HOF KOMMUNE KOMMUNEPLAN Vedtatt i kommunestyret sak 33/06.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOF KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2006-2018. Vedtatt i kommunestyret 20.06.06 - sak 33/06."

Transkript

1 HOF KOMMUNE KOMMUNEPLAN Vedtatt i kommunestyret sak 33/06.

2 Foto på forside: Vannlilje i Haugestadvannet. Vannlilje er valgt til kommuneblomsten for Hof. Alle foto av vannliljer: Håkon Green Leikaas INNHOLDSFORTEGNELSE Skulptur Hof barnehage (utsnitt). Kunstner: Harald Oredam, Eget arkivfoto Generell del Innledning/Forord s. 3 I. Kommuneplan bakgrunn s. 4 a. Lovgrunnlaget s. 4 b. Føringer/signaler fra stat og fylkeskommune s. 5 c. Visjoner/overordnede mål s. 5 d. Status og situasjonsbeskrivelse: 1. Befolkning/-utvikling s Sysselsetting s Næringsliv/-utvikling s Kommuneøkonomi s Kommunesammenslåing s. 10 e. Samfunnssikkerhet og beredskap s. 10 f. Eksisterende og nye planer s. 11 II. Våre satsingsområder a. Barn og unge oppvekst og nærmiljø s. 11 b. Trygghet, helse og omsorg s. 16 c. Næringsutvikling s. 19 d. Naturforvaltning og kommunalteknikk s. 23 e. Kultur og tilhørighet s. 28 f. Kommunen som arbeidsplass og tjenesteyter s. 30 III. Arealdel s. 32 Kommuneplan for Hof kommune , s. 39 politisk behandling Kommuneplan for Hof kommune , s. 57 Uttalelse fra Eldrerådet Oppsummering grendemøtene s Innholdsfortegnelse

3 I målsettingene og føringene forsøker vi å beskrive en ønsket situasjon i Hof i fremtiden. På denne måten vil kommunen ha noe å strekke seg etter på alle områder. Kommuneplanen vil være retningsgivende for kommunens arbeid i årene framover. De konkrete tiltakene for å følge opp planen vil bli vedtatt i de årlige økonomiplaner/årsbudsjettene. Her vil også prioriteringene bli synliggjort. Innledning/Forord Hof kommune har revidert sin kommuneplan. Planen ble behandlet og vedtatt i kommunestyrets møte Arbeidet med revisjon av kommuneplanen er en lang og viktig prosess, regulert i Plan- og bygningsloven. Tidlig i prosessen ble innbyggerne invitert til å være med. For å imøtekomme ønsket om og behovet for innbyggernes medvirkning ble det arrangert 4 grendemøter vinteren 2005: på Eidsfoss, i Hof, i Sundbyfoss og 2.2. i Vassås. Møtene hadde svært god oppslutning og ble gjennomført med stor entusiasme fra deltagernes side. Det fremkom en rekke innspill som ble tatt med i den videre prosessen. Etter at fristen for innspill til planen gikk ut, ble det arrangert et folkemøte i Hof (31.8.) hvor innspillene til arealdelen ble presentert. Etter kommuneplanutvalgets møte ble utkast til plan lagt ut til offentlig høring , med frist for innspill Ved fristens utløp hadde det kommet inn totalt 45 innspill, hvorav 29 fra enkeltpersoner, 9 fra regionale myndigheter/kommuner og 7 fra organisasjoner. De mange innspill fra enkeltpersoner vitner om stort engasjement hos innbyggerne i kommunen, noe både det politiske og administrative nivå finner svært betryggende. Kommuneplanen trekker opp de langsiktige målene for kommunens utvikling. Dette fremgår av kommuneplanens del I og II. Kommuneplanens arealdel består av en kartdel som viser arealdisponeringen, samt retningslinjer og utfyllende bestemmelser som angir forhold som ikke direkte fremgår av kartet. Arealdelen og utfyllende bestemmelser er juridisk bindende. Kommuneplanutvalget har hatt det politiske ansvaret for revisjonen av kommuneplanen. Kommuneplanutvalget har bestått av: Ordfører Olav Bjørnli, varaordfører Thorolf Kalager, formannskapsmedlemmene Olav Sandlund, Kari Aakerholt, Nina Sandlund, Berit Solbakken og Per Kr. Syvertsen, og kommunestyrerepresentantene Reidun Nyhus, Jon Endre Røed Olsen og Roy Eklund. Det administrative arbeidet er utført av en kommuneplangruppe: Spesialrådgiver Jan-Rasmus Vestnes som ledet arbeidet, kultursjef Gert Olav Green, teknisk sjef Oddgeir Havn, landbrukssjef Rune Nordeide, rektor Åse Marie Green, helsesjef Dag Helge Fjellstad, Hanne Sondresen (sosialsektoren), Heidi Kristin Wike (barnehagesektoren), Gro Førde Haugestad (institusjonsbasert omsorg), Gunn Helen Stabæk (hjemmebasert omsorg) og Britt Svendsen (stab/støtte). De fem første sammen med rådmann Jorun Midthun har utgjort plangruppens arbeidsutvalg Kommuneplanen skal revideres på nytt i neste kommunestyreperiode. Hof, 3. august 2006 Olav Bjørnli Ordfører/leder av Kommuneplanutvalget Jorunn Midthun Rådmann Innledning 3

4 I. Kommuneplan - bakgrunn Eksisterende kommuneplan langsiktig del - ble opprinnelig vedtatt i 1995 og har et tidsspenn t.o.m I kommunestyremøtet K-sak 34/04 ble følgende vedtatt: Hof kommune vedtar å starte arbeidet med revisjon av kommuneplanen snarest mulig. Kommunens overordnede planutvalg leder arbeidet. Arbeidet legges opp svært nøkternt, med tanke på sluttbehandling av ny, revidert plan i juni Rådmannen iverksetter nødvendige varslinger og in viterer til deltagelse og samarbeid. Arealdelen ble vedtatt og gjort gjeldende fra 2001 til 2011 med rullering hvert 4. år. I planutvalgets møte sak 02/05 ble det fattet følgende vedtak med bl.a. denne formulering: Den reviderte kommuneplanen skal ha et tidsspenn på 12 år og gjøres gjeldende fra den vedtas i kommunestyret høsten Den reviderte kommuneplanen bygges opp med et antall hovedutfordringer. Langsiktig del i gammel plan kalles for generell del i forslag til ny kommuneplan. a. Lovgrunnlaget Kommunal planlegging som styringssystem er lovfestet gjennom kommunelovens 5 og 44 og plan og bygningslovens : Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. Den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen er et juridisk uttrykk som er dekkende for kommunens samlede virksomhet. Kommuneplanen er altså et plandokument som likeverdig skal omfatte all virksomhet i kommunen. Et sentralt begrep i lovteksten er også med sikte på å samordne. Samordning betyr å tilrettelegge for endringer i aktivitet på en systematisk måte med sikte på å oppnå helhetsløsninger. Kommuneplanen er derved et styringsredskap. I 2. ledd av lovteksten fastsettes det at kommuneplanen skal ha en langsiktig og en kortsiktig del og at den langsiktige delen omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Det skal altså fastsettes mål for utviklingen i kommunen. Dette innebærer at kommunen må inn på et system med målstyring. Dette forsterkes gjennom at målene skal være retningslinjer for sektorenes virksomhet. Dette er en utdyping av det som ligger i begrepet samordning. Kommuneplanen er et styringsredskap for all virksomhet og alle ressurser både for kommunen som et geografisk samfunn og kommunen som organisasjon. Om Langsiktig har vi brukt 10 år, andre bruker 12 år (3 valgperioder). Det er fastsatt i lovens 6. ledd at planen skal revideres hvert 4. år: Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Normalt vil den kortsiktige delen omfatte de kommende 4 år (kommunelovens 44 om økonomiplan). Den kortsiktige delen er beskrevet i pbl som følger: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Mange bruker betegnelsen handlingsprogram i stedet for økonomiplan. 44 i kommuneloven fastsetter at økonomiplanen er mer enn et langtidsbudsjett: 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. I kommunelovens 44, 1. ledd er det fastsatt at kortsiktig del skal rulleres årlig: Kommunestyret skal en gang i året vedta rullerende økonomiplan. I hht pbl er det altså lovpålagt at kommunen skal ha 1. En langsiktig kommuneplan med mål og retningslinjer for sektorenes virksomhet arealdel for forvaltning av areal og naturressurser. 4 Kommuneplan - bakgrunn / Lovgrunnlaget

5 2. Et samordnet handlingsprogram (økonomiplan) for sektorenes virksomhet de nærmeste år som skal legges til grunn for årsbudsjett og øvrig planleggingsvirksomhet. b. Føringer/signaler fra stat og fylkeskommune I denne sammenheng er det to dokumenter som vil påvirke aktiviteten i Hof kommune: Regional statsforvaltnings forventningsbrev for Regjeringen har gitt Fylkesmannen en særlig oppgave i forhold til å tilrettelegge for god regional samordning, både i f.t. statens samlede kommunerettede styring og i f.t. samordning mellom enkeltsektorer. Fylkesmannen skal også ha en sentral rolle som formidler av informasjon og signaler og som styringsaktør mellom det kommunale nivået og staten sentralt. Informasjon til Regjeringen og de sentrale myndighetene om situasjonen i Vestfold-kommunene er en viktig del av Fylkesmannens rolle. Vestfold fylkeskommunes Fylkesplan for Dette er det styringsdokument som pt. foreligger fra Fylkeskommunen. Ny fylkesplan er under revisjon, men foreligger ikke i dag. I utarbeidelsen av både den generelle del av kommuneplanen og arealdelen er de føringer som foreligger i de to dokument hensyntatt. c. Visjon/overordnede mål Visjon: Hof skal være en god kommune å * bo i * vokse opp i * bli gammel i * drive næringsvirksomhet i * være politiker i * være ansatt i Overordnede mål: 1. Barn og unge oppvekst og nærmiljø: Oppvekstforhold som tidlig legger vekt på barn og unges mestringsopplevelse i et trygt miljø for å bygge selvtillit. Det skal legges vekt på forbyggende helsearbeid i et oppvekstmiljø som gir et variert og tilpasset kulturtilbud. Parti fra Bråtagata, Eidsfoss. Eget arkivfoto 2. Kultur og tilhørighet: Alle innbyggere skal ha mulighet for god livskvalitet og tilhørighet gjennom kulturell deltakelse, opplevelse og engasjement ut fra egne forutsetninger og premisser, og dette uavhengig av alder, utdanning, økonomi og sosial bakgrunn. 3. Trygghet, helse og omsorg: Det må satses på både hjemme- og institusjonsbasert omsorg slik at de som har behov for disse tjenestene får de i tilstrekkelig grad. Det legges vekt på folkehelsearbeid både kurativt og forbyggende. Innbyggerne gis mulighet til å mestre eget liv hvor egeninnsatsen vektlegges. 4. Naturforvaltning og kommunalteknikk: Gjennom planlegging, byggesaksbehandling og drift sørge for en bruk og vern av ressurser som gir et levedyktig og godt samfunn for alle. 5. Næringsutvikling: Hofs fortrinn beliggenhet, naturgitte ressurser, gode og varierte bo- og næringsareal og infrastruktur må markedsføres og utnyttes. Dette, sammen med kommunal tilrettelegging, vil trekke mennesker med kunnskap og idéer til kommunen. Forholdene legges til rette for videreutvikling av eksisterende næringsvirksomhet. 6. Kommunen som arbeidsplass og tjenesteyter: Videreutvikle et arbeidsmiljø med vekt på kompetanse, trivsel og god ledelse som gjør de ansatte til verdifulle tjenesteytere. Føringer/signaler fra stat og fylkeskommune - Visjoner/overordnede mål 5

6 d. Status og situasjonsbeskrivelse Tallgrunnlaget for alle grafer og tabeller i dette avsnittet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 1. Befolkning/-utvikling. A. Befolkningen i Hof etter kjønn og alder, i prosent Tallene i den vannrette linjen angir de forskjellige aldersgruppers prosentvise andel av den totale befolkning. Figuren viser at Hof har en forholdsvis ung befolkning. Befolkningssammensetningen i Hof er tilnærmet lik den nasjonale. Menn Kvinner B. Folkemengde og framskrevet middels vekst. Grafen viser at det var ubetydelig vekst i folketallet fra 1990 til Frem til 2002 økte folketallet betydelig til over 3000, mens det var minimal økning frem til 2005 (ca. 0,5 %). Folketallet pr var Se for øvrig pkt. c nedenfor. Med en middels befolkningsvekst fra 2005 (ca. 1,3 % pr. år boliger pr. år) vil folketallet være ca i Se tabell 1 s. 33. Som det fremgår av arealdelen, forutsetter kommunen en befolkningsvekst på inntil 1,5 % pr. år C. Befolkningsvekst i Vestfoldkommunene, historisk (siste 10 år) og fremover (neste 10 år med middels nasjonal vekst): vekst vekst Andebu 10,1 6,9 Hof 11,6 15,1 Holmestrand 3,7 2,7 Horten 7,7 5,6 Lardal 0,3 1,0 Larvik 5,7 6,3 Nøtterøy 9,1 6,3 Re 9,2 11,7 Sande 8,4 7,1 Sandefjord 11,2 8,3 Stokke 10,1 9,2 Svelvik 7,4 7,3 Tjøme 13,7 11,0 Tønsberg 10,1 10,1 Vestfold 8,6 7,6 Norge 5,9 5,8 6 Befolkning/-utvikling

7 Som det fremgår av tabellen og grafen på høyre side hadde Hof i perioden den nest høyeste befolkningsveksten i Vestfold på 11,6 % mot 8,6 % som snitt for fylket og 5,9 % på landsbasis. Den antatte veksten i perioden er desidert høyest i Vestfold, og nesten 3 ganger mer enn på landsbasis. D. Prosent 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andebu Befolkningsvekst i Vestfoldkommuner Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Vestfold vekst vekst Befolkningsutvikling for noen aldersgrupper ved middels nasjonal vekst (ca boliger pr. år) år år SSB s statistikk viser at pr var barna fordelt slik på de ulike alderstrinn: 0 år 46 Pr var det i 2005 født 40 barn. Pr gikk 140 barn i de tre kommunale barnehagene og den private familiebarnehagen. Det totale antall barn i aldersgruppen 0-5 år var 230, dvs. at 61 % hadde plass. Pr sto ingen barn på venteliste. Kommuneblomsten Vannlilje. Foto: Håkon Green Leikaas Befolkning/-utvikling 7

8 Sysselsetting. A. Oversikt over prosentvis andel sysselsatte (arbeidsplasser i Hof) 4. kvartal 04: Vestfold Hof Jordbruk og skogbruk 2,5 5,3 Sekundærnæringer 22,8 30,3 Tjenesteytende næringer 36,3 21,7 Offentlig administrasjon 6,2 10,6 Undervisning 8,4 8,3 Helse- og sosialtjenester 19,5 18,8 Andre sosiale og personlige tjenester 3,6 3,9 Uoppgitt 0,6 1, B: Sysselsatte personer bosatt i kommunen 1474 Personer som pendler inn i kommunen 285 Personer som pendler ut av kommunen 880 Sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen 879 Tallene er fra 4. kvartal Oversikten viser at Hof er en pendlerkommune. Dette viser nødvendigheten av næringsutvikling i kommunen i fremtiden. 3. Næringsliv/-utvikling. Det vises her til s. 19. Når det gjelder Hofs utviklingspotensiale, vises det til pkt. 3, s Kommuneøkonomi. Vi har hatt et godt grep på den økonomiske utviklingen og økonomistyringen i Hof kommune de senere årene, men hvert år har vi slitt med å få de årlige budsjettene og økonomiplanene i balanse. Behovene er som regel mye større enn det er økonomi til, slik at vi har måttet gå nøye gjennom budsjettene hvert eneste år for å finne mulige steder man kan redusere kostnadene for å kunne dekke inn nye behov. Når det er nevnt, så er det ikke alle ønsker som kan sies være tvingende nødvendig. Kommunene stilles stadig overfor nye oppgaver fra statlig hold, men det er ikke alltid at finansieringen følger med i like stor grad som oppgavetilsiget. Regnskapsresultatene de siste 35 år har vært tilnærmet positive hvert år. Resultatet i 2004 og 2005, var i overkant av det som var forventet. Det var mange forhold som slo positivt ut for oss, bl.a. høyere inntekter enn normalt på momskompensasjon og besparelser på bl.a pensjon. De høye momskompensasjonsinntektene vil også komme i 2006 på grunn av store investeringer. Disse merinntektene bør ikke tas med for å øke driften ytterligere, da det er vanskelig å være med på å ta vekk utgifter når disse inntektene blir borte. I økonomiplanen er det lagt til grunn en normal inntekt, i fht normalt investeringsnivå. Utvikling i brutto og netto driftsresultat i regnskapet kan illustreres med figuren nedenfor Brutto- og netto driftsresultat Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Sysselsetting - Næringsliv/-utvikling - Kommuneøkonomi

9 Forbedringen i resultatet de siste årene har altså mye sammenheng med stor investeringsaktivitet og høye momskompensasjonsinntekter. Staten har av en eller annen grunn laget reglene slik at det skal se ut som at man blir rik av å bruke mer penger. En kommune bør drive med overskudd og den bør ha en resultatgrad på 3 % for å ha midler til å finansiere nødvendige investeringer senere. Utviklingen i fond; Oversikten nedenfor viser samlet oversikt over kommunens frie fondsmidler totalt kr. 58 mill. kr som er en nedgang på 10 mill. i forhold til Vi ser at samlede fond er i ferd med å bli redusert Ubundne fond Sum kapital og disposisjonsfond Kapitalfond Disposisjonsfond (tall i 1000 kr) Veksten tidligere har sin forklaring i salg av Hof elverk, eierandel i Vestfold Kraft og aksjer i Skagerak energi. Utviklingen i fond viser at vi for tiden bruker kraftig av fondene våre. Utviklingen i gjeld: Lånegjeld er økt fra 27,3 mill. i 2004 til 46,1 mill. i Dette skyldes låneopptak på 22 mill for finansiering av flerbrukshallen/hofhallen. Gjeldsutvikling Kommuneøkonomi 9

10 Oversikt over utviklingen i investeringsnivået, hvert år siden Figuren til høyre viser at det er blitt investert svært mye tom Det er videre planlagt store investeringer i økonomiplanperioden Figuren over resultatutviklingen på driftsregnskapet bør sees i sammenheng med denne. Det er et poeng med de 3 %-ene i resultatkrav som er nevnt tidligere kr Investeringer Indikatorene over når det gjelder resultatutviklingen, fondsutviklingen, gjeldsutviklingen og det høye investeringsnivået, viser at vi med stor sannsynlighet kommer inn i en kuttsituasjon igjen, dersom det ikke holdes igjen. 5. Kommunesammenslåing. Statlige signaler uttrykker et klart ønske om færre kommuner/større enheter. Kommunenes Sentralforbund tok derfor initiativ til et samarbeidsprosjekt med regjeringen hvor kommuner i løpet av 2004 og våren 2005 ble utfordret til å diskutere og gi innspill til en framtidig kommunestruktur. Kommunene Re, Andebu, Hof og Lardal vedtok våren/ sommeren 2004 i de respektive kommuner at kommunestrukturen i området skulle utredes. Konsulentselskapet Kaupang AS har gjennomført utredningen som ble lagt fram i januar 05. De fem sentrale utredningstema har vært: - Økonomiske konsekvenser. - Kommunale tjenestetilbud til brukerne. - Rekruttering av arbeidskraft og kompetanse og konsekvenser for de ansatte. - Innbyggernes muligheter til å påvirke utviklin gen i sitt lokalsamfunn. - Kommunen som regional utviklingsaktør. Utredningen ble behandlet i kommunestyret K-sak 05/05 hvor det ble fattet følgende vedtak: Kommunestyret tar utredningen Kommunestruktur i området Re, Andebu, Hof og Lardal til etterretning. Hof kommune må arbeide videre med å utvikle bygda som et godt sted å bo, vokse opp, arbeide og bli gammel i. For å møte framtidens utfordringer med stadig flere oppgaver lagt til kommunen og et større press på kommunen som tjenesteprodusent, må kommunen se på mulighetene som ligger i ulike samarbeidsløsninger med sine omkringliggende kommuner. Utredningen peker på at Re er en naturlig samarbeidskommune, men dette bør ikke virke begrensende for andre muligheter. e. SAMFUNNSSIKKERHET OG BERED- SKAP Hof kommune er og skal fortsatt være et trygt sted å bo. Dette skal blant annet sikres gjennom at kommunen til enhver tid skal ha en oppdatert kriseplan som gjør kommunen forberedt på å håndtere enhver trussel og ekstraordinær situasjon som oppstår. Gjennom kriseplanen skal kommunen i samarbeid med andre viktige aktører som fylkesmann, politi, interkommunalt brannvesen, forsvar og frivillige organisasjoner få samfunnet til å fungere så normalt som mulig uansett hva det blir utsatt for. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal danne grunnlag for kommuneplanlegging og følges opp i økonomiplanen. ROS-analysen og kriseplanen skal oppdateres jevnlig og ved behov. Kommunen skal ha en sterk fokus på forebygging, slik at brann og ulykker unngås i størst mulig grad. 10 Kommunesammenslåing - Samfunnssikkerhet og beredskap

11 Vassås barnehage. Eget arkivfoto f. EKSISTERENDE OG NYE PLANER Eksisterende planer: Denne plan bygger på følgende planer/delplaner: Kommuneplan, generell del for Kommuneplan, arealdel for Kommunedelplan for kulturanlegg for Kommunedelplan for Hof sentrum og Sundby foss (Tatt inn i arealplanen for ). Rusmiddelpolitisk handlingsplan Psykiatriplan. Nye planer: Under arbeidet med revisjon av både generell del og arealdel og i den politiske behandlingsprosessen har det blitt klart/vedtatt at kommunen trenger følgende planer/dokumenter i tillegg til de nevnt ovenfor: Strategisk næringsanalyse. Oppdatering av eksisterende sentrumsplan av 1998 (Asplan Viak). Utredning for fritidsbebyggelse i god tid før neste rullering av kommuneplanen. Hovedplan for vann og avløp i løpet av Kommunen sammen med Statens vegvesen forestår utarbeidelse av reguleringsplan for gang- og sykkelvei Kleppan Hof sentrum. Utarbeidelse av planer/dokumenter/analyser er avhengig av budsjettmidler til innleie av ekstern konsulenthjelp. II. VÅRE SATSINGSOMRÅDER a. Barn og unge oppvekst og nærmiljø. 1. Hovedmål. Gjennom bevisst prioritering skal Hof kommune være blant de beste kommuner å vokse opp i, og som barn og unge føler tilhørighet til! Barnehage. 2. Situasjonsbeskrivelse. Det er i dag full barnehagedekning. Kvaliteten på tilbudet er svært tilfredsstillende og preges av mangfold, noe som kommer til uttrykk gjennom den kvalitetskartlegging som gjennomføres. Bemanningen er stort sett svært stabil. 3. Utfordringer og muligheter. Økning av fødselstall og tilflytningsvekst i den kommende kommuneplanperiode, kan føre til et press på nye barnehageplasser. Derfor må barnehagene organiseres slik at de enkelt kan utvide med noen plasser. Det kan utvides med ca 5 plasser for barn under 3 år i Vassås og i Hof barnehage med en økning av pedagogisk bemanning. Ett alternativ vil også være å opprette en avdeling for naturbarnehage i Eidsfoss barnehage. I 2000 var det et politisk ønske om at neste barnehage i kommunen måtte bygges i Sundbyfoss. I kommuneplanens arealdel s. 35 er tomt på Kaarby IV pekt på som et alternativ. Eksisterende og nye planer - Barn og unge - oppvekst og nærmiljø 11

12 Det er viktig med barnehage i nærmiljøet. Dette skaper liv i bygdesamfunnet, og binder generasjonene tettere sammen. Hof har felles PPT sammen med Re og Andebu. Tjenesten er lokalisert på Revetal. 4. Delmål. Full barnehagedekning preget av mangfold og i barnas nærmiljø. Arbeidsmiljøet for barn og voksne skal være i fokus. Påvirke og legge til rette for fysisk aktivitet og et sundt kosthold. Kommunen skal bidra til at barn og unge i Hof utvikler tilhørighet til bygda. 5. Føringer. Etterutdanning av personale i de krav som stilles i Kunnskapsløftet blir sentralt i perioden Det legges vekt på grunnleggende ferdigheter som en viktig forutsetning for å kunne fungere i kunnskapssamfunnet, IKT nevnes spesielt. Skolen må prioritere moderne undervisningsutstyr. Det blir viktig å tilrettelegge for et fortsatt godt arbeidsmiljø for barn og voksne i skolesamfunnet. Økt fysisk aktivitet er en utfordring for dagens barn og unge. Det er en viktig å sikre barn og unges kosthold. Dette kan særlig bli aktuelt i forbindelse med utvidelse av skoledagen. For å stimulere til fysisk aktivitet er det et ønske å oppruste barnehagenes nærområde og å tilrettelegge for variert fysisk aktivitet for barn i nærmiljøer og boområder. Veiledning for nye foreldre med tanke på oppdragerrollen. Fortsatt kunne benytte akebakken på deler av jordet nedenfor kirken til akebakke og skileik. Grunnskole og videregående skole. 2. Situasjonsbeskrivelse. Hof skole er en 1 10 skole for alle barn og unge i kommunen, med 434 elever pr Skolen har et godt omdømme, både innad i kommunen og i f.t. de videregående skoler som tar imot elever fra Hof. Skolen har tatt i bruk den nye flerbrukshallen, og vil i løpet av 2005/06 få tilbygg og renoverte lokaler som gjør skolen romslig og med funksjonelle arealer. Alle lærerne ved skolen har godkjent utdannelse. Hof skole har ett elevråd for klasse og ett for klasse. Hovedoppgaven for disse er å ivareta elevenes interesser i f.t. 9A i Opplæringsloven (elevene sitt skolemiljø). Det forsøkes å koble elevrådet for ungdomsskolen til Ungdommens kommunestyre. 3. Utfordringer og muligheter. Med et elevtall på 434 pr vil skolen ha kapasitet til ca. 530 elever når tilbygg og renovering står ferdig høsten Legges SSB s prognoser til grunn (se tabell 7, s.35 ), vil elevtallet på skolen ligge tett oppunder denne terskel i planperioden. Ny fløy ved Hof skole Eget arkivfoto Den kulturelle skolesekken har i dag et tilbud i skolen til elever på alle trinn. Dette ønskes videreutviklet. Det er et godt samarbeid med de 4 indre kommunene i Vestfold om etterutdanningstiltak og andre tilbud. Dette ønskes videreutviklet. Hof har felles PPT sammen med Re og Andebu. Tjenesten er lokalisert på Revetal. Hof skole må legge opp til et bredt samarbeid med de videregående skoler i Vestfold som tar imot elever fra Hof slik at elevene møter stadig bedre forberedt til overgangen fra 10. klasse til videregående skole. Dette gjelder både den faglige og sosiale siden. Kommunen må arbeide videre med å få til bedre offentlige kommunikasjoner for Hof-elever i videregående skole. 12 Barn og unge - oppvekst og nærmiljø

13 Elevrådene på skolen må gjøres ytterligere delaktig i utvikling av sitt skolemiljø. 4. Delmål. Skolen skal ha klare ledere på klasse- og skolenivå. Arbeidsmiljøet for barn og voksne skal være i fokus. Gjennomføre skolereformen Kunnskapsløftet fra skolestart Skape en trygg skolevei til og fra skolen og kulturanlegget, og rundt skolen. Påvirke og legge til rette for fysisk aktivitet og et sundt kosthold. 5. Føringer. For å stimulere til fysisk aktivitet er det et ønske å oppruste skolens nærområde spesielt i forhold til aktiviteter for ungdom og å tilrettelegge for variert fysisk aktivitet for barn i nærmiljøer og boområder. Veiledning for nye foreldre med tanke på oppdragerrollen. Skape holdninger hos elever og foreldre slik at gang- og sykkelveier blir brukt for å komme seg til og fra skolen. Fortsatt kunne benytte akebakken på deler av jordet nedenfor kirken til akebakke og skileik. I Hof fokuseres på leselyst! Eget arkivfoto Kultur. 2. Situasjonsbeskrivelse. Den kulturelle skolesekken (DKS) er i etableringsfasen, og skal formidle profesjonelle kunstopplevelser, fordypning i kunstfag og lokalhistorie i barnehager og til alle elever i grunnskolen som en formalisert og naturlig tilpasset del av den obligatoriske undervisningen. Kulturskolen gir tilbud om undervisning i 8 fag: band, billedkunst, gitar, korps, musikk og data, piano, teater/drama og sang. Elevtallet er ca. 85, hvilket utgjør ca 19 % av grunnskoleelevene. Ungdomsklubben for ungdom fra år, med ca. 100 medlemmer vesentlig i ungdomsskolealder. Det tilbys ferieaktiviteter for barn med stor deltakelse. Hof deltar i interkommunalt samarbeid med 5 kommuner i nordfylket om Ungdommens kulturmønstring (UKM). Det frivillige og ideelle arbeidet gjennom foreninger og enkeltpersoner er omfattende, og er en svært betydningsfull faktor i utviklingen av lokalmiljøene, spesielt overfor barn og ungdom. Antall barne- og ungdomsforeninger er forholdsvis lavt i Hof, men disse er i dag stabile og gode aktører. Organisasjoner for voksne har et større mangfold. Ungdommens kommunestyre (UKS) er etablert for å ivareta ungdommenes rett til medbestemmelse. UKS velges i dag blant elever i ungdomsskolen, representanter fra ungdomsklubben, kulturrådet og idrettsrådet, andre organisasjoner samt alders gruppen år. UKS uttaler seg i saker som vedrører barn- og unge og tilrettelegger for fritidstilbud til ungdom. 3. Utfordringer og muligheter. Kulturskolen har siden etableringen i 1998 hatt en forsiktig utvikling i omfang, men har høy kvalitet i undervisningen. Engasjement fra foresatte og stor søkning gir signaler om stor interesse og ønske om flere muligheter. Hovedutfordringene blir derfor å videreutvikle eksisterende tilbud, følge opp overfor de eldre elevene, opprettholde høyt pedagogisk og faglig nivå og å utvide til større mangfold i undervisningen. Kulturskolen skal bli enda bedre som ressurs og samarbeidspart for andre aktuelle offentlige og private virksomheter. Det kommunale tilbudet til barn og ungdom vil ikke kunne utvides i mangfold uten tilføring av nye ressurser og økonomi. Dagens ulike tilbud blir tatt godt i mot av brukerne, og de nærmeste utfordringene vil derfor være å opprettholde og fokusere på videreutvikling av disse tjenestene. Det kan være å bedre samarbeid og samordning både internt i kommunen og i forhold til private aktører. Videre er det svært viktig å opprettholde høy kvalitet i alle ledd. Desidert dårligst tilbud har eldre ungdom (16 år +), og her bør det vurderes en opptrapping. Ungdommens kommunestyre (UKS) er etablert for å ivareta ungdommenes rett til medbestemmelse. UKS velges i dag blant elever i ungdomsskolen, representanter fra ungdomsklubben, kulturrådet og idrettsrådet, andre organisasjoner samt aldersgruppen år. UKS uttaler seg i saker som vedrører barn- og unge og tilrettelegger for fritidstilbud til ungdom. Kommunen må fortsatt ha et ansvar for koordinering og drift av egnet ungdomsforum. Barn og unge - oppvekst og nærmiljø 13

14 Stor innsats på scenen - to av bygdas sangtalenter. Eget arkivfoto Frivillige organisasjoner og mange privatpersoner besitter viktig og omfattende kompetanse på mange områder, og ikke minst overfor barn og ungdom. Stor dugnadsinnsats bidrar til verdifull verdiskapning og tilhørighet i lokalsamfunnet. Mye energi går med til å skaffe finansiering og administrativt arbeid. Samfunnsendringer påvirker rekruttering til sentrale verv. Det er derfor mange utfordringer i tilretteleggingen av det frivillige arbeidet fremover, som også kommunen bør bidra til å løse. Disse må sikres arbeidsforhold som gjør at de kan styre innsatsen til det de er gode på, som å skape samhold og samkvem, gi barn og unge sunne holdninger innenfor trygge miljøer, bidra til læring og mestring, drive kulturelle og sosiale aktiviteter for alle aldre, initiere og gjennomføre samfunnsoppgaver til beste for lokalmiljøet. 4. Delmål. Alle barn, unge og voksne som ønsker det, skal ha tilbud om profesjonell undervisning gjennom kulturskolen. Barn og ungdom skal prioriteres, og virksomheten skal kunne gi undervisningstilbud til min. 40 % av grunnskolens elever innen Alle barn og ungdom skal ha mulighet for varierte kulturopplevelser og egenaktivitet av høy kvalitet i regi av det offentlige og/eller private virksomheter. Kommunen skal bidra til at barn og unge i Hof utvikler tilhørighet til bygda. Kommunen har et spesielt ansvar for kulturtilbud til ikke-organisert barn og ungdom. Kommunen skal drive et samordnet tverrfaglig barne- og ungdomsarbeid og i nært samarbeid med private virksomheter. Ungdom skal ha mulighet for reell påvirkning og medbestemmelse i saker som har betydning for barn og ungdom. Det frivillige og ideelle arbeidet (4. sektor) skal gis nødvendige rammebetingelser for å sikre robuste handlekraftige virksomheter. 5. Føringer. Kulturskolens virksomhet skal: - ha tilstrekkelig tilbud innen eksisterende fag - utvikle nye undervisningstilbud - opprettholde høy pedagogisk og faglig kvalitet - tilrettelegge for godt arbeidsmiljø, kompetanseheving og egnede lokaler - utarbeide kvalitets- og utviklingsplan - arbeide for bedre samordning og samarbeid med private og offentlige interesser Den kulturelle skolesekken (DKS) er en av kommunens hovedstrategier i bygging av kulturell innsikt, kompetanse og tilhørighet, og skal gis høy prioritet mht. innhold og tiltak. Det skal tilrettelegges for at ungdom kan engasjere seg i utviklingen av lokalmiljøet, og å uttale seg i alle saker som omfatter barn og unge, planer og budsjett. Ungdom skal tilføres kompetanse om offentlig forvaltning og demokratiske prosesser. Videreutvikle og kvalitetssikre eksisterende tilbud, forbedre samarbeid og samordning og utvikle tilbud for eldre ungdom (16 år +) i lokalmiljøet / nærområdet. Etablere funksjon for koordinering og samordning av kommunens tverrfaglige ressurser for best mulig faglig, effektiv og styrt innsats. Det frivillige og ideelle arbeidet skal stimuleres og styrkes for å kunne bidra til å løse fremtidige oppgaver gjennom bl.a.: - samarbeidsavtaler - veiledning, samordning og servicetiltak - styrke målrettede økonomiske virkemidler, med prioritet til barne- og ungdomsformål - bidra til utvikling og kontinuitet. 14 Barn og unge - oppvekst og nærmiljø

15 Helse og sosial. 2. Situasjonsbeskrivelse. Det er trygt hos helsesøster... Eget arkivfoto Barnevernstjenesten har et stabilt høyt antall barn i tiltak. Sammen med Holmestrand ligger Hof høyere enn andre Vestfoldkommuner på antall barn i barneverntiltak. Hof har ingen alvorlige fristbrudd i f.t. meldinger og undersøkelser. De nevnte offentlige aktører har etablert et tett samarbeid sammen med helsestasjonen som gir et helhetstilbud og en samordning av de økonomiske og menneskelige ressurser. 3. Utfordringer og muligheter. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som mål å fremme god helse blant barn og unge, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge/minimalisere utvikling av sykdom og helseskader. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal også fokusere på, i ett tverrfaglig samarbeid, å fremme sunn livsstil gjennom styrking av barn og ungdoms selvfølelse og trygghet, fysisk aktivitet og gode kostvaner. Etter gjeldende forskrift (2003) er skolehelsetjenestens formål å - fremme psykisk og fysisk helse - fremme gode sosiale og miljømessige forhold - forebygge sykdommer og skader Skolehelsetjenesten skal bidra gjennom et tverrfaglig samarbeid, og ved å styrke foreldrenes mestring av sin rolle. I tillegg skal skolehelsetjenesten legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen og bidra til en helsefremmende livsstil. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Hof kommune for perioden ble vedtatt i juni Det er i planen satt et betydelig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge for å begrense rusbruk og senere rusavhengighet. Barneverntjenesten skal sette inn tiltak for barnet eller familien når det blir registrert problem som kan være til skade for barnets livssituasjon og utvikling. I svært alvorlige tilfeller fremmes forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse av barnet. Barneverntjenesten videreutvikler faste møteplasser for samarbeid med andre sektorer i kommunen som skole, barnehage, helse, kultur, samt med lensmann. Barneverntjenesten videreutvikler kompetanse og samarbeidsformer med andre sektorer i kommunen og frivillige organisasjoner som blant annet har ansvaret for fritidstilbud med mer. Det er behov for å legge mer vekt på forebyggende arbeid og komme tidligere inn i familier med alvorlige problemer. Barnevern- og sosialtjenesten videreutvikler kunnskap om og kompetanse i forhold til rusproblematikk hos barn og unge. Sammen med den Rusmiddelpolitiske handlingsplanen bør denne kompetansen benyttes mer innen flere sektorer og ved flere anledninger i kommunen. Det skal spesielt satses på psykiatritiltak for barn og unge. Det vises til kommunens psykiatriplan. Helseetaten i samarbeid med bl.a. sosialetaten skal legge vekt på dette feltet. Bruke ulike nasjonale programmer som skal dyktiggjøre foreldre til å ta sitt ansvar i oppdragerrollen, gi grensesettende og trygg oppvekst og samtidig gi gode og stimulerende utviklingsmuligheter for barn med ulike evner og interesser. 4. Delmål. Barn, unge og deres familier skal få adekvat hjelp så tidlig som mulig, bl.a. gjennom barneverntjenesten. Ivareta funksjonshemmedes behov og muligheter. Sosialtjenesten skal hjelpe innbyggernes mulighet til å mestre eget liv. Styrke foreldrenes oppdragerrolle. Bruke de nasjonale føringer ved forebygging og behandling av rus- og psykiatriproblemer. 5. Føringer. Veiledning for nye foreldre med tanke på oppdragerrollen. Hof kommune ønsker å vurdere alternative organisasjonsformer for barneverntjenesten. Dette blant annet fordi man ser behov for tettere samarbeid med andre sektorer i kommunen som har barn og unge som målgruppe. Barneverntjenesten ønsker å vurdere om det kan gis bedre og mer helhetlige tjenester til utsatte barn og unge ved at tjenesten samorganiseres med dagens samarbeidspartnere i en bredere faglig og felles enhet for oppvekst. I en slik omstillingsprosess vil det også være naturlig å se etter områder hvor det kan etableres samarbeid på tvers av kommunegrenser. Barn og unge - oppvekst og nærmiljø 15

16 Hof bo- og aktivitetssenter - en god samtale er viktig for trivselen. Eget arkivfoto b. Trygghet, helse og omsorg. 1. Hovedmål. Hof kommune skal skape trygghet for innbyggerne ved å tilby helse-, sosial- og omsorgstjenester i nødvendig omfang og kvalitet. 2. Situasjonsbeskrivelse. Helse-, sosial- og omsorgstjenesten er regulert av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Kommunehelsetjenesteloven pålegger alle landets kommuner å sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Hof kommune har til nå hatt et godt hjelpeapparat til å betjene mennesker med behov for pleie- og omsorgstjenester Hovedfunn ved tverrsnittundersøkelsen av pleie og omsorg, gjennomført av GeriPlan 2003, viser at Hof kommune har en god dekning av tjenester med et godt faglig miljø. Hjemmebasert omsorg opererer med lav terskel på tjenestetilbudet, som vil si at kriteriene for å få tjenester er liberale. Stadig flere brukere ønsker å få til dels avansert pleie i sitt eget hjem, noe de har rett på. Dette skaper et behov for å styrke hjemmetjenesten, både mht kapasitet og kompetanse. Sykehjemskapasiteten er over landsgjennomsnittet. I perioder er det ledige plasser, mens i andre perioder er det et overbelegg på 1-2 pasienter. Det er behov for å omgjøre langtidsplasser til korttidsplasser for å møte sykehusenes praksis med tidligere utskrivning. Flere brukere har behov for et korttidsopphold på sykehjemmet for behandling/rehabilitering før de kan ivareta tilstrekkelig egenomsorg hjemme. Brukerundersøkelser utført i nov innen pleie og omsorg, viser at både brukere og pårørende er fornøyd med tjenestene i Hof kommune. Hof har et resultat som ligger noe over gjennomsnittet for kommunene i Vestfold. Framskrivingen av folketallet viser at eldrebefolkningen vil holde seg stabil fram til ca. 2010, deretter vil behovene avta og Hof vil komme på landsgjennomsnittet i forhold til alderssammensetning. Dette er et viktig funn fordi det gir en oversiktlig planleggingshorisont og god forutsigbarhet (GeriPlan 2003). Kommunen opplever at 2.linjetjenesten legger mer ansvar på kommunehelsetjenesten med kortere liggetid, dagkirurgi og mer poliklinisk behandling. Bedre teknologi gjør at komplekse diagnoser i dag behandles raskere og overføres til videre behandling og pleie i kommunehelsetjenesten. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Hof kommune deltar i interkommunalt samarbeid med kommunene i nord- og midt-fylket. Deltagerkommunene har en oppsigelsesfrist på 2 år. Re er vertskommune. Hof er én av fem Trygge Lokalsamfunn kommuner i Vestfold som har som oppgave å forebygge fysiske og psykiske skader og ulykker i lokalsamfunnet. Trygge lokalsamfunn er, sammen med pros jektet Sunn livsstil, delprosjekt i utviklingskontrakten Folkehelse med Vestfold fylkeskommune. 16 Trygghet, helse og omsorg

17 Sosialtjenestens virksomhet er regulert i lov om sosiale tjenester. Den økonomiske hjelpen fra sosialtjenesten skal være et sikkerhetsnett som sikrer at alle har tilstrekkelige midler til å dekke nødvendige utgifter til livsopphold. Hof kommune har gode resultater med egen tiltakskonsulent som bistår klienter i å komme inn i meningsfylt sysselsetting og på sikt bli økonomisk selvhjulpen. Sosialtjenesten har et ansvar for å henvise til andre instanser hvis den selv ikke kan gi den hjelpen den som henvender seg dit ber om. Det er etablert et fast samarbeid med trygdeetat og a-etat. Kommunene er pålagt en plikt til å bistå personer med gjeldsproblemer. I Hof kommune er denne tjenesten lagt til sosialtjenesten. På ungdomstrinnet er debutalderen for rus stadig lavere. Det satses på et tverrfaglig samarbeid mellom skole, barnevern, kultur og politi for å forebygge denne utviklingen. Fra trådte rusreformen i kraft. Dette har medført at de tidligere fylkeskommunale tiltak og behandlingsplasser for rusavhengige er flyttet inn i helseregionene. Rusavhengige har fått pasientstatus og får rett til individuell plan dersom de har behov for langvarige og koordinerte tjenester. For sosialtjenesten medfører dette at den ikke lenger skal søke om behandlingsplass for rusavhengige, men henvise søkeren til helseregionen. Sosialtjenesten har fortsatt ansvar for oppfølging av rusavhengige før, under og etter behandling. Hof kommune er ikke skjermet for utviklingen av alvorlige rusproblemer. Vi har et relativt utbredt ungdomsmiljø av narkomane i alderen år, der det er stor aktivitet. Vi har også noen eldre narkomane som søker tilflukt i Hof for å komme unna rus og kriminelle miljøer i byene rundt oss. Det er opprettet en frivillig natteravnordning som er i virksomhet hver fredag kveld/natt hele året, samt noen kvelder/netter foran spesielle dager, og som har en preventiv virkning i f.t. ungdomsmiljøet. 3. Utfordringer og muligheter. Folkehelsearbeid livsstilsykdommer. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative faktorene er alt som virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser eller drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet, og om vårt forhold til våre nærmeste, de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og være forutsigbart og håndterbart. Dette kalles beskyttelses- eller mestringsfaktorer og gir individer bærekraft og slitestyrke. Barn og ungdom er en sentral målgruppe for folkehelsearbeidet, fordi mye av grunnlaget for senere helse og helsevaner legges tidlig i livsløpet. Foreldrene har ansvaret for at barna får sine omsorgsbehov dekket. Samfunnet skal legge til rette for og supplere foreldrenes innsats i et nært samarbeid med dem. Kommunen må være pådriver i folkehelsearbeidet og i forebygging av livsstilsykdommer. Når det gjelder fysisk helse, er følgende faktorer viktig å påvirke: - røyking. - kosthold. - fysisk aktivitet. Psykisk helse påvirkes av opplevelsen av: - mestring. - selvfølelse. - menneskeverd. - trygghet og respekt. Livsstilsykdommer, psykiske vansker og rusproblemer øker også i Hof. Selv om mange infeksjonssykdommer er nærmest utryddet, dukker det stadig opp nye som krever stor innsats å håndtere (HIV, legionella, resistente bakterier etc). Rehabilitering personlig ansvar og egenmestring. Rehab-plan er under revisjon og individuelle planer skal brukes mer om bruker ønsker det. Det skal legges vekt på hjelp til selvhjelp. Sektor for sosial- og barneverntjenester har fra et delansvar for å yte tjenester til mennesker med funksjonshemminger. Hjelpen skal være tilpasset den enkelte bruker og gis til riktig tid. Følgende tjenester kan ytes: - Avlastning. - Støttekontakt. - Brukerstyrt personlig assistanse. - Tilrettelagte arbeidsplasser (ASVO). - Individuell plan. Kommunens tjenester overfor funksjonshemmede er i dag spredd på flere sektorer. Økt tilgjengelighet og et mer helhetlig tjenestetilbud vil kunne oppnås ved å samle de, både fysisk og organisatorisk, innenfor en sektor. Dette bør vurderes i sammenheng med den nasjonale satsningen på en sammenslåing av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (NAV). Trygghet, helse og omsorg 17

18 Miljøretta helsevern/tilrettelegging av miljøet. Utforming av det fysiske miljø er viktig og spesielt tilrettelegging for syns-, hørsels- og bevegelseshemmede (butikker, herredshus, utemiljø og tilgjengelighet i samarbeid med brukergrupper). Det må tas hensyn til biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Kommunen skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Opplysning kan skje gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste. Hjemmeulykker skal forebygges (fallulykker, løse tepper, dårlig lys, telefonplassering). Mye av dette skal skje ved arbeid med utviklingskontrakten Folkehelse med Vestfold fylkeskommune (Trygge lokalsamfunn og Sunn livsstil). Kommunen skal ha tilstrekkelig tilbud for behandlende helsetjeneste og etablere gode rutiner for samhandling med samarbeidspartnere. Sosialt arbeid mulighet til å mestre eget liv. Skape sammenhenger mellom mestringsopplevelser i barnehage, skole og fritid og motivasjon og evne til å mestre eget liv. Det må utvikles bedre kapasitet og kompetanse i forhold til gjeldsrådgivning. Sosialsektoren ser det som en utfordring fremover å bli mer aktive i forhold til å følge opp og bruke de planer og styringsdokumenter som foreligger til enhver tid. Det er behov for å videreføre og utvikle det tverrfaglige arbeidet med eksterne samarbeidspartnere innenfor alle sektorens ansvarsområder. Rusproblematikken se også pkt. a. Hof kommune har vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden Dokumentet inneholder uttømmende oversikt over alle delmål i kapittel 4. Prioriterte tiltak er: - Foreldreveiledning i barnehagen - AgressionReplacementTraining (ART) eller lignende program for trening av sosiale ferdigheter i barne- og ungdomsskole. - Kommunalt sysselsettingstiltak - Tilrettelagt bolig med oppfølging for narkomane - Opprettelse av juniorklubb - Opprettelse av miljøarbeiderstilling på Hof skole Et viktig arbeidsområde både i forhold til rusavhengige og andre grupper sosialtjenesten jobber med er tiltak som kan kvalifisere til arbeid eller utdanning. Flere søker hjelp på sosialkontoret fordi de faller utenfor arbeidslivet, både på grunn av sykdom, rusavhengighet og sosiale problemer, samt på grunn av manglende utdanning og arbeidserfaring. Omsorg og pleie hjemmebasert og institusjons basert omsorg. Raskere utskrivning fra 2.linjetjenesten øker presset på kommunehelsetjenesten med krav om økte ressurser, kompetanseutvikling, fleksibilitet og prioritering. For å kunne ta høyde for denne utviklingen, er det nødvendig å etablere nok korttidsplasser på sykehjemmet til behandling, rehabilitering og terminal pleie. Kommunen må dreie ressursene mot mer hjemmebaserte tjenester og korttidsplasser på sykehjemmet. Dette vil gi flere brukere en mulighet til å få et behandlings- eller rehabiliteringsopphold på sykehjemmet. Faglig god kompetanse og tilstrekkelig ressurser er nødvendig for å kunne gi god pleie og omsorg til denne type pasienter. Flyktninger. Det må skapes aksept for annerledeshet i skole og samfunn. Norskopplæringen må vektlegges, ikke bare for barn og unge, men spesielt for de voksne. Ansvar for arbeid med flyktninger har til nå vært plassert i sentraladministrasjonen. Fra høsten 2005 overtas dette av sosialtjenesten. Barnevern. Det legges vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Barnevernstjenestens oppgaver omfatter også å gi råd, veiledning og opplæring til foreldre slik at de mestrer eget foreldreansvar. Derved søkes det å hindre at barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling. Kurativ helsetjeneste. Hof kommune har 2 fastlegehjemler og er avhengig av samarbeid med nabokommunen for å få nok listeplasser for kommunens innbyggere. Det foregår legevaktsamarbeid med kommunene Holmestrand og Horten med stasjonær legevaktsentral i gamle Horten sykehus. Hof har vurdert å søke til Legevaktsentralen i Tønsberg for å oppnå et rimeligere alternativ. 4. Delmål. Kunnskap om dagens og morgendagens helse- og sosialproblemer brukes aktivt i arbeidet med å utforme forebyggende og behandlende tiltak. 18 Trygghet, helse og omsorg

19 Hof kommune fremmer mulighet for at brukere av tjenestetilbudet kan bo hjemme lengst mulig, og der prinsippet hjelp til selvhjelp vektlegges. Hof kommune skal gi innbyggerne nødvendig helsehjelp, satse på forebyggende tiltak og stimulering slik at de eldre kan bo lengre hjemme. Hjemmetjenesten skal yte så langt det er mulig tjenester til brukerne i eget hjem. De som har behov for plass på institusjonen skal kunne få dette primært som korttidsplass for behandling og rehabilitering. Ha tilstrekkelig tilbud for behandlende helsetjeneste og etablere gode rutiner for samhandling med samarbeidspartnere. Befolkningen må bevisstgjøres på ansvar for egen helse og hva de selv må gjøre for å forebygge sykdom. En flokk hyggelige medarbeidere tar imot på Hof sosialkontor. Eget arkivfoto 5. Føringer. Fysisk aktivitet i barnehage og skole må ha både et kort- og langsiktig perspektiv, hvor både selve aktiviteten og den holdningsmessige siden vektlegges. For barn og unge i risikosonen må tidlig hjelp i hjemmet, barnehagen og skolen settes inn, og opplevd mestring vektlegges. Det samme gjelder holdningsskapende arbeid og alternative muligheter i forhold til rus. Aetat, trygdekontor og sosialkontor erstattes med et arbeids- og velferdskontor (NAV). Forebyggende arbeid skal foregå i alle kommunens virksomheter. Hof kommune skal arbeide for en bedre samordning av helse- og miljøtiltak for å hindre at befolkningen utsettes for uheldige miljøpåvirkninger. Hof kommune skal tilrettelegge for familier slik at de mester eget foreldreansvar og hindrer at barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling. Forebyggende rusarbeid rettet mot barnefamilier og ungdom skal styrkes. Behandlingstilbud for rusmisbrukere skal styrkes (rusmiddelplanen). Tilstrekkelig institusjonsplasser og bemanning slik at det ytes en faglig god pleie og omsorg. Bedre tilgjengeligheten til dagsenteret samt øke bemanningen. Styrke ergoterapitjenesten som en del av satsingen på hjelp til selvhjelp. c. Næringsutvikling. 1. Hovedmål. Kommunen skal prioritere arbeidet med utvikling av et konkurransedyktig næringsmiljø. Det legges til rette for utvikling av både eksisterende næringsliv og i f.t. nyetablerere. 2. Situasjonsbeskrivelse. Hof har et allsidig næringsliv uten noen dominerende næring eller bedrift - med unntak av Haslestad Bruk. Dette gjør kommunen mindre sårbar for konjunktursvingninger. Mye av den etablerte industri i kommunen finnes på Rønneberg industriområde med totalt 15 bedrifter. Hof kommune er en pendlerkommune der 60 % av de arbeidsføre reiser ut av kommunen se s. 8. I Hof er det 190 landbrukseiendommer. De fleste brukene har både jordbruks- og skogbruksarealer, men bare 63 eiere driver jordbruk i kommunen. Kornproduksjon er den desidert viktigste planteproduksjonen (84 % av arealet), mens husdyrholdet preges av storfe for kjøttproduksjon. Skogbruket avvirker årlig om lag m3 tømmer til en førstehåndsverdi av 7,5 mil. kr. Landbruksnæringen er spesiell ved å disponere nesten hele kommunens areal, og ved at næringen i tillegg til å produsere mat/fòr, også produserer fellesgoder som kulturlandskap og skjøtter utmarksarealene. Landbruk krever vanligvis svært store arealer pr. arbeidsplass i forhold til annen næringsvirksomhet. På Eidsfoss er det etablert et fint miljø av profesjonelle utøvere innenfor kunst og kunsthåndverk, som også bygger opp under jernverkshistorien. Muligheter for kulturbasert næringsutvikling er det også ved Ødegårdsanlegget i Vassås. Næringsutvikling 19

20 Området har mange verdifulle og oppsiktsvekkende kulturminner som også over tid kan utvikles med interessant formidling og opplevelser i et opprinnelig jordbrukssamfunn. Bredbåndsdekning har i løpet av få år blitt en viktig del av infrastrukturen for næringslivet. Hofsentralen har 85 % ADSL-dekning. Vassås har foreløpig ingen dekning. Eidsfoss har ingen ADSL-dekning i dag, men det er planlagt utbygging i 2005/2006 hvis kommunen kjøper fiber fra Hof til Eidsfoss hvor kapasitet leies ut til Telenor. Eidsfos Hovedgård m/ historisk hagefremtidig kulturbasert næringsutvikling? Foto: Nord-Jarlsbergmuseene Oversikt over nyetableringer de siste årene. KOMMUNE År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 Snitt for SUM Andel årene Tønsberg ,1 % Sandefjord ,0 % Larvik ,2 % Horten ,0 % Nøtterøy ,5 % Holmestrand ,3 % Stokke ,2 % Sande ,8 % Re ,1 % Svelvik ,7 % Andebu ,6 % Tjøme ,5 % Hof ,2 % Lardal ,6 % ,0 % Nyetableringer i forhold til folketall. Kommune Nyetableringer Folketall Hof ,83 Sande ,22 Holmestrand Re ,72 Andebu ,42 Tjøme ,50 Lardal ,11 Tabellen ovenfor viser nyetableringer i perioden i forhold til kommunenes folketall. Hof ligger til dels svært godt an sammenlignet med andre kommuner: noe dårligere enn Sande og Holmestrand, men bedre enn f.eks Re, Andebu, Tjøme og Lardal. 20 Næringsutvikling

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Vekst og bosettingsmønster 2

Vekst og bosettingsmønster 2 Fakta om 9-kommunesamarbeidet Grunnlaget for 9-kommunesamarbeidet ble lagt i 1997. Intensjonen med samarbeidet ligger i å møte både dagens og morgendagens krav i en tid hvor kommuneøkonomien er presset,

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM Levanger kommune KOMMUNEPLAN LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM ANSVARLIG: PLANEN VEDTATT AV: REVIDERES. SAKSBEHANDLER: Plan- og utviklingsseksjonen Kommunestyret Etter behov Johannes Bremer KOMMUNEPLAN PLANSYSTEM

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid

Eventyrlig fortid eventyrlig framtid HOLE KOMMUNE OVERORDNET SEKTORPLAN FOR oppvekst i Hole kommune Eventyrlig fortid eventyrlig framtid 2014-2017 w INNHOLD Innledning 3 Hole kommunes visjon 4 Planens formål 5 DEL 1: Oppveksttjenestenes formål,

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland HANDLINGSPROGRAM - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Utvalg for tjenesteyting 11.03.2010 5/10 Utvalg for

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer