Årgang l 1- Nr Organ for Norsk Ornitologisk Forening- Avdeling Vest-Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årgang l 1- Nr Organ for Norsk Ornitologisk Forening- Avdeling Vest-Agder"

Transkript

1 Årgang 1- Nr Organ for Norsk Ornitoogisk Forening- Avdeing Vest-Agder

2 R & D A K S J O N E. h T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen, Skjebstadvn. 37, 4500 Tf (Ansv. red.) Leif E. Gabriesen, 4532 ØYSLEBØ. Havard Vinje, V. Håand, 4500 ~~NDAL Bjørn Erik Heang,(kontaktmann for Lista). MANDAL ~ At stoff ti P I P L E R K A sendes ti redaktøren, eer everes ti redaksjonsmedemmet i okaaget ditt. P I P L E R K A kommer ut med min. to max. fire nummer årig, og sendes gratis ti ae medemmer av N O F / Avd. Vest-Agder. Abonnementprisen på PIPLERKA er kr. 15,00 og innbetaes på bankgironummer PIPLERKA er trykket i 500 eks. ~ Forside tegning. Bjørnson spørger: "Undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjee? " Og Leif E. Gabriesen svarer: "Fjejo---". ~

3 43 Det er med svært bandede føeser jeg setter meg ti skrivemaskinen i~jen. Sor~ og irritasjon over vanvittig jakt p;';_.lis ta. Kåre forteer i te e fanen at det foregår organisert jakt på grågås. Uvettige jegere igger hee ciar~en ov, jakter p;\ den store r~rtig~1sfokken som går Ofi beiter p1 en kornåker. Gåsefokken som teer (tate) over 200 individer, bir beskutt mer eer mindre hee dagen, sik at de ikke får ro ti å ta ti seg næring, men stadig bir jaget på vingene. Det energitap som derved oppstår, samr:1en med de a'je temparaturene vi har om dagen (medio desember;, utgjør en stor trusse mot gåsefokkens eksistens. Hva har man så ~ gjede seg over i disse iskade tider? Jo, b.a. teefon om hjep ti "fastfrosne" kanadagjess i Leirvi ka i Handa. ~~i fin form Of~ Likedan varmer det ~ viser ved ute~ging viste 'et sep; at gjessene var i ikke trengte noen assistanse. se den omsorg ae fup;evennene av mat ti våre vinterfuger. BnKete har kjøpt sosikkefrø for over tusen kroner. uet kom en pakke i posten her o~ dagen. Den var fra fykesmanneh i ~est-agder ap; innehodt en tykk bok med oppysninger om~v~rneverdige naturområder i Vest Agder fyke. De var ordnet kommunevis på en fin og oversiktig måte.dessuten er ae områdene tegnet inn på kommunekart i måestokk 1 : Oversi.kten er utarbeidet av friufts- og naturvernkonsuent Hege Kiand, vår forøvrig utmerkede sekretær i fykesavd. N O F. her har utført. A honnør ti Hege for det strående arbeid han B. K. K.

4 44 VEST AGDER Fig.. Ø,ya Hieø geografiske passering i Vest~gder. Fig.2. Rie med Måkeheia.

5 45 ORNITOLOGISXE REGISTRERINGER PÅ HILLE 1981 Finn Jørgensen, Jan Michaesen, Ate Qvae og Havard Vinje.!!!!!±~!!!.9'. Det har enge vært et ønske å finne fram ti et område i eer i nærheten av Manda hvor det vie være muig å drive ornitoogiske registreringer av fugetrekket. Spørsmået har da også hee tiden vært hviket sted som eventuet kunne egne seg ti dette formå. Man burde ihvertfa kunne forvente et fugetrekk av et visst omfang, samt at stedet ikke vie være for vanskeig å komme ti (f.eks. pga. uvær). Høsten 1980 var fere medemmer fra NOF - Manda okaag på ekskursjon ti øya Hie i den sørvestre de av Manda kommune. Denne øya har i sørvest en andtunge (Måkeheia) som danner en naturig avsutning for fug på høsttrekk før seve "storhavet". I 1981 be stedet besøkt fere ganger vår og høst. Det er erfaringer fra disse besøkene som er summert opp i denne artikkeen.!ort beskrivese ay~~ Øya Hie igger sørvest i Manda kommune i Vest-Agder og utgjør en utpost mot havet i sør (fig. ). Seve øya er reativt stor i utstrekning (ca. 4,25 km på det engste og ca. 3 km på det bredeste), sik at det har vært nødvendig å begrense det ornitoogiske arbeidet ti den sørvestre deen som heter Måkeheia (fig. 2). Det er dette området som det etterføgende beskriver. Den naturige terrengformasjonen (topografien) har hovedretningen NV- SØ. Dvs. at utformingen av bukter og viker, daer og heiområder bærer preg av dette. Ti tross for øyas beiggenhet angt ute i skjærgården, fins det en rikeig vegetasjon som er kraftigst utviket der den finner y for vær og vind. På heirabbene vokser det hest yng, mens det i tiknytning ti smådaene ofte er kraftig buskvegetasjon og endog en god de høyere trær. I den sørvestre de av Måkeheia er det et nokså stort myrområde med ende takrør og vierkratt. Dessuten fins det også noen mindre ferskvannspytter spredt omkring. Noen nærmere kartegging av vegetasjon og topografi er foreøpig ikke utført.

6 46!!!!! I øpet av 1981 er området besøkt ved fem forskjeige anedninger. Det har vært kortere dagsturer 4/4, 10/5, 6/6 og 2/8, samt en tredagerstur 24-26/9. Den 2/8 var turen først og fremst ment som en ryddetur for fangstpasser for nett, sik at observa~jonene denne dag er svært tifedige. I forbindese med spetemberturen kan det være av interesse å sakse føgende fra AQ's dagboknotater: "Så kom høsten, og det be bestemt at vi skue ut på Hie 19-20/9, men det be avyst pga. dårig vær. Neste uke var vi frampå igjen, og vi hadde ae høstferie 24-25/9. Onsdag 23. kom, det var fint vær og vi bestemte oss for å dra ut om kveden. Ut kom vi og stabet oss sjangende avsted (itt skjeven i bena etter båtturen) med fu oppakning og det hee innover ti avtat tetpass på myra. Vi hadde tatt med 2 tet og ende proviant (ryggsekk fu av eper (?), fere kg sjokoade (?), boksemat, brød og vann). Av utstyr hadde vi: 8 mistnett, 2 kameraer (Pentax HEsuper), 3 kikkerter, kasettspier (m/fugeyder) og teeskop. Av itteratur hadde vi med oss: Svenssons "Identification Guide to European Passerines", Haftorns "Norges Fuger" og fere fethåndbøker. rveden gikk med ti å rigge opp tetene og gjøre i stand utstyret. Da vi våknet neste dag regnet det, og det eneste vi gjorde var å sette opp og deretter sperre nettene. Utpå dagen be det opphodsvær, og det be da fanget itt med 7 nett. Neste dag fortsatte på samme måten, med regn morgen og kved. Siste dag var det opphod fra morgenen av, og soa gimtet av og ti. Med bedre vær steg også ringmerkingsresutatene. Været skue bi verre igjen utover dagen, så vi dro fra Hie i 16-tiden 26/9. Tross våte og devis amputerte, ornitoogiske dager, var ae enige om at turen hadde vært ve ~ykket". Qbs!rvasjoner. En totaiste over hvike arter som be påtruffet og i hviket anta fugene opptrådte er ført opp i tabe. Totat dreier dette seg om 80 forskjeige arter. Her ska kommenteres noen av de mest interessante observasjonene. På turen 4/4 be det sett 3 gråstrupedykkere sammen i en bukt nord for M!keheia. Av disse var 4n i nesten fu sommerdrakt, mens de andre hadde overgangsdrakt vinter/sommer. Fugene dukket etter småfisk. En

7 47 Myi i den sørvestre de av Måkeheia. Ae fotos : Havard Vinje. Båmeis, dominerende i nettfangsten. Ate Qvae i ferd med å øsne en fug fra nettet.

8 48 ensig havhest be sett i stie vær nær and om formiddagen den 6/6. Storskarven synes å, være en vanig fug her ute, og særig 4/4 var det et aktivt trekk av storskarv over området. Fokkene (oppti 55 ind. i ~n fokk) trakk ae mot NV. Den 26/9 be det sett en dvergfak på trekk. Av akefug er kun omvi registrert, men bare i form av et dødt ianddrevet 1 eksempar. To adute fjeerker be sett 2/8, en overraskende tidig notering for et eventuet høsttrekk. Den 6/6 hadde en syngende båstrupehann tihod i myra på Måkeheia, rimeigvis et forsinket vårtrekkeksempar. Et rovfugribb av en duetrost be funnet 4/4. Fugen må kort før ha bitt tatt. En syngende møer be hørt og sett den 10/5. Tornsangeren må betegnes som en karakter fug i Måkeheiaområdet, 10/5 be 5 eks. registrert og 6/6 hee 15 eks., hvorav en god de syngende, revirhevdende hanner. En gransanger be fanget 10/5. Arten er svært fåtaig om våren i Mandasområdet. To stjertmeisfokker på tisammen ca. 40 individer be observert på septemberturen. På samme tur be også en overfygende gråspurvfokk på ca. 10 individer sett, en art som ikke hekker i området. Hvis en ska kommentere observasjonene generet, var aprituren karakterisert ved en god de storskarv, andearter, troster (særig svarttrost), stær og bokfink. Det var m.a.o. en god de aktivt trekk over området. P å mai turen var det enda trekkende storskarv å se, men da var det først og fremst øvsanger og bokfink som dominerte. Junituren ga som forventet ite aktivt trekk, men ti gjengjed oppysninger om hekkefugfaunaen. I september var det som rimeig kan være reativt mye fug, særig siste turdag ( 26/9). Det be ikke foretatt noen eksakt opptegnese over ae arter, men det var "vanigere" arter som dominerte. Været på denne septemberturen var også reativt vått, noe som også reduserte fetaktiviteten. Ringmerk ing. I tabe 2 er istet ae fuger ringmerket på Hie Totat ~ be det merket 194 fuger av 24 arter. Fangsttiden har vært svært beskjeden, ca. 155 nettimer ( nettime = nett (30'x9') oppsått i ~n time). Det er bitt brukt fra 5-7 nett av standard størrese. Nettene har vært konsentrert om den store myra i Må:eheiaområdet. Den dominerende fangst arten har vært båmeis (34,5%- 67 ind.), men eers ende munk (9,3%- 18 ind.), bokfink (8,8%- 17 ind.), kjøttmeis (8,2%- 16 ind.) og rød-

9 49 En enketbekkasin er innfanget for ringmerking. Foto ' Havard Vinje. strupe (7,2%- 14 ind.). Den største fangstdagenbe 26/9 med 78 individer totat. Fra merkeisten eers er det ingen spesiee, oppsiktsvekkende arter. ~y~~!~nd~_ko~~lf!:emtidig erbe!~ På bakgrunn av resutatene fra 1981 års registrering av fugeivet på Hie, er det for tidig A si noe sikkert om hvor godt egnet området er for trekkfugstudier. Noe særig stort og omfattende vårtrekk over området synes ikke å være tistede, men det ska ikke uteukkes at enkete dager kan by på "en god de fug i ufta". For høsttrekket må en derimot forvente et betydeig trekk over området, men her må en ha angt mer data A bygge på. Det spinke materiaet fra 1981 kan tyde på at Hie rent ornitoogisk vi være reativ interessant. Bare angt Fere turer spredt over begge trekkperioder vi gi sikrere hodepunkter på dette område. Den vesentigste uempen ved A bruke Hie som utgangspunkt for trekkfugstudier synes ganske oppagt A være at det er en øy som kan være vanskeig tigjengeig når det er dårig vær (sterk vind og høy sjø), siden en er avhengig av båt ror A komme dit. Med et mer permanent fetoppegg vi det også være aktuet med et rimeig botibud, men dette synes for Fremtiden ikke A være uoverkommeig. Manda okaag er under ae omstendigheter innstit på A intensivere fetarbeidet på Hie neste Ar. Ti det trengs en motivert gjeng - unge som edre - som vi være med på A bygge opp et fast utgangspunkt for studier av trekkfug i et område av andet soa tross at er ite utforsket.

10 50 TABELL. OBSERVERTE ARTER PÅ HILLE ARTER MERJ:ET MED STJERNE ER SPESIELT OMTALT I TEJ:STEN. ART /DATO 4/4 10/5 6/6 2/ /9 Gråstrupedykker* 3 Havhe~t* Storskarv* Gråhegre 2 Gra vand 5.trikk and Stokkand 21 6 Ærfug 75 X X 5 O J:vinand 28 Si and 3 X Laks and 5 Hønsehauk 3 Spurvehauk 2 Tårnfac Dverg fae* Tjed X X X Vipe Ence t beke as in 7 Rugde Strand snipe 3 Hettemåke 25 7 Fiscemåke X X X X X Sidemåke X X X Gråmåke X X X X X Svartbak X X X 30 X Makre terne 40 X X Lomvi*! Ringdue Gjøk 2 Vendehas i Faggspett 6 w=seier angerke 5 jeerke* 2 Ave svae 4 aksvae 2

11 ART /DATO 4/4 10/5 6/6 2/ /9 Trepip1erke - 5 X - eipip1erke X Skjærpiperke 5 5 X Linere 4 X Gjerdesmett X Jern spurv O Rødstrupe X Båstrupe* - - Rødstjert - Busk skvett Ste ~nskvet t 2 Svarttrost X Grå trost Måtrost O Rødvingetrost 3 Duetrost* Møer Tornsanger* 5 15 Hage sanger 2 7 Munk 20 Grans anger* 2 Løvsanger 50 O X 3 Fugekonge 3 X Svarthvit fuesnapper 2 St jertmeis* 40 Løvmeis X Granmeis X Båmeis 5 2 X I:jøttmeis 5 X Spettmeis Trekryper Nøtteskrike 2 Skjære I: råke X X 4 X Ravn Stær 450 X Gråspurv* O Bokfink O Bjørke fink X Grønnsisik 2000 X

12 i -r r-- ART DATO Bergirisk Dompap Guspurv X Sivspurv O '- TABELL 2. FUGLER RINGMERIET PÅ HILLE ~ --r ART DATO TOTALT Ence tbeckasin - - Svart bae Heipiperke - 2 Gjerdesmett Jern spurv Rødstrupe Rødstjert Busk skvett Svarttrost Tornsanger Hage sanger Munk Grans anger Løvsanger Fug1ekonge Granmeis Båmeis Ijøttmeis Spettmeis Trekryper Bokfink Bjørke fink Grønnsisic Sivspurv ! TOTALT

13 53 1akreterne. Tegning: Leif B. Gabriesen. SJØFUGLTELJINGAR I VEST-AGDER 1981 Registreringane i 1981 har føgd samme metode som tidegare. I Vest-Agder er ae sjøfugreservata bitt undersøkt, med unntak av nr. 85 Jakobshomen, Liehomen og Rundhomen, der det ikkje bei gjort noko nøyaktig opptejing. Materiaet er ees bearbeidd og framstit i tabe. I tabe 2 er det totae taet av dei ymse sjøfugartane samanikna med resutatet frå 1980 og Utvikinga frå 1976 synes å ha vore kart positiv for gråmåke, sidemåke og kanskje og makreterne, medan det er bitt færre fiskemåker. For fiskemåke er det nok særeg bestandsnedgangen på Rauna i 1981 som har gjort utsaget. Denne øya hadde i fjor mest 1/3 av ae dei fiskemåkene som bei registrert i sjøfugreservata.

14 54 "Makre terne_kooniane har.hatt ei positiv utvik ing". Sterna hirundo, juveniis. Foto : Havard Vi nje. Ees var Herøya ikkje med i registreringane frå Med sine par sidemåker, 60 makreterner og 180 f~skemåker har dette gitt stort utsag på tabeen. I 1981 er nok taet på fiskemåker, hettemåker og makreterner også noko høgare enn det tabeen viser, idet ein så god makreterne- og hettemåkekooni som Jakobshomen, Liehomen og Rundhomen ikkje er bitt skikkeeg undersøkt. Resutata frå dei enkete sjøfugreservata syner at dei større sjøfugkooniane er stabie eer veksande. Eit unntak her er Rauna. Det er ees gedeeg at dei største makreternekooniane har hatt ei positiv utviking. På andre sida finn ein her døme på at enkete mindre kooniar synes å ha bitt heit borte. I tiegg ti det som går fram av tabeane, kan det nemnast at det bei observert tjed på 12 okaitetar, gravand på 4, og ærfug på 3. Pessutan bei det observert tjuvjo, hekcande teiste, 4 grågås, hubro, tårnfak, spitterne, sando, vipe, steinvender'?, raw:stih:'?, raudnebbterne, brunnakke og siand.

15 1 55 Tabe 1. Skjematisk oversikt over bestandsutvikinga i sjøfugreservata i Vest-Agder (individta) Nr. Namn Reg.år måke måke måke bak måke terne Sum t----t- ~ Brathomene Revsund I--5-7_G_ås_eh_o_m_en--t :c 'r------~- -~ e---r _1_4_._ 1 Setthomen _o ~--+ 4_2_--t 1 ( 58 Te~eho1men ' 17 4 j Lokaitet: Grå- Fiske- Side- Svart- Hette- Makre- in_ge_n_+-i-~-~~-:-+ - -~-~_,~r---~-~-+- i! : ~ -- --!--~~-~ Oksø ~~~~ -~~~ \ ~~ ~j, G_r_ønn ! ~ Skjede i 68 : _1_s_t_o-re_L_yn_g_-1 1_9_7_ r-n - ~ r homen j 334 i L _H_e_r_ey_a _7_ ~~ r--4-3_6_', 13..., r ~ 1981 ca 70 ' / / 1 ~-- - -t-----ir i 63 Songvår,He s i ! 486 i eya og Kubb~ i , i _, ~~-~ J 64 Vaøy i s. Eggvær i' Kjeingen _5_2_ r:~6_7_s_k_j_ør i~---n ~-- -i-o ~4~2-t-~1~0~-+----r ~ ~ ~-~-----~----~---~-----J ~----~---~ 1 1

16 Tabe. (forts.) 68 St. Venges homen Settingen Skothome~ Grå,.. Fiske Sidemåke måke måke )O ) 200 2)1 Svart Hette- Makrebak måke terne O 2 Sum )52 )2) ~ ~ 71 Kovhomane ~ r i Kjorten ! Hummerhomen " j r------r---~ i ) f---~---~+-,; ,.----t ~ ~a-v -sk~--j~ -ær~~-an ~;~_~-~~~~6- _.~: o_-4~~~~~:~~ r ~~--+--, ';-:~ - ~ i I J g e n h e k k i n g O ~ 1981! dvåre ~ ) )02 i. ~ )6 ' [~ t98 ~-~40_~ 1 -~)_2_~~--+--2_8_~--~-----r--8~70~! f. 76 Agneskjæret i f N j Småskj æran g~g '! i~ ii ~-----~19:...8..;; , =2-r----t--..._-t-~~~ j 78 Guehomane 1~76 O ~~ i 79 Markøy ' i ' Ternehomen ! Raina O / 200/ 15/ 60/ 20/ 440/ Rødhoman O ø. og N Svinhomen

17 .,. Tabe. (forts.) Grå.- Fiske- Side- Svart- Hette- Makremåke måke måke bak måke terne Sum Bjørnen f----~ 85 Jakobshomen Lie homen Rund homen , ca.oo 100 hel z,.-"~~ , Skydskjær 1973 I n g e n h e k ing 1976 I n g e n ~ ~ ''abe 2. 'rota t ta terner og måkefug1 i sjøfugreservata i Vest-Agder i 1976, 1980 og ~~"--~ ,,_ -~-- Reg - år Fiskemåke Gråmåke Sidemåke Svartbak Hettemåke Makreterne Sum ) ) ) ) I 1980 bei ikkje nr. 62 Herøya og nr. 80 Ternehomen tat med. 2) I 1981 bei ikkje nr. 85 Jakobshomen, Li1ehomen og Rundhomen skikkee~ re~istrert. og er derfor uteate frå tabeen.

18 58 L EI F. Ska j~g tegn~ ~t bid~ av vårt nye int~rvjuobj~kt i den "populære" seri~n "fugegutta på Agder", må jeg fort~e en ~pisod~ fra en ~kskursjon med Lista okaag. Det var en av de først~ turene Leif og jeg hadde sammen med guttene fra Lista, det gikk innover i E~daen. Vi hadde gått en stund og registrert noen vanige arter, da vi putseig fikk høre en bøksanger. D~nne var ny for L~if, men tror du han var fornøyd m~d A høre sangen, n~i. han måtte også ~ fugen og dermed steget han avsted over en bekk og forsvant inn i småskog~n. Etter noen for oss andre ange venteminutter, kom han omsider strående fornøyd tibake og kunne bekreft~ også sett denn~ at nå hadde han bøksangeren. Sik er Leif, impusiv, begeistret, ivrig, stadig på jakt etter nye oppeveser. Han er også meget kunnskapssøkende. Ganske tidig skaffet han seg en bra saming fugeitteratur, og hans siste anskaffeser er "Fiedguide ti Sør Afrika" og 'Fiedguide ti Austraia". Sevføgeig har han også gått ti innkjøp av 15 LP-pater med fugeåter (Europas Fågar) utgitt av Sveriges Radio (Sture Pam~r Bosva). (Og det var rekamen--). og Jeffery Leif på Lista sammen med venner i Manda okaag. Fra v.:jan,leif,kjeti,odd og Havard. Foto:B K K.

19 59 Fugekonge (t.v.) og gjerdesmett. Tegn.:Leif E. Gabriesen. Hvem er så denne Leif?? Hans fue navn er atså Leif Egi Gabriesen, 4530 Øysebø, ivrig medem av Manda okaag, LRS[ medem, Atassjef i Manda, styremedem i samme, nyoppnevnt medem (1981) av N S r F (Norsk sjedenhetskomite for fug) og en meget fink fugetegner som har gedet PIPLERtA's esere med sine mange fine fugeportrett. (Han har maeren Savador Dai som en av sine store ideaer). Leifs største bragd ti nå er at han som første mann i Norge registrerte brakksvae (Gareoa pratincoa) på Lista juni Ska dette bi noe intervju, er det på høy tid å sippe Leif ti, og han forteer: "Ve --- jeg har da etterhvert passert 21 somre. Og som Ibsen er jeg født på årets beste dag. Dette skjedde i Norges sydigste by. Interessen for fug fikk jeg for ca. 6 år siden. Basien fikk jeg av meg sev da denne hobbyen overhode ikke er representert på Øysebø fra før. jeg har atid vært gad i å tegne. Da jeg også tegnet fuger måtte jeg skaffe meg en fugebok, og kjøpte da "Cappeens". Etterhvert begynte jeg

20 60 å kjenne igjen fugene i naturen, så da var det gjordt. Jeg har ~tid vært en idenskapeig samer, osv." Hva er det ved denne hobbyen som er så interessant og morsomt at du stadig er ike ivrig? "Det er vanskeig å si! For det første så er jo fugene evende skapn{nger som er pene å se på. For det andre så er de godt representert i naturen og derfor gode observasjonsobjekter. Man kan adri bi utært, så det er atid spennende å se etter fug. Det må jo være dette med nye ting som gjør at man ikke går ei." Hva er din største fugeoppevese iår? "Min største fugeoppevese iår tror jeg må være at jeg endeig har fått prøve nettfangst. Det var ekstra artig da jeg var med Oav Runde på Revtangen og fanget en turtedue. Eers så har jeg nettopp sett 5 gråstrupedykkere på ~n gang." Hva er din største fugeoppevese ti nå? "Det må jo nødvendigvis være bracksvaa som jeg fikk norgeskryss på i Hakk i he kommer observasjon av regretthegre på Øysebø, observasjon av vakte samme sted og sist men ikke minst hekkefunn av hvitryggspett, også på Øysebø. En annen ting som bør nevnes er den observasjonen jeg har gjordt mest for å få. Sammen med Runar Jåbekk og Tor Lerbæk tok vi turen ti øya As i Sør Danmark og fikk se fere kortkotrekrypere som vi visste fantes der. En Brakksvae. Tegn. Leif. stor tifredsstiese." Hva har vært en trist oppevese? "Jeg kan ikke si at jeg har ~ spesie trist oppevese, men når jeg ser massedrap av fug bir jeg deprimert. Enten det gjeder jakt eer ojeutsipp. Dusinvis av skutte trost og sidensvans, og døde og havdøde fuger fue av oje iker jeg ikke å se."

21 61 Hvor iker du best å gå og se etter Fug? I Øysebø, på Lista eer på Jæren? (Eer i Danmark?) "I Øysebø hvis det er noe å se der. Det er fint å se på fug både på Lista, Jæren og i Danmark. Men utpå ettermiddagen tenker jeg ofte på at det vie vært fint å kunne gå i skogen hjemme og se på spetter (ikke minst for vinden)." Hva opptar deg når du er på "Pugetur"? "Først og fremst å få sett fug. Man ser jo atid etter mer spesiee fuger, men vanige arter bir også i høy grad verdsatt. ~ryssjakten var nok mer utpreget før, sev om det er artig å få kryss nå også." Har du noen meninger om hvordan PIPLER~A innehode av stoff? bør være? Hva den bør "PIPLER~A mener jeg bør være noenunde sik den har vært ti nå. Både med artiker, småstykker, observasjoner og gjerne konkurranser. Enkete mener at man bør kutte ut ange ister av observasjoner. Man bør jo ikke ha sike ister fra ende ti ende, men de bør absoutt ikke kuttes ut. Man vi atid få bruk for å kunne gå tibake og sjekke hva som har bitt observert hvor og når. Sik som det har bitt gjort med inndeing etter kommunene mener jeg er en god øsning. Det er da ett å sammenikne observasjonene puss å sammenikne aktiviteten fra kommune ti kommune. Man kan med ett ord si at badet må være popuært. For vitenskapeige artiker kan få fok ti å miste interessen, tror jeg. Spesiet da jeg var yngre var det moro å se bokstavene LEG under sjedne obs. Jeg er sikkert ikke aene om det~~. ~" Har du noen positive eer negative synspunkter på foreningsarbeidet på oka-, fykes- eer andspan? "Heer få. Det har jo vært itt skurring både her og der, men jeg tror det vi rette på seg etterhvert. VF har jo etterhvert kommet i rute, så andre fastimte ting tror jeg nok vi øsne etter hvert. Jeg håper at samarbeidet meom okaavdeinger, okaag og ikke minst hovedforeningen vi styrkes og hode seg. Man må være optimist."

22 62 Hviken fug er din yndingsfug? Og hvorfor? "Min yndingsfug er hvitryggspetten. Hvorfor vet jeg egentig ikke, men det har ve noe å si det at jeg fant den hekkende i Siden det generet finnes mye spetter på Sørandet er det ve naturig å få et varmt forhod ti dem. Eers så er jeg gad i trekryperen, toppmeisen og rugda. Man må ve kunne si at disse tre artene symboiserer uskyd!?!" Botit, ikke Leifs yndingsfug, men kanskje din? Tegn. Leif E. Gabriesen. Hva mener du om ut sett ing av kanadagås eer andre "fremmede" fugearter? "Jeg mener det er uriktig! Prinsipp!" Dersom du vant i tipping, hva vie du da gjøre med dine "fugedrømmer"? "Først så vie jeg kjøpt skikkeig opptakerutstyr for yd. Deretter vie jeg spandert på meg en tur ti Nord-Amerika, dessuten har jeg ekstremt yst ti å reise rundt i verden for å se først og fremst motmoter, spettehærfuger, nesehornfuger, troster og jernspurver. (Også andre:). Etter disse utskeiesene vie jeg høyst sannsynig vært bakk." Hva mener du om jakt og jegere? "Jeg iker ~ jakt: Jegere kan være så mangt. Enkete respekterer jeg, men så atfor mange respekterer jeg ikke. Spesiet unge gutter med hage, moped og skinnjakke! Jeg er gad for at det ikke bir drevet utbæedt småfugjakt i Norge. Sike ting gjør meg sint, og vie sannsynigvis satt meg på en kraftig prøve. Mennesket må snart innse at andre skapninger har ike stor rett ti ivet som det sev." Hva mener du om reirfotografering? "Jeg har vært svært ite interessert i dette. B.a. p.g.a. at jeg atid har vært en krøkke med fotoapparat. Hadde jeg drevet mer med fotografering enn det jeg gjør, hadde jeg nok også forsøkt meg på reirfotografering, da jeg var yngre. Nå vie jeg 1,

23 63 tenke meg om fere ganger før jeg begynte med det. Fugene bør få den.fred de tan få under hektingen." Du har begynt så smått med itt ringmerking. Er det gøy? "Ja. jeg håper at jeg kan få begynt for meg. sev en gang om ikke så at for enge". Bernt K. Knutsen Ler;.~1 F~skeørnstudien er mesterig utført av Leif. T~ sammenigning har vi sakset et Wat Disneyprodukt. Hvem er best?

24 NY NASJONAL~ 64 FUGL?! RØRDRUM Rørdrummen sees vanigvis på rør i kraftu tbyggint~sfe t. "Stivner" ofte med hode og nebb rettet oppover for ~ hevde nasjonaføesen. Den rungende sangen DRUM DRUM DRUI1 osv., høres ofte i parrinestiden (om høsten etter store nedbørsmengder). San~en minner mye om rørdrummingen fra rørgater, og gir dermed rørdrummen en ypperig kamufasje, sik at svært få ti nå har observert rurdrummen sittende på sike rør, sev om dette er het vanig.

25 65 RINGMER~ING I RONE~ILEN Manda okaag er så hedige A ha som medem den erfarne ornitoogen jan Michaesen (tidigere Tønsberg og Store Færder). Jan har ønsket A utføre ende forsøk med ringmerking og nettfangst på forskjeige okaiteter i Manda og nærm~ste omegn. Det har tidigere ikke foregått organisert ringmerking her. Jan fikk med seg fere ivrige "æregutter", og her ska først og fremst nevnes Havard Vinje, Ate QVae, Finn Jørgensen og Leif Gabriesen. Som eksempe på iver, e an jeg referere At es program tirsdag Fra venstre: Jan Michae sen 1 Ate Qvae,Finn Jørgensen og Havard Vinje. Foto : B K K. den 8. septem~r: startet opp k. 0600, på skoen k. 0830, tibake på pass ved nettet i det store friminuttet k. 1100, skoe ti k middag i a hast, og så igjen på pass ti man suttet av k (Han hadde også vært med i ca. 12 timer både ørdagen og søndagen før). Etter gode tips fra Finn, vie jan først prøve seg på Sånum, nærmere bestemt ved Ronekien. Her er det en mindre tacrørskog (en av de bedre i Manda), og det be passert tre nett i tacrørene. Det er ganske sumpactig på ~n viss strekning innenfor tacrørene, og her be den såkate 40 fater 'n passert. Her er v~getasjonen domin~rt av svartor m~d enk~te bjørk innimeom. Videre bedet satt opp to n~tt i en bandingskog i samme området. Her bestod v~getasjonen b.a. av stor eik, bjørk, or, hasse og en de -mindre buskvegetasjon.

26 66 Det var med stor spenning guttene gikk den første nettrunden, og de be ikke skuffet. Her var det både sivsanger, rørsanger og sevføgeig øvsangere i hopeta. Og etterhvert som dagene gikk, vanket det både gransanger, buskskvett, båmeis og mange andre. Jan urtderviste guttene i hvordan man ska ta fugene ut av nettet uten å skade dem, hvordan ringen ska settes på og fremfor at hvordan man ska bestemme art, kjønn og ader på de forskjeige fuger. Ate ærte fort 4-3 regeen for g r a n- og ~ sangeren. Nemig at gransangeren har 4 håndsvingfjær med innskåret utfan (nr. 3-6), mens øvsangeren bare har 3.(nr. -3-5). Spisse haefjær antyder vanigvis ungfug, og mer avrundete haefjær bir atså edre fug. Her svirrer med betegneser som 1~, 2~ og 2~+ som angir betegnese på ader (~ for kaenderår). Svart fekk i gapet (på tungen) markerer også ungfug. Sike, og mange, mange andre knep ærte Jan bort ti de unge og æreviige ungguttene. Og det var noen stote gutter som fikk prøve å sette ring på sin første rødstrupe eer øvsanger. Og undertegnede fikk ov ti å forevige fere av de ringmerkede fugene. (Resutatene er aerede brukt i konkurranse på møte i foreningen). Resutatene be behørig skrevet ned i Jans notisbøker med dato, art, kjønn, ader, ringnummer og signatur ti ringmerkeren. Ate har vært så grei og utarbeidet en fustendig artsiste med angivese av det totae anta fuger som er ringmerket ved Ronekien pr. 18. oktober Sivaanger ringmerket ved Ronekien. Foto_::Bernt K. Knutsen. Søndag hadde vi utyst ti ringmerkingsekskursjon ti Sånum, og 12 av de ivrigste i Manda okaag møtte opp. Arts- og antamessig be ikke dagen av de store. Men fere av medemmene fikk en

27 67 ny og morsom fugeoppevese. Det var mest trost og grønnsisik som gikk i mistnettene denne dagen. Et par bergender beæret oss med et besøk, ikedan ot to dvergdykkere seg beskue, den ene kom ti og med så nær at Havard nesten hadde fått seg et binkskudd. (Men den kom innenfor nærgrensen for Havard's tee. Så den). En vannrikse ot seg høre i sivskogen. Vi hadde en mindre rundtur på Sånum, og av observasjoner ska nevnes: 40 stokkand, kvinand, aksand, spurvehauk, tyrkerdue, heipiperke, munk, fosseka, kjernebiter, gråsisik og bergirisk samt ende troster, meiser og finker, tisammen be det sett 43 arter. jan mener restitatene fra høstens nettfangst er meget ovende, og for Manda okaag var det en stor nyvinning i foreningsarbeidet. Her får ungguttene forsøke seg i et arbeid som har mer preg av vitenskap/forskning. Arbeidet gir også verdifue oppysninger om faunaen i Manda og om trekket forbi vår kyst. jan og guttene over å komme igjen med fu innsats fra våren. Vi vi da forsøke og få ti en større aktivitet på Hie som også ser svært ovende ut. Takk ti jan Michaesen for kritisk gjennomgåese av manuskriptet, og takk ti Ate QVae som har utarbeidet artsistene. Litteratur: Haftorn, S Norges Fuger, Universitetsforaget, Oso. Spettmeis be også fanget og ringmerket ved Ronekien. Denne er imidertid fra Vestre Håand. Den yder kjeenavnet Petrus og spiser nøtter fra matmor og fotograf Vi en Vedeers hånd.

28 68 RESULæATET FOR 6 RINGMER~ING~DAGER: Låvesvae (Hirundo rustica) ind. 2 Trepiperke (Anthus triviais) 2 ind. 3 J~rnspurv (Prunea m.oduaris) 6 ind. 4 Rørsanger (Acrocephaus scirpaceus) 16 ind. 5 Sivsanger (Acrocephaus schoenobaenus) 2 ind. 6 Tornsanger (Syvia communis) ind. 7 Møer (Syvia curruca) ind. 8 Hagesanger (Syvia borin) 3 ind. 9 L0Vsanger (Phyoscopus trochius) 60 ind. 10 Gransanger (Phyoscopus coybita) 3 ind. 11" Fugekonge (Reguus reguus) ind. 12 Gråfuesnapper (Muscicapa striata) 6 ind. 13 Svarthvi t fuesnapper (Ficedua hypoeuca) 4 ind. 14 Buskskvett (Saxicoa ~ubetra) 3 ind. 15 R0dstrupe (Erithacus rubecua) 36 ind. 16 Svarttrost (Turdus merua) 13 ind. 17 Gråtrost (Turdus piaris) ind. 18 R0dvingetrost (Turdus iiacus) 2 ind. 19 Måtrost (Turdus phiomeos) 2 ind. 20 ~j0ttmeis (Parus major) 11 ind. 21 Båmeis (Parus caerueus) 24 ind. 22 Løvaeis (Parus paustris) 5 ind. 23 Spettmeis {Sitta europaea) ind. 24 Trekryper (C erthia famiaris) 2 ind. 25 Sivspurv ( Emberiza schoen:tus) 13 ind. 26 Bokfink (Fringia coeebs) 6 ind. 27 Grønnsisik (Cardueis spinus) 47 ind. Tisammen 272 ind. A 27 arter ===-=================-=

29 69 VÅæMAR~ER OG FUGL 1 SIRDAL Sirda!!?? - Sira-~vina og vannkraftutbygging. Hytteiv og vintersport. Fje, heier og sau. Virein og ryper. Stikkord som ve kanskje de feste sørendinger vi nikke gjenkjennende ti. Her ska vi imidertid se nærmere på en annen side av naturen i Sirda, de såkate våtmarker. Først kunne det ve kanskje være en ide å ta en rask titt på et kart over kommunen som med sine 1472 k m 2 er Vest-Agders største i fatearea. Bebyggesen er konsentrert i den forhodsvis trange, skogkedde hoveddaen og de 6 sidedaene. På begge sider av daføret strekker store heieområder seg med topper som i øvre de av daen strekker seg het opp ti over 1400 m.o.h. Et uta større og mindre vann, vassdrag og myrer binker innover heiene og gir ekstra iv og skjønnhet ti andskapet Tidigere vaket fisk i de feste vann og vassdrag innover her, men kommunen er dessverre sterkt beastet med sur nedbø~og bestanden av ørret er gått drastisk tibake,og de feste vann innover heiene igger nå fisketomme.

30 70 På bakgrunn av det store anta vann og myrer kunne en ve kanskje vente å finne en artsrik og stor bestand av ender og vadefug jevnt utbredt. Så er nok imidertid dessverre ikke tifee. Enkete vann og myrområder peker seg dog aikeve ut som spesiet interessante i våtmarkssammenheng ved at de har et adskiig rikere fuge- og dyreiv enn omkringiggende områder rent generet. La oss ta en rask rundtur for å presentere en de av disse bedre fugeokaiteter. Vi starter het i sø~og første stopp er Øksendasvann som er forhodsvis grunnt og næringsrikt og med rik pantevegetasjon angs breddene. Størst betydning har okaiteten som hekke- og oppvekstområde for ender, spesiet stokkand og brunnakke unger fostres årig opp her. Ende kvinender oversomrer årvisst, sommeren 19~0 be arten for første gang også påvist hekkende,og 9 unger vokste opp. Lokaiteten fungerer også som rastepass under trekket, såedes er sangsvane, krikkand, toppand og svartand observert. Også viktig hekkeokaitet for vadefug; fere par viper,samt rødstik, enketbekkasin og strandsnipe. I trekktidene er dessuten dvergsnipe, skogsnipe, storspove, rugde og gråhegre sett. Også småfugfaunaen er rik i området, b.a. er fosseka, buskskvett og sivspurv funnet hekkende. Tisammen er 64 forskjeige fugearter observert i og ved vannet. En etterhvert sjeden tam beverfamiie har også hatt tihod i vannet i de senere år. Noen kiometer innover mot Åveda, finner vi Åvedasvannet som igger i et naturskjønt område. Vannet er grunnt med etpar fine, tigrensende myrområder og er en viktig hekkeokaitet for stokkand, brunnakke og krikkand. Xvinand er også sett. 6 arter vadefug hekker/er observert. En rik småfugfauna (27 arter) er påvist i umiddebar nærhet av vannet.

31 71 2 beverfamiier hoder ti og har bygget sine hytter i vannet. Et besøk her en stie vår- eer sommerkved kan være en sjeden fin naturoppevese. Irokevann igger oppe på heia øst for Haughom. Det er middes stort og svært uregemessig av form med en mengde homer, havøyer og nes. Vannet er ubetinget det rikeste heievann på disse kanter når det gjeder fugeiv. 5 andearter, b.a. svartand og toppand er påvist, dessuten også 5 vadearter. Det mest spesiee for okaiteten er at fjærepytt hekker ~er - for øvrig angt sør for det tidigere kjente utb~desesområde i Norge. Videre har småspove her sitt eneste kjente hekkested i Sirda. Heio finnes i umiddebar nærhet. Svartbak hekker sannsynigvis også. Dessuten er 19 forskjeige småfugarter påvist i området. Litt enger nord i samme heieområde igger Fåvann og enda itt nordenfor Åsmundvann. Begge områder har et interessant fugeiv, omenn ikke fut så artsrikt som de foregående. Men vi ska videre,og underveis tar vi en rask avstikker oppover en annen av sidedaene - ti Mydand. I dette området finner en 3 våtmarksområder som peker seg ut med sitt ganske rike fugeiv. Dette gjeder Datjern/-myr og et myrområde sør for Mydand bebyggese. Her er krikkand, vipe, rødstik, enketbekkasin, strandsnipe og sivspurv karakterfuger. Rundt Mydandsvann, en drøy kiometer inne på heia mot nord, påtreffes i tiegg også stokkand, brunnakke og svartand. Småfugfaunaen er rik ae disse steder. Et godt stykke videre oppover Sirdaen bærer det,og vi stopper først på Handeand. Et ite,grunnt vann og myrområde på vestsida av veien i tiknytning ti Øysteinsevja er troig det rikeste våtmarksområde i ØVre Sirda. Et særdees viktig oppvekstområde for ender, såedes be det sommeren 1980 registrert fere ku av både stokkand og krikkand med tisammen minst 30 unger. Et ku toppand med 9 unger hadde dessuten også tihod på okaiteten. I 1979 be også et ku stjertender observert her. Begge disse sistnevnte arter er ikke funnet hekkende andre steder i Sirda. Vadefugfaunaen er også rik, spesiet mye er det av vipe og rødstik, mens strandsnipe og enketbekkasin også er vanige. Skogsnipe er også sett. Området rundt vannet er attraktivt for en ang rekke småfugarter.

32 72 Et stykke innover heia angs aneggsveien mot ~vinen Xraftverk finner vi Instestømyrene. Området er vernet som myrreservat, hovedsakeig på bakgrunn av de karakteristiske strengmyrene som her har sin sørvestigste utpost i denne deen av andet. Området er og~å registrert som et av de beste våtmarksområder for fug i ØVre Sirda, og arter som storom, svartand, vipe, sando, rødstik, enketbekkasin og strandsnipe + ende småfugarter hekker og/eer er observert her. Fatstø-myra,som er et annet storsagent myrområde, igger øverst oppe i daføret. Ende er oppdyrket, men størstedeen av myra er fremdees intakt. Rødstiken hekker tarikt her, vipe og strandsnipe finnes også. Dessuten ende andre arter, hovedsakeig småfug. Interessant er det også at bever er registrert i den stiefytende åna som synger seg nedover myra, 630 m.o.h. Den siste våtmarksokaiteten som her ska nevnes er Håheervann, ca. 10 k~ innover mot Roskreppfjorden. Trass i sterk aneggsvirksomhet i området de siste år, finner vi ikeve en rik fauna i og ved vannet. Hekkende storom, svartand samt fjærepytt og heio er ve av det mest spesiee her. Dessuten finnes også ende andre våtmarksarter: ender, vadefug, måker og småfug. Observasjoner tyder også på at svømmesnipe har hekket i området, dette er i såfa den sørigste utposten i andet.for denne arten. Ve, dette var i grove trekk en kort oversikt over de rikeste våtmarksokaiteter som er kjent fra Sirda. Forhåpentig vi de også i fremtiden bi iggende som "oaser" i andskapet - ti gede både for fug og fok. Kvinand observert på fere okaiteter i Sirda. Foto: Oddvar Pedersen.

33 73 FUGL PÅ FORINGSPLASSEN Det foregår så mange sags fugeteinger for tiden; det er vannfug- og vinterfug-, sjøfug- og trekkfugteinger. Og noen teer kråker. Vi i Manda okaag vie ikke ~re dårigere, så vi fant ut at vi vie prøve å tee fug på foringspassen. Vi har ikke tatt må av oss ti A fremegge vitenskapeige data, så dere borti Bergen som steer med vinterfugteingen, kan bare ta det med ro --- vi ska ikke jekke dere ut... Når vi nå veger å skrive om prosjektet i PIPLERIA,.er det ikke p.g.a. de strående resutatene, men for at de som har vært med, ska få se sitt arbeid resutere i noe mer enn et teeskjema. Vi teer søndag morgen etterat vi har agt ut f6r, og ber om at det maksimae anta av hver art som besøker foringspasse n, bir notert. Vi teer ikke bare de som går på brettet, men også de som befinner seg i den umiddebare nærhet, mer eer mindre titrukket av det utagte f6r. Grønnfink, bjørkefink og kjøttmeis. Foto: Havard Vinje.

34 74 Det er Vien Vedeer som har foreviget dette historiske møte t meom t en måtrost og en. kjernebiter på Viens foringspass på Vestre Håand ved Manda. Bidet er tatt u timo februar Vi har gått ti fees innkjøp av sosikkefrø, som utgjør hovedsaken av f6ret. Forbruket varierer fra fem ti etthundre kio. Vi oppfordrer ti variert bruk av f6r, f. eks. havre~ryn, korn, peanøtter, tag, kokosnøtter, brød- og matrester, men husk I~~E sat mat. Vi har istet opp 25 antatte "foringsfug", og det be nærmest fu kaff, da bare kaie utebe fra "seskapet". Det er også avsatt noen edige rubrikker hvor sjednere arter kan noteres. Det be dessuten stit spørsmå om hva sags f6r vedkommende brukte, om det har vært besøk av rovfug og om noen av fugene virket syke eer skadde. Det er dessverre bare seks teere som everte inn skjema, men vi håper og tror at resutatet ska bi bedre vinteren 81/82. Vi ar teeskjemaet tae for seg, men vi bare peke på det overraskende store anta kjernebitere som først og fremst be registrert hos Havard Vinje, men tre andre teere hadde besøk av ensige kjernebitere.

35 75 To av foringspassene hadde jevnig besøk av spurvehauk, og på en pass be også en hønsehauk notert. Finn hadde en varser som hodt på og jaktet på småfug. Eers be det registert grønnsisik, måtrost, dvergspett, gråspett og kornkråke enketvis eer i mindre anta. (Registrert utenom teedagene.) Antasvis er det kjøttmeis, gråspurv og grønnfink som dominerer med henhodsvis 30 ~. 21 og 21,7 %. De som har detatt 1 teingene takkes herved. Og det var: Berit og Toni Egeand, Finn Jørgensen, Bernt Knutsen, _ Jan Michaesen, Ate QVae og Havard Vinje. Teinasdato 9/11 7/12 21/12 4/ /2 22/2. grønnspett faggspett.i stær... ~ nøtteskrike ~ 5. scjære d kaie Ikke egistr ~rt. 7. kråke sidensvans 9 9. gjerdesmett : O.jernspurv 2.rødstrupe e ; ;. 12. gråtrost i 2 "" 13. svarttrost : o rødvingetros 1 15.øv/gr_anmeis O svartmeis båmeis kjøttmeis spettmeis gråspurv bokfink bjør1cefink grønnfin1c i dompap i guspurv O 26. cjernebiter pifink / O 23 2

36 76 OM KJØTTMEISER OG JUICE-BOKSER. For noen år tibake brukte en mekefasker med "korker~' 1 av auminiumsfoie. Kjøttmeisene her i andet, og i utandet, ærte seg etterhvert hvordan de skue åpne disse faskene,og mekefaskeåpnende kjøttmeiser be en page i mange distrikter. I øpet av de siste par årene har kjøttmeisene (i ae fa noen i Liesand) funnet et nytt offer for sin åpnertrang. Denne gang har de kastet seg over 2-d juicebokser av papp/auminiumsfoie med appesinsaft i. På ASKO-ageret i Liesand står agerportene åpne når astebiene osser/aster varer. Mens dette pågår, kommer kjøttmeisene inn i agerhaen hvor de forsyner seg av tigjengeige og fordøyeige varer. Det har med tiden dannet seg en hard kjerne på meiser som i vinterhavåret overnatter i agerhaed. Det er disse kjøttmeisene som systematisk åpner juiceboksene. De hakker seg gjennom auminiumsfoien i den ie åpningen hvor en fører inn sugerøret i.boksen. Meisene ser ut ti å finne stort behag i saften og det er ikke få bokser de har ekspedert på denne måten. De hakker seg først gjennom den gjennomsiktige pastsekken som juice-boksene er pakket i - deretter går de øs på den banke fekken på boksen. Nå er man atså tvunget ti å dekke ti juice-pakningene dersom de ikke ska ende som gratis-drinker for iesands-kjøttmeisene. E. Wrånes

37 77 NY NEBB- VARIANT HO S IIAGES ANGER E. Wråne r; Under høsttrekk e t i var en hagesanger sa hedi g å forvie seg inn i e t av mine mistnett i Randesund. Fugen kunne fremvise e n av de het uvani ge n ebbutgavene. Overnebbet var utvik et nedover og vokst g j e nn om u n d e rnebbet, meom de to underkj e ve - havdeene. Und er det he e hang tunga som et ite si p s. Den omtate hagesanger fotografert av Edar Wr ånes. Det syn es å være umu ig å åpn e nebbet. Kanskje inntok fugen ma t meom overnebbe t og tunga. Fugen var i god kondisjon og s~ i k ke ut ti å ha idd n oen aimento.; r x) nød. Hverken før eer senere har j eg fan get hagesangere med ignende nebbutgave. Nebbtyp e n har neppe bitt ament godtatt i popuas j onen og vi ve neppe bi d e t i fr em tiden. ("no success in eavin g progeny," Darwin ! (x) ernæring smes sig,red.anm.)

38 78 PÅ ATLAS-TUR MED MANDAL LOXALLAG Audnedaen er i ornitoogisk sammenheng nærmest en hvit fekk på k~et, særig gjeder det øvre de av daen. Mens den nedre de er bedre dekket, særig etter at At~sregistreringene be påbegynt av Vee (senior og junior) i Buhøen. Vi i Manda okaag a opp en strategisk pan om å fare over fire av de banke rutene fra Vigmostad og nordover. Vi startet opp ti mann i tre bier søndag den 24. mai Første de av turen kjørte vi samet ae tre biene. Nå var det meningen at de mer erfarne skue undervise de andre i Atasarbeid. Her var vi så hedige å ha med oss Jan Michaesen som har stor erfaring i fetarbeid. Vi gjorde stopp ved ae interessante okaiteter, og ae var ute av biene og yttet og observerte, noterte og diskuterte. Vi avgjorde ikke Ataskoden ved hver observasjon, men noterte i stikkordsform f.eks. sang, kurtise, par, biotop, reirpass o.. Etter å ha sveipet over noen km av aust- og vestheia samt daen, fant vi oss en koseig rastepass ved Brådandsvannet. Her gikk Jan igjennom de forskjeige observasjonene for å fastsette ataskode. Det be fest B 3 koder (syngende han), og det var ve ikke annet å vente så tidig i hekkesesongen. Fjorten dager eer kanskje tre uker senere hadde sikkert gitt oss adskiig fere D-koder. Vi registrerte henhodsvis 44, 42, 35 og 24 arter i de fire rutene vi undersøkte. Jeg ska ikke trette eserne med kompette artsister, men bare nevne tifedige observasjoner. En stor, stot og meget fott tiur spankuerte midt i veien der vi strevde oss opp på vestheia fra Vigmostad kirke. På Hee ot en åkerrikse sine ysteige crex yde ti stor gede for oss ae. Ved øvre Øydnavann fikk vi høre en gusanger som utfodet sin stemmeprakt. Vi så fere par med kvinand, stokkand og krikkand, der var vipe, strandsnipe og enketbekkasin. Svartspett be hørt øverst i daen, og vi hadde faggspett i to ruter. De tre svaene og tårnseier hadde vi i ae ruter. (Unnskyd,taksvae manget i rute MX 0585).

39 79 Av sangere hadde vi eers munk, hage-, tornog øvsanger. De fire vanige trostene og tre sags meiser. Av rovfug be det bare en hønsehauk. Fosseka. Tegn.Leif E. Gabriesen. Vi avsuttet turen i Buhøen der Vee viste oss et gammet reir av fosseka, hvor ---? - - under en foss sevføgeig. Den hadde for øvrig nytt reir ike i nærheten, men det hodt vi oss godt unna. Og så kom regnet. En takk ti fykesavd.s kasserer, Bjørn V. Osson, som omgående sendte oss en sjekk som dekning av vår atasbigodtgjøresesregning. Her ska også nevnes at Runar Jåbekk gjorde en tur på egen hånd i rute MK 0555 (Vigmostad). Han øket artsantaet fra 44 ti 56 og av disse fikk vi 3 med kode A (Ingen indikasjon på hekking), 24 med B (Muig hekking), 8 med kode C (Sannsynig hekking) og 21 med kode D (ronstatert hekking). Bernt r. rnutsen RETTELSER/TILFØYELSER TIL PIPLERKA 10 (1980) s. 25 (/2) s. 99 (3/4) Øverst på sida: står: Svartbak, Larus marinus ska være: SILDEM~KE. Larus fuscus. (SM ) I oversikten over vårobservasjoner av skogdue er føgende observasjon utegemt: ind Huseby 21/4-74. (Ottar Osaand). OP

40 80 Vi har sakset føgende fra A~magasinet nr , nærmere bestemt fra "Naturen rundt oss"-sidene som Sverre M. Fjestad redigerer: TORNSfATE MED GULPEBOLLER? Jeg satt kar med kameraet ved en tornskates "spiskammer" som besto av ende insekter puss en spissmus som var spiddet inn på noen torner i et kratt. Da tornskaten ankom hoppet den straks bort ti spissmusen, og jeg gikk da ut fra at den vie spise den. Men fugen nøte noen sekunder, så bøyde den seg godt fremover og utover kvisten den satt på og dermed gupet den opp en svart ova tingest som forsvant ned på bakken under. Da først gikk den øs på musen med god appetitt. Gupeboen viste seg å innehode rester efter bant annet bier og fuer. Dette var interessant, da jeg hverken har hørt eer est om at tornskaten guper opp ufordøyde matrester. Hva vet Fjestad om dette? V. Vedeer, Manda (NOF, Manda okaag) Og Fjestad svarer på dette: Jeg er oppmerksom på at tornskaten guper opp ufordøyde matrester, men kan ikke huske å ha sett det. Det mest besynderige ved hendesen De beskriver, er at tornskaten hodt måtid på en spissmus - et bytte de feste fuger (og pattedyr) vraker av grunner jeg har beskrevet tidigere. - Det er kjent at gupeboer, eer ugeboer som de også kaes, støtes opp av en rekke fugearter- ikke bare uger. (Se forøvrig "Naturen rundt oss", A-Magasinet nr. 33 i år!). Tornskatens kosthod er sik at det er nødvendig for fugen å gupe opp matrester av og ti. Tornskaten kan ta småfugunger, musunger, tordiver og andre insekter med hardt kitinska - atså byttedyr det bir en de ufordøyde rester av efter måtidet. Spørsmået er bare i hviken grad fugen suker byttet... Sukes det het, må det bi mange ufordøyde matrester å gupe opp. Men tornskaten hører ikke ti rovfugene, og den er ikke særig stor, så den karer neppe å suke voksne mus hee. Det er derfor tenkeig at den ikke særig regemessig og ofte støter opp gupeboer. Når den av og ti gjør det, "pakker" den de ufordøyde og harde

41 81 matrester inn i et bøtere materiae, som hår og fjær. Dette gjør den enten av hensyn ti opphodet i maven, eer ti dannesen av seve gupeboen. Å spise bøtt "innpa.kningsmateriae" er nødvendig for fuger som regemessig ager gupeboer. Hvis det ikke finnes hår og fjær i maten, eter fugen opp øse fjær og hår i terrenget, eer den tar ti takke med papir- og pastbiter og/eer gummistrikker! Har noen av eserne sett tornskaten sette ti ivs sike saker? 'rornskate koser seg med en skogmus. Foto: Vien Vedeer. NORSK ORNITOOGISK FORENING ÅRsmøtet i NOF/ Vest-Agder bir hane p~ Risøban~. Manda ~. I9.00 Styremøte sa~me stad og dato ein time før. Sa~siste: Faste postar. Formann, se~retær og kasserar øns~jer avøysing.

42 82 O P P R o p Stripegås og snøgås. Det foreigger svært få nyere oversiktsartiker over de mer sjedne fugearter i norsk fauna. I denne forbindese vi jeg gj~rne age en oversikt over to av våre sjedneste gåsearter, stripegås Anser indicus og snøgås Anser caeruescens. Ae observasjoner er av interesse, ikeså kipp fra dags- og ukepresse om disse artenes opptreden. Da det ved observasjoner av disse artene kan dreie seg om individer som er rømt fra fangenskap, er det viktig også å få oppysninger om okaiteter der de er bitt hodt tamme eer havtamme. Kompekset "bå og hvite" gjess består av fire arter. Ved siden av de to nevnte er det keisergås Anser canagicus og rossgås Anser rossii. Tre arter opptrer i_ bare en fargetype, mens snøgåsa kan opptre i fere. Scott, P A cooured key to the widfow of the word. The Widfow Trust. 96 s., deer snøgåsa i to underarter; stor snøgås A.c. atanticus og ita snøgås A.c. caeruescens. typisk form er disse to underartene så godt som uadskieige, det vi si hvite med svarte vingespisser. Lita snøgås kan imidertid også opptre i en "bå" farp:-efase, og kaes da bågås. Mengden av svart eer båsvart i sike fuger kan variere sterkt. Unge fuger av "norma" i ta snøgås er ressuten brunig grå. En må dessuten være på vakt mot abine gjess avandre arter. På grunn av disse vanskeigheter bes observatørene send~ nøyaktige beskriveser som muig, men ae observasjoner,av "hvite" eer "bå" gjess er av verdi, sevom nøyaktigere beskrivese er vanskeig å gjøre. Bidragsytere vi få særtrykk når materiaet foreigger ferdig pubisert. Asbjørn Soien Kirke y BJ"AKER

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.

Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern. Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand

Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand Fugleregistreringer i Nordre Øyeren naturreservat i gråor- og heggeskogsområdene på øyene Kusand og Gjushaugsand 2010 Løvsanger. Foto Per Morten Groth Feltarbeid ved Ståle Dahlberg og Per Morten Groth

Detaljer

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen

Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo

Detaljer

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at:

Vedtatt planprogram for reguleringsplaner, E18 Retvet Vinterbro fastsetter at: Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro E18 Retvet - Vinterbro Dato: 2.10.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng NOTAT GLENNETJERN INNHOLD Innledning... 1 Metode...

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern

Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg 3-2 TILLEGGSUTREDNING: Kartlegging av fugl ved området rundt Snipetjern Vedlegg nr. 3-2 til reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter Utarbeidet av: Norsk Ornitologisk Forening Kartlegging

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale

Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Av Lars Erik Johannessen. Foto Svein Dale Rullestadtjern naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Lars Erik Johannessen Foto Svein Dale Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen

Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen Foto Google Street View Nærevann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012

Vår ref.: sak/268 Deres ref.: 20 I Dato: 19. august 2012 NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Statens vegvesen Region øst leder@nofoa.no Medlemsrelatert: medlem@nofoa.no Økonomisk: kasserer@nofoa.no Vernesaker: naturvernkontakt@nofoa.no

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner

Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Fugler i Asker og Bærum 2003

Fugler i Asker og Bærum 2003 Fugler i Asker og Bærum 2003 Område 1: Fossum-Ila Torsten Källqvist 2003 1 Beskrivelse av området...6 Metodikk... 11 Observasjoner... 11 Storskarv... 11 Gråhegre... 11 Sangsvane... 12 Grågås... 12 Stokkand...

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Fugler i Fossum-området 2005

Fugler i Fossum-området 2005 Fugler i Fossum-området 200 Torsten Källqvist 2006 INNHOLD BAKGRUNN... OBSERVASJONER... Storlom... Storskarv... Gråhegre...0 Stokkand...0 Krikkand... Brunnakke... Toppand...2 Bergand...2 Kvinand...2 Svartand...

Detaljer

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA-bank og spermsamling Norske hekkende arter - Alle ordener Sist oppdatert: 09.11.2017 Totalt/OK 21 51353 29650 65 273 37 497 478 13 273 104 2859 1542 39 Ikke OK, prioritert 15 24 65 Ikke OK,

Detaljer

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert:

Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: Status DNA bank og spermsamling Norske hekkende arter Alle ordener Sist oppdatert: 03.04.2017 Totalt/OK 21 33194 19617 58 273 37 307 297 10 273 104 2703 1537 40 Ikke OK, prioritert 18 27 64 Ikke OK, ikke

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

Fugler i Fossum-området, Bærum

Fugler i Fossum-området, Bærum Fugler i Fossum-området, Bærum 00-01 Torsten Källqvist 0 BAKGRUNN 7 OBSERVASJONSOMRÅDET 7 OBSERVASJONER Storlom Smålom Toppdykker Storskarv Gråhegre 13 Stokkand 13 Krikkand 1 Brunnakke 1 Toppand 1 Kvinand

Detaljer

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat

Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned

Dommeren gikk ned 31 kilo på tre og en halv måned Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 29 www.easyife.no NARVIK RING 90 25 31 19 Dommeren gikk ned 31 kio på tre og en hav måned Nå bir det tøffere å ure meg. Med en ettere og mer mobi kropp,

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere!

Hege fra Løpsmarka ned 40 kilo på 9 måneder Og holder vekten ett år senere! Varig vektreduksjon og ivsstisendring! 3 2017 UTGAVE 28 www.easyife.no RING BODØ 90 25 31 19 Hege fra Løpsmarka ned 40 kio på 9 måneder Og hoder vekten ett år senere! FØR Nye kurs starter nå! Ring 90 25

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007.

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Store Færder Ornitologiske Stasjon 2007. Året 2007 har vært meget bra for stasjonen. Vi har hatt en god bemanning, spesielt på høsten, og vi har fått gjort en del ting som har stått på tapetet i en del

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 2007 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er derfor

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Artsliste for Verdal kommune

Artsliste for Verdal kommune Artsliste for Verdal kommune utgitt av NOF, Verdal Lokallag foreningen for fuglevern september 1999 Tegnforklaring H Påvist hekkende ved funn av reir eller unger h Antatt hekkende p.g.a. hekkeadferd T

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune

Ronald Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã / Oslo Tromsø den Høringsuttalelse angående småkraftverk i Skoelva i Bardu kommune u ZQH 03! ' " æ Ronad Ramberg j! i;_:( /,n /W f? Ã /2 Bårevsvingen 3 9013 Troms NVE Konsesjonsavdeingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oso Tromsø den 11.01.2016 Høringsuttaese angående småkraftverk i Skoeva

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen.

Høringssvar vedrørende reguleringsplan for Del av Sonskilen. NOF OA viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for del av Sonskilen. Vestby kommune Plan, bygg og geodata Kopi til Fylkesmannen i OA, miljøvernavdelingen NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.:

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009

Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009 Av Per Kristian Slagsvold Her følger en liten gjennomgang av fugleåret på Store Færder Ornitologiske Stasjon 2009. Dette var det 47`ende året med ornitologiske undersøkelser

Detaljer

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA

FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA FUGLEOBSERVASJONER I VANGSJØEN-OMRÅDET FRA 1975 01.01.20015 Oversikten er skrevet med bakgrunn i observasjoner undertegnede har gjort i perioden. Er i området til sammen 3-4 uker i løpet av ett år. Er

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård

Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 2004 av Jens Erik Nygård Fuglelivet i Linnesstranda Naturreservat. Rapport 4 av Jens Erik Nygård Årets Linnesstranda-rapport er blitt gitt en ny form i forhold til tidligere år. Utgangspunktet for det, er er at alle observasjoner

Detaljer

VÅRTREKKET Av Rob Barrett

VÅRTREKKET Av Rob Barrett VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Årgang 13- Nr.3/ Organ for Norsk Ornitologisk Forening- AvQeling Vest-Agder

Årgang 13- Nr.3/ Organ for Norsk Ornitologisk Forening- AvQeling Vest-Agder Årgang 13- Nr.3/4 1983 Organ for Norsk Ornitoogisk Forening- AvQeing Vest-Agder R E. D A K S J O N E L. T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen, Asabakken 14, 4500 MANDAL Tf. 043-63 784. (Ansv. red.). Leif E.

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert:

Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: Beholdning og ønskeliste, NHM DNA-bank og spermsamling Sist oppdatert: 14.03.18 Fargekoder Ønsket antall prøver pr. art Art ferdig samplet for aktuelle prøvetype DNA 20 Mangler prøver av arten for aktuelle

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg

Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Vedlegg 10 - Planforslag Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg Naturgrunnlag registreringer og rapporter 1. Kartlegging av naturverdier på Ekeberg, Biofokus 29.10.2008 2. Naturtyperegistreringer fra naturtypebasen,

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Går EasyLife sammen. ... og har gått ned 17 og 24 kilo. Ann Kristin ned 40 kilo og fikk et lettere liv. Varig vektreduksjon og livsstilsendring

Går EasyLife sammen. ... og har gått ned 17 og 24 kilo. Ann Kristin ned 40 kilo og fikk et lettere liv. Varig vektreduksjon og livsstilsendring DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no www.easyife.no 1 2018 UTGAVE 46 Går EasyLife sammen... og har gått ned 17 og 24 kio Men uten a støtten og

Detaljer

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON

Årgang 14 -Nr ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Årgang 14 -Nr.4-1984 Organ for Norsk Ornitologisk Forening - Avdeling Vest-Agder --- ULLERØY ORNITOLOGISKE STASJON Rapport om virksomheten 1981 R E. D A K S J O N E. L T Redaksjonen: Bernt K. Knutsen,

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål

Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Registrering av vepsevåk i forbindelse med søknad om utbygging av Bjørnholtlia i Nittedal for boligformål Vepsevåk over Kolsås, 25. juni 2013. Foto Elsie Berg Utført på oppdrag fra Bjørnholtlia Utvikling

Detaljer

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013

Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Årsrapport for Gjennestadvannet 2013 Totalt ble det registrert 151 arter hvor 3 var nye for området, nemlig: storlom, myrsnipe og grønlandsmåke. Artslisten for Gjennestadvannet teller nå 213 arter. Antall

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+ LINDEGULFLY XANTiA CITRAGO Linnaeus,1758 Utbredese gobat: Lindegufyet er funnet fra Kaukasusområdet og det nordøstige Lie-Asia gjennom Ura og europeisk Russand ti Vest-Europa. I Europa kjennes den fra

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Gikk ned 25 kilo og holder vekten

Gikk ned 25 kilo og holder vekten 1 2019 UTGAVE 14 GRATIS AVIS Varig vektreduksjon og ivsstisendring! Gikk ned 25 kio og hoder vekten Jeg hadde som må å gå ned ti det jeg veide før vektoppgangen for 6 år siden, nemig 95 kio. Det mået nådde

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer