Eventyrlig fattigdom
|
|
- Sandra Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eventyrlig fattigdom Hva glimter der i det fjerne? Innstilling fra rus- og sosialpolitisk utvalg i Oslo SV, satt ned 31. oktober 2008, levert 17. desember 2008.
2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sosialpolitikk... 4 Overordnede spørsmål... 4 Langsiktige tiltak... 4 Arbeidsløshet... 4 Kortsiktige tiltak... 5 Tiltak i egen organisasjon... 6 Ruspolitikk... 7 Overordnede spørsmål... 7 Mål og profil... 7 Forebygging og tidlig intervensjon... 7 Rehabilitering... 9 Lavterskeltilbud og akutt hjelp Forslag Sosial- og fattigdomspolitikk Ruspolitikk Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 2
3 Forord Oslo SVs fylkesstyre satte på sitt møte den 31. oktober ned et utvalg som fikk følgende mandat: I forbindelse med arbeidet med det nye arbeidsprogrammet har Oslo SV behov for å utdype partiets politikk på feltet fattigdomsbekjempelse og ruspolitikk. Grunnen er at Oslo har de største forskjellene og brorparten av tunge rusmisbrukere. Skal SV ha gode løsninger for gruppene er det behov for å fremme en konkret politikk for Oslo SV og komme med innspill til programmet som gjør det så bra som overhodet mulig. Innspillet skal ha inntil 5 sider til vedtak i Fylkesstyret evt. årsmøtet og i tillegg ha konkrete endringsforslag til sosial-/fattigdomsdelen og rusdelen av programmet (kap. 3.2 og 4.1.5). Vi har ikke lagt opp til at utvalget skal ta en større debatt om forskjeller i samfunnet, men at det skal konsentrere seg om hva som er de viktigste konkrete grepene i rus- og fattigdomsbekjempelsespolitikken. Utvalget bes særlig se på stortingsgruppens arbeid på fattigdomsområdet. Utvalget må være ferdig med sin innstilling innen nyttår, slik at fylkesstyret får behandlet innspillene før fristen til arbeidsprogrammet 5. januar. Utvalget har hatt medlemmer med bredt sammensatt kunnskaps- og erfaringsmessig bakgrunn. Det ble tidlig i arbeidet klart at det på noen sentrale områder ikke ville være mulig å komme til enighet om en felles innstilling. På grunn av at utvalget hadde en relativt kort funksjonsperiode var det ikke mulig å legge opp til en møteplan som sikret fulltallig oppmøte, men stor spredning i standpunkter har likevel gjort det nødvendig å gjennomføre avstemninger over teksten. Dette ble gjort på siste møte, der 7 av utvalgets medlemmer var til stede. Utvalgets oppnevnte medlemmer har vært: Benjamin Endré Larsen (leder), Kine Sperre Horsbøl, Dag Endal, Judith Kvernes, Erling Fidjestøl, Lise Spikkeland, Per Botolf Maurseth, Randi Reese, Reza Rezaee, Nora Fjelddalen og Øystein Skjælaaen. Marianne Borgen har vært oppnevnt som observatør for bystyregruppa. Av disse ga Spikkeland og Borgen tidlig beskjed om at de ikke ville ha anledning til å følge opp utvalgets arbeid. Alle de øvrige medlemmene har vært til stede på minst 2 av i alt 5 møter. Innstillingen har noe over 5 sider tekst til vedtak (forslagene, fra side 11), samt 7 sider forklaring og argumentasjon til hjelp for fylkesstyret i behandlingene. I den elektroniske versjonen er det hyperlenker fra argumentasjonen til forslagspunktene. Utvalget håper og ønsker at innstillingen kan være et godt bidrag til SVs nasjonale programprosess og gi fylkesstyret ideer til videre politisk arbeid og programprosessen for Oslo SV før neste kommunevalg. Vi håper også å bidra til å reise noen viktige debatter og til å vise at SV har mot og takhøyde på disse politiske fagområdene. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 3
4 Sosialpolitikk Overordnede spørsmål Utvalget har ikke brukt mye tid på overordnede spørsmål i sosial- og fattigdomspolitikken, men mener at fattigdomsdefinisjonen i programutkastet er for utydelig, se forslag A. Utvalget har forøvrig ingen større endringsforslag til innledningen, og har dessverre ikke hatt mulighet til å gjøre noe større arbeid med analyser og politikkutvikling når det gjelder hva som skaper fattigdom. Imidlertid er det åpenbart at en del andre politikkområder har nær tilknytning til sosialpolitikken, deriblant boligpolitikken, se forslag C. Barnehager er sosialt utjevnende og kan ved målrettet bruk være et nyttig verktøy i fattigdomsforebygging; det samme gjelder offentlige kultur- og utdanningstilbud, se forslag B og D. Fattigdom og helse i et samfunnsgeografisk perspektiv er imidlertid en særskilt viktig utfordring for Oslo SV, og utvalget anbefaler at dette blir gjenstand for et senere utvalgsarbeid. Forslag U er redaksjonelt. Langsiktige tiltak Utvalget er tilfreds med at programutkastet legger vekt på arbeid som den viktigste veien ut av fattigdom, og har diskutert noen løsninger for å øke arbeidslivstilknytning og utnyttelsen av restarbeidsevne, se forslag E, F og O. Forslag N er tatt med fordi utvalget ønsker å tydeliggjøre at utstrakt bruk av aktivitetskravet kan være etisk krevende med tanke på det skjeve maktforholdet stønadsmottakere og ytere ofte står i. Utvalget har også diskutert hvorvidt NAV fungerer godt nok. Vi har ikke kunnet gå dypere inn i dette, men signaliserer et behov for å gjøre NAV mer brukervennlig og effektivt i forslag Q. I programutkastet legges det opp til styrket innsats rettet mot aleneboende, og det åpnes for at slik bostatus skal kunne brukes som kriterium for skattelettelse eller kontantytelser. Utvalget mener at en slik politikk er uheldig, både fordi det gir liten mening at det offentlige skal subsidiere den ineffektive husholdningsformen aleneboerskap representerer, og fordi en slik politikk kan bli svært lite målrettet utvalget ser heller ingen klar grunn til at aleneboende skal ha forrang framfor andre økonomisk vanskeligstilte grupper som gjør at de bør nevnes for seg i programmet og i alle fall ikke på lik linje med aleneforsørgere, se forslag G og H. Gjeldsproblemer kan være en årsak til fattigdom og kan bidra til å sementere eksisterende fattigdom. Utvalget er i likhet med programforfatterne bekymret for de siste årenes aggressive markedsføring av forbrukslån, og foreslår derfor å utrede noen typer begrensninger på pantefrie lån, se forslag R. Når alvorlige gjeldsproblemer først er oppstått, er det viktig å få hjelp, se forslag S, og at det offentliges inngripen ikke bidrar til å skape uholdbare levekår, se forslag T. Arbeidsløshet Arbeidsløshet rammer enkeltpersoner hardt. Inntekt faller bort, selvrespekt og selvfølelse reduseres og kompetansen fra arbeidslivet reduseres. I tillegg mister folk nettverk og muligheter til deltakelse i sosiale sammenhenger. Arbeidsløshet kan være den viktigste årsaken til økende fattigdom. Utvalget mener det må utarbeides en offensiv politikk for å bekjempe økende arbeidsløshet. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 4
5 For arbeidsledige er det viktig at arbeidsformidling skjer raskt og effektivt. Når folk av ulike årsaker mister arbeidet må de sikres nytt arbeid så raskt som mulig. Det er avgjørende at NAV kan formidle arbeid effektivt og raskt. NAV må tilføres tilstrekkelige ressurser for å håndtere ny massearbeidsløshet. Den store depresjonen på ny? Arbeidsløse i USA i Kortsiktige tiltak Utvalget har i noen spesielle tilfeller diskutert størrelsen på stønader og kontantytelser, og mener generelt at en del av dagens offentlige støtteordninger har beløpsgrenser og innslagspunkter som ofte fører til uforholdsmessig store barrierer mot økt arbeidsinnsats, se forslag P. Utvalget har også notert seg at noe av teksten i programutkastet er foreldet, siden minstesatsen i trygdesystemet blir hevet til 2 G i løpet av 2010, se forslag J og K. Når det gjelder sosialhjelp, mener utvalget at dagens anledning til å stille krav til mottakere av slike ytelser er tilstrekkelig. Utvalget har diskutert hvorvidt også mottakere av arbeidsledighetstrygd bør kunne stilles overfor tilsvarende krav. For arbeidsledige er det også viktig å aktiviseres i perioden som arbeidsledige. På den ene siden vil et slikt system kunne virke positivt ved at arbeidslivstilknytningen og hverdagslige sosiale bånd styrkes. På den andre siden er det vesentlige utfordringer knyttet til bruken av slik tilleggsarbeidskraft, med tanke på kompetanse, forvaltning og samfunnsøkonomiske virkninger. I beste fall kan en slik ordning virke både sosialt stimulerende og disiplinerende, i verste fall kan den føre til en form for offentlig sosial dumping. Utvalget vil derfor ikke gå inn for en slik ordning, men vil imidlertid understreke betydningen av gode etter- og videreutdanningstilbud, og vil særlig legge vekt på at slike tilbud også må omfatte helt grunnleggende kunnskaper, som i de nevnte forslagene E og F. Utvalget mener at det er viktig med lokal handlefrihet til fastsetting av sosialhjelpssatser, blant annet på grunn av store geografisk betingede forskjeller i bokostnader, forslag M. Dette er Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 5
6 imidlertid ikke til hinder for at det utarbeides nasjonale minstesatser, og utvalget mener at intensjonen i programutkastet om at stønadssatsene skal få et reelt beregningsgrunnlag er svært god, og foreslår derfor å legge satsene til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til grunn, se forslag L. Når det gjelder akutte boligbehov, berører utvalget dette spørsmålet også i ruskapitlet. Utvalget har også diskutert kortsiktige boligbehov og opptrappingsplaner for folk som ikke har ressurser til å sikre sine interesser på boligmarkedet. Utvalget mener at tidligere arbeid med å lovfeste retten til bolig bør føres videre og at minstekrav til og maksimal botid i akutte, midlertidige og permanente kommunale boliger bør utredes. Aleneforsørgere er i en spesiell situasjon, og vil ved egen hjelp ofte ha store vanskeligheter med å etablere seg på boligmarkedet. Utvalget vil derfor foreslå at etableringsstønader inkluderes i listen over mulige virkemidler, se forslag I. Tiltak i egen organisasjon Utvalget mener at praktisk, sosialt arbeid, lik det sosialistpartiet i Nederland har hatt stor suksess med kan være en positiv måte å aktivisere partimedlemmer på, og kan bidra til å mobilisere velgere. Ved å bidra aktivt i hverdagen til medmennesker kan SV vise tydelig samsvar mellom liv og lære, styrke sosialpolitisk skolering og fokus, samt styrke kommunikasjonen med viktige velgergrupper. Det er imidlertid helt vesentlig at en slik satsing har god og tilstrekkelig faglig forankring. Eksempler på aktiviteter utvalget mener kan være aktuelle er samtalepartnere for innsatte i fengsler, kulturelle eller idrettslige aktiviteter i lokalmiljøet, voksen tilstedeværelse på ungdomsklubber og velkomstgrupper for nyankomne flyktninger o.l., se forslag V. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 6
7 Ruspolitikk Overordnede spørsmål Utvalget vil presisere at det overordnete perspektivet for SV må være solidaritet med dem som rammes av de negative konsekvensene av rusavhengighet, det være seg brukere eller pårørende. Det er enstemmighet i utvalget om at det viktigste som må på plass på rusfeltet er en styrking av forebyggende tiltak og ettervern. Det er også enighet om at de omfangsmessig største utfordringene er knyttet til alkohol, og om at begrensning av tilgang er hovedvirkemidlet for å hindre alkoholrelaterte skader. Imidlertid må gruppas mandat forstås slik at det er tiltak rettet mot såkalt tunge rusbrukerne som er hovedfokus. Utvalget har ikke kommet til enighet om overordnede prioriteringer når det gjelder tiltak rettet mot denne gruppen. Dette kommer til uttrykk gjennom at en del av utvalget støtter forslag 9 og 10, mens en annen del av utvalget går i mot disse forslagene ut fra en motivasjon som ligger i forslag 5. Et annet overordnet spørsmål som har munnet ut i en dissens er knyttet til hvorvidt bruk og besittelse av rusmidler som åpenbart er ment til personlig bruk bør være ulovlig. Det at bruk og slik besittelse er straffbart bidrar etter denne delens syn til offentlig maktbruk som forsterker marginaliseringen av allerede marginaliserte grupper. Utvalgets mindretall (3) ønsker derfor å fjerne straffebestemmelsene, se forslag 3.a, 15.b og 15.c, mens utvalgets flertall (4) mener problemet kan håndteres innenfor gjeldende lovgivning, se forslag 3.b. Mål og profil Utvalget slutter seg til den overordnede målsetningen for ruspolitikken slik den er uttrykt i regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet: å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Utvalget vil legge sterk vekt på det forebyggende perspektivet i ruspolitikken. Den mest effektive måten å redusere de samlede russkadene i samfunnet på, er å hindre at skader får utvikle seg ved å sette inn forebyggende tiltak mot hele befolkningen eller målrettede tiltak mot problemer på et tidlig stadium (tidlig intervensjon). En slik tilnærming bidrar til mest reduksjon i menneskelige lidelser. Dette er en solidarisk tilnærming på den måten at hele befolkningen bidrar, samtidig som en unngår den stigmatisering av utsatte grupper som en ofte opplever når rusproblemer har fått utvikle seg og hjelpetiltakene må settes på et sent stadium. Forebygging og tidlig intervensjon Utvalget mener at det er viktig å ha et videre fokus enn å se rusproblemer utelukkende som et spørsmål om personlig ansvar. Et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller løper en større risiko for at mennesker føler seg maktesløse og ute av stand til å lykkes. Dette kan øker risikoen for at rusproblemer kan utvikles. For dårlige sosiale støttetiltak for vanskeligstilte og mennesker i krise hindrer dagens samfunn i å fange opp dem som får rusproblemer før de utvikler seg til å bli alvorlige. Utvalget har notert seg at forslaget til SVs nye arbeidsprogram er lite utviklet og deltaljert på forebyggende ruspolitikk. Alminnelige tiltak for trygge og gode oppvekstmiljøer er godt dekket, Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 7
8 og slike tiltak bidrar til forebygging også av rusproblemer. Men det finnes ingen avsnitt i programmet som mer spesifikt tar opp forebyggende alkohol- og narkotikapolitikk. Det er en betydelig mangel når en vet hvor stor innvirkning alkohol- og narkotikaproblemene har på helsesituasjonen i befolkningen, sosiale forhold, velferd og fattigdom og marginalisering, kriminalitet, ulykker osv. Verdens Helseorganisasjon har anslått at alkoholbruk alene er årsaksfaktor nummer tre til dårlig helse og tidlig død i vestlige land. Dette har anslaget har relevans også for Norge, selv om vi har et lavere alkoholforbruk enn andre vestlige land. Programmets eneste formulering på dette området peker på forbindelsen mellom alkoholbruk og vold og at SV vil stå for en restriktiv alkoholpolitikk. Formuleringen er imidlertid plassert under kapittel 4.2 (kriminalpolitikk), som bare dekker en begrenset del av det totale alkoholproblemet. Spesifikke narkotikaforebyggende tiltak er ikke nevnt i det hele tatt i programmet. Narkotikaforebyggende? Calvin Klein-kampanje: heroin chic Utvalget har ikke hatt mulighet å gjennomgå og utrede hele den forebyggende ruspolitikken, regulering av tilgang, opplæring og informasjon, lokal mobilisering, tidlig intervensjon osv. Men utvalget mener at for SV som solidaritetsparti må forebygging være et overordnet mål i ruspolitikken. Slik forebygging vil også være et viktig bidrag til forebygging av fattigdom og marginalisering. Se forslag 14 og 15. En del av utvalget mener at et mulig tiltak for å begrense omfanget av rusmiddelomsetningen vil være å ødelegge markedet for omsetning av ulovlige rusmidler ved å ødelegge grunnlaget for fortjeneste. Denne delen mener at dette i første omgang bør forsøkes når det gjelder heroin. Det forslaget som knytter seg til forsøk med heroinassistert rehabilitering (forslag 9) må også ses i et Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 8
9 slikt lys: Ved å fjerne fortjenesten i markedet vil også insentivet til å opprettholde salg, og dermed behovet for å rekruttere nye brukere, forsvinne. Ved en avkriminalisering av bruk og besittelse vil marginale grupper få styrket rettsvern (forslag 3.a). Helsestasjoner, barnehager og skoler ser tidlig hvilke barn som løper relativt større risiko for å utvikle psykiske og sosiale problemer. Å øke deres bevilgninger og kompetanse, samt å styrke samarbeidet og gjøre det forpliktende mellom disse instansene, barnevernet, PPT, foreldrene og øvrige hjelpeinstanser, vil kunne spare enkeltmennesker og samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader. Utvalget mener det er viktig å styrke forebyggende tiltak rettet mot ungdom. Ungdom som har vansker med å holde kontakt med ungdoms- og videregående skole må sikres oppfølging, slik at de fanges opp før de faller ut av skolen. Skolen må varsle lokale instanser om elever som slutter på ungdoms- og videregående nivå. Samvirke mellom ulike tiltak bør skje gjennom modellen samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Utvalget mener at sosiale tiltak rettet mot ungdom, slik som utekontakter og ungdomsklubber bør lovfestes, slik også LO har foreslått, se forslag 15. Uten en lovfesting blir disse tiltakene alt for ofte en salderingspost i trange budsjetter. Utvalgets flertall (4) mener at dagens profil i offentlig informasjonsmateriell, der narkotikabruk aktivt frarådes er riktig, mens et mindretall (3) mener at offentlig informasjon må gjøres mindre normativ, se forslag 15.a. Rehabilitering Utvalget mener at det er vesentlig at hjelpetiltak ikke utelukkende er basert på behandling av rusabstinenser med legemidler, men også inneholder en helhetlig psykososial oppfølging. Omfanget av medikamentbruk bør ikke reduseres, men omfanget av pyskososial støtte bør økes. Abstinenshemmende legemidlers oppgave skal være, på forskningsmessig grunnlag, å støtte brukernes motivasjon til å finne andre grunnlag for livsutfoldelsen sin enn rus, se forslag 5. Utvalget er enig om at tiltakene som er tilgjengelige for tunge rusavhengige etter rehabilitering er utilstrekkelige og ser positivt på regjeringens opptrappingsplan på feltet. Et godt samarbeid mellom ulike kommunale etater er vesentlig for å ivareta krav til oppfølging: Psykososial oppfølging, boligtilbud, hjelp til å kvalifisere seg for og få arbeid og etablere rusfri nettverk blir i dag ivaretatt av ulike etater uten krav til koordinering. Forslag 6 er ment å bøte på dette. Utvalget mener at det bør etableres akutte tiltaksplasser flere steder i landet basert på modellen for den planlagte Rusakutten i Oslo, slik at man sikrer samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene for å sikre en helhetlig oppfølging, se forslag 11. Det må satses sterkt på å tilby en rekke arenaer hvor rusavhengige som har vært i behandling kan finne en meningsfull arena hvor de er sammen med andre. Uten dette er veien tilbake til rustilværelsen kort, og betydelige ressurser nedlagt i behandling blir dermed ikke utnyttet. Botilbud, undervisnings- arbeidstrenings- og fritidstilbud må derfor kombineres med en økt innsats for å sikre at ikke den enkelte blir overlatt til seg selv i å nyttiggjøre seg disse arenaene. Alt for få rusavhengige har et fast dagtilbud, noe som er avgjørende for å klare seg. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 9
10 Personer med tunge rusproblemer har en livssituasjon som er vanskelig på veldig mange områder, langt bortenfor de medisinske komplikasjonene som langvarig bruk fører med seg. Den som skal fri seg fra en slik livssituasjon, må få hjelp til å gå løs på helheten i situasjonen, ikke bare helseproblemene. Mange av de tyngst belastede rusavhengige har hatt rusproblemer siden tidlig i tenårene og har aldri levd normale voksenliv. Å fri seg fra rusavhengigheten kan i mange tilfeller være en relativt enkel oppgave sammenlignet med det å skaffe seg et liv og en voksenidentitet uten rus. For å motvirke behandlingspessimisme både i hjelpeapparatet og hos dem med tunge rusproblemer, er det viktig å få fram de mange eksemplene på at det faktisk går an å fri seg fra rusavhengighet og en vanskelig livssituasjon. Lavterskeltilbud og akutt hjelp Utvalget er enig om at dagens akutte tiltak er utilstrekkelig utbygd, se forslag 7. Det er viktig at alle som tar kontakt med hjelpeapparatet får tilbud om umiddelbar oppfølging. Akutte tiltak der avrusning ikke nødvendigvis er første trinn i behandlingen er en vesentlig del av et helhetlig, differensiert behandlingstilbud. Dersom man går inn for forsøksordninger basert på denne framgangsmåten, er det viktig at erfaringer fra andre europeiske storbyer legges til grunn. Dette synet ligger til grunn for forslag 9 og 10. Utvalget mener at dagens akutte boligtilbud er svært mangelfullt, blant annet fordi det ekskluderer personer i aktiv rus. Utvalget mener at det også må bygges ut nok boliger slik at rusavhengige får oppfylt sine rettigheter etter sosialtjenesteloven om rett til midlertidig bolig. Det må finnes døgnåpne akutte boligtilbud og botilbud som oppfyller lovens vilkår om midlertidig bolig med tilstrekkelig kapasitet, men også differensierte, slik at behandlingsmotiverte brukere og brukere i aktiv rus ikke har kontakt som bryter med intensjonen i behandlingsopplegg. Se forslag 2. Utvalget legger vekt på at rusavhengige skal ha rettigheter til hjelp på lik linje med andre mennesker med behov for helsetjenester. Det ser ut til å være aksept for at rusavhengige på enkelte områder skal ha færre rettigheter enn det som ville blitt ansett som rimelig for andre befolkningsgrupper. Videre ser en at sviktende organisering av hjelpeapparatet fører til dårligere hjelpetilbud enn nødvendig. Individuell plan blir ikke brukt som virkemiddel i tilstrekkelig grad, tiltakene for mange brukere henger ikke sammen, og mange opplever brudd underveis i tiltakskjeden. Slik går resultater som er oppnådd gjennom ett tiltak, tapt i neste etappe av tiltakskjeden. Ressurser blir på denne måten sløst bort i hjelpeapparatet, og altfor mange mislykkes i sitt behandlingsopplegg av slike organisatoriske årsaker. Dette gjør at både brukerne og behandlerne opplever flere nederlag enn nødvendig og bidrar til oppgitthet og pessimisme hos alle parter. Utvalget viser til forslag 1, 4, 8 og 12. Utvalgets mindretall (3) mener dessuten at et slikt skifte i forståelsen av rusavhengige i stor grad hviler på forslag 3. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 10
11 Forslag Forslagene er nummerert basert på innplassering i arbeidsprogramutkastet. Denne innplasseringen er imidlertid ikke alltid i overensstemmelse med den logiske strukturen i argumentasjonen. Bruk derfor henvisningene (bokstaver i sosialpolitikk, tall i ruspolitikk) i argumentasjonen til å strukturere lesningen. Innlagte hyperlenker letter dette (hold musepekeren over forlagstallet Ctrl + klikk for å komme til det forslagsnummeret lenken peker til). Verktøykasse? Sosial- og fattigdomspolitikk A. Linje 1107: Erstatt leddet etter komma med: forstått som manglende ressurser til å dekke grunnleggende behov som mat, bolig og klær, eller deltakelse i alminnelige sosiale aktiviteter med andre ord en materiell livssituasjon som fører til dårlige levekår eller sosial marginalisering. B. Linje 1127: Legg til etter punktum: Det er viktig at dette omfatter alle offentlige tilbud, også kultur- og undervisningstilbud, slik at det offentlige tjenestetilbudet forhindrer både økonomisk og kulturell marginalisering. C. Linje 1127: Legg til etter punktum: En sosial boligpolitikk med markedsregulering og offentlig innsats kan bli et nytt hjelpemiddel i fattigdomsbekjempelse. Særlig i de store byene er høye boligpriser en årsak til fattigdom. SV vil styrke den lovfestede retten til bolig. D. Linje 1127: Legg til etter punktum: For å styrke sosial integrasjon vil SV gå inn for øremerkede midler til gratis barnehageplasser som en del av regionale utviklingsprosjekter i pressområder, f.eks. Groruddalssatsingen. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 11
12 E. Linje 1135: Legg til etter punktum: I den forbindelse bør også ordningene for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse styrkes, slik at folk som trenger å omstille seg har tilgang til og informasjon om aktuelle tilbud. F. Linje 1135: Legg til etter punktum: Det må etableres bedre ordninger for undervisning i grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Slike ordninger bør finnes både i offentlig regi og som et tilbud til arbeidsplasser. For store grupper vil også grunnleggende opplæring i norsk være nødvendig. Dagens tilbud på området er utilstrekkelig. G. Linje : Stryk fra Av Norges... til...person, og H. Linje 1145: Stryk: aleneboeres og I. Linje 1148: Legg til etableringsstønader, etter komma J. Linje 1155: Stryk setningen K. Linje 1155: Legg til ny setning: Inntektsutviklingen til dem som ligger på trygdesystemets minstesats må overvåkes og minst følge inntektsutviklingen i befolkningen som helhet. L. Linje 1162: Endre reelt beregningsgrunnlag til SIFOs satser for normalforbruk M. Linje 1163: Ny setning etter punktum: Det vil fortsatt være nødvendig med lokal differensiering av den utbetalte stønaden pga store regionale forskjeller i bokostnader. N. Linje 1172: Legg til meningsfull før aktivitet O. Linje 1176: Skyt inn før punktum:, og vil derfor utrede muligheten for at offentlige ytelser kan inngå som lønnstilskudd dersom mottakere av slike ytelser gis fast arbeid. P. Linje 1188: Nytt avsnitt: SV ønsker en helhetlig gjennomgang av behovsprøvingsgrenser, støttesatser og insentivmodeller for å avdekke hvorvidt dagens støttestruktur bidrar til å sementere stønadsavhengighet. Det er viktig at støtteordningene kan oppmuntre til f.eks. gradvis opptrapping av arbeidsinnsats etter fullført attføring, eller ved en bedring av helsetilstanden som muliggjør tilbakevendelse til arbeidslivet etter å ha vært ufør. Stønadsregimet må være utarbeidet slik at det ikke finnes inntektstak eller behovsprøvingsgrenser som har så store trinn at de fungerer som hindringer for folk som ønsker å bli økonomisk uavhengige. Q. Linje 1197: NAV må rustes slik at etaten blir i stand til å fungere som koordinator for alle de ulike hjelpe- og støttetiltak som er nødvendige for individuell oppfølging av fattigdom og relaterte problemer. Ved massearbeidsløshet er det vesentlig at de lokale NAV-kontorene styrkes for å sikre arbeidsformidling. R. Linje 1205: Skriftlighetskravet i finansavtaleloven, kredittkjøpsloven og annet relevant lovverk må utredes med tanke på en mulig skjerping, slik at man får en tenkepause i forbindelse med opptak av forbruksgjeld. Det bør også utredes om ytere av pantefrie lån bør pålegges å tilby samling av tidligere pantfri gjeld eventuelle nye lån, dersom låntagers samlede pantefrie gjeld etter låneopptaket overstiger 2G. S. Linje 1217: Legg til: SV mener at det bør bli lettere å komme inn i gjeldsordning. T. Linje 1217: Legg til: Det er viktig at det totale utgiftsbildet tas i betraktning, slik at ikke andre forpliktelser som f.eks. barnebidrag fører til at nettobeløpet etter tvangstrekk er så lavt at det fører til fattigdom. U. Linje 1222: Legg til etter å : styrke Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 12
13 V. Linje 5504 (Kapittel 10.13): Legg til nytt avsnitt først i delkapitlet: Som en del av en forsterket solidarisk og samfunnsengasjert innsats vil SV forsøke å etablere sosiale og kulturelle tiltak gjennom egen organisasjon. Så lenge det ikke finnes tilstrekkelige offentlige tilbud når det gjelder alt fra medmenneskelig tilstedeværelse for innsatte i fengsler via lokale kulturelle og idrettslige tilbud til velkomstgrupper for nyankomne flyktninger vil SV forsøk å kompensere for dette ved å tilrettelegge for slik aktivitet innenfor rammene av partiet. Det er likevel helt vesentlig at en slik satsing skjer på en måte som er forenlig med faglige hensyn. Ruspolitikk 1. Linje 1569: Legg til ny setning: Det er viktig at det offentlige har et totalansvar og at det finnes et helhetlig tilbud innenfor offentlige rammer. Det er også viktig at man i utbyggingen av tilbudet legger til rette for et differensiert tilbud på brukernes premisser. 2. Linje 1569: Legg til nye setninger: Det må finnes døgnåpne akutte boligtilbud med tilstrekkelig kapasitet der det er behov for det. Tilbudene må være differensierte med hensyn til brukernes behov. 3. Dissens: Utvalgets mindretall (3) går for a, utvalgets flertall (4) for b. a. Linje 1571: Legg til nytt avsnitt før andre eksisterende: SV mener at kriminalisering av besittelse av små kvanta og bruk av narkotiske rusmidler legitimerer forfølgelse av mennesker med rusproblemer. Avkriminalisering kan føre til at mennesker med alvorlige problemer opplever mindre grad av sosial marginalisering, lettere får tilgang til hjelpeapparatet og at politiets ressurser prioriteres bedre. b. Linje 1571: Legg til nytt avsnitt før andre eksisterende: SV mener at dømte med rusproblemer må få tilbud om alternativer til fengselsstraff, for eksempel soning i behandlingsinstitusjon, samfunnsstraff eller narkotikaprogram med domstolskontroll. Den vellykkede prøveordningen med domstolskontroll må gjøres permanent og utvides til å gjelde flere steder og flere dømte. Flere rusavhengige må få tilbud om et tilpasset behandlingsopplegg under soning. 4. Linje 1572: Legg til etter avrusning, : eller annet tilbud basert på brukernes ønsker, 5. Linje 1573: Legg til nytt avsnitt etter punktum: Spesielt må det settes inn et mer effektivt hjelpetilbud til brukermiljøene i sentrumsmiljøene i noen av de større byene og spesielt Oslo, der en tar hensyn til hele livssituasjonen til de tyngste rusavhengige. Disse må gis hjelp til et mer verdig liv gjennom mer systematisk og samordnet satsing på bolig, elementær helsehjelp, døgnåpen akutthjelp gjennom en rusakutt, væresteder, utekontakt, oppsøkende overdoseteam og jobbtilbud tilpasset arbeidsevne. LAR-tilbudet må videreutvikles ut fra erfaringer som er gjort. Forsøk med lavterskelvarianter av legemiddelassistert behandling, må gjøres permanente og bygges ut til å kunne dekke gruppene som har vanskeligst for å nyttiggjøre seg andre tilbud. Hjelpetilbudet fungerer for dårlig for disse gruppene i dag, noe som bidrar til at altfor mange av de tyngste blir stemplet som håpløse. Det er behov for både å fjerne systemsvakheter som gjør at de tyngste brukerne mislykkes, det trengs økte midler til gode tiltak som er underfinansiert og det må utvikles tiltak som dekker behov som er udekket i dag. Oslo Sosialistisk Venstreparti Side 13
Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 01/2009
Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 01/2009 Tid: 08.01.2009 kl 17.00 Sted: Akersgata 35, 5. etg Til stede: Forfall: Andreas Behring, Annikken Thorsen, Hamsa Mohamed (fra 17.20), Marta Valdes, Rolf Vestvik,
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen
DetaljerHelse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet
Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk
DetaljerSe meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk
Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( )
Helse- og omsorgsdepartementet Forum for rus og psykisk helse i Vestfold Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Sandro Moe Melgalvis Nettverkssamling rus/psykisk helse i Geiranger 25. mai Rus og
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING
DETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING 2 Narkotikapolitikk i Norge Ruspolitikk er mye diskutert, og i Norge planlegges det en rusreform. I diskusjonen brukes begrepene legalisering
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerInnvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:
Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om
DetaljerRusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?
Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerHøringsnotat fra Juvente om forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende innsats.
Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 19.10.18 Høringsnotat fra Juvente om forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende innsats. Tilskuddet til frivillig rusmiddelforebyggende innsats er en
DetaljerPasientens helsetjeneste
Pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsminister Bent Høie Urbanisering 2015 2030 Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Demografi Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og
DetaljerStrategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018
Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerEn målretta ruspolitikk
Sak 28/12 En målretta ruspolitikk Redaksjonskomiteens medlemmer: Ivar Johansen, Hanne Lyssand og Kim-André Åsheim Nr Fremmet av Forslag Linje / Endring Innstilling R1 Redkom 1 Ivar Johansen Ny tekst: Inn
DetaljerOpptrappingsplan for rusfeltet
Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerUTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN
UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og
DetaljerProblemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:
Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere
DetaljerTilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerOpptrappingsplan for rusfeltet ( )
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerReferat Starus workshop
Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerEt utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.
Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring
DetaljerVelkommen til Ungdata-samling!
Fauske, 28. August 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater - Det systematiske
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerKompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet
Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerPolitisk program 2016 2018
Politisk program 2016 2018 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerSTRATEGISK PLAN VEDTATT 2016 STRATEGISK PLAN FOR BLÅ KORS NORGE
STRATEGISK PLAN 2014-2018 VEDTATT 2016 STRATEGISK PLAN FOR BLÅ KORS NORGE 2014-2018 Vedtatt på generalforsamlingen 27 28. mai 2016 BLÅ KORS' VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter
DetaljerAlkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner
Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt
DetaljerRegjeringens innsats mot fattigdom
Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forord Kapittel 1 Innledning... 11
sfortegnelse sfortegnelse Forord... 9 Kapittel 1 Innledning... 11 Kapittel 2 Hva er et rusproblem?... 15 Intoksikasjon, skadelig bruk og avhengighet... 16 Virkningen av ulike rusmidler... 19 Hva skjer
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerRuspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv
Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,
DetaljerPolitisk program for Juvente 2012-2014
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert
DetaljerRuspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering
Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerHandlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE
Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerOpptrappingsplan mot vold og overgrep
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).
DetaljerFagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år
Fagdag Vilkår om aktivitet for de under 30 år Ny 20 a i sosialtjenesteloven 7. og 14. mars 2017 Torunn Salte og Gunn Idland Plan for dagen Om bestemmelsen Når skal det stilles vilkår om aktivitet Om tungtveiende
DetaljerPolitisk program 2014 2016
1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerMarianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge
Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge Hva er Blå Kors? (stiftet 1906) Fremmer rusfrihet i samfunnet Bistår mennesker med rusrelaterte problemer og omsorgsbehov Motiverer
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
Detaljeroverholdes når øl bestilles på nettbutikker og leveres ut på døra?
DER DU BOR Ruspolitikk angår mange mennesker i din kommune, og berører flere politiske felt. Du kjenner kanskje til noen som har vokst opp i en familie med alkoholproblemer? Eller kanskje er du selv berørt?
DetaljerArbeidsplan 2014-2015
Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK
DetaljerFra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram
Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens
DetaljerByrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36
Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.
DetaljerSvolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling!
Svolvær: 5. september, 2019 Velkommen til Ungdata-samling! Fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, - med utgangspunkt i Ungdataresultater - Folkehelsearbeid
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerTil Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,
Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerVi ser ikke kra takene
Vi ser ikke kra takene Statsbudsjettet er som forventet. Altfor lite kra visepresident Heidi Tessand. fullt, mener TEKST Nina Strand PUBLISERT 6. november 2017 I SOMMER LANSERTE regjeringen Mestre hele
DetaljerRusbruk i befolkningen
Rusbruk i befolkningen De voksne og de eldre drikker mer alkohol Alkoholdebut utsettes hos unge, forbruket går ned Ungdom har større aksept for hasjrøyking, og andre illegale stoffer Psykisk uro og bruk
DetaljerNYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016
NYTT FRA BUFDIR Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016 Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet HVA SKAL VI SNAKKE OM? Barn som lever i fattigdom
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerRapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre
Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 150609 sak 51-09 og fattet følgende uttalelse: Generell kommentar: Bergenhus
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerStrategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum
Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for
DetaljerUtviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt
Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering
DetaljerStatusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune
Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerDe bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:
BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerKoordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp
Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering
DetaljerNYORG: Utviklingsplan 2014-2024
NYORG: Utviklingsplan 2014-2024 Samfunnsoppdrag NYORG skal bli en av Norges viktigste ruspolitiske organisasjoner. Utdyping og diskusjonspunkter Mulige utviklingsmål 2024 Vi må definere vår spesielle tilnærming
Detaljer«Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner
Hitra kommune «Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner Presentasjon FMST 12.06.17 Hitramodellens form og innhold Versjon 1.0: Medisinsk Treningsklinikk og Frisklivstilbud Versjon 1.1: Fit@Work
DetaljerPlan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017
Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,
DetaljerFagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Oslo, 6. oktober 2011 Innspill til høringsnotat angående forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av
Detaljer