forvaltningssamarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forvaltningssamarbeid"

Transkript

1

2 AKTUELL KOMMENTAR forvaltningssamarbeid r i - b. l.(llr p. LiC Målet om en bærekraftig ressursforuaitnirrg er noe vi alle kan enes om. Men steget fra mål-formuleringen til konkrete h&linger, som kan realisere d- let, er Mde langt og vanskelig. Når det gjelder forvaltning av ressutsene i Barentshavet har vi gjennom mange år hatt et meget gadt samaheid med v& nabo i & om fiskeriforskning, bestbestandlsvurderinger og fastset- - telse av tofdkvotef. Men M har etter hvert mdttet etkjenne at samaheid om forvaltning er adslo/- beitisgruppe som et fmte trinn i lg mer enn, p# basis av felles forsk- prosesen med ti skape et utvidet ning, d bli eng om totalkvoter av og f-ret forvaltningssamarbeid, de forskjeiliqe bestander som vi de- ble fonnulert i et notat fra Fiskeridiler med andre land. rektoratet. Ideen ble tatt opp av Fis- Det er også dendg B samar- keriministeren i møter med formanbeide om systemer som i best mulig nen i Den russiske føderasjons fisgrad kan fornindre at de totalkvoter kekomite, og fulgt opp i den blandeman er blitt enige om, overfiskes. de norsk-russiske fiskerikommisjon. Det gjelder russiske, norske fiskere Den felles erkjennelse av de proog tredje lands fiskere. Den norsk- blemer man har med total-kontrollen russiske afbeidsgruppe som er ned- av uttaket i Barentshavet - og ikke satt for ii kartlegge behovet for, og minst den politiske vilje fra begge komme med konkrete forslag om, parter til B samarbeide om lasninger forbedringer av kontrden i Barents- - gir grunn til optimisme. havet, er et steg på veien mot mer Men der finnes ikke en enkel n&- %rektafag ressursfo~aitning. kel til himmel rikets port*... Forslaget om å nedsette en ar-

3 P- p INNHOLD - CONTENTS Ubayddlg radbaktivitet i &mmhavd - Negoible mihc~ty in the ~arents ~ea 6 Plkmomkk Mrhg for tlewwanm - E a m u m i c ~ f w d h e h a ~ 8 Fleibestandsfowaitning i statsviterm8 0yne - AdmimWaikm dfwh-s&& hwn apdiacalscbnce viewpoint 10 S t y r k n g m h u ~ ~ ~ n g a v ~ - ~ d ~ e r ~ ~ b y ~ d y o m g h h s t e m - ~rssviktoggjddsscmringi~-et300~mlnm - R esvum~menddew~innotthnomay-a3cwyaarow~ 14 TæwWdmWi, lidr og -lhig - K* bed q, iish and keip ham&ng 12 - RekelWe og innbhding av yngel - en ekonomisk batmkhing - SWnp~sndtheY,tetmjng~ofhy-an~view Endh#epmMn wmi fbrkikb til laks - proten as a feed ingredieni ~br ~iiantic ~ahm 29 I~~~ og krisekommuni~ - for inmaon and &mrnunication 32 Jnnldingw - Laws and reguiatkms 39

4 KYSTOPPSYNET y.j NR. 2

5 P P - KYSTOPPSYIET Fiskeridirektoratet byr ta seg av kystopp~pet! - ~ v i l r t c a M I v ;. r s d e n i ~ s m n tenavapiilerdestasjonertp&wmkystenderde brbir,afnrtnilmmmmmdlc-we skai ha oppsyn med mer enn 1000 fartmy som deltar kdq billigst. Detki~ndr~viselileibri~ i*-. l, &r med rin bjtar *Hwlnm og * Y n i r ~. O a w ~ f o r s e ~, m &teahdig Bnrbl, sml m r ddte milor FkLdr m. - 1C12 #tirvilv;.rsti~gforatrthldmoppynklp F- 6emt Brandai mener at dette Iuonseptet kydm gnit n F i ~ i H maner ~!imhl., fw kystoppsyn har fungert glimrende. - Denne opp- Sterke krefter arbeider for at et lendsomfateende opp synsk ai arg anis er ess omen del av^ Et interdepartementalt utvalg - det dkalte Kystfor- --har blant annet g& inn ior dette, Wge =Dagens NaeMigslwæ som har lest den heminnstillingen til Det er m**- - ner at demied vil ikke Rere berute parter, blant annet fisk-.., f& saken til Mng. geven soiterer natwlig under F-i&. Jeg serog~8det~betenkeli~iat~oisvaretskal bnikesmotsivilbefoloiiiikysbæmomr&der.et annetvildigmomenteratvilambenyttermannsksp med inng8ende til bide forhold, som muliggjm en giensidig kammunikasjon mellom alle i~parter.detvilmisvættdyribb&ebygge oppogdriveenheltnyorganisssjoninnenfoisjaor- svaretfor~tasegavoppsynet.detteicanvi~ Wnentetsrepresentantidetteutvalgetsehrermotmye bilri med det apparam og ressursene -estander av en slik Mng og mener al dette ber.. ~altharetablertlangs~ogmedde væm Jmmepartemmets boid. Nei, sier Jusliserfarhigene og kunnskapen vi tms alt har. Det har v som spaker ballen tilbake W Fordessutenvrsrtsnakketomet~ettermwis- -. I skrivende stund er ingentng ter av den arnerii Kystvakten (US Coastgubes2emt. Sannsynlii vil en lesning bli *bakt i m æ ard). Men her er det viidig 4 rydde av veien den i~forneste&,utenatsmhgetf& norskeubrecib~omatdenneinstandensom egensak. Detharogs8vakt~~ Gode e r f ' Kystoppsynet vil fb ansvaret for ovewgk'ng av algeforekomster, kontrollere at bestemmelsene i fiskedovene etterleves, miljtmmberedskap. tilsyn med opp drettsvirksomhet og sj0fuglrewater. Samt bisa den vanlii ferdsel og virlcsomhet pb kysten med praktisk hjelp, informasjon og veilening. For 4 nevne noe. Dette har i to Ar fungert meget bra for Fiskeridirektoratets to hu-ende 30-fots Mter, som homisakelig har vært stasjonert p& Skagemkkysten i Fiskerisjefens regi. Fasit viser at hvert fm hadde en utseilt distanse p& hele nautiske mil - tiharende seks ganger stre)rningen svensk8 grensa - Kirkenes tur-retur. Oppsynet resulterte i 850 p o l i i for ulike forhoid, beslaglegging av over 1000 redskaper og 200 muntlige advarsler. Dessuten 150 kontrdler m gjaldt fredriingsbestem melser, bifengstogularliomsetning. 150kontroller av -, 859 observasjoner i spehiglreservat, 1.500vannpreverog utdeling av25.000hfmme spnsbrosbnerfeyersegogs8inni~hemske videomhet I &r har de to ranniene.hugin* og =W h:, drevet med kontroll av oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane. I mer eiler mindre sammenhengende orkan i januar og begynnelsen av fekuar har mene gjer#iomfwt oppgaven uten problemer. Fram til mi6 sen~deterwrsteamenkanskesjaioppsynet. Dette er il& riktig. I USA har fiskerimyndighetene ebbbl et eget oppsyn som ser til at fiskerilov givningen Mir fulgt sier Brandal. nili. r ~ibrll~&r# h w gib

6 - Sammenligna med andre havomrider er lan nlkrktiw furu~la#sn i knltdiadt mininul. Mar del er drhdigrtridrirrrenrbgodorarrlbirfrialw kan dokumenbra Ukfiden. Del er hm Fmjn md Havfonbiiiydnstbttd som der dem Ul iidrab -. F0yn viser til ai en muiig r a d i i forurensning har f& til tider svært omfattende rnedii. Man har heller ikke uten grunn fryktet at norske fiskeriinteres- ser kan bli skadelidende. - F.eks. er den sunkne umten ~Komsomdetc~ fremstilt som en tikkende bombe som dr som heisl vil forgifte ikkerikdommene i bmbhawt. Grunnlase p8stander, men det er skapt for A spise fisk fra d i omr&dene. Det er slett ingen liten jobb og fortelle folk at vi mener d ha situasjonen under kontroll. Den li pa rnetm dyp, utenfor *allfarvei*. Det som W e lekke ut vil komme svært fortynnet til overflaten om 1~200 Ar i %-Atlanteren et sted, sier Fayn. Han mener det er svært viktig A gi- kontinuerlige din- ger i nord om^. I dag har Norge et nært samarbeid med russiske myndigheter for blant annet A fa en oversikt over hva som er dumpet av radioakiivt materiale rundt Novaya Zemlya og i Karahavet. I det heie tatt en skikkelig kartlegging av hvilke muli kilder til re#lioakov forurensning som finnes i nordom- &lene. En norsk-fussisk ekspertgruppe samarbeider om delte. Til sommeren vil man sannsynligvis gjem omfme et felles tokl i Karahavet. Måwdlige analyser I tillegg C1 HavforskningsinstiMtets dinger av selve sedhmbm og av vannet, gjw FWeridirektoratets Kontrdhrerk Wli anaiyser av fisk fangei i de aldduelle om&ene-overi~-~-b8gm Sena.aliaboratotM opplyser til FG at hensikten er A dekke samtli fiskefeit. - Dessuten planlegger Statens Sdkem i samarbeid med oss et langt mer omfattende program, som vil ta for seg hele kysten sw til Kattegat. - Poenget er A f4 samlet materiaie som kan seites inn i en starre sammenheng, mener b. Han bekrefter at alle prnnrene tatt til d er negative med hensyn til radiiet. Alt& under 10 Bequerel pr. kib. Grenseverdien for matvarer er satt til 600 Bq pr. kib. Y QD r x' o 3 > B > m Y $ B - * 3 CI Q m O Radioaktlvltet I flsk fra Barentshavet, alle arter for irene

7 NR I-, m H~yest i #-åra detunerte daværende Sovjet en rekke atombomber i det Mi Barentshavet. Havforskningsidiuttet gjorde den gang SyStemtWe dinger og fant gjennomsnittlige verdi pa 80 Bq pr. kib pa det -e. Etter at sprengningene blei avsluitet i 1963 fait verdiene gradvis til de var under l0 Bq i Dagens verdier i fisk l i fra 1-3 Bq pr. ku0 v& vekt. Til sammenligning kan nevnes ai kommersielle fangster landet i Nord-Irland i 1987 Mnehddt gjennomsn-er for torsk pa 14, for kviting 24 og sild 16. Tilstanden best i Barentshavet - Vi maler radiie utslipp i Barentshavet. Det meste stammer fra kjente kilder, men en del kan vi Kunngj~ring fra Garantikassen for fiskere Fiskeridepartementet har bestemt at adgangen til d oppta forskuddsih uivkies fra 4 til 6 uker for 1. garantiperiode Etter vedtaket i styret i Garantikassen har Fi-ementet dessuten samtykket i at renten pb fo&wwh reduseresfrall%til7%. Fmkuddsl&n rentebelastes fra frem til imbetalinglinntrekking, og& for de liintakere som er beretoget til garantiiott for denne perioden. ikke si hvor kommer fra. Vi vet at russerne har dumpel betydelige mengder r a d i materiale i BamtshaveiogsaerligiKarahavet. Fjo&retstoktviste at det heldi ikke avskwte noen kkkasje fra dette avfallet. Sarnmeniignet med f.eks. Noidsjaen og er den mdioakh forurensningen av Barentshavet heil minimal. Det er Mart at det I i i ting der som absolutt ikke burde lagt der, men forhindrer ikke ai jeg i fiskerisammenheng vil kalle Barentshavet for et ubetydelig forurenset omidde sier Feyn. Han mener at mange av oppfatningene som r$derafnmdbakwfonirensningskyldesmangei~ i-. Dette er og& bakgtunnen for at Havforskningsimiitutiet nylig inviterte fiskeriorganisasje nene og iiskeriadministrasjonen til onenteting om emnet. Per-Marius Larsen e u Were som har f& innvilget IAn for 4 uker, kan sdce om et tiiteggsih p& 2 uker. De som ikke har saki p& Oraire vil& ukervedm3tegangs~... FOR FISKERE for 1. garanbpenode kanmkeomforskuddslanpb6

8 NR l--- n 'sk bedr' for Forbedrim av drife#ssuliai. men forkail nagathl Opwanp i prispr. stk solgt moit~~sk 5 protsnthiimotiiim. Opwang i gjmnoinrnittlig imwmm pr. Irsvark ha mirur b i 1990 til pl- b l e Nedgang i #I# av mowwtthfltl (sik) med vel 5 i antill solgt prwsiit ha 1990 til Nalgrng mel (uam lirdradag) niad 45 protent i samme tiduoni. e Pmdubjoarlrortnad pr. sik solgi rniowæueiisk gikk ngdniedspnwnthi1990n119h. oata er haredkonkimjonene i F i s k e i i d i Irnl- ~ tonihek-undersakelse for setiefiskanl~toi1ssitobp. mingene er bantai tn a~nmsemmm~. undersdeb inwboldar b data hi kombinarta nwmog talsffsbnlagg. Tikraranda usikrtilhks basert pi ~ m i p pbar d nit itbit dili# sidan Tabellen nedenfor viser en dei hovedresuitater i gjenromsnitt pr. anlegg. Beholdning av iisk er wrdert til 70 prosent av pris x kvanhrm. Tilsvarende tall for 1989 og 1990 er tatt med for sammenlikning himpnntekter b i34095 DiWL<døsbieder b hikresultat kr Rentekostnader kr Sesultat fer ekstraxdinemt poster kr Rentoverskudd kr ! P Bmerk kr ;aisavsmow stk 34162i Sa ntell llrsverk Resultat fm ekstraordinære poster (EOP) er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostlader. Rent overskudd er &iferansen mellom totaie inntekter, som er driftsinntekter tillagt renteinntekter og mrdi av lager-endring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlann, kalkulert rente p4 egenkapitah og kalkulerte avskrivninger. LBnnsevne er dieransen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av Iwinskostnader og kalkulert eierlmn. Lsnnsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader er dekket. Forbedringen i det 8kanamie resulatet fra 1990 til 1991 skyldes flere forhold. Pris pr. stk solgt smow settefisk gikk opp fra kr i 1990 til kr i 1991, en oppgang p& 5.1 prosent. Beholdning av levende fisk gikk ned i samme perioden, slik at en fikk en negativ beholdningsendring. Denne nedgangen ble imidler-tid veid opp mot en nedgang i kostnadene. De totale driftskost-nadene ble redusert med 7.3 prosent fra 1990 til Neldreltaltene nedenfor bekrefter utviklingen i det 8konomiske resultatet for perioden TcMmWilitet -rentabiliitet LikvidWsgrad l LikviditeEsgrad 2 RentMngsgrad Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva Likvidiietsgrad 1 er verdien av omlepsmidlene i forhold til samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om en i omlepsmidlene ser bori ka lagerverdien av fisk i sjøen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresul-tatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene. 60 prosent av betingende skattefrie avsetninger er inkludert i egenkapitalen, de resterende 40 prosent er tatt med i langsiktig gjeld. Bade likviditet, rentabilitet og soliditet (egenkapitalandel) viser makert oppgang fra 1990 til Tabellen nedenfor viser produksjonskostnad pr. stk solgt smoiti-settefisk, basert pci hele landet I gjennomsnitt pr. anlegg. Forkomad - Forsikri- Eleldrisit- Lainskostnad Andre driftskosbiader (-1 PRODUKSJOMS K m PR. STK

9 Ermmgwt- (-1 kr TaP fi fordririger kr Kalkulatonsk eierlenri kr Kalk. rente *egenkap. k Kalkavskrivni kr SUM b Tap p6 fordringer var ikke spesifisert i 1989, og finnes for dette Amt under posten =andre driftskostnader. Produksjonskostnad pr. stk ble redm med 5.3 prosent fra 1990 til G& en inn p6 de enkelte -ene ser en at elektrisitets-, Cains- og ren- Mamadme gikk opp fra 1990 til 1991, men dette bie imidlertid veid opp mat en kraftig nedgang i rognl yngelkostnaden pr. stk pa 19.1 prosent OgsB forkostnad og posten *andre driftskostnader. gikk ned fra 1990 til Tabellen nedenfor viser ulviklingen i produlcsjonskostnad pr. stk solgt snoitiseitefisk for ulike geografiske regioner. samrbeid utredes I piab &&mr mettes en nomk~ekrilpev$nylpeibergenfortl irmk?desamtalermet~m- ~ ~ d e d o & u n f m e p S ~er~istandsomf&pav.. twefwmw*henryt.wsiikwslandiscliptemberi#or.liermedel oppnsdderv'ghetmtl~eneksgertgryppeibr~studeredeiolands~~- -oger kanmet med -w- V b7 ewniueil for-... av konbiollen meduiiakavwi8sbesauideri~ishaw- NR Region 1: nmmail<, Troms. Nordland.Norb og Region 3: -,Rogaland w- Regionene 1 og 3 har redusert produksjonskostnad pr. stk solgt smowsetteiisk ira 1990 til mens region 2 har hatt en oppgang i kostnad pr. stk i samme periode. Region 1 hadde stwct nedgang med 20.5 prosent. Produksjonskostnadene i Region 1 er dermed kommet ned pd samme nivh som l~nomcnittet. Hoved-haken til nedgang pr. stk solgt smdt/ settefisk skyldes for region 1 en kombinasjon av oppgang i antall solgt snowsett8-fisk. og lavere kostnader i Region 3 har ikke hatt en oppgang i antall solgt moitisettefisk og nedgangen i pr stk skyldes derfor lavere kostnader i 1991 emi i Oppgangen i pcrodukspnskostnad pr stk for region 2 henger sammen med en reduksjon i antall dgt Smdvsettefisk p& 16.9 proseni fra 1990 tii Mer detajerte -er vil senere Mi denthi i en egen meiding. For nærmere ninger: Kontakt Merete Fauske, Kontomt for driftsakociomiie undersekelser. tlf. (05)

10 NR i statsviternes Øyne Av Per O. Hernes Hvilke mrlifinatei og begminler Loimnar hm i lys8l idir flensrtonddonrlbiing skal ommites i pnldkl krvalbiingsaiferd? Innen iiskerimmingei iinnes da mange aktmr som innuirker pl hverandre. Hwlordrsnist mske er 1 dm htiielmn pi forlnidel mellom NQns. mene pl dr side vil ninyth inkinirrjoiiana med aiibeiali-er om Lro som pir besi mulig dmiionblr utbyth. I tillegg Lenimer fiskere og agank#ii#na meninger om iwiimmn, og tilsluil kr ikke I glemme plilime, a tlo~ k skal igd I# ei ord ~iai ilaget drnoatbl bestemmes. det er id et te^ - sbisvbm hr analyseri-. Elk fwiddetplenakadanklriidta.detiirrskjeddrd I studere de imiibsjmlle sidene ved en rlih imvalt- blir denned et Welbegrep i denne samrnenhengen. I prosjektet forner jeg B utvikle et analyseap parat der Mde akonomisk effektivitet og legitimitet er makkelfaktorer for B fad hvorfor fiskerifowaltningen er velykket eller ikke. At kgiimitet innen fiskerinæringen er viktig kan kanskje best belyses ved omsettelge fiskekvoter. Hvis myndighetene msker B regulere ut i fra en slik tanke kan dette i neste omgang feier til en inntektsomfordeling blant fiskere og fattqgrupper. Effekten av en slik regulering kan demied bli at fiskeme ikke aksepterer reguleringene og bruker nærmest til sivilulydghet p& sjmn for B fiske det de sehr mener er rim. Demied blir effekten av reguleringene det omvendte av det myndighetene i fmte omgang 8nsket seg, og for fiskerne er det heller ikke legitimt ii fralge reguleringene. - Man kan saktens spare om det er noen vits i A satse stort pb -atining i framtida. Jeg tenker spesielt p4 de mange kompliserte ringvirkningene. Ikke minst gjelder dette fomoldene rundt fordeling av ressursene. Satt inn i en modell med fler- -&ing av fiskeressursene kan dette skap mange kompiiserte ringviriminger. Sjial om jeg er positiv til en slik furvaitning, bm man være opp merksom pb hva dette kan medfm, sier forsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo. Eikeland er ikke alene om B studere ressurspouakkens organisering. Ved Norges Fiskerihagskole i Troms0 har forsker Alf Haon Hoel og& analysert dette temaet. FormBlet har vært B studere det norske forvaltningsregimet for havets ressurser, og analysere dette med andre lands erfaringer med organisering av slike regimer. Hovedprobiemstillingene l i r i organiseringen av regimet, og hva slags politikk som er iverksatt i dette regimet. Omfdeiiug av inntekter - Nyklassisk fiskaidammi kan brutalt oppfattes sik at den virker mot sin hensikt. Teorien tar ikke hensyn til at reguleringer har som form& A da den ekon>miske eff&mm. Men dette kan samtidig km til en s t a r ~. N o e s o m i i o m g a n g kan vike tilbake slik at man ikke oppdr deri bedre.. somiu$angspunketvar de ekonomisk ~MUMM, forndlet med reguleringene. Dette er bakgmrm kw at jeg bruker begrepet instihispnell ekonomuk argumentasjon for A belyse vidminger av omfordeling av inntektw ved reguleting av iisket. Begrepet brekraffig utvikhg N& er og& den nyklassiske fiskenteori og& mangelfull for en polikk som skal forvalte ressurseiie etter prinsippet om bærek*istig utvikling, 8kologi d vel som 8konomisk Det er Mant annet diskonteringspre biemet, mener Eikeland, som fwer til overbeskating av ressursene. Dette fordi nkdogiemene effekter og det 8konomiske potensiale ved bestandenes genetiske fornold blir for Vie belyst. Det B maksimere ressursrenten fungerer dermed ikke i et langtidsperspektiv. Vire legger modellene for liten vekt fi forurensinger av det marine milje som igjen er en trussel for reproduksjonen. Dette gjelder særlig de mest overbeskattede bestandene. Bort fra bilaterale avtaler? - I praksis kan biidet av fkbestandsfotvatining i Norskehavet og i henbhavet kompliseres enda mer med 4 trekke inn silda som n& er i ferd med A vende tilbake til sitt gamle vandtingsmaister. Det er ikke sikkert det gamle systemet med bilatemle avtalerkanklamabsedetfomoldatsiklaskalfonmtte~ slik ai ikke bare kommer tilbake, men og& at den vil eksistere i stort monn senere. Inkluderer vi sj0pat- tsdyrene i rodellene vil det innebærer nye ~er.stridenomfoivalbiingavseloghvalskal tuites p& akologie eller dyreveminteresser er allerede i dag et hnbart tam i intemasjonal politikk HerliggerdetgPenbareproblemermotatnkdogisk -ng skal fa gjemmab som forvaltningspnnsipp i framtiden. I

11 FORVALTNING Regulere etter flerbestandstanken terer for at et multilateralt regime kan være en retning å tenke i framtiden, for å bringe det politiske Ideelt sett, mener Eikeland, burde havområdene ha beslutningsnivået mer i overensstemmelse med &oblitt forvaltet etter okosystemprinsipper. systemnivået. - Det finnes internasjonale havsoner med svak jurisdisk- Flg. 8. Mnp of the Barents Sea Lsrge Marine Ecosystem, migratlon routes of the 'key jon. Det er med andrpcdes' and jurisdictiod borders (EEZs). re ord vanskelig å håndheve alle reguleringene gjennom full konrollaktivitet i for eksempel Svalbardsonen. Et sbrre regionalt samarbeid mellom berorte stater kan erstatte eller supplere de bilaterale avtalene. Fiske p& en bestand som vandrer mellom nasjonalstatenes 0konomiske soner kan bli utsatt for uregulert fiske i et om- &de. I den grad nasjonale myndigheter regulerer nasjonalt uten å kunne pavirke et regulert fiske i det internasjonale farvannet, vil legitimiteten til den nasjonale forvaltningspoitiekken kunne undergraves. I et krbestandspercpd<tiv forsterkes dette ved at fisket av en art i en sone kan $virke en annen A:Nowgian cconomic tone art i en annen sone. For å knytte dette til C;Rutsiui tone et konkret eksempel D:FIthcy protecrion ane kan vi bruke silda. Hvis silda tar opp E:Fishcry mnc mund Jan Maym sitt gamle vand- F:Fishery tone off ErnGhand ringsmonster med A C:lcclandic zonc gå vest i havet vil H:Fuoese tone både Island og Færoyene komme inn i bildet fordi de vil J:lk Gny mm, dispuud uca hoste på silda. ktween Nomay uid Russia Samtidig vet vi at Norge og Sovjet for mile EEZs valter arten som en.-- Median ~subjen for fellesbestand. Hvis man går over til et regionalt samarbeid Kail mr Bsmnbhava q Wonlreharctt ikolqiske system og blir sprarsmålet, ut i fra en statsviters synspunkt, en ikonamisle mafimer. En sak om organiseringen (ovemasjonalitet) av en ny med fi* m vandrer mellom tonene, q Iandenw hirtodske forvaltning. Hvem skal ha mest og si, og p& hvilken hngstretiighslar g/ir dst ikke enldem hvis man velger 1 hige måte kommer dette i bemring med dagens forvalt- lordremat tanker om en flerbsrbndrfomltning basefl pb at ningssystemer. I rapporten legger jeg fram argumen- mamlaienh regime.

12 NR Styrking av hummerbestander gjennom utsetting av yngel - ihvhimingulm hr slden 1988 I samarbeid med WmrsdrewtknniligpiLroidrnopphMdAiiminefyngel Iran ayim li11 radfklra brmmefbedrller. Tmnrpoit og rlddilmlimimrcii pli Lrmmeibn nniligha for d orsrleve h ai den sendes hr Mekhriel og til da fnrta Irritkka timene ethr ulwttliig. Darrrkn vel vi ai dretlin# om tommmn Ikke kr hlmmma pi gmnn au siore Midr i gene blir fulgt av genetikere for B se om utsatte hum mer avviker fra de ville, seiv om de klekkes fra hunnhummer fanget i uiseiiingsomddet. Det vurderes og& om utsatt hummer gjenfanges i SA stor antall at det kan settes i gang en havbeitenæring basert p4 utsatt hummer. Vi tilmr dsffor 112 til 1 &r gammel hummeryngel til en vill hummerbe81and tidlig om h. med d tap. Det som end ikke er klarlagt, er hvordan denne yngelen Mander seg med den ville hummeren. Som en del av PUSH-pmgrammet p&& det derfor bme mindre og storskala fomk med merket hummer for a se hvordan Idcale hummerbestander utvikler seg i Arene etter utsetting. Vi er interessert b& i bestandsutviklingen og i innslaget av utsati hummer i bestanden. Deterogs8vilbigBsehvordanenbestandsom over iiere ii& har vært li, reagerer p8 Bkt tetthel og mer konlarranse om slailestedei og mat Utseitin- Det benyttes stamhummer fra utsetongsornddene. Yngelen merkes m&-imibrker bi&- kode for alder og utsetiingstidspunkt. De fbr og& anledning til utvikle en iypisk lowiseklo, som er vik- I tig blant annet n& hummer vurderer styrken seg i i mellom. Eiter seks til ti m8neder i oppdrett, sendes de i kasser, nedkjdt i fukiige aviser, til utsetling stedet. Der filr de ca. en hahr time oppvarming i sjrs i, vann,bwdesendesutmedb&erforutsettingtett oppunder land. l Vivetfortidenikkehvordeaiierbesteoppvekct - :

13 NR ornrmaw for hummer er. Det ser ut til 4 være ulike hmkitsteder for yngel og voksen hummer. Dette ut&x en viktig del av forskningsarbeidet. Tidspcuikt for utsetting Maslapril har forelprpig vist seg & være brukbar tid for utsetting. I mai vil det Mi for mye leppefisk, og om hesten er andre rovfisk fremdeles aktive. Minters er det ofte for d Wi vær til & kunne gjennon&+ re utsettinger. Ekseperimentde fowk I mindre skala ( hummer per utsetting) drives det fonok for A se hvor tett eller hvor hyppig hummer kan settes ut i et avarenset omme for & unnga Bkt ddlighet eller utvandring. Disse forsakene er det enn8 for tidlig & vente data fra, men innen 1998 bar de ha gitt resultater. Ved storskala utsetting ( hummer per utsetung) er det hovedsaklig virkningen p4 den lokale bestanden som blges, sehr om vekst og overlevelse og& her er viktige faktorer. Utsat! hummer viser god vekst (se bilde). Gjenfangst Det er enn8 for tidlig & ansl& hvor stor gjenfangst det vil bli av de utsatte hummerne. Vi har enn8 ikke data for Wliihet for hummer under 20 cm. Det er dessutm mulig at utsettingen fdrsaker SA hey tetthet av jevnaldrende humrner, at det oppst& kan ni- balii eller utvandring fra om&dene for utsetting. Dette Mir fulgt opp i undewkelsene, M.a. gjennom individmerking og -inger. V i på bestanden Vi vil legge vekt p4 & finne ut hvordan den utsatte hummem virker inn p4 den opprinnelige bestanden. Genetiske umeiser blir foretatt for & se om oppdrettsyngelen sldller seg genetisk fra hummer som idekkes og overlever i Det er svært viktig & vite at den ikke virker negativt inn p& den ville bestanden. Vi vei ikke om hummer Idekt fra utsatt hummer er like l i som vill hummer. Styrking av bestanden? Den naturlige beatanden fdges Mg ved fangstdagbeker som erfarne lokale fiskere farer, og gjennom merke/gjenfangsif~. Dessuten folges bestands-utviklingen i ornrhder utenfor forsekslokaliteten, Mde for & sammenlikne utvildingen og for 8 se etter innvandring fra utseitingsomriidet , del fmte &et merket hummer er regisbert, utgjorde utsatt hummer mer enn halvdelen av u-hummeren. Vi vet enda ikke om det betyr en -ing eller forbengning som ikke resuiterer i flere hummer dr de n& kjmnsmoden alder. Det er dette vi skal underseke gjennom systematiske utsettings- og med merket hummer. KocrtiMpw#n: Gro I. van der Meeren, Havforskningsinsti- Mtet, AuSmol stomb0. M: Fhmbdng: Progrem for Uhiilding og Stimulering av Haw beite (PUSH).

14 HISTORIKK "8- -- li-,.-. Br,.::-ci::~-,:Ji~~.:~~~~A~>.,... PER SOLE M DA L OG V ICTO R 0 I ESTAD Ressurssvikt og gjeldssanering i Nord-Norge - et 300 års minne. AV m. vimr mestad NM - Universitetet i Tromse 43elr de tom H 4r ildligen ndar Rami#ii~g til gjeldt- Den lille istid. Enkelte Ar ddde drivisen rundt Island Ironimkjoma hadde pukket mal pi al de d Wrs khv- like ned til Fæmyene. Torskefisket bret sammen de bebla sin gjeld. xnde til sine beditonr og til bhde p4 Island og Fænayene allerede far 1690 og andra som solgi8 korn, og k indwlig selrom de imm tok seg f m opp igjen et stykke ut i det nye Arhrddenoaibmled,gdehinneHLwnpiLth- hundret Under slike forhold er det ikke A undres diu slik f frmilien dalle Q av #It, og nsd Irltrr over at en koppeepidemi kunne ta 25% av befdkninom ai de ville tstts seg mi I beiale &n Mr gen p& Island i 6n jafs slik den gjorde i gjelden, men av alle belter strebe derettem. Det er et skremmende bilde som tegnes av leveforholdene i Nordland i sumrene 1701 og Det nye Arhundret ble innledet med uar og misvekst. Det gamle Arhundret hadde blitt avsluttet med det verste 10-Aret i nord-norsk historie. Pelter Dass sukket resignert avi har sett det bedsies. og det var ikke bare fordi han mistet hele sin formue under et jekteforlis i landsdelen hadde det vært et ti& uten sildefiske og den lengste sammenhengende krisen i torskefisket noensinne. Fiskerne som tidligere hadde hentet ned fra fiskehjellene vager t0rrfisk etter 6n sesong, hadde ofte mindre enn frem vager etter to til tre maneder p4 sjaen (en vag er knapt 26 kilo). Når naturen tar strupetak Noen av de verste stormene noensinne rammet I Nord-Europa i 1690-Arene. Det var under &n av dim stormene Petter Dass havarerte sin personlige &onomiogtroligiet~p&areddesegutavdenne situasjonen, var det at han skrev Nordlands Trompet Den ble W e gang utgii eiter hans W... Dette var trolig og& det kaldeste tiht under hele eihuen sukker i sin ufa#eiyge nd etter hjelp^ Den nye amtmannen for Nordland ankom Roderd i mai 1695 og satte seg raskt inn i den krisepregete sluasjonen. Heidernann hadde tidligere vært landsfogd p& Island, & han var vant til 3 se pp nært hold sulten, sykdommen, pesten og nden blant den forfrosne fiskerbefolkningen i deres fuktige jordgammer. Likevel uttaler han: deg har ingen steds bes& en d almue som i dette amtets. Den hjertelase utnytting av fiskere og bander fra de lokale kje mennene og hos handtlangeme til Bergensborgerne, fikk han daglige innberetninger om, og han d denne som en hovedaisak til krisen. Klimafowerring og ressurssvikt p& sjm og i landbruket forsterket dramatisk problemene knyttet til utbyitingen. Nordland var rett og sleit insolveni, men skulle likevel siille opp og betale gjeld og skatt. Det var ingen i Bergen, de kjrarte silt vante kiq for de var vant til at fiskerne klaget. Det samme gjaldt kirke og de fleste av sbmjem&emennene formnrrig. Amtmann Heidemann advarte sterkt mot denne framferd med henvisning til de mange jorder som allerede la &. Et

15 &ende antall gjekksiaver fiykter til Finnmark som dengang var forpaktet bort til en gruppe private selskaper i Bergen. Aksjon «Gjenskape håp^ Amtmannen inn& ai han ikke kunne Ca app kampen mot dette utbytt- alene. Han gjorde et overraskende trekk: han sbme permisjon og reiste til K8benhavn sommeren Utrolig ndc han Askapeenkriseforst&lsehosdamkekongensom resulterte i to kongeli forordninger av 7. august samme hr. Den ene grep fatt i problemene knyttet til rammebetingeisene for de iokaie kjnpmennene. den andre tok opp gjeldsproblemet i bdsdeh: afwrig m Liqufdaiion og udi Nord- landerie knellom Indiyggpm og de Trafiqerende*. Hovadpunktet var sietting av gammel geld, i forhoitiet til Bergen den gjelden soni var eidre enn 4 &og lokal gjeld som var eldre enn 2 b. - kort pil hhcien. De hadde kort tid fer gjennomfat over- en phgt gieklssanering i Finnmark og H e r tatt noid uvilig driften av denne mdii landsdelen, et pmsjekt som oftest var et u- -. Kanskje truei de r16 med & trekke seg fra dette prosjektet m de i tillegg m8tte bære iapene p& Nordland. For kongen var det viktig & hdde stillii genifinnmaikmotrussemeogsvenskene.kongen rykket derfor ut sommeren eiter med en del tillegg til forordningen som sukret pillen for Bergensborgerne. De p& sin side hadde erfaringer fra gjekksamingen i Finnmark og brukte trohg samme opplegget n& som i Finnmark ti Ar tidligere: de Mientene som fil& gjelden avskrevet, ble asvarteliim og fikk ikke Bpnet ny kredii Dette skapte en helt umulig &asjon for disse fiskerne i en landsdel som bare hadde inntekt en kort del av Aret og ellers matte leve pa kreditt! Apen og krukken Kommisjonene som ble nedsatt, gjennomfarte sitt arbeid, men med endrete rammebetingelser. Viktige nye punkter var at amtmann Heidemann ble skjevet i bakgrunnen og arbeidet ble fiyttet til Bergen. Det HISTORIKK som i siste omgang gjorde at gjeldssanen'ngen langt pil vei rente ut i sanden. var trolig ai ressurskrisen M e. Det var den som dypest seil var det egentlige problemet. N& d de nesten gieldfrie nordlendingenekomforataoppnykredii, bledem&tidm av avdag. Heie det dammi& systemet var lagt opp med tanke gjensklighet, der Iqepmennene skaffet utrustning og forsyninger mot ai fiskerne levetie fisken til den som gav kreditten, utrederen. Heidemann hadde dledes prwd A oppheve seive mekenismen. Hanvarnesten300Lfwsintid. Men Gdiat var ikke dd H8sten 1697 fdte Heidemam ai han hadde vunnet faste ni-. Men han skulle W W e at han hadde lagt seg ut med maldapparatet P& samme d e som Petter Dass, mistet han mye av sin formue i et jekte- Mi og trengte sehr kreditt fra Bergen for A opprettholde sin levestandard som arnimann. Han uttalte forbilei ai han fikk reise til Bergen sehr *kk 4 forsekeomjegviedminti~~noensu~og kmdiff kan qmii swn Eeg d briw ikke har 101 meg UQ mine giemcm vinterm*. Han fikk avslag alle steder. Dadetspisetsegtilifomddettil~tet, suksessen fra 1697, reiste han Men 1698 til KB benhavn med fullmakt fra almueen i Nordland til & fodmde p4 deres vegne. Han fikk aldri bruk for re8imetkn. Han dede i -havn Et speil for vår egen tid Noenvilkanskjehevdeatenfottsattsertrekkav dette mmsiemi i dagens Noid-Norge. Regionen er en r&varelevemnder prisgii verdensmarkedets pnser. Investeringer til forskning og utvikling pr. innbygger lii trolig p4 niva med Portugal og langt under Ser-Norge. Dette illustreres kanskje ved at mens W-Norge produserte kveite i produserte Nord-Norge 200. Det reflekterer trolig innsatsniwh og her p4 et omdde med heyeste rela vans for den nordlige landsdelen. Det omvendte forholdet med hnyest produksjon i den landsdden som prim lever av fisk, ville ha vært et tegn at det hadde skjedd noe grunnkggende nytt i forholdet nordsm etterat Heidemann reiste sitt monument over ~~. ABONNER PA FISKETS GANG q

16 Tareskogf dliolngi,, fisk og taretråling \v Jan Helge F d l og Kjersti Sj0tun2 tet gjennom programmet for Nordnorsk Kystakologi, fra Direktoratet for Naturfonrakning og av utredningsmidler fra Fiskeridepartementet. I denne aitikkeler hr Watbm kr sag my binirlapomdeni#nluadarbrsrlrogci#ndogi. Siodaren er kanskje den riktigds pdmarprodusenten i -mei og fonner miljrst for mange dyr og planter. Stortann blir Rirta ved triling og damai gmnlrgei kr en m- im bringende aiginatind#bi. Tamirillngen kar imib krtid nr1 iil konflilder nicd miljrnmydigheter og fisken. Mulige konsekvenser av tamidlingen loi taiwliogeit kdogi, fisk, brbba, Lrmmer Q arw/on pi mrddrsdr blir g/hnnonigwl ditkutert kende utnyttelse av ressursene i havet og langs kysten farer til konflikter mellom interesegnipper. En av disse konfliktene er skapt av en stadig stam utnyttelse av stortareressursene langs kysten fra &ar-rogaland til Nordmre. Konfiiktene g& to forhold; 1) &ologiske effekter og 2) fysiske eifekter som &et balgeenergi mot strender og piifdgende erosjon. Vi kan regne med at stotiaren spiller en Mkelrolle i det vi kaller stortare0kosystemet. Kunnskapen om systemet er imidlertid dårlig. Noen av hakene til dette er at tareskogsforskning har vært lavt prioritert, er metodisk vanskelig, arbeidskrevende og dyrt. Spesielt vanskelig er det å kvantisere fisk og andre svemmende dyr. Det foreligger allikevel en del nyere opplysninger om dette. I det følgende vil vi beskrive tareskogen som &osystem. Vi vil forsøke A belyse sammenhengen mellom flora og fauna og stortarens betydning for noen fiskeslag. Videre vil vi gå inn på mulige uheldige konsekvenser av taretråling, både med hensyn til tareskogen som økosystem og som klgedemper og barriere mot erosjon. Vi har hentet opplysninger b1.a. fra litteraturen som finnes i referanselisten bakerst og fra forskning som Mgår ved Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Univer- -4tetet i Bergen. Ved UiB er tareskogsforskning m- ' Havforslmingsimtitutlet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen. Arbedsaed; Instihnt for fiskeri- og marinbiokgi, Universitet i i en. H0ytel<nologi 5020 Ber- P- ' InstiMi for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, H8ytekndogiieret Bergen. Geografisk utbredelse av stortare Stortare (Laminaria hyperbofea) vokser langs Atlanterhavskysten fra Portugal i SLW til litt inn i Russland i nord. Den finnes pa de Britiske Byer, FærByene og Island, men ikke i Østersjaen. Lar'gs kysten av Norge finnes store gruntvannsomidder med fjellbunn dekket av stortare. Forekomsten er sterkt knyttet til balgeeksponerte omidder, og den typiske stortareskogen finner vi bare i områder ut mot &pent hav. Her er stortaren den dominerende arten i hardbunnssamfunnene fra fjæren og ned til 2040 m dyp. I beskyttede omidder domineres vegetasjonen av sukkertare (Laminaria sacchanna). Vi kan og& finne stortare pa beskyttede lokaliteter, men her vokser den mer spredt og blir ikke & stor, som N sterkt eksponerte steder. Innen stortarens utbredelsesomr&de representerer Mere og Romsdal og &ar-trmdelag optimumsområdet for arten. Her er det funnet planter opp til 3 m hbye og 20 år gamle. Mengde og produksjon av stortare I felge SIVERTSEN et al. (1990) og INDERGAARD og JENSEN (1991) er vokseplassen for alger i Norge ca km2. Stortare vokser pd ca. halvparten av arealet. Den totale biomassen (våtvekt) av stortare er beregnet til 10 mill tonn (antakelig for lite), og utgjør 80% av all taren. Årlig produksjon av stortare er beregnet til 4 mill tonn våtvekt og tilsvarer ca. 0.4 mill tonn karbon. Hvert år lesrives 30% av biomassen og 10% av dette skylles opp pd strendene, resten synker ned på bunnen. Der brytes taren ned og blir mat for bunndyr. Til utvinning av alginat hestes årlig ca. 4% av den årlige tilveksten ( tonn av 4 millioner tonn). En biomasse på 1&20 kg/m2 er vanlig, og pd Mørekysten hvor det finnes høye tettheter av stor tare, kan biomassen komme opp i kg/m2. Taren vokser i perioden desember-juni. Etter det er det stopp. Vekstsonen til tareplantene sitter mellom stilken og bladet. Et nytt blad kan i starten av vekstsesongen ses som en lys brun skive mellom stilken og det gamle bladet. Etterhvert som det nye bladet vokser blir det gamle bladet skjentet lenger og lenger utover, og vil til slutt falle av. Dette skjer i av varen. Stilken og hapterene (festeorgan) vokser og- &. I stilken danner det seg årringer omtrent på sam-

17 mem&ecomitrær,ogdettegjbtatvikanaldersbestemme tamphntene. StorEarens hapterer fester taren til men tar ikke opp næting slik som tvjtleneflmogplanterpbl~*.~ren tar opp næting fra vannet gjemom biadet I Nord-Norge kan de st0rste plantem prodiisere kg VW i lepet av et h. I Finmnark er ellers produksjonen pr. plante noe lavere enn lenger ciar TUN et al. i trykk). Tare har vært uaiy#e2 som &toff til alginatinckistnen siden Etter 1965 har en stadig ekende tarenbling Mi en viktig inntektskilde for deler av kystbefolkningen p& Vestlandet (Fg. 1). I Norge er det i alt sysehtt 300 mennesker hvorav 140 i Kyst-Norge. av hastet tare var 23.2 millioner kroner i Wffet Mir foredlet iil alginat som er et OortykMngsmiddel som brukes spesielt i næ- ringsmidler som iskrem, supper, sauser, ketchup, majones, margarin, fruktsafter, l i i m-m., og i den medinske industrien. Etter foredling representerer denne ressursen en -i p& ca. 500 milli kroner. TareWi foreg& i regi av Pronova Biopolymer as. i Haugesund. Stortam i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fprdaneog i -og Romsdal (Fy. 2). Dernekyststrekningen er delt inn i mange tdkner som h0stes hvert4.h.tamkcgenf&alesbca.4hp&segtii a vokse opp igjen etter &&ing. I Rogaland ble det i tiden gennomsnittrg hestet tonn Brligogniv8etharværtstabiItheletiden.IHordaland har uttaket vaert meget lavt, i gierniomsnitt 1 MO tonn(1.4% avtotalen).isognogfjordaneharuttaket &d fra gemomsnittlg tonn i tilca42000tonni ~etimweog Romsdal har eket i hele perioden og 1992 bledet~nesten100000ionnihveitav~ i dette disnadet. Det synes helt kht at Nordvestianciei med sine rike av stortam er blilt meget viktig som tiestingsomrdde. Det er ikkesarartatkonrimeravnyeredatostammerfra de#e omlklel (se nedenfoi). Tarezi.Blingen &Ar imidlertid ikke for den st0rste degimenngen av tareskogen. I Nord-Norge fim n4 slom omrader uten tare hvw det Wigem vokste tareskog. I de samme omadene fimes siore mengder av *len (Strorigykueno;Dhrs droeba- som haredelagttareskogen. Det kanforeg8pbden m8ten at I<gkebollene farst og fremst beiter p& unge pianter (FREDRIKSEN et al. 1992). N& d de gamle plantene -- drar, er det ingen unge planter som kan vokse opp og danne ny tareskog. Unddw uten tare- ~~fersto9pdagetpbhelgelandskysten og man antar at 8deleggelsen (nedbeitingen) startet p4 70-takt (SIMRTSEN og BJØRGE 1980). Ommed og manglende tarevegetasjon er funnet smmr til Mae. ldo Usre q Romsdal 6. I0 i O 2 0 o i Sogn og Fjordane \ I I \ 'O. Hordaland 20 - i \ o Sl Rogaland - O I Sl L%. J

18 Det er ikke kjent hvorfor tetthebn av kdkeboller erbiitts&storinord-norge,mendeteretfenomen man ogsi kjenner fra andre deler av verden. PronovamskerBuhridehddbgennordoverCIogmed Sw-Tnaidelag. Da er man i omddene hvor tettheten av la8kebdlene begynner Mi stor. Det kan derfor vaareris&&& BhestetarepBieitermedm mengder kr$kebdler i mrheten. Man kan risikem ai krbboilene sprer seg EI tr$lfeltene og beiter ned wigtaren p4 nyb8ilte felt. Men SIVEFUSEN et ai. (1990) betviler at tamw&ling og nedbeiting vil virke -og-ytterligeretapav~- s-ogen former mqj0et for andre arter ten i de kystmm omddem. Det er ailikevel svært W dyr som beiter drekte p4 siurtam, og mesteparten av produksjonen g& saimsynligvis inn i næring- ~knyttettildyrsomspisernedbnnttaremab riaie.detervanskeiigasihwuproduksianentilsjutt havner, men vi regner med ai en god del av dyrene som lever i taredcogen (Fg. 3) indirekte er avhmgig a ' J n r -. Tareskogen sldller seg vesentlig fra hardkinn uten aigabkke. Denviktigstefomkjdmeratdetelleis tadimensjonale miljaet Mir tredimensjonah. Dette gir et stene og mer variett habitat som kan utnyttes av mange organismer. Redusert lys gjer det mulig for organismer som liker lite lys A leve pi grunnere vann enn uten tare. Stortarestilken er substrat for mange pianter og dyr, faks. mange mialger. Noen av de vaniiie er eikeving (Phycodrys bens), sd (Palmada paknata), draugljær (Pobta prunnsa) og teinebusk (Rhodomela c&m&&$. I Finnmark er de vaniigsbkisldomiedemosdyrene Crisiotekcmeaog T W m temata (MORTENSEN 1992). Bladdeld<et kan redusere lyset som rekker ned til bunnen med opptil 90 %. DettefarerogSatilatveksten avdesd stortareplantene i undeivegetasjonen Mir Wi. Det finnes p& de minste plantene, og det er fwst etter 44 &r at phksien virkelig begynner a Siae seg gi*. Vegetasionssaukturen p4 stilkene skaper spesielle habitater og& for bevegelige dyr, M.a. store m m der d kmpsdyr. Hapterene er og& et yndet tilhokhted for mange arter som saker beskytteise ira mvdyr og vannbevegelse, f.eks. sma taskekmbber og truilhummere. I tillegg til at det tette Maddekket skygger bunnen nedenfor vil taren og& virke fysisk inn p& rnim pb andre der. Det er vist i en undersnkelse av en annen tareart at vannet mellom stilkene er roligere enn over tarebladene. Dette til at vamets opp holdstid er stare inne i taredqm enn utenfor. D&- te faer igien El en &et sediiering av partikler inne i tareskogen. Stekere sedimenteiing i omrmer med taresluog kan fare ti l at mengden mat for pariikkelspisere i disse omr&ene kan vare stam enn i omt8dermtareskog. 1-1 I. lamdmgen ka ddes im i fem madtilcklsfordgelligfeune. Noenavdekwiiwdeka-ogfwearwmitiubdUogi#iI~~taUmed. Haaad vanlige- nsk Amphipoder: Jassa Mata Apherusajl#ifmi,~.Motea pe&gilæ, snegi: laam, RisgaÆ, musiinger:~o* sessile maneter: W&ip&s

19 Invertebratfaunaen i tareskogen Faunaen i stoitareskogen er dwg kjent, men i det siste er kjennskapen Bket (RINDE et a/. 1992; HOI- SÆTER et al. 1992). Grwt sett kan man dele inn tareskogen i fem habitater (Tabell 1 og Fg. 3). H0I- SIETER et ai. (1992) og H0ISATER & FOSSA (1993) har studert fiskefaunaen i vannvolumet meilom tarestilkene og p4 bunnen og inveriebrat-faunaen pa tarestilkene (habitat 2, 3 og 5). RINDE et a/. (1992) har kvantifisert dyrene i haptere nes hulrom hardbunnen mellom tareplantene (habitat 4 og 5 i Tabell 1). I vannvdumet mellom tarestilkene (2) vil antakelig faunaen veksle mye avhengig av sesong og dtagnrytme i dyrenes aktiuiiet, uten at noen har beskrevet det. Antakel'g vil svmmende Icrepsdyr som amphipoder og isopoder være et dominerende innslag. Da tenkes det de artene som er assosiert med U t m invertebratene finner vi fisk, som behandles nedenfor. Den faunaen som er assosiert p& tarestilkene (3) domineres av amphipoder som Jassa felcata og Aphensa junneu; isopoder som /&tea plaga - mollusker som Laarna vi& og juvenile Mytilus edulhis. -1 hapterenes-hulm (4)-er det snegl, krepsdyr (spesielt amphipoder og isopoder) og slangestjerner som dominerer i antall. Av de store dyrene daminerer trollhummere, taskekrabber, reker, pyniekrabber og d Weboller. Av dyr som iever p4 hardbunnen (5) er det fwst og fremst snegl. muslinger, kakeboller, slangestjerner, ha-, krabber, trollhummere og andre krepsdyr, og fisk som ulker og tangsprell man legger merke til. P& tarebladene lever det fb fasbitiende dyr da bladene er glatte og utsati for voldsom vannbevegelse. Dessuten felles de hvert &. Man kan allikevel ofte finne beitende snegl, spesielt en vakker liien dr&efomiet snegl med M& langsgbnde iridiserende striper, Ansates pel/uada Denne arten finnes nesten stottare p4 eksponerte steder. Fiskefaunaen i tareskogen I gamfangster tatt i tareskogen i Øygarden, Hordaland, er det sei, bergnebb, lyr, torsk og sypike com tallmessig dominerer (Tabell 2). 1 fallnot. et redskap som fanger dfisk innenfor et visst areal av tareskogen, er det leppefisk, ulker og tangspreil som dominerer (Tabell 3). Tabell 3. De 10 vanligste artene i tareskogen uaeritorsotra,hordaiand.b8wrtpbfallnottaniyteri 1991 og %vekt T- 1 Sei Vi har delt fiskefaunaen inn i to komponenter; 1. en stasjonær komponent som det meste av limsyklusen lever og tar sin fade i tareskogen. Eksemplei: bergnebb (leppefisk) og ulker. 2. en -temporær_kompmmlhmr art- bruker tareskogen til skjul eller tar sin fede i deler av sin liius eller deler av sin aktive tid gjennom d0gnet elter sesongen. Eksempler: sei, w og torsk. I NR. 2 Tabell 2. De 10 vanligste fisketartene i tareskogen i Plygarden, Hordaland. Basert p4 gamfangster i Sei L di i il* Bergiebb LY b& Lomre - I -.iii a 2-1 Sbibrsri har stive dlkar. Det ber til ai den kan stildra -hodeis mr a- dr dei a sior fl-. Folo: Per 8vM4wn. Vi har her valgt dele fiskenes funksjonelle tilbrig- het til tareskogen inn i to hovedtyper: bruk av tare skogen som skjulested og som spisested. Man vil selvwgelig finne kombinasjoner av disse for de for- *elri art-. Tanskogen som spisested for fisk I tareskagen utenfor Øygarden i Hordaland spiser sei og iyr mest pelagisk fde (Tabell 4 og 5). Dette er mest fremtredende n& man betrakter fden som

20 NR Fig. 3. Vaniige dyr i bisdøgcn Vsdlandet. Tareskogen bn deles inn i 5 dekkbitater (14) toni hr sine spesielle brakterisiih med forskjellige dyr som domi- Mrer. i4rbit.t 1: vrnmolumet war tandiogen. Her er iegnel inn bergnebb (UeaoIIbns ngmbis)), g- (Cm i m exolelcn), ~ ggnnngyli ~ (uerdabns melopo) og en stim sei (PklIrCniw vims). Habitai?: vannvolumel mellom tarestilkene. Her er iegnei leppefisken bergnebb (Ctcnulabm tupmhis) og en svenn med und krepsdyr (Amphipoda). H.bitrt 3: piveksten p4 taresiilkene. I ukniit A er tegnet iadsmende manet (Halidysfbs audmla), krepsdyrei Capnlla limario (Amphipoda), sneglen Lacirnr vimra, tanglusen Idonts pela#ica, pyntekrabbe (Inrdms) q krepsdyret &sa falcata (Amphipoda).

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

"Breakdown" struktur av søknaden til Misundfisk 1 Prosjekt Info

Breakdown struktur av søknaden til Misundfisk 1 Prosjekt Info "Breakdown" struktur av søknaden til Misundfisk 1 Prosjekt Info Forkortelser: FdirMR = Fiskeridirektoratet i Møre og Romsdal. s. 1. = Side 1. 1 konsesjon =780 tonn biomasse (levende laks). 4 kons. =3120

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett nr. 1/2002

Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett nr. 1/2002 FISKERIDIREKTORATET Økonomiske Analyser Fiskeoppdrett nr. 1/2002 Copyright: Eskportutvalget for fisk, Tromsø 2001 Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskproduksjon laks og ørret FISKERIDIREKTORATET Lønnsomhetsundersøkelse

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon Laks og Regnbueørret

FISKERIDIREKTORATET. Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon Laks og Regnbueørret FISKERIDIREKTORATET Lønnsomhetsundersøkelse for settefiskproduksjon Laks og Regnbueørret Omfatter selskaper med produksjon av laks og regnbueørret i ferskvann. 2008 FORORD Akvakulturnæringen har en viktig

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Fisketurisme ala Porsanger. -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial

Fisketurisme ala Porsanger. -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial Fisketurisme ala Porsanger -et nyskapende konsept med stort forretningspotensial Innholdsfortegnelse Ny nisje innenfor reiselivet i Finnmark... 3 Innledning... 4 Potensialet... 4 Konseptet... 5 Kunstige

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx) Målsetningen - ProCoEx Oppsummere eksisterende og fremskaffe ny kunnskap som kan bedre sameksistensen

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer