Museumsnytt. nr. 5/ årgang 53. Museene og statsbudsjettet Møt direktøren på Värmlands Museum Årets museum Berg-Kragerø Museum runder femti

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Museumsnytt. nr. 5/6 2005 årgang 53. Museene og statsbudsjettet Møt direktøren på Värmlands Museum Årets museum Berg-Kragerø Museum runder femti"

Transkript

1 Museumsnytt nr. 5/ årgang 53 Museene og statsbudsjettet Møt direktøren på Värmlands Museum Årets museum Berg-Kragerø Museum runder femti På besøk i National Portrait Gallery Museumsreise i Nord-Korea Emballasje er også kulturhistorie Museumsrunden

2 nr. 5/ årgang 53 Museene og statsbudsjettet Møt direktøren på Värmlands Museum Årets museum Berg-Kragerø Museum runder femti På besøk i National Portrait Gallery Museumsreise i Nord-Korea Emballasje er også kulturhistorie Museumsrunden innhold Museumsnytt nr. 5/ årgang Museumsnytt arbeider i henhold til reglene for god presseskikk, slik de er nedfeldt i «Vær varsom-plakaten» og Redaktørplakaten. Utgiver Norges museumsforbund. Utgitt med støtte fra ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Redaktør-vikar: Liv H. Andreassen E-post: liv.andreassen@museumsforbundet.no Redaksjonsråd: Leif Anker Karin Hellandsjø Kristina E. Bjureke Sigrid Skarstein Annonser: John Larssen Tlf / E-post: johnlarssen@chello.no Redaksjon, abonnement: Ullevålsveien Oslo Telefon Telefaks: E-post: museumsnytt@museumsforbundet.no Design: Nini Anker Ombrekking: RenessanseMedia AS Trykk: PDC Tangen Pris abonnement: 200 kroner i året Annonsepriser og størrelser: 1/1 side (4 farger) kr /2 side (4 farger) kr /4 side (4 farger) kr Bankgiro Museumsnytt kommer ut 6 ganger i året. Museumsnytt kommer ut ca. 1. desember. Manus og materiellfrist 31. januar. Museumsnytt tar ikke ansvar for ubestilt innsendt materiale. Ettertrykk bare etter avtale. Leder: En livsnødvendig håndsrekning til museumsreformen.. s. 3 Trøndelag Folkemuseum ble ÅRETS MUSEUM s. 3 Tron Wigeland Nilsen: De andre museumsdepartementene... s. 4 Kommentarer til årets museumsbudsjett s. 5 Portrett: Länsmuseumssjef Tomas Jönsson ved Värmlands Museum s. 6 9 Ann Siri Hegseth Garberg: Historiske hendelser gitt aktualitet på Sverresborg s Egypt kvesser kravene om tilbakelevering av fem unike kulturskatter s. 12 Dronning Nefertiti trekkplaster på 175-års markeringen til Statliche Museen i Berlin s. 13 Berg-Kragerø Museum: Opplev 50-tallets hytteliv hos femtiårsjubilanten s Henrik Pryser Libell: Nord-Koreas museer i propagandaens tjeneste s Emballasje er også kulturhistorie s Marc Maure: Norske museumsutstillinger mangler faglig profil s Randsfjordmuseene i bresjen for et «Dokkadelta Natursenter» s Einar Timdal prosjektleder for ny GBIF-Norge s. 28 På 150 års vandring med National Portrait Gallery s Biolog Petter Bøckmann: Gutta som Norge glemte s.32 Nytt om bøker: Aalesunds Museum med bokbauta over «Uræd»-ekspedisjonen s Innlegg og Nasjonalt nettverk for kulturlandskap med samling i Varanger s. 35 Museumsrunden til Nobels Fredssenter, IKM og Kvinnemuseet på Kongsvinger s Interaktiv Quisling-utstilling s. 41 Leif Anker: Uforglemmelig i Karlstad s. 42 Ingvar Aabrek Klingenberg: «Holvikjekta II» klar til bygging s Nytt om navn og notiser s Museumsnytt Et utvalg av pakninger fra Norsk Emballage Museum i Oslo Foto: Liv H. Andreassen

3 leder EN LIVSNØDVENDIG HÅNDSREKNING TIL MUSEUMSREFORMEN Etter lang tid med sterk misnøye og uro, er mus e - umsreformen endelig tilbake på rett kurs igjen. Selv om en bevilgning på 44 millioner kroner ikke har innfridd alles forventninger, har den gjort framtiden lysere for mange av landets til nå 97 konsoliderte museumsenheter. Verre ser framtiden ut for et titall museer som fortsatt står utenfor, og som må avklare sin konsolideringssituasjon i løpet av året. For statsbudsjettet gjør det klinkende klart at 2006 blir det siste året hvor disse museene vil få videreført et eget statstilskudd. Om da ikke den nye rødgrønne regjeringen vil komme på andre tanker? I kommende statsbudsjett legges det heller ikke skjul på at premie - ring er gitt til de flinkeste i konsolideringsklassen, da med en særskilt prioritering av i alt 35 av de konsoliderte enhetene som kan vise til substansielle resultater. Blant disse rager enkelte museer i Hordaland, Nordland og Akershus. For å stimulere den videre reformprosessen, vil departementet også fortsette sin lokkemat med friske midler som premie for gjen - n omførte konsolideringer. Men hvor langt ned i antall konsolider - inger vil departementet egentlig nå? I kapittelet om «Videre reformarbeid» står det: Alt i alt bør den nåværende listen på 97 enheter på landsbasis kunne reduseres en god del. Hvor mye betyr en god del i denne sammenheng? Det gis framtidssignaler om at ytterligere sammenslåinger kan forventes for institusjoner som i 2006 er oppført som egne konsoliderte enheter. Flere kunstmuseer kan bli pålagt å inngå i konsoliderte strukturer med andre typer museer i henhold til budsjettforslaget, og dette kan nok avstedkomme en del frustrasjon. Faren er at museumsreformen, nyheter «ÅRETS MUSEUM 2005» stikk i strid med hensikten, vil ende opp som en altfor trang tvangstrøye. Blant nasjonale kulturbygg som skal prioriteres fra , utgjør museer en hovedel. Blant disse er Glomsdalsmuseets romaniavdeling som er tilgodesett med 5,9 millioner for neste år. Den lange lista over museumsprosjekter i form av nasjonale kulturbygg, utvidelser, ombygginger og tilbygg fram til 2009, lover også godt for at forholdene legges til rette for mer spennende og hensiktsmessig utstillingsmuligheter i framtiden. Men for 2006 synes som regjeringen har saldert budsjettet for nasjonale kulturbygg, med sitt forslag på bare 13,8 millioner. Det er all grunn til å forvente at situasjonen for museums-norge bare vil bedres gjennom en ny rødgrønn regjering. Den nye kulturministeren, Trond Giske har allerede gått ut med løfte om å vise muskler i sin kulturpolitikk. Det er bare å håpe at han i sine sikkert mange framtidige muskuløse kulturframvisninger, også gir et ekstra løft til museums-norge. Foreløpig er det bare Rockemuseet som nyter godt av hans kulturelle muskelkraft. Liv H. Andreassen Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg, gikk av med seieren som «Årets Museum 2005». Juryen begrunnet valget bl.a. med at museet har utviklet seg fra å være et tradisjonelt friluftsmuseum til å bli et med sterk vekt på å delta i samtiden. Det ble også fremmet ros for museets målbevisste satsing på tilrettelagte aktiviteter for barn og ungdom via utstillinger og rollespill. Gjennom sitt formelle samarbeid med Jamtlimuseene i Øresund, har Sverresborg banet veien for å delta i tre Interreg-prosjekter innenfor EUs tilskuddsordninger. Videre berømmet juryen «Årets Museum» å ha påtatt seg et faglig ansvar for etableringen av et Norsk Døvemuseum og dets mangeårige engasjement hva samtidsdokumentasjon av landets nye minoriteter angår. Prisen for «Årets Museum 2005», ble overrakt direktør Petter Søholt av Valgerd Svartstad Haugland under festmiddagen på Museumsforbundets landsmøte i Karlstad. Bak juryen representant Øyvind Arntsen.

4 aktuelt DE ANDRE MUSEUMS - DEPARTEMENTENE De fleste har for lengst studert Kulturbudsjettet og fått med seg tilleggsprop. n til den nye Regjeringa, sett på oversikter over bevilgninger eller studert «dødslista» (vedlegg 3). Andre museumsfolk er vel så mye opptatt av andre departementers budsjetter, og det som kanskje ligger skjult i større sekkebevilgninger. Tekst: Generalsekretær i Norges museumsforbund, Tron Wigeland Nilsen Her følger en forsøksvis oversikt på bakgrunn av Bondevik-regjeringas budsjettforslag, og jeg er sikker på at vi definivt ikke har fått med oss alt. Miljøverndepartementet. Ansvaret for kulturminnevernet ligger som kjent under Miljøverndepartementet i Norge. Prop. n viser at Hareide hadde en langt større interesse for kulturminnevern enn forgjengeren. Budsjettet følger opp Kulturminnemeldinga med ei samlet, sterk økning til «Kulturminne og kulturmiljø». Det er således ei økning til de 10 prioriterte, teknisk-industrielle kulturminnene på 2,5 millioner kroner. Kanskje ikke mye, men de fleste av de vedlikeholdskrevende anleggene har faktisk opplevd ei nedskjæring de senere årene, til tross for KKDs museumsreform Både når det gjelder «Kystkultur» og de tre «fartøyvernsentra» foreslo Hareide 0-vekst, dvs. en reell nedgang. Og dette er vel ikke akkurat i tråd med Kulturminnemeldingas satsing på kystkultur? Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Forbundet har gjennom flere år fått inntrykk av at UFD ikke er særlig interessert i sine universitetsmuseer. Derfor ble vi positivt overrasket i fjor, da museene ble omtalt under de respektive universitetene, og at det både ble bevilget penger-, og henvist til Revita-prosjektene deres. I år blir det omtalt at det pågår ei egen offentlig utredning om universitetsmuseene. Videre står det bl.a. at: «Universiteta skal leggje til rette for utlån og utleige av kunst- og kulturgjenstandar til bruk for forsking og formidling, samt sikre forsvarleg oppbevaring og sikring av museumssamlingane.» Forsvarsdepartementet. Forsvaret er en annen viktig aktør innen kulturminnearbeidet. Det er bare å nevne de nasjonale festningsanleggene. Forsvarsmuseet er likeledes en viktig kulturminneaktør, og har fått et lite avsnitt med egen mellomtittel i budsjettforslaget. Justisdepartementet. Norsk rettsmuseum i Trondheim har de siste årene hatt egen post under Politidirektoratets budsjett. Neste år er det foreslått vel 2,2 millioner kroner. Svalbard Museum har tidligere fått midler over Justisdepartementets budsjett, men vi finner ikke museet omtalt under Svalbard-avsnittet under justis. Samferdseldepartementet (SD). SD er et viktig museumsdepartement med sentrale etatsmuseer som Telemuseet, Jernbarnemuseet, Vegmuseet og Postmuseet. Verdt å merke seg er at SD foreslår å bevilge: «2 millioner. kr i etableringsstøtte til et media- og kommunikasjonssenter på Vestbanen i Oslo,» men «forutsettes gjort avhengig av at prosjektgruppen legger fram en tilfredsstill ende finansieringsplan» «for den videre drift og investering.» I tillegg behandler prop. n spørsmålet om å opprette Hurtigrutemuseet som etatsmuseum under departementet, og konkluderer med at: «Det er difor departementet si vurdering at det også med omsyn til skipet vil vere tilstrekkeleg tid til å gjennomføre dei nødvendige utgreiingar på ein forsvarleg måte.» Helse og omsorgsdepartementet. Budsjettforslaget omtaler at: «Stiftelsen Norsk Teknisk Museum har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt medisinsk museum integrert i Norsk Teknisk Museum. Og videre at: «Planene for videre utbygging innebærer oppbygging av kompetanse ved museet på medisinsk historie og istandsetting av større lokaler for framtidige utstillinger.» Olje- og energidepartementet (OED). Budsjettet foreslår 4.6 millioner kroner til Norsk Oljemuseum i Stavanger. Fiskeri- og Kystdepartement et. Departementet foreslår 2 millioner i Tilskudd til kystkultur, og å opprette et Etatsmuseum for Kystverket med Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum som koordinator. Også Fiskerimuseenes nettverksråd blir omtalt, og det vil bli «vurdert en økning for kommende år for å sikre en større forutsigbarhet for driften av nettverkene.» (Denne oversikta er skrevet før Stoltenbergregjer ingas tilleggsproposisjon foreligger.) 4 MUSEUMSNYTT

5 HVORDAN BLE MUSEUMSBUDSJETTET MOTTATT? Museumsforbundets styreleder: Direktør Odd Magnus Bore ved Stavanger Museum. - Spenningen har vært stor i påvente museumsbudsjett for neste år, hva var din første reaksjon? At nå er museumsreformen på sporet igjen, og at den oppmerksomheten som norske museer med museumsforbundet i spissen har klart å skape omkring dette, har virket. Selv om det er veldig positivt både for reformen og norsk museumsvesen med 44 millioner, vil det samtidig alltid være en del som sitter og er veldig skuffet fordi de ikke har fått tildelinger. Opp - levelsen av dette er veldig forskjellig fra museum til museum og gjerne fra fylke til fylke. Vi ved Stavanger museum ikke har heller ikke fått uttelling, men det er ytterst viktig at vi ingen av oss glemme det store perspektivet i dette, som jo er positivt. Og enda mer positivt er det at den rødgrønne regjeringa i dag har kunngjort at de vil påplusse museumsreformen med fem ekstra millioner. Dermed har de startet innhenting av etterslepet som har satt reformen tilbake etter to magre år. Regjeringserklæringens løfter om en REVITA-plan og nå et tilskudd til museumsreformen vitner om en ny og mer offensiv museumspolitikk som gir grunnlag for optimisme i museums-norge. Bergen Bymuseum: Direktør Per Øyvind Rise Hordaland ble statsbudsjettets klare vinner med ni millioner kroner til muse umssatsing. Dere som startet et regionalt museumsopprør over fjorår - ets budsjett, har gått ut som årets seierherrer. Ja, det er gledelig og viktig for oss at staten nå følger opp forpliktelsene sine i den tunge prosessen vi har hatt her i fylket. Pluss og minussider i årets museumsbudsjett? For første gang har prosessen snudd og museumsreformen har fått opp igjen nivået, men en personlig skuffelse var det at satsingen i Trondheim på Døvemuseet ikke ble belønnet. Jeg synes det er bra at også gode prosjekter utenfor Oslo denne gangen har blitt tilgodesett med økte midler. Akershus fylkesmuseum: Direktør Roger Erlandsen Som en av budsjettets vinnere har Akershus fylkesmuseum nesten fordoblet budsjett fra i fjor dvs. fått en økning på 3,1 millioner kroner, var dette forventet? Vi hadde håpet på det. Fylket hadde søkt på et større beløp, fem millioner kroner, knyttet opp til en utviklingsplan for våre ti konsoliderte museer. Det er bare litt problematisk hvordan vi skal oppfatte dette, siden B-lista også inngår i det statlige tilskuddet, men vi føler å ha fått gjennomslag for den linja vi har lagt oss på. Det er store museale oppgaver her i Akershus siden vi er et fylke i stadig ekspansjon. I 2003 var vi det fylket som fikk desidert minst museumskroner pr. innbygger, åtte kroner, mens summen lå på førti kroner i snitt på landsbasis. Sunnmøre Museum: Direktør Ivar G. Braaten Til tross for en nykonsolidering har dere ikke blitt tilgodesett med økte midler fra staten som lovet, hva gjør dere nå? Vi prøver å påvirke budsjettprosessen videre. De elleve avdelingslederne våre har holdt møte og samlet skrevet et brev til kulturkomiteen på Stortinget. Vi setter vår lit til at den nye regjeringen har på programmet å styrke kommunene og lokalsamfunn. Oppleves det som løftebrudd fra ABMutvikling? Ja, i forhold til det som var forventet. På Sunnmøre har vi valgt en desentralisert konsolideringsmodell hvor de elleve underavdelingene drives som før. Vi har valgt å styrke bemanningen ved avdel ingene og i dette arbeidet er økte driftsmidler fra staten helt avgjørende. MUSEUMSNYTT 5

6 portrett Länsmuseumssjef Tomas Jönsson: - VIKTIG Å HOLDE SAMARBEIDSKANALENE OVER GRENSEN ÅPNE 100-års markeringen har bidratt til et kraftig oppsving i norsksvensk museumssamarbeid over grensen. Nå er det opp til oss å fortsatt holde kanalene åpne, også når jubileumsåret er omme, sier sjefen for Värmlands Museum, Tomas Jönsson. Tekst og foto: Liv H. Andreassen Et utbytte over grensen, er en samtale som vi må ha i gang hele tiden, men spørsmålet er om vi har hatt det i stor nok grad? Jeg tror f.eks. at dette museumsmøtet som finner sted her i Karlstad nå, har bidratt til å styrke denne samtalen. De tre siste måneders samarbeid bl.a. med Museumsforbundets Tron Wigeland Nilsen, Olav Aaraas og Yngve Astrup i forkant av museumsmøtet, har vært svært utviklende for meg. Det har bl.a. inspirert til at jeg senere i høst tar med hele personalet til Oslo for å se på museene der. Han tror imidlertid ikke at en skal forsøke å slutte noen store avtaler over grensen, de har så lett for å forbli bare avtaler, men har en tro på disse småbroene, at en finner hverandre, tegner problemområder og så gå videre. I og med dette museumsmøte-prosjektet med Värmlands Museum som vertskap, har kanalene åpnet seg, så nå er det opp til partene å holde dem åpne framover. To pågående utstillinger ved Värmlands Museum til ære for 100-års markeringen er en god start. Kunstutstilling «Norsk-svensk skaperkraft» og «Sverige + Norge = sant?» For ti år siden var dere et lite museum med besøkende i året og nå i 2005 er dere kåret til «Årets Museum» i Sverige og med et rekordår i fjor hvor besøks - tallet har steget til , hva er hemmeligheten bak en slik dundrende suksess? Den store forandringen kom i 1998 med et tilbygg, fire ganger så stort som den opprinnelige museumsbygningen fra Da fikk vi en helt ny plattform, vi fikk nye utstillinger, større areal, kom mer i fokus når det gjaldt publisitet og markedsføring, og da får man automatisk publikum. Etterpå skjedde det som ofte hender, at det ble en økonomisk krise og museumssjefen ble avskjediget mens styret trakk seg, bare to måneder etter at det nye museet ble innviet. Siden kan du si at det politiske sam - funnet har stilt opp, og vi har lagt om vår virksomhet i nært samarbeid med arbeiderbevegelsen, svensk LO. Videre kan han fortelle at museet gir gratiskort til alle studentene på universitetet det første året de kommer til Karlstad. Det samme får alle som flyttet inn i de ulike kommunene i Värmland, så det arbeides aktivt både med publikum og utstillinger. Et nytt og inspirerende mentor-prosjekt Ifølge statuttene skal de som nomineres til «Årets museum» i Sverige ha gjort noe nytt og bra som kan inspirere andre. Juryen begrunnelse for å gi Värmlands Museum årets pris er bl.a. «for å øke profesjonaliteten blant sine yngre medarbeiderne ved på en ansvarsfull måte, å satse på et nyskap ende og inspirerende mentorprosjekt». Hva går dette prosjektet ut på? Da jeg kom hit i august 1999 var det meget vanskelig økonomi ved museet, og jeg ble tvunget til å si 6 MUSEUMSNYTT

7 Det viktigste og mest interessante som har skjedd i svensk museumsverden de siste årene, er den utrolige ekspansjonen. Bare her i Värmland har et førtialls nye museer sprunget fram siden 90-tallet, sier direktør Tomas Jönsson ved Värmlands Museum. opp mange. Vi fikk videre inn syv nye personer som alle var under tretti år, mange av dem i sin første still ing. De kom hit og ble plutselig sosialisert inn i 50-årin - gens tankesett, kunnskaper, måte å løse problemer på og det ville vi ikke. De syv hadde den nyeste utdan - n else, lest de siste bøkene, og det som skjer i samfunnet er jo også at vurderingene forskyves hele tiden. Jeg, 50+, er jo oppvokst med at en skal sette mennesker i grupper, det er skolegrupper, pensjonistgrupper osv. mens den nye generasjonen museumsansatte vil hevde at enhver besøkende må sees på som et adskilt individ. Det var denne siste tankemåten jeg ville innlemme i museet sammen med deres nye kunnskaper. Så i brytningene mellom våre gamle og deres nye kunnskaper og synspunkter, skulle det skje og utvikle seg noe nytt og fruktbart. For å styrke gruppen videre sendte han dem bl.a. på studietur til London for å lære om andre museer. De var på Hackney Museum, plassert i en verdens mest flerkulturelle bydeler, hvor det i dag snakkes hele 92 ulike språk. Selve mentor-prosjektet besto også i at gruppen har vært i kontinuerlig dialog med eldre menneskers forståelse for omverdenen, politikere, tjenestemenn, kulturen, museumsvirksomheten. Mennesker med et annet perspektiv. Juryen roste dere også for å ha en virksomhet som både er i takt med tiden og relevant for värmlendingene, arbeide strategisk og framgangsrikt for å nå et mer museums - uvant publikum. Har du noen eksempler? Ja, vi har valgt å lage en del utstillinger som ikke er så vanlige. Petter Solberg deltar jo også her i Värmland, i det årlige «Svenska Rally» som han har vunnet. Da «Svenska Rally» feiret 50-års jubileum, laget vi en utstilling for å markere begivenheten her i huset. Det tradisjonelle museumspublikumet er kvinner, og de er velutdannede. Men da besto publikum av menn i vatterte jakker, og vi har også fanget dem opp et par andre ganger. Som da vi laget utstilling om biltegneren Herbert Müdsam som bor her i Karlstad. Han har holdt på siden 70-tallet og har bl.a. tegnet for bilfabrik anten Toyota. En aktuell og svært godt besøkt utstilling her tidligere i år, vendte seg mot skoleungdom. Den satte fokus på hvordan mennesker gjennom alle tider har skapt et skjønnhetsideal, forsøkt å tilpasse seg disse ved hele tiden å kryper inn i en rolle. Vår holdning var at om vi gjennom å problematisere dette temaet, bare redder én besøkende ungdom fra anoreksia eller bulimi, så var vi i mål med utstillingen! Tydelige visjoner På spørsmål om hvilke framtidsplaner museet har for at suksessen skal vedvare, kan museumssjef Tomas Jönsson svare at Värmlands Museum har utviklet seg MUSEUMSNYTT 7

8 svært mye gjennom en femårs-periode. I fjor åpnet de en kunstavdeling, hvilket de ikke har hatt tidligere. De har en bra virksomhet innen kulturminnevern, og han tror at de får akseptere at museet har kommet opp på et platå, hvor de må ligge stille for å konsolidere virksomheten. Vi klarer ikke å bare fortsette rakt opp. Det som er viktig da, er å titte på våre målgrupper hele tiden. Politikerne sier at vi skal ha fokus på barn og ungdom. Her i Sverige har vi ingen slike ekstrapenger som tilsvarer «den kulturelle skolesekken» i Norge. Som läns- og fylkesmuseum får vi bidrag fra Karlstad kommune, fra fylket som er Värmland og staten. Alle tre sier at barn og ungdom er prioriterte grupper og her kan vi utrette mer. Men han minner om at stiftelsen Värmlands Mus - eum også består av fem ytterligere filialer spredt rundt om i fylket, og som drives i samarbeid med hjemmekommunene. Museet innehar i tillegg et fotoarkiv på en million bilder og en samling på arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander med tilknytning til Värmland. Temaet for årets Museivecka var «VISJONER», ideen om at tydelige visjoner skaper slagkraftige museer. Hva er ditt syn på det? Det er ikke noen store og tydelige visjoner her på Värmlands Museum. Jeg har hørt så mange som liksom maler opp storslåtte og tydelige visjoner, men det er ikke penger til å komme i nærheten av dem. Det finnes imidlertid en tydelig visjon: At kultur og den historiske dimensjon er viktig, og at vi fører dette fram hele tiden. At vår oppgave ikke bare er å vise det gamle. En tydelig visjon er at vi vende oss litt mot det som har vært tradisjon innen museumsvirksomheten, nemlig å bygge nasjonaliteter og identiteter. Men der kan vi vente oss noe politisk motstand. Vi er litt redde for identiteter, men våknet jo til noe etter Jugoslavia-krigen. Er identiteter av det gode eller onde? Selvfølgelig vil forskjellige identiteter alltid eksistere, men vi skal også tenke på å problematisere. Jeg pleier å holde foredrag om dette emnet engang i blant. Hvilke tror du, er de sterkeste identitetene vi har i det svenske samfunnet i dag? Jo, det er faktisk de kriminelle identitetene. Det er «Hell's Angels», det er «Bandidos», brorskap, små samfunn som holder utrolig godt sammen. I identitetsbegrepet ligger jo både dette å slutte seg sammen, men like mye å holde andre utenfor. Dine tanker rundt den aktuelle debatten i Sverige om gratis museer? Det er ikke gratis her på Värmlands Museum. Det er de statlige museene som ikke tar inngangs - penger. Her koster det førti kroner å komme inn, men det er gratis helt til man fyller tyve. Hele denne debatten er jo på noe vis dobbel. Jeg kan synes og være enig i at det er bra at et museumsbesøk er gratis, for at publikum skal ha tilgang til sin historie, presis som de har på et biblioteket til sin litteratur. Men på den andre siden er det en sammenblanding av virksomheter. Ta de engelske museene, som er fulle av shops og restauranter, og alt er slett ikke gratis. Det finnes jo hele tiden spesialutstillinger, og de er riktig så dyre. Så publikum blir inndelt i to klasser. Den rike som har råd til å se alt, og så har du en underklasse som går gratis og titter om og om igjen på det som henger der hvert år. Kalde vinder Det har blåst kalde vinder over Museums-Sverige det siste året. Central- og länsmuseenes samarbeidsråd etterfulgt av samarbeidsrådet til Kommunala museer har oppfordret medlemmene om å melde seg ut av Svenska Museiföreningen fra og med Bakgrunnen var bl.a. forslaget om en be tydelig økning av museenes medlemsavgift. Argumentet var at det ikke lenger fantes noen proporsjoner mellom hva det kostet å være medlem og hva organisasjonen ga tilbake. Du har flere omganger bak deg med styreverv Svenska Museiföreningen, hvordan vurderer du situasjonen? Föreningen har utvilsom gjort mye nytte gjennom bl.a. å arrangere en årlig Museivecka, utdele prisen til «Årets Museum», utgi avis og organisere utdannelse. Men det har hele tiden også pågått en kritikk om at foreningen ikke har levert nyttigheter til museene, som å være i kontakt med departementene. 8 MUSEUMSNYTT

9 Foreningen finnes fortsatt, men med færre institusjonsmedlemmer, uten sekretariat og med svært liten virksomhet. Han legger til at det også hele tiden har hersket en motsetning mellom enkeltmedlemmene og institusjonene, hvorav den sistnevnte gruppen betalte hele 90 prosent av kostnadene. Dette museet betaler f.eks kr. årlig i medlemskontingent, som er vel mye. Det som utløste gnistene, var et forslag om en ytterligere økning. Länsmuseumssjefen minner også om at da den Svenska Museiföreningen startet i 1906, var den helt og holdent en fagforening for museumstjenestemenn. Først på 70-tallet kom organisasjonene med, men har det siste året valgt å melde seg ut igjen for å starte sin egen interesseorganisasjon under navnet Riksförbundet Sveriges Museer (RSM). En ren institusjonell bransjeorganisasjon hvor de største museene, statlige, länsmuseer og en del av de kommunale er medlemmer. Makten finnes nå i det nyetablerte Riksförbundet Sveriges Museer (RSM) som er en institusjonsfore - ning, allerede med hundre medlemmer og som jeg tror vil stige til det dobbelte ganske raskt. Det nye forbundet har en fast konstruksjon og det er meget sterke mennesker som driver det. Jeg er ikke med i ledelsen, men sitter i en av arbeidsgruppene. RSM's planer er også å utvikle en oppfølger av den tradisjonelle Museiveckan i samarbeid med andre interessenter. Neste års arrangement vil bli et vårmøte i Stockholm mars med hovedtema «Hva er bra museer?» og undertema «Delaktivhet og Kvalitet». Hvilken rolle tror du at Svenska Museiföreningen vil spille i framtiden? Jeg tror at den vil ha en rolle i framtiden som fortsettelse av en tjenestemanns-organisasjon bestående bare av enkeltmedlemmer; hvor de kommer sammen mer for faglige treff og samarbeid. Så vidt meg bekjent spiller Sveriges kulturråd en langt viktigere rolle i forvaltning av museene her enn i Norge? Ja, mens de statlige museene får sine penger direkte fra departementet, får länsmuseene og noen museer på større steder sine bidrag via Statens kulturråd. Men vi kan oppleve at bevilgede penger som har befunnet seg i Kulturrådet siden 1. januar, først utdeles på høsten. Noe vi nylig opplevde i forbindelse med statlige penger bevilget til museumspedagogisk virksomhet på Värmlands Museum dette året, og det er Det har blåst kalde vinder over museums- Sverige det siste året. ikke tilfredsstillende. Hva er etter din mening det viktigste og mest interessante som har skjedd i svensk museumsverden i de senere årene? Det viktigste og mest interessante er den utrolige ekspensjonen av museer som har funnet sted i løpet av de siste årene. Hva var det som hendte? Jeg tror at i løpet av etterkrigstiden og modernismen i Sverige anså man blant sosialdemokrater og selv innen borgerlige kretser at alt ligger foran oss, vi kan ikke se bakover. Vi så på alle de store museene, Rackstadmuseet i Arvika, Kunstmuseet i Kristinehamn og plutselig så eksploderte det. Bare her i Värmland har et førtitalls nye museer sprunget fram siden 90-tallet. Grunnen? Jeg tror at noe av forklaringen ligger i at vi i dag søker trygghet på en annen måte enn vi gjorde tidligere, bl.a. gjennom museer, samtidig som en kan ha mistenke om at det er veldig mange som vil bygge monumenter over seg selv. I kjølvannet av museumsreformen i Norge har den omfattende konsolideringsprosessen ført til at enkelte museer har kommet i store økonomiske vansker, er det planer om noen tilsvarende konsolideringstiltak i Sverige? Vi har hatt mange samtaler om dette, og har begynt å orientere oss mot et ABM-samarbeide. Vår kontakt fra Kulturdepartementet i Norge har vært Magne Velure, som også innledet på en konferanse her i Värmland. Men jeg tror ikke at det vil utvikle seg slik her, at vi vil forsøke å slå sammen til et større samarbeid mellom bibliotek, arkiv og museum. Personalia:Tomas Jönsson 1947 Född i Helsingborg, gift og to söner Lunds universitet: Kontsvetenskap, etnologi (huvudämne), historia, ekonomisk historia Galleriföreståndare Intendent på Örebro läns museum Biträdande länsmuseichef i Linköping (Östergötlands läns museum) Museichef för Norrköpings stadsmuseum 1999 Länsmuseichef för Värmlands Museum Dessutom en facklig karriär med styre lsepost i Svenska Museimannaförbundet inom DIK, regional och lokal förtroendeman. Styrelseposter inom Svenska museiföreningen (Flera omgångar) samt i interimsstyrelsen för Riksförbundet Svenska museer. Ordförande för de kommunala museicheferna MUSEUMSNYTT 9

10 «Årets museum» MED NYE FORMIDLINGSMETODER Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum har brukt hundreårsmarkeringa 1905 som starten på en nyutvikling og revitalisering av friluftsmuseet. En sentral målsetting har vært å skape en fornyet aktualitet og nye formidlingsmetoder for denne museumsformen. Ann Siri Hegseth Garberg, avdelingsleder formidling, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum Hvordan kan historiske hendinger og motsetninger brukes til å belyse aktuelle spørsmål i dag? Hvordan kan vi unngå en romantisering av fortida og nærme oss vanskelige spørsmål? Først har vi skapt en formidlingsarena på gården Nesset. Gården lå opprinnelig i Gudå i Meråker ei bygd der 1000 norske soldater seinsommeren 1905 var klare til å forsvare landet mot et mulig svensk angrep. På kryss og tvers i bygda var det gravd skyttergraver for her skulle fienden stoppes. Jernbanen gjenn om bygda og den korte avstanden til Trondheim var faktorer som gjorde at bygda kunne komme i skuddlinjen. Dette gårdsanlegget ble gjenreist på Sverresborg på slutten av 1960 årene og har siden ligget «brakk». I år er det blitt museets hovedattraksjon. Vi har innredet gården med rekvisitter som tåler bruk. Jorda er dyrket det er sådd korn, satt poteter og sådd nepe, satt opp gjerder og innhengninger for husdyra, slik at de har fått plass rundt gården. Her har vi skapt flere formidlingsprodukter rettet både mot skolebarn og fritidsbesøkende. Problembasert læring trinn tilbys et fire timers opplegg etter story - linemetoden som vi har kalt «Lokale naboer nasjonale fiender». Elevene har forberedt seg på skolen, bl.a. ved å danne familiegrupper og gitt navn og egenskaper til personene de framstiller. I et brev ble de bedt om å ta del i dugnad på Nesset for på gården skulle det innkvarteres norske offiserer. Da elevene kom til museet, fikk de låne tidsriktige klær, lærerne også og så vist et bildespill hvor situasjonen i 1905 ble relatert 10 MUSEUMSNYTT Et fornøyd publikum har inspirert oss til å fortsette arbeidet med utvikling av nye formidlingsmetoder i friluftsmuseet til konfliktsituasjoner i land i verden i dag. Bildespillet ga en kort innføring i hovedtrekkene omkring unionsoppløsning, mobilisering og seinere fredelig løsning på konflikten. Deretter ble «familiene» hentet av datteren Signe på Nesset. Nå skulle det arbeides senger skulle res, skinnfeller luftes, klær vaskes og mat lages. Gårdsarbeidet måtte også gå sin gang og elevene måtte hogge og stable ved, plukke stein på åkeren, hjelpe til med å sette opp gjerder og andre oppgaver avhengig av årsrytmen. Underveis fikk elevene ulike utford - ringer og spørsmål de måtte ta stilling til. Det kom bl.a. en soldat med ordre om mobilisering og noen av guttene ble kalt ut på grensevakt og måtte grave skyttergraver. Signe hadde fått kjærlighetsbrev fra kjæresten, Olle, som er svensk og er i tvil om hva hun skal gjøre skal hun reise til Sverige eller skal hun bli her? Da elevene var tilbake på skolen, måtte de skrive brev til Signe og gi henne råd skulle hun velge kjærligheten til Olle eller lytte til far og bror som mener hun bør gifte seg med nabogutten? Brevene viste med all tydelighet at elevene hadde levd seg inn i situasjonen. Undervisningsopplegget på museet ble avsluttet med aktive verdivalg-øvelser og diskusjonene gikk livlig. Et omfattende ressurshefte ble utarbeidet til opplegget, som også inngikk i «Den kulturelle skolesekken» for 6. klassinger i Trondheim. Unionsdramatikk 1905 Sommerpublikum fikk ta del i dilemmaforestillingen «Unionsdramatikk 1905» utviklet i et samarbeid med vårt søstermuseum Jamtli i Østersund som ledd i et interreg. prosjekt hvor også Härjedalens fjällmuseum og Rørosmuseet deltok. Det ble laget to forestillinger en på Jamtli og en på Sverresborg om to fiktive familier fra Nesset i Meråker og Näs i Mörsil. På Nesset er eldstesønnen Ingvald opptatt av å verne om

11 fedrelandets ære og forsvare seg mot svenskene, mens broren Olaf interesserer seg for gården og arbeidet og synes ikke krig er noe å trakte etter. Søsteren Signe er forlovet med Olle fra Näs, mens stemor Johanna har ei søster på Näs og dette er ikke bare lett. I forestillingen viste vi hvordan enkeltmennesker stilles overfor valg i en konfliktsituasjon og at slekt og venner blir splittet og plutselig opplever at landene de bor i kan komme i krig med hverandre. Publikum ble aktivt trukket inn i forestillingen ved at de måtte stemme ved hjelp av hvite og svarte stemmesedler og ta valg for aktørene. De valgene publikum tar, får konsekvenser for det videre spill. Det betød at forestillingen aldri ble spilt likt fra gang til gang. Hva påvirket publikums valg? Valgte de ut fra hva de synes er riktig i dag, eller fra hva som ville være riktig ut fra et 1905-perspektiv? Ved noen anledninger kom svenske Olle inn i forestillingen. Han spilte Olle i Jamtlis forestilling og kom for å hente Signe. Og Signe spilte i Jamtlis forestillinger og der handlet historien om hvordan folk i Jämtland opplevde situasjonen i Publikum som kjøpte museumsbillett på Sverresborg fikk gratis adgang til Jamtli og vice versa. På «Historisk ferieskole» og i skoletilbudet «Lokale naboer, nasjonale fiender» måtte barna delta i alt gårdsarbeid slik det artet seg i Ringvirkninger Arbeidet med 1905-prosjektene på Nesset har skapt positive ringvirkninger. Vi er engasjert av Nord Trøndelag fylkesbibliotek til å lage en forestilling for skoleklasser om 1905 og i september reiste vi på turné med forestillingen «Kæm va dæm i nittenfæm?» Videre har Nesset også blitt arena for «Kvardagsliv 1905» historisk gårdsdrift der barn og barnefam ilier kan se på dyrene, delta i slåttonna eller få en kopp kaffe og skjebladkake hos kona på gården. «Barn i gammeltida» var et sommertilbud til barn fra ca. 7 år som ønsket å oppleve hvordan det var å være barn før i tida. «En dag i 1905» var et tilbud for 1. 4.trinn og SFOgrupper som ble tatt med på en «tidsreise» der lokket snurrer oss hundre år tilbake i tida. «Historisk ferieskole» er nok et tilbud der barn deltok en hel uke til endes i stedet for å gå på SFO. Det ble arbeid og lek på gården, skolegang med pugging av salmevers og bytur i Gammelbyen på museet. Vi har fått innvilget søknad om å drive en kulturhistorisk åpen barnehage på gården og vil starte opp dette tilbudet i Videre arbeider vi med et pilotprosjekt vi kaller BB-klubben, som er et fritidstilbud for besteforeldre og barnebarn. «Kvardagsliv for 100 år siden», «Barn i gammeltida» og «Historisk ferieskole» vil også bli tilbud neste sommer. forts. s. 46 MUSEUMSNYTT 11

12 aktuelt Dersom UNESCO mislykkes, vil jeg få de fem gjenstandene tilbake uten dem, hevder Dr. Zahi Hawass. EGYPT KVESSER KRAVENE OM TILBAKELEVERING AV FEM UNIKE KULTURSKATTER Den øverste ansvarlige for alle Egypts oldtidsfunn, Dr. Zahi Hawass, har nå bedt om UNESCO's hjelp i en storslått kampanje for å få tilbakelevert fem av landets antikke kulturskatter. Tekst: Liv H. Andreassen Han oppfordrer også UNESCO til å sende ut innbyd - elser til 21 andre land som også har unike kunstskatter de ønsker å få tilbake. Planen hans er å være vert for en internasjonal tilbakeleverings-konferanse, som skal finne sted i Egypt i november. Denne gangen er vi svært alvorlige i våre krav, for vi har henvendt oss til UNESCO om hjelp, uttaler Dr. Hawass. Spørsmålet er bare om han denne gang endelig vil lykkes? Bak seg har han allerede mange forsøk på å tilbakeført plyndrede oldtidsskatter til Egypt. De fem gjenstandene han nå gjør krav på med UNESCO's hjelp er; er Rosetta-stenen fra British Museum, bysten av dronning Nefertiti som nå stilles ut i Berlins Alte Museum, zodiacen som befinner seg i franske Louvre, bysten av Hemiunu, arkitekten til The Great Pyramid fra Roemer-Pelizauen Museum i Tyskland og bysten av Ankhkhaf som var arkitekt for The Second Pyramid utstilt i Boston Museum of Fine Arts. Ifølge Dr. Hawass er den sistnevnte bysten, den eneste av de fem gjenstandene som er fraktet ut av landet på lovlig vis, og som Egypt er villig til å tilby kompensasjon for. Skal en tro Dr. Hawass, så er bare tredve prosent av ørkensandens hemmeligheter som hittil avdekket. I kjelleren til Cairo Museum befinner det seg i tillegg rundt antikke gjenstander som venter på ut - stillingsplass. Det er derfor på myndighetenes agenda å bygge femten nye museer. Den planlagte konferansen i november, har blitt godt mottatt bl.a. av palestinske myndigheter. De håper at den vil yte nødvendig hjelp til å få tilbake Rockefeller Museum i Øst- Jerusalem, som har vært under israelsk kontroll siden 1967, sammen med andre antikviteter som israelerne plyndret med seg fra Vestbanken og Gaza. Mangel på internasjonalt lovverk Ifølge Dr. Hawass har UNESCO samtykket i å påta seg forhandlingsrollen. Men selv bakket opp av UNESCO og med en kollektiv stemme fra to dusin land, er det uvisst om Egypt evner å overbevise vestlige museer til å sende tilbake ubetalelige antikviteter, tatt lenge før konseptet om internasjonal eiendomsrett eksisterte. Hovedhindringen er mangel på noe internasjonalt lovverk som vil tillate land å fremme sak mot museer som har slike kunstgjenstander i eie. UNESCO tjener hovedsakelig som et forhandlingsforum, og mangler den nødvendige makten til å tvinge myndigheter til tilbakelevering av plyndrede antikviteter. At British Museum frivillig tilbakeleverer Rosetta-stenen, som har vært et sentralt trekkplaster siden 1801, er nesten utenkelig. TUTANKHAMONS SKATTER PÅ VANDREUTSTILLING I USA «Tutankhamon and the Golden Age of Pharaoes», vandreutstilingen viser 120 gjenstander hentet fra Kongenes Dal. Det er tjuefem år siden sist, men i to år framover har amerikanerne nå sjansen til å se egyptiske oldtidsskatter til en pris av 30 dollar, som mange finner svært høy. Metropolitan Museum of Art i New York takket bl.a. nei til å vise utstillingen, grunnet sin politikk om at også spesialutstillinger skal være gratis. Dr. Zahi Hawass har uttrykt håp om å innkassere hele 35 millioner dollar på vandreutstillingen. Penger som skal brukes til å bevare av Egypts nasjonalskatter. Fra Los Angeles County of Art går utstillingen videre til Florida, Field Museum i Chicago og Franklin Institute i Philadelphia. 12 MUSEUMSNYTT

13 DRONNING NEFERTITI- TREKKPLASTER PÅ 175-ÅRS MARKERINGEN TIL STATLICHE MUSEEN I BERLIN Vil egyptiske myndigheter med hjelp fra UNESCO greie å få tilbakeført dronning Nefertiti til sitt hjemland etter åttito år i tysk «varetekt»? Tekst: Liv H. Andreassen I forbindelse med 175-års jubileet til Statliche Museen i Berlin, ble dronningen fra i høst igjen å se som trekkplaster på Alte Museum, etter mange års turbulent tilværelse rundt om i Tyskland. Ifølge planen vil hun forbli her til 2009, da Neues Museum gjenåpner etter modernisering, og den egyptiske samlingen flyttes tilbake dit. Utstillingen av Dronning Nefertiti har hittil ført til besøksrekord ved Alte Museum, som forventer at halvannen million vil komme for å se dette egyptiske ikonet innen årets utgang. Historien om Nefertiti, dronningen til farao Akhenaten i det 18. dynastiet, er like eventyrlig som hennes skjønnhet. Bysten ble oppdaget i 1912 av den tysk-jødiske arkeologen, James Simon, i ruinene av et gammelt kunstatelier ved Nilens bredd. Den var forbausende vel bevart. Året etter, skal han ifølge enkelte kilder, ha sikret seg Ottoman-imperiets samtykke i eiendomsrett til bysten, som sto plassert i hans hjem til 1920, da han donerte den til Berlins samlinger. Men ifølge Dr. Zahi Hawass, øverst ansvarlige for alle Egypts oldtidsfunn, er sannheten en helt annen. I 1923 ble bysten uten samtykke fra egyptiske myndigheter brakt ulovlig til Berlin av finneren, arkeolog James Simon, for å utstilles der. I Hitlers drømmer. I 1933 forlangte egyptiske myndigheter å få bysten tilbakelevert. Herman Goering antydet til kong Fouad I at dronning Nefertiti snart ville være tilbake i Cairo, men Hitler hadde andre planer. I hans drømmer skulle Berlin ombygges og omdøpes til Germania. Der skulle han bygge et nytt egyptisk museum hvor dronning Nefertiti skulle trone i et eget kammer, kronet med en stor kuppel. Fram til 1943 var hun imidlertid å finne på Museumsøya midt i Berlin, men ble etter krigen flyttet til Bymuseet i Wiesenbaden og dernest til Charlottenlund i Vest-Berlin og nå tilbake til Museumsøya, for å vise sitt vakre ansikt i anledning 175-års jubileet til Statliche Museen i Berlin. I 2003 kom dronning Nefertiti igjen på alles lepper. Den britiske egyptologen, Joan Flechter hevdet å ha identifisert dronningens mumie. Påstanden ble tilbakevist som ren fiksjon av Dr. Zahi Hawass. En røntgenanalyse av mumien, utført i samarbeid med American University i Cairo, viste at den tilhørte en 16-års gammel jente, mens dronning Nefertiti som var mor til flere døtre, er antatt å dø i tredveårsalderen. Men vil bysten noen sinne finne veien tilbake til Egypt? TILBAKE PÅ KORTTIDSLÅN TIL AFRIKA I kjølvannet av «Afrikas år 2005» har British Museum satt i gang et Afrika-prosjekt som skal utvikle nye forbindelser med afrikanske museer. I den anledning er det inngått en avtale mellom National Museum i Nairobi og British Museum, som fritt skal få velge ut 150 gjenstander fra alle British Museums samlinger, bl.a. Kenyanske gjenstander som aldri tidligere har vært sett i landet. Temaet for utstillingen skal være «tidlig afrikansk handel», som bidro til at de første forbindelser ble opprettet med naboland - ene Sudan, Somalia, Etiopia, Uganda og Tanzania. Utstillingen som skal åpnes i Nairobi på nyåret, er i første om gang basert på et halvt års utlån fra British Museum. MUSEUMSNYTT 13

14 For en fra etterkrigsgenerasjonen vekker den enkle hytta et vell av gyldne barndomsminner. Fra 50-tallets badedrakter på tørkesnora til gamle ukeblader, den tradisjonelle utedoen og vannbøtta med øse på kjøkkenet. En sommerhytte uten innlagt vann og strøm, det var slik det skulle være den gangen. Men ifølge museets leder, Per Norseng, er åpningen av den nye hytta bare første del av et større dokumentasjonsprosjekt om «Hytteliv i endring», som for første gang skal kartlegge og vise hvordan hyttelivet har forandret seg i løpet av de siste femti årene. Vi er nå i gang med planleggingen av intervjuer med hytteeiere i området som sitter inne med erfaringer fra 50- åra. Målet er å holde en større hyttelivsut stilling senere. På ønskelisten står også anskaffelse en hytte til fra mellomkrigstiden, en typisk funkishytte eller en fra 1920-tallet, forteller han. For disse gamle hyttene er nå i ferd med å forsvinne helt fra Kragerøs skjærgård, og erstattet av luksuriøse sommerboliger. Som historiker er Per Norseng opptatt av at kunnskapen om denne mest folkelige fasen i norsk hytteliv s historie ikke går tapt. På 50-tallet var det, i motsetning til i dag, økonomisk mulig for vanlige arbeidsfolk å skaffe seg hytter med strandrett i skjærgården utenfor Kragerø. Nesten enhver arbeider med to hender kunne ha hytte, skyter han inn. Problemet folk hadde da denne hytta ble bygget i 14 MUSEUMSNYTT - OPPLEV 50-TALLETS HYTTELIV HOS FEM- TIÅRSJUBILANTEN Det har vært et travelt år på Berg-Kragerø Museum. Som en av landets fremste hyttekommuner, valgte museet bl.a. å markere sitt femtiårs-jubileum med prosjektet «Hytteliv i endring». En folkelig skjærgårdshytte fra 1947 har funnet veien fra Brønnholmen i Langøykilen og inn på museets grunn. Tekst og foto: Liv H. Andreassen Berg-Kragerø Museum: For første gang samles femti års hyttelivshistorie på museum 1947, var imidlertid å skaffe materialer. Alt fra bilkasser til plank fra tyskerbrakker ble flittig tatt i bruk. I dag kjøpes disse gamle hyttene for millioner, blir revet eller brent ned for å erstattes med nye og luksuriøse. Det er populært å overlate hyttebrenningen som øvelse for det lokale brannvesenet. Museets 50-talls hytte er på 27 m 2 med tjærepapp på taket og huntonittplater på veggene. Den var i bruk helt fram til i fjor og sto nå for riving av 3. generasjons eiere. Museet sitter følgelig inne med en fyldig biografi om denne hytta. Inne er det lov for de besøkende til å berøre gjenstander, f.eks. bla i 50- talls nummer av bladet Cowboy. Vi er på jakt etter flere gjenstander fra denne tiden å fylle hytta med. Særlig strandutstyr og leker tar vi ta imot med takk, oppfordrer museumspedagog, Inger Kristine Bratland som er hovedansvarlig for hytte-prosjektet. Både hun og museumsleder Norseng ønsker at dette skal være et interaktivt museum. Et sted hvor de besøkende kan slå seg ned i de tidstypiske fluktstolene på verandaen å nyte stemningen, gjerne gå rundt å titte i skuffer og skap. Det skal også være mulig å leie hytta for enkle arrangementer, f. eks.en pensjonistgruppe som gjerne tilbringer noen timer her i fred og ro for sammen å gjenopplive fordums sommerhytte-minner. Mentalitetsendring og kontraster Et hovedpoeng bak prosjektet «Hytteliv i endring» er ifølge Per Norseng også å vise kontrasten mellom museets fornemme Lysthuset, sommer-residens for rikfolk, som ble bygget på 1800-tallet i Luis-seize-stil,

15 Anskaffelse av denne 50-talls hytta inngår i et større dokumentasjonsprosjekt om «Hytteliv i endring» som for første gang skal kartlegge og vise hvordan hytteliv har forandret seg i løpet av de siste femti årene, forteller museums - leder Per Norseng. Vi er på jakt etter flere gjenstander fra 50-tallet til å fylle hytta med. Særlig strandutstyr og leker tar vi imot med takk, oppfordrer hovedansvarlig for hytte-prosjektet, Inger Kristine Bratland, foran tørkesnora med 50-tallets badetøy. og den enkle sommerhytta som kunne bli allemannseie på 50-tallet. Denne mentaliteten at det skulle være enkelt på hytta gjennomsyret alle landets samfunnslag helt til folk som Røkke og Dæhli bidro til å snu trenden. Det siste tiåret har det funnet sted en skremmende holdningsendring til hva det gode hytteliv er hvor helt andre og større krav gjør seg gjeldende. For nå skal hytta være like velutstyrt med komfort som eierens helårsbolig og bare de øvre samfunnslag har i dag råd til å skaffe seg skjærgårdstomter med luksushytter. Pendelen er beklageligvis på vei til å svinge tilbake til og 1900-tallet hvor bare de privilegerte i samfunnet hadde råd til sommerboliger. Et travelt jubileumsår Vi beveger oss bort til Lysthuset gjennom det frodige friområdet på nesten 700 mål som er tilknyttet museet. Alt gitt i arv til Kragerø kommune av frøken Henriette Homan som døde i Takket være en gedigen innsats bl.a. av konservator Carsten Hopstock og hans assistent, kunne dørene til Lystgården åpnes som museum i Siden har samlingene til Kragerø Bymuseum også blitt innlemmet. I 1996 fikk museet et nybygg som nå huser fire faste kulturhistoriske utstillinger. Blant dem kan en tilegne seg ny og spennende kunnskap om Kagerøs omfattende isskjæring og iseksport, som var en av landets første i 1835 og fortsatte helt opp til Hvem visste at is - skjæringen på et tidspunkt ga levebrød til så mange som tusen, eller og at det fantes hele førti eksportanlegg i Kragerø-området? 150 års sykkelhistorie er også presentert gjennom «Den rustne Eikes» omfattende samling. I anledning femtiårs-jubileet har publikum kunnet glede seg over to kunstutstillinger og en kniplingutstilling, hvor så vel norske som utenlandske kniplinger gjennom 250 år ble vist. Per Norseng kan fortelle at det har kommet besøk - ende helt fra Sverige for å se på de utsøkte kniplingene bl.a. i sølv. Museet deltar også med to utstillinger i anledning den pågående nasjonale 100-års mark - eringen: «Året 1905 i Kragerø» hvor det den gang befant seg mange nervøse svensker, og « Fra en kultur til flerkulturelt samfunn i Kragerø» som i dag bebos av tretti ulike nasjonaliteter. For å trekke nye grupper til museet, arrangeres det også hvert år en såkalt Hobbydag og en Samlerdag, som begge har blitt svært populære. Den årlige leirskolen som holdes på friluftsområdet trekker også 1500 skoleelever til museet som har rundt 8000 besøkende pr. år. Takket være midler fra «Den kulturelle skolesekken», har museets tilbud til skolene i distriktet også blitt betydelig utvidet. MUSEUMSNYTT 15

16 Framstidsplaner Det er tre fast ansatte ved museet og en venneforening, hvis ytelser tilsammen utgjør et halvt årsverk. Under navnet Tirsdagsklubben er de i full gang da Museumsnytt ankommer. Ikke bare sitter de inne med stor lokalhistorisk kunnskap, men er også til verdifull hjelp for et tynt bemannet museum. Venneforeningens formann, Petter Pihls budskap er at de tilhører en utdøende rase av frivillighetsarbeidere. Det gjelder å ta tak i spreke pensjonister før golfen tar dem, ler Per Norseng. Utrygg framtid Det er, dessverre, også mye malurt i jubileumsbegeret til Berg-Kragerø Mus eum. Den pågående konsolider - ingsproblematikken har bidratt med en bitter bismak til feiringen. Kort fortalt inngikk vi i 2003 et prøveår konsolidert med Telemark Museum som i forbindelse med museumsreformen mottok en styrking på 3 millioner kroner i ferske midler fra staten. Vi har hele tiden vært positive til en sammenslåing, men er tydeligvis ikke velkomne. Slik vi opplever det, har Telemark Museum nå trenert prosessen i det uendelige. Vi tilfredsstiller de fleste krav til en sammenslåing, like mange som de tre mindre museene som allerede er innlemmet, og ser derfor ingen rimelig grunn til at Telemark Museum fortsetter å holde igjen. Hvilke framtidsplaner har dere ved siden av hytte-prosjektet? Vi ønsker bl.a. å gjøre mer ut av vår lokale maritimhistorie. Vise skutemalerier, rederinæring og sjøfartsliv. Vi ønsker ved hjelp av gjenstander fra Tangen Verft å holde en moderne maritim utstilling. Snakke med folk som ble arbeidsledige, da verfet ble nedlagt. Hittil har, dessverre, kystkulturen blitt skjøvet til side fordi vi mangler ressurser. Men noe finnes. Innlemmet i museet er Riggerbua, hvor master, rær og rundholter med tilhørende tauverk ble stelt og reparert. Mange besøkende ankommer til Berg med båt. For det store friområdet inviterer til å kombinere et museumsbesøk med spaserturer, bading og soling. Museumslederen håper på mer båtrafikk i framtiden og har i tillegg planer om å lage utstillinger om noen av Kragerøs kvinneskjebner som bl.a. fru Jorunn, konen til Erik Werenskiold og ikke minst Henritte Homan, tidligere eier av Lysthuset, som la selve fundamentet til Berg-Kragerø Museum. Innlemmet er også Kittelsenhuset inne i Kragerø sentrum. Vi skulle gjerne tatt et krafttak der før Kittelsenjubileet om to år. Hittil har vi ikke vært flinke nok til å bruke huset, men det er et spørsmål om ressurser. Og ikke minst dreier det seg om hele museets videre framtid. Vi tilhører en utdøende rase av frivillighetsarbeidere, sier venneforeningens formann, Petter Pihls, (ytterst til h.) som hver tirsdag kommer og beriker museet med verdifull hjelp og sine store lokalhistoriske kunnskaper. Her tar den såkalte «Tirsdagsklubben» seg en velfortjent pust i bakken etter endt dugnad. Et jubileumsår med bitter ettersmak og en fortsatt utrygg framtid Fylkespolitikernes krav om en endelig avtalt sammenslåing utløp 1. august. så hva skjer nå videre? Telemark fylkeskommune har gjennomført en evaluering av hele prosessen og engasjert en bedriftsrådgiver til å se på saken. Denne evaluer - ingsrapporten har konkludert med at fylkeskommunen må gå sterkere inn for å få konsolideringsprosessen i havn. Vi er opptatt av å være et konsolidert museum, men vet fortsatt ikke hvor det bærer hen. Han kan fortelle at to år med konstant usikkerhet og utrygghet om framtiden har tatt kraftig på de ansatte. Ikke bare har de mistet statsstøtten på 1,1 millioner kroner som nå etter prøveåret, går direkte til Telemark Museum, men muligheten for oppsigelse har også hengt over dem. I to år har fylkeskultursjefen holdt oss i live gjennom å øremerke et beløp som tilsvarer den tapte statsstøtten. Men hva skjer til neste år? Vi er henvist til skiftende konjunkturer i fylkeskommunen og vet først ved enden av året, hva som vil skje med finansieringen for det neste. Altfor mye tid har gått med til bekymring de to siste årene, men nå er fylkeskommunen klar til å ta et fastere grep for at konsolideringsprosessen skal fullføres. Så vi regner med at fornuften vil seire. 16 MUSEUMSNYTT

17 Det første en turist i Nord-Korea må gjøre, er å bøye seg for den enorme bronsjestatuen av Kim Il Sung i hovedstaden Pyongyang. Museumsreise i «ondskapens akse»: NORD-KOREAS MUSEER I PROPAGANDAENS TJENESTE Gjennom historieforfalskning og ensidig propaganda, bidrar Nord-Koreas museer til å holde befolkningen i et jerngrep. meste som finnes utenfor representerer ondskapens akse. I Nord-Korea er det ikke år 2005, men Juche 93. Nordkoreansk tidsregning starter med den avdøde lederen Kim Il Sung, «Store Sol». Tekst og foto: Henrik Pryser Libell Bestefar kjempet i den store ærefulle fedrelandsfrigjøringskrigen og kastet de amerikanske imperalistaggressorene ut av Korea, forteller den nordkoreanske turistguiden Woong-joo stolt. Han drikker øl med utenlandske turister i den «roterende restauranten» i 42. etasje på det enorme, gjesteløse turisthotellet i Pyongyang, og snakker om Korea-krigen som om Nord-Korea skulle ha vunnet den. Det er også slik krigen fremstilles i Nord-Koreas museer. En hel museumsverden styres med tanke på én ting: Dyrke helterollen til lederne Kim Il Sung og Kim Jong Il som frigjørere, rettferdiggjøre sosialismen i Nord- Korea, fortelle innbyggerne og de fåtallige turister at «Nord-Korea har rett og resten av verden tar feil». 20 millioner nordkoreanere lever i en «glasskule», der de blir fortalt at paradis er innenfor Nord-Korea, og det Full turistkontroll Turistbesøk er tillatt etter lang søknadstid og en del byråkrati som turoperatøren løser, men det stilles visse betingelser: At du er under guideoppsyn 24 timer i døgnet, og ikke forlater hotellområdet etter dagens guiding-program er avsluttet. Woong-joo er en av de mange turistguider som er ansatt av den nord-koreanske regjering for å vise turistene «det beste av Nord-Korea», og for å fortelle dem om «seieren» mot USA, og andre nord-koreanske versjoner av historien. Som guide skal han også forklare hvorfor det ikke finnes biler på de ellers velholdte firefelts motorveiene, hvorfor Nord-Korea er demokratisk, når det ikke finnes valg, og hvordan Nord-Korea kan være et fritt land, når innbyggerne må søke om spesialtillatelse fra regjeringen for å reise fra by til by. Hver dag må han levere en rapport om turistene til partiet, og fortelle hva de har sagt og hvor MUSEUMSNYTT 17

18 de har vært. Bare om natten, når turistene er plassert på innhegnede hotell, tar guidene en pause, og trekker seg tilbake til sine egne etasjer som ikke har CNN eller annen «vestlig propaganda» på tv-ene. I Nord-Korea er det meste forbudt. Utenlandske aviser, bøker fra Sør-Korea, CD, DVD, og andre «kontrarevolusjonære» farer. Internett er forbudt, mens statlig radio er påbudt. Journalister har normalt ikke tilgang til Nord-Korea. Denne reportasjen du leser nå, er dermed teknisk sett forbudt fra et nordkoreansk synspunkt. Totalitær sightseeing Alle besøks-programmer er godkjent av regjeringen. Woong-joo tar turistene med til «pilegrimsstedene», Kim Il Sungs fødested og hans hellige mausoleum, dit også nordkoreanere i sine beste gevanter valfarter på de mange nasjonaldagene som er oppkalt etter begivenheter i lederens liv. Den trofaste guide viser fram veggmalerier med ledernes portretter og kommunist - regime-propaganda, tar turistene med til krigsmartyr - enes gravlund og militærstasjonen på grensen til Sør- Korea. Han viser dem revolusjonært teater og barneballett til ledernes ære, ping-pong og tae kwon do-trening med unger ned i 4-årsalderen, klassiske filharmonikonserter. Og ikke minst, det marmor - kledde «Gavepalasset», hvor alle gavene som den avdøde diktatoren har fått, blir stilt ut. Og han viser dem minst ett museum for hvert tema. Woong-joos jobb er også å sørge for at turistene ikke får et negativt inntrykk av landet. Det er derfor strengt forbudt å ta bilder fra bussen for Nord-Korea vil ikke at omverdenen skal se de utmagrede bøndene på landsbygda eller de tomme butikkhyllene. De vil ikke vise frem folk som fisker i elven etter ekstra mat eller strømstolper som ligger veltet. Mellom sight - seeingen oppdager de besøkende nemlig at Nord- Korea er et land som overlever på trass og på terror. Busser står stille, metroen går bare mellom to stasjoner. Langs veikanten må høytstående militære offiserer lappe sykler i full uniform. Menn med altfor store svarte solbriller og dokumentmapper under armen, må gå til fots i to timer hver vei til og fra kontoret. Den selvforsynte planøkonomien sørger for at alle kontoransatte går i dresser som er helt like i størr - else og snitt. Dressene er alltid et par nummer for store, og byråkratene kan derfor minne om barn som går i voksnes dresser. Og alle har et jakkemerke i dressen. Alle nordkoreanere må bære et bilde av landets leder på jakkeslaget, og mangler du det, blir du straffet. I sitt «Holocaustmuseum» ved landsbyen Sichon, finner du en rekke malerier hvor motivet er barbariske amerikanere. Ofte framstilt med rovdyraktige øyne og snerrende tenner. Ved tilbaketrekningen påståes det at amerikanerne skjøt alle kvinner og barn etter ordre om at «kommunistene ikke skulle kunne yngle mer», stuet mennene sammen og brente dem. Museenes «historieundervisning» Jakkeslaget er et av de mange utslagene av en tilnærmet mytologisk heltedyrking av lederne. Ifølge denne «mytologien» var det Kim Il Sung som frigjorde Korea fra 40 års undertrykking under Japan, og som siden stanset den «amerikanske aggresjonen» i Ifølge vestlig historieskriving var det imidlertid Nord-Korea som angrep Sør-Korea, men inne i «glassklokken» er det annerledes. Fiendene fra den kalde krigen er fortsatt fiender, og befolkningen skånes for kunnskapen om at Sør-Korea i dag er et moderne, rikt land, som faktisk er 33 ganger så rikt som nord. Istedet blir de forklart at det er et amerikansk-okkupert territorium. Regimet baserer sitt styre på en forestilling om at Nord-Korea er et arbeiderparadis i en fiendtlig verden, og at landets ledere er landets frigjørere. Nord- Korea fører en «army first policy» med forsøk på å lage atombomber selv om regionene i landet utenfor 18 MUSEUMSNYTT

19 Guiden i Museet for den store Fedrelandskrigen kan fortelle at USA har villet angripe Nord- Korea helt siden de første misjonærene kom dit i Slik trekkes en linje fra misjoneringen på 1800-tallet og fram til de påståtte bevisste amerikanske provokasjoner, som utløser av Korea-krigen. «partibyen» Pyongyang lider av feilernæring og sult. For å opprettholde en slik personkultus og popularitet, basert på en «krigsseier» for over 50 år siden i et land hvor rundt 2 millioner omkom i sultkata - strofen i , mens landet nektet å motta FN-hjelp, må en ha en aktiv historieomskriving. Denne skjer i stor grad i form av museer. Hit kommer skoleklasser for å «undervises» i historie, og museene er landets utstillingsvindu til omverdenen for de fåtallige turistene som tillates inn. Den glemte krigen Jeg besøkte i alt tre av landets store krigsmuseer: War Memorial Museum i Pyongyang, Nord-Koreas «holocaustmuseum» Museet for Krigforbrytelser i Sichon og museet i den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea. Korea-krigen, som i Vesten gjerne kalles den «glemte krigen», talte rundt 4 millioner dødsofre, og er ennå i dag svært levende i Nord-Korea. I løpet av tre år ble landet nesten jevnet med jorden og mistet 2,5 millioner av de opprinnelige fire millioner innbyggere. Selv om det var Nord-Korea som selv startet krigen ved å angripe Sør-Korea, har lederne klart å omskrive dette for innbyggere. 50 år etter holdes krigen fortsatt sterkt i live i politikk, dagligliv, festivaldager og ikke minst gjennom aktiv bruk av mange og påkostede museer, både i hovedstaden Pyongyang og på grensesonen til Sør-Korea. On the spot-guidance Korean War Memorial Museum i Pyongyang stod ferdig allerede i «Juche 42», 1953, og forteller krigshistorien slik Nord-Korea gjerne vil se den. Den Store Leder har personlig overværet byggingen av museet, ved såkalt «on the spot guidance». «On the spot» er en lokal variant av planøkonomi som bare forekommer i Nord-Korea. Den består av at lederen kommer på besøk og gir instrukser. Lederen instruerer alt fra demningsanlegg til museumsbygg. Alle enheter i Nord-Korea har en eller annen gang blitt besøkt av en leder. Denne selvbergingsøkonomien, «Juche», baserer seg på at lederen til enhver tid vet det meste og vil det beste for hele folket. Han er eksperten og folkets representant. Til War Memorial Museum har Kim Il Sung i sin vishet blant annet bidratt med ideen om et panoramalerret som viser det siste slaget om Taejon og «høyde 351». Tilskueren befinner seg på toppen av høyde 351 og kan skue utover hvordan koreanske soldater kaster de amerikanske styrkene, «Imperialist Aggressors» og den sørkoreanske «Puppet Army» vekk fra høyden. Dyriske amerikanere War Memorial-museet i Pyongyang virker majestetisk når du trår inn, høyt under taket, marmorfarget tapet og stort areal til utstillingen. I kjelleren er det utstilt fly, frakteskip, helikoptre og militærkjøretøy fra egen hær og fiendens. På veien brukes pedagogiske virkemidler som plansjer med belysning, fotografier og opptrykk av tekster, statistikk og glassmontre med relikvier fra krigen. Mellom fase tre og fire kan de besøkende oppleve et kunstig skogklima om sommeren med røyk som stiger opp fra et lite ildsted, og et vinterlandskap med samme autentisitet hvor gulvet er bygget av gummi. I underetasjen er de hemmelige basene rekonstruert med kommunikasjonsstasjon, ammunisjons-, sove- og møterom. Særlig fremtredende i samlingen er de spesielle maleriene, som fremstiller en Kim Il Sung, alltid fremst i felten med et seiersikkert smil og i en heltemodig, utsatt posisjon. De samme maleriene fremstiller gjerne amerikan erne med rovdyraktige øyne, ulveaktige MUSEUMSNYTT 19

20 øyebryn og snerrende tenner. Koreanske soldater virker påfall ende bredskuldrede på slike motiver, og er gjerne i følge med trofaste lokale bønder som viser dem veien. Victorious fatherland war Krigsmuseet påstår at USA angivelig har villet angripe Nord-Korea helt siden den første misjonæren kom i Misjonærens skip ble satt i brann, angivelig av Kim Il Sung's bestefar. Slik trekkers en linje fra misjoneringen på 1800-talet frem til de påståtte bevisste amerikanske provokasjoner som i følge vår museums - omviser, var den ut løsende årsak til Korea-krigen. I nordkoreansk mytologi kalles den for «the Great Victorious Fatherland Liberation War». I museets bokhandel finner du titler som «The US imperialist aggressors started the war». Encyclopedia Britannica forteller derimot den «vestlige» versjon av hvem som startet krigen: I 1950 hadde Nord-Korea en sovjetisk trent hær på mann, mens Sør-Korea hadde en dårlig trent grense - stryke på Nord-Korea gikk uten forvarsel til regelrett invasjon av Sør. Nord-Korea klarte effektivt å okkupere Seoul etter få dager, inntil amerikan erne rykket fronten ved å slå til midt i Korea. Museet hevder her at denne tilbaketrekkingen ikke var et militært nederlag, men var en helt frivillig, be visst manøver for å få amerikanerne opp til nord. Encyclopedia Britannica hevder derimot at da fronten nærmet seg Kina, ble kineserne provosert over det amerikansk nærværet, og sendte inn en million Maleri av krigsscene fra War Memorial-museet i Pyongyang. soldater. Kina ble derfor stemplet som aggressor av FN. På krigsmuseet i Pyongyang derimot, var det ikke Kina selv, men 1 million frivillige kinesere som reddet Nord-Korea. Og de ble med i krigen som følge av en angivelig amerikansk bombing av kinesiske byer. «Holocaust-museum» I sitt «Holocaust-museum» ved landsbyen Sichon mener nord-koreanerne å kunne dokumentere at amerikanerne voldtok og mordlystent drepte nord-koreanske kvinner med sverd gjennom magen, at amerikanerne systematisk enten drepte de «mest eksem plariske arbeiderne» på de stedene de kom til, og hvis ikke dem, da deres koner. Ved tilbaketrekningen påståes det at amerikanerne har skutt alle kvinner og barn etter en ordre om at «kommunistene ikke skulle kunne yngle mer», stuet mennene sammen og brent dem. Da Kim Jong Il sist var i Sichon sa han at slike museer «beviser at vi alltid må kjempe mot amerikanerne, ellers vil også vi dø. På den måten understreker han også hvor viktig museene er i Nord-Koreas mytologi. Asias Berlinmur I dag står erkefiende USA fortsatt rett utenfor Nord- Koreas dør, representert ved tusenvis av soldater i Sør-Korea. Den demilitariserte sonen Kaesong fungerer som Koreas «berlinmur». Turistene får besøke 20 MUSEUMSNYTT

21 et hus som ligger nøyaktig på grensen, med utgangsdører både i nord og sør. Huset har væpnede soldater fra nord i den ene enden og sørkoreanske i den andre. Krysser du linja, blir du skutt. Bare turistgrupper fra én side kan bruke huset av gangen. Også her har nordkoreanerne sitt museum, som viser «det sterke, lykkelige og populære Korea» via militærparader og statsleder på besøk. Blant de mange «annerledes historiene» som presenteres her, er den om FN-soldaten som skulle hugge et tre som stod i en slags gråsone mellom nord og sør. Nord-koreanske soldater skjøt og drepte ham på stedet. I grensemuséet rettferdiggjøres hvordan Nord- Korea på denne måten reddet sin suverenitet, og hindret utenlands aggresjon. Episoden skapte stor sorg i FN, og diplomatisk krise. Nord-Korea demoniniserer «alle som ikke er med oss». De sør-koreanske soldatene er bare nikkedukker for imperialistene, forklarer en løytnant tålmodig om kommunismens overlegenhet over kapitalismen. Men når foredraget er ferdig og vi forlater leiren, hvisker den prinsippfaste løytnanten guiden i øret; Vi må ikke glemme gavene. Helst skal det være Marlboro og Lucky Strike. Velkommen til en dag i arbeiderparadiset Nord- Korea: «Fellesvekking» av arbeidssirenen hver dag klokken syv. Revolusjonær korpsmusikk for å motiv - ere arbeidet. Kunstnere som maler «om kapp» og leverer rapport til middag hver dag. Om natten er den «kommunistiske modellbyen» Pyongyang skremmende stille. To millioner innbygg - ere, men knapt en lyd kan høres etter midnatt. Det er som om ro-signalet har gått over en campingplass der alle har samme vogn. Byen er gjenoppbygget etter sin totale utslettelse under Koreakrigen i Alle bygg er i én felles hvitfarge. Når sola stiger opp neste dag, ser man likevel at Pyongyangs hvithet er full av rust og støv. Et felles vekkesignal med lyd som et langsomt tåkeul, mykt og bestemt finner sin vei gjennom morgendisen. De tre klassene arbeidere, bønder og intellektuelle kalles til arbeid av sirenene. Mønsterborgerne i modellbyen går på jobb akkompagnert av «oppbyggelig» revolusjonsmusikk på sprak ende høyttalere. Høyttalerne fraktes omkring på biler, og musikken spilles på fabrikker og kontorer hele den første arbeidstimen. Alle jobber for alle, siden eiendomsret- En hel museumsverden er styrt av å dyrke helterollen til Kim Il Sung og rettferdiggjøre sosialismen. ten er opphevet. Fabrikkarbeiderne går til sine fabrikker og bøndene til jordet. Kunstnerne går til sine lerreter. De er ansatt av staten, og har kontortid som alle andre. Nordkoreansk «kunstnerliv» Kunst i Nord-Korea lages etter «Juche-filosofien», en ideologi som ble utviklet av landets diktator gjennom 50 år, Kim Sung Il, og som er grunnlov og nærmest religion i det kommunistiske Nord-Korea. Sungs sønn Kim Jong Il har videreført linjen. «Juche» baserer seg på at mennesket er herre over sin egen skjebne, på suverenitet, selvforsyning, planøkonomi og prinsippet om én leder. Kim Jong Ils motto for Juche-kunst er «nasjonal form med sosialistisk innhold». Med nasjonal form menes som regel de tradisjonelle koreanske blekkmaleriene Chosonhwa, men også oljemaling som regnes for vestlig kunst har blitt offentlig akseptert. Nord-Koreas kunstnere konkurrerer i form av «hastighetskriger», dvs. konkurranser der det er om å gjøre å male mest mulig, raskest mulig, med høyest presisjon. Målet er at kunstneren disiplinert klarer å fokusere all sin kreative energi under streng orden og konsentrasjon. Alle kunstnere mottar en månedlig lønn fra staten i bytte mot å produsere et visst antall kunstverk hver måned. I året produserer de i snitt verker. De aller fleste er bestilt av staten og innkluderer propagandaplakater om industriutvikling, hæren, ernæring eller USA-hat. Mange av disse propagandaplakatene er svært populære blant turister som kommer eller samlere i utlandet, nettopp fordi de er håndlagde. Kunstnere klatrer en karrierestige. De begynner som «artists», for å bevege seg opp til «merit artist». Etter seks år som merit artist kan de opprykkes til å bli «Peoples' Artist», som det kun er stykker av. De aller fremste Peoples artists, de som vinner Kim Il Sung prisen» for sitt arbeid, kan også titulere seg «Hero». Nord-Koreas kunstnere har fast arbeidstid, og rundt to timers «fri» til diskusjon og studier, og må avlevere rapporter om diskusjonene. Abstrakt kunst er forbudt. Den Kjære Leder Kim Il Jong sier om abstrakt kunst: «Hvis folk ser et bilde og ikke kan forstå dets mening, så kan de ikke si at det er et godt bilde». MUSEUMSNYTT 21

22 Norges ukjente museer og samlinger EMBALLASJE ER OGSÅ KULTUR- HISTORIE Hvem husker esken til Erbe's Rødhette romkakefyll eller fromasje? Et nostalgisk gjensyn kan du få blant ulike pakninger på Norsk Emballage Museum. Tekst og foto: Liv H. Andreassen - Budskapet mitt er: Stopp opp et øyeblikk før du kaster, for kanskje har gjenstanden en historisk verdi, sier Knut Hallan. Kriteriene for å få innpass i det 30 m 2 store private museet på Ulvøya i Oslo, er at emballasjen er norskprodusert eller solgt i norske butikker og at den er utgått av handelen. Selve museet har form av en krambod, spesialbygget for å huse dette konglomerat av utgåtte esker, bokser, flasker og spann. Emballasjer i alle materialer fyller vegger, golv og tak i «Knusle Brug & Autos Assorterte Landhandel». En hylle med utgåtte skokrempakninger, slike to bakkesker en minnes fra bestefar og vaselinbokser i hopetall. I sin tid var det norskprodusert vaselin fra fjorten ulike fabrikker, vel femti laget skokrem og 128 produserte mineralvann. Da jeg begynte i Hallan Papp AS i 1971 var det over tretti eskefabrikker i Norge og i dag er det bare tre igjen. Norsk industri skrumper inn til ingenting. Det er alarmerende. Snart er det ingen produksjon igjen av betydning her i landet som ikke er utenlandseid, er et hjertesukk fra Knut Hallan. Flasket opp på emballasje Hva får en mann til å samle utgåtte norske emballasjevarianter i lader? Det er først og fremst det kulturhistoriske aspektet ved emballasje som opptar meg og dessuten er jeg «flasket opp» på emballasje. Budskapet mitt er i den bruk og kast mentaliteten som hersker: Stopp opp et øyeblikk før du kaster. Mange kaster gamle ting litt for fort, uten å tenke på en gjenstands historiske verdi. Jeg har nedlagt et stort arbeid i å stimulere bedrifter til å ta vare på gammelt produksjonsutstyr og produkter som emballasje, stille dette ut som bedriftshistorie, hvilket er både av nasjonal og kulturell interesse. Det var i 1971, da Knut Hallan som 3. generasjon gjorde sin inntreden i eskefabrikken Hallan Papp AS, vegg i vegg med Freia på Grunerløkka i Oslo; at ideen til et emballasjemuseum først så Et av emballasjesamlingens klenodier er denne gaveposen fra 1905 bl.a. benyttet til sjokolade på besøk i Nationaltheateret. dagens lys. Vei skulle banes for en ny generasjon, og i produksjonslokalene pågikk en storoppryddings- og kasteaksjon. Stopp! Stop! Stop! Ropte jeg. Denne lille håndlagde runde esken til bl.a. gifteringer, som er blant museets eldste emballasje, var blant dem jeg heldigvis fikk reddet fra å gå tapt. Tenk at på min bestefars tid greide de å produsere hundre slike for hånd til en pris av bare atten kroner. 22 MUSEUMSNYTT

23 «Knusle Brug & Autos Assorterte Landhandel» heter det privateide emballasjemuseet situert på Ulvøya i Oslo. På et tidspunkt var det femti skokremprodusenter i Norge, og museets har en rikholdig samling av utgåtte skokrememballasjer Og siden har Knut Hallan med god hjelp fra famil ien vært på konstant jakt etter utgåtte emballasjer til museet. Mest finner de på loppemarkeder og auksjoner, men noen får han også tilsendt i gave. Museet er privateid og gratis. Det har ingen faste åpningstider, men besøk kan forhåndsavtales pr. telefon eller fax. Landets største bæreposesamling I fjor hadde museet 372 besøkende, hvem er det som finner veien hit? Foruten spesielt emballasjeinteresserte er det hovedsakelig elever som skriver på diplomoppgave, film- og TVfolk som vil låne rekvisitter. I det lille landhandleriet som ble oppført i 1985, er nå plassmangelen prekær så et sterkt tiltrengt påbygg står for tur. For lagret inne i garasjen befinner også landets antagelig største plast- og bæreposesamling seg, seks tusen poser i alt, sammen med en samling av gammel bensinemballasje, forteller han. Og samlingen fortsetter litt inn på stueveggene også, hvor fru Gro nå har satt foten ned mot å tørke emballasjestøv. Finnes det andre emballasjemuseer? Ja, jeg har besøkt et i Storbritannia, Robert Opie Det er først Det er først og fremst det og fremst det kulturhistoriske kulturhistoriske aspektet ved aspektet ved emballasje som emballasje som opptar meg opptar meg Packaging Museum i Glouchester. Som bestefar Olaf Hallan, som åpnet sin eskefabrikk i 1911 og var en nestor i datidens emballasjebransje, har Knut Hallan også gjennom sin innsats gjort seg fortjent til en nestorrolle. For fem år siden mottok han den prestisjetunge utnevnelsen «Emballasjefagprisen 2000». Hvordan ser du på dagens emballasjeutvikling? Norge ligger fortsatt langt framme, men det står utenlandsk kapital bak den emballasjeutviklingen som befinner seg i teten. Ellers synes jeg at Den Norske Emballasjeforening har gjort en god jobb med å få endret folks tidligere negative holdning til emballasje, fra å bli betraktet som noe unødvendig til en full anerkjennelse av dens nødvendighet. Det fokuseres på at emballasjen skal være lett å åpne, men det står litt igjen der. Forleden kom jeg f.eks. over en skinkeboks hvor en med fingeren gjennom ringen på lokket var ment å dra av hele. Men hvilke barn eller eldre menneske har krefter nok i fingeren til å greie det? Jeg er også imponert over en del emballasjer som melke- og juicekartonger med skrukork. Det er et teknisk vidunder å få kartongens deler til å passe så nøyaktig i hverandre. MUSEUMSNYTT 23

24 NORSKE MUSEUMSUTSTILLINGER MANGLER FAGLIG PROFIL Det står ikke så bra til med utstillings- Norge og det er viktig å gjøre en stor innsats for å heve nivået. De konsoliderte museumsenheter i Nordland har tatt et viktig skritt i denne retningen. Tekst: Museumskonsulent Marc Maure De er «for lite overraskende», «altfor høflige», «ikke dristige nok». «Dette passer ganske godt til utstillingene i museene» tenkte jeg da jeg leste disse vurderingene av norske filmer, som utenlandske kritikere kom med under Haugesundsfestivalen tidligere i år. Situasjonen er preget av «undertrykt konstruktiv kritikk» og «selvpålagt taushet», uttalte dessuten norske filmfolk, «folk er redde for å stikke seg fram»; det er behov for «større mangfold», «mer mot», «kunstnerisk dristighet», «mer diskusjon og krangel om produksjonenes betydning og kval - itet». (Sitater fra ulike massemedia august 2005). Bortsett fra dette, er det store forskjell mellom film og utstilling. Det norske filmproduksjonssystemet er profesjonalisert, det utdannes spesialiserte filmarbeidere på høyskoler, det drives forskning på universitetsnivå, det utgis spesialiserte publikasjoner, det finnes kritikere i stand til å analysere filmer ved hjelp av et relevant begrepsapparat. Alt dette mangler innenfor norsk utstillingsproduksjon, som generelt sett er preget av tilfeldigheter, lave prioriteringer, og som i internasjonalt perspektiv fremtrer som lite originalt og nyskapende. Begrepene «kurator» og «å kuratere» har ganske nylig, og med en del år på etterskudd i forhold til våre naboland, blitt tatt i bruk innenfor Norges kunstmiljø. Det er forhåpentligvis et tegn på økt bevissthet om mediets egenart og behovet for profesjonalisering. Det er symptomatisk at en måtte gå til utlandet, og spesielt til Sverige, for å finne den riktige kompetansen til å lede utviklingen av det nye Nasjonalmuseet for Kunst, en institusjon som nødvendigvis måtte sette utstillingsproduksjonen i sentrum. Sverige har i lang tid eksportert den type kompetanse til store museumsprosjekter i mange land. En har, siden åra, sterkt prioritert utstillingsarbeidet i de svenske museene, ved bl.a. å bygge ut kraftige produksjonsmiljøer, med de banebrytende Riksutställningar som den ledende institusjonen for utviklingen av utstill - ingsmediet. Ingenting illustrerer bedre det problematiske ved norsk utstillingsproduksjon enn den bedrøvelige skjebnen til vandreutstillingssaken. Behovet for et tilfredsstillende apparat for produksjon og turnévirksomhet har i bortimot 25 år vært gjenstand for artikler, konferanser, utredninger, NOU, Stortingsmeldinger, regional forsøksvirksomhet, m.m., uten særlige positive resultater. Tidligere i år ble Riksutstillinger nedlagt; det var det eneste spesialiserte miljøet en hadde i Norge. Under de senere årene og takket være markering av ulike tidsskiller og jubiléer har en ellers ganske stille norsk utstillingsverden vært preget av forholdsvis mange ambisiøse og prestisjefulle produksjoner. Åse Enerstvedts innsiktsfulle tekster i de siste numrene av «Museumsnytt», kaster lys over dette fenomenet. Men hva er situasjonen ellers i landet? For de fleste museene er ordet «million» sjelden tatt i bruk i utstillingsbudsjetter; stort sett håper man å få kr. i støtte fra Norsk Kulturråd. I Nordland fylke har museumsreformen ført til opprettelse av tre konsoliderte enheter: Helgeland Museum, Salten Museum og Museum Nord (Ofoten, Lofoten, Vesterålen), som er blant de få vinnerne i statsbudsjettsammenheng. Som ledd i dette konsolideringsarbeidet, og for å kunne igangsette tiltak for å heve kvaliteten av utstillingstilbudet, fikk jeg i oppdrag å vurdere utstillingenes tilstand i mange anlegg i 24 MUSEUMSNYTT

25 fylket. Her følger noen hovedkonklusjoner fra dette arbeidet, med vekt på negative sider. Min hensikt er ikke å henge ut enkelte institusjoner eller et fylke; situasjonen er selvfølgelig ikke verre i Nordland enn andre steder i landet. Jeg ønsker her å illustrere problematiske sider som gjelder for hele det norske museumsmiljøet. Et negativt inntrykk Det finnes selvsagt gode utstillinger i Nordland, men sett under ett gir situasjonen et negativt inntrykk. Utstillingene formidler ofte et fragmentarisk, ufullstendig og historisk sett feilaktig bilde av regionens kultur- og naturhistorie. De aller fleste er enkle og laget av museene selv med små produksjonsbudsjetter. En god utstill ing er ikke nødvendigvis et produkt av avansert teknikk, men det går selvsagt en grense mht. hvor dårlig en utstilling kan være uten at det går ut over innholdet og kommunikasjonen. Men det som virker usammenhengende for besøkende som kommer «utenfra», kan godt være meningsfylt for lokalsamfunnets medlemmer med riktig kunnskapsbakgrunn. Dessuten brukes de fleste utstillinger i en omvisningssituasjon. De er ikke laget for å være selvforklarende, men for å fungere som visuell illustrasjon til en muntlig fortelling. Mangel på tilfredsstillende utstillingslokaler er et stort og gjennomgående problem. De fleste museene holder hus i eldre verneverdige og brannfarlige bygninger med små rom og trange korridorer, som ikke er særlig egnet til noe annet enn miljørekonstruksjoner. Utstillingene formidler i hovedsak et bilde av «gamle dager», som uttrykker et nostalgisk og romantisk forhold til en tilstand med lav teknologisk nivå og harde livsvilkår, langt fra vår egen tids situasjon og utfordringer. Fiske er naturlig nok et sentralt tema i mange utstillinger i Nordland, men det mangler skikkelige presentasjoner av fiskerihistorien. Nordlandsbåten er til stede så å si overalt, som kjernesymbol på regionens identitet, men sjarken er fraværende. Forholdsvis mange anlegg i fylkets sørlige halvdel er bygdetun viet det gamle bondesamfunnet. De kan være koselige, men som en turist sa. «Har vi sett en eller to, har vi sett alle». Utstillingene viser i det hele tatt manglende interesse for dagsaktuelle spørsmål av betydning for lokalsamfunnets situasjon og fremtid. Det kan virke noe paradoksalt på bakgrunn av museenes målsetting om å spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. Den mest anvendte utstillingsformen er miljøutstillingen, dvs. mer eller mindre realistiske og historisk korrekte rekonstruksjoner av et rom eller en situasjon. I mange tilfeller viser de en stor sympati for surrealistiske virkemidler. «Vakkert som det tilfeldige møtet mellom en symaskin og en paraply på et disseksjonsbord» sa dikteren Lautréamont. Men ufrivillig surrealisme er sjelden god surrealisme. For å trekke til slutt noen hovedkonklusjoner av nasjonal karakter, er det opplagt at med større budsjetter hadde situasjonen vært bedre. Men samtidig kan ikke mangel på penger forklare alt; det er ikke så lite penger museene har hatt til rådighet i form av driftstilskudd. En burde kanskje heller spørre seg hvorfor utstillingsarbeidet har vært så lite prioritert. Det er viktig å fremheve at det eksisterer et enormt behov for informasjon om utstillingstekniske spørsmål, alt fra de mest grunnleggende spørsmål til de mer spesialiserte problemstillinger, i form av brosjyrer, håndbøker, internett etc. Dette er en oppgave av nasjonal karakter som ABM-utvikling kunne sannsynligvis bidra til. Mange land har løst dette behovet på en god måte. Den aller viktigste oppgave er, etter min mening å foreta en omfattende satsing på kompetanseheving i form av kurs og opplæring av ulik type. Det er ikke meningen å gjøre museumsfolk til utstillingsdesignere, men å gi dem en forståelse for mediets egenskaper og muligheter som gjør dem i stand til å håndtere ulike formidlingssituasjoner på en profesjonell måte. Museumsreformen i Nordland har ført til opprettelse av nye stillinger som ble besatt av yngre medarbeidere med høy utdannelse, men liten museums- og utstillingserfaring. I år ble det testet en arbeidsmodell i Museum Nord, som ga gode resultater. Det går ut på å lage nye utstillinger på enkelte anlegg, i form av workshop som involverer deltakere fra andre anlegg, under ledelse av en utenforstående ressursperson. Prosessen oppleves som en hensiktsmessig måte å produsere utstillinger med små midler på, samtidig som den effektivt bidrar til kompetanseheving hos de ansatte. MUSEUMSNYTT 25

26 - Her rett nedenfor fugletårnet skal det nye sentret bygges, sier prosjektleder Alastair Brown. RANDSFJORDMUSEENE I BRESJEN FOR ET «DOKKADELTA NATURSENTER» Om en håndfull år kan Dokkadeltaet Våtmarksenter stå ferdig som et eventyrlig kompetanse- og formidlingssenter. Senteret skal bli regionens fyrtårn for miljøbasert næringsutvikling og reiseliv, opplyser prosjektleder Alastair Brown. Tekst og foto: Liv H. Andreassen Til daglig er den entusiastiske konservatoren med den umiskjennelige skotske dialekten å finne ved Lands Museum, en avdeling av Randsfjordmuseene. Hjertet flyter rent over når han fra deltaets fugletårn peker og forteller om framtidsplaner, i ordelag like bevingede som de 210 fugleartene som benytter våtmarksområdet som trekkplass, hekkebiotop og matkilde. Fugletårnet som ble bygget i 1993 og er ni meter høyt, gir gode observasjonsmuligheter over de ytre delene av deltaet, elveutløpet og vannbassenget utenfor. Det står dessuten oppe hele året, og gir enhver besøkende en gylden sjanse til lett å observere lomer, traner, rovfugler og en rekke vadefugler. Under oss strekker Dokkadeltaets 3,7 km 2 seg med sitt rike plante- og fugleliv. Ute i deltaet står også to ut løer eid av Lands Museum. Alastair Brown kan fortelle at det fram til slutten av 50-tallet var område med mye aktivitet. Det ble slått på engene her, og beite, vedhogst, jakt og fiske ga deltaet en stor økonomisk betydning. Dette er et av de få større gjenværende uberørte elvedeltaer på Østlandet. Like etter åpningen av Dokksfløydammen, et av landets største kraftutbyggingsprosjekter noensinne, ble deltaet vernet som naturreservat i 1990, og har siden fått internasjonal vernestatus som et Ramsar område. Rett nedenfor fugletårnet ser han for seg at selve senteret skal bygges. Hovedfokus skal være på naturhistorie, men kulturhistorie med menneskers bruk av vann er også viktig. Vi vil at det skal inneholde både et faginstitutt og et besøkssenter med kultur- og naturhistoriske utstil - 26 MUSEUMSNYTT

27 l inger, et akvarium, og turisttilbud for aktiviteter langs Randsfjorden og dets nedbørsfelt. Faginstituttet skal være et kompetanse-senter for våtmark, ha ansvar for forskning, økt kompetanse om og formidling av Ramsar våtmarksområder og ferskvannsrelaterte emner. Det skal også være et næringssenter for ferskvannsfiske. Her finnes det i dag åtte fiskeslag; ørret, sik, gjedde, abbor, krøkle, bekkeniøye, nipigget stingsild og gørrkime, og det har vært tradisjon her med et rikt sikfiske i deltaet og oppover elva om høsten, forteller han. Senteret skal også delta i internasjonalt samarbeid og har i tillegg ambisjoner om å kunne tilby et bredt spekter av kurs for skoler, universiteter, organisasjoner og spesielle faggrupper, bl.a. i miljørelaterte emner. Midler fra stat og EU Foreløpig befinner planene om Dokkadelta-våtmarksenteret seg på et forprosjektstadium, finansiert med kroner av Oppland fylkeskommune, Gjøvik-regionen og Nordre og Søndre Land kommuner. Ikke rart at de to kommunene ønsker å etablere et senter her i tilknytning til naturreservatet i nordenden av Randsfjorden, for hele området rundt fjorden er tett belagt med tekniske kulturminner. Ikke minst er rester av pælegard en påminnelse om den omfattende tømmerfløt - ingen som foregikk her gjennom flere hundre år fram til Fra elvene Dokka og Etna kom tømmeret og ble samlet i deltaet for videre fløting sørover Randsfjorden til Jevnaker. Planen er at Etna elv som er en av landets lengste uregulerte elver, og Dokka-elva som er en av Norges mest regulerte skal knyttes opp mot det kommende senteret for dokumentasjon, forskning, forvaltning, og ikke minst opplevelse. Dokkadeltaet Våtmarkssenter skal også bidra til å skaffe flere arbeidsplasser og økt turisme i regionen. Hvordan har dere tenkt å finansiere dette senteret videre? Naturfaglige verdier av nasjonal interesse kan nå få et senter ved hjelp av statlige midler. Det er også et betydelig potensial for inntekt fra reiseliv hvis vi tilrettelegger for besøkende til regionen. Ellers kan han fortelle at «Lakeland Center» i Nordre Lands finske vennskapskommune, Rantasalmi, har stått som en hovedmodell for prosjektet. De har mye erfaring med lønnsom deltagelse i EU programmer, og vil hjelpe oss å komme inn i programmer. Men vi er i gang allerede. Lands Museum har en bevisst strategi i sitt forhold til prosjekter som utvikler samarbeid mellom kultur og næring Høsten 2006 skal det holdes en internasjonal våtmarkskonferanse ved Randsfjorden som jeg skal organiserer med finansiering fra Nordisk Ministerråd. Hoved - tem aet er restaurering av våtmarksområder, noe som vi kommer til å spesialisere oss i. Selv har prosjektlederen bedrevet aktiv oppsøk ende virksomhet og innhentet verdifulle kunnskaper og ideer fra tilsvarende sentre i Europa. Det har kommet veldig langt, og har veldig godt samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Med fokus på bygningsvern Land Museum har plassmangel, og dets sats - ing på naturhistorie og bygningsvern gjorde det nødvendig med et tilbygg. Men istedenfor å bygge nytt, skal en svær lokal låve overflyttes til museet og taes i bruk til dette. Den skal inneholde utstillingslokaler, et stort magasin for naturhistoriske gjenstander, og to verksteder det ene for museets håndverkere og det andre for en taksidermist. Til prosjektet har museet nylig fått nesten 4 millioner kroner fra Kulturdepartementet som nevnte museets arbeid med bygningsvern som en begrunnelse for det ekstra tilskuddet. Inne i hovedbygningen henger to utstillinger som gir et lærerikt innblikk i bygningsvern og ulike laftingsmetoder som er i ferd med å gå i glemmeboken. Konservator Brown er selv sterkt engasjert i bygningsvern og kan fortelle at museet har en bevisst strategi om å delta i og å ta initiativ til prosjekter som utvikler samarbeid mellom kultur og næring. Han mener at bygningsvernutdannelsen bør foregå lokalt og at det er viktig å involvere næringsdrivende håndverkere da det er de som utfører det meste av bygningsrestaurering utenfor museer. Han viser oss bl.a. en rekonstruert middelalderstue, som ble bygget gjennom flere år og var en del av bygningsvernutdanning i samarbeid med Høyskolen i Sør-Trøndelag. Så vellykket var prosjektet at det førte til et nytt prosjekt som fokuserer på foredling av trevirke, «Trevekst i Land-Etnedal». I 2003 ble det vedtatt at Lands Museum og Hadeland Folkemuseum skulle arbeide for å bli en konsolidert museumsenhet under navnet Randsfjordmuseene, en sammenslåing som har vist seg å være fornuftig. Etter all sannsynlighet kommer Kittilbu Utmarks - museum i Gausdal også til å slutte seg til Randsfjordmuseene i MUSEUMSNYTT 27

28 GBIF-Norge PRIMÆRDATA OM JORDAS BIOLOGISKE MANGFOLD PÅ NETT Prosjektleder Einar Timdal 28 MUSEUMSNYTT En kjempe - utfordring ligger i å få digitalisert verdens natur - historiske samlinger Naturhistorisk Museum (NHM), Universitetet i Oslo, har opprettet organisasjonen GBIF-Norge, som er Norges node i The Global Biodiversity Information Facility (GBIF, GBIF er et internasjonalt «megascience»-prosjekt som har til formål å gjøre primærdata om jordas biologiske mangfold tilgjenglig for alle over internett. Med «biologisk mangfold» menes i GBIF-sammenheng jordas arter av levende organismer, og med «primærdata» menes sted- og tidfestede innsamlinger og feltobservasjoner av disse artene. Det innsamlede materialet i de naturhistoriske samlingene har minst tre formål. Det dokumenterer tidlig ere vitenskapelige undersøk - elser innen biosystematikk og biogeografi, det er forskningsmateriale for fremtidige studier, og det utgjør en enorm database over jordas biologiske mangfold. For at dette materialet effektivt kan ut nyttes er det nødvendig å gjøre informasjonen om kring det lett tilgjengelig i våre dager betyr det søkbare databaser på internett. Antall beskrevne arter på jorda er beregnet til 1,5 millioner, men hvor mange arter som virkelig finnes er ukjent. Ulike studier antyder at tallet er mellom 5 og 30 millioner. Vår kunnskap om disse artenes forekomst forvaltes i stor grad i de naturhistoriske museene i form av innsamlet materiale. Mange museer og andre organisasjoner sitter også på et stort antall feltobservasjoner, men det innsamlede materiale skiller seg kvalitativt ut ved at bestemmelsene er kontrollerbare. Denne kontrollerbarheten er svært viktig, da enhver artsbestemmelse er gjort innenfor en kontekst som bl.a. inkluderer hva som til enhver tid er den rå - dende oppfatning om hvilke arter som finnes. Endres oppfatningen om hvilke arter som finnes innen en gruppe, blir eldre, ukontrollerbare bestemmelser fort tvetydige. Det er beregnet at det finnes omkring 1 1,5 milliarder innsamlinger i jordas naturhistoriske museer, og oppgaven med å gjøre all denne informasjon tilgjengelig for forskere, forvaltere, naturvernere og publikum generelt er en formidabel oppgave. For øyeblikket er ca. 75 millioner poster lagt ut på nettverket fra 129 datanoder. For søk i databasen, gå til Det finnes mange ulike samlingsdatabaser i sving i de mange museer rundt omkring i verden, ofte kan det også være ulike databaser både mellom og innen de forskjel - l ige avdelingene i ett og samme museum. Det er forskjeller i operativsystem, databaseprogram, app lika - sjoner som er utviklet, mangel på standarder for utfylling av felter og ulik filosofi for hvilke data som i det hele tatt skal registreres. Mye data, særlig feltobservasjoner, kan også foreligge i regneark. Disse ulike datakildene på GBIF-nettverket kalles primærdatabaser. For å koble sammen data fra de mange ulike primærdatabasene utvikler GBIF et nettverk av data noder. Det er gjerne en datanode pr. land og GBIF-Norge vil drive den norske datanoden. GBIF har mange store utfordringer før man kan si at vi har oversikt over jordas biologiske mangfold. Den største ligger i den taksonomiske forskningsinnsatsen som trengs, i og med at kanskje bare 20% av jordas arter er kjent av vitenskapen i dag. En annen kjempeutfordring ligger i å få digitalisert verd ens naturhistoriske samlinger. Men disse to utford - ringene har ikke GBIF ressurser til å gjøre stort med. GBIF-Norge er altså nettopp opprettet og vil ha som oppgave å samle, vaske og tilrettelegge all relevant informasjon fra norske naturhistoriske samlinger for GBIF-nettverket. Primærdatabaser fra andre institusjoner, foreninger og privatpersjoner er også velkomne på nettverket. Noden må vurdere om noen deler av informasjonen er sensitiv, for eksempel detaljer om hekkeplasser for rovfugler eller voksesteder for attraktive orkidéer. Foreløpig er bare ett datasett lagt ut av GBIF-Norge: innsamlinger av lav ved NHM.

29 Fra den nye Ondaatjefløyen som ble åpnet i PÅ 150 ÅRS VANDRING MED NATIONAL PORTRAIT GALLERY Museet som besitter verdens største og mest utsøkte samling av portretter, kan se tilbake på en lang og kronglete historie siden sin heller spede start i Fra hjertet av London lokker det snart jubilerende museet i dag halvannen millioner besøkende i året. Tekst: Liv H. Andreassen Som en av dem, kan en bare å glede seg over hvor levende National Portrait Gallery har klart å presentere sine framstående menn og kvinner gjennom tidene. Hver kulturepoke i kronologisk rekkefølge, satt inn i en ramme som hensetter den besøkende til datidens stilart og atmosfære. Fra dunkle saler med kongelige og adelsstand fra Tudor- og Stuart-tidens England gjennom dronning Victorias imperium av statsmenn, offiserer, kulturpersonligheter, industriherrer, vitenskapsmenn og fram til dem som i dag på ymse vis bringer Storbritannia fame and glory. Den imponerende samlingen består i dag av malerier, tegninger, kobberstikk, skulpturer og fotografier. Et første portrett av Shakespeare Ideen om et nasjonalt historisk portrettgalleri, ble først fremmet i Underhuset av den 5. jarl av Stanhope. Men først etter ti års dragkamp mellom Over- og Underhuset og en velsignelse fra dronning Victoria, ble til slutt, i 1856, 2000 pund bevilget til en formell etablering av et «British Historical Portrait Gallery». Kriteriene var at galleriet skulle handle om historie og Museets nasjonale politikk for neste tiår er å spre portrettavdel inger rundt om i hele Storbritannia, sier nåværende direktør, Sandy Nairne. ikke om bildets kunstneriske verdi, hvilket gjør at kvaliteten varierer sterkt. Samme kriteria er fortsatt gjeld - ende, når museet i dag avgjør hvilke nye portretter som skal innlemmes i samlingen. Opprinnelig var det også vedtatt at samlingen ikke skulle inneholde bilde av noen person som fortsatt var i live, eller som hadde vært død i mindre en ti år. Men denne regelen ble opphevet i 1969 for å fremme en politikk som tillot framstående borgere å sitte modell mens de fortsatt var i live. Det første maleriet som fant sin vei til National Portrait Gallery's samling var et av ingen ringere enn William Shakespeare. Han vil følgelig stå sentralt i jubileums markeringen både med utstilling og boka «Seaching for Shakespeare». Langt verre var det med galleriets lokaliteter fra starten. I førti lange år befant den stadig voksende samlingen seg bokstavelig talt «på legd», først rundt MUSEUMSNYTT 29

30 Dette maleriet av William Shakespeare var samlingens første portrett, og han vil markeres med utstilling så vel som ny bok i jubileumsåret. Takket være dette lekke glasstaket i Bethnal Green Museum, fant National Portrait Gallery sitt endelige hjem i hjertet av London hvor det har forblitt siden National Portrait Gallery s trofaste følgesvenn gjennom førti år og museets først direktør, illustratør Sir George Scharf. om i London's fashionable hjem. Som trofast følgesvenn i alle disse årene var illustratøren George Scharf som etter hvert også ble galleriets første direktør. Han startet som en singel-handed sekretær med et spekter av oppgaver fra innsamling og stadfesting av portretter til guiding og regnskapsførsel. Som illustratør protokollerte han alle portretter som ble skjenket til galleriet i form av anmerket tegninger. Denne høyst egenartede form for protokollførsel, utgjør fortsatt en verdifull kilde til informasjon. Plassmangel ble også et stadig større problem ettersom samlingen fortsatte å øke i takt med besøket. I løpet av sine tretten års midlertidige bolig i Great George Street i Westminster, hadde den økt fra 57 til 288 gjenstander og besøket seksdoblet til nesten Begeistringen var derfor stor da nye og større lokaler bød seg i South Kensington Museum. Fra brann og lekkasje til fast bopel Også her ble plassen etter hvert for trang, og da en brann brøt ut i bygningen i 1885, kunne hele samlingen ha gått opp i flammer, men ilden kom heldigvis under kontroll før den nådde så langt. Så var det ut på vandring igjen. Denne gangen motvillig til Bethanal Green Museum i East End hvor omgivelsene ble betraktet som utrygge, og hvor velsi - tuerte museumsbesøkende nødig satte sin fot. Men hva verre var, museets takvinduer som i utgangspunket ga liten beskyttelse mot temperatursvingninger, viste seg å heller ikke være vanntett. Så vinteren fant smeltet snø sin vei inn og dryppet ned på fem portretter. En tilstandsrapport om samlingen kan fortelle at 30 MUSEUMSNYTT Hvorfor ikke markere 2014 med et nytt nasjonalt portrettgalleri på Eidsvoll? mange av bildene nå befant seg i en forferdelig forfatning bl.a. et portrett av kong James II, hvor lerretet var blitt fullt av sprekker og vabler. Det ble klart at noe raskt måtte gjøres for å redde Englands anegalleri som i løpet av få år med nød og neppe hadde unn - sloppet, først ild og så snø. Underskrifter fra 350 innflytelsesrike personer blant dem dikterhøvdingen, Lord Alfred Tennyson, og andre sikkert med et dulgt håp om et framtidig portrett i samlingen, fremmet nå krav om å finne et permanent tilholdssted. Så endelig etter førti års hvileløs vand - ring, ble til slutt noen dryppende takvinduer i East End samlingens inngangsbillett til hjertet av London. Nordøst for National Gallery og Trafalgar Sqare Donasjonen som gjorde dette mulig kom fra filantrop - isten, William Henry Alexander ( ), som generøst tilbød seg å betale for en bygning til å huse samlingen permanent. Men på betingelse av at myndighetene skaffet en byggetomt beliggende i et område innenfor halvannen mile (2411 meter) fra St James's Street og at han selv fikk håndplukke arkitekt. Dette gikk Parliamentet med på og overdro et område på nordøstsiden av National Gallery. Arkitekten, Ewan Cristian, valgte en bygning i florentine renessanse-stil fordelt på tre blokker. I 1896 sto den nye bygningen ferdig, noe dessverre, hverken arkitekten selv eller den trofaste direktør Scharf, som hadde overvåket samlingen gjennom førti harde år, fikk oppleve. Begge døde året før, men på selve åpningsdagen strømmet de levende til i tusentalls. Det nye

31 National Portrait Gallery var eslet til å bli en suksess, ikke minst takket være sin sentrale beliggenhet. Museets andre direktør, Lionel Cust, opplevde at innen 1924 hadde samlingen fordoblet seg fra åpningsdagen i 1896, og plassmangel var igjen blitt et problem. Nok en velgjører dukket opp, Joseph Duveen, som finansierte en utvidelse, en fløy som bærer hans navn og ble åpnet av kong Georg V og dronning Mary i Ifølge selvbiografien til den tredje direktøren i rekken, David Piper, ble etterkrigstiden en heller stille og akademisk tid for museet. Så i 1959 dukket det opp en ung assistent i staben, som skulle bringe National Portrait Gallery inn i en ny æra. Inn i en ny æra Navnet var Roy Strong og da han i 1967 overtok lederskapet, ble det starten på en rekke store begivenheter som trakk det brede publikum tilbake til galleriet. Først en fotoutstilling av Cecil Beaton som ble sett av Under hans kommando åpnet også en ny av - deling for film og foto. Han fikk dronning Elisabeth malt på kommisjon i 1970, et portrett som ble sett av i løpet av de første to månedene. Han tok også initiativet til et utlån av og 1700-talls port - retter til Montacute House, underlagt National Trust i Somerset og opplevde at galleriets profil og oppslutning steg betydelig. En gledelig utvikling som bare har fortsatt. De siste tiår har bygningen gjennomgått flere store interne forbedringer som åpner for mer effektiv og allsidig bruk. Da Ondaatje-fløyen ble åpnet i 2000, tok publikumsbesøket et kraftig jump opp til halvannen million hvor det har forblitt. Når blikket blir mett, lokker en charmerende takrestaurant eller kjellerkafe med boksalg. Utstyrt med et veloversiktlig veikart til museets 44 saler og rom, er det bare å gi seg freidig i vei gjennom århundrenes ansikter som starter i 2. etasje, med portretter fra , også videre ned til første gjennom Vicoria-tidens mange eminenser og fram til en siste avdeling med briter gjort seg Dean Mash ble vinner av «Portrait Award 2005», blant 1081 innsendte arbeider, med bilde av sin kjæreste. Den prestisjetunge prisen på pund utfordrer årlig portrettmalere over hele verden og er en viktig del av museets publikum-program. bemerket siden Galleriet har også gitt plass for rullerende spesialutstillinger av ikke-briter, og den digitale kapasitet kan by på portretter fra basissamlingen på CD-rom. Ytterligere to regionale partnere har National Portrait Gallary også skaffet seg hva langtidslån og utlån av midlertidige utstillinger angår, i Beningbrough Hall i North-Yorkshire og i Bodelwyddan Castle i Denbighshire. Sponsortekke og hyperaktiv markedsføring Om ikke med portrett, så i hvertfall med navn. For hvor mange museer ville fått ketchup-giganten Heinz Foundation til å bistå med et arkiv og bibliotek i verdensklasse? En egen avdeling som bærer navnet Heinz Archive & Library finner du rett over gaten for museet. Biblioteket inneholder bøker, kataloger og tidsskrifter relatert til portrettstudier, og med en imponerende opplysnings- og konsultasjonstjeneste til enhver som vil vite mer om personer bak portrettene. Her finner du også en fotosamling på mer enn originale trykk eller negativer, inkludert store samlinger fra verdenskjente fotografer som Cecil Beaton i tillegg til en raskt voksende samling av samtidsportretter. Men i køen av sponsorer fra internasjonal storindustri står også Schweppes, Deloitte, Great Britons, BBC og sist men ikke minst Imperial Tobacco som helt siden 1976 har stått bak finansier ingen den årlige Portrait Award (PB)-prisen på pund, som har vist seg å bli en svært viktig del av museets publikum-program. Prisen utfordrer portrettmalere over hele verden, og oppfordrer ikke minst unge kunstnere til å fokusere på å videreutvikle sine portrettferdigheter. Hva markedsføring angår, har ethvert museum noe å lære av National Portrait Gallery's PR & Development department, marketing og pressestab. Ikke bare distribueres det en million blikkfangende posters og sedler hvert år, men museets samarbeid med London Tourist Board og British Tourist Authority for å promotere seg hjemme og utenlands går med stor suksess. London Underground-kampanjene forts. s. 46 MUSEUMSNYTT 31

32 GUTTA SOM NORGE GLEMTE Når vi i dag tenker på nasjonens store menn, tenker vi ofte på kunstnere, soldater og politikere. Men i 1814 og 1905 var det i stor grad vitenskapsmenn som tok på seg oppgaven med å bringe Norge inn i de siviliserte nasjoners rekker. Tekst: Biolog Petter Bøckmann Norge kan vel egentlig sies å ha sneket seg til sin eksistens i forvirringen etter Napoleonskrigen. På noen hektiske måneder klarte Norge å skaffe seg både konstitusjon og konge. Men en nasjon består ikke bare av land og lover. En nasjon trenger et indre lim, noe som landets forskjellige innbyggere kan se opp til og føle som sitt i felleskap, og som gir det en viss verd ighet i omverdenens øyne. I 1814 manglet Norge omtrent alt landet trengte for å oppnå anerkjennelse som nasjon. I opplysningstidens ånd var noe av det første som ble gjort å nedsette en Opplysningskommisjon, og å gjøre Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania til et nasjonalt universitet I 1814 ble en ung, lovende botaniker ved navn Christen Smith utpekt til professor i landøkonomi og botanikk. For oss kan det virke som en underlig kombinasjon, men den gang var botanikken mye knyttet til nyttevekster, og landbruk og landets økonomi tett knyttet til hverandre. Det første Smith gjorde som professor var å forlate landet. Han la ut på en lengre «dannelsesreise» etter tidens ideal, både for å lære og for å samle frø til en planlagt botanisk hage, samt herbarieplanter til universitetet. Smith var en iherdig og begavet ung mann. Etter et år hadde han rukket å reise til Kanariøyene og tilbake og beskrevet en rekke nye plantearter derfra. Arbeidet hans vakte oppsikt helt til toppen av de sosiale sjikt i London. Knapt 30 år gammel var Smith i ferd med å bli Norges første internasjonale kjendis. Dessverre skulle Smith's opphold på den vitenskaplige stjernehimmel bli kort. Hans ry som botaniker endte med at han ble med den britiske ekspedisjon til Kongo i På egne ben Løsrivelsen fra Sverige i 1905 gjorde på nytt nasjonale helter høyaktuelle. Norge hadde vært heldige, Henrik Mohn & G.O. Sars innsats i h.h.v. meteorologi og zoologi var verdenskjent, og deres ekspedisjon i Nordhavet i 1870-åra hadde kartlagt det som er landets skattkammer den dag i dag. I kjølevannet av Nansen og Amundsen reiste modige Vår første internasjonale kjendis, Christen Smith, professor i landøkonomi og botanikk, og den første bestyrer av universitetets botaniske hage. unge menn som Georg Sverdrup, Knut Dahl og Carl Lumholtz til verdens fjerne av - kroker i vitenskapens tjeneste. Samtidig med Unionsoppløsningen slo oppdagelsen av istiden gjennom med full tyngde. Brått ble det klart at all Norges fauna og flora hadde vandret inn etter istiden, at det hadde en «vugge». I dag er Ørjan Olsens ekspedisjon til Øst-Sibir langt på vei glemt, men i 1914 var den av grunnleggende betydning. Det samme var Erling Christoffersens ekspedisjon i 1937 til verdens ensomste øy; Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren. Han dro også i nasjonens tjeneste blant annet for å finne botemiddel for tann pine, en av de store folkesykdommene i førkrigstiden. På den lille øya hadde innbyggerne feilfrie tenner takket være et kosthold av brød og poteter. På skolens helselæreplansjer fra etterkrigsår ene går Tristan da Cunha-funnene igjen. Glemt av Norge En tragisk skikkelse går gjennom historiene rundt Som en av de som hadde overvintret i Antarktis om bord på «Belgica» i sammen med blant annet Roald Amundesen, var Johan Koren bitt av polarbasillen. Han levde av å samle og selge dyr og fossiler. Avisbrevene hans var populær lesning, og samlingene verdifulle, men uten en vitenskaplig institusjon i ryggen var han dømt til å reise ensom. I 1918 døde han glemt og ensom av spanskesyken på et feltsykehus i Sibir. Årene har gått. I dag har de fleste nordmenn besteforeldre og oldeforeldre som har levd og dødd som nordmenn. Gjenoppbyggingen etter krigen gav et samhold som har preget det politiske liv i to generasjoner. Nasjonen har ikke lengre det samme behovet for helter og vitenskapelig ære. Langsomt har strabasene og bragdene til landets første helter bleknet. 32 MUSEUMSNYTT

33 Nytt om bøker AALESUNDS MUSEUM MED BOKBAUTA OVER «URÆD» EKSPEDISJONEN Den 6. januar 1905 grunnstøtte verdens første overbygde livbåt, «Uræd», på Amerikas østkyst etter fem måneders dramatisk ferd fra Ålesund og over Atlanteren kun overlatt til strømmers og vinders ville vyer. Målet med den livsfarlige firemanns-ekspedisjonen, var å bevise at overbygde livbåter var den beste løsningen for å bedre sikkerheten til sjøs. Ole Brude med en modell av «Brudeegget». Mannen bak den nye livbåt-konstruksjonen var ålesunderen Ole Brude og formen han valgte var eggets, så derfor betegnelsen «Bru deegget». Han var overbevist om at en slik overbygd livbåt formet som et egg ville, om ulykken var ute, være en mye tryggere måte å berge både sjøfolk og passasjer - ers liv på, enn datidens åpne livbåter. Men mange år skulle gå før anerkjennelsen kom om at Ole Brude virkelig hadde oppdaget liv - båtens «Colombi egg». Da bruken av overbygde livbåter endelig slo igjennom, var de fire sjøfarerne som deltok i «Uræd»-ekspedisjonen allerede døde. Men da Ola Brude den 6. juli 1905 dukket levnende opp i hjembyen sin igjen etter en ferd som overgår ens villeste fantasi, ble han velfortjent feiret som en helt i et nå unionsfritt Norge. En av det nå selvstendige Norges nye helteskikkelser, på linje med Nansen, Amundsen og mange andre. Boka som har blitt til på initiativ fra Aelesunds Museum er også en viktig del av norsk maritim historie. Den gir en historisk innføring i kampen for nye livbåt- og flåtetyper fram til 2004, hundre år etter «Uræd» la fra kaia i Ålesund. Lev - ende fortalt, spekket med grundig og mye nyoppdaget dokumentasjon. Ikke minst takket være en «in - ter nasjonal dugnad» hvor enkeltpersoner, selskap og institusjoner i mange land har bidratt med bilder og opplysninger. Så all ære til de tre bokbyggerne Ole M. Ellefsen, Ivar Gunnar Braaten og Einar L. Gustafsson som heiet fram av Aalesunds Museum har framskaffet et ytterst leseverdig resultat. På 100-årsdagen for den dram - atiske ferden, åpnet Aalesunds Museum også en utstilling om «Brudeegget», og den utrolige historien knyttet til denne pioner-livbåten. Museet har også sitt eget «Brudeegg», utstilt i Museumsparken. Lansering og permanent utstilling i USA Under tittelen «Uræd The egg that crosses the Atlantic», er boka nå også oversatt til engelsk, og ligger godt an til å bli populær folkelektyre i USA. På invitasjon fra organisasjonen «Sons of Norway» besøkte Aalesunds Museum og forfatteren Ole M. Ellefsen Boston i oktober for å holde foredrag om Brudeegget. Vi snakket ikke bare om selve ferden over Atlanteren, men også om det som skjedde etterpå, ikke minst i USA. Det var viktig å poengtere den be tydningen ekspedisjonen med «Uræd» hadde for å bedre sikkerheten til sjøs, forteller bestyrer Janne Hestad ved Aalesunds Museum. I byen Gloucester, like nord for Boston, hvor «Uræd»s grunnstøtting fant sted den 6. januar 1905, er det uttrykt stor interesse for å lage en permanent utstilling om den eventyrlige ferden. Ifølge byens borgermester er dette i høyeste grad en del av byens egen historie, og den 6. januar 2005 erklærte han derfor som «Uread Day». Norsk-amerikanske Handelskammer i Washington valgte også å la «Uræd»-ekspedisjonen med bokpresentasjon stå sentralt i sitt histor - iske 1905-arrangement i den norske ambassaden. LHA Ole M.Ellefsen «Uræd» Aalesunds Museums skrift nr. 29 MUSEUMSNYTT 33

34 Nytt om bøker Hans-Emil Lidén Nicolay Nicolaysen. Et blad av norsk kulturminneverns historie Abstrakt forlag 2005, 269 s (hf), pris kr 349, ISBN Boka presenterer seg som en faghistorisk biografi om Nicolay Nicolaysen, grunnleggeren av norsk arkeologi, leder av Fortidsminneforeningen og den sentrale kraft i oppbyggingen av kulturminnevernet i Norge på i siste halvdel av 1800-tallet. Forfatteren deler inn Nicolaysens virke i tematiske hovedkapitler, som bygningsforskeren, arkeologen, restaureringsideologen, kunstpolitkeren og antikvaren. Slik er biografien også en vitenskapshistorisk beskrivelse. Boka har illustrasjoner i sort-hvit og er utstyrt med noteapparat, biblio - grafi og personregister. Kaare Stang Art deco i Norge Press forlag 2005, 120 s, pris kr 349, ISBN Dette er en rikt gjennomillustrert presentasjon av det forfatteren kaller norsk dekorativ modernisme, mellomkrigstidens art deco, og som han beskriver som fullt på høyde med internasjonale strømninger. Arkitektur er behandlet kort. Hovedvekt er lagt på interiører, kunstindustri og grafisk design bl.a. reklame, foruten interiører og møbler. En rekke illustrasjoner er tidligere upublisert. Boka er utstyrt med bibliografi og billedregister. Norsk-svensk musealt boksamarbeid: GRANNER VED GRENSEN Hvordan var det egentlig for nordmenn og svensker å leve i en union med naboland et, og hvorfor ble unionen oppløst? Dette er noen av spørsmålene nabolandene i fell esskap prøver å gi barna mellom 7 12 år på begge sider av grensen lettfattelige svar på. Dag Sveen Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk. Norsk treskjæring Pax forlag 2004, 292 s, pris kr 368, ISBN Boka er fortellingen om oppdag ingen av norsk treskjær - ing og det som forfatteren beskriver som folkekunstens fødsel, oppdagelse og død, utviklingen fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk. Forfatteren trekker linjer fra kongelig interesse for folkekunsten tilbake fra de kongelige raritetskabinetter på 1600-tallet og fram til den nasjonale oppvåkning rundt En økende interesse for bygdekunst blant byborgere og embedsmenn såvel som turister ga grunnlag en økende markedsproduksjon og deltaking på internasjonale utstillinger. Boka har billedliste, omfattende og fyldig bibliografi, med egen oversikt over artikler fra aviser, magasiner og tidsskrifter. Gerhard Schønning Beskrivelse over Dom-Kirken i Trondhjem 1762 utg. ved Øystein Ekroll, Senter for middelalderstudier, NTNU skrifter nr 17 Tapir forlag 2004, s, pris kr 450, ISBN Boka er en nøyaktig tekstutgave med samme sideinndeling som originalverket fra Ekroll har skrevet en fyldig innledning hvor Schønnings virke og hans bok om domkirken plasseres i vitenskapshistorisk sammenheng. Schønnings bok er den første systematiske beskrivelsen av en middelalderkatedral i Nord-Europa og er det viktigste kildeskriftet til hvordan domkirken var før restaureringen. I forbindelse med markeringen av 100-års jubileet har Kvinnemuseet, Halden historiske Samlinger, Värmlands- og Bohusläns museum i samarbeid utgitt «Granner ved grensen». Selv om målgruppen er barn mellom 7 12, kan boka med utbytte leses av alle og er utgitt på begge språk. Handlingen spenner seg fra 1814 og fram til 1905 og er levende forfattet av Olav Aaraas, bedre kjent som direktør ved Norsk Folkemuseum. 34 MUSEUMSNYTT

35 HVA MED SVALBARD MUSEUMS PLASS I ABM-UTVIKLING? Styreleder Kjell Mork og Museumsbestyrer Gerd Johanne Valen Innlegg På fastlandet foregår det en museumsreform. Målet er å kvalitetsheve museene. Der har fylkeskommunene sammen med museene vært i tett dialog med ABMutvikling om å skape enheter innen hver region med en så sterk faglig og økonomisk plattform at de på en meningsfull måte kan inngå i et samla nasjonalt nettverk. Hører ikke Svalbard Museum hjemme her? Er det ikke på tide at norske myndigheter har en enhetlig museumspolitikk for Svalbard slik at Svalbard Museum kan gå inn i ei ny tid som et fullverdig museum i Forskningsparken? Beliggenheten er genial. Museets plassering i nærheten Universitetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt og Sysselmannens kulturhistoriske magasin kan gi en synergieffekt. Vi er plassert mitt i smørøyet med et potensial som bare roper etter en enhetlig og offentlig museumspolitikk for Svalbard. Men hvordan skal vi nå målet uten driftsmidler og uten en konsolidering av magasin og museum på Svalbard? Vi har siden midten av 1990-tallet fått moralsk støtte fra NMU og nå ABM-utvikling, men hva hjelper vel det? Heller ikke i år kom vi med under tildelingen av driftsmidler fra KKDs budsjett eller Svalbardbudsjettet. Gruvehistorien vil kunne bli systematisk dokumentert og formidlet. Barn og unge vil få et utvidet klasserom. Samlingene på Svalbard, kan foruten å bli bevart, også bli gjort tilgjengelige for forskere og andre gjennom registrering i en felles database. Skal dette skje må museet få offentlige tilskudd, ikke bare for å dekke høyere husleie og økte driftskostnader i Forskningsparken, men for å kunne kvalitetsheve museets arbeid og gjennomføre visjonene om et nytt Svalbard Museum. NASJONALT NETTVERK FOR KULTUR LANDSKAP MED SAMLING I VARANGER Frøydis Høyland Svisdahl, formidler/konsulent Vadsø museum Ruija kvenmuseum Det nasjonale nettverket for kulturlandskap har gjennomført sin 4. samlingen, denne gangen i Varanger. Samlingen ble arrangert av Vadsø museum Ruija kvenmuseum. Temaet var kulturlandskapet i Varanger og museenes ansvar for kulturlandskap ut over egne eiendommer. Under ekskursjonens første dag gikk turen til Vadsø, hvor det ble det fokus på det samiske kulturlandskapet. Vi hadde stopp ved Skoltebyen kulturminneområde i Neiden og Varanger samiske museum. Neste dag startet med en orientering om nettverkets kartleggingsprosjekt og en presentasjon av utstillingen «Tilbakeblikk norske landskap i endring», en fotoutstilling med gjenfotografering av landskapsmotiver. Turen gikk videre i buss til Vardø og Hamningberg med professor Einar Niemi som guide. Han orienterte blant annet om Vadsøs historie, den kvenske innvandringen til Varanger, og den spesielle landsbystrukturen og bosettingen fra Vadsø til Vardø. Rundturen i Varanger ble for mange et første møte med Finnmark og kulturlandskapet her oppe. Det ble mange nye inntrykk og de fleste reiste nok hjem med en ny forståelse av kulturlandskapsbegrepet og Finnmark generelt. Vadsø museum Ruija kvenmuseum søkte fylkes- Fjøsgamme og sauer på Varanger samiske museum. kommunen, fylkesmannen og kommunen om støtte til samlingen, og fikk til sammen kr i tillegg til noe sponsing fra lokalt næringsliv. Kulturlandskapsnettverket har hatt to aktive og lærerike år. Det har blitt gjennomført to samlinger i året. I vår hadde nettverket opplevelsesrike dager på Havråtunet og Damsgård i Bergen. Mye fokus har vært på å bli kjent med hverandre og kulturlandskap rundt omkring i Norge. Fra nå av satses det på et kurs/seminar og en samling årlig. Nettverket har hatt en arbeidsgruppe bestående av nettverksansvarlig De Heibergske samlinger/sogn folkemuseum, Høgskulen i Sogn og Fjordane og to nettverksdeltakere fra Vadsø museum Ruija kvenmuseum og Norsk Landbruksmuseum. Vi ser frem til neste samling i mai 2006 ved Toten økomuseum med tema «Kultur-/naturvern, aktiv kulturlandskapsformidling». I tillegg har det kommet inn mange forslag til tema for kurs/seminar i MUSEUMSNYTT 35

36 Museumsrunden ER NOBELS FREDSSENTER OGSÅ ET MUSEUM? Tekst: Mag. art. Åse Enerstvedt Norges hovedstad har fått enda en kulturinstitusjon. Nobels Fredssenter er innredet i den gamle Vestbanestasjonen. I media omtales stedet som et opplevelsessenter, men er det egentlig også et museum, viet minnet om dynamittens oppfinner og Fredsprisens skaper? Hovedinntrykket er at åpningsutstillingen i første rekke er en kunstutstilling med motiv fra krig og fred. Rommene er fylt med kunstinstallasjoner, film, lyd- og lys - effekter og mange tekniske finurligheter. Dette er ikke et museum i tradisjonell forstand. Her finnes ingen museale gjenstander. Fredssenterets formål er ikke å være en gjenstandssamling. Men er det da noen grunn for Museumsnytt å anmelde senterets utstillinger? Det som karakteriserer vår tid, er grenseoverskrid - elsene. Blant annet kan det innen vitenskap og kunst kan være vanskelig å vite hva man står overfor. I museumsverdenen foregår det også grenseforskyvninger. Arbeidsområder, uttrykksmåter, ansvarsområder og yrkesbetegnelser er endret de siste tiårene. Det er ingen selvfølge at en museumsutstilling i dag er fokusert på gjenstandene. Mer og mer fylles rommene med tekst og bildeskjermer, konsoller med datagrafikk og TV-apparater med videofilmer. Gjenstandene degraderes til dekorasjoner i stedet for å være hovedelementer. Det som skulle skille museene fra for eksempel et opplevelsessenter som Nobels Fredssenter, er nettopp gjenstandene. Det er dem vi ikke kan studere hjemme. Film og bilder erstatter ikke den tredimensjonale virkeligheten. Men det er ikke lenger vesentlig i kulturformidlingen. Skiller seg ikke mye ut Det er denne grenseoverskridelsen som gjør steder som Nobels Fredssenter til en del av museumsverdenen. Deres utstillinger skiller seg ikke mye fra den moderne museumsutstillingen, og den samme eksterne ekspertise av designere og mediakonsulenter brukes både av museer og opplevelses- og informasjonssentre. Det er vanskelig å bruke vanlige kriterier for å bedømme en utstilling som denne. Effektene er mange og kunstaspektet dominerende. Hva er «opplevelse»? Betrakte kunstverk, høre lyder, se filmer, lese tekster? Eller er opplevelsen det inntrykket man I Fredssenteret møtes vi av en blodrød resepsjon som minner mer om krig enn fred. får, kunnskapene man tilegner seg? Er det en større opplevelse å se på en skjerm der en person snakker, enn det er å se på en tredimensjonal gjenstand med medfølgende tekst? I Fredssenteret møtes vi av en blodrød resepsjon. Rødt er en vakker farge og har stor symbolverdi, men kan gi et forstemmende inntrykk. Egentlig er det underlig at betjeningen er så vennlige og elskverdige. Det sies jo at folk blir aggressive i røde omgivelser. Den store inngangshallen rommer en labyrint av skjermer der det projiseres et spill av bilder, farger, lys, lyd og tekster i en jevn strøm. Lys- og fargeskiftningene sammen med fredsforkjemperes, filosofers, diktatorers, dikteres og bødlers uttalelser om menne - skerett, krig og fred kan nok påvirke en og annen. Og dette er i alle fall en lyd- og synsopplevelse. En stor bok endrer sider, opplysninger og illustrasjoner ved hjelp av en «føler». Teknikken fenger nok mer enn teksten. Da er veggavisen mer tilgjengelig og er en praktisk ordning som kan anbefales for andre teknikkog tekstelskere. Her kan en stadig få opp ny tekst ved å flytte en «pil» opp og ned langs kanten av panelet. Temaene er markert i det ene hjørnet, og slik kan en på ganske liten plass få inn all den tekst museet ønsker. 36 MUSEUMSNYTT

37 I «Nobels hage» er alle fredsprisvinnere presentert med bilde og faktaopplysninger. Filmsalen er innbydende. En stor åpning frister publikum til å slå seg ned i det lille amfiet. Filmene som går kontinuerlig, har akkurat passe sekvenser for den som bare vil se en liten bit. Et trykt program gjør det mulig å velge spesielle filmer. En snikende tanke Et lyst rom med bord og stoler i barnevennlig høyde, utstyrt med papir, tavle, fargestifter og et morsomt spill som kanskje særlig fedre faller for, er innredet i annen etasje. Dessverre er spillet så bråkete at det er vanskelig å få ørenslyd for omviseren i naborommet. I «Nobels hage» er alle prisvinnerne presentert med bilde og opplysninger på konsoller med et fikst lys. Mange stanser her og går lenge fra «blomst» til «blomst». Den som tar seg tid i Nobels fredssenter, vil komme ut igjen med atskillig større kunnskap både om fredsprisen, Nobel og prisvinnerne enn da de gikk inn. Men selv om Fredssenteret gir et tiltalende inntrykk og kunnskapene er mange, sniker tanken seg likevel inn: Skiller dette seg på noen måte fra den kunnskapsformen og opplevelsen som TV'en og sofaen hjemme, eller bøker og tidsskrift med rikelige illustrasjoner gir meg? Hva er det jeg ikke kan se i mitt eget hjem? PC'en bringer all den informasjon jeg ønsker. Jeg får lyd og bilder når jeg trykker på tastaturet ikke ulikt teknikken i Fredssenteret. Da gjenstår bare kunsten. Men vil jeg ha en kunstopplevelse, har Oslo en rik flora av kunstmuseer og kunstgallerier. Er hensikten at stedet skal være PR for Norge som utdeler av Nobels fredspris? Hovedvirksomheten i fremtiden bør bestå av mange gode seminarer og konferanser og det er å ønske at senteret markerer seg som en avantgardinstitusjon i fredsarbeidet. Får det en skyggetilværelse som utstillingssted, slik det må innrømmes at mange museer er, blir Nobels Fredssenter dessverre bare enda en kulturinstitusjon med dårlig råd og tillit til at skoleklassene skal holde besøkstallet oppe. Er hensikten at stedet skal være PR for Norge som utdeler av Nobels fredspris? MUSEUMSNYTT 37

38 IKMs markering av unionsoppløsningens hundreårs jubileum. «NORSK I IKM Internasjonalt Museum og Kultursenter er innredet i Grønlands gamle politistasjon der de gamle cellene tjener som utstillingsrom og nok kan skape problemer for utstillingsarrangørene. Men cellene kan også være en inspirasjon til å finne kreative løsninger. Huset har rom for skiftende utstillinger, ofte kunstutstilliger, aktivitetsrom og kafé. I det som kanskje var politistasjonens luftegård, er det uteservering til glede for røykerne. Kafeen «Vann og brød» er tydeligvis populær, for det var mange mennesker der, både ute og inne, da vi besøkte utstillingen «Norsk i hundre. 15 historier om å krysse grenser.» Dessverre, var det ikke like mange i utstillingen. I løpet av halvannen time møtte vi bare ett annet menneske. Kom vi på en spesielt stille dag? Er ikke skoleklassene kommet i gang med høstens museumsbesøk? «Norsk i hundre» er en fortelling om årene som er gått siden unionsoppløsningen, sett fra en spesiell synsvinkel. Nyttig i historieundervisningen. Først virker det lille utstillingsrommet rotete og overlesset. Med mange mennesker der inne, kan det være vanskelig å få avstand til bilder og tekst som utgjør utstillingen. En utstilling av tekst og bilder? I denne spalten er det mer enn én gang uttrykt bekymring over at museene erstatter gjenstandsutstillinger med tekst og tekniske effekter. Står vi overfor enda et eksempel på «utarting»? Slett ikke! IKM er et museum av en helt annen type enn tradisjonelle, norske gjenstandsmuseer. Her møter vi kanskje det eneste eksemplet i Norge på den typen økomuseum som oppsto i storbyene i Sør- Amerika på 1960-tallet. Der skapte lokalbefolkningen selv med hjelp fra museets ansatte utstillinger over emner som var viktige for dem. Oftest var det dagsakt - uelle problemstillinger som ble belyst, gjerne med appell til myndigheter og medmennesker om endring og bedring av forhold som ble avdekket i utstillingene. Eventuelle gjenstander, fotografier osv. som ble brukt, ble ikke gitt til museet, men tatt med hjem når utstillingen var over. Slik ble byenes økomuseer debattforum der de ansatte var kontaktpersoner mellom mellom myndigheter og lokalbefolkningen. Selvfølgelig var de også utstillings- og formidlingsveiledere. 38 MUSEUMSNYTT «Norsk i hundre» tilbys som vandreutstilling, og jeg anbefaler museer, skoler og kommuner til å gripe sjansen Siden Grønland er en bydel som er preget av beboere med innvandrerbakgrunn, er IKM særlig et talerør for disse beboerne. Selv om det finnes andre museer som har åpnet dørene for nye landsmenn, er museenes grunnstamme fortsatt den gamle norske folkekulturen. IKM derimot, er dannet etter helt andre museale prinsipper. Det er kanskje her vi kan finne kimen til en helt ny museumsordning: et museum uten gjenstander, men med computerarkiverte utstillinger som senere kan hentes fram og vises ved hjelp av billedskjermer og høytalere eller kanskje enda mer moderne teknikker. «Norsk i hundre» forteller en slektshistorie. Sammen med data om et svensk-norsk ektepar og deres etterkommere, får vi presentert viktige politiske og kulturelle begivenheter i tidsrommet 1905 til Starten er bildet av kongefamilien som setter foten på norsk jord for første gang i Norges kongehus et dansk-engelsk innvandrerektepar hvis eneste sønn valgte seg en svensk brud kan stå som symbol for slektshistorien som fortelles på veggene i IKM der hver ny generasjon har minst ett medlem som enten henter en ektefelle utenfor Norges grenser eller selv emigrerer.

39 HUNDRE» Systematisk og oppfinnsomt laget Førsteinntrykket fortaper seg fort. Først og fremst fordi tekst og bilder tiltrekker seg all oppmerksomhet. Tar en seg tid til også å legge merke til rommets organisering, oppdager en at utstillingen er både systematisk og oppfinnsomt laget. I stedet for gjenstander fra en samling som museet ikke har, er symbolikken i temaet innvandring gjennom hundre år fremstilt gjennom mengder av kofferter stablet i flere lag langsmed veggene i underkant av skjermene. Her og der er merkelapper som forteller hva koffertene inneholder. Ikke klær og gjenstander, men «håp», «forvent- ning», «glede», sammen med «skuffelse», «sorg», «angst» og «ensomhet». «Juletrær» norsk skog og norske juletradisjoner på ett brett er plassert i to celler og dekorert med skrevne vitnesbyrd om andres syn på Norge og nordmennene. Her er litt av hvert å tenke over, både på godt og vondt. Én gjenstand er det blitt plass til i tillegg til koffertene: En dobbeltseng laget av det norskeste av alle treslag: furu. På sengen er det norske flagget plassert, men symbolikken er åpenbar: Norge og Sverige er ikke så atskilt som en politisk beslutning i 1905 kan tyde på: sengen er utvilsomt fra IKEA, og tolker man sengen som en ekteseng, er den en svensk-norsk allianse på et annet plan enn det politiske. Et gjennomgående blått tekstbånd forteller hva som skjer ute i verden samtidig med begivenhetene i hovedfortellingen. Enkeltpersonene er representanter for ulike kulturer fra ulike deler av verden. IKM minner besøkende om at vi kanskje ikke skal være altfor navlebeskuende og provinsielle i vår hundreårsfeiring. Dette er en utstilling som burde bli sett av flere enn lokalbefolkningen på Grønland, og siden utstillingen tilbys som vandreutstilling, anbefaler jeg museer, skoler og kommuner til å gripe sjansen. PS! IKM ligger bortgjemt i en sidegate på Grønland i Oslo. Stedet er så lite tydelig i bybildet at tross tidligere besøk, kan det være nødvendig å spørre om veien. Kanskje flere ville finne veien til museet hvis Oslos myndigheter og rette vedkommende satte opp veivisere fra Sentralbanestasjonen og bussterminalen til museets inngang. Et stort skilt som viser hvor museet befinner seg, i stedet for reklamen for kafeen «Vann og brød», ville også være nyttig. Norsk-tysk vandreutstilling Med premiere på Norsk Teknisk Museum i slutten av oktober, vil denne utstillingen vandre videre til Bergen, Trondheim og Tyskland neste høst. «Ikke bare laks og pølser» som er utformet gjennom et norsk-tysk samarbeid skal formidle forbindelsene mellom de to land innen kultur, kunst, politikk, næringsliv, okkupasjon- og forsoningstid, utdannelse, sport etc. Men selv om utstillingen skal vise bredden i de historiske forbindelsene, er det nåtid - ens og framtidens norsk-tyske relasjoner som står i fokus. Norsk Teknisk Museum er ansvarlig for både utarbeidelse og produksjon av utstillingen, som er et av de største bilaterale prosjektene i forbindelse med hundreårs-markeringen. Den er bl.a. støttet av de to lands utenriksdepartement og er lagt til rette for å nå et bredt publikum i begge land. MUSEUMSNYTT 39

40 KVINNEMUSEET Det er problematisk å arrangere utstillinger i hus som er bygget til andre formål. Bygningens særpreg dominerer, uansett hvordan og hva som utstilles. Kvinnemuseet i Kongsvinger unngår heller ikke dette. Men det er noe symbolsk i at et tema som kvinners liv stilles ut i et hus som så tydelig er et hjem. I norsk historie har kvinner først og fremst hatt sitt virke i hjemmesfæren. Først i annen halvdel av 1900-tallet er det blitt vanlig og selvfølgelig at kvinner også har et yrke utenfor hjemmet. Selv i våre dager er det en større kamp for kvinner å gjøre seg gjeldende enn det er for menn. Derfor er det interessant å se hvordan de kvinnelige designerne og kunstnerne har kjempet med den hjemlige rammen for å skape utstillinger i barndomshjemmet til Dagny Juul 1800-tallets muse for europeiske kunstnere. Noe forbilde for kvinnesaken var hun kanskje ikke, men hun sprengte rammene og tok ansvaret for sitt eget liv. En bedømmelse av utstillingene ville være urettferdig etter et raskt besøk etter Museumsforbundets årsmøte i Karlstad. Men det vi nådde å ta inn over oss, var hvordan de ulike avdelingene var innredet, ikke på tvers av og i kamp med omgivelsene, men ved å utnytte mulighetene. Er dette en typisk kvinnelig holdning? Nøysomhet og kreativitet i forening, den hjemlige husholdnings prinsipper. Men ideene og tankene griper langt ut over det hjemlige. Løsningene var elegante og emnene tankevekkende og gripende. På årsmøtet ble det diskutert om museene er for snille. Søndags - besøket ga en liten forsmak på hva Kvinnemuseet har av sprengstoff. Er det noen grunn til å være «snille» her? Våg dere på en dristigere presentasjon av temaene dere allerede har, for selv om museet er idyllisk i seg selv, rommer kvinners historie langt fra bare idyll. Noe museet allerede er i ferd med å vise. Å. E. Norsk ICOMs årsmøte 2005 For første gang holdt norsk ICOM sitt årsmøte utenfor Norges grens - er sammen med Museumsforbundet under feiringen av unionsoppløsningen i Karlstad. Selv om Norge er et lite land, er vår museumserfaring stor, og vi kan gjøre oss gjeldende i internasjonal sammenheng. Årsmøtet uttrykte da også ønske om at unge museumsansatte viser interesse for ICOM, og deltar i de internasjonale fagavdelingene. Kontin - genten av norske styremedlemmer og ledere i ICOMs forskjellige styrer og råd er allerede bemerkelsesverdig. Blant 30 internasjonale fagkomiteer har Norge styremedlemmer i 15, hvorav noen er lederverv. 40 MUSEUMSNYTT

41 Interaktiv Quisling-utstilling: MÅLET ER Å SKAPE REFLEKSJON Den store Quisling- utstillingen ved Telemark Museum begynner nå å ta endelig form. Valgfrihet og ytringsfrihet er nøkkelord i utstillingskonseptet. For alle valg har konsekvenser, noe ikke minst Quisling selv fikk erfare, sier direktør Vibeke Mohr. Hvordan kan en best formidle kontroversiell og ømtålig historikk? Ved hjelp av en oppnevnt fokusgruppe, bestående av syv velkvalifiserte fagfolk, blant dem historie - professor Hans Fredrik Dahl, har forarbeidet pågått siden i juni, og det foreløpige resultatet er nå god - tatt av styret i Telemark Museum. Det interaktive utstillingskonseptet er planlagt slik at publikum blir bedt om å ta stilling til ti valg med relevans til de valg Quisling selv tok, som en militær karriere, et totalt regime osv. De besøkende kan ta stemmesedler, gå inn i valgavlukker hvor urner står plassert. Hordamuseet har gått overrask - ende veier, og valgt en utstilling om Øst-Timor som sitt hovedbidrag til sin hundreårsmarkering. I 2002 kunne Øst-Timor endelig feire selvstendighet etter flere hundre år som portugisisk koloni og deretter indonesisk okkupasjon. Som verdens yngste nasjon inneholder veien til selvstendighet likevel visse fellestrekk og ut - fordringer med sideblikk til den gangs norske forhold. Utstillingen som blir hengende fram til 18. juni neste år tar opp temaer som folkedrakt, nasjonale symboler, nasjonsbygging og selvstendighet. Øst-Timor har bl.a. en lang og rik tekstiltradisjon, Hensikten med en slik tilnærming er å skape ettertanke hos den besøkende, sier direktør Vibeke Mohr som legger til at utstillingen også vil rommer et eget refleksjonsrom, hvor publikum kan fordype seg i tenker om etiske konsekvenser av så vel egne som andres valg. På spørsmål om utstillingen skal inneholde noen autentiske Quisling-gjenstander, kan hun opplyse at dette fortsatt ikke er avgjort, da det vil medføre store summer til ekstra sikring og vakthold. Men at Hordamuseet presenterer Øst-Timor tais er navnet på de håndvevde bomullsklærne. Nasjonalmuseet for etnologi i Lisboa har utlånt gamle og sjel dne gjenstander fra sine samlinger samtidig som utstillingen inne holder draktutstyr, veveredskaper, foto, videofilm og sist, men ikke minst et utvalg av tais og andre tekstiler. Prosjektet er et samarbeid mellom ni instanser bl.a. Støttegruppen for Øst-Timors kvinner, Utenriksdepartementet, Norsk Kulturråd, Norad og Hordaland fylkeskommune. Telemark Museum lar også Quislingsympatisører komme til orde på utstillingen det vil bli mange bilder og autentisk lyd, er sikkert. I etterkant av ut stillingen som åpner 15. mai, har museet også planer om å utgi et hefte som bl.a. tar i bruk informasjon som kom inn via stemmesedlene. Vi er også i gang med å søke ytterligere ABMmidler til en nettside basert på aldersgruppen år og som kan bli enda mer utfordrende enn selve utstillingen, legger hun til. Telemark Museum har allerede mottatt kroner til forprosjektering av utstillingen. Quisling- sympatisører også til orde Hva blir det mest kontroversielle ved utstillingen? At Quisling- sympatisører av i dag også vil komme til orde. Såpass modige må vi være. Vi har blitt kontaktet av denne gruppen som har bedt om å få komme med sine synspunkter, og det er ikke på tale med noen sensurering, men å ha takhøyde for motstridende syn på Quisling. Hun kan videre opplyse om at sjefen for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, har sagt ja til å framstå som motpol til nåtidige Quising-sympatisører. I 2001 da Telemark Museum sist forsøkte å lage en Quislingutstilling, var protestene så sterke at prosjektet måtte skrinlegges. Direktør Vibeke Mohrs kommentar den gangen var at vi må våge å se på det ubehagelige og at utstill ingen skulle stå i humanismens tegn. LHA MUSEUMSNYTT 41

42 UFORGLEMMELIG I KARLSTAD Hundre år post festum: Svenske-krona er ikke hva den engang var, i Oslo virker det som hele broderfolket er i norsk arbeid, og Norges museumsforbund holdt landsmøte i Karlstad. På torget sang Christer Sjögren «Unforgettable». Tekst: Leif Anker Milde høstvinder, varmt sollys over Klara - älvens bredder den elven som egentlig er Trysilelva, men som i ekte søskenånd får renne uhindret inn i Sverige forsterket atmosfæren av fred og fordragelighet mellom unionens etterslekter. Glommalinjens østvendte festningsverk, bygget i kjølvannet av Karlstadforliket, ble fredet i anledning 100- årsdagen, og hvem forbinder lenger Hegra festning med svenskefrykt når det var tyskerne festningen stanset? Noen få deltakere fra Danmark og Finland ga det hele et nordisk alibi. Museumsforbundets landsmøter hvori opptatt årsmøte har som alle formaliserte begivenheter et rituelt preg, så også i Karlstad. Det skyldtes ikke bare et amfi som rommet tre ganger antallet delegater. Liturgien lå fast, med årene har det åpenbart oppstått en viss trygghet på at begivenhetene ikke skal ta makten fra forsamlingens forstandere. Noen lett grånende museumsfolk blir riktignok blanke i øyene når de i pausene minnes tidligere tiders landsmøter, den gang da by og land og kunstog kulturhistorie var fraksjoner som knapt kunne leve i samme organisasjon, for ikke å snakke om de naturhistoriske som var sitt eget forbund. Men ikke nå, og i hvert fall ikke i Karlstad. Man bringer ikke med uanmeldte benkeforslag eller opprørsfaner over Kjølen. Likevel, Steinar Bjerkestrand fra Hedmarksmuseet grep ordet til arbeidsplanen. Det var som en hildring av fortid gled forbi, skulle det bli et stormløp mot talerstolen? Nei. Bjerkestrand mente høyt i plenum om museumsreform på sparebluss «det er ikke lett å være museum for tiden». Lettet slapp styrebord og generalsekretær pusten ut igjen. I replikkvekslingen kunne alle tross alt enes om at det kommende statsbudsjettet ville få mye å si. Og det ble også vedtatt i uttalelse hvor formuleringene og kravene ble finpusset av en dertil nedsatt komité. Siden gikk det på skinner, noen ble takket av mens andre ble klappet inn i styre og stell. Så var årsmøtet over og det var tid for konflikt som akademisk øvelse. Nye synspunkter på unionen ble diplomatisk uangripelig belyst ved en norsk og en svensk innleder som begge røsket i inngrodde forestillinger om samdrektigheten på tvers av riksgrensen. Like diplomatisk var fordelingen av innledere til de usminkete og smertefulle historiene, enten det nå var nasjonale minoriteter på ishavskysten eller etniske minoriteter ved Valgerd ble overbevisende varmt takket av Museumsforbundets generalsekretær, glorien oppsto på stedet. Karlstads ordfører Birgitta Samuelsson, var vertinne for mottakelsen i Frimurerlogen hvor unionsopp - løsningen ble underskrevet, i selskap med Museumsforbundets styreleder Ove Magnus Bore. Øresund. Avtroppende statssekretær Yngve Slettholm oppfordret da også norske museer til å våge og være ubehagelige og samfunnskritiske. Og som en utfordring til den nye kulturministeren understreket Slett - holm at myndighetenes styringsansvar er på overordnete rammer og ikke må bryte med prinsippet om frihet og uavhengighet i faglige og kunstneriske spørsmål. Det kan jo være en prøvelse ikke bare for styringskåte maktmennesker. Oslo Gospel Choir var det kunstneriske bidraget fra Norge på torget. I avskjedens time ble det ikke spurt om Valgerd hadde del i det valget. Det kan komme tider hvor hun vil bli minnet som den mest feilvurderte kulturminister siden Åse Kleveland, skjønt få tåler sammenlikning med en storskjerm fylt til randen av en «Unforgettable» og flombelyst mysende Christer Sjögren. 42 MUSEUMSNYTT

43 «HOLVIKEJEKTA II» KLAR TIL BYGGING Tekst: Ingvar Aabrek Klingenberg Holvikejekta er Nordfjord Folkemuseums største klenodium og et yndet turistmål. Nå vil ildsjeler bygge en kopi Holvikejekta II. Den gamle damen, som ble bygget i 1881, er et helt spes ielt dokument i norsk sjøfartshistorie og for verdifull til å bli sjøsatt igjen. «Bevaring gjennom bruk» av originalen, er derfor utelukket. Nå vil imidlertid ildsjeler bygge en kopi. Det er en stor utfordring som krever både penger og spesialmaterialer. Originalen har siden 1906 stått i evig vinteropplag i et jektenøst på Øyrane nord for sentrum på Sandane. I 1909 kjøpte Nordfjord sogelag, som arbeidet med etableringen av et folkemuseum for Nordfjord, inn Holvikejekta for 200 kroner. Dette var svært forutseende og hva som i dag kalles «dokumentasjon av samtid og nær fortid». Få år senere hadde jektefarten gått over i historien. Øyrane er et par kilometer unna resten av museumsområdet, og jekten er derfor ubetjent med gratis adgang til et publikumsgalleri i nøstet. Jekten er et yndet turistmål, og jeg opplevde i min tid ved museet at turister spurte om veien til «the viking ship»! Holvikejekta er unik av flere grunner. Hun ble bygget som den største av nordfjordjektene, og er den eneste av dem som er bevart intakt. Hun forteller også at den gamle kystkulturen hadde forgreninger langt inn i landet. Når vi står ved siden av Holvikejekta, ser vi et svært fartøy, men lengden på over tyve meter har vi vanskelig for å la gå inn over oss. Men når vi setter tegningen sammen med andre kjente størrelser, fatter vi dimensjonene. Slank er hun ikke, hun er bred for å romme mye last i stedet for å komme fort frem. Når hun var fullastet med ved da var det stablet til et par meter over vaterbordet kunne hun frakte opptil 150 favner eller 360 kubikkmeter ved Jektetrafikken Siste del av 1800-tallet var storhetstiden for jektetrafikken i Nordfjord, og antallet jekter var slett ikke lite. Ola Sande skrev i Årbok for Nordfjord i 1953: «Kring 1875 var det over 30 vedajekter i indre Nordfjord, og ute ved kysten hadde dei fiskejektene til byføringsfartøy. Dei siste vedjektene var i bruk til » Reisen til og fra Bergen tok vanligvis et par uker Holvikesjekta i sine velmaktsdager. når det var gode vindforhold, selv om det kjennes til at Holvikejekta en gang gjorde returen fra Bergen på 16 timer, en gjennomsnittsfart på over 9 knop (over 16 km/t). Bergen vokste raskt på 1800-tallet, og markedet for ved var tiltagende før koks, gass og elektrisitet tok over som energikilder. Noen andre varer ble også fraktet til byen, så som tønnebånd og bastetau, men dette var i det store og det hele av marginal betydning. Returlasten var av lite volum. Det var for eksempel taksten, støpjernsprodukter, kaffe, sukker, silkestoffer og «bygodt» både i fast og flytende form. Mange steder i landet var det vanlig at eiere av fartøy var enkeltpersoner. I Nordfjord var det alminnelig at flere bønder gikk sammen om å bygge og eie en jekt. Således hadde Holvikejekta fire eiere: Abraham Holvik, Ole J. Austrheim, Reiel Andenæs og Ole L. Eide. De årene jeg virket ved Nordfjord Folkemuseum, hørte jeg mange meninger om Holvikejekta. En var at hun burde flyttes inn på museumsområdet. Selv om det ville hatt sine fordeler, var det urealistisk. Transporten ville blitt for vanskelig og kostbar, og nærheten til fjorden ville opphørt. Så var det andre som ville vite, ikke om, men når hun skulle være klar til å sjøsettes igjen. Det som imidlertid var klart, var at formidlingen av jekten ikke var den beste. forts. neste side MUSEUMSNYTT 43

44 forts. fra s. 43 Tilkomsten er ikke spesielt innbydende, og et publikumsgalleri med en liten, men grei nok forklarende tekst er ikke nok for å yte klenodiet rettferdighet. Museet slet på denne tiden med byggesaken. Det trengte et nybygg for bl.a. å sikre de store gjenstandssamlingene, og planlegging og finansiering av nybygget og forberedelser til bruk av bygget måtte derfor prioriteres. En forbedring av formidlingen av jekten måtte komme i annen rekke, og hun ble derfor kun gjenstand for nødvendig vedlikehold. Stiftinga Nordfjordjekt Flere entusiaster i Nordfjord hadde et edruelig syn på saken: Holvikjekta kunne verken sjøsettes igjen eller flyttes inn på friluftsmuseet, og tiden var moden for å organisere arbeid for bygging av en kopi av Holvikejekta, den beste måten å formidle den gamle jektekulturen på. I 1990 ble Stiftinga Nordfjord - jekt til og satte som hovedformål å bygge og drive en kopi av Holvikejekta. Som med de fleste gode prosjekter, tar det sin tid å få det gjennomført, men ildsjelene har lagt ned et fantastisk forarbeid. Planene er også klare for nøst til den nye jekten med gjenbruk av en nærliggende bygning til formidling av jektefartens historie. Men det er fortsatt mange skjær i sjøen. Det vanskeligste er naturlig nok finansieringen. Selv med frivillig arbeid, sympati og spreke unge pensjonister, er det ikke til å komme utenom at prosjektet nødvendigvis må få tilført eksterne midler i form av solide offentlige tilskudd eller private donasjoner av uforutsette størrelser. Et annet problem er materialer til ny jekt. Holvikejekta er bygget av furu. Historien forteller at eierne felte hver sin av trevirket i sine egne skoger. Det kan høres enkelt og greit ut, men det var det ikke. Det meste av trevirket måtte nemlig ha vokst med brukbare former i bøy og knekk, for det er bare i masten, akterspeilet og det meste av kjølen vi ser de store, rette linjer. Materialene til en kopi må holde helt bestemte mål. Det er således vanskeligere i dag å finne passende trevirke til ny jekt. Stiftelsen har tenkt langsiktig og praktisk og har allerede begynt å samle inn materialer, men fortsatt gjenstår mye. En antar at det vanskeligste blir å skaffe alle emnene til de 28 spantene, de innvendige avstiverne for bordene som utgjør fartøyets hud. Hvert spant består av tre eller fem deler, en i bunnen og en eller to på hver side. Forarbeidet er kommet så langt at det neste steget nå står for tur, å få ordnet finansiering og innsamlet det som fortsatt mangler av materialer, for så å komme i gang med selve byggingen. Den nye jekten burde bli døpt senest i Det arbeidet Stiftinga Nordfjordjekt har gitt seg i kast med vil gi et viktig bidrag til forståelsen av fortidens sjøfarende kultur og gi en opplevelse for kommende generasjoner. Sogn og Fjordane Kunstmuseum med ny basisutstilling Under vignetten «Kunst i Sogn og Fjordane » presenterer den nye basisutstilling i Kunstmuseet Prestebøen i Førde. Den er basert på de nå fem konsoliderte kunstsamlingene i fylket, og kunstverkene er i hovedsak og på ulike måter knyttet til Sogn og Fjordane. Den kunsthistoriske utstillingen er delt i to hovedeler. En tematisk som viser utviklingen av to viktige motivtyper, portrett og landskap. Mens den historisk-kronologiske delen er oppstykket i fire utvalgte hovedområder, som skildrer noen av hovedtrekkene i den regionale kunsthistorien, slik disse kommer til uttrykk i samlingen til Sogn og Fjordane Kunstmuseum, som nå etter sammenslåingen består av rundt arbeider. I tid og uttrykk spenner samlingen fra Anders Svor til Kjartan Slettemark. Den nye basisutstillingen gir for første gang publikum mulighet til se kunstnerer som Nikolai Astrup, Hans Gjesme, Anders Svor, Ludvig Eikaas presentert i en og samme utstilling, satt inn i en lokal og nasjonal sammenheng. 44 MUSEUMSNYTT

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Saksframlegg Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om konsolidering av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Fartøyplan uten museers medvirkning

Fartøyplan uten museers medvirkning Fartøyplan uten museers medvirkning Av Inger Anne Hovland 30.11.2009 21:26 Den nasjonale verneplanen for fartøy er utarbeidet nesten helt uten medvirkning fra museene, enda museumssektoren har bortimot

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund Årsmelding 2015 Samisk Museumslag er en organisasjon for samiske museer og andre museer med samiske samlinger i Norge og jobber primært

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Frivillighet etter museumsreformen Profesjonalisering og deltakelse

Frivillighet etter museumsreformen Profesjonalisering og deltakelse Frivillighet etter museumsreformen Profesjonalisering og deltakelse Masteroppgave i museologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk Vår 2016 Sigrid Tveiten Roholdt DET ARBEID TI TUSENER GJØR

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Lokalavdelingene møtte presidenten

Lokalavdelingene møtte presidenten Lokalavdelingene møtte presidenten Den 18. februar var lederne i lokalavdelingene samlet til møte med president og visepresidenter i Psykologforeningens lokaler. En styrking av demokratiet i foreningen,

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer