVIKA Til Bydelsutvalget BU-sak 151/0213 BUK-sak 42/2013 Dato: 04.11.2013 Deres ref: 201307438 Vår ref (saksnr): 2009/1386 Saksbeh: Marianne Netland, 23431109 Arkivkode: 512.1 BU-sak 151/2013 BYDELENS UTTALELSE

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Roms visjon, verdier og hovedmål

Roms visjon, verdier og hovedmål Rom Eiendom AS ROM for byutvikling og gode møteplasser Ottar Remman regiondirektør Trondheim 23.03.2010 Roms visjon, verdier og hovedmål Visjon: bedre byrom der mennesker møtes Verdier: romslig offensiv

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

TRANSFORMASJONSPROSJEKTER

TRANSFORMASJONSPROSJEKTER TRANSFORMASJONSPROSJEKTER Enkelte rettslige temaer ved kjøp, planlegging, utbygging og salg av boliger Mikkel Vislie Eiendomsrettsseminaret 2015 Sundvolden Hotell, 10. september 2015 Temaer Transformasjonsprosjekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

BJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. LØRDAG 24. MAI 2014 Kl. 12.00 16.00

BJØRVIKA. Velkommen til Åpen dag. LØRDAG 24. MAI 2014 Kl. 12.00 16.00 PROGRAM BJØRVIKA Velkommen til Åpen dag LØRDAG 24. MAI 204 Kl. 2.00 6.00 Kort om Bjørvika-planene Planene for Bjørvika strekker seg fra Revierkaia i vest til Grønlikaia i øst. Det tidligere havne- og trafikkområdet

Detaljer

UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold

UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold UTVIKLINGEN AV NYDALEN 3 revolusjoner mellom 1845 og 1990 Gjennom tre industrielle

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

BÆREKRAFT I BJØRVIKA DESIGNHÅNDBOK SOM VEDTATT AV BYSTYRET 27.08.03

BÆREKRAFT I BJØRVIKA DESIGNHÅNDBOK SOM VEDTATT AV BYSTYRET 27.08.03 BÆREKRAFT I BJØRVIKA DESIGNHÅNDBOK SOM VEDTATT AV BYSTYRET 27.08.03 VISJONEN OM AT BJØRVIKA SOM PORTEN TIL NORGES HOVEDSTAD SKAL FREMSTÅ SOM ET UTTRYKK FOR MODERNE NORSK BYKULTUR OG IDENTITET I BYGGEKUNST,

Detaljer

BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER

BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER Jan Willy Føreland 04.12.2014 Utbyggingsavtaler - erfaring Utbyggingsavtalen skal være et praktisk hjelpemiddel til å sikre gjennomføring av planen: Avklare ansvarsdeling for

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm)

Stort byutviklingspotensial i et regionalt perspektiv. Ca 1000 dekar, ca 2,5 km langt Bjørvika (ca 1,0 mill kvm) Fjordbyen, (minimum 1,2 mill kvm) Eiermøte 16.04.2015 Agenda Arealet Tidslinjen Regnskapstall, balanse og nøkkelopplysninger Aksjonæravtale, utkast til mandat Forhold til Lovverket Fjordbyen, fremdrift og planstrategi Forhold eier/selskap

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer