BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OVERHALLA KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OVERHALLA KOMMUNE"

Transkript

1 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OVERHALLA KOMMUNE Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune

2 2 Forord Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret den , sak 1/08. Det ble nedsatt prosjektgruppe som skal utarbeide planforslag for behandling i oktober Planen skal utarbeides i henhold til vedtatt mandat. Prosjektgruppe: Fagsjef helse og sosial: Bente Eidesmo (prosjektleder) Teknisk avdeling: Annbjørg Eidheim (sekretær) Enhetsleder Helse og familie: Heidi Kildal Enhetsleder Hjemmetjenesten: Stig Myrvold Leder NAV: Marthe Mosand Viken Brukerrepresentant: Marit Aunet, leder eldrerådet Politiker: Karen Hatland Hasselvold Mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av utviklingen i generelle befolkningstrekk og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak/ booppfølging til vanskeligstilte. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen/tilgjengelighet av denne. Dette medfører bl.a. å vurdere muligheter for ombygging, salg, endret disponering og evt foreslå nybygg. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Vurdere prinsippet eie eller leie. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. Vurdere lokalisering av og standard på boliger, skal en ha spredte boliger eller senter / bofellesskap. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Prosjektleder har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og rapporterer jevnlig om fremdrift til styringsgruppa.

3 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Boforhold i Overhalla kommune Husholdninger Fordeling på husholdningstyper Boligbygging 6 3. Forutsetninger for boligbygging Befolkningsutvikling i Overhalla kommune Utvikling framover Virkemidler i boligsosialt arbeid Kommunale utleieboliger Eksisterende boligmasse og alternativ bruk Finansierings- og støtteordninger Grunnlån Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Startlån Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens bostøtte Prosjekteringstilskudd Salg av kommunale boliger Andre boformer Strategi for å ta i bruk tilgjengelige virkemidler Utfordringer i boligsosialt arbeid Vurdering av boligbehov i Overhalla kommune Situasjonen i boligmarkedet for vanskeligstilte Statlige føringer og lokale forhold Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Unge Mennesker med psykiske lidelser Personer med rusmiddelproblem Personer med psykisk utviklingshemning Funksjonshemmede barn Fysisk funksjonshemming Innvandrere og flyktninger Eldre Konklusjon og oppsummering av kapittel Utbyggingsstrategi Eie eller leie Lokalisering av boliger Spredte boliger eller senter/bofellesskap 18

4 Standard på boliger Kriterier for tildeling av kommunale boliger Boligsosialt handlingsprogram Kartlagt boligbehov for følgende grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig: Boligsosialt handlingsprogram/ beskrivelse av boligbehov i Overhalla kommune Vurdering av kommunens boligtilbud i dag Informasjon om husbankens og kommunens støtteordninger Tidsplan for endring i boligbehov 21

5 5 1. Innledning I kommuneplan for Overhalla kommune er det vedtatt hovedmål og delmål for fokusområdene Lokalsamfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi. Disse målene skal gjenspeiles i kommunens planer for ulike fagfelt og organisasjonsområder. Gjennom boligsosial handlingsplan skal Overhalla kommune legge til rette for gode boliger også for de som ikke greier å skaffe seg bolig selv. Boligtilbudet skal preges av god tilgjengelighet og tilpasning og ha kvalitet i forhold til brukernes behov. Kommunens boligsosiale tilbud skal likevel ytes innenfor tilgjengelige ressurser og kontrollerbar ressursbruk. Regjeringen har som overordnet mål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har ansvar for å legge til rette for tilstrekkelig med boliger gjennom god planlegging, byggeklare tomter, saksbehandling, råd og veiledning. I tillegg har kommunen ansvar for å sikre at vanskeligstilte har et botilbud. Stortingsmelding nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordrer kommunene til å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner for å kunne bedre situasjonen for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. NOU 2002:2 definerer vanskeligstilte på boligmarkedet som de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig. ST.meld. nr kap. 5.3: Offisiell definisjonen for registrering av bostedsløse i Norge: Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller liknende som ikke er egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre. Som bostedsløse regnes også de personer som bor midlertidig hos slektninger eller venner. Det er satt som mål at ingen skal skrives ut fra institusjon eller fengsel til et hospits, men sikres botilbud i sin kommune. Det boligsosiale arbeidet omfatter alt fra kommunens innsats for å skaffe boliger, til enkelttiltak som kan øke den enkeltes forutsetning for å mestre bo- og livssituasjon. Det er flere tjenesteområder og mange yrkesgrupper som skal gi den enkelte bruker bistand. Planen har som mål å gi oversikt over Overhalla kommunes ressurser samt å peke på behov og utfordringer framover. Dette danner grunnlaget for handlingsplanen med oversikt over prioriteringer fram til Planen blir rullert annet hvert år. I tillegg til forannevnte grupper, skal planen også omfatte eldre som har behov for tjenester, boliger eller institusjonsplass. Mål for planarbeidet: Økt kunnskap om kommunal boligmasse og utnyttelsen av denne Økt kunnskap om, og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler Økt kunnskap om boligbehovet Vurdere kommunens organisering på det boligsosiale fagfelt med hensyn på en best mulig tjeneste

6 6 2. Boforhold i Overhalla kommune 2.1. Husholdninger Boligstatusen er forholdsvis lik den som var i Ut fra tabellen ser vi at 40 % av overhallingene bor i tettbygde strøk og 60 % bor spredt. Hvis vi deler kommunen ved Øysvollkorsen, bor 47 % av innbyggerne vest for skillet og 53 % øst for skillet. Pr er det registrert følgende husholdningstyper i kommunen: Bostedsstrøk Privathusholdninger i alt En - person-husholdning Eier boligen selv Antall Prosent Prosent Skage ,7 80,5 Ranemsletta ,4 68,7 Skogmo ,5 81,0 Svalia 76 6,6 97,4 Til sammen i ,2 79,4 tettbygde strøk Spredtbygde strøk ,3 78,2 Uoppgitt 5 80,0 80,0 I alt ,1 78, Fordeling på husholdningstyper Pr. 1. januar 2008 er innbyggerne i Overhalla fordelt på ulike husholdningstyper. Tabellen viser at av eldre over 80 bor om lag halvparten alene. Dette vil sannsynligvis gi grunnlag for boligbehov eller tjenestebehov fra kommunens side personer over 18 år bor i privathusholdninger Boform Antall % Bor som par ,5 % Bor ikke som par ,5 % Av disse er 478 personer over 67 år Boform % Bor alene 29,7 % Bor sammen med andre 70,3 % 80 år og eldre Bor alene 53,4 % Bor sammen med andre 46,6 % 2.3. Boligbygging Det er helst familier med tilfredsstillende økonomi som ønsker å bo i eneboliger. Leiligheter er mest ønsket av enslig unge i etableringsfasen og familier med noe mindre økonomisk handlingsrom. I tillegg ønsker godt voksne hvor barna har flyttet hjemmefra å etablere seg på nytt, gjerne i leiligheter som ikke krever så mye utvendig stell og vedlikehold.

7 7 Sentrumsnære leiligheter som har vært bygd på Skage og Ranemsletta er populære. Det er fortsatt etterspørsel, men ikke like mye. Vi ser også en klar tendens til at eldre med behov for tilrettelagt eller mindre bolig ønsker å bo sentrumsnært. Da er det lettere å betjene seg selv og en kan unngå å flytte til en institusjonsplass. 3. Forutsetninger for boligbygging 3.1. Befolkningsutvikling i Overhalla kommune Siste tiåret har folketallet i Overhalla gått ned med 146 innbyggere, men ser vi på folketallet fra 2005 til i dag, er det oppgang på 31 innbyggere. Hittil i 2008 ser vi en ytterligere økning på 47 innbyggere (3.554 innbyggere pr ). Det er jevn flytting både inn og ut av kommunen, med forholdsvis lik fordeling på inn- og utflytting. Det er noen flere fødte enn døde, ca. 3-4 pr år de siste 10 år. Historikk fra SSB : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K) etter region, statistikkvariabel og tid Overhalla Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst * Folketilveksten er lik differansen mellom folkemengden 1. januar to påfølgende år, forutsatt uendrede grenser Utvikling framover SSB har laget 5 ulike alternative prognoser for befolkningsutvikling framover. Det er et åpent spørsmål hvilket alternativ som vil være mest riktig, ikke minst ut fra befolkningsveksten de tre siste år (som ikke samsvarer med tidligere normalprognoser). Nyeste normalprognose fra SSB sier at kommunen vil tape 28 innbyggere i løpet av de neste 20 år. Alternativet HHMH viser en svak økning fram tyil 2015, og deretter en noe sterkere økning, med en samlet vekst fram til 2030 på 224 personer. Med siste befolkningstall er vi allerede omtrent på framskrevet innbyggertall i 2015 i alternativ HHMH. Ut fra statistisk kjennskap til hvilke befolkningsgrupper som er mest mobile, vil det trolig være minst usikkerhet mht utviklingen i de eldste befolkningsgruppene. Befolkningssammensetningen vil også endre seg betraktelig (basert på normalprognosen MMMM). Barn, unge og den yrkesaktive del av befolkningen vil minske mest. Gruppen år holder seg stabilt til 2020, etter det øker denne gruppen med ca 50 fram til Gruppen 90+ holder seg stabilt i årene framover, mens gruppen øker mest med ca 180. Historikk fra SSB : 1744 Overhalla Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal vekst (Alternativ vekst (Alternativ vekst (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

8 0-9 år år år år år år år år år år og eldre Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels Middels Middels nasjonal vekst nasjonal vekst nasjonal vekst (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) MMMM) MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1744 Overhalla 0-5 år år år år år og eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

9 9 4. Virkemidler i boligsosialt arbeid 4.1. Kommunale utleieboliger I denne planen brukes kommunale utleieboliger som samlebegrep for kommunalt eide boliger som leies ut til definerte målgrupper. Kommunen har hovedansvar for å hjelpe til med boliger for vanskeligstilte grupper. Sosialtjenesteloven pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er også forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for personer som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Overhalla kommune Kommunale boliger Beliggenhet Byggeår Klassifisering Antall Skage 2-roms Skage 1975 OBO u/livsløpsstandard 4 Skage 3-roms Skage 1990 OBO m/livsløpsstandard 4 Skage 2-roms Skage 1995 (type A) OBO m/livsløpsstandard 4 Skage 3-roms Skage 1995 (type B) OBO m/livsløpsstandard 5 Ranem 2-roms Ranemsletta 1978 OBO u/livsløpsstandard 4 Ranem 2-roms Ranemsletta 1982 OBO u/livsløpsstandard 2 Ranemstunet 2-roms Ranemsletta 1991 HDU 10 Øysletta 2-roms Øysletta 1985 OBO u/livsløpsstandard 2 Øysletta 2-roms Øysletta 1993 OBO u/livsløpsstandard 2 Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 12 Ranem Laksvoll 2004 Arnebo 1. leilighet Ranemsletta 1980, 2001 OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 2. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard. 1 Arnebo 3. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 4. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Arnebo 5. leilighet Ranemsletta OBO m/livsløpsstandard 1 Tuva, hovedleilighet Ved Obus 1963 KB 1 Tuva, sokkelleilighet Ved Obus 1963 KB 1 Nordtun, hovedleilighet Skage 1966 KB 1 Skage KB 1 Nordtun, liten leilighet 1966 Vestly, hovedleilighet Ved Obus 1966 KB 1 Vestly, sokkelleilighet Ved Obus 1966 KB 1 Bjørbo Ved Obus 1967 KB 1 Brikseli Krabbstumarka 1979 KB 1 Østlund Krabbstumarka 1986 KB 1 Hildremstunet 5A Hildremstunet 1988 KL 1 Hildremstunet 9A Hildremstunet 1988 KL 1 Hildremstunet 7B Hildremstunet 1988 KL 1 Sætertun Ranemsletta 1996 KL 1 Klassifisering: HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre. Heldøgnsbolig har nattevakt og trygghetsalarm og hjelp på natt tilgjengelig innen 5-10 minutter. HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede. OBO m/: omsorgsbolig med livsløpsstandard

10 OBO u/: omsorgsbolig uten livsløpsstandard KL: kommunal leilighet KB: vanlig kommunal bolig/hus Eksisterende boligmasse og alternativ bruk På Skage har vi 4 omsorgsboliger uten livsløpsstandard og 13 omsorgsboliger med livsløpsstandard. Skage bo- & aktivitetssenter er ikke lenger i bruk og framtidig bruk av huset blir vurdert som en egen sak. På Ranemsletta har vi 12 leiligheter på Laksvoll og 5 leiligheter på Arnebo med heldøgnsomsorg (HDO). Vi har også 6 omsorgsboliger uten livsløpsstandard i Hildremsvegen. Noen omsorgsboliger bør øremerkes heldøgnsomsorg for eldre og unge, HDO og HDU, og psykiatri for å gjøre driften forutsigbar. Samtidig må det være fleksibel bruk for å kunne gi et boligtilbud til enhver tid Finansierings- og støtteordninger Grunnlån Husbankens oppføringslån og utbedringslån er slått sammen til grunnlån. Lånet kan benyttes til både sykehjem og omsorgsboliger. Grunnlånet skal fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, det vil si at lånet kan benyttes til både nybygging og utbedringa av boliger for eldre og funksjonshemmede Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Ordningen skal gi omsorgsplasser fram til tilsagn godkjennes i Den forvaltes av Husbanken i samarbeid med fylkesmannen. Målgruppe Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose. Boligtyper Økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold Ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger Fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling Omsorgsboliger: 20 % av godkjente anleggskostnader (begrenset til kr pr. bolig) Sykehjem: 30 % av godkjente anleggskostnader (begrenset til kr pr. bolig) Fellesareal: Inntil 30 % av godkjente anleggskostnader Søknadsprosess Foreløpig søknad via Husbankens nettbaserte løsning Fylkesmannens uttalelse innhentes Husbanken og kommunen samarbeider videre med prosjektet Endelig søknad til Husbanken for vedtak Ingen søknadsfrist Startlån Startlån er en finansieringsordning hvor kommunen hvert år, etter søknad, kan låne midler i Husbanken til videre utlån. Lånet tar sikte på å gi husstander med boligetableringsproblemer mulighet til å skaffe seg nøkterne boliger. Prioriterte målgrupper er funksjonshemmede, enslige forsørgere, flyktninger og innvandrere, økonomisk vanskeligstilte og unge i etableringsfasen. Lånet kan gå til etablering i ny eller brukt bolig, til utbedring/tilpasning av bolig og til refinansiering. Følgende finansieringsløsninger kan være aktuelle:

11 Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i boligen Toppfinansiering ved bygging av ny bolig Utbedring av bolig Tapsrisiko av eventuell restgjeld blir delt mellom kommune og stat i forholdet 25 % på kommune og 75 % på staten der kommunen har topprisikoen. Kommunen kan årlig sette av 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond i kommunen hvis det er behov for det Boligtilskudd til etablering og tilpasning Boligtilskudd blir gitt til etablering i ny eller brukt bolig, og kan gis sammen med startlån og/eller kjøpslån. Tilskuddene går til de samme målgruppene som for startlån, men behovsprøvingen er strengere ved at husstandens problemer skal være av mer varig karakter. Tilskuddet blir avskrevet over 10 år, og ikke-avskrevet andel kan kreves tilbake. Fra og med 2008 skal kommunens søknad til husbanken om boligtilskudd være begrunnet i behov dokumentert i boligsosial handlingsplan. I Overhalla har det vært avsatt 20 % av tildelt boligtilskudd til tapsfond pr. år. Boligtilskudd Sum Antall utbetalte tilskudd 2005 kr kr kr kr Husbankens bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk ordning som administreres av Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe eller bli boende i en god bolig. Bostøtte er behovsprøvd, og det stilles bestemte krav til både husstanden og boligen. Kommunen mottar og registrerer søknad. Husbanken har kontrollfunksjon og stønadsutbetaling skjer som hovedregel direkte til støttemottaker. Fra 2009 blir det ny bostøtteordning hvor flere blir mottaker. Inntektstaket heves og finansieringskrav og personkrav skal bort. Boligkravet justeres. I statsbudsjett for 2009 er rammen økt med 450 millioner, for 2010 er den økt med 1 milliard Prosjekteringstilskudd Eldre og funksjonshemmede kan få bidrag til å dekke arkitektutgifter med sikte på å få en best mulig tilpasning av bolig i forbindelse med kjøp, oppføring eller utbedring. Søknad sendes via kommunen, men Husbanken administrerer ordningen Salg av kommunale boliger Overhalla kommune har i løpet av de siste 10 år solgt 8 eneboliger og 1 er vedtatt solgt. Boligene er solgt på det åpne marked. De er solgt fordi det har vært noe ledig kapasitet og de er krevende å leie med hensyn på størrelse og stell av uteareal. Leiligheter som erstatning har vært drøftet, men er ikke realisert Andre boformer Overhalla kjøper plass utenfor kommunen for å kunne gi et godt nok tilbud Strategi for å ta i bruk tilgjengelige virkemidler Husbankens virkemidler må være godt kjent for å kunne bli brukt mer målrettet og effektivt.

12 12 Ansatte i kommunen må ha god kjennskap til alle virkemidler for å kunne gi råd og veiledning og henvise til rett instans. Informasjonen må gjøres lett tilgjengelig for innbyggere og ansatte gjennom internett/intranett og papirform. 5. Utfordringer i boligsosialt arbeid 5.1. Vurdering av boligbehov i Overhalla kommune Antall personer som lever alene har økt betydelig de senere årene. Denne utviklingen gjelder i Overhalla som for resten av landet. Utviklingen krever utbygging av ulike boligtyper, mer enn det som var vanlig før. Tilrettelegging for bygging av ungdomsboliger er også nødvendig å kartlegge ut fra ønske om å sikre unge muligheten til å bli boende i egen hjemkommune. Det vil være et voksende behov for sentrumsnære boliger for personer med ulike funksjonshemminger. Det vil også være driftsmessige fordeler ved at personer med store omsorgs- eller pleiebehov bor i sentrumsnære områder. Det er ikke foretatt metodisk kartlegging av befolkningen i Overhalla med hensyn på boevne og hvem som er vurdert som vanskeligstilt på boligmarkedet. Aktuelle tall er basert på kunnskap innen tjenesteområdet til kommunens innbyggere. I tillegg til lokal kunnskap, skal også befolkningsframskriving legges til grunn for handlingsplanen Situasjonen i boligmarkedet for vanskeligstilte Statlige føringer og lokale forhold Politikken i dag går ut på å tilrettelegge for integrerte bomiljø for personer med ulike mestringsproblemer. Det er viktig at personer med dårlige forutsetninger for å mestre hverdagen, får nødvendig hjelp og støtte til å fungere i forhold til forventninger om det normale liv. I de senere årene er det i Overhalla registrert økende mangel av boliger. Det kan i tillegg virke som det private boligmarkedet vegrer seg mot å leie ut til personer og familier som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Gjeldsproblemer og manglende evne til å mestre økonomiske forpliktelser i forhold til bolig ser ut til å være utløsende årsak til at flere får problem på boligmarkedet Sosialt og økonomisk vanskeligstilte Av 20 kommunale boliger og leiligheter benyttes 12 til leietakere i målgruppen. Av de største utfordringene kommunen har er å skaffe bolig til personer med dårlig økonomi, rusmisbruk eller andre sosiale problem, og samtidig gi tilstrekkelig oppfølging og hjelp i boligen. Enkelte har også psykiske problem og dermed ekstra behov for oppfølging. Det er også økende tendens av yngre aleneforeldre med boligbehov. Det er større oppløsningstendenser og skilsmisseraten har økt dramatisk etter Samtidig vet vi at samboerbruddraten er om lag tre ganger så høy som skilsmisseraten. For mange betyr samlivsbrudd dårligere økonomi. Resultatet blir behov for mindre og billigere boenheter for en periode. Det er registrert 5 familier med barn med behov for denne type bolig. Tiltak Det vil framover være behov for større utskiftinger i boliger for vanskeligstilte, såkalte gjennomgangsboliger. Flere kommunale hus bør vurderes solgt fordi de behøver oppussing og er krevende å bo i med hensyn på stell av hage, snømåking og annet forefallende. I stedet erstattes disse med boenheter med minst tre soverom som egner seg for familier. Dette vil forbedre bredden i botilbudet som kommunen kan gi. Dette vil også avhjelpe de som har barn og trenger rimelig botilbud i nærheten av barnas skole eller barnehage for å forhindre skifte av nettverk i en sårbar fase i livet. Leilighetene bør ligge sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester Unge Overhalla kommune hadde pr innbyggere mellom 16 og 29 år.

13 Den unge aldersgruppen er stabil fram til 2020 (ca 600), men antallet går en del ned fram til 2030 (ca 542). Høye boligpriser gjør at unge mennesker i tidlig fase på arbeidsmarkedet, kan ha behov for særskilte boligpolitiske tiltak. Det er registrert en økning av henvendelser fra ungdom som faller ut av videregående skole. Disse har ofte svake ressurser og psykiske/sosiale problemer og etterspørsel etter bolig kommer tidligere enn hos ungdommer for øvrig. Tiltak For å imøtekomme forespørsler og behov fra denne innbyggergruppen må kommunen disponere ca 3 rimelige, små boenheter (hybler/leiligheter med et soverom) for denne brukergruppen. Boligene bør ligge nær offentlig kommunikasjon, butikk og offentlige tjenester. Forslag til tiltak er utbygging på arealer avsatt til boligformål langs Korsnesveien. Finansiering ved Husbankens låne- og tilskuddsordninger som skal bekjempe bostedsløshet. Boveiledning er ofte nødvendig for denne gruppen Mennesker med psykiske lidelser I Overhalla kommune er det registrert 15 personer med langvarig psykiske lidelser. En skjønnsmessig vurdering tilsier at 4-5 personer har behov for hjelp. På grunn av dårlig betalingsevne og manglende nettverk med mer, har også personer med lettere eller moderate psykiske lidelser behov for bolig og boveiledning. Tiltak 3-4 trygde- eller omsorgsboliger, av disse 2 i umiddelbar nærhet til tjenestetilbudet. I tillegg 1 gjennomgangsbolig i nærheten til behandlingstilbudet. Oppfølging i bolig og boveiledning kan være nødvendig for flere innen denne gruppen Personer med rusmiddelproblem Kartleggingen viser 9 personer i denne gruppa. To til tre vurderes å ha hjelp til å skaffe seg bolig, mens øvrige har behov for andre tjenester. Dette er en ustabil brukergruppe og antallet vil variere sterkt. Tiltak En omsorgsbolig, samt en gjennomgangsbolig i nærheten av behandlingsapparatet. Oppfølging i bolig og boveiledning kan være nødvendig for flere innen denne gruppen Personer med psykisk utviklingshemning Det er registrert 17 voksne personer (over 18 år) i denne gruppen. 13 av dem bor i kommunale boliger, enten omsorgsboliger eller trygdeboliger. En bor i annen kommune. De andre leier privat bolig. En person er pr registrert med akutt behov for kommunal bolig i nærhet til behandlingsapparatet, uten at dette kan imøtesees. Pr er det registrert 11 barn i denne gruppen. En framskriving av deres boligbehov ved 20-års alderen, tilsier 4-6 boliger innen 2015, den første allerede i Innen 2020 vil det være ytterligere 4-5 personer med behov for tilrettelagt bolig ved hjelpeapparatet. Tiltak Faglig vurdering og lokalkunnskap tilsier at de fleste vil ha og har behov for bolig i nærheten til hjelpeapparatet og 4 til 5 av disse har behov for heldøgnsomsorgstilbud fra kommunen. Øvrige i målgruppen kan eie egen boliger forutsatt økonomiske hjelpeordninger og fleksibelt tjenestetilbud. En kan se for seg at de fleste behov dekkes ved at de 6 omsorgsboligene i Hildremsvegen utbedres og bebos av fysisk friske brukere innen målgruppen. På grunn av arealknapphet rundt Overhalla Helsesenter, må boliger i umiddelbar nærhet vurderes for øvrige. Et alternativ er Ranemsletta barnehage som kan ombygges til 2 omsorgsboliger med fellesareal og personalrom i hovedbygget og 2

14 14 omsorgsboliger i tidligere overgangsbolig. Det kan også finnes andre alternativer i nærheten av hjelpeapparatet Funksjonshemmede barn Overhalla kommune har i dag avlastningsbolig for barn og unge ved Ranemstunet. Det er i dag 3 barn som i varierende grad benytter seg av boligen. Et barn har søkt plass uten at det har vært mulig å gi dette tilbudet. Barnebolig er beregnet på barn med så store omsorgs- og tilsynsbehov at foreldrene ikke greier å ha omsorgen for dem alene. Barnet bor i egen bolig utenfor foreldrehjemmet og får hjelpebehov dekket av andre omsorgspersoner enn foreldrene. Kartlegging tilsier sannsynlig behov for å etablere barnebolig for et barn innen 2-3 år. Tiltak To avlastningsboliger vil dekke helgeavlastning for 4 til 6 barn og vil være tilstrekkelig. To av leilighetene på Ranemstunet er klargjort til formålet og foreslås videreført. En barnebolig må vurderes samlokalisert med andre tilbud, eventuelt avlastningsboligen. En barnebolig kan samlokaliseres med avlastningsboligen, med felles personalressurser Fysisk funksjonshemming Overhalla kommune har 6 voksne fysisk funksjonshemmede under 66 år og 1 over 67 år som bor i egne boliger uten å motta andre tjenester enn hjelpemidler. Omtrent halvparten bor i boliger tilrettelagt for funksjonshemmede, de resterende bor i relativt lett tilgjengelige boliger. Ingen av disse har meldt behov. Det vil trolig bli økning av personer med funksjonshemninger fordi flere overlever skader, ulykker og sykdommer. Tiltak Utbygging eller endring av boligmassen øker fleksibiliteten for å ivareta denne brukergruppen Innvandrere og flyktninger Overhalla kommune har de siste år bosatt 2 til 4 flyktninger og det er ikke vedtak om å ta imot flere utover familiegjenforening. Disse leier for tiden kommunal bolig. Når flyktningene blir integrert i kommunen, må en forvente at boligbehovet blir håndtert som for andre. Behovet for kommunal bolig vil derfor være knyttet til etableringsfasen. Tiltak Dette skaper behov for en større utleiebolig i minimum i 3-5 år, avhengig av når familien etablerer seg på egen hånd Eldre Overhalla kommune har pr innbyggere over 80 år. Framskrevet til 2020 vil denne gruppen være stabil. De fleste eldre er friske, mens de fleste syke er eldre De fleste eldre er friske og bor i egen bolig med eller uten hjelp, men økt levealder medfører større omsorgsbehov og behov for tilpasning av egen bolig eller tilrettelegging i bolig på grunn av sykdom eller funksjonstap. I følge normtall fra Stortingsmelding nr. 50 (1996 og 1997) vil 25 % av gruppen eldre over 80 år ha behov for heldøgnstilbud, og av disse vil 70 % ha demenssykdom. Overhalla kommune har i dag 183 personer over 80 år, tilstrekkelig boliger med heldøgns omsorg vil da ligge på ca 46,ut fra dette normtallet. Kommunen har i dag 55 boenheter med heldøgns tilbud (sykeheimen, Laksvoll og Arnebo). Dette vil også være tilstrekkelig I 2020, men I 2030 vil antall over 80 år være såpass mye større, så da ser vi at behovet for boliger på heldøgns omsorg vil ligge på ca 64. Det vil si at vi da vil mangle 9 boliger med heldøgns omsorg.

15 Overhalla kommune har i dag 6 plasser på sykeheimen tilrettelagt for demente. Dette er altfor lite både sett i forhold til dagens og framtidens behov når en ser på normtallene, da en ser at 70% av de over 80 år vil ha en demenssykdom. Noen av dagens brukere av sykeheimen kunne fått ivaretatt sine behov for nødvendig helsehjelp på et lavere omsorgsnivå hvis hjemmetjenesten hadde blitt styrket med økte ressurser. Overhalla kommune har en godt utbygd omsorgstjeneste. Drift-og ressursanalysen av pleie og omsorgstjenesten i Overhalla sier at kommunen har et heldøgns omsorgstilbud (HDO) som dels er effektivt og dels ineffektivt brukt. Utfordringen videre blir å dimensjonere dette tilbudet riktig, og ikke minst øke samspilleffekten med hjemmetjenesten. I sum betyr dette å skille skarpere mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk ved tildeling av bolig og tjenester. Botilbudene har i ganske stor grad blitt benyttet som et sted å flytte til, selv om behovet for tjenester har vært begrenset. Noen brukere har heldøgnsomsorg (HDO) uten at dette behovet er dokumentert. Når boligene er opptatt blir det behov for tilbud på høyere nivå for brukere som utvikler middels og store behov. Denne rapporten avdekker også at det er nødvendig med ny forståelse av kommunens oppgaver til brukerne og befolkningen. Det kreves et skarpt skille- mellom pleie- og omsorgsbegrepet: til krav til egenomsorg og servicebegrepet mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk Og ikke minst et klart budskap til befolkningen om hva slags forventninger en skal ha. Langvarig praksis i kommunen har skapt forventninger som ikke lar seg realisere over tid innen rammen av en bærekraftig kommuneøkonomi. Tiltak Øke antall plasser for demente på sykeheimen. Gi dagtilbud til tidlig og hjemmeboende demente. Kriterier for tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester utarbeides i henhold til forsvarlig tjenestenivå og botilbud. Differensiere tilbudet etter LEON-prinsippet ( laveste effektive omsorgsnivå ) 15

16 Konklusjon og oppsummering av kapittel 5 Oppsummering i tabellen under viser at kommunen har noen utfordringer framover. Det mangler spesielt boenheter for brukere innen tjeneste for funksjonshemmet. Skal denne tjenesten ha like effektiv drift som i dag, er det av stor betydning at boenhetene er lokalisert i nærheten av Ranemstunet. For gruppen eldre har vi tilstrekkelig med heldøgnsomsorgsboliger/sykeheim fram til Fra 2030 vil dette antallet kunne være noe lavt. I dag har kommunen nok med 27 omsorgsboliger, men vi er noe usikker på framtiden på grunn av manglende normtall. Erfaring framover med blant annet effektiv bruk av nye kriterier for tildeling av bolig, vil vise om kommunen har tilstrekkelig med omsorgsboliger. (Kriterier for tildeling av bolig: se vedlegg). Vanskeligstilte på boligmarkedet i Overhalla kommune Målgruppe Anslått antall Boligtilbud i dag Ungdom (18-25 år) 400 Boliger tilpasset alle målgrupper Rusmisbrukere 10 Boliger tilpasset alle målgrupper Personer med Boliger tilpasset alle psykiske lidelser målgrupper Barn og unge med boenheter på botreningsbehov hvor Ranemstunet pårørende trenger avlastning Psykisk utviklingshemmede 19 over 18 år 8 boenheter på Ranemstunet 1 boenheter på Arnebo Funksjonshemmede 7 Privat tilrettelagt bolig Vanskeligstilte familier med barn Alle målgrupper Anslått boligbehov 3 2-romsleiligheter 2 2-roms leiligheter, 4 2-roms leiligheter, 2 avlastningsleiligheter 18 boenheter tilpasset HDU/HDO Private tilrettelagte leiligheter. Boligtilskudd muliggjør dette 5 Se: alle målgrupper 2 3-romsleilighet 5 boenheter ved OBUS 2 i Krabbstumarka 1 på Setertun, 2på Ranemsletta 2 på Nordtun, Skage Til sammen 23 boenheter 31boenheter Mangler 8 boenheter Eldre ca190 personer over 80år, stabilt fram til 2020, økning fra på sykeheim 12 på Laksvoll 4 på Arnebo 4 på Ranemsletta 3 på Øysletta 13 på Skage 4 på Skage 3 på Hildremstunet HDO HDO HDO OBU u/livsløpsstandard OBU u/livsløpsstandard OBO m/livsløpsstandard OBU u/livsløpsstandard KL

17 Til sammen boenheter for eldre =55 27 HDO Omsorgsboliger 17 Klassifisering: HDO: Boliger med heldøgnstilbud til eldre har nattevakt, trygghetsalarm og tilgjengelig hjelp på natt innen 5-10 minutter HDU: Boliger med heldøgnstilbud til utviklingshemmede OBO m/:omsorgsbolig m/livsløpsstandard OBU u/: Omsorgsbolig u/livsløpsstandard KB: Kommunal bolig KL: Kommunal leilighet 6. Utbyggingsstrategi 6.1. Eie eller leie Sosialtjenesteloven pålegger kommunene å medvirke til at personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet får seg bolig. Det betyr ikke at kommunen har plikt til å eie boliger for alle formål. Finansieringsordninger som for eksempel startlån og boligtilskudd er virkemidler som muliggjør kjøp av bolig som et alternativ til å leie kommunal bolig. Disse virkemidlene må kommunen vurdere hvor langt de skal benyttes. ( St.meld 23 ( ) Om boligpolitikk s. 53) De fleste anbefales å eie egen bolig, også vanskeligstilte, når boligetableringen forventes å være av lengre varighet. Egen bolig gir beboerne større rettssikkerhet, større valgfrihet og er i de fleste tilfeller også den økonomisk mest lønnsomme. Eier drar fordel av prisstigningen på boligen, og eierformen er gunstig skattlagt. For kortere botid anbefales å leie Overhalla kommune vil gjennom sin boligpolitikk medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet til å eie egen bolig. Det er viktig å skille mellom kommunens boligpolitikk og kommunens pleie- og omsorgspolitikk. Kommunen kan hjelpe til å skaffe bolig ved for eksempel finansieringsordninger. Dette er i tråd med sentrale politiske føringer, og ikke minst i tråd med brukerinteresser. Egen bolig medfører personlig frihet og uavhengighet og skaper likeverd i lokalsamfunnet. Det stimulerer til økt ansvar for eget liv og egen økonomi. Derfor vil vi så langt mulig medvirke til egen bolig slik som selveierleilighet, enten enkeltstående eller i bofellesskap andelsleiligheter i boligbyggelag boliger bygget av kommunen og som selges til beboere med tilstrekkelig boevne Boligene kan beheftes med klausul om gjenkjøpsrett for kommunen ved salg. Overhalla kommune har de siste 10 år solgt 9 av sine eneboliger. Dette er gjort fordi typen bolig er krevende å leie med hensyn på bruk og vedlikehold. I forbindelse med salg av disse boligene er kjøp av leiligheter på Skage og på Ranemsletta vurdert, men ikke blitt gjennomført. Det er utbyggingsplaner for leiligheter i ulike størrelser på Skage sentrum. Dette er boenheter som kan være aktuelt for kommunen å kjøpe for videreutleie, eller som kan kjøpes privat ved hjelp av økonomiske virkemidler som kommunen disponerer. Ved siste reguleringsendring på Ranemsletta, ble to nye sentrumsnære boligområder lagt ut. Det er imidlertid ingen konkrete utbyggingsplaner på disse Lokalisering av boliger Boligtrengende som planen omfatter søker til sentrumsnære områder. Redusert funksjonsnivå som krever lett adgang til servicefunksjoner gjør dette forståelig. ( St.meld. 28( ) Utforming, tilrettelegging og lokalisering av bustadane må vidare planleggjast på ein slik måte at dei skaper tryggleik for bebuarane. Det må takast omsyn til trivsel og vere høve til eit mest mogeleg normalt daglegliv, i nærleiken av kommunikasjonar, sentrum med aktivitetar og butikkar.

18 Overhalla kommune som ansvarlig planmyndighet må ta høyde for dette når det utarbeides boligplaner slik at det gis rom for boliger til aktuelle målgrupper. Dette må rutinemessige etterspørres når planarbeid startes. For enkelte brukergrupper vil det være behov for heldøgnsomsorgstjeneste uten at dette skjer i institusjon. Lokalisering av slike boliger nær tjenesteapparatet har driftsmessige fordeler. For Overhalla skjer all heldøgnsomsorg på sykeheimen eller i omsorgsboliger ved sykeheimen. Boliger for ungdom bør primært lokaliseres i sentrum på grunn av nærhet til nettverk og ungdomstilbud. De har sjelden bil og svak økonomi tilsier små muligheter for transport Spredte boliger eller senter/bofellesskap Det må tas hensyn til hvilke målgrupper som trenger bolig når det avgjøres om det planlegges enkeltstående boliger eller senter/bofellesskap. Erfaring tilsier at boliger for personer med rusproblemer ikke bør samlokaliseres. For personer med psykiske lidelser gjelder det samme. Personellmessig vil det være en fordel med samlokalisering, men personer med store problem knyttet til rus og psykiatri har ofte en uheldig innvirkning på hverandre. Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemming er det delte oppfatninger om boformen. Overhalla kommune valgte bofellesskap med felles bemanning. Det skaper nettverk og trivsel for beboerne og er svært effektivt med hensyn til drift Standard på boliger Alle boliger som bygges for nevnte målgrupper må bygges med tanke på universell utforming. Det innebærer at så langt det er mulig skal produkter, bygninger og uteområder som er i alminnelig bruk, utformes slik at de kan brukes av alle, uten spesiell tilrettelegging. ( St. meld nr.23 ( ). Størrelse og konkret utforming kan likevel tilpasses den enkelte brukers behov innenfor disse rammene Kriterier for tildeling av kommunale boliger Målet er at innbyggerne skal motiveres og veiledes til å bo i egen bolig så godt det lar seg gjøre. Kriterier for tildeling av de kommunale boligene er utarbeidet og er vedlegg til planen. Kriterier for tildeling av heldøgnsomsorgsbolig Heldøgnsomsorgsbolig tildeles på grunnlag av hvor omfattende bistandsbehov søker har, og skal være et alternativ til institusjonsplass. Kriterier for tildeling av omsorgsbolig/trygdeleilighet Trygde- og omsorgsboliger skal sees på som en integrert del av de tilbud som utgjør en samlet omsorgstjeneste. Boligene skal brukes aktivt sammen med andre hjelpetiltak slik at forutsetningen om tiltak på lavest mulig effektive omsorgsnivå ivaretas. Boligene skal tildeles de som hat størst behov for slik boform uansett hvor i kommunen vedkommende bor. Kriterier for tildeling av overgangsbolig Overgangsbolig skal være et kortvarig tilbud til den som av ulike årsaker kommer i akutt bolignød. Botid tre til seks måneder. Kriterier for tildeling av kommunal bolig/leilighet Boliger som på grunn av manglende etterspørsel eller egnethet ikke nyttes i henhold til tildelingskriterier, kan etter avtale disponeres til annet formål. Tildeling og saksbehandling foretas av teknisk avdeling v/ boligansvarlig. 18

19 19 7. Boligsosialt handlingsprogram Lokalkunnskap og oversikt over befolkningsutviklingen i Overhalla kommune er grunnlaget for tiltakene. Tiltakene innarbeides i kommunens økonomiplan i henhold til prosjektering og finansiering. Handlingsprogrammet skisserer framtidig boligbehov for utsatte brukergrupper som ikke har tilfredsstillende boligtilbud i planperioden. Intensjonen med boligsosial handlingsplan er å: gi oversikt over boligbehov innen pleie- og omsorg og vanskeligstilte grupper kommunen må bistå i forbindelse med hjelp til å skaffe bolig, jfr. pkt. 7.1 i planen. beskrive typer boenheter kommunen har behov for Beskrive hvor disse boligene skal lokaliseres Behovene i kommunen kan endre seg i planperioden Kartlagt boligbehov for følgende grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte - økonomi er hovedgrunn til problemene Unge Mennesker med psykiske lidelser Personer med rusmiddelproblem Personer med psykisk utviklingshemning Funksjonshemmede barn Fysisk funksjonshemmede - personer som må ha fysiske tilretteleggelse for å fungere i bolig Innvandrere og flyktninger Eldre

20 20 8. Boligsosialt handlingsprogram/ beskrivelse av boligbehov i Overhalla kommune Målgruppe Behov og type Lokalisering Ungdom (18 25 år) 2-romsleiligheter Ranemsletta Rusmisbrukere Bør bo spredt Personer med psykiske lidelser Kan bo spredt, men enkelte nær hjelpeapparatet Barn og unge med botreningsbehov Ranemsletta hvor pårørende trenger avlastning Psykisk utviklingshemmede 8 2-romsleiligheter Ranemsletta Funksjonshemmede Vanskeligstilte familier med barn Privat Tilrettelegging gjennom boligtilskudd Hele kommunen Eldre HDO (fra 2030) Ranemsletta 8.1. Vurdering av kommunens boligtilbud i dag Oversikten over kommunale boliger viser at kommunen først og fremst har behov for 8 boliger til brukere innen tjeneste for funksjonshemmet. Lokalene til Ranemsletta barnehage vil være svært aktuelt å vurdere til dette hvis barnehagen blir flyttet. Lokalisering nær Ranemstunet er avgjørende for videreføring av effektiv drift. Ombygging av leilighetene i Hildremsvegen er også en mulighet. Disse ligger også nær Ranemstunet, men må oppgraderes til livsløpsstandard for å kunne brukes fleksibelt til ulike behov framover. Noen av dagens boliger er ikke hensiktsmessige for leietakere med spesielle behov og enkelte er heller ikke rett lokalisert i forhold til tjeneste/hjelpeapparat. Sammensetningen bør derfor vurderes med tanke på endring til annen type bolig og annen beliggenhet. En løsning kan være å vurdere ytterligere salg av boliger som ikke er tilpasset behovet og i stedet erstatte disse med rett type bolig. Tenker en spesielt på ungdomsgruppen, trenger vi små leiligheter lokalisert i Overhalla sentrum. Et annet alternativ er bruk av tidligere Skage bo- og aktivitetssenter. Hva kommunen skal gjøre med bygningsmassen utredes som egen sak med hensyn på behov, drift og økonomi. En eventuell ombygging til leiligheter er avhengig av flere faktorer. Kostnader sammenlignet med å bygge nytt vil også spille inn i vurderingene. Endring av sammensetning og beliggenhet av kommunale boliger blir ikke utredet i boligsosial handlingsplan Informasjon om husbankens og kommunens støtteordninger Det er et mål at Overhalla kommune skal gi nødvendig informasjon om husbankens og kommunens støtteordninger til de som har problem med å etablere seg i boligmarkedet. Disse ordningene må brukes så langt det er tilrådelig for å skape boformer som avlaster de kommunale boligene og hjelpeapparatet for omsorg.

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 202-2020 PLANDOKUMENT Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 202-2020 2 Innholdsfortegnelse. Innledning...

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 202-2020 PLANDOKUMENT Vedtatt, 9..202, K-sak 05/2 Revideres, 0.2.204, K-sak XX/4 Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2008-2020

Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2008-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2008-2020 Forord Utarbeiding av boligssosial handlingsplan for Overhalla kommune ble vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Boligsosial plan Overhalla kommune. 1.1. Rådmannens innstilling

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Boligsosial plan Overhalla kommune. 1.1. Rådmannens innstilling Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/753-16 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Boligsosial plan Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 09.12.2008

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Planforslag av 25.10.12. 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING... 3 2.1.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Planforslag av 11.01.13. 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING... 3 2.1.

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Vedtatt den 13.02.2013 i KS-005/13 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING...

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

07.05.09. Boligsosial handlingsplan for Svelvik kommune

07.05.09. Boligsosial handlingsplan for Svelvik kommune 07.05.09 Boligsosial handlingsplan for Svelvik kommune 1 1. Innledning. Svelvik kommune har hatt og har fortsatt et godt tilbud til de fleste grupper av mennesker som trenger et botilbud. De nye behov

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Boligsosial handlingsplan. for. Os kommune. (utkast) Boligsosial handlingsplan for Os kommune 2011-2020

Boligsosial handlingsplan. for. Os kommune. (utkast) Boligsosial handlingsplan for Os kommune 2011-2020 Boligsosial handlingsplan for Os kommune 2011 2020 (utkast) 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅLET MED EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN... 3 2.1. Kommunens mål for god boligpolitikk... 4 2.2. Organisering

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan 2010-2015 Innledning... 2 1 Sammendrag... 3 2 Evaluering av boligsosial handlingsplan fra 2002 2007... 4 3 Bakgrunnsdata... 5 3.1 Befolkningen i Stange... 5 3.2 Levekår i Stange...

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer