SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD"

Transkript

1 SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD Kommunedelplan Rennesøy kommune PLAN ID: Vedtatt av kommunestyret I henhold til plan og bygningsloven

2 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 «HELSE I ALT VI GJØR»... 5 STRATEGISK SEKTORPLAN MED FAGOVERGRIPENDE SAMHANDLINGSPERSPEKTIV... 6 PLANPROSESS MED MEDVIRKNING... 8 PLANFORUTSETNINGER, MÅL OG HOVEDSTRATEGIER... 8 NASJONALE PLANFORUTSETNINGER... 8 REGIONALE PLANFORUTSETNINGER... 9 LOKALE PLANFORUTSETNINGER... 9 Vekstutfordringer... 9 Helse- og sosialfaglige utfordringer Prioriteringsutfordringer HOVEDMÅL HOVEDSTRATEGIER Deltakelse og medvirkning Samhandling En fremtidsrettet og bærekraftig Helse- og velferdstjeneste FOKUSOMRÅDER AKTIV INVOLVERING OG DELTAKELSE FOLKEHELSE OG FOREBYGGING AKTIV HVERDAG OG AKTIV OMSORG HELHET OG SAMHANDLING EN FREMTIDSRETTET ORGANISASJON REFERANSER OVERSIKT OVER VIKTIGE NASJONALE STYRINGSDOKUMENTER LOVER OG FORSKRIFTER STYRINGSDOKUMENTER OPPDATERT BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING SSB

4 4

5 Innledning «Helse i alt vi gjør» Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet og er mer enn fravær av sykdom. Allerede i 1982 definerer Peter F. Hjort helse som overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjorts helsedefinisjon, 1982). Helse erfares og bedømmes også i forhold til hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon, og det relateres til mestring i hverdagen. Fra studier vet vi at de viktigste meningsbærende elementene i folks helsedefinisjon er: trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi(fugelli og Instad 2001). Helse er også et personlig fenomen. Menneskene er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ. Det er først når vi blir syke at vi oppdager hva det vil si å være frisk, men sykdom eller funksjonshemming er ikke ensbetydende med dårlig helse. Dette fordi helsebegrepet går utover det å være syk. Helse kan betraktes fra en subjektiv eller en mer "objektiv" vinkel. Mens legestanden er opptatt av sykdom og diagnosesetting, er mannen i gata gjerne mer opptatt av hva han kan mestre i hverdagslivet. Elin Skretting Lunde 2001 Helsefremmende arbeid handler om å skape grunnlag for god helse, livskvalitet og meningsfull livsutfoldelse som gir overskudd, trivsel og velvære. I et folkehelseperspektiv sier vi at det er «helse i alt vi gjør». Folkehelseloven fastslår i tråd med dette at lokalt helsefremmende innsats ikke er en sektoroppgave som helsetjenesten alene står ansvarlig for, men et overordnet og tverrsektorielt oppdrag som kommunen har et helhetlig og samordnet ansvar for. Kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» tar utgangspunkt i vedtatt kommuneplan for Rennesøy kommune for perioden Kommuneplanens samfunnsdel har fem langsiktige strategiske mål: En god og trygg kommune å bo og leve i Bærekraftig utvikling av kommunen En attraktiv kommune for økt verdiskapning på grunnlag av lokale ressurser Integrering av nye innbyggere En framtidsrettet organisasjon Innbyggernes helse og velferd inngår i samtlige av de fem målene. Fysisk og psykisk helse i alle aldre er en bærebjelke i trygge, stimulerende og robuste lokalsamfunn. En bærekraftig lokal areal-, klima- og miljøforvaltning er langsiktig investering i innbyggernes helse. Friske og initiativrike innbyggere skaper grunnlag for lokal verdiskaping med livskraftige næringer og et mangfoldig kulturliv. Målrettet arbeid for å integrere og inkludere nye innbyggere skaper tilhørighet, fellesskap og trivsel i lokalsamfunn i vekst. Systematisk folkehelseinnsats med fokus på tverrfaglig samhandling og aktiv dialog og samvirke med frivillig sektor er nøkkelforutsetninger for videreutvikling av Rennesøy som attraktiv, framtidsrettet, lærende og innovativ kommune. 5

6 Strategisk sektorplan med fagovergripende samhandlingsperspektiv «Sammen om morgendagens helse og velferd» er en strategisk kommunedelplan som trekker opp de lange linjene for utviklingen innenfor helse- og velferdsområdet i Rennesøy i planperioden Det er ikke en altomfattende og tverrsektoriell plan for alt lokalt folkehelsearbeid i Rennesøy kommune. Planens hovedfokus er å synliggjøre og konkretisere hvordan kommunen fram mot 2022 vil videreutvikle sitt brede arbeid innenfor og i regi av tjenesteområdet Helse og velferd. Kommunedelplanen klargjør mål, strategier og hovedprioriteringer for utviklingen og skal være et overordnet styringsverktøy innen tjenesteområdet. Planen angir ikke klare prioriteringer mellom tiltak eller konkrete tidsangivelser for iverksetting. Det forutsettes at konkretisering skjer som ledd i det løpende arbeid med årsbudsjett og økonomiplan med handlingsplaner. Kommunedelplanen skal rulleres hvert fjerde år, dvs. en gang i hver kommunestyreperiode. I forkant skal en gjennomgå det løpende systematiske oversiktsarbeidet over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer samt evaluere gjeldende planen. Arbeidet skal så munne ut i en ny revidert kommunedelplan. 6

7 Tjenesteområdet Helse og velferd omfatter pr. i dag følgende virksomheter/ faglige enheter: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjenester Fysioterapi Psykisk helsevern Hjemmesykepleie Korttids -/rehabiliteringstilbud Heldøgnstjenester institusjon Bo- og aktivitetstilbud eldre Barnevern Miljøtjenester NAV Rennesøy Gjennom sitt store faglige mangfold har enhetene i Helse og velferd kontakt med innbyggere i alle livsfaser og alder i Rennesøy kommune. Selv om kommunedelplanen primært er en sektorplan for disse tjenesteenhetene, peker den utover eget ansvarsområde og utfordrer til en bedre koordinert og mer fagovergripende innsats for å møte helse- og velferdsutfordringene i kommunen på en framtidsrettet og faglig god måte. Folkehelsekoordinatoren skal koordinere og påse at de ulike sektorene i Rennesøy kommune har fokus på folkehelsearbeid Et helhetlig løft for Helse og velferd forutsetter økt grad av faglig og organisatorisk samhandling og kontakt mellom ulike profesjons og enheter, samt samarbeid på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Morgendagens helse- og velferdskommune må videre satse mer systematisk på aktiv samhandling med brukere, pårørende og frivillige aktører. 7

8 Planprosess med medvirkning Gjennom hele planprosessen har innbyggernes rett til involvering og medvirkning forsøkt ivaretatt i tråd med føringer gitt i Plan- og bygningsloven. Medvirkningen har skjedd på følgende måter: Det er gjennomført offentlig høring knyttet opp mot forslag til planprogram. Som ledd i programmet for de årlige Rennesøydagene høsten 2012 hadde kommunen egen stand med informasjon om planarbeidet og invitasjon til konkurranse om forslag til konkrete folkehelsetiltak. Planforutsetninger, mål og hovedstrategier Nasjonale planforutsetninger Kommunal planlegging bygger på lover, forskrifter og andre statlige planforventninger. En oversikt over de viktigste nasjonale grunnlags-/styringsdokumenter som gir føringer for kommunal helse- og velferdssektor, er presentert i vedlegg 1. «Folkehelsemeldingen. God helse felles Det ble i forkant av oppstarten av selve planarbeidet arrangert åpne temabaserte dialog-/ drøftingsmøter for flere aldersgrupper, herunder egen samling for ungdom. Møtene ble gjennomført med bruk av kafedialogmetodikk. Brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, grendeutvalg etc. er utfordret til å engasjere seg og gi skriftlige kommentarer og innspill i den offentlige høringen til førsteutkast til kommunedelplan. Kommunens råd for eldre og funksjonshemmede har vært en viktig samtale- og drøftingspart gjennom hele planprosessen. Ansatte i forskjellige enhetene i Helse og velferd har medvirket i prosessen gjennom egne arbeidsgrupper. ansvar» (Meld. St. 34, ) og Morgendagens omsorg (Meld. St. 29, ) er de ferskeste av aktuelle nasjonale styringsdokumenter med betydning for kommunal planlegging innenfor helse- og velferdsområdet. Folkehelsemeldingens tre nasjonale mål legger overordnede føringer for alt helsefremmende arbeid på kommunalt nivå: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 8

9 Regionale planforutsetninger Helse er ikke bare et anliggende for helsesektoren, men for ulike sektorer, fag og forvaltningsnivå. I ny folkehelselov er dette også en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen. Gjennom visjonen «Helse i alt vi gjørsammen utvikler vi ett godt Rogaland» ønsker fylkeskommunen å løfte frem folkehelsearbeid som regionalt og lokalpolitisk satsningsområde. Regionalplanen for folkehelse tar for seg tre hovedområder: Aktive og trygge lokalsamfunn Støttende miljø for psykisk helse Sunne levevaner Gjennom partnerskap for folkehelse vil Rennesøy kommune være med å realisere de mål, strategier og tiltak i regionalplan for folkehelse og dermed sikre en tverrfaglighet og sektorovergripende tilnærming til folkehelsearbeidet Lokale planforutsetninger Vekstutfordringer Rennesøy har det siste tiåret vært blant de raskest voksende kommunene i Norge. Folketallet har fra åpningen av fastlandsforbindelsen Rennfast (1992) økt fra 2566 til 4619 pr Veksten i perioden har vært i størrelsesorden 40 %. I følge prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil veksttrenden fortsette. En oppdatert folketalls framskrivning med basis i to vekstalternativer (middels vekst/høy vekst) presenteres i vedlegg 2. Selv den laveste vekstprognosen tilsier at Rennesøy må planlegge for ca flere innbyggere enn i dag mot slutten av planperioden (2022), og en fordobling av folketallet til godt over 9000 før SSB s prognoser synliggjør flere viktige utfordringer for planlegging og videreutvikling av helse- og velferdstjenestene i Rennesøy i planperioden : En kontinuerlig og fortsatt stor befolkningsvekst vil kreve jevnlig kapasitetsøkning av de mest allmenne helse- og velferdstjenestene (legetjenester, fysioterapi, NAV etc.). Behovet for målrettet folkehelsearbeid med et mangfold av helsefremmende lokalsamfunnstiltak vil øke i takt med befolkningsveksten. Rennesøy har i dag en svært ung befolkning. Prognosene tilsier at kommunen gjennom hele planperioden vil ha langt flere barn og ungdommer enn landsgjennomsnittet. Tallet på unge innbyggere under 16 år forventes fram til 2025 å øke med nesten 600, som 9

10 tilsvarer en økning på ca. 50 % sammenlignet med i dag. helsetilstand, hvilke faktorer som kan påvirkes og hvor innsatsen bør prioriteres. Utviklingen gjør det nødvendig å prioritere sektorovergripende tidlig innsats. For enhetene i Helse og velferd vil utfordringene kreve økt kapasitets- og kompetansebehov innenfor helsestasjonsarbeid for familier generelt og ungdom spesielt, skolehelsetjeneste, kommunepsykologtjeneste, samt økt trykk mot barnevernet. Rennesøy har i dag en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. I løpet av planperioden fram mot 2022 forventes tallet på pensjonister mellom 67 og 79 å stige med ca. 200 (en økning på ca. 80 %), mens antall eldre over 80 år vil holde seg stabilt (mellom 150 og 170). I et lengre tidsperspektiv vil imidlertid antall eldre over 80 år øke raskt og forventes å fordobles innen 2040 (til ca. 350). Prognosene for antall eldre i Rennesøy viser at hovedutfordringene i planperioden vil være forebyggende innsats for å bidra til at de yngste pensjonistene får beholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Det tilsier mer fokus på positive miljøtiltak og hjelpe- og sykepleietjenester i hjemmet enn på videre utbygging av institusjonsomsorgen. Å utsette behov for sykehjemsopphold er spesielt viktig sett i et langtidsperspektiv, med bakgrunn i den forventede store økningen av eldre over 80 fram mot Langsiktig planlegging med sikte på de utfordringene dette over tid vil innebære, blir viktig i kommende planperiode. Helse- og sosialfaglige utfordringer Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelseprofiler for hver kommune. Den lokale profilen er et bidrag til kommunens arbeid med å ha oversikt over innbyggernes Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren,1991 I følge folkehelseprofilen for Rennesøy 2013 skiller kommunen seg i liten grad ut fra gjennomsnittsbildet for norske kommuner. Profilen forteller bl.a. følgende: Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Rennesøy en større andel av personer med videregående eller høyere utdanning enn landsnivået. Rennesøy har en lavere andel personer med lav inntekt, færre arbeidsledige og uføretrygdede. Skoletrivsel blant ungdomsskoleelever og frafall i videregående opplæring i Rennesøy er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Kommunen har færre sykehusinnleggelser for personskader etter ulykker og en lavere andel personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser sammenlignet med resten av landet. Rennesøys andel av sykdommer som hjerteog karlidelser, KOLS og astma hos voksne og type 2-diabetes, er ikke forskjellig fra landsgjennomsnittet. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet er mindre utbredt enn i landet som helhet. 10

11 Røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll er ikke forskjellig fra landet som helhet. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Et helhetlig folkehelsebilde indikerer en forventet utvikling av helse- og sykdomssituasjon i Rennesøy i årene fremover i tråd med de hovedtrendene vi ser i landet for øvrig. De forskjellige helse- og sosialfaglige utfordringene vil sannsynligvis utvikles i takt med folkeveksten. Integrering av nye innbyggere vil være en kontinuerlig utfordring. Kommunen vil ha oppmerksomhet mot den årlige folkehelseprofilen med sikte på å se om enkelte utviklingstrekk vil kreve særlig oppmerksomhet. I overgangen fra ungdom til voksen er det særlig viktig å sikre den enkelte muligheter for meningsfull aktivitet og deltakelse, samt legge til rette for at unge kan bo og leve et selvstendig liv. NAV har de siste årene registrert voksende utfordringer i denne gruppen. Viktige årsaker er generelt høye bokostnader, liten tilgang på rimelige boliger, gjeldsproblemer, livsstils problemer knyttet til rusproblematikk og andre former for psykososiale vansker. Utfordringene merkes også innen barnevernet. Lokalsamfunnsutviklingen i kjølvannet av fortsatt stor vekst tilsier at kommunen i planperioden må ta høyde for videre kapasitets- og kompetanseøkning for å håndtere slike krevende utfordringer, som representerer risiko for at unge voksne faller utenfor samfunnet. Samtidig som behovet for omsorgstjenester for eldre over noen år har vært relativt stabilt, har etterspørselen etter denne type tjenester blant yngre brukergrupper i kommunen økt merkbart i løpet av de siste årene. Med bakgrunn i lokale erfaringer innen helse- og velferdstjenestene over tid nevnes i tillegg følgende utfordringer som det vil være nødvendig å ha fokus på fremover i planperioden: I gruppen barn og ungdom registreres noen utviklingstrekk som tilsier oppmerksomhet i form av tidlig innsats de nærmeste årene: 11 Økende omfang av psykiske lidelser Mindre fysisk aktivitet og mer av fedme-/overvekts problematikk Frafallsproblemer i videregående opplæring Økt levealder betyr ikke bare at eldre lever lenger, men at en større andel av pensjonistene erfarer flere år med god helse og positiv livsutfoldelse. For å gi stadig flere en slik positiv opplevelse er det viktig å ha spesiell oppmerksomhet mot bl.a. følgende risikofaktorer som truer eldres livskvalitet: Økende omfang av demens Problematikk knyttet til ensomhet

12 Prioriteringsutfordringer Norge er blant verdens rikeste land og ligger i front når det gjelder gode allmenne velferdsordninger. Så langt har vi kombinert velstands- og velferdsutvikling med relativt små forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Prognosene for samfunnsutviklingen de neste tiårene tilsier at vi må planlegge for bl.a. økte pensjonsutgifter og en synkende andel av befolkningen som deltar i arbeidslivet. Dette indikerer voksende samfunnsøkonomiske utfordringer over tid. Samfunnsutviklingen generelt, og det økte presset mot samfunnsøkonomien spesielt, vil representere prioriteringsutfordringer i kommunal sektor. Samtidig forbedres mulighetene for behandling av sykdommer. Gapet mellom muligheter, innbyggernes forventninger og de tilgjengelige ressursene forventes å øke. I tillegg til økonomiske utfordringer må det forventes større knapphet på kompetanse og færre hender som kan utføre de mange oppgavene i helseog velferdssektoren. For en kommune som Rennesøy forsterkes trykket av stor folkevekst, samt et inntektssystem som medfører at økte utgifter som hovedregel kommer flere år før økte inntekter. Kommunens høye gjeldsbyrde pr i dag tilsier stramme budsjettrammer og prioriteringsdilemma i flere år fremover. Hovedutfordringene vil være å levere flere og gode tjenester med mindre økonomiske ressurser. 12

13 13

14 14

15 Hovedmål I lys av ovennevnte nasjonale, regionale og lokale planforutsetninger skal Rennesøy kommune i perioden planlegge, prioritere og videreutvikle tjenestetilbudene innenfor helse- og velferdsområdet med utgangspunkt i følgende strategiske hovedmål: Å bidra til at gjennomsnittlig levealder i kommunen skal være minst på nivå med landsgjennomsnittet av norske kommuner. Å bidra til at flere innbyggere i kommunen kan få flere leveår med bedre helse, høyere livskvalitet og økt livsmestring, trivsel og velvære. Å bidra til at målrettet prioritering og samordning av helsefremmende og tidlig innsats kan gi synlig positiv effekt på målbare indikatorer. Å bidra til utjevning og reduksjon av sosiale forskjeller når det gjelder helse og levekår i kommunen. For å oppfylle hovedmålene skal kommunen ha et kontinuerlig fokus på kvalitet. Ambisjonen er å holde høy kvalitet på alle nivå og i alle ledd. Både hvert enkelt tiltak isolert sett og tjenestetilbudet som helhet skal bidra til å gi flere innbyggere flere leveår med helse og velferd. Helse- og velferdstilbudet skal utvikles i tråd med den nasjonale kvalitetsstrategien «og bedre skal det bli». Tjenester av god kvalitet kjennetegnes av at de: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt 15

16 16

17 Hovedstrategier Tjenestene skal være fremtidsretta og økonomisk bærekraftige. Det viktigste målet er ikke bare god helse, men også selve livet. God helse er en av de viktigste forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor er helse- og velferdstjenestene knyttet sammen. Meningsfull utfoldelse av selve livet vil stå sentralt i de tjenestene vi yter. Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv. I noen sammenhenger har tjenesten brukere som er avhengige av hjelp til de fleste av hverdagslivets funksjoner, og med stort behov for bistand og pleie. I andre sammenhenger skal tjenestene bidra til at folk kan bli i stand til å klare hverdagslivet på egen hånd gjennom opptrening og rehabilitering. I begge tilfeller er målet selve livet. Helse- og velferdstjenestene er gjennomgående gode på grunnleggende behandling og pleie, men svakere på forebygging og rehabilitering og fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Morgendagens tjeneste må derfor foredle videre det den er god på i dag, og styrke de områder den er svak på. Den må ikke forlate pleie og medisinsk behandling om den legger større vekt på rehabilitering. For i framtida skal den gjøre begge deler. Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig tjenestetilbud Ansvaret og utfordringene i tjenesteområdet Helse og Velferd vil kreve kontinuerlig systematisk innsats og langsiktige strategiske grep gjennom hele planperioden. Rennesøy kommune har som ambisjon å møte utfordringene og løse oppgavene slik at de menneskelige og økonomiske kostnadene over tid kan bli så små som mulig. Vi skal satse på organisasjonens evne og vilje til å lære av egne erfaringer, videreutvikle og 17 etablert god praksis. Vi skal ta i bruk ny arbeidsmetodikk, organisering og teknologi til beste for alle innbyggere som trenger kommunens helse- og velferdstjenester. I arbeidet for å oppfylle kommunedelplanens hovedmål vil kommunen arbeide målrettet med basis i tre hovedstrategier: Deltakelse og medvirkning. Rennesøy kommune skal videreutvikle virksomhet og kvalitet i helse- og velferdssektoren med et prioritert mål om å gjøre brukere av tjenestene til mer aktive deltakere og mindre passive mottakere. Ambisjonen er å bidra til at innbyggerne/ brukerne skal være delaktige i arbeidet med å påvirke og skape sin egen helse- og livssituasjon. Dette innebærer i praksis bl.a.: å ivareta og videreutvikle retten til brukermedvirkning på bred front å dra optimalt nytte av frivillige ressurser i form av deltakelse og engasjement fra forskjellige lokale organisasjoner/instanser og pårørende økt fokus på aktiv hverdag og aktiv omsorg Samhandling. Rennesøy kommune skal videreutvikle helseog velferdstjenestene gjennom samhandling på bred front. Dette innebærer i praksis bl.a.: Samhandling mellom bruker, pårørende og ansatte i Helse og velferd Samhandling på tvers av enheter, profesjoner og fagsektorer Samhandling mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivå

18 En fremtidsrettet og bærekraftig Helseog velferdstjeneste. Rennesøy kommune skal for å videreutvikle et helse- og velferdstilbud som er bærekraftig over tid, prioritere målrettet innsats på forebyggende og helsefremmende tiltak og innovasjon. Målet er å finne fleksible arbeidsformer og kostnadseffektive løsninger som er tilpasset framtidens tilgang på økonomiske og menneskelige ressurser. Dette innebærer i praksis bl.a. Økt fokus på tidlig innsats gjennom en proaktiv måte å møte utfordringene på. Kontinuerlig og målrettet fokus på rekruttering av kompetente medarbeidere, samt mobilisering og videreutvikling av tilgjengelig kompetanse. Endringsarbeid og innovasjonstiltak som berører både struktur og kultur, herunder bruk av moderne velferdsteknologi. De tre hovedstrategiene danner basis for kommunedelplanens fem prioriterte fokusområder, som presenteres mer utfyllende og konkretiseres gjennom prioriterte handlingsmål og tiltak i resten av kommunedelplanen (kap. 3-7). 18

19 19

20 20

21 Fokusområder Aktiv involvering og deltakelse. Et levende lokaldemokrati forutsetter god informasjon, dialog mellom kommune og innbyggere og aktiv og bred mobilisering av befolkningen. Aktiv involvering og deltakelse gjelder både kommunens innbyggere generelt og brukere av helse- og velferdstjeneste spesielt. En bruker er en person som benytter seg av en eller flere tjenester, i ulik grad og omfang. Rennesøy kommune inviterer til det vi kan omtale som aktivt medborgerskap, basert på rettigheter og plikter, individuelt ansvar og personlige valg. I forhold til planlegging og utvikling av helse- og velferdstjenester skal brukeren utfordres til å ta medansvar for utforming av det konkrete tjenestetilbudet, i en dobbeltrolle som både aktiv medprodusent og konsument av tjenestene. Innbyggere med et behov for helse- og velferdstjenester skal ikke kun ses på som en del av en utfordring/et behov, men også som en del av løsningen. Medborgerskap som prinsipp innebærer samvirke med sikte på å vedlikeholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Alle brukere av kommunens helse- og velferdstjenester har en juridisk rett til reell medvirkning på egen livssituasjon. Involvering og deltakelse gjør det lettere å avklare forventninger og avstemme disse til behov og tilgjengelige ressurser. Brukermedvirkning kan fungere som virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning kan ha stor terapeutisk betydning. Det ligger en klar egenverdi i at mennesker som søker hjelp kan ha medinnflytelse over viktige forhold i eget liv, motta støtte og bistand på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Rennesøy kommune har som mål å styrke brukermedvirkningen i praksis. Vi vil oppnå aktiv involvering og deltakelse både på individnivå, systemnivå og politisk nivå. I forbindelse med planlegging og utforming av tjenestene skal det legges vekt på åpen og respektfull kommunikasjon mellom bruker og ansatte. De tilsatte skal gi hjelp primært i kraft av sin faglige kompetanse, mens brukeren er en ressurs i kraft av å kjenne problemene på kroppen og ha kunnskap om sine egne behov og vanskeligheter. MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles i et aktivt samarbeid med innbyggerne. Den enkelte bruker er en medaktør som skal være med på å legge grunnlaget for sin egen helse og velferd. 21

22 Slik gjør vi det: Innbyggerdialog på systemnivå Kommunen skal ha brukerråd som fungerer som formelt samarbeidsorgan mellom brukere, pårørende og kommunen. I tillegg til fungerende brukerråd innenfor psykisk helse, skal det i planperioden opprettes et brukerråd knyttet til Rennesøy bo og rehabiliteringssenter, ved behov også andre brukerråd. Brukerrådene skal primært ivareta behov for systematisk tilbakemelding fra brukere/pårørende vedrørende kommunens tilbud og tjenester. Rådet skal bidra til å kvalitetssikre tjenestene gjennom bl.a. å delta direkte eller indirekte i helse- og velferdssektorens planprosesser. Fellesråd for eldre- og funksjonshemmede skal brukes aktivt som offentlig organ med rådgivende og medvirkende myndighet i spørsmål som berører brukergruppene innenfor Helseog velferd. Det skal opprettes et Ungdomsråd i Rennesøy kommune. Rådet skal fungere som et offentlig organ med rådgivende og medvirkende myndighet i spørsmål som angår ungdom. Kafédialog skal videreutvikles som metodikk for å bringe innbyggere sammen til samtale og refleksjon om viktige helse- og velferdsutfordringer i lokalsamfunnet. Det skal tas initiativ til mer bruk av sosiale medier for å informere og utfordre til mer aktiv deltakelse og dialog om aktuelle spørsmål som angår helse og velferd i ulike livsfaser. Kommunens nettsider skal videreutvikles slik at de til en hver tid gir oppdatert informasjon om helse- og velferdstilbud, aktiviteter, tiltak i regi av frivillige organisasjoner etc. Det skal i planperioden gjennomføres brukerundersøkelse for alle tjenester innenfor Helse og velferd, med sikte på å måle opplevd tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Innbyggerdialog på individnivå Kommunen skal i all kommunikasjon med befolkningen ha et tydelig brukerfokus. Målet er å skape gjensidig tillit og dra optimalt nytte av innbyggerne som ressurspersoner. Det primære oppdrag for kommunen er, innen de til en hver tid tilgjengelige ressurser, å møte den enkeltes behov for hjelp og støtte. Kommunens saksbehandlerkompetanse skal videreutvikles med sikte på å trekke brukerne mer aktivt med i utforming av eget tjenestetilbud. Vi skal øke bruken av og kvaliteten på individuelle planer, rehabiliteringsplaner og tiltaksplaner. Brukersamtale skal sikre reell medvirkning og gi de ansatte nødvendig informasjon med betydning for kvaliteten på tjenestene. Det utarbeides mer konkrete standarder for tjenestene. Bedre informasjon skal bidra til å gi innbyggerne realistiske forventninger til framtidens tjenester. 22

23 23

24 24

25 Folkehelse og forebygging. Mye forskning dokumenterer at målrettet satsing på bredt anlagt folkehelsearbeid med et tydelig forebyggingsfokus har positiv helseeffekt for den enkelte, og over tid vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Forebyggende innsats er bærekraftig fordi den har et hovedfokus på kommende generasjoners behov og fremmer større likhet mellom generasjoner. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Først og fremst handler dette om et trygt samfunn med gode levekår for alle. Det kan være innsats i forkant for å hindre skader eller unngå uønsket utvikling, og det kan dreie seg om å avverge ulykker, minske risiko for helseskader, hindre sosiale ulikheter i helse eller senke forekomsten av kriminalitet. Kommunen vil i planperioden fortsatt prioritere forebygging og tidlig innsats i et livsfaseperspektiv. Kommunen vil prioritere tilbud og tjenester som er viktige for å gi alle barn og unge en best mulig start i livet, å utvikle og sikre et inkluderende arbeidsliv med trygge og sunne arbeidsplasser og fremme en aktiv og trygg alderdom. Kommunens innsats på forskjellige arenaer og i ulike livsfaser skal være proaktiv og helsefremmende I Rennesøy omtales tidlig innsats som den grønne tråden i kommunens tverrfaglige satsing på barn og ungdom. Spesielt for barn som er i risikosone med potensial for utvikling av helseproblemer, psykososiale vansker eller lærehemninger er tidlig oppdaging og intervensjon avgjørende. Helsestasjon, barnehage og grunnskole er kommunens viktigste arenaer for tidlig innsats. Målrettet satsing på tidlig innsats i Rennesøy skal ha både et bredt og et smalt sikte: Rennesøy kommune deltar i partnerskap for folkehelse i Rogaland. Hovedformålet er å samordne folkehelsearbeidet i fylket og bidra til å oppfylle den nasjonale og regionale folkehelsepolitikken, om å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Vi skal satse på byggende og helsefremmende tiltak som favner så bredt som mulig Vi skal satse på forebyggende tiltak rettet spesielt inn mot sårbare grupper/risikogrupper Vi skal satse på spesielle tiltak målrettet mot grupper som allerede har identifiserte problemer og hjelpebehov 25 MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles med utgangspunkt i et bredt folkehelseperspektiv. Vi skal ha et tydelig fokus på forebygging, tidlig innsats og bredt anlagt helsefremmende innsats gjennom hele livsløpet.

26 Slik gjør vi det: Folkehelsetiltak Tidlig innsats med spesielt fokus på barn og unge Kommunen skal forsterke oppmerksomheten mot tidlig innsats for barn og unge og utarbeide en målrettet tverrfaglig handlingsplan for aldersfasen 0-18 år. Aldersfasen 0-6 skal ha et hovedfokus i planarbeidet. Faglig samhandling mellom blant annet helsesøster, lege, kommunepsykolog, fysioterapeut, barnevern, barnehage og skole skal videreutvikles, med sikte på å øke kompetansen til tidlig oppdaging og avhjelping av utviklingsvansker. Ansvarliggjøring av foreldre og styrking av foreldrerollen vil ha prioritet i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge. Helsestasjonen skal styrkes som arena for kommunens første møte med små barn og foreldre, og som koordinator for arbeid med tidlig intervensjon og nøkkelaktør i tverrfaglig samarbeid med barnehage, skole og barnevern. Tjenesteområdet Helse og velferd skal være en pådriver for tverrfaglig innsats for å fremme forebygging og tidlig innsats på bred front i Rennesøy kommune. Det tas sikte på etablering av frisklivssentral i Rennesøy, eventuelt i samarbeid med Finnøy. Frisklivssatsingen er ikke først og fremst satsing på en sentral i form av et hus, men en styrking av kompetanse, veiledning og oppfølging knyttet til folkehelse og forebygging. Tiltak som legger grunnlag for at barn og unge skal innarbeide gode og sunne levevaner og forebygge livsstilsproblemer. En vil ha spesielt fokus på utviklingen innenfor psykisk helse og prioritere tiltak som kan forebygge psykiske lidelser i alle livsfaser. Det opprettes en funksjon som folkehelsekoordinator med hovedansvar for å samordne kommunens tverrfaglige/ tverrsektorielle helsefremmende arbeid. Folkehelsekoordinatoren skal bl.a. ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og se til at folkehelse og universell utforming ivaretas i all planlegging i alle sektorer. 26

SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD

SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD Kommunedelplan Rennesøy kommune 2014-2022 PLAN ID: 2011 008 Vedtatt av kommunestyret 12.12.13 i henhold til plan og bygningsloven 11-15 Vedtatt endring 20.03.14

Detaljer

SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD. Kommunedelplan Rennesøy kommune 2014-2022

SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD. Kommunedelplan Rennesøy kommune 2014-2022 SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD Kommunedelplan Rennesøy kommune 2014-2022 PLAN ID: 2011 008 Førsteutkast, juni 2013 1 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING INNLEDNING... 3 «HELSE I ALT VI GJØR»... 3

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus

Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus «Samordning av dagtilbud» Prosessbistand fra RO Møte i komité mennesker og livskvalitet 20. mai 2015 Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Samordning av dagtilbud status og innspill Presentere noe av arbeidet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer