BYOG LAND HAND I HAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYOG LAND HAND I HAND"

Transkript

1 BYOG LAND HAND HAND

2 Ole (ol bjørnsen Hele folket i arbeid! Del norske Arbeiderpartis kriseprogram Uti'itt av Det n o r ~ k e Arbeider parti 1933 Arbeider nes Ak tietrykk eri

3 nnhold. 1. Det kapitalistiske kaos. - Arbeidsledigheten og gjeldsslaverlet. - Det samfundsøkonomiske tap på arbedsledigheten. 2. Arbeiderpartiets økonomiske politikk. - SamfundsØkonomisk utvidelsespolitikk. - Samfundsmessig initiativ, plan og organisasjon. ~ Våre rike arbeidsmuligheter i Norge. 3. Arbeiderpartiets kriseprogram. - Arbeidslinjen. 4. Arbeidslinjens finansiering. - Beskatning av den passive kapital. 5. De borgerlige partiers viljeløshet og evneløshet. - A:belderpartiets kriseprogram og positive krisepolitikk som dagens.folkekrav. 6. Kriseprogrammet i tall - Kort utdrag av Det norske Arbeiderpartis arbeidsprogram., l. Det kapitalistiske kaos. - Arbeidsledigheten og gjeldsslaveriet. - Det samfundsøkonomiske tap på arbeidsledigheten. Kampen mot krisen og arbeidet for å komme ut av det kapitalistiske uføre hal' i de siste år vært den cen trale opgave for den norske arbeiderbevegelse. begynnelsen av 1932 fremla Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Det NOl1ske Arbeiderparti sitt første s'amlede, omfattende 'kriseprogram f.or Stortinget og f.or det norske folk. *). Gjennem hele 1932 og de første måneder av 1933 fortsatte den økonomiske verdellskrise å herje verre enn nogensinne. FØrst ut på sommeren i år har det vist sig tegn til en svak lysning, vesentlig takket være den ting at prinsippene i arbeidel'lbevegel. sens kr1sepolitikk delvi,s hal' slått igjennem i en rekke land, og da først og fremst i Amerika. Ellers har krisen like til den seneste tid gått sin gang, med nye prisfall på verdensmarkedene, ytterligere innskrenkninger i den Økonomiske virksomhet, i produksjon, handel og transport.og med uforandret eller stigende arbeidsle dighet. Gjeldsbyrden er blitt enda tyngre å bære enn før, og for store lag av småbønder og fiskere og en lang rekke kommune~ i vårt laud er stillingen efter hånden blitt noget nær håpløs. Stillingen, i verden omkring årsskriftet blev i dags -) edet Arbeidende Folks Krsekran, Oslo 1932, Det Norske Arbeiderpartis Forlag.

4 4 ordenen til den Økonomi'ske verdenskonferanse, som i juli måtte avbryte sine forhandlinger uten nogen nevneverdige resultater, karakterisert på følgende måte: «ArbeidslØsheten i verden er ny!ig ay Det internasjonale Ar'beidsbyrå blitt anslått til å omfatte minst 30 millioner arbeidere. Selv dette kolos'sale antall, som ikke innbefatter arbeidernes familier eller andre pårørende, er 'sannsynligvis for lavt. Den byrde av lidelse og demoralisasjon som skyldes en arbeidsledighet av slike dimensjoner, er forferdelig. Den industrielle produksjon er blitt drastisk innskrenket, særlig i de grener som fremstiller produksjonsmidler. pet internasjonale varebytte er 'blitt -satt ned på et utrolig lavt nivå.» Det er selve det privatkapitalistiske økonomiske system som har ført landene og folkene ut i denne tragedie. Det er den blinde produksjon for profitt, det Økonomiske anarki, planlø'sheten og mangelen på samfundsmessig regulering og kontroll. Kapitalistene og - de borgerlige politikere,har forsøkt sig med å skyve skylden over på den politiske og faglige arbeiderbevegelse, på sosialismen og «halvsosialismen». Men fler og fler skjønner at dette er,å stille tingene helt på hode og forsøke å gjøre svart til hvitt. Amerika ek,sisterer det praktisk talt ikke nogen arbeiderbevegelse, men intet sted har krisen vært skarpere enn der. Og den nye president Roosevelt hal' ved flere anledninger måttet si skarpt fra om at det er den utøilede privatkapitalisme, og først og fremst storjobberne og den griske finanskapital, som har bragt folket ut i elendigheten. Vi har i Norge i den forløp ne vinter og vår hatt, arbeidsledige, og selv om det har vært en del nedgang i sommerens løp er antallet fremdeles over A v våre eksportindustrier er det i grunnen bare treforedlingsindustrien som har formådd å holde virksomheten nogenlunde oppe, mens andre, ~om den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri, er _ overmåte hårdt rammet: Blandt hjemmeindustriene har _arbeidsledigheten herjet særlig sterkt i jern- og metallindustrien. Skibsfarten har følt kris'en meget hårdt - omkring femteparren av flåten har vært i oplag. jordbruket, skogbruket og fiskeriene er det en masse åpen og skjult arbeidsledighet og underbeskjeftigeise. - Samtidig hviler gjeldskrisen ennu mer knugende over livet på lands1bygda enn før. Prisene har nogenlunde stabilisert sig siden Norge høsten 1931 forlot gullstandarden, men de katastrofale' følger av de bor- ' gerlige partiers uvettige paripolitikk gjør sig fremdeles gje1den!'le. N ogen virkelig bedring i landbrukets lønnsomhetsforhold har ikke funnet sted. Ordningen _ med lånekasser og de Øvrig,e iverks'atte forholdsregler fo: gjeldsopgjør har i~ke~ført frem. Tvangsauksjonene - over swåbrukene har gått sin gang, og nye hundreder av strevsomme arbeidsfolk på landet er blitt drevet fra sine bruk, for så uten nogen produksjonsmidler og ute av stand til å få lønnet arbeid å måtte gå den tunge,vei til forsorgsvesenet. En meget stor prosentdel av de bønder som ennu sitter på sin eiendom, har en gjeld som utgjør noget nær henimot brukets,verdi eller endog overstiger dette. Finanskapitalen har i meget stor utstrekning tatt eiendomsretten fra bøndene. Over store deler av landet kan det ansees for gitt at omkring en fjerdedel av produksjollisverdien i jor~bruket går SO!ll renter til den mektige pas'sive kapital, som tributt til

5 f r 6 fin an sk apitalmak ten.. Det som er gjen til familien blir da meget ofte b'kre. til den' rene sveltihjel. Og trusselen om å -bli jaget fra gården og heimen ligger som en mare over sinnene. ismåbonden er ' blitt en rentetrell, som i mange tilfelle sitter like utrygt og vanskelig i det som den eiendomsløse byarbeider. / Krisen på land'sbygda og i byene henger nøie i hop, selv om ytringsformene delvis er forskjellige. / Det 'er mangelen på kjøpekraft som ligger ved roten av ondet. Som følge av den nedsatte virksomhet og de reduserte lønninger i industrien og de ~vrige næringer -som fottrinsvls er knyttet til byene, kan arbeiderne og funksjonærene, som representerer den store masse av forbrukere, ikke avta de mengder av melk, smør, egg, ost, kjøtt og flesk o.s.v. som de trenger, og,som bøndene teknisk sett ikke'har nogen vanskeligheter med å pr~dusere i langt større mengder enn nu. Dette virker igjen til-, bake på kjøpekraften på landsbygda, og slik fortsetter ødeleggelsen i en fryktelig ringgang. Krisen virker demoraliserende og Øder store menneskelige verdier, men det er også kolo-ssale materielle verdier som går til spilde. Den veldige hær av arbeidsledige og underbeskjeftigede medfører et umåtelig nasjonaløkonomisk produksjonstap for vårt folk. En industriarbeider som tjener 10 kroner dagen, representerer en daglig produksjonsverdi på omkring 40 kro ne', hvorfra må trekkes omkring halvparten for råstof fe' og hjelpestoffer o.s.v., slik at bearbeidelsesverdien av hans arbeidsprodukt utgjør omkring 20 kroner. Tar vi hensyn til at de arbeidsledige er spredt over alle er- hverv,.og at det er meget ungdom iblandt dem, kan vi for A være på den trygge,ide regne den gjennemsnitt-j. 7 lige verdi av et dagsverk til 15 kroler. Med en ar beidsledighet på mellem og blir altså det daglige samfundsøkolomiske produksjonstap om kring 2 millioner kroner, eller omkring 600 millioner kroner årlig, d.v.s, mellem tredjedelen og fjerdedelen av Norges nuværende samlede nasjonalinntekt., Det er altså veldige verdier som nu går til spilde, men samtidig ser vi hvilke kolossale reserver og muligheter vi som nasjon har for å Øke produksjonen og dermed nasjonalinntekten, reallønningene og leve{oten, hvis vi gjennem samfundsmessige tiltak kan klare å få slutt på arbeidsledigheten ved å få satt folk i arbeid og samtidig Øket kjøpekraften slik at det produserte også kan bli fordelt og forbrukt. 2. Arbeiderpartiets 'økonomiske politikk. - Samfundsøkonomisk utvidelsespolitikk. - Samfundsmessig initiativ, plan og organisasjon. - Våre rike arbeidsmuligheter i Norge. stillingen til krisen og når det gjelder den økonomiske politikk i sin almindelighet har særlig i de senere år to hovedretninger stått skarpt mot hinannen'; Arbeiderpartiets utvidelsespolitikk, mot de borget' Hge partiers innskrumpningspozi'tikk. De borgerlige partier har i det store og hele hevdet at krisen m~ gå sin gang inntil det skjer en tilpasning etter de nye forhold. Det må etableres et nytt rentabilitetsgt unn lag for d'en Økonomiske virksomhet på det lavere prisnivå, sier de, og det gjelder da å foreta den størst mulige nedskjæring, av de offentlige budgetter som av arbeidernes og funksjonærenes lønninger. Og imens

6 > - \ 8 får innskrumpningen i produk.sjon og handel og nedgangen i inntekter og levefot gå sin gang. Krisen er av ' internasjonal karakter og aven nærmest mystisk natur, og menneskene har ikke stort annet å gjøre enn å forholde sig i ro, se å få utgiftene ned, og ellers håpe på at krisen skal avgå ved en naturlig død, eller det skal inntreffe et eller annet mirakel, som kan fremkalle en -opgang\ igjen. _ Den borgerlige krisepolitikk, og først og fremst hø i res og bondepartiets pohtikk, har vært uttrykk for passivitet, undfallenhet og selvopgivelse. Landet og fol-,ket er blitt fattigere under krisen, sies det, og til slutt er vi da blitt så fattige at vi ikke bare ikke har råd til å dekke de rimelige behov,som moderne kulturmennesker har, men vi er blitt så fattige at vi ikke en gang,, hm råd til å arbeide! motsetning hertil har den politiske og faglige arbeiderbevegelse _konsekvent hevdet. at en slik selvopgive]sens og passivitetens P?litikk ikke kan føre til noget annet enn forderv. Det gjelder det samme for et folk som for den enkelte mann, det nytter ikke å sitte med hendene i fanget og vente,på at mirakler skal skje, det gjelder å ta fatt og se å få utrettet noget. Det ~ som trenges er ikke innskrumpning og nedskjæring, men' ekspansjon, utvi'detse: av foretagsomheten og kjøpekraften, av hele samfundets' Økonomiske virksomhet og ' deqped av inntekter og levefot. Men da trenges ' det. handling og nktivitet. V i har som nasjon evne til å arbeide, og vi har råd til å arbeide" og vi har råd til å forbruke det som vi knn pro~usere. V i har også rikelig med arbeidsmuligheter i Norge. Det som vi trenger er 7 9 ; 1~ ~ ~ ~ ~ samfundsmessi,g initiativ, ~lan og organ'isasjon på det økonomi,ske felt. Det gjelder gjennem effeldive og planmessige, omfattende samfundsmessige tiltak å sette folk i nyttig arbeide og holde dem i al'beide, for derved å kunne holde den samlede Økonomiske virksomhet og,kjøpekraften i, landet oppe. Det er bare ved å >skape reelle ve~' dier, gjennem, byggevirksomhet av forskjellig art, vareproduksjon i industri og lan<1bruk, tjenesteydelser som varetransport o. s. v., at nasjonalinntekten og den enkeltes inntekt kan 'holdes varig oppe og Økes. Nasjonaløkonomisk sett koster det ikke noget å arbeide. For et folk i produktivt arbeide på rasjonelt grunnlag vil ik'ke - de 9ffentlige budgetter og gjeldsproblemet være så van skelig å få orden i. Den nuværende krise er en orga-nisasjonskris6 og en f01'deliitgs- og kjøpekraftskrise. Samfundet~ økonomis.ke organisasjon har ikke holdt skritt!led utviklingen i, videnskap, teknikk og produksjon. De private tiltak innenfor rammen av den nuværende Økonomiske ordning, grunnlagt på privat eiendomsrett og produksjon bare for utbytte, er ikke i stand til å bringe verden ut av krisen denne gang: Arbeidsledigheten truer med å bli varig. Det kraftige samfundsmessig ~ initiativ, mås_ettes inn. Staten må sette sig i spissen ' for en mobilisering. av landets hjelpekilder til kamp mot krisen. Staten må utnytte sin autoritet, sin organisasjonskraft og sin < finanskraft til å sette hjulene i gang, gjennem selv å igangsette arbeider og reise nye Økonomiske virksomheter, og ved å stimulere kommunene, halvoffentlige selskaper og private til å sette virksomhet i gang. A2

7 : \ 10 Vi må se forholdene i sammenheng og med sikte på fremtiden. Og da er det klart at skal det bli Økonomisk og social 'fl'emgang med varig trygge og gode forhold, så må håndens og åndens arbeidere i by og på land slutte op om Arbeiderpartiet og gi det flertall, slik at det kan. 9prettes et arbeiderstyre som får fullmakt til å omorganisere den Økonomiske virksomhet i samfunde,t på et sundt, planmessig, og socialistisk grunnlag. Samfwndsmessig planøkonomi, ojf"b.eiderkontroll, so Gialisering og økonomisk folke8tyre (industrielt demokrati) må til for at vi -skal komme ut av 4et kapitalistiske kaos og over i varig tilfredsstillende og harmoniske forhold. Arbeiderpartiets mål er snarest mulig å komme frem tål den pol'itiske makt i g'amfunqet for å omdanne og reorganisere det efter diss,e prinsipper. nntil så 'kan ' skje, setter det all kraft inn på å få iverksatt samfundsmessige tiltak som kan sette folk i arbeide og mildne nøden. Arbeiderpartiets krisepolitikk er en praktisk og byggende Økonomisk politikk. Vårt kriseprogram av ifjor og iår er et aktuelt minimums-program, som appellerer til alle som er interessert i vårt folks velferd og forts;j.tte fremskritt. Det vil de ikke være vanskelig å gjennemføre en sa~ fundsøkonomisk krisepolitikk i vårt land av langt større dimensjoner enn det kriseprogram som iår blev foreslått for Stortinget, og som de følgende kapitler gil' en fremstilling a v,. N orge er enda et i høi grad uferdig og uutviklet land, med overordentlig rike muligheter for en kraftig, planmessig samfundsøkonomisk politikk som går ut på å utvide og utvikle virksomheten på det innenlandske marked. Vi må snarest mu lig se å komme frem til å arbeide efter en stor plan i N orge, en generalplan for en kraftig utvidelse over hele linjen, i industri som i jordbruk, i jernbanebygging som i veibygging og anlegg av-luftruter, i boligbygging som i r,eisning av offentl,ige bygninger og innretninger osv. nntil for et par årtier siden val' det på mo.ten å snakke om «vårt fattige land», «vår karrige jord» o. 1. Nu vet vi bedr e. Efterhånden som vårt land, j'orden og fjellene, er blitt bedre undersøkt og efter hvert som produksjonsteknikken har utviklet sig, er det blitt klart at Norge slett ikke er noget fattig utstyrt land fra naturens side, men tvert imot et land med betydelige og allsid-ige. naturherligheter, store arheidsmuligheter i nutiden og, rike fremtidig e utviklingsmuligheter. Som nogen eksempler på hvilke store muligheter Norge har for en sterkt Øket produksjon, og dermed for å holde hele ' folket i arbeide og Øke reallønningene i betydelig grad, kan nevnes følgende: ' Vårt land er ikke engang hittil halvt opdyrket. Vi har veldige vidder av naturlig eng, beitemark,' myrer og annet land som kan dyrkes. alt anslår man det ~real som er skikket til dyrkning, men som ennu er udyrket, til 8-9 millioner mål.. Vi har enda muligheter for å reise' et par hundre tl1sen nye bruk i landet, mens vi slik som det nu drives ikke engang er kommet op i et tusen bureisingsbruk om året. Med hensyn til landets levne,dsmiddelforsyning har vi muligheter for å underholde den nuværende og en Øket befolkning på en ganske anderledes ' høi levefot enn nu. Gjennem rasjonell skogskjøtsel og skogforbedring

8 L l, 1 i l 12 har vi muligheter for på lenger sikt å Øke avkastningen av våre skoger.til minst det dobbelte. v'åre myrer har vi en stor rikdomskilde som hittil bare i ytterst ringe grad har vært utnyttet, men som kan bli av meget stor nasjonaløkonomisk betydning. På det industrielle område har vi enda veldige utvidelsesmuligheter. Nor'ges industrialisering kan og må gj(/nnem samfundsmessige tiltak føre~ langt videre frem enn nu. Vi har i vår store rikdom på van~kraft en nasjonal rik doms kilde av uvurderlig verdi, forutsatt vi kan nå frem til en fullere utnyttelse av vannkraften i en nær,fremtid. Ved full utbygging og regule; ing vil vi i Norge kunne få en varig kraftkilde på omkring 10 millioner kilowatt, men herav er hittil bare omkring en sjettedel utnyttet. "Nyreisingen av kraftverke~ har de senere år i gjennemsnitt utgjort bare omkring kw. årlig, mens den, burde utgjøre det dobbelte eller det tredob-, belte herav.. En slik utvidet kraftutbygging vilde sammen med reisningen. av de, kraftforbrukende fabrikkanlegg, utbyggingen av ledningsnettet for den alminde1ig.eelektrisltetsforsyning og for mulig krafteksport o. s. v., representere en meget betydelig anleggsdrift. _ En av de mest påtrengende store industrielle opgaver i Norge er å reise en nasjonal elektro-metallurgisk - jern-, stål- og valsever,ks'industri, beregnet på i det vesentlige å dekke vårt lands Økende behov for jernog stålvarer. Vi kan på denne måte komme til en bedre utnyttelse av vårt lands malmrikdommer, samtidig som det vil gi anvendelse for en viss mengde elektrisk energi. En vidtgående elektrisering av jernbanene er en op- 13 gave som kommer i samme Klasse, og som ~ ærlig vil ha betydning for ut'vikling~m av verkstedindustrien. J evnsides ~ed utviklingen av jordbruket og industrien og andre grener av erhvervslivet må selvsagt vårt lands samferdselsmidler utbygges, slik at vi ikke lenger på dette viktige område blir liggende efter så utviklingel?- hemmes. Utbyggingen ogmo1derniseringen av dette vårt lands nasjonale utstyr er en opgave som vil kunne gi arbeide til titusener i årrekker fremover. Man kan ikke og må ikke under forseringen av dette arbeide innskrenke sig til hvad som i- privatøkonomisk henseende er rentable foretagender, se'lv om det under visse forhold kan v~ re riktig å skyve slike i forgrunnen, som f. eks. elektriseringen av Østfoldbanen, visse større telefonkabelanlegg o. s. v. Det det i siste instans kommer an på er om anleggsarbeidene er produktive i misjonaløkonomisk forstand og skaper varige samfundsverdier. \ Ar'geiderpartiets almindelige Økonomiske politikk ~g også deler,av dets krisepolitikk peker ut dver det nuværende økonomiske' systems ramme. Utviklingen i Amerika i sommer har vist at selv i et borgerlig styret land fører en bevisst og omfattende positiv krisepolitikk til statsinngrep og samfundsmessige reguleringer av produksjon, lønninger og dermed kjøpekraft, oms~tning ogkredittliv. En målbevisst krisepolitikk fører til en hel nyordning på en mer eller mindre statskapitalistist~ og planøkonomisk grunn. GjennemfØrelsen av kriseprograp1met vil derfor bane veien for en fremtidig' samfundsmessig planpolitikk. Men det gjelder ttta opgavene efter tur og -orden. Kriseprogrammets hovedopgave er å sette folk i arbeide og m~ldne gjeldstrykket.

9 ' Arbeiderpartiets kriseprogram. - Arbeidslinjen-~ Det norske Arbeiderparti fremla allerede ved Stor tingets åpning i 1932 sammen med Arbeidernes faglige Landsorganisasjon forslag til et kriseprogram, som gikk ut på å am:ende ekstra6rdinært et beløp på 35 millioner \ kroner til å sette i gang arbeider og til å mildne krisens trykk på det arbeidende folk. A v disse 35 millioner v'ar det til, egentlig ny anleggsvirksomhet foreslått å an vende 18 millioner fordelt på følgende måte: til vei bygging, jernbanebygging o millioner, til burei sing, jorddyrking, skogforbedring o millioner; til havneanlegg, telegraf, telefon o. 1. 4: millioner. Videre til forskjellige forholdsregler til motarbeideise av ar beidsledigheten, arbeids og fagkurser o. s. v. 8 millio,ne', t:hl sodale foranstaltninger som 'Syketrygd, under, støttelse til sjømenn o. s. v. 3 millioner. Endelig var det til rentelettelse for jordbrukere og fiskere og til nødlidende kommuner foreslått 6 millioner kroner. Det var også anvist dekning for disse 35 millioner krone:r på statsbudgettet, nemlig på følgende måte,: gjennem besparelse, vesentlig på militærbudgettet, 5 :p1illioner, ved il. redusere avdragene på statsgjelden 15 millioner, gjennem Økede avgifter, på alkoholholdige drikkevarer og på tobakksvarer, 7 millioner og ved en pro cents Økning av inntektsskatten til Staten 8 millioner kroner. «Når vi legger frem denne plan,» skrev Arbelder partiet og Landsorganisasjonen i sine avsluttende be merkilinger i henvendelsen til Stortinget, «så er det ut fra det syn at s till ~ngen blandt store lag av befolk ningen nu er så alvorlig at' elet er nødvendig å gå til en, 1 15 samlet ak8jon fra samf,ondets side for å hindre den verste krise. Planen bygger på samfundets fellesansvar. Våre forslag er utarbeidet under hensyn til' Stortingets nuværende politiske' sammensetning. Vi mener at alle ~ uansett politisk standpunkt og samfundssyn - må kunne samles om å ta dette løft. Vi appellerer til-soli daritetsfølelsen. Og vi understreker ste'rkt Stortingets ansvar under den stigende nød blandt befolkningen.» Det var altså ikke noe demonstrasjonsforslag som blev freml~gt. Om det vidner også det beskjedne om fang som det foreslåtte kriseprogram hadde. betrakt ning av den veldige arbeidsledighet vildedet ha vært fullt berettiget og forsvarlig å foreslå et kriseprogram av den dobbelte eller tredobbelte størrelse. Men man be grenset kriseprogrammets omfang til et minimum, nettop fordi man vilde appellere til alle d ~ politiske partiers felles samfundsansvar og ikke pånogen,måte gi foranledning til at det foreslåtte kriseprogram skulde kunne opfattes og kritiseres som partipolitisk agitasjon. Var det blitt vedtatt, vilde det, allikevel kunne ha hatt stor og god virkr~ing i arbeidslivet' og for de gjeldty:i1 ' gede bøn'der og kommuner. Det vilde ha be(ydd at mann vilde være kommet i 'arbeide, ad direkte, og indirekte vei, det vilde ha gitt nytf 'håp til tusener av arbeidsledig ungdom og det vilde ha hjulpet et stort antall fattige småbrukere og' fiskere til å beholde og trygge sin jord og sine arbeidsmidler. Men hele kriseprogrammet blev ifjor' blankt avvist av de borgerlige partier. Stortinget nøiet sig med å bevilge nogen få millioner kroner til bidrag til igang settelse av nødsarbeider og til å ' dekke budgettunderskudd i de vanskeligst stillede kommuner og n?gen h~lt,

10 16 utilstrekkelige beløp til rentelett~lser. Det -blev rik. tignok oprettet lånekasser for jordbrukere og fiskere, men disse har hittil ikke formådd å lindre krisens virk. ninger i nogen nevneverdig grad.. Årbeiderpartiet har i år ved opstillingen av sitt, nye krseprogram i det store og hele fulgt de samme linjer som ifjor. Sammenlignet med de store arbeidsplaner og kriseforanstaltninger som el' vedtatt og allerede delvis iverksatt av regjeringene i Sverige og Danmark og i den seneste tid også i Amerika er også iår Det norske Arbeiderpartis kriseprogram av et forholdsvis beskje. dent omfang. Det el' fremlagt i Arbeiderpartiets frak.,sjons særuttalelse i BudgettinnstiHfng Å fra Stortin. - gets finanskomite av 17 febr~ar, og går ut på en til., leggsbevilgning til det oprinneiige foreslåtte statsbud. gett på 50 millioner kroner, hvorav 36 millioner til igangsettefse av arbeide og støtte til ophjelp av arbeids. ' ivet, og 14 millioner t!l sociale foranstaltninger, til skolen, til rentelettelse og gjeldsopgjør for bønder og fiskere, 'og til understøttelse av kommunene. De enkelte ~oster og tall, så vel i arbeidsprogrammet som finan. -sieringsplanen, Qr gjengitt i en,opstilling i slutten av dette ~krift. Vi skal i det efterfølgende gi en fremstil. ling av de enkelte punkter i programmet: Veibygging. Det er med god grunn veibyggingen er blitt satt op som første punkt i arbeidsplanen. Vårt lands behov for veier el' enda skrikende. Det el',bare visse strøk P~ Østlandet som el' nogenlunde bra utstyrt med veier. alle de Øvrige landsdeler, og da spesielt på Vestlandet og i ]~~ ord.norge,er veimangelen meget følelig. 17 Vi har i Norge ror tiden ferdigbygget ikke fullt to tredj-edeler av de veier landet trenger. Med det njl værende tempo i veibyggingen 'får vi årlig ferdigbygget omkring 400 kilometer veier, meris vi enda trenger å bygge over kilometer. Forholdet er i virkelig het!)n enda ugunstigere enn disse tall angir, slik at man kan regp.e at med det nuværende tempo trenges det år til fullførelse av Norges ruj,sjonale veiplan, d. v. s: de veier som landets kommuner og fylker for en del år siden anså for nødvendige. Om nogen år fra nu kan det kanskje vise sig at man trenger enda flere veier enn,dem som er tatt med i denne store plan. året 1929 vedtok Stortinget, den såkalte første byggebolk av den nasjonale veiplan, og det hal' vært forutsetningen at denne første byggebolk skulde komme til utførelse i løpet av 20. år. Den har derfor også vært kalt for «tyyeårsplanen». Den utgjør ikke stort mere enn, tredjeparten av den samlede veiplan, idet den i virkeligheten bare går ut på å skaffe vårt land det nødtørftigste' samm enhengend~ veinett., / Med den veldige utviklin~ av automobil trafikken og veienes sterkt økede betydning for hele landets næ ringsliv og kulturliv er det et rimelig krav at det blir satt en ganske annen fart på veibyggingen enn nu er tilfelle. Det er intet i veien for å sette tempoet op til,,./ det dobbelte eller vel så det, og særlig i den nuværende arbeids!edighetssituasjon må det være en opgave å gå til en sterk Økning av anleggsdriften. Dette el' arbeide som ikke krever nogen lang utredning og projektering, idet det' meste allerede foreligger fullt forberedt; det gjelder bare å sette arbeidet i gar-g. Anleggsbudgettet har i de senere 11' utgjort 8-fl millioner kroner, og Ar- A8

11 , /, 18 b~iderpartiet foreslår i kriseprogrammet at det for bud- ' gett'året utover de på s~atsbudgettpropo~isjonen for~slåtte 8.6 millioner ytterligere bevilges 6 millioner kroner. Det betyr at det vil kunne skaffes arbeide for 3-4 tusen mann for størstedelen av årets vedkommende, nogenlunde jevnt fordelt over hele lan ~et. Da det blir bygdefolk ene som mest blir beskjeftig,et med dette arbeide, vil dette også i ga~ske sterk grad virke lettende på gjeldssituasjonen på landsbygda gjennem de' kcmtanter som tilflyter landbefolkningen som lønn for veiarbeider. Veibygging er i Norge likeså lite som de fleste andre steder noget direkte rentabelt foretagende, men det er klart at den i nasjonaløkonomisk henseende er et i høieste grad produktivt arbeide, og dette er et arbeide som vil kunne gi beskjeftigelse årtier fremover selv om det nuvæ~ende 'tempo, i anleggsdriften blir satt op ' til det dobbelte. ' Vi har enda viktige sambandsveier mellemde enkelte' landsdeler, som står langt fra sin fullførelse.,gjennem en Økning også i årene fremover av veibyggin: ' gen slik. som nu foreslått, vil f. eks. riksveien gjennem Nord-Norge kunne bli fe:r;dig frem til BodØ i 1935 eller 1936 og sammenhengende med ferjeforbindelser frem til VardØ og Grensefoss i 1938 eller senest i A vandre sambandsveier som vil bli ferdige meget hurtigere enn nu forutsatt, kan nevnes Bergens forbindelse med Østlandet ved øystese-eide og Haugesunds forbi'ndelse med det Øvrige land over Odda-Kinsarvik. ' Men ellers må veibyggingen forseres over hele linjen: riksveier, bygdeveier, gårdsveier og støls- og beiteveier. Det vrimler av piikrevde og samf~ds~!ono~k pro- 19 dllktive opghver på veibyggingens omr1l.de praktisk talt i alle landsdeler" fylker og herreder. J ernba;nebygging. \ Jernbanenes anleggsbudgett er blitt skåret overor-, \ dentlig sterkt ned i de senere år og er for kommende termin i budgett-proposisjonen opført med bare 12 millioner kroner. Dette beløp er ikke engang tilstrekkelig til å oprettholde en rasjonell arbeidsdrift på de strekninger som nu er under bygning og til å undgå opsigelse,av faste anleggsarpeidere, idet det hertil i følg'e uttalelser fra anleggschefene trenges 15 millioner., Kriseprogrammet går ut på å Øke jernbanenes' anlegg,sb,udgett med 4 millioner kroner, altså til 16 millioner. Også dette er et ytterst beskjedent kra~ når vi ser hen til hvad som enda trenges av jernbanebygging \ i Norge.. Vi er nu heldigvis snart ferdig med byggingen av sidelinjer,idet, selv med de nuværende bevilgninger sidelinjene Voss-Eide og Grongi Namsos antagelig vil kunne åpnes for regulær drift allerede til næste år og Flåmsbanen i 1937 eller Alle de andre på jernbaneplanen av 1923 opførte sidelinjer og mindre baneanlegg vil ikke komme til utførelse, men bli erstattet av bilveiruter. ' - De to store stambaner som enda gjenstår å ferdigbygge i Norge er Sørlandsbanen og' Nordla;ndsbanen, \ og her er det fremdeles et veldig arbeidsfelt. Med,de nuværende årlige bevilgninger vil SØrlandsbanen først,\ ' bli ferdig frem til Arendal i 1935, til Kristiansand i 1938 og til Stava ~ ger engang mellem 1950 og \ At dette el' både den rene usans og ytterst dårlig Økonomi

12 ;,,, t, fl 20 er noget som flere og flere begynner li bli klar over. ~tavangel's og Hogalands og Vest-Agder!> forlinjeise. med landets øvrige jernbanenett er en opgave av førs ~ e rangs nasjonaløkonomisk betydning, og det vilde være riktig og forsvarlig å forsere anleggsvirksomheten slik at f;lørlandsbanen kunne bli ført frem til Stavanger på høist 8-10 år. Da måtte altså anleggsdriften på denne. bane drives med en ganske annen kraft enn nu. Også byggingen av Nordlandshanen går i det rene sniletempo. Slik som det drives nu, vil den først nå frem til MosjØen i 1942 og til BodØ, så vidt man kan se, først henimot Også her ~il det være forsvariig å sette inn en betydelig større arbeidsstyrke enn nu. Stillet overfor slike opgaver som å få ferdigbygget 'sørlandsbanen og Nordlandsbanen innen, en nogenlunde rimelig tid er det klart at utvidelsen av anleggsbudgettet med 4 millioner kroner ikke rekker l~n g t. Denne tilleggsbevilgning vil dog tillate at arbeidsstyrken kan Økes med ovet tredjedeen av den nuværende, eller med henimot 1000 mann. For at dette skal kunne monne ~oget bør de 4 millioner i det vesentlige anvendes til styrkelse av anleggsdriften på SØrlandsbanen, både Østenfor og vestenfor Kristiansand. For Nordlands vedkommende blir det da i de kommende par år vesentlig å koneentrere sig om å få riksveien sammenhengende frem til BodØ, for derefter å kunne føre den videre frem sammenhengende (med ferjeforbindelser) gjennem Troms og Finnmark. Elektrisering av jernbanene. Til videregående elektrisering av jernbanene foreslår Arbeiderpartiet 3 millioner kroner! også et beløp 21 g,om i virkeligheten er alt for lite i forhold til hvad som er påkrevd og fordelaktig. ElektJ'iseringen av jernba"nel!le er et av de aller meg.~ fruiktbare områder for offentlig anl egg svirkso~het i NOi'ge, og et område som i de senere år har vært sterkt ff)l'l!ømt. Elektriseringen er også et i priv,atøkonomis\k henseende rentabelt foretagende, når' mankoncentrerer linjer med efter n-0rske forhold betydelig trafikkte.tthet. Den elektriske drifts fordeler, størl'e akselic61'asjon og fart, større renslighet, urvhengigreten av importe,rte kull o.s.v. er så vel kjent og anerkjent at det er ul1ødvendig å opholde sig ved dette. Med Norges stere rik dom på elektrisk kraft li~0r for<heldene hs oss gunstig til rette for en ganske vifltgåecule &lektri.sering av jernbanene. Allikevel har vi i Nø'rge balle så vidt gjort den fø rste spede begynnelse 1!led jernbaneele;ktriseringen. Av Nor~s je-rnbq,nenett på omkrmg 3806 kilometer er hitml bare 28'6 -kilometer eller (,j prosent by"et,eller ombygget for elektrisk drift. Og det hele er foreløbig stoppet op. Det drives for tiden ikke noget elektriseringsarbeid, bortset't fra arbeidet med den lille sidelib.je Voss-'-Eide. 'Norge er på dette område, h ~ or vi burde være blandt de lecl.ende land, sakket ynkelig akterut. Sveits har nu elektrisert ()mkring 2400 kilometer eller 40 prob'ent av landets samlede jernbanenett. Sverige som allerede praktisk talt har avsluttet sin jernbanebygging, idet det bare gjenstår en liten del av nnlandsba1'!.en (Sveriges Nordlalldsbane nr. 2), har nu i mange ;,1' dreve,t med et ~e~gisk eiektriseringsarbeid. Stamlinjen S'tock1 olm- fløi'eborg blev åpnet for elektrisk drift for flere år R i \~ en, og for tiden pågår elektriserin-

13 ~ gen, av sydbanen Stockholm-Malmø. Det er nu besluttet å ele;dr~sere vestkystbanen Malmø-GØteborg og nordbanen Stockholm-Krylbo-Ange. For å gi et inntrykk av de veldige arbeider som pågår med elektris~ringen i Sverige, kan anføres at det i budg~ttåret 19~2~33 antagelig er bl~tt -b~ukt et beløp på omkrmg 25 mlloner kroner til elektriseringen, og for næste budgettår er foreslått å anvende hele 39 millioner kroner. Et nogenlunde tilsvarende beløp for Nor-, ges vedkommende vilde være omkring 10 millioner kroner årlig, og man ser således hvor alt for lite og utilstrekkelig i grunnen det beløp på 3 ' millioner er som Arbeiderpartiet nu foreslår. Den litt lengere strekning som i Norge ligger gunst~~st. an for elektrisering er Østfoldbanen, hvis elek. trlsermg er beregnet til millioner kroner netto et beløp som gje.nnem driftsbesparelser er beregnet ~ kunn,e forrentes med 6-7 prosent' pr. år. Med et så lite beløp ~om 3 millioner årlig vil det antagelig være riktigst å koncentrere sig om denne strekning på omkring 250 kilometer (begge linjer), med dens veldige betydning for forbedringen av vår nuværende viktigste u tenlan dsfor bin dese. Med en,økning av bevilgningen til 4 millioner kroner, årlig vil det være hensiktsmessig å drive elektriseringsvirks::jmheten nogenlunde efter den femårsplan som er utarbeidet av overi11geni,øren for Statsjernbanenes elektrotekniske kontor. Denne plan går ut på å elektriser'e Østfoldbanen samtidig med strekningen Kongsberg Notodden-Noragatu. Den samlede kostnad over fem år er ca. 20 millioner kroner. Øker man bevilgningen ytterligere med et par millioner så kommer Lillestrøm 23 -EidwvøU-Hamar og resten av Bratsberg-banen' f,ønt, samtidig som Sørlandsbanen Kristiansand-Stavanger med engang bør bygges for elektrisk drift. Dette faller nemlig ulike billigere enn å sku de elektrisere den senere. ~f For tjl8t"k8tetu1f,dustnen er elektriæringen av overordentlig stor betydning, idet adskillig over halvdelen av utgiftene vil kunne gå til bestillinger ved innenlandske verksteder. Av hele beløpet til elektrisering, regner man at omkring 85 prosent nu kan anvendes, innenlands. Med en bevilgning pa 3 millioner vil omkring 600 mann, hovedsakelig innenfor verkstedindustri811, få direkte beskjeftigelse. ' Hcwn,etmlegg, fyrattlegg, tljl~fon (}f telægrarj. Dette 'er felter av d~n offentlige anleggsvirksomhet hvor det enda i Norg~ gje~stl\.r overordentlig meget å utrette, og hvor de nuværende 'bevilgninger oftest er alt for knappe 'Og til dels fullstendig utilstrekkelige. Det er derfor til forhøie-lse av disse anleggsbudgetter opført en samlet sum på 4,5 millioner kroner, som vil kunne gi arbeid over stør~te delen 8:T Aret til omkring 1000 mann. Som eksempel på de veldige 0pgaver som ennu gjen- ' star kan nevnes nedleggingen av telefonens luftledninger i jordkabler. Mens alle de fremskredne stater i Europa nu har betydelige kabelnett, er Norge ikke kom ' met- enger enn Balkanlandene. Det er i alt planlagt kabelanlegg i Norge til et beløp pa 6S milli~ner kroner, og mang,e av de pla,nlagte an l. er fullt rentable foretagender. Det vilde være god Økonomi fer sa.wful(l.e.t l an v&nllc;\ le're mulion~ kro~l

14 o! 24 ' årligtii ive'rkseuelsen av den store kpb elpla;n. Dette vllde i høi grad bedre og trygge landets kommunikasjoner, samtidig som det vilde gi arbeid til nye hundreder av arbeidere så vel på anleggene som i kabelfabrikkene., Bnrei-sing; jorddyrking, skogforbedring etc. Nydyrking av jord gjennem reising av nye og utvid~lse av' de nuværende pruk har Øket i de senere år, ~lik at man i 1932 kom op i et an tall a v omkring 800 nye' bureisingsljruk i året og en samlet nydyrking på gamle og nye bruk på lomkring mål... Dette er dog fremdeles alt for lite. Med dette 'tempo ' vil det ta omkring 100 år før vårt land blir fullt opdyrket, og det skulde ikke være nogen urimelig ener uoverkommelig opgave å' søke denne nnv æren de «hnndreårsplan» gjennemført på 50 år. Da m.å altså tempoet i nydyrkingen og ' bureisingen s,ettes op til omtrent det dobbelte av det nuværende. Dt;ltte er også nødvendig a'v hensyn til å skape varige arbeidsmuligheter for befolkningsoverskuddet på lands, bygda, idet denne ikke som tidligere kan gjøre regning på å få arbeid i industriene eller annet arbeid' i byene. Det ~r også nødvendig å bedre vilkårene for bureiseren, slik at han får minst mulig gjeld ved starten og 'størst \ mulig hjelp i de første vanskelige år. Han må ikke bare få billig, men også ti'lstrekkeligjord til å kunn~. klare sig nål' betalingen på lånene begynner og familien vokser. Mmi foruten å skape livsmuligheter for den arbeidsledige landsungdom gjennem Øket støtte 'til bureising må Staten også gjennem Økede bevilgninger hjelpe til å skape slike levekår for småbrukerne og den mindre 25 bondestand, som utgjør over ~O. prosent av jordbrukerne i landet, at disse kan eksistere på en menneskeverdig måte på sine bruk. ' Til disse formål og til de'med beslektede formål som skoggrøfting 9g annen skogforbedring, uttapnings- og forbyggingsarbeider o.s.v. foreslåes derfor å anvende et beløp på 7 millioner kroner i tillegg til de hittidige, bevilgninger. Det vil herved kunne skaffes arbeid til 8--;-9 tusen mann, og det vil skapes varige arbeids- og livsmuligheter for rundt regnet 5 tusen mennesker. Det 'betyr også at tempoet i opdyrkingen av vårt' land kan bli, satt op~ til nogenlunde det ' SOom ovenfor er \ fremholdt. Den største del av beløpet må anvendes til direkte bidrag, men det vil også være nødvendig å anvende ikke så sma beløp til 8~ateus bureisingsvirksomhet og andre bureisingslag, til veier i bureisingsøiemed, som bidrag til k)instgjødsel og gjødselopsamling og som bidrag til driftskapital o.s. v. sammenheng med dette må det også kreves at det overensstemmende med Arbeiderpartiets - tidligere for-' - slag blir utredet og fastlagt en bestemt plan for samfundsmessig erhvervelse og utparsellering av -jord 'og skog og for S.tatens støtte til bureising og jorddyrk-. '. nlllg.. ' Offentlige bygninger og boligbygging.. Til disse formål er opført 2 millioner kroner. Bortsett fra fullførelsen av allerede besluttede anlegg er det i statsbudgett-forslaget ikke opført noget til byggearbeider.,samtidig har kommunene på grunn :lv de for- \ verrede finansielle forhold måttet innskrenke sin byggevirksomhet ganske sterkt. Det består freltu,:des et me-

15 28 get øtørt behev f~r~tfentlige bygnin~ rtltidt ~mkring i lanqet, som sykehus, skoler, biblioteker og bad, O.S.v. så vel som for nye boliger i de større byer. Det er arbeidersom. delvis allerede er ferdig projektert, og som \ allikevel vil komme til utførelse i de kommende år. Nett-op DU, med de lave byggeomkostninger og den store mengde ledig arbeidskraft, ei' det tiden til å sette fart i dis~ arbeider. Dels må staten selv bygge ~e offentlige bygninger den henger, dels understøtte kommunale tiltak. Det opførte beløp er selvsagt alt for lite, men nogen virksomhet vil det dog kunne få satt i gang, og det vil' skapes varige verdier for fremtiden. Til sammenligning kan anføres at den svenske regjering i Slitt siste budgettforslag foruten store ordinære bevilgninger opførte ek!!itraordinært 35 millioner kroner til tilsvarende formål. Arbeid og oplæring for arbeidltl;«tmgdom. Arbeidsledighetens kanskje største tragedie er den store hær av arbeidsledig ungdom som ikke har no gen muligheter for l komme i arbeid og f?r størstepartens vedkommende aldri har hatt noget regulært arbeid. Den risike~er å gå til grunne, og mange er de som allerede er bukket under eller befinner sig på avgrunnens rand. Her må Staten bli sig sitt sosiale ansvar, bevisst og gjennem tiltak som virkelig monner noget, gi denne ungd,om anleilning til l utnytte sine krefter og dyktiggjøre sig for fremtiden. Det beløp på 8 millioner som er opført til. arbeidsog fagkurser for arbeidsløs ungdom og til \i:gan~setteløe av arbeider med spesielt sikte på ungdommen, er S&lv l 27 fra lr;~n8ervativt hold blitt karakterisert som ah for lite. Men blev det bevilget og anvendt på en hensiktsmessig måte, vime det allikevel kunne bevare store verdier for ''lårt land og skape nytt mot og arbeidsglede mange steder hvor d~t nu råder den rene håpløshet og øelvmordsstemning. For8kf~liige forcmljtaltninger til oohjelp cw (jt'oeiculedtighettm. tillegg til,de i Regjeringens, statsbu~gettforslag foreslåtte 2 millioner kroner foreslåes ytterligere 2 millioner. Det har vist sig at de nødsmidier som Sosialdepartemtmtet hittil har disponert til hjelp til igangsettelse og drift av anleggsarbeider i kommuner med mange arbeid8ed~~emen dårlig råd 0.1., er helt utilstrekkelige. En lang rekke kommuner har nyttige anleggsarbeider som hittil ikke har kunnet komme til utførelse på grunn av pengemangel. Samtidig har for-, sorgsbudgettene vært i stadig stigning. En omlegping til arbeid, med bistand av Staten, vil derfor være god samfundsøkonomi, samtidig som folk på dette vis vil kunne få et rimelig utkomme, mot den ytterst kummerlige og uverdige tilværelse de nu som oftest må føre. Støtte til øphjelp av arbeidsuvet i industrien.. Til dette formål foreslåes l anvende et beløp på 3 millioner kroner. Det vil her dreie sig så vel om støtte til bestående bedrifter, for l sette dem i gang eller for å unq-gå at de skal stanse, som støtte til igangsettelse av ny industriell virksomhet, når denne er av samfunds Økonomisk betydning og, vil kunne regne med rimelige dri tt.øu t8ikter.

16 ', FormeDe. kan pl dette felt by nokså fo'rskjellig. artede, og man må ikke være dogmatiske. Det kan bli dagvej:ksfuidrag, produksjønspremier, lån og garantier,' overtagelse av aktier, deltagelse i erhvel'velse eller grunnleggelse av foretagender o.s.v. En viktig opgave er også. å fremme den, teknisk-indu~triel"le og videnskapeuge forskning og det undersøkelses- og projekteringsarbeid som er \nødvendig for en fremtidig samfundsmessig industrireisning. «Jernsaken» vil her komme til å innta en bred plass, som allerede nevnt. Reorga'niseringen eg utviklingen av skibsbyggingen i Norge må straks vies den største opmerksom4et. 29 til li kompensere de av Bonderegjeringen i 'det oprinnelige budgettforslag foreslåtte raseringer av vedkommende budgettposter, spesielt «besparelsen» på syketrygden på 3,5 millioner kroner, desslften mindre summer på skolebudgettet, kulturbudgette~ o.s.v. Skoleundervisningen og syketrygd'en må ikke forringes eller få sine utgifter veltet over på kommunene i større.utstrekning enn allerede er tilfelle. Dette synspunkt ~ar også venstres tilslutning. R entelettelser og gjeldsopgjør til bønder og fiske're. :! Bidrag til fiskere til anskaffelse av fiskeredskaper. Til dette er ført op 1,5 millioner kroner. Forho~ dene er i den senere tid blitt mer og mer vanskelige for våre fiskere. Fiskerne t renger nu hvad redskaper angår en ganske annen mengde og kvalitet enn tidligere, men redskapsprisene er fremdeles alt for høie i forhold til de lave priser som fiskerne får for fisken. Fiskerne er efterhånden blitt så forarmet at de fleste av dem er helt ute av stand til å skaffe sig de nødvendige midler til vedlikehold og til innkjøp av nye redskaper. Det er derfor blitt bydende nødvendig at Staten trer støttende, til ved å bevilge dette beløp som bidrag til fiskerne til innkjøp av redskaper. Sosiale og andre foranstaltninger {sy7cet1'y.qden, folk. es!.:olen). Det er her ført op en sum på 5 millioner kroner " Arbeiderpartiet. gjentar kravet fra fjorårets krise program om at <let til avskrivning på gjeld og til rentelettelser for låntagere i Småbruk- og Boligbanken og Hypotekbanken bevilges et beløp på 3,5 millioner kroner, og for låntagere i Fiskeribanken 0,5 millioner, tilsa,mmen 4 millioner' kroner. De rentelettelser som hittil er blitt innrømmet er helt,utilstrekkelige, likesom de lånekasser for joj:dbruk:ere og fiskere som blev oprettet ifjor ikke har ført til. nogen gjeldsreguleringer av betydning. Kravet er derfor fremdeles like brennende som tidligere. Man har i virkeligheten fortsatt videre på auksjonslinjen, uten å komme over i nye og fornuftigere former for gjeldsopgjør. Det gjelder å forebygge at småbruk går til tvangsauksjon. Og skulde likevel så skje, bør de gamle eiere få, anledning til' å kjøpe brukene igjen til priser som står i forhold til brukenes avkastning. For å nå dette må det ydes rentelettelser, og betydelige midler må b~.vilges til av li:rivning av gjelden til bankene. Men

17 \1 \ i '1 30 da er de ovenfor nevnte beløp det minste det bør bli tale om.*) Kommunefl,e. De kommunale finanser er i Norge for tiden i en sørgelig forfatning. Prisnedgangen i forbindelse med deflasjonspolitikken og den forfevede pengepolitikk ef ter krig~n ' har sammen med andre årsaker også for kpmmunene fremkalt en gjeldskrise av store dimensjoner. Henved halvparten av landets herredskommuner og over tredjedelen av bykommunene befinner sig i finan sielle vanskeligheter, for de flestes vedkommende foranlediget ved den knugende gjeldsbyrde. Hertil kommer de vanskeligheter som den almindelige innskrump~ing av virksomheten og inntektene har ført med sig. Selv uten å betale renter eller avdrag på gj~ld må Her og fler kommuner søke State n. om støtte for å kunne klare sine løpende ordinære utgifter.. Det er derfor' påtrengende nødvendig at det, 'nu treffes effek tive foranstaltninger til å brlnge kommunene ut av uføret.,, Til gjeldsopgjør og rentelettelser for kommuner og \ til andre foranstaltninger til sanering av kommunenes økonomi er det derfor foreslått et beløp på 5 millioner. kroner. * "'} 'Senere i Stortings-sesjonen fremsatte Arbeiderpartiets representanter i tilslutning til kriseprogrammet også forslag om al-mindelig m01"ato1"ium for a stanse tvangsauksjonene, men ' forslaget blev forkastet. ' Samme vei gikk det med Arbeiderpartiets forslag om li nedsette renten for trengende låntagere i Småbrukballken til 3 prosent. Gjennem df tiltak oø fwanstaltninger til igangset tel~ av arbeider som er opregnet i det foregående vit mann direkte bli satt i arb~id. Nu regner mange sakkyndige at for hver mann som blir direkte, r, beskjeftiget vil ennu en mann få arbeid, gjennem behovet før materialleveranser og hovedsakelig gjennem. virkningen av den Økede kjøpekraft, som sprer sig med avtagende styrke 'gjennem mange ledd av omsetning og, vareproduksjon. For å være på den sikre side vil vi Un'idlertid bare regne med at for hver tre mann direkte beskjeftiget vil ytterligere to komme i arbeid ad indi rekte vei. Resultatet blir da at den arbeidsplan som er inneholdt i kriseprogrammet vil kunne gi OA'"beid til tna.fin. Selv om antallet ikke er tils trekke l'ig, vil det allikevel bety en meg-et betydelig avhjelp av arbeidsledigheten og lettelse av krisetrykket. Dessuten må man ta i betraktning den stimulerende virkning av den Økede virksomhet og varecirkulasjon på det private bedriftsliv også utenom de grener som umi~delbart ny ter godt av materialleveranse'be og arbeidernes Økede, ferbruks.kraft. Nedsettelse av nc~malarbeidstidell til., timer da gen eller innføreise av en arbeidsuke på timer er blitt et av ' den faglige og politiske arbeiderbevegelses viktigste krav i det siste år. Nogenlunde full gjennemførelse av dette krav vil antagelig kunne gi arbeid til mann. Arbeidsprogrammet og nedsettelsen av arbeidstiden vil altså tilsammen bringt! 5() '. 000 mann tilba.k i arbeid. De videre skritt som må t:ij for fl få de resterende arbeidsløse i arbeid vil matte ligge i flukt med det 80m

18 32 er fremholdt tidligere. Målet.' hele folket i arbeid, må og skal nåes. Det er imidlertid klart at kravet om vedtagelsen av en lov om en omfattende tvungen arbeidsledighetstrygd fremdeles vil beholde sin gyldighet. / 4. Arbeidslinjens finansiering. - Beskatning av den passive kapital. Den i det for gående optrukne plan' til igangsettelse av :;trbeider og iverksettelse av foranstaltninger til å mildne krisens virkninger og lette gjeldstrykket krever at Staten gjennem besparelser og beskatning, eller eventu ~lt i nødsfall også delvis gjennem midlertidige lån, må reise et beløp på 50 millioner kroner. - Det var dog ikke bare dette «tilleggsoudgett» det gjaldt å finansiere, idet det i det oprinnelig fremlagte statsbudgett var ført til inntekt netto 20 millioner kroner fra en almindelig omsetningsskatt til Staten på to prosent på praktisk talt all detaljomsetning. Da o)1setningsskatten i det.av Bonderegjeringen foreslåtte omfang var en udemokratisk skatt, som meget sterkt vilde ramme store familier gjennem fordyrelse av de fleste nødvendighetsartikler, var det nødvendig å erstatte disse 20 millioner på statsbudgettets inntektsside med annen beskatning, og det måtte altså finnes dekning for i alt 70 millioner kroner. Statsbudgettet er blitt så sterkt nedskåret i løpet nv de senere år, at det ikke er lett å finne muligheterfur nogen besparelse ' av betydning utenom budgettets ene store uproduktive avsnitt, militærbudgettet. Men 33 selv på dette budgett er det ikke mulig A opnå nogen virkelig stor nedsettelse i den nærmeste tid, idet den ' vesentligste,del av utgiftene består av kontraktbundne lønninger. Gjennem innstilling -av våbenøvelsene og andre mindre besparelser kan det dog på dette budgett -innspares 4-5 millioner kroner, og i betraktning av at det kan innspares n'ogen småbeløp på bevilgninger til lite produktive formål på andre budgetter, er de samlede besparelser opført på finansieringsplanen med 5 millioner kroner. Arbeiderpartiet har av samfundsøkonomiske hensyn alltid hevdet at Staten skulde skaffe sig inntekter ved li beskatte kapitajeierne istedetfor å låne av dem. Hadde dette prinsipp vært fulgt av statsmaktene i tidsrummet under og like efter krigen, kunde den norske stat i dag ha vært praktisk talt gjeldfri og virkelig ha eiet de store aktiva som den disponerer over. stedetfor dette fulgte de borgerlige regjernger låneli,njen, og følgen er at statsgjelden er blitt mer en firedoblet fra før krigen, slik at nu bare rentene på statsgjelden utgjør omkring fjerdedelen av, hele statsbudgettt~,utgiftside. Under disse omstendigheter har det vært Arbeiderpartiets krav at statsgjelden gjennem en sterkere og hensiktsmessig avpasset beskatning skal bringes ned. disse krisetider vil det imidlertid være uforsvar li ~ å forsøke å avdra på statsgjelden, idet dette kan gå ut '" over fl,rbeidslivet, og så fortvilet som stillingen er, med den veldige arbeidsledighet og sviktende kjøpekraft, vil det kanskje endog være forsvarlig å gå til en viss midlertidig låneoptagelse for å reise midler til å igangsette arbeid og. Øke kjøpekraften og dermed også stimulere produksjonen og omsetningen i sin almindelighet.

19 34 35,., Ut fra de nettop skisilerte hensyn har Arbeiderpartiet funnet det nødvendig og forsvarlig fl gfl til praktisk talt fl la være fl betale av pfl statsgjelden, idet n~ttoavdraget er nedsatt fra 27 millioner til' 2 millioner kroner. De kontraktrnessige avdrag mfl da dekkes gjennem ny låneoptagelse. Med besparelser pfl 5 millioner og et mindre nettoavdrag pfl statsgjelden på 25 millioner kroner blir op " gaven fl reise de resterende 40 millioner kronel: gjennem beskatning. Det prinsipp som må legges til grunn ved forhøieise av nuværende skatter og innføreise av nye mfl være at den passive kapital; og særlig den som ligger mer eller mindre brakk, blir fortrinsvis og sterkest rammet, idet dette så langt fra å virke kapitalfqrtærende tvertimot. fører til at kapitalen blir gjort nasjonaløkonomisk mer fruktbringende. Derimot gjelder det mest muiig fl sune den aktive.kapital som er knyttet til arbeidslivet og bedriftslivet. Forhøielse av den ordinære for'1nttes - og in,ntektsskatt til Staten er opført med bare 6 millioner kroner,, et beløp som vil kunne nfies ved en forhøieise på 15 prosent for personlige skatteydere og 10 prosent for aktlesel sk aper og sparebanker, eller ved en mindre prosentvis forhøieise, m e ~ med en sterkere progresjon enn den nuværende. Videre regner man' ved en avgift på mere utpregede lu,]c8usva.rer,,som gull, sølv, juveler, kosmetika, pelsverk etc., delvis i form aven innenlapdsk omsetningsavgift ' og delvis ved innførselsavgift, å kunne få inn 4 millioner kroner. " Den ekstr,wrdinære formuesskatt er i ile senere år gått sterkt ned og innbringer nu bare omkring 6 millio, ne' kroner årlig. Man har i finansieringsplanen forut-, satt at denne skatt blir forhøiet med 50 prosent, hvilket " gir 3 millioner kroner. Denne skatt rammer bare personlige skatteydere og boer med store formuer, derimot overhodet ikke innenlandske aktieselskaper. Det er altså fullt forsvarlig og berettiget fl gfl til en forhøieise av denne skatt, nflr de'ns utbringende, slik som det er meningen, skal gfl til produktive kapitalformfll. På dette vis blir kapitalskatten anvendt til kapitalformål, samtidig som kapitalen blir trukket inn under samfundets herredømme og i mange tilfelle også gjort nasjonaløkonomisk mer verdiskapende enn om den fortsatt forblev i privat eie uten nogen garanti for hvordan den blir benyttet. Den av de nuværende skatter som er foreslått ster ~ kest forhøiet er arveavgiften, hvis utbringende i kriseprogrammets finansieringsplan foreslåes forhøiet fra de nuværende 4 millioner til 14 millioner kroner pr. år. ForhØieJsen av arveavgiften er et gammelt krav fra arb iderbevegelsens side, og det er et krav som særlig i de nuværende tider er på sin plass, idet man her har mulighet for å få inn et betydelig beløp uten på nogen måte å skade' arbeidslivet. Arveavgiften har hittil -hos oss innbragt et forholdsvis ubetydelig beløp. Den forhøieise som nu atter foreslåes faller helt i flukt med den som er foreslått i Sverige, hvor arveavgiftene av regjeringen er foreslått Øket og reglene for arvebeskatnirigen endret slik at den

20 :, 36 shl innbringe 40 millioner mot tidligere milrioner.*} Selv med denne forhøieise vil arveavgiften i Sverige i '.gjennemsnitt utgjøre mindre enn 10 prosent av den samlede arv om,året, og nogenlunde det samme ' forhold vil vi med den foreslåtte forhøielse også, få i Norge. 'Foruten på de store aryelodder vil forhøieisen av arveavgiften også falle på de midd,elstore,arvelodder, de fra til omkring kroner (det enkelte arvelodd), idet disse arvelodder hittil har vært meget svakt beskattet., Den ' helt nye skatt som er foreslått ~innført, den såkalte renteskatt, er en tilleggsskatt til Staten på all inntekt som ikke,skriver sig fra personlig ' arbeid, og vil i det vesentlige komme til å virke som en særskatt ' på den passive kapital. Den har til formål å inndra Hl fordel for Staten en ganske liten del av dell knugende rentebyrde og kapitalprofitt som hviler på arbeidslivet, og særlig på landbruket, og derved gi Statenmidler til å iverksette effektive forholds,regler til ren-' telettelser og gjeldsopgjør og til å sette folk i arbeid: Den ler beregnet å innbringe 17 millioner kroner, hvilket i og for sig er, et ikke ubetydelig beløp, men bare utgjør en forsvinnende del av kapitalens utbytte 'i Norge i form av renter og profitt. *) Ved behandlingen i Riksoagen klarte den svenske arbeiderregjering - -som er en mindretallsregjering - ikke' 'dette år å drive igjennem den foreslåtte arvebeskatning, idet skattens utbringende ved overenskomst med det, svenske bondeparti blev besluttet forhøiet- til bare 25 millioner k~oner. ' 37 Den kapital som krever forrentning i Nor.ge ',(ihen, dehaverobligasjoner, panteobligasjoner, bankinnskudd, aktier, fast eiendom i byene etc.) beløper sig til mellem _9 og 10 milliarder kroner.. Regner vi nu eksempelvis med en gjennemsnittlig forrentning av 5 prosent, ser, vi at den samlede årlige kapitalutbyttebyrde utgjør millioner kroner. Det vil si at kapitalen i renprofitt, og vesentlig i form av rentesugning, tar inn henved en fjerqedel av hele nasjonalinntekten. Sett vi nu gjorde all denne rene kapitalprofitt, eller renteinntek,t i utvidet forstand, til gjenstand for en særskatt som i gjennemsnitt beløper sig til 10 prosent,,slik at vi altså gjennem en renteskatt på bruttoinntekten innførte en slags omsetningsskatt på kapitalen. På denne vis' kunde det årlig inndras i statskassen et beløp på omkring 40 millioner kroner (idet vi tar hensyn til ihendehayerobligasjoner på -utenlandske hender), hvorav f. eks. halvparten' kunde 'føres tilbake til trengende debitorer og til kommunene, m~ns halvparten kunde anvendes til offentlige arbeider, veibygging, jernbanebygging, bureising, industrireising, o.s.v. Den innvending som vilde kunne reises mot en slik /skattj er at den vil medføre store follskyvninger innenfor kredittlivet, idet f. eks. de store banker og forsikrings- ~ selskaper, som vil bli sterkest rammet, vil måtte overvelte skatten på sine klienter gjennem nedsettelse av inns~uddsrenten og kanskje også forhøielse -av utlå:ns-, renten., Det vil imidlertid være av stor interesse og betydning å få grundig utredet virkningene aven renteskatt efter dette prinsipp med henblikk på innføreise aven slik s'katt i fremtiden.

Det Norske Arbeiderpartis arbeidsprogram (I: Valgprogrammer 1933)

Det Norske Arbeiderpartis arbeidsprogram (I: Valgprogrammer 1933) Det Norske Arbeiderpartis arbeidsprogram (I: Valgprogrammer 1933) Det norske Arbeiderpartis politiske kamp går ut på å vareta det arbeidende folks tarv og kjempe for at arbeiderklassen så hurtig som mulig

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Under henvisning til Det norske Arbeiderpartis prinsipielle program og partiets og arbeiderregjeringens politikk, opstilles følgende arbeidsprogram:

Under henvisning til Det norske Arbeiderpartis prinsipielle program og partiets og arbeiderregjeringens politikk, opstilles følgende arbeidsprogram: Arbeidsprogrammet 1936 Under henvisning til Det norske Arbeiderpartis prinsipielle program og partiets og arbeiderregjeringens politikk, opstilles følgende arbeidsprogram: Demokratiske rettigheter. Det

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Økonomitips for foreldre. En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv

Økonomitips for foreldre. En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv Økonomitips for foreldre En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv Økonomi må læres Flere unge får betalingsanmerkninger etter at de har flyttet hjemmefra. De vet ikke hvordan de skal styre bruken

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Forsert utbetaling av pensjon? Forsert utbetaling av pensjon?

Forsert utbetaling av pensjon? Forsert utbetaling av pensjon? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Des 211 Side: 1 av 14 Forsert utbetaling av pensjon? En av de mest prinsipielle endringene i pensjonssystemet som følge av pensjonsreformen er innføringen av nøytrale uttaksregler.

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

«En mann som har venner, må selv være vennlig.» Ordsp 18,24. «Åndens frukt er saktmodighet Gal 5,23

«En mann som har venner, må selv være vennlig.» Ordsp 18,24. «Åndens frukt er saktmodighet Gal 5,23 «En mann som har venner, må selv være vennlig.» Ordsp 18,24 «Åndens frukt er saktmodighet Gal 5,23 Saktmodighet = Styrke under kontroll Ble brukt for å beskrive en vill hest som var temmet. Den temmede

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND (Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 08.05.1959. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 24.05 1981. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 20.05.1990.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

St.prp. nr. 24 (2000-2001)

St.prp. nr. 24 (2000-2001) St.prp. nr. 24 (2000-2001) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under Landbruksdepartementet Tilråding fra Landbruksdepartementet av 17. november 2000, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer