POLITILEDEREN NR ÅRGANG 114. Her ser vi alle deltagerne fra Nordisk Insolvenskonferanse 2011, som ble avholdt i Bergen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN NR.4 2011 ÅRGANG 114. Her ser vi alle deltagerne fra Nordisk Insolvenskonferanse 2011, som ble avholdt i Bergen."

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 114 Her ser vi alle deltagerne fra Nordisk Insolvenskonferanse 2011, som ble avholdt i Bergen. AV INNHOLDET Etterbruk av politimestre s. 4 Hva nå, mitt lille land? s. 10 Om ledelse s. 14 Insolvenskonferansen s. 23

2 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Terroraksjonene den 22. juli 2011 Hva kan vi lære av dem? Etter de grusomme hendelsene fredag den 22. juli 2011 har media dekt hendelsen hver time og hver dag. Den siste tiden har det bl.a. blitt stilt spørsmål om politiets arbeid i forbindelse med terroraksjonene i Regjeringskvartalet og Utøya, noe som må sies å være rimelig i en slik situasjon. På meg virker det som om politiet og andre hjelpemannskaper har gjort en god jobb i en meget vanskelig situasjon. Hjelpemannskap og politifolk som deltok ved Regjeringskvartalet og på Utøya ble møtt av en situasjon som aldri tidligere har oppstått i fredstid i Norge. Politiet gjorde sine taktiske valg, ut fra den kunnskapen og de ressursene som var tilgjengelig denne fredags ettermiddag. Hva kan vi generelt lære av det som ble gjort? Hva kan vi lære av politiinnsatsen den 22. juli 2011 og dagene som fulgte? 22. juli-kommisjonen kommer med sin rapport Rapporten vil blant annet innholde opplysninger om beredskapen i Norge, også politiets beredskap og håndtering av terroraksjonene. Men det er langt frem til august neste år. Media vil hele tiden ha søkelyset på politiets arbeid under aksjonen. Derfor mener Norges Politilederlag at det er viktig og riktig at politidirektør Mæland har satt ned et utvalg som skal evaluere politiets arbeid. Utvalget skal rapportere til politidirektøren hver måned og skal være ferdig med sitt arbeid på nyåret. Det vil skape rom for mindre spekulasjoner i pressen og mer ro rundt politiets arbeid og de ansatte som var involverte i aksjonene. Formålet med evalueringen er å få kunnskap om effektivitet i politiets håndtering som følge av hendelsene i Oslo og på Utøya de 22. juli 2012 og i de følgende dagene, for derigjennom å lære mest mulig av det som ble gjort (nasjonal) læring) og følge opp forbedringsområder (utvikling og kvalitetssikting). Det innebærer at evalueringen skal søke å identifisere områder som har fungert godt og områder som kan forbedres. (Politidirek tørens skriv av ) Arbeidet skal ledes av tidligere politimester Olav Sønderland. Evalueringen skal basere seg på: Trusselbildet Mottatt informasjon Beredskapssystemer og tilhørende planer Rammebetingelser (lover, materiell, IKT, kompetanse, budsjett) Jeg slutter meg til Sønderlands utsagn i Aftenposten den 5.9.: «Hensikten er å lære av det som har skjedd. Mange i politiet har fått en unik kompetanse på et tema som ikke er i nærheten av det som en tidligere har opplevd. Det ligger mye lærdom i det» En undersøkelse foretatt av høyskolelektor og politioverbetjent Kjetil Jonassen, viser at ekstraordinære hendelser i politiet sjelden evalueres. Derfor er det viktig at de rapportene som kommer blir fulgt opp og at de ikke blir liggende i en skrivebordsskuff. Det er det ingen læring i! Fortsettelse neste side Et tilbakeskritt? Et særkjenne for den gamle politimodellen i de rurale områder i Norge var bl.a. stor kontaktflate og meget god oversikt over distriktenes innbyggere. En av årsakene til dette var de mangeartede gjøremål som lå under landpolitiet, ikke minst de sivile. Lensmannen og hans betjenter var svært ofte «på veien», enten det var i etterforskningsøyemed eller det var for å forkynne en forliksklage eller et farskapsforelegg. Ja, det kunne til og med være for å holde en branntakst eller en registreringsforretning. Alt dette gjorde at «oversikten» var særdeles god. Nå er selvfølgelig tidene forandret på mange måter bosettingsmønsteret er endret, mobiliteten i befolkningen er større, og selv om vi ofte snakker om «det åpne samfunn», så er vi likevel mer lukket på en del områder enn tidligere. Og ikke minst er gjøremålene endret. Disse problemstillingene får oss til å reflektere litt over om vi ikke har mistet noe når det gjelder beredskap og etterretning i vid forstand. La oss for all del ikke bli tatt til inntekt for å ville vende tilbake til de «gode, gamle dager». Men det kan hende at vi er i ferd med å etablere ordninger som i vel stor grad begrenser politiet til å bli et utrykningspoliti med lang responstid. Den siste tids dramatiske hendelser har kanskje vist at selv de mest moderne metoder ikke alltid holder.

3 POLITIFAG Etterbruk av tidligere åremålsutnevnte politimestre NOTAT Til Politidirektøren Fra Seniorrådgiver/tidligere politimester Bjørn Hareide 1. Bakgrunnen for, og hensikten med notatet Politimestrene utnevnes på åremål for en periode på 6 år, med mulighet for forlengelse en gang. Etter utløpet av åremålet / forlengelsen kan de søke åremålsembete i et annet distrikt. Etter endt åremålstjeneste som politimester får vedkommende tilbud om fortsatt tjeneste i politiet som seniorrådgiver i sivil stilling. Hensikten med dette notatet er å gi noen tanker om utnyttelsen av den ressurs som tidligere politimestre representerer for etaten dersom de ønsker å bli værende etter endt åremål. Det er foreløpig et fåtall politimestre dette gjelder, men innen et tidsrom av 1,5 år vil antallet øke betraktlig. 2. Dagens situasjon Dette notatet gjelder ikke de politimestre som ble fristilt i forbindelse med Politireform Dette notatet gjelder ikke min person selv om jeg tar utgangspunkt i den kontrakten jeg undertegnet for min videre tjeneste. For å unngå enhver misforståelse, jeg er svært tilfreds med den jobben jeg har gått inn i etter utløpet av mitt åremål som politimester. Etter avsluttet åremål undertegnet jeg med Politidirektøren en kontrakt om videre arbeid i politiet som seniorrådgiver, med tjenestested Agder politidistrikt. Min etterfølger i politimesterstolen skal etter kontrakten være min foresatte og jeg skal jobbe for henne. I kontrakten står det at jeg har anledning til å påta meg andre oppdrag i politietaten. Slik sett er jeg gitt en rimelig fri stilling, men utgangspunktet er å være tilknyttet mitt gamle distrikt. Da jeg sluttet som politimester og gikk over i den sivile stillingen som seniorrådgiver leverte jeg inn uniform og politimyndighet. Riktignok beholdt jeg de uniformseffekter jeg ville komme til å bruke i min nye jobb som Senior Police Adviser i Eastern Africa Standby Force Coordination Mechanism (EASFCOM) under African Union (AU). Etter avtale med Politidirektøren skulle jeg kunne bære norsk politiuniform i min tjeneste i Afrika med grad tilsvarende politimester (Police Commissioner). Dette ble oppfattet som viktig for å synliggjøre politiet i det multidisiplinære miljøet jeg skulle jobbe i. Tilsvarende samtykke til bruk av uniform har Politiråden (tidligere Ass Politidirektør) ved Norges FN-delegasjon i New York. Nordisk Insolvenskonferanse 2011 Norges Politilederlag arrangerte i samarbeide med Politidirektorartet konferansen for namsmenn i norden i Bergen sist uke. I all beskjedenhet, ut fra tilbakemeldinger, var konferansen med temaet, «Gjeld et sosialt problem?», valg av foredragsholdere og sted, en suksess. Takk til Politidirektoratet, Tone Lone, Lillian Berssaas, Jan Fosse, Olav Valland, Geir Krogh og Svein Stuberg for godt arbeid i forbindelse med konferansen. (Konferansen er omhandlet et annet sted i bladet.) Jonny Nauste Tidligere politimester Bjørn Hareide. Min lønn ble den første tiden utbetalt av Agder politidistrikt, med refusjon fra POD. Senere er jeg midlertidig administrativt overført til POD for den tiden jeg tjenestegjør i utlandet. Utenlandstillegg etter Utenlandsregulativet utbetales av Utenriksdepartementet. Faglig svarer jeg til UD. Det er dette departementet som har sekondert meg til EASFCOM. 3. Vurdering 3.1 Administrative og faglige utfordringer At de tidligere åremålsutnevnte politimestre skal være tilknyttet sine gamle distrikt bør diskuteres. I utgangspunktet er dette en enkel administrativ ordning, men rent faglig er det betenkelig å la en gammel toppleder være i en rådgiverposisjon for sin etterfølger over tid. Bare det å kontinuerlig være tilstede på sin gamle arbeidsplass kan forårsake komplikasjoner. Betenklighetene antas å avta dersom den tidligere åremålstilsatte påtar seg konkrete og selv stendige oppgaver i sitt gamle distrikt. Det beste innenfor dagens ordning synes å være å utnytte kontraktens bestemmelse om å kunne påta seg arbeid utenfor distriktet. Dette må være under forutset- 4

4 ning av at driftsbudsjettspørsmål for arbeidet avklares. Hvilket arbeid det blir tale om må bero på det behov som foreligger kombinert med den enkeltes kompetanse og kapasitet. Det må forutsettes en betydelig grad av fleksibilitet hos den enkelte. Man kan ikke bare oppfatte seg «til disposisjon». Har man ønsket å fortsatt være ansatt i etaten etter utløpet av åremålet, må man jobbe med utgangspunkt i etatens behov. Behovet for den enkeltes arbeidskraft bør vurderes ut fra et nasjonalt perpektiv. Derfor kan det by på utfordringer å holde fast ved at den enkelte skal administreres fra sitt gamle distrikt. Mange av dem som fratrer sitt åremål har kompetanse og kapasitet som bør kunne etterspørres nasjonalt. I et videre perspektiv kan man vel spørre om ikke alle som utnevnes som politimestre på åremål bør inneha kvalifikasjoner som i ettertid gjør dem nasjonalt etterspurt. Vi bør også tenke internasjonalt. Vi har ikke for mange politiledere med internasjonal erfaring, i alle fall ikke toppledere. En slik erfaring gir en positiv tilvekst av kompetanse også med tanke på nasjonale utfordringer. Vi bør vurdere å systematisk rekruttere ledere til internasjonale oppdrag, både før og etter åremålstilsettinger. Etatens topplederprogram bør inneholde en studie / studietur til en eller flere av FN s fredsoperasjoner hvor politiet er markert tilstede. De politimestre som ikke tidligere har utenlandserfaring bør få anledning til en slik studietur. 3.2 Uniform og politimyndighet sivil stilling eller politistilling Etter et langt uniformert liv i politietaten er det spesielt å levere fra seg politimyndigheten, ganske særlig hvis du vil ha 10 år igjen av din tjeneste i etaten. Begrunnelsen for å måtte levere fra seg politimyndigheten ligger selvfølgelig i det faktum at man går over i en sivil stilling som seniorrådgiver etter endt åremål. Dette er også begrunnelsen for at uniformen innleveres. At Politidirektøren har gjort unntak for så vidt gjelder uniformsbruk for oss i FN-delegasjonen i New York og i EASFCOM i Øst Afrika har sin naturlige forklaring, jfr foran. Det bør vurderes om politimestre skal tilbys en politistilling etter endt åremål. Forutsetningen må være at stillingen har en grad tilsvarende politimester. Fra et internasjonalt perspektiv er det i det hele tatt ganske spesielt at en ikke skal kunne benytte betegnelsen politimester også etter endt åremål når en fortsetter i etaten. Hos oss har vi riktignok knyttet graden til en funksjonen som politimester, mens funksjonen egentlig er politidistriktsjef. Dersom stillingsbetegnelsen politimester fortsatt skal være forbeholdt lederen i et politidistrikt, må det være fullt mulig å innføre flere politistillinger på samme nivå. Slike stillinger har man allerede (Sjef KRIPOS, Sjef / Rektor PHS). I POD er seksjonlederen for beredskap gitt betegnelsen «Sjefinspektør» med grad tilsvarende politimester. Riktignok er disse i en «kommandolinje», men det bør være mulig å innføre stillingsbegnelse som «Politiråd» eller «Senior Politiråd giver» etc. Mange vil vel neppe benytte uniform daglig men behovet for en politi messig synlighet kan lett oppstå. Som et eksempel på en funksjon som bør være relevant for en tidligere åremålsutnevnt politimester, er Politidirektoratets Liaison til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) i Bodø. Vedkommende bør ha en politistilling. Det bør ellers kunne være funksjoner innenfor nasjonal beredskap eller ved KRIPOS. Se punkt 4, Anbefalinger. 3.3 Konsekvenser for rekruttering av fremtidige politimestre Det vil være helt avgjørende for fremtidig rekruttering av politimestre at etaten legger til rette for en fornuftig bruk av vedkommendes kvalifikasjoner og kapasitet etter avsluttet åremål. Dersom vi legger til grunn at de aller fleste av dem som utnevnes til politimestre også i fortsettelsen vil bli rekruttert fra etaten, må det påregnes at de fleste av disse også etter avsluttet topplederjobb vil ønske å forbli i politiet. Hvis vi ikke har noe å tilby vedkommende når åremålet er slutt, vil vi i løpet av få år ha gjort en politimesterjobb svært lite attraktiv for andre enn de eldste som vil kunne gå av med pensjon etter avsluttet jobb. Det er for så vidt ikke bare tale om jobbinnhold når vi beskriver etterbruken. Jobbinnhold er uløselig knyttet til følelsen av å bli sett. De må oppleve å være verdsatt også i tiden etter åremålet. Hvis ikke etaten kan innestå for, og formidle en slik holdning, bør åremålsinstituttet opphøre. Ønsker vi de beste i politimesterjobbene må vi sørge for at deres videre yrkesliv ikke blir ødelagt i etterkant. 4. Anbefaling 4.1 Pool for koordinering av etterbruk Selv om de tidligere politimestre fortsatt administrativt skulle høre til sitt gamle distrikt, bør etterbruken ha som utgangspunkt at man bare i unntakstilfelle bør jobbe for sin etterfølger. Det bør være en utfordring på nasjonalt nivå å utnytte den kompetansen den tidligere politimester er i besittelse av. Hvis man gir uttrykk for at det ikke er arbeid til dem, er det enten fordi vi er for lite kreative eller fordi vi egentlig sier at de ikke bør få tilbud om fortsatt stilling i etaten. I så fall bør hele åremålsinstituttet vurderes på nytt. Fortsatt vil det vel være slik at flertallet av politimestrene blir rekruttert intern fra etaten. Hvis de ikke har noen fremtid i etaten etter åremålet, må dette klart kommuniseres. Jeg vil foreslå at det i POD etableres en «pool» for koordineringen av etterbruken av de tidligere politimestrene på åremål som fortsatt vil være i etaten. Et ønske om fortsatt å bli værende må selvfølgelig kombineres med en forpliktelse til full tids jobb. Det er ikke bare tale om å stille sin arbeidskraft til disposisjon, men om selv å bidra aktivt i forhold til etatens behov. En av de tidligere åremålstilsatte bør kunne settes på en slik koordineringsjobb. Til denne «poolen» innmeldes behov for kompetanse og kapasitet. Når vedkommende avgis til formålet, bør vedkommende faglig rapportere til formålets rette vedkommende. Det er mange administrative spørsmål som vil dukke opp ved etableringen av en slik «organisasjonsenhet», men disse lar seg løse. 5

5 POLITIFAG Terrorsaken reaksjoner Egil Løksa, pensjonert politiinspektør i PST Over en periode har jeg forsøkt å følge med i media og de reaksjoner som kommer etter terrorhendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya. I utgangspunktet forferdelige hendelser som vi alle tar avstand fra. Jeg reagerer imidlertid på uttalelser som er kommet i ettertid og i etterpåklokskap fra kjente og mindre kjente personer. Det være seg pensjonerte politifolk, forskere, advokater og andre som mener å vite bedre enn de som er tiltenkt ansvaret. Jeg kjenner saken bare fra media, og etterfølgende baserer seg derfor bare på slik informasjon. Det startet med Jørgen Lorentzens angrep i Aftenposten dagen etter angrepene. I sin replikk viste han blant annet til manglende kompetanse og kontroll i politiet med ekstreme høyrepolitiske krefter. Jeg vet ikke om det var bevisst, men forfatteren oppga å være fra Universitetet i Oslo. Det er riktig, men så vidt jeg vet og som det åpenbart fremgår av artikkelen synes forfatteren ikke å være «spesialist» verken på terrorsaker eller politiets organisasjon og myndighet. I stedet ble artikkelen et «kvasipolitisk» innlegg uten særlig relevans til hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Det gikk heller ikke lenge før en tidligere tjenestemann gikk ut og sa at politiet burde se på uniformen. Dette med bakgrunn i at Breivik benyttet falsk politiuniform. Etter min mening vil uniformer kunne kopieres uavhengig av hvordan den ser ut. Jeg overraskes også av en av bistandsadvokatenes spørsmål om hvorfor Regjeringskvartalet var dårligere sikret enn den amerikanske ambassade. Dette viser etter min menig total mangel på trusselforståelse. Advokater og andre «besserwissere» har nå kastet seg på tanken om at sjef PST bør gå av. Advokat Humlen begrunner dette blant annet med at Breivik ikke ble registrert da han kjøpte en stor mengde kunstgjødsel. Skulle alle som kjøpte større mengder kunstgjødsel registreres, ville mange personer uten grunn bli ulovlig registrert. Noen medier laget store oppslag på at Breivik var på en liste i PST. Dette burde være grunnlag for interesse for Breivik. At listen viste seg å være en liste med mange navn på personer som hadde overført penger til utlandet, syntes å være mindre interessant. Selv etter at PST gikk ut og fortalte at for Breiviks del utgjorde dette en overføring av kr 121,00 etter kjøp av varer fra Polen. Skal overføring av kr 121,00 som betaling for varer danne grunnlag for overvåking av personer? Flere nasjonale og internasjonale sikkerhetstjenester har i ettertid sagt at selv de beste overvåkingssystemer ikke ville ha avdekket Breivik og hans intensjoner. Det er sikkert mye som i ettertid viser seg å kunne ha blitt gjort annerledes og bedre. Det får undersøkelser og rapporter senere vise. I tillegg til løpende behov for oppgaver, bør det vurderes om er noen faste funksjoner de tidligere åremålsutnevnte kan inneha, jfr punkt 3.2, siste avsnitt foran. Det bør være av interesse for arbeidsgruppen å se hvordan andre land med åremålsutnevnte politimestre møter utfordringene med etterbruk. 4.2 Uniform og politimyndighet sivil stilling eller politistilling Åremålsutnevnte politimestre bør kunne tilbys en politistilling etter endt åremål. Politiråd eller Senior Politirådgiver bør etableres som politistillinger. 5. Konklusjon Lensmannsbladet / POLITILEDEREN Ansv. redaktør: Generalsekretær Svein Stuberg svein.stuberg@politilederen.no Forbundsleder: Jonny Nauste jonny.nauste@politilederen.no. Mobil Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: post@politilederen.no Hjemmeside: www:politilederen.no Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf ekaas.grafisk@nokab.no Forsidefoto: Geir Krogh. Politidirektoratet anbefales å sette ned en arbeidsgruppe med mandat å komme med forlag til hvorledes vi best kan utnytte den ressurs som tidligere åremålsutnevnte politimestre representerer. Vennlig hilsen Bjørn Hareide 6

6 POLITIFAG Jeg er personlig imponert av politiets innsats i en situasjon som var totalt uvirkelig. Det er planlagt for terroranslag i Norge. Både enkeltanslag og flere anslag samtidig. Det er også planlagt for massakre. Det har ikke vært mulig å tenke seg et terroranslag mot regjeringen etterfulgt av en massakre blant en samling ungdommer. Jeg vil spesielt gi honnør til Johan Fredriksen og Einar Aas for utrolig saklig og rolig opptreden under sterkt press. Det samme vil jeg si om Breiviks advokat, Geir Lippestad, som ikke har latt seg rive med i tidlig kritikk av hva som kunne ha vært gjort bedre. Jeg reagerte imidlertid på politidirektørens «inngripen» i Oslo politidistrikts pressekonferanse. Etter min mening var dette en «torpedering» av kommandolinjen. Det var Oslo politidistrikt som var tillagt det operative ansvaret. Politidirektøren kunne gjerne ha hatt sin egen pressekonferanse hvor spørsmål om ressurser og samordning kunne besvares, men ikke spørsmål om detaljer i selve operasjonene. At politidirektøren be gynner å besvare spørsmål om antall døde og skadede etter terrorhandlingene mens operasjonene ennå pågår, er etter min mening uheldig og kan stille spørsmål ved hvem som egentlig var operativt ansvarlig. Jeg håper inderlig at ikke politikere nå vedtar og iversetter lover og andre tiltak før undersøkelsene er ferdige. Jeg unner alle politidistrikter flere mannskaper, men justisministerens umiddelbare økning av antall stillinger ved Oslo og Nordre Buskerud politidistrikter, synes for meg å være et politisk «populærtiltak». Vi må også være tilbakeholden med å iverksette tiltak som før terrorhandlin - gen var ansett som udemokratiske. Det er svært få som ønsker mer overvåking av norske borgere. Vi må fortsatt få anledning til å uttrykke meninger, uavhengig om meningene er akseptable eller ikke. Det er demokratiets styrke. Hva gikk så galt? Det er med stor forundring jeg leser Jørgen Lorentzens replikk i Aftenposten i dag (10. august). Hans nedvurdering av politiets kunnskaper om terrorsaken, synes å bero på Lorentzens egen mangel på kunnskaper om politiet. Lorentzen hevder at de fleste politiske drap og terrorhandlinger i hele etterkrigstiden er gjennomført av nasjonalister og høyrekrefter. Jeg sitter ikke med statistikk som kan bekrefte eller avkrefte dette, men jeg kan vanskelig se at terror - anslagene i USA, Storbritannia, Spania er utført av nasjonalister eller høyrekrefter dersom han ikke definerer ekstrem voldelig islamisme som nasjonalistisk eller tilhører høyrekreftene. En slik definisjon vil være feil etter min mening. Jeg kjenner terrorsaken i Oslo bare fra mediene, men at Breiviks ytringer på flere debattsider, skulle tilsi spesiell overvåking fra sikkerhetspolitiet, skyter over mål. Vi lever i et demokratisk samfunn hvor den enkelte borger har lov til å komme med ytringer, selv om ytringene for mange er totalt uakseptable. Flere meget kompetante personer utenfor politiet har uttalt seg om innholdet i Breiviks ytringer. Det er faktisk ingenting i ytringene som før angrepet som tyder på planlegging eller hensikt å utføre de grusomme handlingene som ble utført. At man etter handlingene, finner et manifest hvor en ut fra innholdet kan trekke konklusjon om terrorhandling, er mulig. Dette manifestet ble lagt ut på nettet kun et par timer før handlingene. Når det gjelder Lorentzen kritikk av at Breivik har fått to våpentillatelser (hva skal en høyreekstremist med det), tror jeg ikke at politisk standpunkt kan danne grunnlag for våpentillatelse eller ikke. Innkjøp av kunstgjødsel er heller ikke straffbart og således i utgangspunktet neppe gjenstand for politiets interesse. Det er heller ikke mulig for et salgsledd å kontrollere eller overprøve behovet for kunstgjødsel. Jeg kan derfor ikke skjønne hvordan Lorentzen kan hevde at en politisk analyse skulle borge for spesiell interesse omkring Breivik. At man etter terrorhandlingene fikk kunnskap om mulige voldelige handlinger gjennom hans manifest, er irrelevant med hensyn til hva som skjedde før handlingene fant sted. At man i utgangspunktet ikke koblet bomben i Oslo med handlingene på Utøya, er fullt ut forståelig. Hvem i all verden kunne forutse at en bombe mot den sentrale myndigheten skulle videreføres til et angrep mot ungdommer samlet på en øy i Tyrifjorden. Jeg tror ikke at selv Lorentzen på forhånd hadde slike tanker. Jeg ser at Lorentzen forholder seg til presse opplysningene om at det tok en og en halv time fra meldingen om skytingen på Utøya kom til politiet og til pågripelse av gjerningsmannen. I følge politiets logg tok det en time. Jeg har forståelse for at det for pårørende og de som opplevde grusomhetene kan synes å være lang tid, men reelt sett kunne det faktisk ikke vært gjort raskere. Etterlysningen av fallskjermtropper og helikoptre faller på sin egen urimelighet. For det første er det bare Forsvaret som har slike ressurser. For det andre setter Grunnloven klare begrensninger på bruken av Forsvaret overfor norske statsborgere. Det er godt. Det er politiet som har det operative ansvaret for å bekjempe terror i Norge. Det er også politiet som må anmode om assistanse fra Forsvaret. Det er en møy - sommelig prosess som utelukker en øyeblikkelig assistanse. Etter anslaget mot Regjeringskvartalet, er slik assistanse gitt i form av vakthold ved sentrale institusjoner i Oslo. Det er politikeres ansvar å gi tilstrekke - lige ressurser til bekjempelse av blant annet terror. Politiet må forholde seg til de ressursene de blir gitt. Innenfor disse rammene må en prioritere oppgavene. Jeg er enig med Lorentzen om at de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya ikke må medføre en anti-islamsk og anti- innvandringsretorikk i kampen om stemmer ved valget. Hvis dette skulle være Lorentzens hovedhensikt med sin replikk, synes jeg innledningen til denne konklusjonen både var usaklig og for lang. 8

7 POLITIFAG Hva nå, mitt lille land? Av visepolitimester Toralf Pedersen, Sør-Trøndelag politidistrikt Det hevdes fra mange hold at Norge vil endre seg etter terroren i Oslo og på Utøya. Denne endringen skjer i så fall fordi viktige aktører bidrar til endringen. Hvilken rolle skal Norges Politilederlag ha som en viktig aktør i utformingen av fremtidens sikkerhetspolitikk? Vår statsminister har fremstått som en stor statsmann og sagt at hatet og terroren skal møtes med enda mer demokrati, enda mer åpenhet og enda mer nestekjærlighet. Dette er kloke ord og en klar strategi for hvordan Norge skal se ut i framtiden. Ordvalget til statsministeren viser at han forstår at det er krefter i flere leire som kan være interessert i fremme hatet og raseriet i den situasjonen vi har i dag. I en slik situasjon er det viktig å få spøkelsene fram i lyset ved hjelp av åpenhet og mer demokrati. Det kan være ubehagelig for oss alle å se «grumset» som finnes i folkedypet, men veien er ikke å tie det i hjel. Prinsippet for demokratiet er jo nettopp å få dette fram for å få argumentert det bort slik at det ikke skaper grobunn for vold. Her har alle et ansvar for å få dette til å fungere. Statsministeren fremhevet nylig at vi ikke skal styre og avskjære de ytringene som kommer i kjølvannet av terroren. Dette skal vi altså måtte tåle i et åpent demokrati. Rent sikkerhetspolitisk kan dette fungere godt for Norge som et lite, åpent og gjennomsiktig demokrati, men uroen vil være der og viktige aktører kan utnytte dette til sin fordel. Artikkelforfatter Toralf Pedersen. Politikerne var smarte nok til å nedsette en komité som skal evaluere hvordan det norske samfunnet har håndtert situasjonen før, under og etter terrorhandlingene. På den måten har de skapt seg pusterom til å tenke klart om framtiden. Hva så med Norges Politilederlag i tiden som kommer? Det er viktig å følge politikernes råd om å bruke tid. Derfor er ikke denne artikkelen et ønske om handling, men en henstilling om å fremstå som en seriøs aktør. Jeg er bekymret for at vi ganske snart vil se aktører som faller for fristelsen til å benytte uroen til å fremme krav om større bevilgninger og flere ansatte. Det vil bidra til å øke usikkerheten i samfunnet. Jeg tror ikke det er veien å gå for Norges Politilederlag. Vi bør fremstå som en samfunnsaktør som vil bidra til å oppfylle statsministerens ønske for hvordan Norge skal se ut i framtiden. Politiets plass er å være tilstede i lokalsamfunnene rundt om for å skape trygghet. Jeg husker at en politileder fra London sa en gang at skal du hindre terror, må du være tilstede der folk er. Mangler vi ressurser for å få det til, må vi hente fram rapporten om politiet mot 2020 og bruke argumentene derfra. Dette er kjente argumenter som ikke øker uroen. Politiets arbeid i det flerkulturelle samfunnet I lang tid har de største politidistriktene deltatt i Politidirektoratets prosjekt for å kunne utføre politiarbeidet på en bedre måte i det flerkulturelle samfunnet. Politidistriktene har bygd seg en rekke arenaer for å ha nettverk og møtepunkter. Politihøgskolen har utviklet kurs i konflikthåndtering i det flerkulturelle samfunnet. Jeg er ganske sikker på at dette er veien å gå også i framtiden, men vi må kanskje ha større bredde i hvem som inngår i disse nettverkene. I dag er vi konfliktløser og megler i det flerkulturelle samfunnet. Det dreier seg i hovedsak om grupper og enkeltpersoner. Så langt har vi i liten grad vært megler og konfliktløser mellom forskjellige religiøse og politiske grupperinger. En spennende diskusjon må bli om vi skal ha en slik oppgave eller om andre skal håndtere dette. Vår inntreden i slike situasjoner må i så fall være motivert av å hindre vold. Er det PST eller lokalt politi 10

8 Egil Bratholm til minne Tidlegare lensmann Egil Bratholm, Brattvåg, døydde 5. august på Ålesund sjukehus etter eit hjarteattakk 3 dagar før. Han vart gravlagt 10. august frå Borgund kyrkje, og etter eige ynskje med berre den næraste slekta til stades. Egil var glad i Borgund og Borgund-kyrkja og det var såleis ikkje uventa at han valde å verte gravlagt der og i same grava som sonen Terje. Helsa til Egil hadde skranta i mange år, og han hadde overlevd fleire hjarteinfarkt. Likevel kom døden brått på for familie og naboar som såg han i godt humør ute på vegen same dagen då han tok avskjed med eit barnebarn som hadde vore på besøk nokre dagar. Egil Anders Bratholm vart fødd 15. august 1924 i Borgund. Han mangla såleis berre 10 dagar på å bli 87 år. Han voks opp som den nest yngste av fire gutar i ein god heim og eit godt barne- og ungdomsmiljø på Gåseid og i Ratvika. Egil snakka ofte om ein fri og spanande oppvekst saman med gode kameratar i traktene der. Mora var frå Vikan i Romsdal og Egil fortalte ofte om trivelege ferie opphald i Vikan i barndomen. Faren, som var skipper, og hans familie kom frå Borgund. Det var såleis naturleg at Egil tidleg fatta stor interesse for sjø-livet, men han skulle snart bli kurert for dette for lang tid. På nyåret 1939, knapt fjorten og eit halvt år gamal, mønstra Egil på ishavsskuta «Polarbjørn» som fangsmann for ein tur til Nyfundland. Eg kan tenke meg at mora ikkje likte dette noko særleg, men guten ville av stad og slik vart det. Det hjalp vel litt på engstelsen at beste kame-raten Karl (Kalle) Marø også skulle vere med, og at det var faren hans, den legendariske ishavsskipperen Kristoffer Marø, som var skipper. Kort Fortsettelse fra forrige side som skal gripe inn og sette grenser når de sosiale media brukes til å true andre politiske og religiøse grupper med vold? Flere slike saker har dukket opp i kjølvannet av terrorhandlingene. Vi må vel innrømme at vi ikke har stort fokus på de sosiale mediene i vårt daglige politiarbeid. Overvåkingens omfang: Ikke mange timene etter terroranslagene, var det forståsegpåere som mente at politiet ville benytte anledningen til å kreve nye lover for sterkere overvåking av befolkningen. Heldigvis har ingen i etaten ytret seg i den retning. Sjefen for PST var ganske tydelig i sitt budskap om at skulle den terrorsiktede ha blitt fanget opp på PST sin radar krever det betydelig mer omfattende overvåking enn i dag. Det er vel ikke et slikt samfunn vi ønsker oss? Evalueringen må vise om det foreligger behov for endringer i fokusområder, regelverk eller metode. Sorgens faser: Vi som har gått med dødsbuskap noen ganger vet at sorgen har forskjellige faser. Vi må være forberedt på at raseriet vil komme til overflaten. Hvordan dette vil arte seg er vanskelig å forutse, men det kan ramme både politi, byråkrati og politikere. Våre politikere har en krevende jobb i tiden som kommer. De skal inn i en spennende valgkamp samtidig som sorgen bearbeides. For vår del må vi puste med magen og ha en klar hjerne. Da har vi de beste forutsetninger for å komme oss gjennom denne tiden. Har vi som lederorganisasjon en oppgave internt i våre organisasjoner? Alle preges av terrorhandlingene. Våre ansatte som måtte håndtere de vanskelige situasjonene preges selvfølgelig av det de har vært gjennom. Vanligvis kan vi som politifolk gå hjem fra jobb til et samfunn som fungerer og har andre interesser enn politifaget. Denne gangen var hele samfunnet preget av det som hendte og våre ansatte måtte håndtere hendelsene på jobben og oppleve det sammen med familien på sin fritid. Belastningen ble derfor ekstra stor. Det er en særdeles viktig lederoppgave å følge opp den enkelte ansatte med debriefer og profesjonell hjelp når det er nødvendig. Vi har gode HMS-verktøy og det er en klar lederoppgave å benytte disse. Lederrollen: Politilovens krav til oppgaveutførelsen fordrer dyktige ansatte med gode holdninger og et solid verdigrunnlag. Skal vi kunne være en viktig aktør i et Norge med mer åpenhet, mer demokrati og mer nestekjærlighet, må vi ha et kontinuerlig fokus på vårt verdigrunnlag. Det er verdigrunnlaget som danner våre holdninger og holdningene er basis for hvordan vi løser oppgavene våre. Jeg mener at verdigrunnlag og holdninger må være en del av ansettelsesprosessen og et fast punkt i medarbeidersamtalene. Skal vi være en god konfliktløser i vårt flerkulturelle samfunn må vi ha et solid verdigrunnlag og gode holdninger. Vi har en særdeles viktig funksjon som rollemodeller når krisen rammer og i tiden som kommer. Hvordan vi argumenterer og fremstår blir svært viktig for våre ansatte. Dette er med på å danne grunnlag for verdivalg og holdninger. Vi har som ledere og medlemmer av Norges Politilederlag et ansvar for å bidra til at Norge blir et åpent demokrati med nestekjærlighet og omtanke. Vi må alle bidra på vår arena. 12

9 fortalt så var det åtte skuter som i slutten av februar 1939 la ut frå Norge for å drive selfangst ved Nyfundland. Dei kom ut for eit forrykande uver i Nord- Atlanteren og mannskapa kjempa for livet i mange dagar. Fleire skuter gjekk ned, men «Polarbjørn» greidde seg bra og kom velberga heim til Ålesund 18. mai etter å ha fullført fangstinga ved Nyfundland. Heile denne historia er elles gripande skildra i Trygve Nordangers bok «Dramaet i Nord-Atlanteren» frå Eg vil tru at Egil var ein av dei siste overlevande, om ikkje den siste frå denne dramatiske hendinga. Etter dette slo Egil inn på skulevegen, først vart det realskule på Ørskog, der - etter to-årig gymnas på Nordfjordeid og til slutt handelsgymnas i Volda. Militærtenesta vart avtent som offiser i Tysklandsbrigaden etter først å ha gått Feltartilleriets befalskole i Fredrikstad. Egil stod såleis for si tid særleg godt rusta til å ta fatt på ei 40 år lang teneste i lensmanns- etaten. Første jobben var i 1949 som privatløna betjent hos lensmannen i Bolsøy på Molde. Deretter vart det i nokre år stilling som lensmannsbetjent i Hyllestad i Ytre Sogn, og medan han var der hadde han permisjon for å gå Statens Politiskole. Frå 1955 var han førstebetjent hos lensmannen i Borgund og kunne flytte «heim» att til Borgund. Han bygde seg ein fin heim på Bogneset, der han la mykje personleg innsats i hus og hage. I 1965 vart Egil tilsett som lensmann i Haram, den første med kontor i Brattvåg, og flytta hit med familien. Etter eit par år kunne dei flytte inn i nybygd hus på Brattholmneset. Han greidde det meisterstykke å ha stor hage men ikkje plen. Her treivst Egil godt og var ein svært god og kjekk nabo gjennom over 40 år. I Molde vart han kjent med Irene Hoel. Dei gifta seg i 1951 og fekk seks born, to gutar og fire jenter. Eit hardt slag for familien var det då den fem år gamle sonen Terje omkom i ei tragisk drukningsulykke medan dei budde på Bogneset. Etter kvart har det kome til ni barnebarn og seks oldebarn. Egil var heimekjær, opptatt av familien og likte seg best når han fekk vere heime saman med Irene og barn og barnebarn som kom på besøk. I dei siste åra var han plaga med dårleg høyrsel og like seg difor ikkje så godt i store forsamlingar, men i mindre lag mellom venner var Egil ein humoristisk og slagferdig person som det alltid var triveleg å vere saman med. I sine unge år var Egil ein spreking utanom det vanlege. Han hadde talent i mange retningar, og kunne nok ha drive det langt i fleire idrettar om han hadde satsa. Etter kvart vart det symjing som låg hans hjarte nærast, og han gjorde ein stor innsats som leiar og instruktør i Brattvåg Svømmeklubb. Han gjorde også ein viktig innsats i byggenemnda for Brattvåg Stadion. Egil var heile sitt liv uvanleg sportsinteressert. I dei seinare åra var det naturleg nok mest framfor tv-skjermen denne interessa fekk utløp både for glede og frustrasjon, og i denne modus kunne han vere eit artig skue. Egil var eigentleg ein veldig beskjeden mann som ønskte minst muleg styr og virak rundt sin person. For oss som kjenner han var det heilt naturleg at han hadde bestemt at gravferda skulle føregå i det stille. Han var veldig nøyen på at han på ingen måte skulle vere til bry eller byrde for nokon, men på den andre sida ein romsleg og raus person. Eg hadde den gleda å kjenne Egil heilt tilbake frå 1963, var aspirant under hans leiing i Borgund i eitt år, og frå 1968 til 1988 lensmannsbetjent i Haram med han som sjef. Han var ein grei og real sjef som let medarbeidarane i stor grad arbeide på eiga hand og få høve til å vise eige initiativ. Han var kunnskapsrik, snartenkt og hadde raskt løysing på dei fleste problem, og han gjekk heller ikkje av vegen for å nytte nokså utradisjonelle metodar om det trongst. Han var helst ein ubyråkratisk og mild lensmann, men trongst det så kunne han vere fast nok i klypa og enkelte fekk nok føle det gjennom åra. Egil var ein av chartermedlemmene i Egil Bratholm. Brattvåg Rotaryklubb og klubbens første president. Han var ein trufast medlem heilt til det siste sjølv om helsa sette ein stoppar for aktiviteten dei seinare år. Offentlege verv utanom det som fylgde med lensmannsstillinga, var han lite interessert i, så det vart med ein periode i Haram skulestyre og ein periode som formann i Sunnmøre lensmannslag. I mange år hadde Egil og Irene stor glede av tresnekka Ægir, som dei hadde mange fine turar med. Mest kjent blant småbåtfolk er då dei var heilt til Lista og Egil navigerte etter NAFs vegbok. I yngre år var Egil ein ivrig fjellmann, men ryggplager sette mykje godt ein stoppar for det. Både han og Irene var glad i å reise. Mens barna var små var det helst bærturar til grensetraktene mot Sverige, seinare vart det mange Sydenturar. Vi som har hatt Egil som nær venn, arbeidskamarat og nabo føler eit stort tap med Egil Bratholm sin bortgang. Størst er saknet for dei næraste slektningane, særleg for Irene som vil sakne sin gode ektefelle og nære kamerat gjennom over 60 år. Thorleif Marken 13

10 GJEST: Kirsten Lindeberg Om ledelse, «godt nok» og prioriteringer Politidirektoratet har satt ledelse på dagsorden. I dialog med de ansattes organisasjoner er det laget et utkast til «Plattform for ledelse i politi- og lensmannsetaten». Her står det blant annet at ledere skal «foreta klare prioriteringer basert på gode analyser» «utnytte de ressurser som er stilt til rådighet på en best mulig måte». Vi blir bedt om å ha gode analyser. Her ligger det en føring om at arbeidet vårt skal være preget av kvalitet. Mitt inntrykk er at kvalitet går som en rød tråd gjennom hverdagen vår. De ansatte i politi- og lensmannsetaten er dyktige, og kan sitt fag. Men hva ligger det i at vi skal forvalte ressursene på en best mulig måte? Et av formålene med driftsanalysen av politiet var å få mer kunnskap om ressursfordeling og disponering i forhold til kjerneoppgavene for bedre enn i dag å kunne prioritere, disponere og effektivisere. Politimester Kirsten Lindeberg, Agder politidistrikt. Vi har en målsetting om å bli mer tilgjengelig for publikum, skape trygghet, og komme raskt når publikum har behov for det. I dag har vi 10 kontor hvor bemanningen er fra 1 5 ansatte, og det fremstår som et for dårlig ressursgrunnlag til at vi kan nå denne målsettingen. Vi mener også at vi med større og mer bærekraftige enheter, vil kunne tilby innbyggerne et bredere og mer helhetlig tjenestetilbud. Dessuten vil de nye tjenesteenhetene kunne sikre et tilstrekkelig oppgavetilfang og derved gi bedre resursutnyttelse. Harmonerer det med å utnytte ressursene våre på best mulig måte? Jeg mener absolutt det. Trekk i kriminalitetsutviklingen tilsier at politiet må samordne sine ressurser bedre enn tidligere. Organiseringen av politidistriktene har betydning for politiets evne til å respondere hurtig på nye utfordringer. Økt kompetansebehov krever større ressursbase for lokal politimyndighet og stedlig lensmann. Agder politidistrikt har i dag 27 tjenesteenheter (21 lensmannskontor og 6 politistasjoner). Distriktet skal betjene ca innbyggere. Vi har bymessige strøk langs kysten, og lange avstander og spredt bosetting i innlandet. En enstemmig prosjektgruppe og styringsgruppe med representanter fra ledelse, tillitsvalgte og hovedverneombud, har anbefalt Agder politidistrikt å gjennomføre en grenseregulering. Det har resultert i en søknad til regjeringen i medhold av politiloven 16 om å få redusere antall tjenesteenheter til 11. Vi vil da få 4 politistasjonsdistrikt og 7 lensmannsdistrikt, og antall ansatte i lensmannsdistriktene vil variere fra 14 til 25. Vi mener at vi med dette skal bli i stand til å frigjøre ressurser som kan gi et mer synlig politi. Det forutsettes også at det skal resultere i en mer målrettet og kunnskapsstyrt ordenstjeneste og bedre forebyggende virksomhet. Med de økonomiske rammene vi har i dag, antar vi at en grenseregulering vil være det enkelttiltak som gir størst effekt i forhold til å sette distriktet i stand til å ivareta innbyggernes behov for sikkerhet og trygghet. Hva gjør dette for den verdifulle lokalkunnskapen? Har vi ikke lenger nærpolitimodellen i fokus? Har vi i vår iver etter å omorganisere glemt det viktig prinsipp at politiet i Norge skal ha et sivilrettslig preg? Hva mener vi med «trygge lokalsamfunn»? En ordfører i en liten innlandskommune i Aust-Agder uttalte i kommunestyret da vi var der og la frem planene om grenseregulering: 14

11 ORGANISASJON Aldersgrenser trenger vi det? I kjølvannet av den såkalte Gjensidige-saken har diskusjonen om aldersgrenser i arbeidslivet blusset opp igjen. Kort og litt unøyaktig fortalt vant Gjensidige frem med sitt syn om at en be - driftsintern avtale gir Gjensidige rett til å si opp sine medarbeidere ved fylte 67 år, selv om man skulle ha både evne og vilje til å fortsette i jobben etter dette tidspunkt. Høyesterett har sikkert foretatt en korrekt juridisk fortolkning, men jussen her er absolutt i utakt med samfunnsutviklin gen for øvrig. Av Kari Østerrud Direktør, Senter for seniorpolitikk Gjensidige-saken bekrefter at vi trenger flere lovreformer. Pensjonsreformen alene vil ikke sikre en forlenget yrkeskarriere for de som måtte ønske det. En gjennomgang av aldersgrenser i norsk lovgivning viser at vi har et utall av forskjellige lover og forskrifter som gir arbeidsgivere adgang til å si opp arbeidstakere p.g.a. oppnådd aldersgrense. En rekke yrkesgrupper har aldersgrenser som er betydelig lavere enn 67 år! Historisk sett har disse aldergrensene vært viktige; de har gitt arbeidstakere en mulighet til å avslutte yrkeslivet før man blir helt utslitt. Mange av disse aldersgrensene ble innført på og 60-tallet, og både helsetilstanden, levealderen og arbeidslivet har endret seg betydelig siden da. Pensjonsreformen skal stimulere til en forlenget yrkeskarriere bla. ved at man kan tjene opp ytterligere pensjon helt fram til fylte 75 år. Dersom du er ansatt et sted med en betydelig lavere aldersgrense, er du imidlertid avhengig av en «snill» arbeidsgiver dersom du skulle ønske å arbeide etter at aldersgrensen er passert. I lengden er dette ikke holdbart. Vi trenger nye regler som gjør det mulig å arbeide lenger, for de som kan og vil det. Jeg forstår også at arbeidsgivere trenger forutsigbarhet både mht til bemanning og pensjonskostnader, men jeg tror at dette er hensyn som det er fullt mulig å ivareta i et nytt og reformert regelverk. Fra forrige side «Vi må ha trygghet der vi bor. Service kan vi reise for å få». En varaordfører i en annen kommune sa: «Det må ikke bli sånn at ungdommen vokser opp uten å oppleve at politiet er en del av den naturlige infrastrukturen i kommunen». For meg er dette utsagn som ligger i bakhodet når jeg arbeider for at vi skal bli bedre til å «prioritere, disponere og effektivisere». Jeg har forholdt meg til regjeringens argumenter i prop.1s ( ): «Ved å slå sammen flere tjenestesteder kan flere årsverk omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid.» I vår modell med 11 tjenesteenheter ligger det en forutsetning om at politiets forebyggende arbeid overfor barn og unge skal ha høyeste prioritet etter liv og helse, slik vi også har det i dag. Kommune og politi skal i forpliktende fellesskap arbeide for at barn og unge forhindres fra å falle inn i en kriminell løpebane. Flere patruljer i døgnkontinuerlig tjeneste enn i dag, er også målsettingen. Et krav om å prioritere medfører at vi er satt til å risikostyre. Vi har innfunnet oss med at «godt nok er godt nok», og det en del av det løpende arbeidet vårt å foreta risiko- og sårbarhetsanalyser. Vi har som rettesnor: «Gjør det viktigste først!» Sommerens rystende hendelser i Regjeringskvartalet og på Utøya har medført at media har satt et kritisk lys på politiets prioriteringer og ressurser. Vi vet at alle at det er viktig å ha gode analyser og ha evne til å sette inn risikoregulerende tiltak for å øke sikkerheten. Vi vet også at risikoreduserende tiltak har en kostnad. Å finne ut hva som er «godt nok» er derfor en viktig og riktig mal for arbeidet vårt. For meg er det vesentlig at de føringer som vi blir satt til å styre etter, blir fulgt opp av sentrale myndighet. Vårt forslag til grenseregulering er basert på grundige analyser, og vi har etter vår oppfatning landet på en organisering som kombinerer nærpolitimodellen med kravet til effektivitet. Forslaget «står på vent» i Politidirektoratet i påvente av resultatreformen. Vi har innrettet oss etter det, men beklager at vi derved må forholde oss til det uvisse. Fellesverdiene våre Åpenhet og ærlighet Synlig og tydelig ledelse Samspill og involvering Ansvarlighet Klare målsettinger og fokus på resultater er gode verdier. For at et politidistrikt skal kunne levere et «godt nok» tjenestetilbud, ber jeg om konsekventhet og forutsigbarhet, fra våre sentrale myndigheter Regjering og Storting. Vi ønsker at fellesverdiene våre følges opp ved at «klare målsettinger og fokus på resultater» blir en synlig rettesnor også for deres prioriteringer. 16

12 SIVILE GJØREMÅL Gjeldsordningsloven: Innstilling fra familie- og kulturkomiteen til Stortinget Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service (CCCS) Til Stortinget Sammendrag Nye tall fra Brønnøysundregistrene viser at det aldri har vært så mange som har vært underlagt gjeldsordningsloven som i Forslagsstillerne ser disse tallene som et signal om at flere nordmenn sliter med gjeld og opplever gjeldskrise. Forslagsstillerne mener det er behov for både forebyggende og avhjelpende virkemidler for å hindre at folk blir sittende fast i en uoverkommelig gjeld. Særlig vil forslagsstillerne peke på at det er viktig å gi veiledning om økonomi på et tidlig tidspunkt, før problemene blir for store og før man faller inn under gjeldsordningsloven. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Forslagsstillerne mener dagens tilbud om gjeldsrådgiving er mangelfull. Nav har i tillegg et nasjonalt lavterskeltilbud med en gjeldstelefon (800GJELD). Forslagsstillerne mener at intensjonene med denne gjeldstelefonordningen er bra, men at det ikke løser folks alvorlige gjeldsproblemer. Gjeldsordningsloven er en mulighet for mennesker med dyp og vedvarende gjeld til å komme seg ut av sine økonomiske forpliktelser. Vilkårene for å falle inn under loven er strenge og hjelper langt fra alle som har gjeldsproblemer. Forslagsstillerne mener mange kan få bedre hjelp før situasjonen utvikler seg så langt at man kommer inn under gjelds - ordningsloven. Forslagsstillerne mener derfor at det også er behov for en utenrettslig gjeldsordning for dem som har alvorlige gjeldsproblemer. The Consumer Credit Counselling Service (CCCS) er en frivillig britisk stiftelse som ble opprettet i CCCS gir generell gjeldsrådgiving og lager individuelle nedbetalingsplaner. De opplyser om rettigheter og plikter, gir råd til privat budsjettering og gir praktisk bistand for å gi individer mulighet til å gjenvinne kontroll over egen økonomi. Stiftelsens førstelinje består utelukkende av telefonkontakt med klienter, og mange får sine problemer løst allerede på dette nivået. For mennesker med mer omfattende gjeldsproblemer har stiftelsen en andrelinjetjeneste som gir grundigere råd og veiledning, bidrar med oppsetting av individuelle budsjettplaner, og gjennomgår ulike løsningsforlag. Forslagsstillerne mener at et tilbud som CCCS er et viktig forebyggende og avhjelpende tilbud som vil være et lønnsomt supplement til dagens ordning. I små kommuner er det vanskelig å ha personale med spisskompetanse på mange ulike felt, og en ordning etter modell fra CCCS vil være et nasjonalt tjenestetilbud uavhengig av kommunene. Forslagsstillerne mener det er viktig at det bevilges midler til drift i en oppstartsfase. Forslagsstillerne mener at CCCS, hvor intensjonen er å være et gratis, upartisk og realistisk rådgivingstilbud utenfor offentlige ordninger og rettsapparatet, vil være et viktig supplement til andre gjeldsrådgivingstilbud og gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å legge til rette for oppretting av en utenrettslig gjeldsordning etter den britiske modellen The Consumer Credit Counselling Service (CCCS).» Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er enig med forslagsstillerne om at det er viktig å ha en velfungerende lavterskeltjeneste på området økonomisk rådgivning. God økonomisk rådgivning på et tidlig tidspunkt kan forebygge alvorlige økonomiske problemer og spare både den enkelte og samfunnet for store belastninger. Komiteen er kjent med at det er en del vesentlige ulikheter mellom Norge og Storbritannia, både hva gjelder omfanget av fattigdomsproblematikk og det offentlige tjenestetilbudet knyttet til gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgivning i Storbritannia er basert på stiftelser/organisasjoner og kommersielle aktører. Det offentlige har ikke en selvstendig plikt til å gi økonomisk rådgivning slik vi har her i Norge, hvor økonomisk rådgivning er en lovpålagt offentlig oppgave. Komiteen er kjent med at Consumer Credit Counselling Service (CCCS) finansieres gjennom kreditorbidrag, ved 19

13 SIVILE GJØREMÅL at de har avtaler med en rekke kreditorer om at de betaler 10 pst. av inndrevet beløp til CCCS. Denne finansieringsformen innebærer at det er i CCCS egen interesse at skyldnere betaler mest mulig av gjelden til disse kreditorene. CCCS gir imidlertid også bistand i saker hvor kreditor ikke har slik avtale med dem. Etter komiteens mening gjør disse faktiske forholdene at en ikke uten videre kan innføre britiske ordninger til Norge uten å se til hvordan disse passer inn i eksisterende og fremtidige planlagte tilbud. Av den årsak mener komiteen at det ikke er hensiktsmessig å overføre den britiske CCCS-modellen direkte til Norge. Komiteen viser videre til at i Norge er økonomisk rådgivning en lovhjemlet oppgave for kommunene, plassert i Nav-kontorene, jf. lov om sosiale tjenester m.v. 17. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om økonomisk rådgivning og veiledning til personer med økonomiske problemer og gjeldsproblemer. For små kommuner kan det, som forslagsstillerne peker på, være vanskelig å skaffe tilstrekkelig ekspertise. Til tross for dette mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det ikke vil være en god løsning for små kommuner og deres innbyggere å bruke offentlige midler på etablering av private tjenester. Flertallet mener tvert imot at det offentlige bør bruke ressursene på å styrke og videreutvikle de tjenester som allerede finnes. Flertallet kjenner til at Arbeidsog velferdsdirektoratet har gitt tilskudd til forsøk med åtte interkommunale samarbeidsprosjekter om økonomisk rådgivning. En rapport fra SIFO konkluderer med at interkommunalt samarbeid om denne typen tjenester er en riktig vei å gå og i praksis kanskje den eneste for de minste kommunene. Flertallet støtter en slik konklusjon. Videre er flertallet kjent med at økonomirådstelefonen 800GJELD også fungerer som et landsdekkende supplement til kommunenes gjeldsrådgivning. Telefontjenesten ble etablert i oktober 2009 etter initiativ fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette er et lavterskeltilbud og gir hjelp til selvhjelp for brukere med økonomiske problemer eller som står i fare for å få økonomiske problemer. Formålet er å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med betalingsproblemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. For komiteen er det viktig å prioritere innsatsen så tidlig som mulig mot dem som har gjeldsproblemer, da det ofte viser seg at de som har gjeldsproblemer også har andre sammensatte problemer. Komiteen mener derfor at personer med gjeldsproblemer trenger, parallelt med hjelp til håndtering av gjeld, også hjelp til å gjøre noe med de underliggende problemene, for på den måten å bedre vedkommendes livssituasjon og forebygge nye alvorlige gjeldsproblemer i fremtiden. Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets, mening har både sosialtjenestene og helsetjenestene sentrale oppgaver som krever samarbeid mellom ulike instanser, og at dette vil ikke være mulig å ivareta for en privat gjeldsrådgivningstjeneste. Flertallet støtter regjeringen i at det vil være bedre bruk av ressurser og tryggere for publikum om de offentlige tilbudene bygges ut. Videre vil flertallet understreke at en ikke stenger for et samarbeid med organisasjoner knyttet til dette arbeidet. Etter flertallets mening er det ikke det offentliges oppgave å støtte oppbyggingen av en utenrettslig gjeldsordning etter den britiske modellen «The Consumer Credit Counselling Service» (CCCS). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på den vanskelige situasjonen som mange mennesker med gjeldsproblemer befinner seg i. Slike situasjoner kan oppstå som følge av skyldige skatte- eller avgiftskrav eller annen gjeld som blir større enn det skyldneren makter å håndtere. Det har vært flere eksempler på at mennesker med gjeldsproblemer har hatt store vanskeligheter med å få den nødvendige bistand til å takle problemene. Det offentlige bør ha som mål å sikre at det finnes rutiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en tilfredsstillende måte. Det er derfor et kontinuerlig behov for å fokusere på de viktige problemstillingene som forslagsstillerne påpeker. Det er etter disse medlemmers oppfatning vesentlig at forvaltningen opptrer slik at mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon får den nødvendige hjelp til å komme seg ut av uføret. Dette gjelder f.eks. det offentliges opptreden som kreditor, hvor det kan synes som om rutiner og regelverk ikke alltid er tilpasset det vide spekter av situasjoner som kan oppstå. Det er også viktig at skatteetaten ivaretar rettssikkerheten til alle skattyterne, også for dem som av forskjellige årsaker ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser. Disse medlemmer viser videre til Skattedirektoratets rapport om vanskeligstilte skattytere som er en klar erkjennelse av de utfordringer en del skattytere, og dermed også Skatteetaten har. Rapporten er et viktig skritt på veien mot en bedring av rutinene for å ivareta interessene til skattytere som er i en vanskelig situasjon, og viser at Skatteetaten har vilje til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte skattytere. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget skuffet over at regjeringspartiene ikke tar problematikken knyttet til mennesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig til at de ønsker å gå inn for noen av vurderingsforslagene i Dokument nr. 8:16 ( ). Problemene som forslagsstillerne peker på er så alvorlige for de menneskene det gjelder at regjeringspartiene burde vært mer utålmodige etter å oppnå forbedringer, og i det minste vurdere forslag til forbedringer. Dette avslører de nok en gang at de ikke er. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse medlemmer er opptatt av at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld skal gjøre opp for seg, men mener samtidig det er viktig at man har gode systemer slik at dette oppgjøret kan skje så smidig som mulig, til minst mulig 20

14 skade for alle parter. Det vil samfunnet som helhet være tjent med. Disse medlemmer viser til at høsten 2007 viste en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at gebyrene i forbindelse med gjeldsinndrivelse ligger langt høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Disse medlemmer mener det burde være en større vilje til å gå dette etter i sømmene og se på mulighetene for fornuftige systemforbedringer til fordel for både skyldner og kreditor. Disse medlemmer viser videre til at noen innvendinger har gått på at lavere inkassogebyrer vil føre til at inkassoselskapene vil kreve høy provisjon av det innkrevde beløp. Det er også hevdet at høye inkassogebyrer virker preventivt, og at ordningen i Sverige med lavere gebyrer svekker mulighetene til å komme til en løsning med nedsetting av gjeld. Det er videre påpekt at å sette gjeldsordningsperioden til null vil være svekkende for betalingsmoralen til andre med gjeld, ettersom det vil bli for lett å slette gjeld. Disse medlemmer mener dette er legitime innvendinger, men ønsker likevel å få en grundig vurdering. Disse medlemmer viser til at av innspill til løsninger for å redusere risikoen for gjeldsproblemer, er det kommet innspill på at mangel på informasjon kan bidra til dårlige kredittvurderinger, noe som igjen øker risikoen for å skape flere mennesker med gjeldsproblemer. Det er også pekt på at det er enkelt å få tilgang til lån uten muligheten for gode kredittvurderinger i forkant, og at gjeldsproblemer for mange starter med at de finansierer langsiktige investeringer med kredittkort og forbrukslån. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vedrørende sentralisering av namsmannsoppgaven, er det nevnt at sentralisering svekker kjennskapen til lokale forhold som kan være viktig for de vurderinger som gjøres. På den annen side er det hevdet at en sentralisering vil kunne styrke kompetansen innen gjeldsrådgivning, som i mange tilfeller er for dårlig i dag. En styrkning av politiet vil også kunne avhjelpe dette. Disse medlemmer ønsker dette vurdert nærmere og viser til forslag nedenfor. Disse medlemmer viser videre til at det også er påpekt at namsfogder tar utlegg i skyldners bil, selv om transportmidler er unntatt fra utlegg dersom skyldner trenger dette til arbeid og verdien ikke er høyere enn 2/3 G. Det forutsettes ofte automatisk at skyldner kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel. Dette kan dessuten bidra til å forringe skyldnerens sosiale liv. Disse medlemmer ber derfor regjeringen også se på denne praksisen slik at den ikke unødig tynger skyldneren. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personene som får problemer med å betale gjelden sin. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet en rekke forslag om denne tematikken og viser til representantforslag med 13 tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer. (Dokument nr. 8:95 ( ), Innst. S. nr. 120 ( )). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i at det er verdifullt med gratis, upartiske og realistiske rådgivingstilbud også utenfor offentlige ordninger og rettsapparatet. Disse medlemmer mener regjeringen i tillegg til å sikre god kvalitet og styrking av det offentlige tilbudet, bør legge til rette for supplementer til offentlige gjeldsrådgivingstilbud. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for ideelle aktører som ønsker å bidra med rådgivningstilbud, for eksempel etter den britiske modellen The Consumer Credit Counselling Service (CCCS).» 21

15 SIVILE GJØREMÅL Fra NIFnytt nr. 2/2011: Leder i Norske Inkassobyråers Forening, Baard S. Bratsberg har følgende kommentar til forslaget Innst. 427 S Baard Sig. Bratsberg, KrediNor AS. Den kryptiske overskriften representerer nummeret på innstillingen til Stortinget fra familie og kulturkomiteen i anledning representantforslaget, Dok. 8:70, fra Tenden/ Grande om å opprette en gjeldsordning etter den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service (CCCS). Trine Schei Grandes utgangspunkt, som ble profilert i media, var at dette ville være et lønnsomt supplement til dagens ordning altså som supplement med bistand til mennesker i økonomisk krise. Er det nødvendig med en ordning til? Blir ting bedre hvis Stortinget vedtar å etablere nye ordninger i tillegg til de ordningene Stortinget allerede har etablert, men som etter egen oppfatning ikke fungerer? Neppe! Jeg er ikke motvillig til å diskutere etablering av CCCS ordning i Norge. Utgangspunktet er at de som skal betale gilde, les næringslivet, bør være de som kommer med forslaget, og det ville de nok ha gjort hvis de hadde følt behovet. I innstillingen heter det at CCCS ordningen vil være et gratis, upartisk og realistisk rådgivningstilbud utenfor offentlige ordninger og rettsapparatet. Det finnes imidlertid ikke noe som er gratis. Det som i innstillingen fremstilles som gratis skal betales av næringslivet med om lag 10 % av det kravet den enkelte har og det kan være en fornuftig ordning det. Det er bare en liten hake at de kostnadene kommer for fordringshaverne i tillegg til de kostnadene som allerede eksisterer i forbindelse med innfordring generelt, og hoveddelen av innfordringskostnader i dagens innfordringsprosess er offentlige gebyrer. Vi ser sjelden at Stortingsrepresentanter står på barrikadene for å foreslå en reduksjon av disse et forhold som hadde kommet skyldner direkte til gode. En CCCS ordning vil bare eventuelt evne å bistå de som har opptatt gjeld og ikke de som har for lite uten gjeld. En CCCS ording vil bare evne og bistå de som er resurssterke nok til å komme i kontakt med systemet. Hvem har kontakt med alle de som faller utenfor jo det er inkassobyråene som før vi diskuterer etablering av CCCS ordning i Norge ber politikerne ta grep i det systemet som allerede finnes. Hva er foreslått fra inkassobransjens side? Redusere rettsgebyrene slik at de kommer på et nivå som gir staten kostnadsdekning og ikke overskudd. Et overskudd er ekstraskatt på fattigdom. Koordinere de livsoppholdssatser som benyttes av de forskjellige offentlige instanser slik at man får et bærekraftig og rettferdig system. Etablere et landsdekkende gjeldsregister som setter særlig finansaktørene i stand til å etterleve frarådingsregelen i Finansavtaleloven og i tillegg gir mulighet for å håndheve denne. Baard Sig. Bratsberg, KrediNor AS. Sørge for bevillinger til namsapparatet (Politiet) som medfører at det er rom for en forsvarlig behandling både i tid og innhold av hensyn både til fordringshaver og skyldner. Få allerede vedtatte gjeldsrådgivningsinstanser hos NAV og i kommunene opp å gå før mer etableres. Fjerne særnamsmannssystemet slik at det kun blir den alminnelige namsmannen som gjennomfører tvangsfullbyrdelse både for private og offentlige krav. Dette vil skape en enhetlig behandling med lokal tilknytning og kunnskap om skyldner som vil eliminere mange av de problemene med blant annet «overtrekk» som skyldner blir utsatt for i dag. Sørge for at Inkassoloven også skal gjelde for offentlig innkreving og fjerne det offentliges dekningsprivilegier. Det er som kjent «mange veier som fører til Roma» men før vi etablerer nye bør vi utbedre de veiene vi allerede har. 22

16 Nordisk insolvenskonferanse 2011 Av Geir Krogh, referent Den Nordiske Insolvens - konferansen ble arrangert for 7. gang i Bergen 31. august til 2. september Ca 90 ledere, koordinatorer og ansatte innen sivil rettpleie fra de Nordiske land fikk oppleve mange gode faglige foredrag og erfaringsutvekslinger gjennom de tre solfylte sensommerdager i Vestlandets hovedstad. Justisministeren åpnet konferansen Faktaboks: Den Nordiske insolvenskonferansen ble første gang arrangert i Gøteborg i Deretter har den blitt arrangert 2. hvert år i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Norge arrangerte konferansen i 2003 i Oslo. Politidirektoratet har samarbeidet med Norges Politilederlag om arrangementene. Neste Nordiske insolvenskonferanse vil bli arrangert i 2013 i Finland. Konferansen ble åpnet av justisminister Knut Storberget. Han priorterte dette til tross for valgkamp og etter en hektisk periode etter hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet Han fremhevet temaene for konferansen som svært aktuelt og takket Norges politilederlag som teknisk arrangør. Han ønsket lykke til med konferansen med å peke på at namsmannsapparatet i Norge er svært viktig redskap for gjennomføringen av Regjeringens politikk. Leder av Norges politilederlag, Jonny Nauste, ledet konferansen. Han pekte på viktigheten av å utveksle erfaringer vår globaliserte verden. Et slikt Nordisk samarbeid gir oss impulser, kunnskap og mulighetene til å samordne nasjonale regler. Gjeldsordningssaker har spesielt fokus på denne konferansen, her kreves det mer og mer samhandling. Han lot temaet for konferansen; «gjeld et sosialt Justisminister Knut Storberget. problem?» bli hengende ubesvart som en innledning til foredragene. Norske deltagere. 23

17 SIVILE GJØREMÅL Faktaboks: Bjørn-Anton Knold er Vice President & Chief information officer (CIO) Lindorff Norge og Danmark. Han beskrives som en bauta innen kreditt og inkassofaget. Les mer på: Bjørn-Anton Knold. Inkassosituasjonen i Norden Bjørn-Anton Knold fra Lindorff innledet den faglige delen med en beskrivelse av inkassosituasjonen i Norden. Knold gav oss et godt innblikk i inkassosituasjonen og pekte på felles utviklingstrekk i de nordiske land. Antall eldre øker og bruker mer av velferdsgodene, samtidig er den en boom av unge, økende fattigdom og bostedsløshet. Det er størst økningen av inkassossaker for personer i alderen år. I Norge er det størst vekst i tvangssalg av fast eiendom bl.a. på bakgrunn av økte strømregninger. Det kan se ut som om folk prioriterer strømregningen før huslånet. Dette har også ført til en vekst i antall gjeldsordningssaker de siste 6 årene. Hva gjør vi med pengene våre? Vet vi hva vi gjør med pengene våre? Dette var spørsmålet forsker og dr. polit ved SIFO Christian Poppe forsøkte å svare Christian Poppe. på i den neste økten på onsdag ettermiddag. På bakgrunn av ulik forskning belyste han alminnelige folks økonomiske dugelighet. Forskningen viser, ikke overraskende, at de fleste har lært privatøkonomi av sine foreldre. Christian Poppe fortsatte torsdag formiddag med temaet; «økonomisk rasjonalitet og sosiale føringer i forbruk«. Med bakgrunn i Det Danske gjeldsprosjektet fra 2008 kunne han fortelle oss at vi i dag låner til langt flere formål enn tidligere. Det finnes såkalt «standardpakker» det vi mener vi trenger for å ha et akseptabelt liv, slik som leilighet, bli, ferieturer etc. Pakkene har selvfølgelig ulik pris og lånebehov ut fra hvilket sosialt lag og forventninger. Felles for pakkene er at de gir sosial identitet og trygghet. Når forventningene er større enn det vi har økonomi til, fører det til at mange låner over evne. Standup og konkurs Som en avslunting på onsdagens faglige del var standup komiker, debattant og Faktaboks: Christian Poppe er utdannet cand.sociol ved Universitet i Oslo og har vært ansatte som viten - skapelig assistent ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) siden Han har stått sentralt i forskningen på privatøkonomi og har bl.a. arbeidet med arbeidsløshet, forbrukerøkonomi og forbrukeradferd i kredittmarkedet. ( //10037/48261.html) Standup komiker Shabana Rehman Gaarder. skribent, Shabana Rehman Gaarder invitert for å snakke om egne erfaringer med gjeld. Shabana gav oss en ærlig og realistisk fortelling om sitt og familiens liv som 1. og 2. generasjon innvandrere i Norge. Hun fortalt om sin egen konkurs og hvordan dette har påvirket og endret hennes syn på forbruk penger er ikke lenger alt. Shabana rørte forsamlingen både til tårer og latter og satte ord både på hvordan det er å være muslimsk innvandrer og kjendis med økonomiske problemer. Rusmisbruk og gjeld Torsdag 1. september fortsatte vi med fokus på skyldneren. Petter Lønningen, journalist og konstituert redaktør i Megafon (Bergens svar på =Oslo) var utfordret til å snakke om gjeldsproblemer sett fra en rusmisbrukers ståsted. Han gav oss et usminket bilde av rusmisbrukerens hverdag hvor dagene består av å skaffe ca kr 1 500,- til narkotika for å holde seg friske. De aller fleste har over en halv million i forbruksgjeld og samtidig mange ubetalte bøter. Bøtene er ofte et hinder for gjeldsordningsavtaler, samtidig som de ikke blir hindret i å stifte ny gjeld. Petter ønsket seg følgende tiltak for å bedre situasjonen for rusmisbrukerne: Bøteordningen må endres, tilgjengeligheten på offentlige saksbehandlere må økes og det må bli mulig melde for rusmisbrukerne å melde seg som ikke kredittverdige. 24

18 SIVILE GJØREMÅL Richard Ahlström. Gjeld fremkaller sykdom Neste tema torsdag 1. september var sosiale og helsemessige konsekvenser av det globale gjeldsproblemet. Foredragsholder var Richard Ahlström, som har forsket på gjeldsproblemer som fremkaller sykdom. Ahlström pekte på at det ikke er noen nyhet at gjeldsproblemer fører til psykiske problemer. Han viste til undersøkelser fra London for over 100 år siden av de som tok livet sitt ved å hoppe i Faktaboks: Richard Ahlström er forsker og docent ved Mittuniversitet i Østersund og har i en årrekke forsket på livskvalitetsspørsmål i forhold til økonomiske gjeldsproblemer. Les mer på: /Om- SHV/Amnesavdelningar/Psykologi/Om-avdelningen/Medarbetare/Richard-Ahlstrom/ Themsen. De som hadde gjeldsproblemer var de eneste som ikke angret seg etter at de hoppet! Dagens finanskrise fører til selvmord. En tverrsnittsstudie av de som har gjeldsproblemer i 1998 sammenlignet med i dag viser at forekomstene av sykdom har økt, særlig i forhold til psykiske problemer. Det er åpenbart negativt for samfunnet og Ahlström hadde bl.a. gjort en beregning som viste at det svenske samfunnet taper mill årlig på gjeldsslavene. Paneldebatt Torsdagen fortsatt med en paneldebatt ledet av seniorrådgiver ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Egil Rokhaug. I panelet for øvrig satt foruten Richard Ahlstöm og Christian Poppe, leder i Norske Inkassobyråers forening, Baard Sig. Brattsberg og namsfogden i Oslo, Alexander Dey. Temaene for debatten dreide seg om årsakene til de psykiske problemene for gjeldsofre, hadde de det før de fikk gjeld eller har gjelden skylden. Richard Ahlström sa bl.a at mange er syke før de får gjeld, men når de først får gjeld er det frykten for innkreving og følelsen av maktesløshet som skaper stress og gjør at de blir sykere. Brattsberg kunne opplyse at inkassobransjen ofte er de eneste som snakker med skylderne om gjeld. De snakker ikke om dette ved middagsbordet, men bruker inkassobyrået for å finne løsninger. Torsdagen ble avsluttet med gruppearbeid som vil bli presentert i en egen artikkel. Økonomiske fremtidsutsikter Fredag 2. september ble innledet med et fordrag av statssekretær i Finansdeparte- Arrangementskomiteen. 26

19 SIVILE GJØREMÅL USA vil påvirke aktiviteten i Norge. Videre blir befolkning eldre og oljefondet vil reduseres samtidig som utgiftene til pensjon og eldreomsorg vil øke hvis det ikke blir gjort drastiske grep. Schjerva avsluttet med at selv om utfordringen i verden er store har Norge et godt utgangspunkt. Det er mulig å finne løsninger, men mye er avhengig av at OECD landene får orden i økonomien. Roger Helgesen Schjerva. mentet, Roger Helgesen Schjerva. Hans tema var den økonomiske situasjonen generelt, og i de nordiske landene spesielt. Han konstaterte at det er tøffe økonomiske tider. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, særlig blant de unge i mange av de Europeiske land. Finanskrisen har ført til høyere gjeld i alle de Europeiske land, noe som også fører til høyere rente. Mange av landene har gjeld tilsvarende landets BMP. I noen land finansieres alle offentlige utgifter med lån. Han pekte videre på at fremtidsprognosene for økonomisk vekst i Europa og Hilsen fra UIHJ Førstesekretær i UIHJ (International Union of Judicial Officers), Mathieu Chardon, takket for å få muligheten til å være med på konferansen og Jonny for god ledelse og organisering. Mathieu takket også Nicola Hesslen for innsatsen med oppstarten og det videre arbeidet med disse Nordiske seminarene. Disse seminarene er viktige for de som arbeider med folks gjeld og økonomiske problemer. Avslutning De ulike landene og Politidirektoratet v/otto Stærk takket for seminaret. Han Mathieu Chardon, UIHJ. pekte på at namsmannsfunksjonen skal ivareta viktige demokratiske verdier og rettigheter og avsluttet med: «Uten dere stanser samfunnet!» (Se egen artikkel.) Jonny avsluttet med å overrekke luen merket «Nordisk insolvensseminar» til neste arrangør: Ulf Böling, Utsøkningsverket i Mellersta, Østerbotten. Han ønsket oss velkommen til neste Nordiske seminar i Finland om to år. Jonny overrekker luen merket «Nordisk insolvensseminar» til neste arrangør: Ulf Böling, Utsøkningsverket i Mellersta, Østerbotten. 28

20 SIVILE GJØREMÅL Nordisk Insolvenskonferanse 2011: Hilsen fra Politidirektoratet Av fung. ass. politidirektør Otto Stærk Kjære kolleger Vi har lagt bak oss det 7. insolvensseminaret i nordisk regi. Enda en gang har vi fått anledning til å dele med hverandre erfaringer og gode løsninger og samtidig knytte nye kontakter eller pleie de gamle. Verdifulle kontakter som kan bidra til nytenking og til å finne løsninger på de utfordringene vi møter i vårt arbeid. Vi har fått belyst det overordnede spørsmålet for seminaret på en god måte. Og fått bekreftet at uhåndterlig gjeld i stor grad kan bli et sosialt problem. De tre tilnærmingene til å låne penger som Christian Poppe fremholdt i går understreket dette. Lån og derved gjeld som en nødvendighet for å jevne ut livsløpsøkonomien har en lang historie. De to andre tilnærmingene til låneopptak er av nyere dato og en større utfordring for et godt sosialt liv. At det har blitt en menneskerett å få låne penger. Og ikke minst evnen til å motstå markedskreftenes frie spill, med alle de fristelser som gjennom stadig nye teknologiske løsninger gjør penger og låneopptak mer og mer tilgjengelig og mer og mer påtrengende. Det var også svært tankevekkende å høre om og få tallmessig belyst sammenhengen mellom sykdom og tyngende gjeld. Selv med det forbehold som ligger i det noe ubesvarte spørsmålet om hvorvidt man blir syk fordi man har for stor gjeld eller får gjeld fordi man er syk. Vi kan ikke underslå sammenhengen og dens betydning for et godt eller mindre godt sosialt liv. Fungerende assisterende politidirektør Otto Stærk. Også i den ytterste konsekvens viser det seg altså at tyngende gjeld skiller seg ut. Som Richard Ahlstrøm sa i går; av de som begår selvmord er det mange som angrer og forsøker å snu i sin handling. Men de gjeldstyngede blant dem synker til bunnen som en stein. Som i tidligere seminarer har vi gjennom gruppearbeid fått anledning til å dele med hverandre både de gode løsningene og de små og store utfordringene vi har i de nordiske landene. Vi vil alltid ha mye å lære av hverandre, og derfor er en arene som dette viktig. Jeg synes det er spesielt fint at HMS helse miljø og sikkerhet for våre medarbeidere er satt på dagsorden denne gangen. Verden der ute blir tøffere og mer usikker på mange måter også innenfor det arbeidsområdet som dette seminaret dreier seg om. Tvangsinndrivelse kan sidestilles med all annen legal maktbruk i den forstand at det ofte utløser reaksjoner på en eller annen måte. Alt fra fortvilelse til sinne, aggresjon og i verste fall vold. Da er det lederansvar å gjøre det man kan for å sørge for at våre medarbeidere kommer hele og trygt tilbake fra sine helt nødvendige oppdrag. Under dette seminaret har vi enda en gang fått belyst at vi gjennom våre oppgaver har fått et samfunnsoppdrag av stor betydning i et demokratisk velferdssamfunn. Vi skal bidra i forvaltningen av grunnleggende verdier som rettssikkerhet, økonomisk orden og trygghet, sosial velferd og forpliktelser i avtaler. I det arbeidet skal vi møte mennesker i svært forskjellige livssituasjoner med svært forskjellig partsforhold, interesser og tilnærminger til de løsningene vi som regel gjennom tvang skal gjennomføre. Så derfor gode venner; reis hjem og fortsett deres gode arbeid. Uten dere stanser samfunnet etter noe tid opp. Takk for oppmerksomheten. 30

Innst. 427 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2010 2011)

Innst. 427 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:70 S (2010 2011) Innst. 427 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:70 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO INNLANDET POLITIDISTRIKT Deres referanse: 201702339-2 310 Vår referanse: 201703700-4 008 Sted, Dato Lillehammer 15.09.2017 HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Innst. 359 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:109 S ( )

Innst. 359 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:109 S ( ) Innst. 359 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:109 S (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Innst. 361 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:110 S ( )

Innst. 361 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:110 S ( ) Innst. 361 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:110 S (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Innst. 131 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag

Innst. 131 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen. 1. Samandrag Innst. 131 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen Prop. 19 S (2011 2012) unntatt kap. 821, 822, 3821, 3822 Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om endringar i statsbudsjettet

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Strategiplan Haugaland og Sunnhordland politidistrikt Strategiplan 2008-2013 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Til alle ansatte Organisasjoner er alltid i utvikling. Det vil i stor grad være opp til oss selv hvordan, og i hvilken retning denne utviklingen

Detaljer

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon

Kisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Lag ditt Elevetor Speech som gir deg supre resultater! Når du tar deg tid til å lage en profil på mennesker, så har du noen nøkkelord og fraser du kan bruke når du skal selge produkter eller når du skal

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.11.2016 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Innst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( )

Innst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( ) Innst. 208 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:37 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Nes kommune postmottak@nes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2012/529-15 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Deres ref. Vår ref. Dato 2008/1267 17/3056 24.05.2017 Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer