Med trua på folk. Metaprint METAPRINT. en halsbrekkende øvelse i samarbeid. Evaluering ved Geir Hyrve og Tora Landrø, HiST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med trua på folk. Metaprint METAPRINT. en halsbrekkende øvelse i samarbeid. Evaluering ved Geir Hyrve og Tora Landrø, HiST"

Transkript

1 Metaprint Med trua på folk METAPRINT en halsbrekkende øvelse i samarbeid Evaluering ved Geir Hyrve og Tora Landrø, HiST

2

3 Forord Denne evalueringen av utrednings- og arbeidstreningstiltaket Metaprint er gjort på oppdrag fra Stavne Arbeid og Kompetanse KF. Metaprint er en avklarings- og arbeidstreningstilbud for LAR-deltakere ved Stavne Arbeid og Kompetanse KF i Trondheim. Målsettingen med tilbudet er å tilby deltakere i LAR arbeidstrening slik at de kan komme ut i ordinært arbeid. Evalueringen er gjort i perioden høsten 2010 og våren I evalueringen har vi hovedsakelig benyttes oss av kvalitative data. Målsettingen med evalueringsdesignet har vært å gi nyttig informasjon tilbake til Stavne, Metaprint og samarbeidende instanser. I evalueringen har vi vært avhengige av å samarbeide nært med de ansatte ved Metaprint og deltakerne. Vi vil først og fremst takke ansatte og deltakere i prosjektet ved Metaprint som har stilt opp når vi har ønsket det. Representanter for kommunene, Lar- Midt og NAV har også velvillig stilt opp og delt erfaringene sine med oss. Uten disse innspillene hadde det vært umulig å gjennomføre evalueringen. Alle har bidratt positivt i å framskaffe og vurdere resultater som har kommet fram i evalueringen. Rapporten er skrevet av Tora Landrø og Geir Hyrve. Tora Landrø har spesielt skrevet om deltakernes opplevelser av tilbudet. Hun har også levert en masteravhandling i sosiologi om tilbudet. Vi håper evalueringen kan bidra til å utvikle tilbudet Metaprint ved Stavne og andre rehabiliteringstilbud. Trondheim mai 2011 Geir Hyrve/ Tora Landrø 1

4 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 5 Substitusjonsbehandling i Norge... 6 Tidligere forskning på området... 8 Evalueringsdesign og metodisk tilnærming Oppstarten til Metaprint Metaprint som scene for identitetsdannelse Relasjon som grunnlag for endring Arbeidstrening som rehabilitering Samarbeid og arbeidsmiljø Deltakernes erfaringer med tilbudet Lindas historie En arena for læring og utvikling Sosialt fellesskap Relasjoner og dannelsesprosessen Sosiale kompetanse og nye roller Metaprints sosiale funksjoner En halsbrekkende øvelse i samarbeid Resultater og anbefalinger Utfordringer for Metaprint Avslutning og tilrådninger Litteratur

5 Sammendrag I Norge har arbeidsinkludering stått sentralt i velferdspolitikken. Spørsmålet er om man kan lykkes med å etablere arbeidstreningsprogram som greier å rehabilitere marginaliserte deltakere til ordinært arbeid. Denne studien viser at det er mulig. Tidligere rusmiddelavhengige har gjennom legemiddelassistert rehabilitering fått tilbud om utredning og arbeidstrening ved en grafisk bedrift. Evalueringsdesignet er en case-studie av 39 deltakere hvor det er brukt fokusgrupper, intervju og dokumentstudier for å samle inn data om tiltaket. Resultatene er oppløftende sammenlignet med andre arbeidstreningsprogram for denne målgruppen. 60 % av deltakerne har kommet i ordinært arbeid. Etterundersøkelsen viser at de fleste som har kommet i arbeid også forsetter etter at oppfølgingen fra Stavne blir trappet ned. Deltakerne opplever å ha trygge rammer rundt arbeidstreningen ved Metaprint og støtte fra medarbeiderne i tiltaket. De får tilvent seg struktur og utvikler sin stabilitet og selvstendighet. Arbeidstreningen foregår i et sosialt fellesskap hvor det utvises hensyn og forståelse, samtidig som det stimuleres til læring, mestring og utvikling. Det er fokus på å hente fram uutnyttede muligheter og egenskaper, i tillegg til å tilegne seg nyttig kunnskap på det praktiske så vel som det sosiale plan. Man ser på arbeidstreningen som et ledd i en helhetlig rehabiliteringsprosess, hvor målet er å komme i arbeid eller tilsvarende, og dette på deltakerens egne premisser. Den enkelte deltakers prosess handler om å danne et fundament som kan jobbes videre med. Bagasjen man kom inn med skal ikke nødvendigvis endres men styrkes. Deltakerne som har kommet i ordinært arbeid beskriver følelsen av å leve et normalt liv som befriende. Det at man betyr noe, det at andre er avhengig av en og det at man er en del av et større fellesskap gjør at man blir sosialt inkludert. Gjennom tiltaket Metaprint har de fått muligheten får sosial deltakelse og fått nye verdsatt roller. Men medaljen har også sin bakside. Vi kan hevde at mange deltakere blir rehabilitert til ensomhet. De har en svært stram dagsrytme og lite sosialt nettverk ut over familien. Studien trekker fram en helhetlig tilnærming som den viktigste årsaken til det positive resultatet. Andre suksessfaktorer er et klart arbeidsfokus og godt samarbeid mellom de samarbeidende etater. Evalueringen påpeker at det ikke er nok å arbeide med deltakerne. Skal 3

6 man lykkes er det helt essensielt å få systemet rundt deltakerne og Metaprint til å arbeide mot samme mål. Den tette oppfølgingen i ettertid fra AB-konsulent ved Stavne, NAV og ansatte i tiltaket er også viktig for å forstå hvorfor deltakerne fortsetter i arbeidslivet. 4

7 Innledning Stoltenbergutvalget (2010) starter sin gjennomgang av hvordan man kan nå de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige med et sitat fra en bruker. «Kanskje er det når det bare er livet igjen å miste, og døden ikke skremmer deg lenger, når rusen ikke lenger gir deg fri, men blir mer fiende enn venn kanskje er det da tankene begynner å lete etter en vei som kan gi deg fri fra det som en gang ga ro og frihet.» (s.5) Dette sitatet kunne også ha kommet fra en av deltakerne i arbeidsmarkedstiltaket Metaprint som drives ved Stavne. Metaprint er et rehabiliteringstiltak for LAR-brukere i Trondheim. Tilbudet har eksistert siden 2004 og har utmerket seg ved at langt flere av deltakerne kommer ut i arbeidslivet enn hva andre lignende prosjekter kan vise til. Det er derfor av interesse å finne ut mer om tiltaket og hva som kan være med å forklare at man lykkes i rehabiliteringsarbeidet. Rusbehandling og ulike tilnærminger til rehabilitering av rusmiddelavhengige har blitt diskutert mye i offentlige utredninger og meldinger de siste årene. I flere offentlige utredninger har man fokusert på organisering og innhold i rehabiliteringsarbeidet f. eks. i St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring, mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk. Schafft og Spjelkavik (2006) oppsummerer i underveisevalueringen av storbysatsingen at hjelpeapparatet er fragmentert. De skriver: Men hjelpesystemet (behandling, attføring, sosiale tjenester) framstår ofte som svært fragmentert, og mangler et felles kunnskapsgrunnlag og en helhetlig inkluderingskompetanse, dvs. tverrfaglig kompetanse, systemkunnskap og veiledningskompetanse som ivaretar medvirkning. Det ser særlig ut til å være et problem at det eksisterer en god del revirtenkning i etatene og i behandlingsapparatet. Etatene har ulikt syn på hva arbeid er og hva som kreves av ferdigheter for å fungere i arbeidslivet. Man mangler kunnskap om samarbeidende aktørers oppgaver, tjenester og beslutningsgrunnlag (s.2) Som denne evalueringen påpeker mangler man kunnskap om hva som kreves for å få en gruppe som rusmiddelavhengige ut i arbeidslivet. Når man har et tiltak som Metaprint som har lykkes i dette arbeidet er det all grunn til å se nærmere på både innholdet i selve arbeidsmarkedstiltaket og hvordan samarbeidet med andre aktører er organisert. Med andre ord vil vi i denne evalueringen både vurdere arbeidstreningen som et bidrag i rehabiliteringsprosessen og hvordan man på systemnivå samhandler. 5

8 En kunnskapsoppsummering, utført av Lie og Nesvåg (2006) ved IRIS om betydningen av ulike psykososiale tiltak i rehabilitering av opioidavhengige i substitusjonsbehandling, konkluderer med at arbeidstrening har relativt liten plass i norsk LAR. Det kommer også fram at man i liten grad lykkes med å rehabiliteringen av LAR-deltakere i arbeidstreningsprogram i Norge. Substitusjonsbehandling i Norge Ved å lese debatter om behandling av rusmiddelavhengige kan man få et inntrykk av det bare er å gi preparater som metadon eller Subutex så vil deltakerne bli friske og kunne leve et normalt liv og delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Fekjær (2008) understreker at dette ikke er tilfelle. Legemiddelassistert behandling (LAR) 1, som det norske substitusjonsprogrammet heter, bruker medikamenter som buprenorfin (Subutex og Suboxone) og metadon for å hjelpe deltakerne til å komme på et høyere funksjonsnivå. Men i tillegg kreves det et opplegg ved siden av med sikte på å rehabilitere deltakerne (ibid). Metaprint er et arbeidstreningstilbud for tidligere rusmiddelavhengige ved Stavne Arbeid og Kompetanse KF i Trondheim. Målsettingen med tilbudet er å tilby deltakere i LAR arbeidstrening slik at de kan komme ut i ordinært arbeid. Noe forenklet kan vi si at Metaprint står for den sosialfaglige arbeidet og LAR- senteret (her LAR-Midt) står for den medisinske behandlingen. I Norge var det 5797 personer som mottok behandling i legemiddelassistert rehabilitering i pr (Kilde: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus hjemmesider). Den medisinske delen innebærer at de som blir godkjent for LAR behandling får tilbud om medisinske preparater. Stoltenbergutvalget (op.cit) viser til at behandling med legemidler gradvis har blitt den dominerende behandlingsform for heroinavhengige på verdensbasis. Behandlingen er tilgjengelig i de fleste europeiske land. Målsettingen er at de medisinske preparatene skal understøtte en helhetlig rehabilitering. 1 Fekjær bruker begrepet LAR om legemiddelassistert behandling, i denne rapporten bruker vi begrepet om legemiddelassistert rehabilitering. 6

9 Henvisningsprosessen for å kunne bli tilbudt LAR følger gitte spilleregler. For å kunne bli tilbudt LAR må den rusmiddelavhengige bli henvist til det regionale LAR-senteret av fastlege og/eller sosialtjenesten. Det er vesentlig at det lokale hjelpeapparatet kan følge opp LARdeltakeren, og dette må dokumenteres i løpet av søknadsprosessen. Henvisningen skal behandles innen 30 dager etter den er mottatt. Men det viser seg at det i praksis tar flere måneder før selve LAR-tiltaket kan settes i gang. For å kunne bli tatt inn i LAR må noen kriterier være oppfylt som: 1. Avhengighet av opiater må sannsynliggjøres 2. Annen rusfri behandling bør ha vært prøvd 3. Gode boforhold og et velfungerende hjelpeapparat rundt deltakeren 4. Motivasjon for deltakelse 5. God ruskontroll Det er også knyttet sanksjoner til deltakelse i programmet. Følger man ikke spillereglene kan LAR-deltakere miste retten til substitusjonsbehandling dersom de utøver eller truer med vold, dersom de har en omfattende bruk av andre rusmidler, dersom de driver med omsetning av illegale rusmidler, dersom de manipulerer urinprøver eller lurer unna preparater for videresalg. I starten av behandlingen er det relativt rigide kontrollrutiner. Det blir tatt hyppige urinprøver for å avdekke eventuelt misbruk av andre rusmidler. Metadonløsning drikkes under oppsyn på lokalt apotek eller metadonsenter. Dersom metadonbrukerne ikke bruker andre rusmidler tillates det etter en tid at man kan ta med seg metadonet hjem, og urinprøvekontrollene blir sjeldnere. Opiatavhengige som er stabilisert opplever ikke ruseffekt, og de som har førerkort får i de fleste tilfellene etter hvert dispensasjon til å kjøre bil. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å utarbeide individuell rehabiliteringsplan sammen med LAR-deltakeren og samarbeidspartnere. Det er grunn til å påpeke at det har skjedd en liberalisering i hvem som får tilbudt LAR i Norge de siste årene. Mens man i oppstarten var meget restriktive i forhold til hvilke kriterier som skulle være oppfylt for å bli henvist til rehabilitering, har man slakket på kravene. Det gjelder både nedre aldersgrense for å delta og bruk av andre rusmidler. 7

10 Det er også grunn til å påpeke at de ulike LAR-sentrene i Norge har håndhevet kriteriene for deltakelse ulikt. I Midt-Norge har LAR-Midt vært restriktive og fulgt inklusjonskriteriene for deltakelse. Ved andre LAR-senter har man tolket inklusjonskriteriene mer liberalt. I forbindelse med LAR har det vært et konflikttema om hvor lav terskelen skal være for å kunne delta i et slikt tilbud. Her har LAR-sentrene tolket kriteriene forskjellig. Det er flere etater som kan henvise deltakere til LAR tiltaket ved Metaprint. Det er NAV (tidligere Aetat) som også har det økonomisk ansvar for tilbudet. I tillegg kan spesialisthelsetjenesten ved LAR-Midt og oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune gjøre dette. Inntakskriteriene er at søkerne er under legemiddelassistert behandling og de må ha minst 50 % restarbeidsevne. Deltakelse i rehabiliteringen er basert på frivillighet og at man er rusfri. Deltakerne må bo i Trondheim eller nabokommuner og de må være villig til å oppheve taushetsplikten slik at de samarbeidende instanser kan få til samarbeidet og samhandlingen seg i mellom. Tidligere forskning på området Når vi startet evalueringen prøvde vi å sette oss inn i forskning på feltet. Å inkludere sosialt utsatte grupper i det ordinære arbeidsmarkedet er ingen enkel oppgave. Forskning på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) av opiatavhengige har i stor grad vektlagt medisinske aspekter ved behandling (Viggen, 2006). De aller fleste arbeidsrettede tiltak i NAVs regi har videreføring til ordinært arbeid som en overordnet målsetting. Flere av disse har vært gjenstand for evalueringer av ulike forskningsmiljøer i Norge. Målet for forskning på arbeidsmarkedstiltak har i stor grad vært rettet mot effekten av tiltakene, dvs. måloppnåelse i forhold til det formål tiltaket har. I de fleste tilfeller betyr det i hvor stor grad tiltakene bidrar til at folk kommer i ordinært lønnet arbeid etter endt tiltak. I denne evaluering av Metaprint vil vi vurdere tiltaket mer helhetlig i tillegg til å finne ut hvor stor prosent som kommer ut i arbeid. Resultatene fra undersøkelsene om effekten av arbeidsmarkedstiltak for målgruppa som har rus eller psykiske problemer, viser at de gir dårlige resultater i forhold til videreføring til 8

11 arbeid. I en kunnskapsstatusrapport om arbeid, psykisk helse og rus (Ose et al:2008), understrekes det at det finnes svært lite forskning om betydningen av arbeid for mennesker med rus- og psykiske problemer. Det er derfor av interesse å gjennomføre denne evalueringen av Metaprint for å få mer innsikt og forståelse om tiltaksutvikling mot denne spesielle målgruppa. I en masteravhandling har Hasås og Wexels Rise (2010) påpekt at gruppen rusmiddelavhengige ikke inkluderes fullt i ordinære arbeidsmarkedstiltak, og at det derfor er nødvendig å gi andre tilbud om arbeid gjennom nye satsingsområder til denne målgruppa. Det påpeker også at det er nødvendig med evalueringer for å sikre kvalitet og treffsikkerhet ved valg av tiltak. Det er i forbindelse med innføringen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for mennesker med opiatavhengighet opprettet ulike tiltak bl.a. med sikte på arbeidstrening og videreføring til arbeid. Det har i denne forbindelse vært gjennomført noen evalueringer. Vi vil trekke fram AFI sin studie av MARY-prosjektet i Oslo (2006). Tittelen på rapporten er Veien til yrkeslivet for personer under legemiddelassistert rehabilitering (Schafft og Frøyland 2006) og er en evaluering av Medikamentassistert rehabilitering i yrkeslivet (MARY), som var igangsatt av Rusmiddeletaten i Oslo kommune og Aetat Arbeidsdirektoratet. Hensikten med prosjektet var bl.a. å utvikle et yrkesrettet rehabiliteringsopplegg for denne målgruppen. MARY var et prosjekt og forløperen til LAR. Erfaringene fra evalueringen var at en tredjedel sluttet fordi yrkesrettet attføring ikke ble vurdert som aktuelt, like mange sluttet på grunn av rusproblemer eller de mistet behandlingsplassen sin og dermed falt ut av prosjektet, eller de uteble fra tiltaket. En fjerdedel sluttet fordi de var for syke. Kun ca 7 prosent ble skrevet ut til vanlig jobb eller utdanning. Evalueringen påpekte viktigheten av å kunne tilpasse arbeidsmarkedstiltakene til deltakerne, men dette var vanskelig på grunn av Aetats regelverk. Det er derfor av interesse å finne ut om hvordan samarbeidsrelasjonene har vært i dette prosjektet og omorganiseringen av Aetat til å bli en del av NAV har hatt konsekvenser. Lie og Nesvåg (2006) gjennomgår i en kunnskapsoppsummering betydningen av ulike psykososiale tiltak i rehabiliteringen av opiatavhengige i substitusjonsbehandling. De drøfter forskningsresultater som har framkommet om arbeidsrettet rehabilitering for denne gruppa. 9

12 Det refereres bl.a. til rapporter fra de regionale LAR sentrene der det rapporteres at andelen av klientene som kommer i lønnsarbeid er beskjeden, men på grunn av at gruppen har langvarige livsløp utenfor arbeidsmarkedet anses dette som akseptabelt. (ibid). Effektene i forhold til arbeidsrehabilitering for gruppen LAR-deltakere er liten. Årsaken til dette kan være at rehabilitering til arbeid har hatt relativ lite fokus i norsk LAR-behandling, og at et klart mindretall av klientene er aktuelle for de arbeidsrettede tiltak som har vært tilbudt gjennom arbeidsmarkedsetaten. Kravene som stilles for deltakelse i denne typen tiltak, som god ruskontroll, motivasjon for deltakelse, gode boforhold og et velfungerende hjelpeapparat rundt klientene nevnes som årsak til at svært mange LAR-deltakere ikke kan nyttiggjøre seg eksisterende tilbud. Lie og Nesvåg (2006) påpeker at det et klart mindretall av LAR-klientene som er aktuelle for arbeidsrehabilitering. De hevder at skal man lykkes i rehabiliteringsprosessen er det følgende vilkår som må være til stede: 1) brukerne må ha god kontroll over sin rusmiddelbruk, 2) de må være motiverte for å komme inn i arbeid, 3) de må ha et godt sosialt nettverk og gode boforhold, 4) de må medvirke aktivt og ta ansvar i tiltakene, 5) det må være en velfungerende ansvarsgruppe, 6) tiltakene må være forutsigbare for klientene og 7) det må være god tilgang på psykisk helsetjeneste, siden så mange sliter med en psykiatrisk problematikk (s. 27) På bakgrunn av litteraturgjennomgangen konkluderer de med at de ovenfor nevnte kravene er krevende vilkår å oppfylle, og det stiller alvorlige spørsmål ved hvor høye ambisjoner en kan ha for arbeidsrehabilitering av personer i LAR (s.27). Forskningsresultatene viser med andre ord at det er vanskelig å rehabilitere Lar-deltakere til arbeidslivet. Ved Trappehuset i Bodø (Karoliussen, Andreassen og Gravrok 2009) har man studert hvordan arbeidstrening kan bidra til rehabilitering av Lar-deltakere. Hvilke faktorer kan bidra til positiv endring for arbeidstakerne? I studien har de lagt spesielt vekt på å finne ut av hva som er sentralt for å lykkes med en helhetlig rehabilitering. I den kvalitative studien har de lagt vekt på hvordan relasjoner mellom de ulike aktørene ved arbeidstreningsstedet har betydning for rehabiliteringsprosessen til den enkelte deltaker. De slår fast at arbeidstreningen har en 10

13 dobbelt betydning. Det gir på den ene siden deltakerne erfaring og trening i å være i arbeidslivet gjennom å delta i konkrete arbeidsoppgaver, på den andre siden bidrar arbeidstreningen til å sosialisere deltakerne til en ny sosial identitet. Studien viser at arbeidstreningen bidrar til at deltakerne kan få hjelp til å strukturere hverdagen og fylle den med et annet innhold enn de er vant med i rusmiljøet. Det blir påpekt at man i stedet for å snakke om rehabilitering kunne ha brukt begrepet habilitering når deltakerne skal lære seg til å leve et normalt liv. Det kommer også fram at det er vanskelig å endre identitet fra det å være rusmiddelavhengig. Til sammen har 44 deltakere vært med siden oppstarten i Av disse har ingen kommet i ordinært arbeid, 15 er aktive i andre kvalifiserings- eller arbeidstreningsprogram. Samtlige av deltakerne mottok ytelser fra det offentlige som rehabiliteringspenger, sosialstønad, uføretrygd eller attføring etter endt tiltaksperiode. Evalueringsdesign og metodisk tilnærming Målsettingen med evalueringen har vært å forstå helheten i tiltaket Metaprint. Dette gjør at man må velge en evalueringsform som greier å fange opp dette, med andre ord må evalueringa ta opp flere aspekter enn å bare se på om deltakerne kommer i arbeid. Michal Quinn Patton har utviklet en pragmatisk og nyttefokusert evaluering som han omtaler som Utilization Focused Evaluation (2009). Hans utgangspunkt er at evaluering av arbeidsmarkedstiltak som Metaprint må vurderes ut i fra hvor nyttige disse er for å avhjelpe de problemer de er satt til å løse og for å kunne reintegrere deltakerne i samfunnet. Spørsmålet om hvordan evalueringen innrettes og evalueringsresultatene anvendes er både av interesse for deltakerne i tiltaket og det offentlige hjelpeapparatet. Denne retningen innen evaluering er orientert mot innsikt, forståelse og læring. Hvordan kan man forbedre et program, tiltak osv? Siden man i dette prosjektet legger stor vekt på endring og utvikling hos deltakerne har det vært sentralt å forstå hva som er Metaprint sin misjon. Mål og fokus for arbeid har blitt diskutert med de ansatte på Metaprint og med samarbeidsinstanser. På bakgrunn av diskusjoner med disse er de sentrale aktivitetene operasjonaliseres slik at man kan evaluere disse. Det er en målsetting med evalueringen at den skal produsere resultater som er nyttige for de involverte partene i tiltaket. 11

14 Fokus for evalueringen av Metaprints arbeid med LAR-deltakere (tidligere rusmiddelavhengige) har vært å få til vellykket rehabilitering som kan sikre overgangen til det ordinære livet på en best mulig måte. Med andre ord er det en overordnet målsetting i prosjektet å få reintegrert deltakerne i samfunnet. Den teoretiske forståelsen av prosjektet bygger på systemteori (Bø og Schiefloe 2007). Det betyr at man må se de ulike elementene i prosjektet i en helhet. Det gjelder både prosessen med å følge opp deltakerne på Metaprint, samhandlingen med andre hjelpeinstanser som NAV og oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune. Det blir også sentralt å studere overgangen til meningsfulle aktiviteter for deltakerne som ordinært arbeid, skole eller andre former for arbeidstrening etter at tiltaksperioden er over. Med andre ord er det mer enn det å komme i ordinært arbeid som blir vurdert; spesielt blir det lagt vekt på å finne ut hva arbeid betyr for en helhetlig integrering av deltakerne i samfunnet. Det er en uttalt målsetting at Stavne Arbeid og Kompetanse KF skal prioritere det å videreutvikle arbeidsmetodikk overfor LAR-deltakere gjennom tiltaket Metaprint. For at virksomheten skal lykkes med dette må det skje læring på ulike nivåer, det gjelder både individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Det er dette som er det sentralt for evalueringen å finne ut om arbeidsmetodikken kan overføres til andre grupper og tiltak. Det er kombinert ulike kvalitative metoder i forhold til evalueringen. Kvalitativ tilnærminger som er benyttet er fokusgruppeintervju, dybdeintervju, dialogmøte og dokumentanalyser. Tiltaket er et prosjekt og det har blitt valgt ut noen sentrale områder som har blitt prioritert i evalueringen. Det er sentralt å vite hvilke deltakere som blir tilbudt arbeidstrening ved Metaprint ut over det at de er LAR-deltakere. Hvordan arbeidsmetodikken har fungert er også av interesse. For å få svar på dette er ansatte ved Metaprint, LAR- Midt og NAV intervjuet. I tillegg er det gjennomført fokusgruppeintervju og individuelle intervju med deltakerne som var aktive i tilbudet høsten Journaler og annet skriftlig materiale som Stavne Arbeid og Kompetanse KF og NAV har utarbeidet om hvem som rekrutteres til tiltaket er gjennomgått. I tillegg har er ansatte i Oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune blitt intervjuet. Tidligere deltakere har i tiltaket også blitt intervjuet. Det er gjennomført to dybdeintervju med deltakere som har lykkes med å komme i ordinært arbeid, og med to deltakere som ikke greide å gjennomføre arbeidstreningsprogrammet. 12

15 Funnene fra intervjuene ble lagt fram på en dialogmøte hos Metaprint i januar Her deltok Stavne Arbeid og Kompetanse KF, ansatte og NAV. I tillegg er funnene presentert for deltakerne i arbeidsmarkedstiltaket og LAR-Midt-Norge. Funnene er modifisert etter det som kom fram på dialogmøtene. Dette for å få validert funnene. Møtet bidro til en validering av undersøkelsene samt at det ga muligheter for en dialog om ulike forståelser og fortolkninger av hvordan tilbudet fungerte. Således var dette også som en alternativ måte å samle inn supplerende data på. Målsettingen med evalueringen er å komme fram til resultater og utfordringer som kan bidra til en videre faglig utvikling av tilbud til LAR-deltakere både ved Stavne Arbeid og Kompetanse KF og andre LAR-tiltak. Det tredje sentrale området har vært å se på hvilke tilbud deltakerne har fått etter at de har avsluttet arbeidstreningen ved Metaprint. For å få svar på dette er prosjektmedarbeiderne ved Metaprint, Stavne Arbeid og Kompetanse KF og NAV blitt intervjuet. Vi har i evalueringen hovedsaklig operert på to nivåer. Det er: Individ nivå. Hvilke endringer ser man blant de deltakerne i programmet? Systemnivå. Hvordan samarbeides det på systemnivå mellom de impliserte partene om arbeidstreningsprogrammet ved Metaprint? Det gjelder Metaprint, Stavne Arbeid og Kompetanse KF, NAV, spesialisthelsetjenesten og Trondheim kommune. Hovedfokuset for evalueringen blir å vurdere om prosjektet har kommet fram til en hensiktsmessig struktur som legger til rette for godt samarbeid og god kvalitet i arbeidet med å reintegrere deltakerne i samfunnet. Det er grunn til å understreke at deltakernes erfaringer, synspunkter og opplevelser har blitt prioritert. Oppstarten til Metaprint Metaprint startet opp høsten 2004 og kommer inn under det som omtales som arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Det ble derfor etablert et eget LAR-prosjekt i de fire storbyene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. I Oslo hadde man tidligere hatt et prosjekt som de kalte MARY-prosjektet, som var på en måte forløperen for LAR-satsingen. 13

16 Målsettingen med tiltaket var: Å få avklart og utprøvd deltakernes arbeidsevne både i skjermet virksomhet og ut i ordinære bedrifter Å gi bistand til å kartlegge, hente fram og gjøre bruk av deltakernes ressurser og mestringsevne Å gi veiledning og praktisk utprøving av yrkesvalg til deltakerne knyttet til interesse, evner, erfaringer og faktiske muligheter på arbeidsmarkedet Muligheter for kurs, opplæring og kompetanseheving innen valg av yrkesretning Å la deltakerne som har uføretrygd få mulighet til å utprøve restarbeidsevne med tanke på reaktivering til ordinært arbeidsliv Å gi deltakerne økt sosial kompetanse gjennom praktisk trening, fokus på sosial fungering knyttet til enkeltes planer og gruppesamlinger med dette temaet Hjelpe deltakerne til å rydde av veien praktiske hindringer som står i veien for at de kan stå i arbeid. Dette er arbeid som flere involverte parter deltar i Hjelpe deltakerne til å komme seg videre etter endt rehabiliteringsløp Den beste beskrivelsen og uttalte målsetninger for arbeidstreningsprogrammet finner vi i et vedlegg til statsbudsjettet for 2007 (St.prp. nr ) som omhandler Handlingsplan mot fattigdom. Men allerede i 2004 var det i forbindelse med satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak satt i gang forsøksvirksomhet med tiltaksplasser for personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering. I handlingsplanen ble det satt av øremerket arbeidsmarkedstiltak til personer som mottok legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som behandling for langvarig opiatmisbruk. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak skulle gjennomføres i et nært samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten i kommunene. Målet var at deltakerne skulle få bedre tilknytning til arbeidsmarkedet gjennom tett samarbeid og integrert bistand fra aktuelle tjenesteytere, god veiledning og arbeidsmarkedstiltak basert på individuelle behov. Målgruppa i satsingen gis også tilbud gjennom generelle prioriteringer i arbeidsmarkedspolitikken. Det er med andre ord ambisiøse mål. 14

17 I handlingsplanen ville regjeringen som et ledd i kvalifiseringsprogram for utsatte grupper stimulere til utvikling av gode metoder og rutiner for oppfølging av personer som deltar i programmet. Målet var å rehabilitere deltakerne slik at de kan fungere på arbeidsmarkedet. Stavne Arbeid og Kompetanse KF er en kommunal arbeidsmarkedsbedrift i Trondheim som er tiltaksarrangør for NAV. Stavne Arbeid og Kompetanse KF driver tiltak rettet mot unge voksne som har problemer med å få eller stå i et arbeidsforhold eller utdanningsløp og hvor en betydelig andel av brukerne har problemer knyttet til rusbruk. Stavne har en rekke tilbud til de som ønsker å komme seg ut i arbeid. Hovedmålsetningen for virksomheten er å hjelpe deltakere til arbeid og livsmestring. Gjennom LAR-tiltaket Metaprint har Stavne Arbeid og Kompetanse KF etablert tiltaksplasser for denne målgruppa. Tiltaket ligger under Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med Bistand (AB), og er underlagt regelverk gjennom retningslinjer, forskrifter og kravspesifikasjoner fra NAV. Plassene som ble opprettet i forbindelse med regjeringens tiltaksplan mot fattigdom i 2004 og var en del av 85 nye tiltaksplasser på landsbasis for personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Årsaken til at man opprettet disse plassene var at man innså at man trengte spesielle tiltak for å få målgruppa ut i arbeid. Metaprint bygger på Stavne Arbeid og Kompetanse KF sin faglige plattform som vektlegger en helhetlig rehabiliteringsfokus. Det betyr at man må arbeide med hele mennesket og motivere, gi opplæring, kunnskap og trening til deltakere langt ut over selve arbeidstreningsprosessen. Stavne Arbeid og Kompetanse KF vektlegger trivsel og et godt arbeidsmiljø, et seriøst og lystbetont arbeidsinnhold, individuelt attføringsløp og samarbeid med offentlig og privat nettverk. Metaprint som scene for identitetsdannelse Metaprint har tre ansatte. En har hovedansvaret for det sosialfaglige arbeidet og attføringsdelen. De to andre ansatte som arbeidsledere og har hovedsakelig med arbeidstreningsdelen som omhandler grafisk formgiving og datafaglige spørsmål. Det er grunn til å understreke at skillene ikke er så tydelige og at det ligger mye sosialfaglig og terapeutiske elementer i arbeidstrening. På samme måte innebærer det sosialfaglige arbeidet også motivering og læring til nye roller i arbeidslivet. De ansatte omtaler selve arbeidet med 15

18 deltakerne som en dannelsesreise. Det betyr at man gjennom arbeidet på Meta-print prøver å endre deltakernes identitet. Ved å inkludere tidligere rusmiddelavhengige i et sosialt felleskap på arbeidsplassen vil de også over tid endre syn på seg selv. Arbeidstreningen på Metaprint blir noe mer enn ferdigheter og kunnskaper i å utføre arbeidsoppgaver, det blir også en dannelsesprosess. Vi kan betrakte Metaprint som en scene for identitetsdannelse. (1992) hevder at vi prøver å framstille oss slik at omgivelsene får et positivt inntrykk av oss. Han omtaler dette som inntrykkskontroll (image-control) ved at vi prøver å styre det inntrykket andre har av oss. Vi kan si at identiteter dannes som avspeiler personers forhold til omgivelsene. Tidligere rusmiddelavhengige vil når de begynner på Metaprint avspeile de reaksjoner de har blitt møtt med fra omverdenen og det vil komme til utrykk i bestemte former for identiteter. 1. Selvidentiteter som bygger på erfaringer rusmiddelavhengige har av systematisk miskjenning, mindreverd og forakt. 2. Personlige identiteter som avspeiler negative forventninger til personer som er rusmiddelavhengige. Dette gjør at man skifter ut sitt nettverk med et nytt, som består av personer i samme situasjon, som kan bekrefte de negative erfaringene. 3. Sosiale identiteter. Det skjer en avpersonifisering ettersom rusmiddelavhengige blir identifisert som sosial gruppe og som samfunnet ser ned på. Disse prosessene gjør at rusmiddelavhengige får en selvidentitet som blir sementert av negative og destruktive relasjoner fra omverdenen og overfor omgivelsene. Det at rusmiddelavhengige bytter ut nettverket sitt med personer som er i samme situasjon som en selv, er med på å vanskeliggjøre endring. Når man skal begynne en rehabiliteringsprosess på Metaprint blir det helt essensielt å kunne bryte disse prosessene og bidra til at det blir dannet en ny og verdsatt identitet. Relasjon som grunnlag for endring Metaprint har tre ansatte. I tillegg kommer ansatte i staben ved Stavne Arbeid og Kompetanse KF. Metaprint representerer en rehabiliteringsarena hvor deltakere, ansatte og samarbeidspartnere utgjør et fellesskap hvor man har tro på at endring er mulig og at det er håp for alle. Dette kollektivet har sine normer, verdier og virkelighetsoppfatninger. Det er 16

19 drømmer, talenter og hard arbeid som knytter aktørene sammen. Metaprint beskriver prosessen med å endre deltakerne som en dannelsesreise. Målet er at deltakerne skal endre identitet og utvikle nye ferdigheter slik at de kan komme i ordinært arbeid. For å få til dette blir relasjonsarbeidet selve kjernen i endringsarbeidet. Det er i relasjonen mellom deltakere og ansatte at man legger grunnlaget for å få til endring og utvikling. Vi vet fra sosialiseringsteorier at positive relasjoner til signifikante andre skaper grunnlag for utvikling og endring av atferd. Bent Madsen (2006) trekker fram den tyske filosofen Axel Honneth som knytter identitetsdannelse sammen med betingelsene for anerkjennelse. For å kunne endre identitet kreves det anerkjennelse fra signifikante andre. Med andre ord er positive relasjoner en forutsetning for å få til en positiv endring i deltakernes liv. Læring skjer gjennom deltakelse i arbeidstreningsprogrammet og de hverdagslige aktiviteter og det at deltakerne opplever å bli anerkjent for den man er. Erfaringsmessig vil en kvalitetsmessig god relasjon gjensidig bestå av flere bestanddeler. Metaprint har konkretisert dette i en egen velkomsthilsen (se illustrasjon) hvor man påpeker at tilbudet er en mellomstasjon og at deltakerne skal videre. Når man er på Metaprint er det visse normer som gjelder. Det blir lagt vekt på man skal vise respekt for hverandre og andres behov og man skal bidra til felles trivsel. Endring skjer ikke over natta og det krever tålmodighet, ting tar tid. Det er også viktig at man legger vekt på det positive og at man i samtaler og samvær etterstreber åpenhet. Det vil si at man må gi av seg selv for å få noe igjen fra fellesskapet. Ærlighet er en sentral verdi ved Metaprint som gir mulighet for både å gi og ta i mot ros og ris. I tillegg til de normer og verdier som vi har beskrevet ovenfor vil vi legge til at fellesskapet ved Metaprint er preget av nærhet og varme. Dette kommer fram i intervjuene og kan oppleves ved å være til stede i miljøet. Ansatte er genuint interessert i deltakerne og deres livssituasjon. Det samme opplever vi hos samarbeidspartnere som NAV, Oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune og LAR-Midt. Det at man har utviklet positive emosjoner for hverandre er sentralt i alt relasjonsarbeid. Det er gjennom det daglige arbeidet at en ny identitet dannes. Mead (1934) påpeker at selvet utvikles gjennom samhandling med andre og hvilke emosjonelle relasjoner det er mellom aktørene blir viktig for hvordan vi oppfatter oss selv. Danning av en ny identitet skjer i samhandling og i relasjon til andre. Det er også viktig å påpeke at man i velkomsthilsen til deltakerne også sier at det er lov å ha en dårlig dag. Disse normene skal være retningsgivende for samhandlingen ved Metaprint og at brudd på disse blir sanksjonert. En formell arena for å ta opp tema rundt hvilke normer og 17

20 verdier som skal regulere samhandlingen ved Metaprint er brukermøter. Deltakerne har sine egne tillitsvalgte og det er allmøter hvor spørsmål knyttet til dette blir tatt opp. Ettersom Metaprint legger stor vekt på brukerinvolvering er det av interesse å dokumentere hva deltakerne mener om tilbudet. Som vi har hevdet ovenfor er det gjennom samhandling med andre at deltakerne endrer identitet. Arbeidstrening som rehabilitering Vi har ovenfor påpekt at det formelle målsettingen med LAR-tiltaket Metaprint har vært at deltakerne skal komme i ordinært arbeid. Tidligere rusmiddelavhengige er en stigmatisert gruppe som det er vanskelig å få i arbeid. Lie og Nesvåg (2006) sine studier viser at det er vanskelig å tilbakeføre denne gruppa til ordinært arbeid. Vi ser også at man i andre europeiske land ikke har så ambisiøse målsetninger som i Norge. Man har som målsetting at man ved hjelp av medisinske preparater skal hjelpe deltakerne til et mer verdig liv utenfor arbeidslivet. Det kan derfor være relevant å spørre om man i Norge setter for høye mål for LAR-brukere? For å kunne gi svare på det spørsmålet er det avhengig av hvilket synet vi har på arbeid. I Norge har det vært arbeidslinja som har rådd grunnen. Begrunnelsen for dette har vært at arbeid har så mange positive konsekvenser for mennesket, både tilsiktede og utilsiktede, at det blir helt essensielt å inkludere flest mulige i arbeidslivet. Hernes (2010) viser til en britisk studie av Waddel og Burton som påpeker at sjuke mennesker og personer med funksjonsnedsettelser bør gis bistand til å komme i ordinært arbeid. De trekker fram følgende argumenter for å gjøre dette: 1. Arbeid virker terapeutisk 2. Arbeid gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varig funksjonsnedsettelse 3. Arbeid forbedrer livskvaliteten og velvære 4. Arbeid er en viktig springbrett inn mot bredere sosial inkludering og deltakelse. 18

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Arbeidstrening som bidrag til rehabilitering av LAR-deltakere

Arbeidstrening som bidrag til rehabilitering av LAR-deltakere ARBeiDSTReNiNG SoM BiDRAG TiL ReHABiLiTeRiNG AV LAR- DeLTAKeRe 65 Av: Kent R. Karoliussen, Marit Andreassen og Øystein Gravrok, Kompetansesenter rus- region Nord-Norge Ved utgangen av 2008 var i underkant

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere

PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere Seminarinnlegg på Attføringsbedriftenes APS-konferanse 28. mars 2007 i Drammen Angelika Schafft Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

10. Nasjonale LARkonferanse

10. Nasjonale LARkonferanse 10. Nasjonale LARkonferanse «Trenger vi R-en i LAR?» Et Tromsø-kommune-perspektiv Tromsø kommune, Sosialmedisinsk senter v/sosialtjenesten hadde i årenes løp ansvar for: 2001 4 brukere 2004 34 brukere

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs!

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs! Moduler i Ta styring! programmet Ansvarsgruppen som min ressurs! Hvorfor er en velfungerende ansvarsgruppe så viktig? Hvordan opptrer man i et ansvarsgruppemøte? Hvordan skal avgjørelser fattes? Hvordan

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Generell informasjon. Verdier

Generell informasjon. Verdier w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Arbeidsgiverperspektiver på inkludering

Arbeidsgiverperspektiver på inkludering Arbeidsgiverperspektiver på inkludering Hovedmomenter fra prosjektet: Hva kjennetegner god inkluderingskompetanse? Angelika Schafft og Øystein Spjelkavik Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatterne/Authors

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Integrering av mennesker med psykiske problemer

Integrering av mennesker med psykiske problemer 1 Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013 Del prosjekt ved KIM-senteret Evaluering av Reisverket Bakgrunn KIM står for kontakt, informasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov 1. Innledning Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Arbeidsgiverperspektiver på inkludering

Arbeidsgiverperspektiver på inkludering Arbeidsgiverperspektiver på inkludering Hovedmomenter fra prosjektet: Hva kjennetegner god inkluderingskompetanse? Angelika Schafft og Øystein Spjelkavik Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatterne/Authors

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak 0 MED ARBEID SOM MÅL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 22 SEPT 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Os1o Vår ref 50/90-01/SvK Deres ref 200700670-/AAO 19.09.2008

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer