Nes kommune har vedtatt Planstrategi Følgende ble vedtatt i kommunestyret den :

Transkript

1 Planstrategi Høringsuttalelse

2 Forord Nes kommune har vedtatt Planstrategi Følgende ble vedtatt i kommunestyret den : I henhold til plan- og bygningslovens 10-1 vedtas kommunal planstrategi datert Planstrategien fastsetter følgende hovedføringer for kommuneplanarbeidet: Full revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Gjennomgang og utvikling av kommunens plansystem og styringssystem Foreslåtte nye planer skal legges til grunn for det videre arbeidet med kommuneplanen Skisserte hovedtemaer i planstrategien (levekår, folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø, verdiskapning og næringsutvikling, energi og klima, arealbruk og transport og kultur) skal danne grunnlag for drøftelse om hovedsatsingsområder i kommuneplanarbeidet. I følge ny plan- og bygningslov som trådte i kraft skal alle kommuner nå utarbeide en kommunal planstrategi. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør utarbeide eller revidere for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Videre er formålet å legge til rette for en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Nes kommune skal utarbeide ny kommuneplan for en periode der kommunen er i klar vekst. Veksten skaper store forandringer og legger press på kommunens økonomiske ressurser, miljø og på bruken av arealer. Arbeidet med kommuneplanen skal behandle både utfordringer og muligheter som veksten gir. Planstrategien skal følges av et planprogram som tar for seg de ulike delene av planarbeidet, behovet for utredninger, alternativer som vil bli vurdert foruten opplegg for bred medvirkning. Planstrategi og planprogram skal styre arbeidet med innholdet i Kommuneplan Målet er å legge til rette for at kommunen kan vokse på en bærekraftig måte og at kommunen kan løse alle oppgavene som følger av befolkningsveksten. Vedtatt planstrategien legges ut på Nes kommunes nettsider. Årnes, Rådmannen Johnny Pedersen Forsidefoto: Gamle brufeste på Årnes (foto: Thor Albertsen) Planstrategi Vedtatt

3 Innhold Forord INNLEDNING Kommunal planstrategi Organisering av arbeidet med planstrategien Planstrategi i forhold til kommuneplanen Videre framdrift OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR PLANBEHOVET Regionale planer Nasjonale forventninger UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling Verdiskapning og næringsutvikling Levekår, helse og velferd Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og fritid Energi og Klima Samfunnssikkerhet og beredskap Arealbruk Universell utforming Økonomi PLANSYSTEMET I DAG OG UTVIKLING AV STYRINGSSYSTEMET Vurdering av kommuneplanen Kommunens styringssystem PLANBEHOV OG HOVEDTEMAER Revisjon av kommuneplanen Forslag til hovedtemaer Oversikt planer i perioden Planstrategi Vedtatt

4 1 INNLEDNING 1.1 Kommunal planstrategi I følge ny plan- og bygningslov (pbl) som trådte i kraft skal alle kommuner nå utarbeide en kommunal planstrategi. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi, (pbl 10-1). Formålet med kommunal planstrategi er å legge til rette for et grunnlag for drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling og vurdering av kommunens planbehov i perioden. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektorplaner. I denne første planstrategien for Nes kommune skal kommuneplanen drøftes sammen med hele plansystemet og planbehovet generelt i planperioden. Planstrategi er å drøfte utviklingstrekk og behov kommunen har som samfunn og organisasjon. Dette vil danne grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. I følge plan- og bygningsloven skal forslag til vedtak av kommunal planstrategi legges ut offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. 1.2 Organisering av arbeidet med planstrategien Det er valgt å arbeide prosjektbasert med planstrategien, med kommunens ledergruppe som referansegruppe og kommunalsjef for samfunnsutvikling og kultur som prosjektansvarlig. Det er opprettet en prosjektgruppe som har hatt jevnlige arbeidsmøter og har informert til ledergruppa. Alle kommunalsjefene har utarbeidet skriftlige redegjørelser for sine ansvarsområder når det gjelder utviklingstrekk, hovedutfordringer og planbehov. Kommunestyret ble i møtet informert om det pågående arbeidet med planstrategien. Beskrivelsen av utviklingstrekk og utfordringer som grunnlag for å vurdere planbehovet er inndelt i følgende temaer: Befolkningsutvikling Verdiskapning og næringsutvikling Planstrategi Vedtatt

5 Folkehelse (levekår, helse og velferd) Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og friluftsliv Energi og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Arealbruk Universell utforming Økonomi 1.3 Planstrategi i forhold til kommuneplanen Det anbefales at gjeldende kommuneplan revideres, både samfunnsdelen og arealdelen. Når arbeidet med kommuneplanen settes i gang, vil formannskapet som planutvalg, bli direkte involvert. Først med utarbeidelse av planprogram og deretter med kommuneplanen. Figur: Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanprosessen. Kilde: veileder kommunal planstrategi, Miljøverndepartementet, september Planstrategien og planprogrammet til kommuneplanen skal styre arbeidet med innholdet i kommuneplanen I planprogrammet skal det redegjøres for formålet og forutsetningene for planarbeidet, tema eller hovedspørsmål og satsingsområder som tas opp, alternative utviklingsstrategier, utredningsbehov og opplegg for medvirkning. Kommuneplanen består av to deler, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen skal beskrive ønsket utvikling i kommunen, og arealdelen skal vise hvilke fysiske eller arealmessige konsekvenser dette får. Arealdelen blir da en konsekvens av samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel setter rammer for hvordan Nes skal utvikle seg Kommuneplanens areadel viser hvor det skal legges til rette for utvikling/vern Planstrategi Vedtatt

6 1.4 Videre framdrift Det anbefales at det gjøres en full revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I de følgende kapitler blir det redegjort for bakgrunnen for denne anbefalingen. Arbeidet med planprogrammet forutsettes å starte opp umiddelbart etter at planstrategien er utarbeidet. Det legges opp til at kommuneplanen vedtas i Forslag til framdrift for kommuneplanarbeidet: Planstrategi legges ut på høring i 30 dager. Formannskapet Oppstartseminar med formannskapet. Arbeid med planprogram. Formannskapet Februar 2012 Mars 2012 Planstrategi vedtas Kommunestyret Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) Oppstart arbeid med kommuneplan samfunnsdel og arealdel, arealinnspill vurderes, konsekvensutredninger, medvirkningsprosesser, dialogmøter, temamøter etc. Forslag til kommuneplan samfunnsdel og arealdel legges ut til offentlig ettersyn (minst 6 uker) Merknader og innspill vurderes og innarbeides i planen Formannskapet Alle Høst 2012 Vinter 2013 Formannskapet Våren 2013 Formannskapet Høst 2013 Kommuneplan vedtas av kommunestyret Kommunestyret Høst 2013 Planstrategi Vedtatt

7 2 OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR PLANBEHOVET Kommunen må ta hensyn til overordnede lover og forskrifter, retningslinjer og planer i sin Kommuneplanlegging, samt til regionale og nasjonale planer og føringer. 2.1 Regionale planer Parallelt med arbeidet med planstrategien foregår det andre plan- og utviklingsprosesser i Akershus med stor betydning for utvikling av Nes og Øvre Romerike. De viktigste er: Planstrategi og planprogram for areal og transport for Oslo og Akershus, høringsutkast foreligger Planstrategi for Akershus, vedtatt mai 2011 (revideres 2012) ØRU strategier , interkommunalt samarbeid på Øvre Romerike I planstrategi og planprogram for areal og transport for Oslo og Akershus skisseres grunnlaget for videre plansamarbeid om en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Det redegjøres for hovedutfordringer i regionen, viktige utviklingstrekk, og det skisseres alternative modeller som kan bidra til langsiktige løsninger, helhetlig planlegging og måloppnåelse. Det drøftes tre alternative utviklingsmønster og fordeling av veksten: Videreføring av historisk utbyggingsmønster: Konsentrert utvikling av utvalgte byer basert på bane: Fortetting i flere knutepunkter med buss + bane: Sirklene i figurene viser tettsteder med utgangspunkt i Oslo som sentrum og linjene viser transportlinjer. Nes kommune har sendt høringsuttalelse i kommunestyresak 11/55 den Her støttes utviklingsmønsteret fortetting i flere knutepunkt med buss + bane. Endelig vedtatt regional plan for areal og transport vil legge føringer på kommuneplanens arealdel. Planstrategi for Akershus har foruten areal og transport, følgende hovedtemaer som skal prioriteres i videre regional planlegging: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi Planstrategi Vedtatt

8 2.2 Nasjonale forventninger Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kgl. res. av ). Regjeringen har formulert 66 forventninger som er ordnet under seks temaer: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Disse temaene er det viktig å følge opp i den videre planlegging med kommuneplanen. I planprogrammet til kommuneplanen vil man gå nærmere inn på temaene som er relevante for Nes kommune. Se for øvrig forslag til hovedtemaer under kapittel 5. Planstrategi Vedtatt

9 3 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 3.1 Befolkningsutvikling Status og utfordringer Nes kommune hadde innbyggere per , noe som er en økning på 435 fra samme tid ett år tidligere. Dette er en større økning enn hva Nes har hatt de senere årene. Befolkningsprognose fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 2011 og fram mot 2030 gir en vekst på vel 4000 nye innbyggere frem mot En slik vekst er på linje med hva SSB kaller middel nasjonal vekst på landsbasis (MMM). Fortsetter trenden framover, vil befolkningsveksten i Nes trolig kunne bli klart høyere enn SSB sin prognose om middel nasjonal vekst. Men det er knyttet stor usikkerhet til statistikken. Det er mange faktorer som avgjør tilflytting, særlig er det tilflytting fra utlandet som det knyttes sterk usikkerhet til. Figur. Befolkningsprognose Kilde: Statistisk sentralbyrå. Følgende utviklingstrekk kan leses ut fra befolkningsprognosen mot 2030: Gruppen yngre eldre (67-79 år) forventes å øke sterkt. Økningen i antall eldre kommer når dagens åringer kommer i omsorgstrengende alder rundt 2020 og videre. I 2030 vil det være omtrent 1000 flere i denne aldersgruppen i Nes. Gruppen år vil vokse i hele perioden, men andelsmessig vokser den mindre enn de tjenesteavhengige gruppene. Det betyr at den produserende gruppen relativt sett blir mindre, mens gruppen som er avhengig av tjenester blir stadig større. Dette er en nasjonal trend, og det er denne som forklarer at det blir konkurranse om arbeidskraften. Dette betyr også at Nes kommunes inntektsgrunnlag kan blir påvirket negativt. Planstrategi Vedtatt

10 Befolkningsvekst er oftest synonymt med attraktivitet og positiv utvikling i kommunen. Akershusstatistikken for 2011 synliggjør en prognose på nye innbyggere til Akershus. Det er usikkert hvor mange av disse som kommer til Nes. Flyttestrømmen til Akershus viser at det er folk i etableringsfasen med barn som flytter mest til Akershus. Skal Nes kommune være attraktiv nok til å tiltrekke seg ønsket befolkning, må det være fokus på god boligpolitikk, god skole og tilgjengelige barnehageplasser, aktivt kulturliv og næringsutvikling og gode oppvekstsvilkår. Nes kommune har derfor behov for å: Planlegge og tilrettelegge for veksten i antall eldre innbyggere gjøre det attraktivt å bo, drive næring og bruke fritiden i Nes legge til rette for barnefamilier som ønsker å flytte til kommunen og samtidig legge vekt på boligtilbud som er tilpasset for alle Planbehov Revisjon av kommuneplanen 3.2 Verdiskapning og næringsutvikling Status og utfordringer Nes kommune er landets største kornkommune beliggende i en region med sterk vekst. Øvre Romerike er plassert høyt på attraktivitetsbarometeret når det gjelder å trekke til seg bedriftsetablering (Næringsanalyse for Akershus 2009, Telemarksforskning). Imidlertid er det store forskjeller innad i regionen. Nes kommune ligger i randen, og har ikke like høy attraktivitet som for eksempel Ullensaker. Dersom kommunen skal hevde seg i den stadig sterkere konkurransen med Oslo og øvrige kommuner på Romerike, blir det viktig å tilrettelegge for næringsutvikling og nærmere kontakt med forskningsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner. Energi- og gjenvinningsetaten i Oslo (EGE) har ferdig et topp moderne biogassanlegg på Esval Miljøpark i løpet av Hvam videregående skole har etablert et nytt studie knyttet til klima, miljø og fornybar energi. Dette er eksempler på fortrinn Nes kommune kan benytte seg av. Variasjon og bredde preger kulturtilbudet i Nes. Dette er også fortrinn som bør legges til grunn for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Landbrukets ressurser må i sterkere grad synliggjøres i et verdiskapingsperspektiv. Som følge av at Funnefoss er etablert i Nes overføres det årlig midler til kommunens næringsfond. Fondet skal benyttes til kommunale og private tiltak for å fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og til videreutvikling av eksisterende næringsvirksomhet i kommunen. Nes kommune må markedsføre fondet i større grad enn det gjøres i dag. For å utvikle kommunens fortrinn, kvaliteter og muligheter i regionen er Nes tjent med å spille en aktiv rolle i kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU). Gjennom ØRU kan Nes påvirke og bidra til å drive utvikling i regionen. Planstrategi Vedtatt

11 Nes kommune har ikke hatt en helhetlig strategi for verdiskapning og næringsutvikling på lenge. Kommunen bør legge til rette for næringsutvikling. Nes kommune har derfor behov for å: arbeide for etablering av flere arbeidsplasser arbeide for å synliggjøre sammenheng mellom utdanningsvalg og næringslivets kompetansebehov legge til rette for at lokale natur- og kulturressurser synliggjøres i et verdiskapningsperspektiv legge til rette for bedre samarbeid mellom kommune og næringsliv planlegge for nye næringsarealer legge til rette for verdiskapning og sysselsetting i tilknytning til landbrukets ressurser Planbehov Næringsutviklingsplan 3.3 Levekår, helse og velferd Status og utfordringer Sysselsettingsprosenten er lavere i Nes enn landsgjennomsnittet og kommunen har en befolkning med lavt utdanningsnivå. Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere ligger klart under landet for øvrig, men antall sosialhjelpsmottakere under 25 år øker. I gjennomsnitt lever befolkningen i Nes lenger for hvert år og får flere leveår med god helse. Samtidig medfører høyere levealder og befolkningsvekst et økt antall kronikere med behov for behandling framover og økende forekomst av demens. Man ser også en økning i tilfeller av psykiske lidelser og rusmisbruk blant innbyggerne i Nes. Økning i antall eldre i løpet av de neste årene, vil gi større behov for institusjonsplasser, omsorgsboliger og hjemmetjenester. Flere unge vil gi økt press på helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Utviklingen viser at antall tjenestemottakere med sammensatte/ komplekse behov og livsstilssykdommer øker, også blant yngre innbyggere. Kommunestyret vedtok i 2009 en strategi for dreining av pleie- og omsorgstjenestene fra institusjonsomsorg til mer hjemmebasert omsorg. Allikevel har kommunen fortsatt et stort press på sykehjemsplasser og det er behov for større kapasitet på korttidsplasser for å få bedre sirkulasjon på plassene. Samhandlingsreformen som er innført fra har som målsetning å styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehusene), slik at pasientene sikres en sammenhengende helsetjeneste som ivaretar deres behov uansett hvor i kjeden behandlingen finner sted. Et hovedmål for reformen er at det skal satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid for hindre at folk blir syke. På denne måten skal antallet innleggelser i sykehus og i kommunale institusjoner begrenses og utsettes. Ny Folkehelselov stiller krav om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape sosiale helseforskjeller. Planstrategi Vedtatt

12 Folkehelsearbeidet i kommunen står meget sentralt fremover. Det må satses på tiltak som kan øke befolkningens trivsel, livskvalitet og trygghet. Strategier for samfunnsutvikling må vektlegges hvor innsatsen på ulike områder sees i sammenheng og hvor folkehelsearbeid og annet forebyggende arbeid ivaretas på alle nivåer. Det blir viktig å utvikle bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og mellom kommuner i et regionalt samarbeid. Samtidig blir det sentralt å utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og familie/pårørende. Kommunens pleie- og omsorgstjenester må utvikles i tråd med behovet og baseres på BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Nes kommune har derfor behov for å: utarbeide et godt levekårprogram prioritere folkehelsearbeidet i all kommunal planlegging effektivisere og utvikle driften av pleie- og omsorgstjenestene Planbehov Folkehelseplan Omsorgsplan Revisjon av Boligsosial handlingsplan Revisjon av Rusmiddelpolitisk handlingsplan 3.4 Oppvekst og utdanning Status og utfordringer Utdanningsnivået i Nes er lavt. Nes kommune er blant de kommunene på Øvre Romerike med størst andel innbyggere som bare har grunnskole. Folkehelseprofilen.no viser at det er en stor andel som ikke fullfører videregående skole. I 2010 var det hele 32 % som droppet ut av videregående opplæring. For hele Akershus var tallet 16 % og hele landet 18 %. Et viktig virkemiddel for å øke levekårene er å øke utdanningsnivået. En god skole kan også ha betydning for tilflytting til kommunen. Skole blir derfor et viktig strategisk virkemiddel for at kommunen skal tiltrekke seg ressurssterke innbyggere. Det har vært arbeidet mye med den fremtidige skolestrukturen i Nes. Senest ble det lagt frem egen sak i kommunestyret. Hensikten var å sikre kvaliteten i det pedagogiske tilbudet gjennom bedre utnyttelse av ressursene. Antall grunnskoler har fra 2010 blitt redusert fra 14 til 10 skoler. Nes kommune har fortsatt flere grunnskoler som er små og dyre i drift. I tillegg er behovet for opprusting og vedlikehold av eksisterende skoler økende. Vormsund ungdomsskole trenger en omfattende restaurering. Skolestrukturen i Nes er fortsatt en utfordring i forhold til å redusere driftskostnadene i skolen og styrke de pedagogiske miljøene. Nes kommune har i dag ca. 110 minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Elevene er fordelt på de fleste skolene. Elevene kommer til kommunen gjennom hele skoleåret og mange har begrenset med skolegang fra tidligere. Minoritetsspråklige barn i barnehagene har ikke lengre Planstrategi Vedtatt

13 øremerkede midler. I følge befolkningsprognosene kan Nes forvente økt andel av minoritetsspråklige elever. Ved inngangen av 2011 var det fortsatt ledige barnehageplasser totalt i kommune. Kommunen eier og drifter 3 barnehager (Auli, Årnes og Skogbygda). De kommunale barnehagene bærer preg av uhensiktsmessige lokaler. Det er også viktig å bemerke at antall barn i kommunale barnehager regulerer overføringer av midler til private barnehager. Det er derfor viktig å ha gode driftsmessige barnehager. Dette øker behovet for å se på den kommunale barnehagestrukturen i Nes. Behovene for ekstra ressurser til spesialpedagogisk hjelp har økt betydelig i barnehagene og skolene de siste årene. En viktig oppgave for grunnskolen er å bedre resultatene på de nasjonale prøvene og bedre eksamensresultater på skriftlig eksamen. Det er en stor utfordring å hindre frafall når elevene kommer i videregående skoler. Dette arbeidet krever langsiktig tenkning og er knyttet til kvalitet på mange områder i skolen. Nes kommune har behov for å tenke langsiktig og helhetlig med henhold til hvordan oppvekstvilkårene i kommunen skal være for barn og unge. Dette krever en plan som ligger i bunnen for et godt og tverrfaglig arbeid innen hele kommunen. En slik plan kan for eksempel inneholde planer og tiltak innen helsetilbud, barnehagetilbud, skoletilbud, tilbud til flyktninger og barn av arbeidsinnvandrere, fritidstilbud (lavterskeltilbud), kulturtilbud, SLL(språk, lese, læretilbud) gjennom forvaltningstjeneste og via NAV. Dette bør også knyttes opp mott budsjetter og økonomi i kommunen. Nes kommune har derfor behov for å: arbeide for å heve utdanningsnivået og stimulere til høyere utdanning fortsette arbeidet med skole- og barnehagestruktur utarbeide en langsiktig strategiplan for hvordan vi vil at oppveksttilbudet til barn og unge skal være Planbehov Plan for barnehage- og skolestruktur Oppvekstplan for barn og unge 3.5 Kultur, idrett og fritid Status og utfordringer Gode kultur- og idrettstilbud er sentrale elementer for innbyggernes levekår og livskvalitet, og også viktig for kommunen for at den skal tiltrekke seg attraktive innflyttere. Et bredt kulturtilbud er viktig fordi det kan bidra til å styrke kommunens grunnlag for kreativitet og verdiskapning. Et godt utbygd kultur- og fritidstilbud må også sees i sammenheng med folkehelsearbeidet. Planstrategi Vedtatt

14 Idretten står sentralt hos kommunens befolkning. Per 2010 var det registrert i overkant av medlemmer i idrettslag tilknyttet Norges Idrettsforbund. Nes har nylig vedtatt revisjon av kommunedelplan for Idrett og fysisk aktivitet Planen tar for seg de viktigste vurderinger av kommende anleggsutbygging. Gjennom tilbudet i den kulturelle skolesekken får elevene en rekke kulturopplevelser og får anledning til å møte kulturutøvere på høyt nivå. Plan for Den kulturelle skolesekken bør revideres. Kulturskolen har lav dekningsgrad og mange elever står i kø for å få tilbud. Nes har ikke en samlet plan for kulturskolen. Det er behov for å utrede behovet og videreutvikle tilbudet innenfor de rammer og muligheter som kapasiteten tilsier. Nes kommune er en stor kommune i areal, med dertil mange kulturmiljøer og kulturminner. Som planmyndighet er kommunen forvalter av kulturhistoriske verdier, og det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til disse verdiene. Nes har ikke per i dag en samlet plan for viktige kulturmiljøer og kulturminner. Det er derfor behov for en plan som får frem prioriteringer og fastlegger retningslinjer for bruk og vern av disse. Dette danner igjen grunnlaget for en god samlet arealforvaltning i kommuneplanen. Kultursektoren i Nes innbefatter også avdeling for fritid, som med sitt tjenestetilbud er i sterk samhandling med øvrige sektorer i kommunen. Fritidsklubber og det arbeid som feltarbeidere utøver, vil inngå i ny Oppvekstplan for barn og unge. Tjenestetilbud gjennom Oasen, eldresentrene og frivillighetssentralen vil være av betydning for folkehelsearbeidet og samhandlingsreformen. I 1998 var Nes årets kulturkommune. Dersom kommunen tar mål av seg til å bli en ny årets kulturkommune er det behov for en samlet strategiplan for alle kulturtjenestene i kommunen. Det er en stor utfordring hvordan kulturlivets institusjoner og foreninger kan utvikle tilbudene slik at de favner større deler av kommunens befolkning, samt at de virker stimulerende i et folkehelseperspektiv. Nes kommune har derfor behov for å: se på kulturtjenestene som viktige bidrag til gode levekår og god folkehelse arbeide for å videreutvikle kulturskolen ha et bevisst forhold til kulturmiljøer og kulturminner Planbehov Kulturminnevernplan Plan for kulturskolen Strategiplan for kulturtjenestene Revisjon av Plan for den kulturelle skolesekk Planstrategi Vedtatt

15 3.6 Energi og Klima Status og utfordringer En av hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel er at kloden blir varmere og at menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsak til klimaendringene de siste 50 årene. Norge har sluttet seg til langsiktige målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp, og arbeidet med å redusere klimagassutslippene er en viktig del av regjeringens bærekraftstrategi. Nes kommune vedtok Energi- og klimaplan i kommunestyret den I planen slås det fast at strategiske mål skal være sentral premissleverandør i framtidig rullering av kommuneplanen og ved utarbeidelse av andre plandokumenter i kommunen. Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp fra transport og bygninger i lang tid framover. Klimasmart planlegging i dag vil gi et viktig bidrag til et framtidig lavutslippssamfunn. Motsatt vil en planlegging som fører til høye utslipp svekke mulighetene for å realisere lavutslippssamfunnet. For å kunne nå målsettingene i Energi- og klimaplanen må planen følges opp i handlingsplaner og budsjett. Nes kommune har derfor behov for å: ha energi- og klimaplanlegging som sentral premissleverandør i framtidige rullering av kommuneplan og ved utarbeidelse av andre plandokumenter i kommunen drive holdningsskapende arbeid i befolkningen om relevante klimatiltak for kommunens innbyggere Planbehov Revisjon av kommuneplanen Revisjon av Energi- og klimaplanen 3.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Status og utfordringer Kommunen har en egen beredskapsplan for krisehåndtering, store ulykker og katastrofer. Samfunnssikkerhet må tolkes vidt og kan berøre de fleste temaer som tas opp i planstrategien. For kommunal drift og virksomhet dreier det seg om å bygge inn robustitet i tekniske systemer som sikrer høy grad av driftssikkerhet innen for eksempel strøm, telefoni, vann, avløp, sykehjem, skoler osv. Arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) bidrar også til å fremme samfunnssikkerheten i kommunen. Plan- og bygningsloven krever risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det er også en forventning om at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet. Dette innebærer at samfunnssikkerhet må være et sentralt tema i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planstrategi Vedtatt

16 Nes kommune har ikke en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne ble sist revidert i I forbindelse med revisjon av kommuneplanen er det svært vesentlig at det foreligger en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse, slik at samfunnssikkerhet blir integrert som tema i planens ulike deler. Nes kommune har derfor behov for å: gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse foreta en gjennomgang av beredskaps /kriseplanen Planbehov Risiko- og sårbarhetsanalyse inklusiv beredskapsplan 3.8 Arealbruk Status og utfordringer Kommuneplanen skal omfatte strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for utvikling og vern. Arealformålene er definert i plan- og bygningsloven og skal angis på kart i nødvendig utstrekning. Nes kommune kjennetegnes med desentralisert utbygging. Boligstrukturen fra og 70- tallet har funnet sted som feltutbygginger på knatter og åser rundt dyrka mark med tilhørende skoler og små tettsteder. I tillegg foregår det i relativt i stor grad enkeltutbygginger i spredte bosettingsområder. Næringstomter ligger også stort sett spredt. Nasjonale forventninger sier at arealpolitikken, både nasjonalt og lokalt, skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser. Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. For Nes er de nasjonale og regionale målene ekstra utfordrende å forene. Spredt utbyggingsmønster er arealkrevende og vil generere mer trafikk. Det gir også dårligere grunnlag for å løse transportbehovet med kollektivtransport og gangavstander til daglige gjøremål og medfører høyere kostnader til infrastruktur for kommunen. Regional planstrategi for areal- og transport, om fortetting i kommunikasjonsknutepunkter samsvarer i liten grad med gjeldende kommuneplan. Nylig vedtatt Energi og klimaplan for Nes som sier at framtidige nye utbyggingsfelt for boliger skal legges nær eksisterende traseer for kollektivtransport, samsvarer heller ikke med kommuneplanen. Arealdelen er ikke justert i tråd med de faktiske endringer som er funnet sted gjennom prosesser og utbygginger, samt nye kartforskrifter. Eksisterende plan legger opp til spredt utbyggingsstruktur. Konsekvensene av slik utbygging er ressurskrevende for fellesskapet: Planstrategi Vedtatt

17 stort antall løpemeter kommunal infrastruktur, som både beslaglegger arealer og er ressurskrevende å bygge/drifte store avstander for renovatører, hjemmehjelp og lignende planen vanskeliggjør et attraktivt kollektivtilbud, noe som fører til bilbruk både til jobbreiser og annen transport. Nes kommune har derfor behov for: at befolkningsutvikling, befolkningsprognoser og arealregnskap utarbeides som grunnlag for revidering av arealdelen at framtidige nye utbyggingsområder utenfor Årnes planlegges i tråd regionale og nasjonale føringer å fastsette langsiktig tettstedsgrense som forutsigbarhet for verneinteresser og utbyggingsinteresser Planbehov Revisjon av kommuneplanen 3. 9 Universell utforming Status og utfordringer Nes kommune har ikke hittil arbeidet målrettet eller systematisk med universell utforming utover plan- og bygningslovens krav som sikrer framtidige tiltak. Universell utforming skal være sektorovergripende og tas hensyn til i all offentlig planlegging. Det handler om at bygninger og omgivelser skal kunne brukes av alle borgere og fordrer gode planløsning og fysisk utforminger uten hindringer. Universell utforming handler også om informasjon og kommunikasjon (skilting i bygg, trafikkinformasjon, Internett osv.). Nes kommune har mye eldre bygningsmasse med publikumsrettede servicefunksjoner. Nes kommune har derfor behov for å: få konkretisert hva statlige forventninger og krav innebærer og hvordan det skal håndteres utvikle kompetanse på universell utforming i egen virksomhet kartlegge status for tilgjengelighet og behov for oppgradering i kommunale bygg Planbehov Det anbefales at det i første omgang settes fokus på kompetanseheving og kartlegging av status for universell utforming i kommunale bygg. Planstrategi Vedtatt

18 3.10 Økonomi Status og utfordringer Nes kommune er, i likhet med svært mange andre kommuner, definert som en lavinntektskommune. Dette betyr at kommunens frie inntekter ligger under landsgjennomsnittet. Skatteinntektene ligger på ca 86 %, men utjevningsordningene gir Nes en inntekt på ca 95 % av landsgjennomsnittet. Kommunen har brukbar likviditet, men små reserver. På den annen side er gjelden relativt lav. Utfordringene i de kommende årene blir å finansiere fremtidig drift og utbyggingsbehov som følger av befolkningsøkning og økt etterspørsel etter velferdsgoder. Kommunen må i større grad enn tidligere se seg om etter samarbeidspartnere, både offentlige, private og frivillige. Det må i framtiden vurderes om andre ikke-kommersielle bidragsytere kan være med å finne alternative løsninger, kombinasjonsløsninger, alternativ finansiering og dugnadsinnsats for å gi innbyggerne gode tjenestetilbud. For at kommunen skal ha en effektiv og helhetlig økonomistyring er det nødvendig med styringsverktøy som styrer kommunen på mer enn økonomi. Nes kommune må derfor etablere et styringssystem som tar utgangspunkt i overordnede planer og målsettinger og som inkluderer økonomistyring. I kapitel 4 er det redegjort nærmere for dette. Nes kommune har derfor behov for å: sikre forsvarlig langsiktig økonomisk dekning for kommunens planer utarbeide og utvikle økonomistyringssystem som tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i kommuneplanen Planbehov Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Planstrategi Vedtatt

19 4 PLANSYSTEMET I DAG OG UTVIKLING AV STYRINGSSYSTEMET 4.1 Vurdering av kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy som skal gi mål og retninger for utvikling av kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Valgte visjoner, tema og strategier skal være overordnede og førende for alt videre planarbeid. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av Kommunestyret Visjonen er: Det gode liv der elvene møtes. Samfunnsdelen: Kommuneplanens tekstdel (samfunnsdelen) består av, foruten visjonen, 4 hovedområder, 16 målsettinger og 13 retningslinjer. Målene er av generell karakter og har i liten grad blitt videreutviklet og konkretisert i etterkant. Det foreligger i liten grad handlingsprogrammer som synliggjør oppfølging av kommuneplanens målsettinger. Arealdelen: Arealdelen består av kartdel som viser arealbruk i grove trekk og et sett med bestemmelser til arealbruken. Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble arealdelen i stor grad videreført uten store endringer. Det kan sies at arealdelen har ligget fast siden Det er stort behov for revisjon av arealdelen, med tanke på samfunnsutviklingen generelt og oppdateringer til dagens forhold. Økonomiplanen og årsbudsjett: Økonomiplanen og årsbudsjettet er styringsverktøyet som administrasjonen og politikerne er best kjent med. I følge plan- og bygningsloven 11-1, skal kommuneplanen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Den skal revideres årlig. Dette er den kortsiktige delen av kommuneplanen. I Nes har det ikke vært fokusert på handlingsdelen. Det er derfor ikke innarbeidet rutiner for å knytte direkte linker mellom overordnede mål og retningslinjer i kommuneplanen, opp mot økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplaner og temaplaner: Kommunens øvrige plansystem er i dag noe uoversiktlig. Det har vært få retningslinjer med hensyn til hvilke planer som skal ha status som kommunedelplaner eller som temaplaner. Det har også vært ulik praksis i henhold til om planer skal være politisk eller administrativt initiert. Planstrategi Vedtatt

20 4.2 Kommunens styringssystem Nes kommune har ikke i dag et helhetlig styringssystem. Det er behov for å utvikle et styringssystem som tar opp i seg en mer helhetlig planlegging og som synliggjør kommunens ulike roller som samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og forvalter (såkalt Balansert målstyring). Overordnet kommunal planlegging styres av plan- og bygningsloven og de prosesser som følger i loven. Det er derfor behov for å utforme et styringsverktøy som omhandler mål- og resultatoppnåelse innenfor disse rammene. Det er naturlig at et nytt styringssystem tilpasses plan- og bygningslovens plansystem og planprosesser. Nes kommune har derfor behov for å: utvikle et helhetlig styringssystem som ivaretar kommunens ulike roller og som inkluderer økonomistyring Planstrategi Vedtatt

21 5 PLANBEHOV OG HOVEDTEMAER 5.1 Revisjon av kommuneplanen På bakgrunn utviklingstrekk og utfordringer i kapittel 3 synes det klart at det er behov for at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel revideres helt. Nes kommunes utfordring blir å sørge for at ny kommuneplan blir et arbeidsverktøy for å sikre langsiktig og forutsigbar utvikling i kommunen. Det blir nødvendig med solid forankring både politisk, i kommuneorganisasjonen og hos innbyggerne. Målene som settes skal kunne konkretiseres i handling og skal kunne måles. Planstrategien har også tatt for seg hele plansystemet totalt i kommunen, og det er behov for å etablere et plansystem med rutiner og retningslinjer for hvilke planer som skal utarbeides og hvordan de skal utarbeides. Dette må sees i sammenheng med utvikling av kommunens øvrige styringssystem. I arbeidet med kommende planprogram vil dette bli et eget tema. Planstrategien for Nes konkluderer med at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal revideres og at det utarbeides et nytt plansystem og styringssystem. I kapittel 5.3 er det en oversikt over eksisterende planer og nye planer som må utarbeides. 5.2 Forslag til hovedtemaer Utfordringene som nevnt i planstrategien kan oppsummeres i følgende hovedtemaer: levekår, folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø verdiskapning og næringsutvikling energi og klima - arealbruk og transport kultur Det anbefales at disse inngår i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her vil det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte temaer, alternative strategier, opplegg for medvirkning osv. Planstrategi Vedtatt

22 5.3 Oversikt planer i perioden Nedenfor følger en liste over planer i planperioden, både nye og revisjon av eksisterende planer. Nye planer er markert med blå skrift og Ny. Det er imidlertid gjennom den årlige rullering av handlingsdelen/økonomiplan at planarbeidet blir prioritert og tildelt ressurser. Plandokument Sist behandlet Oppstart/revisjon Kommuneplan Kommunestyret Samfunnsdel Arealdel Økonomiplan og årsbudsjett 2011 Årlig Handlingsdel med økonomiplan Ny Årlig Kommunedelplaner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for Årnes Temaplaner/sektorplaner Næringsplan inkl. landbruk Ny 2012 Energi- og klimaplan Mål og strategidokument for folkehelsearbeid i Nes. Ved revisjon: Folkehelseplan Omsorgsplan Ny 2012 Plan for barn og unge Ny 2012 Plan for barnehage- og skolestruktur Boligsosial handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for den kulturelle skolesekken Plan for kulturskolen Ny 2012 Kulturminnevernplan Ny 2012 Strategiplan for kulturtjenestene Ny 2013 Hovedplan for vannforsyning Hovedplan for avløp I tillegg er det flere reguleringsplaner. Disse er gjeldende enn så lenge de ikke blir vedtatt opphevet eller endret. Disse vil bli vurdert i forbindelse med revisjon av arealdelen. Planstrategi Vedtatt

23 Våg å tenke nytt!! Planstrategi Vedtatt