Et magasin fra Statsbygg Nr folkets tinghus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra Statsbygg Nr. 2 2012. folkets tinghus"

Transkript

1 Et magasin fra Statsbygg Nr folkets tinghus Beskjedent oppmøte, et mobilkamera og omfavnelse av lykke. Kontrasten er stor til det som foregikk på de samme trappene for bare få uker siden. Rosene symboliserer fortsatt kjærlighet, men hverdagen er tilbake i Oslo tinghus.

2 på teiknebrettet Om kort tid skal raude låvar vike til fordel for moderne universitetsbygg. Campus Ås er i rute. 12 aktuelt Statsbygg kommer styrket ut av en omfattende kundeundersøkelse, med en oppgang på hele syv poeng. I alt 733 kunder ble invitert til å delta, og mer enn 500 svarte. 24 i de dype skoger Hvem er det som aldri har betalt husleie, aldri har vært med i noen kundeundersøkelse, aldri har bedt om utbedringer av eiendommen, men likevel tilhører noen av Statsbyggs mest fornøyde brukere? 17 Statsbygg region øst forvalter hele kvadratmeter eiendom i østlandsområdet. Størst av alle er Politihuset på Grønland. Eiendomsmassen omfatter også flere av de bygningene som gjør Oslo til landets hovedstad. 40 bak fasaden For Margrethe Moe og Lukasz Durlej er S 1002-Y50R noe mer enn en rekke med tall og bokstaver. 44 miljø Den nye Høgskolen i Bergen er for tiden det største prosjektet Statsbygg har under bygging, og er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling. 48 hva er egentlig akustikk? I Pippi hørte vi mye om de heller udugelige politibetjentene Kling og Klang. Henger kling og klang sammen innenfor akustikken også? Utgiver: Statsbygg Bidragsytere: Teft Design as ved Geir Anders Rybakken Ørslien, Linn de Lange og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby, Stig P. Pettersen og Eva Kvandal Redaksjonen avsluttet: September 2012 Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8200 Foto forside: Ivan Brodey Foto redaktører: Mette Randem Foto adm. dir.: Lars Myhren Holand Korrektur: Slett og rett Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: redaktør Eva Kvandal vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året. Foto: Jeton Kacaniku Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonner på /Nyhetsabonnement/

3 04 Leder ÅPENT ROM NR Øivind Christoffersen Administrerende direktør i Statsbygg Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann og ikke har gjort sitt arbeid solid, og huset som han har laget så er styrtet sammen og er skyld i at husets eier dør, da skal den entreprenøren drepes. 229 i kong Hammurabis lov (Regjerte ca ca f. Kr.) Helt seriøst! gen i den ferske stortingsmeldingen om Norges fremtidige bygningspolitikk, «Gode bygg for eit betre samfunn». Det er evnen og viljen som teller. Å endre holdninger og øke kvaliteten og produktiviteten i byggenæringen er ikke gjort over natten. Her kreves det at alle parter tar ansvar. Viktige tiltak vil være å sørge for kunnskapsutveksling og legge til rette for arbeidsprosesser og avtaleformer som fremmer samhandling på tvers av fagområder. Næringen må ha vilje til å prøve ut nye byggemetoder og effektivisering av byggeprosessene. Statsbygg som katalysator. Statsbyggs mål er å være et forbilde og en pådriver i BAE-næringen. Per i dag har vi rundt 30 løpende FoU-prosjekter på områder hvor vi ser at det er et utviklingspotensial, og vi samarbeider med næringslivet og forskningsinstitusjoner. I tillegg kjøper Statsbygg inn byggetjenester på vegne av staten for milliardbeløp hvert år. En markedsposisjon som vi i enda større grad vil bruke til å sette nye standarder og bidra til en positiv utvikling av næringen. Kompetanse gir konkurransefortrinn. Statsbygg vil stille strengere krav til næringen både når det gjelder kvalitet, miljø og energi. Det skal ikke være noen tvil om at det er de bedriftene som henger med i utviklingen som vil trekke det lengste strået i konkurransen om oppdrag for oss. For skal aktørene i næringen være i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, er det summen av kompetanse, tverr- Kong Hammurabi tok ikke lett på byggeslurv. Det var virkelig harde kår for entreprenører som leverte bygg av dårlig kvalitet da kongen regjerte i Babylonia i Mesopotamia på 1700-tallet f.kr. Entreprenørene risikerte i verste fall livet om de ikke leverte solid arbeid. Men kongen var også av de første som lovfestet entreprenørens plikt til å rette opp feil og mangler i et byggeprosjekt: «Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann og så ikke har utført sitt arbeid solid, og en vegg er styrtet ned, da skal denne entreprenøren for sitt eget sølv, gjøre denne muren solid.» Det skulle bare mangle. Men å betale seg ut av en tvist med sølvpenger alene, er ikke godt nok i Statsbygg er opptatt av at alle aktører i næringen, byggherren inkludert, må ta lærdom av alle feil og mangler i et prosjekt. Hvis man bare retter opp og kjøper seg ut av tvisten, er jeg alvorlig redd for at vi får en næring som går baklengs inn i fremtiden. Lære av sine feil. Næringen må i større grad ta ansvar og ha prosesser som sikrer at de samme feilene ikke skjer igjen, og dele både de gode og dårlige erfaringene med andre. For byggefeil og byggeslurv koster samfunnet anslagsvis mellom 4 og 12 milliarder kroner årlig. Dette er mildt sagt bortkastede penger og feil bruk av ressurser! Det gir oss dårligere bygg, dårlig inneklima, bygg som verken er energieffektive eller miljøvennlige og sist, men ikke minst, misfornøyde brukere. Bedre byggkvalitet og færre byggefeil ble da også trukket frem som et de viktigste satsingsområdene for regjerinfaglighet og spisskompetanse som vil være deres største konkurransefortrinn. Forut for sin tid. Kong Hammurabi viste seg også fra en mer human side. Han var trolig den første som sørget for å lovfeste at bygg- og anleggsarbeiderne skulle få sin lønn i sølv beregnet etter en minimumssats. Hvorvidt 0,3 gram sølv om dagen var en rimelig lønn på den tiden, har jeg ingen forutsetninger for å uttale meg om. Likevel er det ingen tvil om at Hammurabi var av de første som satte sosialt ansvar på dagsordenen. Problemstillinger som er like aktuelle nesten 4000 år senere. Statsbygg fører denne arven videre ved å kontraktsfeste krav om minstelønn og etterlevelse av sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøbestemmelser hos våre leverandører. Gode bygg gir fornøyde kunder, og fornøyde kunder gir et bedre samfunn. Statsbygg har nettopp gjennomført en kundeundersøkelse. Det er gledelig å registrere at vi opplever en markant fremgang på tilfredshet hos våre oppdragsgivere og leietakere siden forrige måling. Det er ingen tvil om at gode og funksjonelle bygg med godt inneklima fremmer medarbeidernes produksjon, arbeidslyst, trivsel og kreativitet. Gull verdt. Gode statlige bygg er en viktig forutsetning for et velfungerende samfunn. Og da er det ikke størrelsen på pungen med sølvpenger som avgjør om vi skal lykkes eller ikke. Det er nemlig kunnskap og vilje til endring som er gull verdt i fremtiden. Foajeen i Oslo tinghus. Bygget er tegnet av Østgaard Arkitekter AS. Foto: ivan brodey

4 ÅPENT ROM NR aktuelt 07 i arbeid Patologibygget til sjukepleiarane oslo. Patologibygget til det gamle Rikshospitalet er no knytt saman med eit nybygg via ein høg glasgard og blir siste tilskotet for Høgskolen i Oslo. Sjukepleiarutdanninga blir dermed samla på éin stad. Statsbygg er byggherre for prosjektet, som gir skolen nye kvadratmeter inkludert eit auditorium med plass til 450 studentar og tre spesialrom for estetiske fag. Når bygget blir ferdig mot slutten av året, kan det ta imot studentar. Lund+Slaatto Arkitekter AS har teikna det nye høgskolebygget, som har fått namnet Andrea Arntzens hus. teikning: Lund+Slaatto Arkitekter AS klipt og klart Opna Norges tredje odontologibygg Foto: trond isaksen bergen. Statsråd Kristin Halvorsen opna det nye odontologibygget 15. august i år. Bygget er dimensjonert for 286 studentar og rundt 260 tilsette. I klinikkane vil om lag 400 pasientar bli behandla kvar dag. I tillegg vil det nye Tannhelsetenesta kompetansesenter vest halde til der. Bygget er på kvadratmeter, og kostnadsramma er på 852,9 millionar kroner. Statsbygg har ferdigstilt bygget godt innanfor kostnadsramma og til rett tid. Oppdragsgivar er Kunnskapsdepartementet. Arkitekt er Kristin Jarmund Arkitekter AS og landskapsarkitekt er Link arkitektur AS Landskap. jobben min Mange ballar i lufta Leif Harald Walle (34) er eigedomsforvaltar i Statsbygg region aust. Han forvaltar Høgskolen i Hedmark, Hamar tinghus, Statistisk sentralbyrå på Kongsvinger og Grue barnehjem, for å nemne nokre. Tekst: Mirjana Rødningen Eg har jobba i Statsbygg sidan mars, men har allereie reist mykje for å møte brukarane av eigedommane våre. Det er lange avstandar, lengst er det til høgskolen si avdeling på Evenstad 23 mil frå Oslo. Eg har to formelle møte med brukarane per år, men i tillegg har eg mange uformelle møte. Brukarane kontaktar meg direkte, eller så vender dei seg til dei kompetente driftsleiarane våre på staden. Walle har på fritida skrive boka Symbiose, ein roman som blei trykt i tusen eksemplar. Som økonomistudent trong eg avbrekk frå «det tørre, faglege», så eg begynte å skrive ein roman. Eg skreiv han om kveldane då eg skulle slappe av. Til slutt blei det 300 sider med ein tematikk i krysning mellom filosofi og kjærleik. Det var moro å komme gjennom nålauget og bli anteken, seier han stolt. Utanom arbeidstida driv han med fuglehundar og jakt. Eg har to engelske setterar og er oppteken av dei og jakt. I tillegg til familien min, sjølvsagt, ler han. Eg er òg frilansjournalist for bladet Jakt og fiske, der eg skriv mest om hundar. Dessutan svarer eg som ekspert på spørsmål om jakt og jakthundar på nettstaden hunden.no. Leif Harald Walle liker å ha det travelt både på jobb og privat. Det som er bra i Statsbygg, er at det er stor aktivitet og mange dyktige menneske. Eg har minst 20 ballar i lufta samtidig, og eg samarbeider mykje med kollegaer, noko som gjer meg trygg i jobben, konkluderer eigedomsforvaltaren. Foto: marte garmann statsbygg i utlandet Kreativ bruk av residens new york. Den norske generalkonsulen sin residens i New York, som blir forvalta av Statsbygg, er svært viktig for arbeidet til det norske konsulatet i same by. Residensen blir brukt på ulike måtar, nokre temmeleg kreative og nye. Eit godt eksempel er The Armory Show ei stor kunstmesse i New York. Under messa blei residensen, inklusiv soverommet til generalkonsulen, fylt med norsk kunst. Heile kunsteliten i New York blei invitert. Nesten 300 personar trakka gjennom leilegheita denne kvelden. Foto: martin lerberg fossum, ud Sex and Repression in Savage Society laga av Gardar Eide Einarsson Kunsten laga av Øystein Aasan fann vegen til takterrassen

5 08 på teiknebrettet campus ås Ås, Akershus Byggeperiode 5 6 år Funksjon Nytt læringssenter prosjektgruppe Henning Larsen Architects, ØKAW AS Arkitekter, Multiconsult, NNE Pharmaplan, Link landskap og Hjellnes Consult Statsbyggs rolle Forprosjektere og byggje nye undervisningslokale for samlokaliseringa av Universitetet for miljø- og biovitskap, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen dersom Stortinget vedtek bygging. nytt på landet Gigantprosjektet Campus Ås er godt i rute. Om kort tid må dei raude låvane vike til fordel for moderne universitetsbygg for Veterinærhøgskolen og Universitet for miljø- og biovitskap. Tekst: Eline Dalland Foto: Ivan Brodey N edteljinga er for lengst begynt. Veterinærhøg- skolen og Veterinærinstituttet skal flytte frå lokala sine i Oslo og til gamle, ærverdige Campus Ås, der Universitetet for miljø- og biovitskap held til. No ventar alle på at topp moderne forskings- og undervisningsbygg skal på plass. Den jobben tek Statsbygg, med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet som oppdragsgivarar. Det totale bygningsarealet vil vere på mellom og kvadratmeter. Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte. Det synest eg vi har fått til veldig bra, sjølv om eit så stort bygg vil visast godt i lokalmiljøet, seier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen. skal romme framtida Planarbeidet har gått føre seg i fire år allereie. Men foreløpig finst bygningane berre på papir, som modellar og i alle dokumenta som utgjer forprosjektet. I oktober blir det levert til Kunnskapsdepartementet. Denne hausten inneheld derfor fleire viktige milepålar for prosjektdirektøren. Det blir godt å få levert forprosjektet i oktober, seier Antonsen. Dei nye bygga skal romme fagmiljø med tungt ansvar for framtida: Matproduksjon, klimautfordringar, berekraftig utvikling, betre folke- og dyrehelse er nokre av dei viktigaste ansvarsområda det nye universitetet på Ås vil ha. Avanserte laboratorium og strenge krav til smittevern gjer byggjeprosjektet meir utfordrande enn vanleg og stiller krav til tett Dei raude låvane i bakgrunnen må rivast for å gi plass til dei gigantiske universitetsbygga. Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte, seier prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen.

6 ÅPENT ROM NR aktuelt 11 Kva ville Henrik Bull ha sagt? Regjeringsbygget G-blokka blir rekna som noko av det finaste vi har av arkitektur i jugendstil. Men då behovet for nye møteplassar melde seg, blei 4. etasje utforma i sterk kontrast til resten av bygget. Tekst: Eva Kvandal teikning: Henning Larsen Architect D et gamle regjeringsbygget blei teikna av arkitekt Henrik Bull i 1906 og er mellom dei fremste eksempla på jugendarkitektur i landet. Her held Finansdepartementet til, og sjølv om brukarane av bygget verdset arkitekturen høgt, var det behov for fleire møteplassar. Det blei ytra ønske om eit påbygg med eit moderne luftig uttrykk, i kontrast til den lukka strukturen i bygget. Medverkande Prosjektleiar Statsbygg: Gunnar Stubseid Arkitekt: BA Arkitekter AS v/ Knut Pedersen og Finn Are Søberg Rådgivar byggeteknikk, VVS, elektro, brann, akustikk, lys: COWI AS Byggjeleiar: Kåre Hagen AS Utførande: Aanerud Entreprenør AS (bygg), Klima og Bygg AS (VVS), Datek Installasjon AS (elektro) Areal møterom 4. etasje: 120 m 2 Teknisk rom 5. etasje: 35 m 2 Ombygd areal i 3. etasje: 120 m 2 Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging. Erik Antonsen, Statsbyggs prosjektdirektør samarbeid mellom oppdragsgivar, Statsbygg og arkitektane. Det er ein kjempefordel at arkitektane har jobba med undervisningsbygg og veterinærbygg tidlegare, seier Antonsen. Det er ei utfordring å byggje alle dei planlagde bygningane innanfor ei akseptabel kostnadsramme. Statsbygg jobbar no med å vurdere kostnadane for forprosjektet. Vi jobbar òg med å sjå om vi kan justere konseptet for Senter for husdyrforsøk, som også er ein del av prosjektet. Det må gjerast i tett dialog med oppdragsgivar og brukarar. moderne men ikkje prangande I dei staselege bygga på Campus Ås blei forløparen til Noregs landbrukshøgskole oppretta for over 150 år sidan. Med fasadar i raud teglstein og kvite karmar pryder dei åkrane i det duvande jordbrukslandskapet. Dei nye bygga vil òg ha teglstein i fasaden og i tillegg ein del tre, men dei får eit uttrykk frå vår tid. Dei nye bygga får eit moderne uttrykk, utan at det er veldig prangande, seier Antonsen. Han forklarer at oppdraget til Statsbygg strengt teke er to byggjeprosjekt. For å gi plass til det nye samlokaliseringsbygget, må Senter for husdyrforsøk rivast. Det består av ei rekkje gamle landsbruksbygningar, nærmast eit stort gardsbruk med ein del laboratorium og forskingslokale. Det første byggjeprosjektet blir å gi Senter for husdyrforsøk nye bygg omkring ein kilometer frå dagens campus. Deretter skal det store bygningsmassivet til Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen byggjast inne på dagens campusområde. I tillegg blir eit nytt fellesbygg bygd. Det vil innehalde kantine, bibliotek, kontor og undervisningslokale og blir felles for Veterinærhøgskolen og dagens Universitet for miljø- og biovitskap. Erik Antonsen, som sjølv bur på Ås, føler eit spesielt ansvar for lokalmiljøet han no set varige spor i. Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging. Studiestaden skal vere i full drift mens vi byggjer, fortel prosjektdirektør i Statsbygg, Erik Antonsen Universitetet for miljøog biovitskap har ei historie som går meir enn 150 år tilbake i tid. 2. Det nye undervisningsbygget vil vere på heile kvadratmeter og ha fasade i teglstein. 3. Fellesarealet på nye Campus Ås kallast Kunnskapstreet, og vil bestå av eit trappeløp med kontor og undervisningslokale omkring. Dette blir ein felles møtestad for studentar og undervisningspersonale frå ulike fagmiljø på Ås. Kantine og bibliotek får også plass i dette bygget. 2 3 Eit uterom inne BA Arkitekter AS fann løysinga i eit prinsipp der nye konstruksjonar er skilde frå dei gamle fasadane. Eitt av dei fire gardsromma blei gjenbygd i tre etasjar på 1970-talet. No er 4. etasje i dette gardsrommet innbygd som møteareal i moderne arkitektur, forma i kontrast med den opphavlege forma til bygget. Møterommet blir opplevd som eit uterom, omslutta av dei gamle fasadane til lysgarden med spekka teglflater og originale vindauge med karmar i granitt, fortel arkitekt Knut Pedersen. Få inngrep i den gamle bygningen Pedersen forklarer korleis møterommet er blitt utforma: Nye takkonstruksjonar held god avstand med overlysfelt mot dei gamle fasadane. Takkonstruksjonen og teknisk rom heng i to stålbjelkar frå dei massive teglmurane. To felt med vindauge er utvida til nye dører, men elles er det ikkje gjort inngrep i bygningen. Dei gamle ytterveggene er ikkje overflatebehandla, berre støvsogne. Vi har skjult dei tekniske installasjonane med måla gipsplater, mens dei utkraga delane av takkonstruksjonen har synlege stålbjelker, seier han, og held fram: Golvet i møterommet er utført i olja eikeparkett med glasfelt mot dei gamle veggene. Under glasplatene ligg det steinheller som markerer at det er eit bygg under. Bygging i arbeidstida Sjølv om byggjearbeidet har vore relativt omfattande, har dei tilsette i Finansdepartementet likevel vore i full jobb under heile byggjeperioden. Med tanke på dei omfattande arbeida her gjekk byggjeperioden fint, ikkje minst på grunn av at dei mest støyande arbeida blei forsøkt utførte før og etter arbeidstid. No er dette eit godt fungerande og mykje brukt møterom, seier avdelingsdirektør Henning Søndergaard i Finansdepartementet. Prosjektleiar Gunnar Stubseid i eigedomsavdelinga til Statsbygg er òg nøgd med byggjeprosessen: Gjennomføringa gjekk relativt smertefritt med tanke på lokaliseringa av byggjeplassen, midt inne i dei høgareliggjande etasjane i bygget, mellom kontor i full drift. Honnør til både entreprenørar og brukarar for positiv haldning under heile byggjeprosessen, seier han. Kontrast og respekt Bygningen er freda, og prosjektet er gjennomført i samråd med Riksantikvaren. Pedersen har vore oppteken av å ta vare på den opphavlege arkitekturen, samtidig som møterommet har fått eit moderne preg: Vi ønsker å tru at arkitekt Henrik Bull ville oppfatta dette som eit akseptabelt prosjekt der ein ny arkitektur med konstruksjonar og materialbruk frå notida får spele i kontrast med, men òg med respekt for, jugendarkitekturen hans. Foto: jiri havran

7 12 aktuelt ÅPENT ROM NR Anerkjent metodikk fornøyde kunder De undersøkelsene vi har gjennomført viser at forventningene til oss alltid har vært høye. Det gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri dem. Kundeundersøkelsen i Statsbygg bygger på en internasjonalt anerkjent metodikk. Resultatene kommer i form av såkalte indekser for kundetilfredshet (KTI) og lojalitet. Disse framstilles samlet for hele Statsbygg, men også for hvert funksjonsområde, regionkontor, prosjekt og eiendom. Tekst: Stig P. Pettersen Statsbygg måler jevnlig hvor tilfredse kundene er. Mer enn 500 kunder har gitt sin tilbakemelding på hvordan de opplever å være kunder av Statsbygg, og resultatene er gode. Tekst: Stig P. Pettersen H ovedfunnene viser fremgang på en rekke områder, og kundene mener samarbeidet med Statsbygg har utviklet seg i en positiv retning, sier administrerende direktør i Statsbygg, Øivind Christoffersen. Denne informasjonen er gull verdt for oss. Svarene gir nyttig informasjon om hvor tilfredse kundene er med våre tjenester, samtidig som de gir oss klare tilbakemeldinger på hva vi bør jobbe mer med. Fremgangen fra 2010 er på hele syv poeng (til 71 indekspoeng). Resultatet viser at Statsbygg har arbeidet godt for å rette opp det kundene i forrige måling var kritiske til. Dette er naturligvis gledelig for en organisasjon med mange kunder og utfordrende, komplekse oppgaver som skal leveres innen avtalte frister og til avtalt pris, sier Christoffersen. Vi lover også at vi ikke skal hvile på laurbærene, men at kundene skal oppleve at deres tilbakemeldinger blir tatt på alvor. Fremgang May Balkøy, direktør for Strategi- og utviklingsavdelingen i Statsbygg, har hatt ansvaret for gjennomføringen av kundeundersøkelsen. Hun mener den informasjonen som kommer frem har stor betydning for Statsbyggs videre arbeid. Slike evalueringer og undersøkelser fungerer bra som pådrivere i et langsiktig, systematisk arbeid som skal sikre oss fornøyde kunder og en sunn, attraktiv virksomhet. Økt bevissthet om kundenes forventninger, sammen med 71 en erkjennelse av kundenes synspunkter, gir oss klare føringer for hva vi må konsentrere oss om, sier hun. Fokus på dialog og tydelighet Balkøy forklarer at noe av årsaken til fremgangen skyldes et forsterket fokus på koordinering, tettere og hyppigere dialog med kundene og mer tydelighet når det gjelder formidling av husleie og kostnader samt økonomi generelt. Vi er fornøyd med det vi får til, og at vi er i stand til å forbedre resultatene så tydelig, sier Balkøy. Det som oftest nevnes av kundene er at de oppfatter oss som profesjonelle og kunnskapsrike. Det er spesielt hyggelig siden kundene krever mer service og hyppigere kommunikasjon. Vi er stolte av at vi er i stand til å forbedre resultatene så tydelig. Det viktigste er likevel at vi leverer til avtalt tid, kvalitet og pris, yter god service og opprettholder god kommunikasjon med kundene, mener direktøren. En bevisst strategi Balkøy påpeker også at oppdragsgiverne i økende grad er mer fornøyde, takket være større tydelighet når det gjelder tid og kostnad, både i forkant og under gjennomføringen av hvert prosjekt. Hun er tydelig på hvilke tiltak som har ført Statsbygg til et bedre samarbeidsforhold: En bevisst strategi fra vår side har vært å innføre flere dialogmøter og hyppigere statusoppdateringer underveis i prosjektene, og vi har erfart at dette er noe som blir satt pris på. Vi arrangerer også seminarer og konferanser for å styrke kontakten mellom kundene og oss, forklarer Balkøy. Fortsatt rom for forbedring Til tross for positive resultater, mener Christoffersen at det fortsatt er en vei å gå for ytterligere bedring. Og noen områder har større forbedringspotensial enn andre. Vi kan fortsatt bli bedre til å avklare kundenes forventninger og langsiktige behov, understreker Christoffersen. På grunn av lange beslutningsprosesser tar ofte prosjektene lengre tid hos oss. Noe skyldes rammebetingelser Statsbygg er underlagt, men det er ingen unnskyldning. Statsbygg vil jobbe mer proaktivt og være mer i forkant i forhold til å forstå kundens behov. Christoffersen fremholder at fremtidens Statsbygg skal bli enda bedre: De undersøkelsene vi har gjennomført viser at forventningene til oss alltid har vært høye. Det gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri dem. Veien videre er å gjøre godt enda bedre. Bedrifter som lykkes i sin kundehåndtering har ofte noen felles trekk. De ber om tilbakemelding, registrerer hva kundene sier, analyserer resultatene, setter inn tiltak og jobber med holdninger. Vi skal fortsette vårt arbeid for å oppnå en kontinuerlig forbedring av våre tjenester, og vi ser frem til den læringsprosessen, avslutter administrerende direktør. Statsbygg har i år en kundetilfredshet på 71 poeng, en fremgang på 7 poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i Statsbygg. Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg Foto: lars mhyren holand Undersøkelsen er ikke anonym. Det betyr at hver ansatt i Statsbygg som har en kunde som har besvart undersøkelsen får en «kundebok». Dette er en rapport for hver kunde, der kundens svar vil framkomme. Dette gjør kundeundersøkelsen hos oss spesielt nyttig, forteller avdelingsdirektør Marit Roheim i Statsbyggs Kunde- og markedsseksjon. Hver enkelt kundekontakt i Statsbygg får vite hvor fornøyde deres kunder er og hva de eventuelt er misfornøyde med. Det gir en unik mulighet for å følge opp kunden i tiden etter undersøkelsen. Med seg i seksjonen har hun rådgiver Lasse Nordheim. Han har arbeidet spesielt med kundeuttrekket og spørsmålsutformingen i årets undersøkelse. Det er viktig at vi spør de rette kundene om de rette tingene, understreker Nordheim. Altfor mange kundeundersøkelser blir for generelle. Kunden opplever dem ofte som irrelevante og lar derfor være å svare. Vår undersøkelse har et batteri av spørsmål, men hvilke spørsmål du som kunde får, er avhengig av hva slags kunde du er. Vi skiller for eksempel på om du er leietaker hos oss eller involvert i et byggeprosjekt. Men undersøkelsen er mer målrettet enn som så, legger Roheim til. Undersøkelsen er tilpasset Statsbyggs verdikjede. Det vil si at vi kan følge både typer kunder og over tid én spesifikk kunde, fra tidligfasen i et prosjekt via gjennomføringsfasen, til overtakelse og reklamasjon og driftsfasen i et leieforhold. Samlet sett gir det oss en unik informasjonskilde der vi kan måle hvor tilfredse kundene er underveis og hvilke faser som er kritiske for å skape et godt og varig kundeforhold. Metodikken brukes av svært mange firmaer både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at KTIverdier kan sammenlignes mellom firmaene. Vi har i år en KTI på 71 poeng, en framgang på 7 poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i Statsbygg, forteller Marit Roheim. Et firma som har en KTI på over 70 over tid, regnes for å ha stabile og gode kunderelasjoner. Men flere firmaer har en høyere KTI enn dette. Det er med andre ord rom for forbedringer. Undersøkelsen og mulighetene til å følge opp hver enkelt kunde gjennom «kundebøkene» er et verktøy for forbedring, slår hun fast.

8 14 aktuelt ÅPENT ROM NR Travelt i kulissene Detaljene rundt det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er i ferd med å falle på plass. Uortodokse løsninger testes ut og kvalitetssikres. Nå står snart veggene med alabast for tur, som skal testes for å se om de oppfyller ønsket effekt. Tekst: Jan P. Solberg Tegning: Kleihues + Schuwerk/Statsbygg/MIR D ette er et bygg som skal stå i mange, mange år. Derfor må vi være sikre på at løsningene som velges er dokumentert holdbare, sier prosjektdirektør Per Willy Nysæter i Statsbygg. Arkitektens konsept for veggløsning i alabasthallen er en glassvegg med mulighet for hel eller delvis avblending av sollys inn i hallen, som er påkrevd for visse typer utstillinger. Glassveggen vil kunne gi kuratorene ved Nasjonalmuseet muligheter for å sette opp ulike typer utstillinger. Et program ved Sintef tester tekniske egenskaper ved ett av arkitektens forslag til yttervegg, deriblant motstand mot fukt, frostbestandighet og isolasjonsevne. Statsbygg har vært i tvil om arkitektens foreslåtte løsning på det punktet, og det er dette forskerne i Trondheim prøver ut. Samtidig tester forskere ved Ålborg universitet i Danmark om himlingsplatene kan benyttes for tilførsel av ventilasjonsluft. Arkitekten ønsker mest mulig rene og nakne utstillingshaller, uten et synlig ventilasjonssystem. Lufta skal sive gjennom himlingen i taket, forklarer Nysæter. tett samarbeid Som i alle andre byggeprosjekter på dette nivået, er det en viss dragkamp mellom arkitekt og rådgivende ingeniører. Nysæter ser vitenskapelig testing som en god måte å av- gjøre hva som lar seg gjennomføre og ikke av arkitektoniske løsninger. Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. Statsbygg skal få til det sammen med arkitekten, sier Nysæter. Forprosjektet er nå avsluttet og sendt til Kulturdepartementet for videre behandling. Nysæter sier samarbeidet har fungert bra, og gir felles lokalisering en del av æren. De tyske arkitektene har hatt opp til 25 ansatte ved Statsbyggs kontorer i Victoria terrasse 11. Rådgiverfirmaet Rambøll har hatt omtrent like mange. Nysæter sier det gir store fordeler å jobbe tett sammen. Et møte kan sammenkalles på to minutter. Det hadde vi ikke klart om arkitekten satt i Berlin. Prosjektspråket er norsk. De fleste tyske medarbeiderne har allerede lært seg språket. 237 bidrag kom inn da arkitektkonkurransen om nytt nasjonalmuseum ble utlyst i Endelig vinner ble tyske Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh med konseptet forum artis. Bygget, som består av fem etasjer fordelt på kvadratmeter, er det største museet under planlegging i Europa. krevende reguleringsprosess Selv om forprosjektet er ferdig, betyr det ikke stille dager ved prosjektkontoret. Det pågår en kontinuerlig dialog med diverse etater for å få alle detaljer på plass, ifølge Nysæter Det nye Nasjonalmuseet kan bli en publikumsmagnet på størrelse med Operaen. Café, bokhandel og bibliotek er plassert i tilknytning til foajéen i første etasje. Ut fra andre etasje ligger en stor takterasse som vil være tilgjengelig for museets besøkende. 2. Forprosjektet til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er ferdigstilt og sendt til Kulturdepartementet for videre behandling. 3. Det fem etasjer høye museet klatrer oppover mot «Alabasthallen» på toppen. Veggene er kledd i skifer. 3 Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. Statsbygg skal få til det sammen med arkitekten. Per Willy Nysæter, Statsbygg

9 16 aktuelt ÅPENT ROM NR tema region øst Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore «Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. Axel Kristoffersen, Arkitekt i Statsbygg Reguleringsprosessen er svært krevende. Et utall kommunale og statlige aktører er involvert, i tillegg til private interesser. En vedtatt reguleringsplan er en forutsetning for videre behandling i regjering og Storting. Målsettingen er at Nasjonalmuseet skal kunne tas i bruk i løpet av Gravingen er planlagt å starte i et monument Arkitekt i Statsbygg, Axel Kristoffersen, beskriver forprosjektet som svært detaljert. Selv skruer, skiver og muttere er tegnet inn på spesielle konstruksjoner. Han beskriver det planlagte bygget som jordnært og «nedpå» i stilen. Fasaden er i grå skifer. Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore «Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden, og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt. «Alabasthallen» består av tre store utstillingslokaler (3 x 800 kvm) uten vinduer. Vegger er laget av glass med et sjikt av alabast/marmor mellom to glasslag. Nysæter anslår at prislappen vil ligge i Opera-klassen eller litt i underkant. Det vil si fem milliarder kroner. Strenge sikkerhetshensyn og krav til inneklima er med på å fordyre. Nasjonalmuseet blir et signalbygg, og vil kunne bli en publikumsmagnet som Operaen, som på godværsdager ligner et fuglefjell. Nasjonalmuseet får en takterrasse som vil være tilgjengelig for besøkende til museet. Vi tror at Nasjonalmuseet blir et monument av et bygg som folk vil snakke om og som man vil ønske å besøke når man er i Oslo, sier Axel Kristoffersen Hovedinngangen til museet vil ligge ved den store gårdsplassen mellom de gamle stasjonsbygningene og det nye museet. Her blir det også uteservering og utstillinger av store skulpturer. 2. Arkitektene ønsker at de store utstillingshallene skal være så rene i uttrykket som mulig. Ålborg Universitet i Danmark tester nå om ventilasjonsluften kan sive gjennom himlingsplatene slik at museet får helt glatte tak. 3. Biblioteket i første etasje. 3 Statsbygg region øst, med kontor i Oslo, forvalter hele kvadratmeter eiendom i østlandsområdet. Eiendomsmassen er nesten like stor som Statsbyggs fire andre regioner til sammen, og omfatter flere av de bygningene som gjør Oslo til landets hovedstad. Forvalteransvaret er omfattende, området som dekkes er stort og noen av utfordringene er spesielle.» 18 intro 26 tema i tall 28 tinghuset 34 gjøvik omsorgssenter 38 fem om statsbygg 40 flaggermusgruven i gaustadskogen 44 bak fasaden: lukasz durlej og margrethe moe

10 Med ansvar for hovedstaden Regiondirektør Beate Bomann-Larsen leder Statsbyggs største regionkontor, og forvalter bygninger som Operaen, Høyesterett og Regjeringskvartalet. Men det er ikke bare bygninger og de 184 ansatte hun har ansvar for; hundehus, staller og laboratorier for mus er også under direktørens ledelse. Det samme er en gruve for utrydningstruede flaggermus. Tekst: Stig P. Pettersen Foto: Jeton Kacaniku øst Regiondirektør Beate Bomann-Larsen sitter til daglig i et åpent kontorlandskap i åttende etasje i Statsbyggs lokaler i Byporten. Herfra kan hun bokstavelig talt skue utover sitt rike. Størrelsen på regionkontoret er en utfordring i seg selv, sier Bomann-Larsen. Regionkontoret har 184 ansatte, hvorav de fleste er stasjonert på en eller flere eiendommer på Østlandet. Totalt genererer regionkontoret over 1,5 milliarder i husleieinntekt for Statsbygg. Penger som for det meste brukes til drift og vedlikehold og nye investeringer i bygninger. Vi har ansatte fra Svinesund tollstasjon i sør til Høgskolen i Hedmarks avdeling på Evenstad i nord, forteller hun. Regiondirektør Beate Bomann- Larsen foran det største bygget hun har forvaltningsansvaret for: Politihuset i Oslo.

11 20 Tema: region øst ÅPENT ROM NR foto: Trond isaksen arkitekt: erling viksjø foto: morten brun arkitekt: johan henrik nebelong foto: Trond isaksen arkitekt: heinrich ernst shcirmer foto: trond isaksen arkitekt: riksarkitekten foto: Jaro Hollan arkitekt: lpo arkitekter as Det er mer enn 30 mil mellom dem, men med dagens teknologi er avstandene et mindre problem. Hun kan fortelle at mange av driftssystemene på en eiendom kan fjernstyres fra andre eiendommer. Regjeringskvartal Hvis Boman-Larsen kaster et blikk ut av kontorvinduet mot nord, ser hun Høyblokken i Regjeringskvartalet innpakket i hvit duk. Vi hadde to driftsmedarbeidere på jobb i den blokken 22. juli i fjor. Jeg er utrolig glad for at det gikk bra med dem. Selv var jeg på ferie, men hev meg i bilen og kjørte til Oslo. Her var Statsbyggs kriseteam ferdig organisert ti minutter etter at bomben sprang. Det var bare å brette opp ermene og gå i gang med å sikre folk og verdier og finne erstatningslokaler til 2000 departementsansatte som skulle på jobb mandagen etter. Den jobben klarte vi, forteller en tydelig stolt regiondirektør. Det pågangsmotet og den innsatsviljen som alle i Statsbygg viste den helgen og ukene etter, er det all grunn til å være stolt av, understreker Bomann-Larsen. Statsbygg klarte den første uken å komme opp med aktuelle arbeidsplasser som kunne huse departementene. Nå er alle vel i hus. Samtidig har Statsbygg sikret verdier og ryddet kvartalet. Det er levert over 4300 tonn med avfall fra kvartalet. 880 tonn av dette var asbestforurenset og måtte spesialbehandles. Til nå har bare oppryddingen etter ugjerningen kostet mer en 300 millioner kroner. Nå ser vi fram til at Regjeringen fatter vedtak om kvartalets videre skjebne. Vi gleder oss til å bygge opp igjen og ta kvartalet i bruk, forteller Boman-Larsen. Slott og Høyesterett, men ikke Storting Det er en spesiell oppgave å forvalte eiendommene til landets regjering. Det betyr at vi huser vår egen eier: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Dette er kunder som har all grunn til å være krevende. Det er ikke et alternativ å ha utenlandske besøkende på høyt nivå som står fast i heisen i R5, slår regiondirektøren fast. Men vi forvalter også boligene for politisk ledelse og stortingsfolk som kommer utenbys fra, kan Bomann-Larsen fortelle. I tillegg til Det kongelige slott, da! I Statsbygg har vi en egen avdeling som tar seg av de eiendommene som Kongen har disposisjonsretten over. Dette forvaltningsansvaret foregår i tett samarbeid med Det kongeli Statsbygg har fjernet 4300 tonn avfall fra Regjeringskvartalet etter ødeleggelsene. To ansatte var til stede der da bomben smalt. De ble ikke skadet. 2. Svinesund tollstasjon: Den sørligste eiendommen til Statsbygg øst. 3. Oscarshall er blitt hvit igjen. 4. Oslo fengsel: Tidligere kalt Botsen. Blir Egon Olsen løslatt snart? 5. Fengslene har brukere med svært ulike behov, fra langtidsinnsatte og psykisk syke til innsatte fra en rekke forskjellige kulturer. Det er stor slitasje på bygningsmassen. Samtidig er fengslene arbeidsplassen til ansatte i Kriminalomsorgen og andre, som helsearbeidere og lærere som har krav på et godt arbeidsmiljø. Mange av fengslene hadde vedlikeholdsetterslep da Statsbygg overtok, og vedlikeholdsbehovet er fortsatt omfattende. Mange av fengslene er fredet etter kulturminneloven, slik som Ila fengsel (bildet) fra Dette er med på å gjøre forvaltningen av fengslene til et utfordrende og spennende område.

12 16 tema: formålsbygg ÅPENT ROM NR region øst 23 foto: trond isaksen arkitekt: snøhetta as foto: Jiri Havran arkitekt: hans jakob sparre foto: trond isaksen arkitekt for rehabilitering (2000): riseng og kiehl as foto: statsbygg arkitekt: hans d. f. linstow foto: morten brun foto: ivan brodey arkitekt tilbygg: sverre fehn ge hoff. På Slottet er det for eksempel slik at Statsbygg tar seg av de byggemeldingspliktige arbeidene og vedlikehold av fasader og tak. Hoffet tar seg av interiørene og parkanlegget. Dette samarbeidet går svært godt. I disse dager ferdigstiller vi nytt kobbertak på Slottet. Det skal bli spennende å se det ferdig, sier Bomann-Larsen På Bygdøy restaurerte Statsbygg Bygdø kongsgårds hovedbygning og Oscarshall med den samme ansvarsfordelingen som på Slottet. I tillegg har Statsbygg også restaurert det gamle Bygdøy sjøbad. Sjøbadet framstår nå som et ettertraktet friluftsområde ved sjøkanten. Statsbygg huser også Høyesterett. Oslo kunne vel neppe kalle seg hovedstad om ikke Slottet, Regjeringskvartalet og Høyesterett hadde ligget her. Men hvorfor ligger så ikke Stortinget under deres forvaltning? spør vi. Det har med maktfordelingsprinsippet i den norske forfatningsordningen å gjøre, forteller Beate Bomann-Larsen. Spesielt er det viktig at den lovgivende og bevilgende makt som Stortinget utgjør er skarpt adskilt fra den utøvende Hovedtrappen i Høyesteretts hus voktes av løver. 2. Åker gård har sin historie tilbake til år Solen leker i vinduene til Den norske Opera & Ballett. 4. Oslo bispegård fra Arkitekturmuseet ligger i det som var Norges Banks filial. Den nye paviljongen er tegnet av Sverre Fehn. 6. Det kongelige slott med Slottsplassen. 5 6

13 24 Tema: region øst ÅPENT ROM NR Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i. beate bomann-larsen, regiondirektør region øst foto: Jaro Hollan arkitekt for ombygging: jarmund/vigsnæs AS foto: trond isaksen foto: statsbygg arkitekt: ash arkitektstudio foto: Jaro Hollan arkitekt: arkitim a/s foto: Thomas Bjørnflaten arkitekt: økaw arkitekter as Kantinen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Bygningen har opprinnelig vært transformatorverksted for Oslo Lysverker, men ble ombygget til skole i Vien-senteret barnevernsinstitusjon på Hamar. 3. Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo. 4. Bygdøy sjøbad er blitt en attraktiv badeplass for Oslos innbyggere. 5. Høgskolen i Hedmark, avdelingen på Evenstad. makt, altså regjeringen. Derfor forvalter Stortinget sin egen eiendom! Kultur, museer og høgskoler Regionkontoret er også forvalter av mange bygninger knyttet til kultursektoren. Den største er jo Operaen i Bjørvika, forteller Bomann-Larsen. Hun ser ut av vinduet mot sør fra pulten sin og ser rett på Operabygget. Det er fantastisk hvor populært det bygget er blitt. Det brukes av turister og folk på søndagstur i et omfang vi aldri hadde drømt om, forteller hun. Men det gir noen utfordringer også. Vi hadde aldri trodd at vedlikehold og rengjøring av Operaen skulle bli så krevende, legger hun litt tankefullt til. Statsbygg huser også Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet og Arkitekturmuseet i Oslo. Vi planlegger at Nasjonalmuseet skal få nytt hus nede på Vestbanen om noen år. Hva vi skal bruke de husene de bor i nå til i framtiden, er vi i ferd med å utrede, sier Bomann-Larsen. Ellers er høgskolesektoren vår største kunde. Den strekker seg fra Høgskolen i Østfold utenfor Halden til det tidligere nevnte bygget for Høgskolen i Hedmark på Evenstad. Totalt har vi høgskolekomplekser på ti forskjellige steder i østlandsområdet. For mann og mus Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i, slår regiondirektør Beate Bomann-Larsen fast. Vi skal gjøre jobben vår som eiendomsforvaltere slik at de kan trives og gjøre sin jobb. Dernest er det viktig at vi driver vår forvaltning på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Det er viktig for en profesjonell eiendomsforvalter. Det er også viktig at bygningene våre gir gode opplevelser for publikum. Det skal være lett å finne fram i et tinghus, og offentlige lokaler skal være tilgjengelige for alle. Vi forvalter også statuer og plasser i hovedstaden. Dette skal være trygge steder å ferdes og det skal se ordentlig ut, sier regiondirektøren. Men visste du at vi ikke bare stiller lokaler til rådighet for folk? spør hun litt underfundig. Vi forvalter i tillegg stallen til politihestene, hundehus for politihundene og laboratorier med mus. Dessuten passer vi på en gruve for utrydningstruede flaggermus, smiler Beate Bomann-Larsen. Les om flaggermusreservatet i Gaustadskogen på side 40

14 26 Tema i tall ÅPENT ROM NR arkitekt: arkitektkontoret erik riul as foto: marte garmann foto: morten brun 1 3 nyeste bygg eldste bygg sto ferdig i 1600 åker gård sto ferdig i 2012 Trandum transittmottak Statsbygg region øst forvalter en eiendomsmasse som utgjør kvadratmeter. Men hvilket bygg er størst, minst, nyest og eldst blant dem? øst største bygg kvadratmeter Grønland politihus minste bygg 4,2 kvadratmeter vaktbu, onsrud, ullensaker arkitekt: telje-torp-aasen foto: jaro hollan foto: espen stålhanske 11 visste du at... Statsbygg forvalter øyer oslo. Nakholmen, Lindøya og Bleikøya eies av staten og er regulert til friluftsområde. De første hyttene ble oppført i I tillegg til øyene forvalter Statsbygg store friluftsområder på vest- og nordsiden av Bygdøy samt Solbukta («Vaske-Bakke»-stranden) Oslo fengsel fra 1851 er Norges største og eldste fengsel med 396 plasser og i underkant av kvm. Halden fengsel er Norges nyeste fra Begge forvaltes av Statsbygg region øst. Statsbygg overtok forvaltningen av fengslene i 2009, og om lag halvparten av landets fengsler ligger i region øst, regnet i antall kvadratmeter. foto: Thomas Bjørnflaten 12 Gaustad gård oslo. Gaustad gård med 3500 dekar skog i den sørlige delen av Nordmarka eies og forvaltes av Statsbygg. Eiendommen strekker seg som en tynn tarm fra Rikshospitalet ved Ring 3, på vestsiden av Sognsvann og Store Åklungen og opp til Skjennungen det skulle være kjente navn for markabrukere i hovedstaden. Den sørligste delen av eiendommen er innmark som brukes til hestebeite og kornproduksjon. Det er fra skogen i samme område at Stortinget får sitt årlige juletre i gave fra Statsbygg. foto: statsbygg Grotten 5 oslo. Bygningen er et trehus fra 1840, reist av Henrik Wergeland. Grotten er statens æresbolig for fortjente kunstnere. I dag bor forfatter og dramatiker Jon Fosse i boligen. Wergelandbysten under Grotten blir bekranset hver 17. mai. foto: Jiri Havran oslo. Funkisbolig oppført for kunstsamleren og finansmannen Rolf Stenersen i 1937 av arkitekt Arne Korsmo. Stenersen ga huset til staten til bruk som statsministerbolig i Glassbyggersteinene ble restaurert i Høgskolen i Gjøvik gjøvik. Statsbygg forvalter mange skoler og barneinstitusjoner i region øst. Høgskolen i Gjøvik ble etablert i år senere, i 2006, sto et nytt sentralbygg klart til bruk. Magnormoen eidskog. Grenseovergangen ved Magnor på riksveg 2 er Norges nest største innfartsåre. Stasjonen har blant annet et eget kontrollbygg for bremseprøver HAMAR ÅKER GÅRD 1623 oslo oslo bispegård 1751 SØRUM BLAKER SKANSE 1820 ULLENSAKER ONSRUD leir 1828 OSLO ARKITEKTURMUSEET (oppr. norges banks filial) 1840 OSLO STATENS ÆRESBOLIG, GROTTEN 1850 EVENSTAD HØGSKOLEN I HEDMARK 1850 oslo Oslo Fengsel 1860 oslo PILESTREDET 12 (forretnings-/kontorbygg) 1860 BÆRUM LILLEHAGEN OPPVEKSTSENTer 1866 oslo møllergata 17 (regjeringsbygg) 1872 oslo VESTBANEN 1877 hamar HØGSKOLEN I HEDMARK 1877 oslo REGJERINGENS REPRESENTASJonsANLEGG 1878 oslo st. olavs gate 32 (tidligere ngo) 1880 HALDEN ALFHEIM UNGDOMSHJEM 1881 OSLO NASJONALGALLERIET 1889 oslo STATSMINISTERBOLIG 1890 oslo UTENRIKSDEPARTEMENTET, VICTORIA TERRASSE 1891 OSLO OSLO POLITIDISTRikt, stall 1895 lillehammer HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1899 oslo REGJERINGSBYGG 6 (tidligere enkekassa) 1900 ås ÅS UNGDOMSSENTER 1903 oslo HØYESTERETTS HUS 1906 oslo MUSEET FOR SAMTIDSKUNST (oppr. norges bank) 1906 oslo g-blokken 1907 oslo POLITIHØGSKOLEN 1919 oslo GIMLEKOMPLEKSET (boliger) 1920 oslo VILLA GRANDE 1922 oslo nasjonalt FOLKEHELSEINSTITUTT 1923 elverum HØGSKOLEN I HEDmark 1925 østheim SARPSBORG Barne- OG UngdomsAVDeling 1934 nannestad FJELLET UNGDOMSHJEM 1938 oslo GRUBBEGATA 1 (tidligere tinghus) 1938 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 1939 oslo villa stenersen 1940 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER 1945 oslo LØREN TRANSITTMOTTAK 1948 grue GRUE BARNEVERNSENTER 1950 hamar VIEN-SENTERET 1952 våler NORDBYBRÅTEN SIVILFORSVARSLEIR 1953 oslo UIO, PSYKOLOGISK INSTitutt 1958 oslo HØYBLOKKEN 1958 ørje ØRJE TOLLSTED 1959 oslo UIO (nå inst. for medier og kommunikasjon) 1964 stange STANGE UNGDOMSHJEM 1965 gjøvik MJØSVOLL UNGDOMSHJEM 1966 gjøvik HØGSKOLEN I GJØVIK 1966 sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD 1966 oslo BREDTVET/TORSHOV KOMPetanseSENTER 1966 Skiptvet SKIPTVET OMSORGSSENTER 1967 lillehammer STATENS HUS 1968 Ullensaker Ullersmo Fengsel 1969 oslo Y-BLOKKEN 1971 oslo PILESTREDET PARK (TIDLIGERE patologibygget) 1973 Halden Høgskolen i Østfold 1973 hamar HAMAR TRAFIKKSTASJON 1973 gjøvik GJØVIK OMSORGSENTER FOR BARN 1974 oslo OSLO TRAFIKKSTASJON, BILTILSYNET 1975 oslo SKÅDALEN KOMPETANSESENTER 1978 oslo S-BLOKKEN 1978 oslo RIKSARKIVET 1978 oslo POLITIHUSET I OSLO 1978 moss KNAPPESTØPEREN BARNE- og Ungdomshjem 1983 eidsvoll EIDSVOLL OMSORGSSENTER FOR BARN 1983 jessheim TJERNLIA UTREDNingssENTer 1983 lierfoss LIERFOSS BARNE- OG UNGDOMSHJEM 1985 ski ØSTBY TOLLSTED 1986 lillestrøm LILLESTRØM TRAFIKKSTASJON 1986 svinesund SVINESUND TOLLSTED 1986 åsnes ÅSNES TOLLSTED 1987 kongsvinger STATISTISK SENTRALBYRÅ 1988 oslo REGJERINGSBYGG oslo NORGES MUSIKKHØGSKOLE 1991 bærum JONG UNGDOMSHJEM 1991 vestby FOLLO KORTTIDSINSTITUSJON 1993 oslo OSLO TINGHUS 1994 drøbak DRØBAK TRAFIKKSTASJON 1994 rena HØGSKOLEN I HEDMARK 1994 gjøvik SELJELIA SENTer FOR BARNEVern 1996 oslo REGJERINGSBYGG oslo OSLO POLITIDISTRikt, HUNDETJENESTEN 1997 trysil LUTUFALLET TOLLSTED 1997 lillestrøm JUSTERVESENET, KJELLER 1998 Ullensaker GARDERMOEN TOLLSTED 1999 hamar HAMAR TINGHUS 1999 halden JIBBE UNGDOMSSENTER 2001 lillestrøm STATENS HAVARIKOMMisjon FOR TRANSPORT 2002 asker GULLHELLA BARNEVERNSENTER 2003 asker BILLINGSTAD TRAFIKKSTASJON 2005 tune BORG BARNE- OG FAMilieSENTER 2007 oslo OPERAEN 2010 Halden Halden Fengsel 2010 oslo SKIPTVET OMSORGSSENTER 2011 Eidskog MAGNORMOEN KONTROLLPLASS 2012 ullensaker POLITIETS UTLENDINGSENHET Ridehuset oslo. I 1971 flyttet politiets rytterkorps inn i offisersstallen og ridehuset ved Akershus festning. Bygningene er fra hhv og De var ferdig rehabilitert og restaurert av Statsbygg i foto: trond isaksen Villa Stenersen foto: eivind tellefsen foto: Jaro Hollan arkitekt: amund gulden Statistisk sentralbyrå kongsvinger. Fra starten i 1960/61 og fram til det første bygget sto klart i 1987, var SSB lokalisert ulike steder i Kongsvinger. Med nybygget på plass i 2005, ble for første gang alle ansatte i samlet under ett tak. foto: Finn Aasum arkitekt: Anderssen + Flemming AS foto: Jaro Hollan arkitekt: sjåtil & fornæss as listen viser et utvalg offentlige bygg. de fleste er forvaltet og/eller bygget av statsbygg. på mange av eiendommene er bare første byggetrinn nevnt, og mange av byggene er bygget til andre formål enn de brukes til i dag. Listen er ikke uttømmende.

15 oslo tinghus tema: formålsbygg C.J. Hambros plass 4, Oslo region øst 29 Byggeår 1993 Funksjon Huser Oslo tingrett og Oslo byfogdembete Arkitekt Østgaard Arkitekter AS Statsbyggs rolle Byggherre, forvalter og drifter. Oslo tinghus huser to ulike rettsinstitusjoner: Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. tilbake til hverdagen Oslo tinghus fremstår som et moderne bygg, selv nesten to tiår etter at bygget sto ferdig. Norgeshistoriens største rettssak er over. Det er derimot ikke den øvrige aktiviteten i Oslo tinghus. Her kan hvem som helst gå inn for å overvære en rettssak, delta i en vielse, ordne opp i et dødsbo eller kopiere papirer. Noen kommer også bare for å låne toalettet. Hverdagen er tilbake. Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey

16 ÅPENT ROM NR Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig flotte inngangsdørene til tinghuset. Geir Engebretsen, sorenskriver O slo tinghus, som huser domstolene, Oslo byfogdembete og Oslo tingrett, er et åpent bygg. Hvem som helst kan gå inn. Vi vil at bygget skal føles åpent, sier driftssjef Åge Solberg i Statsbygg. Arkitekturen bidrar til åpenheten. Inngangspartiet er fritt og inviterende. Ytterdøra er høy og bred. Hovedfasaden i lys naturstein. Trafikken inn og ut av bygget et stor. I tillegg til byggets ansatte, har Oslo tinghus besøkende på en vanlig hverdag. Ytterdøra er nesten konstant i bevegelse, forteller Solberg fornøyd. Sorenskriver Geir Engebretsen er glad i Oslo tinghus. Kunstneren Ole Lislerud har utsmykket den åpne hovedhallen i bygget med håndskrevne lovtekster på brente leirtavler. energiforbruket halvert Men folkestrømmen har også en pris: varmetap. Inntil nylig var tapet enormt. Store mengder kaldluft slapp inn gjennom ytterdøra. I resepsjonen satt vaktene i boblejakke på de kaldeste dagene. Kaldlufta fortsatte innover gangen, til byggets atrium, og presset varmluft oppover til glasstaket 43 meter over bakken. Der forsvant varmen ut. En rekke kreative løsninger har gjort at energiforbruket ved Oslo tinghus nå er halvert. Da eiendomsforvalter Bjørnar Asp i Statsbygg fikk ansvar for bygget i 1999, var forbruket 204 kilowatt per kvadratmeter. I fjor var det 116. For å stoppe kaldlufta ved inngangen, ble det montert en sideveis varmluftsblåser. Under taket er det også gjort store utbedringer. Varmluft suges nå inn i ventiler og blåses mot glassrutene i taket, og slik stoppes varmeflukten. Oppvarmet glass holder mye bedre på varmen enn kaldt glass. Det fine er at det er overskuddsvarme som i stor grad brukes, og ikke strøm. Solberg forklarer det slik: Det innebygde atriet gir mye lys nedover i etasjene.

17 ÅPENT ROM NR region øst 33 Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million. Åge Solberg, Statsbygg Hele verden fulgte Breivik-saken som gikk fra rettssal 250. Salen ble ombygget rett før saken, og kan huse store rettssaker i årene som kommer. 2. Driftssjef Åge Solberg er stadig på jakt etter løsninger som kan gjøre Oslo tinghus enda mer energiøkonomisk. 3. En rettsbygning med stor aktivitet og mange mennesker, trenger effektiv klimaavkjøling. Varmen som blir til under produksjonen av kaldluft, brukes til å varme opp bygget. 4. Lys naturstein er toneangivende materiale i tinghuset. Bruttoarealet er kvadratmeter fordelt på ti etasjer og kjeller. 5. Sal 250, hvor Breiviksaken gikk, byr på det aller mest moderne innen kameraer og teknisk utstyr. 6. Mye varmluft forsvant ut gjennom glasstaket i atriet, men smarte energitiltak har endret på det. I offentlige bygg trengs det mye komfortkjøling, selv midt på vinteren. Vi har rettssaler som blir for varme og datarom som må avkjøles. Produksjonen av kaldluft kan sammenlignes med et kjøleskap: Det blir varmt på baksiden, og denne varmen utnytter vi. konkurrerer med nybyggene Mens mange andre bygg kaster overskuddsvarmen, bruker Oslo tinghus den til oppvarming av rom og vann i tillegg til gatevarme (fortau og trapp). Nå er også et nytt klima- og varmeanlegg montert og satt i drift, og Solberg er svært optimistisk i forhold til energiforbruk fremover. Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million. Da Oslo tinghus sto ferdig i 1993, var strømprisen lav og energiforbruk hadde lite fokus. Slik er det ikke nå, sier Solberg. Vi må hele tiden tenke nye løsninger. Nå bytter vi ut taklys. Tradisjonelle lyspærer, som det finnes 1500 av ved tinghuset, byttes til såkalte ledlamper. Lysstyrken er den samme, men energiforbruket reduseres fra 56 watt per time til 7. Oslo tinghus er ifølge Solberg blitt så energiøkonomisk at selv nybygg har vanskelig for å konkurrere. Det er moro å se at det går an, sier driftssjefen. Ledelsen i Statsbygg har vært svært positiv og støttende til våre forslag, og det skaper entusiasme for å tenke nytt. Fornøyd sorenskriver Bygget er også estetisk, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen, som er fornøyd bruker av Oslo tinghus. Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig flotte inngangsdørene til tinghuset, sier han. Det er en god start på dagen. Og hver ettermiddag, på vei hjem, har jeg en god opplevelse av å se utover den flotte åpne arkitekturen inne i bygget. Jeg er særlig glad i den åpne hovedhallen. Rommet preges av en skulpturell trapp, kunstnerisk utsmykket av Ole Lislerud. Det er så fint å gå opp denne trappen i bygget og møte lyset fra takvinduene. Engebretsen sier han også setter stor pris på de mange vakre og funksjonelle rettssalene. Han sier de gir gode rammer for det alvorlige domstolsarbeidet, samtidig som de er gode arbeidsplasser for de som har sin jobb i tinghuset. Sorenskriveren er også begeistret for ombyggingen som ble gjort før Breivik-saken. Han beskriver resultatet som en flott og funksjonell rettssal som hele verden har kunnet oppleve gjennom rettssaken. Salen skal beholdes som den er. Rettssal 250 er særlig egnet til å gjennomføre de største og mest mediefokuserte sakene. fleksibelt rettslokale Hele andre etasje ved tinghuset, totalt 71 rom, ble berørt av ombyggingen før rettssaken. På tross av at arbeidet var svært omfattende, kom man i mål to uker før saken startet. Salen er fleksibel, med flyttbare moduler. Det tekniske utstyret er svært moderne, blant annet med kameraer som fjernstyres fra et redigeringsrom. Totalt ble det trukket 25 kilometer med kabel. For sju år siden var Oslo tinghus gjenstand for en enda mer omfattende ombygging. En fjerdedel av arealet ble berørt. Formålet da var å få flere rettssaler og meklingsrom.

18 Gjøvik omsorgssenter Gjøvik Byggeår Opphavleg bygt i Ombygging i Funksjon Barnevernsinstitusjon Arkitekt Plan og Prosjekt Arkitekter Statsbyggs rolle Byggherre, forvaltar og drifter. ein varm heim Høgt over Mjøsa søkjer barn tryggleik etter flukt frå krig. Gjøvik omsorgssenter er lunt og solid. Det er òg eit av føregangsprosjekta til Statsbygg i arbeidet med å byggje og bu miljøvennleg. Tekst: Eline Dalland Foto: Ivan Brodey

19 36 Tema: region øst ÅPENT ROM NR Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og meir på norske barn og ungdommar. Geir Rune Nyhus, senterleiar Gjøvik omsorgssenter. T eglsteinshusa ligg på ei høgd med utsikt milevidt utover den blå innsjøen. På graset mellom husa speler nokre barn fotball mens dei ventar på at middagen skal bli ferdig inne på kjøkkenet. Dei er langt frå krigen. Dei er òg veldig langt frå mamma og pappa. Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og meir på norske barn og ungdommar. Dei er opptekne av at dette skal vere mest mogleg likt ein heim, forklarer senterleiar Geir Rune Nyhus ved Gjøvik omsorgssenter. Barna som bur her, er einslege, mindreårige asylsøkjarar. Her på Gjøvik får dei vere mens norske styresmakter behandlar asylsøknaden deira, og mens dei så ventar på å flytte til ein annan kommune eller på å bli sende ut av landet. For somme tek ventetida fire fem månader, for andre eit år eller to. ville byggje miljøvennleg Då Statsbygg, i tett samspel med leigetakaren, Bufetat, skulle gjere bygningane klare til bruk, var målet derfor å gjere dei til ein god stad for barna, for dei tilsette og ikkje minst for verda omkring. Miljøomsyn i alle tydingane av ordet blei ein raud tråd i prosjektet. Vi fekk klare beskjedar frå Bufetat om at dei ønskte å byggje miljøvennleg, ikkje berre når det gjeld energibruk, men òg ved å bruke miljøvennlege materiale, forklarer prosjektleiar Tommy Pedersen frå Statsbygg. Det er no to år sidan Statsbygg totalrenoverte det som var ein internatskole frå 70-talet. Strengt teke var det berre planlagt ei ganske enkel oppussing. Men etter nærmare undersøkingar viste det seg å vere nødvendig å gå grundigare til verks. Vi overtok ein eigedomsmasse frå starten på 70-talet, som viste seg å vere i dårlegare stand enn vi såg for oss, forklarer Pedersen. tre, teglstein og kopar Rust, ròte og fukt blei fjerna frå bygningskonstruksjonen. Der det var sprekkdanningar i fasaden, blei gammal teglstein erstatta med ny. Fleire av bygningane blei òg utvida med tilbygg kledde i kopar. Som nye var dei skinnande blanke, no er dei brunlege og matte. Men med åra vil dei oksidere og bli eirgrøne. Materiala tre, teglstein og kopar er valde i tråd med ambisjonane Statsbygg har om å bruke miljøvennlege materiale. Dette er materiale som inneheld minimalt med helse- og miljøskadelege stoff, og som samtidig fører til låge utslepp av klimagassar. Det er kjempefint at vi har fått dei nye bygga. Eg føler meg privilegert som har fått vere med frå starten i ein institusjon med nytt bygg. Eg trivest godt på grunn av barna. Men bygga er ein bonus, fortel miljøterapeut ved Gjøvik omsorgssenter, Rune Kristensen. Han gjer klar til middag i eit av småhusa med plass til seks barn og to vaksne i kvart. Langbord kan dekkjast til mange. Og dei som besøkjer denne heimen eller administrasjonsbygninga ved sida av, kjenner snart ein lun varme under føtene. Det er vassboren varme, pumpa opp via 200 meter djupe varmebrønnar. Statsbygg har nemleg sett seg høge mål når det gjeld energibruk. Innan 2020 skal ein tredjedel av eigedomsmassen ha energikarakteren C eller betre. For å nå målet, må ikkje berre nybygg, men òg eksisterande bygningar begynne å bruke miljøvennlege energikjelder. «energikamp» Gjøvik omsorgssenter har fått energikarakter B, noko som mellom anna inneber lågt energiforbruk per kvadratmeter og at over halvparten av energien som blir brukt i bygga er fornybar. Men å halde styr på varmeomnar er ikkje alltid enkelt for barn som ikkje er vane med det. Somme gongar opnar barna berre vindauget dersom det blir for varmt, i staden for å skru ned radiatoren, fortel driftsleiar i Statsbygg, John Brendbakken. For å engasjere både barn og vaksne på Gjøvik omsorgssenter i energisparing, har Statsbygg utvikla ei forbrukstavle som gjer at alle lett kan følgje med på kor mykje energi som blir brukt i kvart av bygga. Målet er at dei ulike bygga skal ha ein liten «energikamp» seg imellom, der målet er å bruke minst mogleg energi. Den nyutvikla tavla har hatt nokre startvanskar og ikkje alltid fungert etter planen, men fordi ho overvaker straumbruken døgnet rundt, har ho òg hatt den positive biverknaden at unødvendige energisluk er blitt oppdaga og utbetra. Andre utilsikta effektar kan òg statsbyggeigedommen på Gjøvik ha hatt. På spørsmål om kva han drøymer om, peiker ein afghansk gut på bygga omkring oss. Eg skal bli ingeniør, seier han. Eg er flink til å lage slike hus Vi merker det på den jamne temperaturen. Det er godt inneklima her, ikkje «airconditionkaldt», seier Torill Servan, som er pedagogisk rådgivar ved Gjøvik omsorgssenter. 2. Det er god plass til leik på dei store plenane ved omsorgssenteret. 3. Denne lille hagen er forma som eit utbreidd verdskart. I små avlukke står trær frå dei ulike verdsdelane med røter i norsk jord. Tanken er at barna kan sitte på benkane her når dei treng ro til ettertanke. Installasjonen «Arboretum 2011» er laga av Statsbygg i samarbeid med Rintala Eggertson Arkitekter. 4. Gjøvik omsorgssenter blir varma opp på ein miljøvennleg måte ved hjelp av varmebrønnar som går 200 meter ned i bakken. 5. Bygningane har fasadar i teglstein. Tilbygga har fasadar i kobber, og blir med åra grøne. 6. Store tønner med underjordiske beholdarar gir god plass til alt avfallet som skal kildesorterast. 7. Mange av barna som bur på Gjøvik omsorgssenter er gutter i alderen 11 til 15 år som har flykta frå krig, mange frå Afghanistan. Dei fleste får bli i Noreg, men mange blir boande på Gjøvik i over eit år før dei blir bosatt i ein annan kommune

20 38 Tema: region øst ÅPENT ROM NR Eugenie Skilnand Solist i Nasjonalballetten, Operaen om statsbygg 1 Mitt forhold til Statsbygg som forvalter 2 Mitt favorittrom i bygningen 1 Er utrolig takknemlig overfor Statsbygg som har bygget dette fantastiske huset til oss! Nå som vi er vel etablert i huset, er Statsbygg som en påpasselig onkel som ordner opp for oss og passer på huset når noe ikke er som det skal. 2 Helt klart vårt Studio B i fjerde etasje. Det har det fineste lyset til alle døgnets tider, med vinduer fra gulv til tak og utsyn både over Ekerbergåsen og utover sjøen. Elsker å danse i det studioet! Gunnar Bergby Direktør i Høyesterett, Høyesteretts hus Geir Engebretsen Sorenskriver, Oslo tinghus Rigmor Aasrud Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister, R5 Elise Sandnes Stiftsdirektør, Oslo bispegård 1 Mitt forhold til Statsbygg som forvalter er meget bra. I tiden etter 22. juli viste også Statsbygg en utrolig smidighet, oppfinnsomhet og handlekraft. Bygningen forvaltes av Bjørnar Asp og driftstekniker Per Sætre, og samarbeidet er utmerket. Det er helt vesentlig at driftsteknikeren holder til i selve bygningen og kan løse oppgavene på en bra måte for brukerne. Men jeg må dessverre også trekke frem noe negativt når det gjelder utearealene. Blant annet er jeg ikke fornøyd med byggegjerdet rundt Høyesterett som sperrer av Høyesteretts plass. 2 Her er det nesten umulig å velge, vi har så mange praktfulle rom, men kanskje inngangspartiet en vakker hall med to messingløver som vokter trappeløpet opp og inn i bygningen. 1 Statsbygg yter god service til oss som leietakere, både når det gjelder daglig drift og langsiktige behov. De er også opptatt av energivennlige og kostnadseffektive løsninger. Et tinghus representerer også et spesialtilpasset bygg, hvor det er nødvendig med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for domstolen. Det tilbyr Statsbygg. 2 Mine favorittsteder i Oslo tinghus er utkikkspunkter som gir oversikt over det flotte atriet vårt. Et stort innvendig rom, med utsikt over 8 etasjers intens arbeidsplass. Flotte gulv i publikumsområdet i granitt fra Iddefjorden, marmor fra Fauske og med innslag av Larvikitt. Kunstnerisk utsmykking av trappeløpet er integrert i bygget, og gjør det spennende å gå trappene på vei til jobb. 1 Statsbygg er en underliggende etat til FAD, noe som betyr at mitt departement skal følge opp etatens oppgaveløsning og resultater. Vi har en bestillerfunksjon, mens Statsbygg er byggherre for store og viktige offentlige byggeprosjekter en rolle jeg synes de fyller med profesjonalitet og kompetanse. 2 I R5 bruker jeg stort sett all tiden min på jobb og møter, men noen ganger kan jeg unne meg en pause på den fantastiske takterrassen. Utsikten mot fjorden på den ene siden og Marka på den andre, og med Oslo spredt utover, er mektig. Det direkte utsynet mot høyblokka og skadene etter 22. juli gir meg en kraftig påminnelse om det som skjedde den dagen og den viktige jobben vi har å gjøre i tiden fremover. 1 Vi har et godt samarbeid med Statsbygg med jevnlige brukermøter og god oppfølging i det daglige. Det er mange utfordringer knyttet til å ha kontorer i et bygg oppført i Oslo bispegård har vært fredet siden I årene som fulgte ble innvendig og utvendig rehabilitering gjennomført og i år 2000 kunne bispedømmeadministrasjonen flytte inn i lokaler der tak, vegger og gulv var tilbakeført til opprinnelige farger. 2 Kapellet er helt klart mitt favorittrom. Det er bygget på ruinene av Olavsklosteret, og på veggene kan du se spor av utsmykningen fra 1200-tallet. Det er et vakkert rom med en helt spesiell akustikk. Jeg kaller det husets «hjerterom». Her har mennesker i århundrer vært samlet til bønn, fra munkene på 1200-tallet og frem til i dag. Foto: erik berg / den norske opera & ballett

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst

Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst Oversikt over geografiske inndelinger og eiendommer i Region Øst Det presiseres at eiendomslisten vil kunne endres, og ikke alle eiendommer skal knyttes opp mot rammeavtalene. Østfold: Fylkets seks byer

Detaljer

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? TROND MOSLETH 26.11.2014 Innhold: Litt om Statsbygg Forventninger til nytt bygg Hva er konsekvensene av at bygget ikke er ferdig? Tiltak til forbedringer

Detaljer

Nasjonalmuseet på Vestbanen

Nasjonalmuseet på Vestbanen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Alle illustrasjoner: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg Foto av Klaus Schuwerk: Nasjonalmuseet Trykk:

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Bygdøy Allé 2 Lavblokka

Bygdøy Allé 2 Lavblokka Bygdøy Allé 2 Lavblokka Bygdøy Allé 2 Lavblokka Ledig kontorareal: Ledig lagerareal: Min. utleieareal: Ledig fra: Ca. 8.400 kvm Ca. 1.200 kvm Ca. 1.100 kvm Etter avtale Kontakt Megler: Mobil: E-post: Rune

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet

B r u g a t a 1 9. Bygget. Beliggenhet B r u g a t a 1 9 Beliggenhet Brugata 19 ligger på Vaterland midt i Oslo sentrum. Beliggenheten er meget sentral med et svært godt kollektivtilbud. Det er få meters gange til T-bane, trikk, buss og tog.

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

MAUR ERSTATTET MED MUR. landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS. Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger

MAUR ERSTATTET MED MUR. landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS. Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger MAUR ERSTATTET MED MUR landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger Hytten består av to bygnings volumer. Det høyeste volumet inneholder kjøkken, stue, hems og takterrasse

Detaljer

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE Tilråding frå Kunnskapsdepartementet av 11. januar 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Fotodokumentasjon Forum kino Hordaland fylkeskommune 1

Fotodokumentasjon Forum kino Hordaland fylkeskommune 1 Fotodokumentasjon Forum kino Hordaland fylkeskommune 1 Eksteriør sett frå nordvest, med Fjøsangerveien i forgrunnen. Til høgre Danmarksplass, reist samtidig og teikna av same arkitekt som Forum kino. Fjøsangerveien,

Detaljer

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT SVERRE MELVÆR ØGAARD PROSJEKTLEDER STATSBYGG VEST Agenda Litt om meg Litt om Statsbygg Statsbyggs miljøstrategi Utfordringer for Statsbygg Eksempler

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Styret vedtek ombygging av kontorlokala ved Sjukehusapoteket i Bergen.

Styresak. Forslag til vedtak. Styret vedtek ombygging av kontorlokala ved Sjukehusapoteket i Bergen. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 21.05.2013 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Jannicke Daae Tønjum Apotekar Dominique Viki/ Konsulent Berit

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Om Sørenga Utvikling KS

Om Sørenga Utvikling KS 1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS FIRE PROSJEKTER Plansilo CAMPUS ÅS PROSJEKTET Samfunnsmål: Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 07.06.2011 RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som

Detaljer

Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer Bedriften har ca 110 ansatte

Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer Bedriften har ca 110 ansatte Erichsen & Horgen AS Grunnlagt i 1925 Lange rådgivertradisjoner VVS-teknikk Energi bygninger Miljø i bygninger Brannteknikk Automasjon Hovedkontoret ligger i Oslo Avdelingskontorer i Skien og Lillehammer

Detaljer

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Hausten 2008 nynorsk Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Bruk blyant på figurar og konstruksjonar - elles

Detaljer

LOKALENE / PLANTEGNINGER

LOKALENE / PLANTEGNINGER 13 Grensen INNHOLD HISTORIE 02 OMRÅDET 06 BYGGET 10 LOKALENE / PLANTEGNINGER 14 GENERELT 22 WAHL EIENDOM wahl eiendom eier og forvalter ca. 130 000 kvm handels, kontor og boligeiendommer. i tillegg har

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Tjuvholmen allé 11. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015. Megler: Mobil: E-post:

Tjuvholmen allé 11. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015. Megler: Mobil: E-post: Tjuvholmen allé 11 Tjuvholmen allé 11 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015 Kontakt Megler: Mobil: E-post: Anders Heffermehl 950 63 693 ah@akershuseiendom.no 2 Eksklusivt

Detaljer

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum

Torghallen. helsesenter Ålesund. helse i sentrum Torghallen helsesenter Ålesund helse i sentrum g, amt gsar, 2 ed al ute like Torghallen Helsesenter. Nå kan dere være med på å skape et nytt og moderne fullservice helsesenter i hjertet av Ålesund. Eiendommen

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Mylnå etter tusenårsskiftet.

Mylnå etter tusenårsskiftet. Historikk Mylnå i Volda har tradisjonar frå 1864, då den vart bygd ved Øyraelva, og vart driven med vasskraft. Seinare vart utstyret flytta til Dalebuda på Rotset, der ein dreiv til bygget brann ned til

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011 Side 1 av 6 Verneområde: Utdanningsavdelinga Vernerunde gjennomført dato: Mai 2011 Handlingsplan utarbeidd: Mai 2011 Leiar: Per Hoem Verneombod: Anton Iversen HMS-koordinator: Line Sandøy Hjelle Gjennomføring:

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer