Hvaler kommune Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Hvaler kommune Boligsosial handlingsplan Versjon 0.5 ephorte 2012/1105

2 Innhold:... 1 Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne Innledning Grunnlaget for planen i lov og kommunale vedtak Krav til utvikling av kommunedelplaner Sammendrag... 6 Del II Beskrivelse av dagens situasjon Boligsosialt arbeid i Hvaler kommune Befolkningsutvikling Kunnskap om hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet Problemstillinger knyttet til det boligsosiale arbeidet Planmessige føringer for etablering av nye boliger boligtyper Kommunale boliger standardbeskrivelse Private aktører Vanskeligstilte på boligmarkedet tjenestetilbudet knyttet til disse Vanskeligstilte eldre Personer med utfordringer knyttet til rus- og psykiatri Flyktninger Tiltak for funksjonshemmede Personer med alvorlig nedsatt fysisk funksjonsevne Akuttboliger Økonomisk vanskeligstilte kommunale boliger Boliger for vanskeligstilt ungdom Oversikt over antatt behov for kommunale boliger i perioden Virkemidler i boligpolitikken Økonomisk rådgivning Økonomisk sosialhjelp NAV Startlån Bostøtteordningen Spesielt om tilskuddsordninger for boliger for flyktninger Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Vanskeligstilte ungdommer...21 Del III Handlingsdel Mål, strategier og prioriteringer for boligsosialt arbeid på Hvaler Hovedmål for det boligsosiale arbeidet Delmål og tiltak:...23 Side 2 av 26

3 Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne 1. Innledning 1.1 Grunnlaget for planen i lov og kommunale vedtak I sin forvaltningsrevisjon rettet Riksrevisjonen i 2007 kritikk mot innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Kritikken ble i så måte rettet både mot statlig og kommunal gjennomføring av boligpolitikken. Denne gjennomgangen ga støtet til arbeidet med en NOU (2011:15) Rom for alle en sosial boligpolitikk for fremtiden. Bl.a. var utvalgets mandat å se på: Hvilken rolle boligen bør ha i et velferdspolitisk perspektiv Kommunens rolle og organisering av oppgavene i den sosiale boligpolitikken Kommunestyret vedtok (sak 14/11) å igangsette arbeidet med en handlingsplan for boligsosialt arbeid som del av planstrategien for Planen antas vedtatt i kommunestyret i juni 2013 og gjøres gjeldende for perioden Hvaler kommune har ikke tidligere utarbeidet en tilsvarende boligsosial handlingsplan, mao vil planarbeidet gi grunnlag for nødvendig samhandling og faktainnsamling som tidligere ikke er gjennomført i Hvaler kommune. Grunnlaget og status for arbeidet med en boligsosial handlingsplan har vært diskutert administrativt, og konklusjonen er at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre arbeidet med en slik plan som en kommunedelplan med de krav som stilles til dette arbeidet i plan- og bygningslovens Kap IV. Gjennomføringen av planarbeidet som kommunedelplan sikrer: et utvidet grunnlag for medvirkning en større grad av forankring både politisk og administrativt offentlig oppmerksomhet rundt planarbeidet nødvendigheten av å se det boligsosiale arbeidet som del av kommunens totale boligpolitiske arbeid. Boligsosial handlingsplan skal gi grunnlag for et målrettet arbeid for de enkeltpersoner og familier som fremstår som vanskeligstilte på boligmarkedet. Det finnes imidlertid i dag ingen etablert definisjon av hvem vanskeligstilte på boligmarkedet er. I følge NOU 2011:15 Rom for alle, «bør en slik definisjon ta sitt utgangspunkt i den situasjon eller posisjon personen eller husstanden har i boligmarkedet». Med dette som bakgrunn konkluderes det med følgende definisjon: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Definisjonen understreker med dette behovet for å styre boligpolitikken mer i forhold til de situasjoner den enkelte eller husholdningen befinner seg i, enn hvilken gruppe eller kategori de vanskeligstilte «tilhører». At fokuset for det boligsosiale arbeidet skal ta utgangspunkt i situasjonen personen eller husholdningen har på boligmarkedet, innebærer imidlertid ikke at det ikke vil være nødvendig også å foreta en viss inndeling i kategorier nettopp for å synliggjøre behovet for boliger. Det antas at rundt personer vil være i behov av en eller annen form for «tilrettelagt» bolig på Hvaler i løpet av planperioden. Dette knyttet til kategoriene: Vanskeligstilte eldre Personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Side 3 av 26

4 Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Personer med psykisk utviklingshemming Personer med annen funksjonshemming Under behandlingen av planprogrammet, ønsket kommunestyret også å inkludere gruppen «ungdom» i arbeidet med en boligsosial handlingsplan. Dette med bakgrunn i den utfordrende situasjon mange ungdommer mellom 18 og 25 år befinner seg i ved starten på sin boligkarriere. Styringsgruppa har behandlet dette spørsmålet og konkluderte med følgende: Det er enighet i styringsgruppa om at spørsmålet om ungdomsboliger faller utenfor rammene for boligsosial handlingsplan. Ungdommer som kommer under kategorien «vanskeligstilte», vil imidlertid bli «fanget opp» av det arbeid og de tiltak som planen legger grunnlaget for. Spørsmålet om ungdomsboliger, eller boligpolitiske tiltak rettet mot ungdom/barnefamilier generelt, understrekes som viktig å ta med videre, men da gjennom annet planverk og tiltakskjeder ( f.eks. kommuneplan, reguleringsplaner og boligbyggingsprogrammer) Hovedmålsetting for arbeidet forankret i kommuneplanen (samfunnsdelen) Selv om det allerede i mange år har vært gjort et godt arbeid for å ivareta interessene til de av Hvalers innbyggere som har behov for spesielt tilrettelagte boliger, er arbeidet med en plan for boligsosialt arbeid viktig som en oppfølging av klare nasjonale føringer, ikke minst fremmet gjennom Husbanken. Kommuneplanens målsetting om å oppnå likestilling, likeverd og samfunnsdeltagelse, også for grupper som er i behov av spesiell tilrettelegging, hviler mao både på et nasjonalt og et lokalt grunnlag. Det å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en god bolig som ramme for et verdig liv, er således en grunnleggende føring for arbeidet med å oppnå kommuneplanens målsetting knyttet til levekår, folkehelse og livskvalitet. I denne sammenheng vil det bl.a. være viktig å: Markere en offensiv og flersidig boligpolitikk for å sikre velferden for alle. Se viktigheten av integrasjon og medvirkning fra brukerne som et verdigrunnlag i det boligsosiale arbeidet. Dette som en kontrast til isolasjon og utstøting. Foreta en gjennomgang av arealmessige begrensninger og muligheter (lokaliseringsfaktorer). Utvikle kommunikasjon med, og informasjon til, brukere og de omgivelser boligene skal utvikles i forhold til Forholdet stat og kommune relevant lovverk Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er først og fremst regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen ikrafttredelse Ansvaret kommunen har for vanskeligstilte på boligmarkedet er nedfelt i 15 og Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Side 4 av 26

5 1.2 Krav til utvikling av kommunedelplaner Plan- og bygningsloven som planmessig grunnlag Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven Kap. 11. Etter pbl 11-1 skal kommunedelplanen ha en handlingsdel som revideres hvert år. Kommunedelplanen skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer, økonomiplaner og årsbudsjett. Gjennom kommunedelplanen boligsosialt arbeid skal kommunens politiske myndigheter formidle hvilke overordnede utviklingsretninger de vil arbeide etter med hovedvekt på visjon, mål og strategier Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, skal det i følge Plan- og bygningslovens (pbl) utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal beskrive hvilke tema og områder planen skal omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som er nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Forslaget skal ut på høring i minimum 6 uker før det kan fastsettes av kommunestyret. Formålet med planprogrammet er å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. Planprogrammet skal: avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet vise behovet for nødvendige utredninger vise opplegg for informasjon og medvirkning vise organisering og framdrift Fremdrifts- og milepælsplan Hendelser Tidsrom 2012/2013 Ansvar Oppstartsmøte Organisering og ramme for arbeidet fastsettes Kommunalsjef Utkast til planprogram Mai 2012 Planansvarlig Forslag til planprogram UKPT, UMT og KS 06., 07. og Kommunalsjef Planprogram på høring Juli - august Styringsgruppa Politisk behandling av planprogram UKPT, UMT og KS Utarbeidelse av forslag til kommunedelplan September September januar 2013 Kommunalsjef Planansvarlig Politisk behandling i UKPT, UMT og KS Februar/mars 2013 Kommunalsjef Offentlig ettersyn Mars Styringsgruppa Vurdering av innkomne merknader/justering April/mai Planansvarlig Politisk behandling Juni 2013 Kommunalsjef Side 5 av 26

6 1.2.4 Medvirkning Et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle en kommunedelplan på området boligsosialt arbeid er at det legges opp til en så bred medvirkning som mulig. Dette innebærer dialog både med brukergrupper, private aktører og ikke minst offentlige instanser som Husbanken Organisering av planarbeidet Styringsgruppa for planarbeidet har hatt følgende medlemmer: Kommunalsjef Lars Larsen (leder), Virksomhetsleder Jan Aspheim og konsulent Paul Henriksen. Sistnevnte er sekretær for styringsgruppa og samordner arbeidet. Virksomhet Plan, ved avdelingsleder Anna Karin Hellstrøm, deltar i arbeidet for å sikre at plan og bygningslovens bestemmelser for utvikling av kommunedelplaner blir ivaretatt. I tillegg har avdelingsleder (NAV) gitt viktige bidrag til planarbeidet. Representanter for aktuelle tjenesteområder er trukket med i arbeidet der det har vært aktuelt. 2. Sammendrag Oppdraget med å utarbeide en plan for boligsosialt arbeid er å finne i kommunestyrets vedtak , sak 14/11. Kostnadene ved planarbeidet, beregnet til totalt kr ,- ble forsøkt finansiert gjennom støtte fra Husbanken. Da søknaden ble avslått, finansieres planarbeidet innenfor kommunens egne rammer og ved egeninnsats. Hovedmålsettingen for det boligsosiale arbeidet på Hvaler i perioden er at alle skal ha en mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av livsførsel og muligheter for å mestre et selvstendig liv. På dette grunnlaget skal planen bl.a. gi: Bedre kunnskap om boligbehovet i kommunen kommunen i førersetet for arbeidet Økt kunnskap om og bruk av offentlige virkemidler Bedre samordning av det boligsosiale arbeidet i kommunen tverrfaglig samarbeid Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Bedre samordning av tjenestene knyttet til de ulike brukergruppene Brukermedvirkning, herunder utvikling av boligsosial kompetanse Politisk og administrativ forankring Når det gjelder oppfølging av planen vil dette finne sted gjennom: Rullering av kommuneplanen Det årlige arbeidet med budsjett og rullering av økonomiplan Årlig rullering av boligprogrammet Løpende koordinering med andre delplaner Oppfølging gjennom arbeidet med reguleringsplaner Planarbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av kommunalsjef, virksomhetsleder eiendom og planansvarlig. Virksomhet Plan deltar i arbeidet for å sikre at plan- og bygningslovens bestemmelser for utvikling av kommunedelplaner blir ivaretatt. Det opprettes dessuten en arbeidsgruppe med representanter for berørte tjenesteområder. I tråd med oppsatt milepælsplan, tar en sikte på endelig behandling av planen i kommunestyrets møte i juni Side 6 av 26

7 Del II Beskrivelse av dagens situasjon 3. Boligsosialt arbeid i Hvaler kommune 3.1 Befolkningsutvikling Tall som viser fremskrevet befolkningsutvikling i de ulike aldergruppene er hentet fra SSB der det er benyttet høy nasjonal vekst i alle framskrivninger. Som det fremgår av tabellen under, vil Hvaler kommune få sterk vekst i aldersgruppene år og 80 eller eldre. Denne utviklingen merker kommunen allerede i dag og utfordringene vil øke drastisk frem mot år Se røde tall. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde i Hvaler kommune frem mot år 2030: Alder år Total Ser vi på utviklingen i henholdsvis den yngste aldersgruppen ( 0-16 år ) contra gruppen er forskjellen i utviklingstakt fram til 2020 til dels dramatisk. Dette bildet tilsier et stort fokus fra kommunens side på boligtyper, lokalisering og omsorg knyttet til de eldste av våre innbyggere. Denne endringen i befolkningsbildet (den demografiske sammensetningen) nødvendiggjør samtidig tiltak for å stimulere til vekst i de lavere aldersgruppene. Det siste ligger imidlertid utenfor rammen av denne planen, men bør bl.a. ha forsterket fokus i arbeidet med rullering av kommuneplanen. Side 7 av 26

8 Dypedalåsen sykehjem 3.2 Kunnskap om hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet. For å føre en målrettet sosial boligpolitikk, er det viktig at det skaffes tilveie kunnskap om hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet kan deles inn i tre ulike grupper: 1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekkelig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem. Det finnes ingen etablert definisjon av hvem vanskeligstilte på boligmarkedet er. En definisjon bør ta høyde for hvilken situasjon eller posisjon personen eller husstanden har i boligmarkedet. Til grunn for denne planen brukes følgende definisjon: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Definisjonen inkluderer både personer og husstander som ikke har fått hjelp, og de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. De som har fått tilstrekkelig hjelp, er ikke inkludert i definisjonen som bygger på situasjonen etter at offentlig hjelp er gitt. 3.3 Problemstillinger knyttet til det boligsosiale arbeidet Avsnittet gir en kort beskrivelse av de hovedutfordringer kommunen står ovenfor bl.a. knyttet til: 1. Standarden på dagens boligmasse denne vil bli nærmere beskrevet i pkt Eie eller leie for å møte fremtidens behov for tilrettelagte boliger? Kommunens arbeid med boligsosial utvikling er i dag basert på eierskap til en Side 8 av 26

9 vesentlig del av boligmassen. Kommunen står imidlertid som leietaker av lokaler for sykehjemmet på Dypedalsåsen samt for en flyktning-bolig (Stormmusberget). Både med tanke på økonomi og muligheter for praktisk/teknisk tilrettelegging av boligene, vil planen legge opp til føringer for hvorvidt kommunen skal prioritere eierskap til denne type tilrettelagte boliger eller om leie er å foretrekke. 3. Behovet for flere leiligheter Ut over den bosetting som finner sted gjennom de kommunale boligene og i etablerte bofellesskap, er det nødvendig å samarbeide med private utleiere for å nå målsettingen om at alle har rett til bolig som ramme for et verdig liv. I dag preges situasjonen av at det er et stort underskudd på leiligheter i Hvaler kommune i lavere prisgrupper både med tanke på leie og kjøp. Dette underskuddet rammer spesielt vanskeligstilte boligsøkere, noe som understreker viktigheten av å se det boligsosiale arbeidet som et element i kommunens generelle boligpolitiske arbeid. 4. Organiseringen av det boligsosiale arbeidet I likhet med hva tilfellet er i en rekke norske kommuner, har det boligsosiale arbeidet i Hvaler kommune vært preget av flere «ansvarlige» og uklare ansvarslinjer. Etableringen av en egen avdeling under virksomhet Kommunalteknikk, er uttrykk for ønsket om å profesjonalisere den teknisk/økonomiske forvaltningen også av de kommunale boligene. I tråd med vedtatt delegeringsreglement vil det bli lagt vekt på å utvikle tverrfaglig samarbeid mellom representanter både fra eiendomsavdelingen og de tjenesteområder som tildeler boligen. Dette for å bidra til å bygge en felles forvaltningskultur og dermed forebygge den oppsplittetheten, som arbeidet med boliger for vanskeligstilte fram til nå har vært preget av. 5. Utvikle kompetanse i boligsosialt arbeid Både i forhold til eiendomsforvaltning generelt og når det gjelder forvaltning av sosiale boliger spesielt, vil det være nødvendig å utvikle kompetanse både i forhold til økonomiforvaltning, teknisk/praktisk utforming samt rådgivningsarbeid Oladammen bofellesskap i dag - hva med fremtiden? Side 9 av 26

10 3.4 Planmessige føringer for etablering av nye boliger boligtyper I tillegg til de statlige føringene for boligsosial utvikling, ikke minst presentert gjennom Husbankens ordninger, legger både lokalt og regionalt planverk premisser for hvor det er ønskelig å bosette personer med særskilt boligbehov. Det er gjennom kommuneplanens arealdel, og senere vedtatt plan for boligbygging, at grunnlaget for utvikling av femtidens boligutvikling på Hvaler er slått fast, et grunnlag som igjen er styrt av klare føringer i fylkeskommunens planverk. For Hvaler kommune innebærer det at følgende prinsipper er gjort gjeldende for fremtidig boligutvikling: Lokalsentra og grendesentra utvikles i tråd med etablert senterstruktur og prinsippene for arealforvaltningen knyttet til denne strukturen. tillegg til den boligutvikling som vil finne sted i regulerte områder på Vesterøy, innebærer dette at det er regulerte arealer i senterområdene Ødegården/Norderhaug, Rød og Skjærhalden, mao områder knyttet an til fylkesvei 108, som vil ha den største andelen av boligutviklingen på Hvaler i kommende kommuneplanperiode. Selv om det i senere år er bygget flere leiligheter på Hvaler, er bildet fortsatt at det i dag hovedsakelig bygges eneboliger, evt. med tillegg av en mindre leilighet. Det er viktig at behovet for flere leiligheter i «lavere prisklasser trekkes inn i arbeidet med kommende kommuneplan og ved regulering av fremtidige arealer. Dette både for å møte behovet i befolkningen generelt, men ikke minst som et viktig boligsosialt tiltak. Statistikk hentet fra Finn.no underbygger dette bildet. Oversikten over solgte boliger pr 1. desember 2012, viser at av totalt 30 boliger lagt ut for salg er: 6 % 3 % 16 % Eneboliger 75% Leiligheter 16% Tomannsboliger 6% Rekkehus 3% 75 % Selv om prisen pr m2 solgt bolig har falt fra november 2011 til samme tid i 2012, viser oversikten fra finn.no at det kun er Moss (28.500,-) som har en høyere salgspris pr m2 solgt bolig enn Hvaler (26.000,-). Mao må vi anta at Hvalers befolkningssammensetning, samt kommunens beliggenhet og attraktivitet, bidrar til å plassere kommunen helt i toppskiktet i Østfold med tanke på pris. Dette igjen med det som resultat at inngangen til boligmarkedet vanskeliggjøres for ungdom og andre med svak betalingsevne. Side 10 av 26

11 3.5 Kommunale boliger standardbeskrivelse Under følger en oversikt over boliger i kommunalt eie som nyttes av grupper omfattet av boligsosial handlingsplan. Oversikten viser type bolig, byggeår og standard etter tredelt gradering: God standard Leiligheten er av nyere dato. Er i god byggeteknisk stand, ikke behov for energieffektiviserende tiltak (enøk) Middels standard Boliger av noe eldre dato, eller som har behov for oppgradering/vedlikehold. Boliger med lavere isoleringsevne og med lavere U-verdier i vinduer o. l (enøk) Dårlig standard Boliger av eldre dato (+40 år). Trenger betydelig oppgradering, har meget lav isoleringsevne, hvor det anbefales etterisolering og utskiftninger av vinduer o.l. (enøk) Tilfredsstiller ikke minstekravene til livsløpsstandard i boliger. Tabellen gir også en vurdering av mulig anbefalt avhending. Det ligger imidlertid utenfor rammen av planen og avgjøre «skjebnen» til den enkelte bolig. BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Omsorg Rekkehus 1997 Spjærøy Middels Nei Omsorg Rekkehus 1997 Spjærøy Middels Nei Omsorg Rekkehus 1997 Spjærøy Middels Nei Omsorg Rekkehus 1997 Spjærøy Middels Nei Omsorg Rekkehus 1997 Spjærøy Middels Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei Omsorg Tomannsbolig 2006 Kirkøy God Nei BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Funksjh Flermannsbolig 1994 Asmaløy Middels Må vurderes BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Psykiatri Rekkehus 2004 Vesterøy God Bør vurderes Psykiatri Rekkehus 2004 Vesterøy God Bør vurderes Psykiatri Rekkehus 2004 Vesterøy God Bør vurderes Psykiatri Rekkehus 2004 Vesterøy God Bør vurderes Side 11 av 26

12 BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei Skogstunet Rekkehus 1988/2011 Kirkøy God Nei BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Sosial Tomannsbolig 1968 Kirkøy Dårlig Ja Sosial Tomannsbolig 1968 Kirkøy Dårlig Ja Sosial Tomannsbolig 1968 Kirkøy Dårlig Ja Sosial Tomannsbolig 1968 Kirkøy Dårlig Ja Sosial Rekkehus 1989 Kirkøy Middels Må vurderes Sosial Rekkehus 1989 Kirkøy Middels Må vurderes Sosial Rekkehus 1994 Asmaløy Middels Må vurderes Sosial Sokkelleil 2009 Kirkøy God Nei BOLIG REF TYPE BOLIG BYGGEÅR BELIGGENHET STANDARD AVHENDES Flyktninger Enebolig 1989 Asmaløy God Nei Flyktninger Enebolig 2004 Asmaløy God Nei Livsløpsstandard Livsløpsstandard skal sikre god tilgjengelighet ut over de kravene som stilles i minstestandarden, slik at boligen kan brukes i alle perioder av livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol. De viktigste kravene til boliger med livsløpsstandard er: a. Trinnfri atkomst til boligens inngangsplan b. Stue, kjøkken, ett soverom, bad (med mulighet for klesvask) og privat uteplass skal være på inngangsplanet, uten trinn eller trapper imellom c. I disse rommene skal det være mulig å snu en rullestol (fri golvplass mellom møbler, vegger o.l., minst en sirkel med diameter 1,5 m) d. Dører mellom rommene må ha maks 20 mm høye terskler og minst 80 cm fri åpning (90 cm karmbredde). Døra må også ha litt fri plass til siden for låskarmen. Universell utforming Universell utforming innebærer at boligen med omgivelser er utformet på en slik måte at den kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig og uansett funksjonsevne, uten individuelle tilpasninger eller spesielle utforminger. For at man skal kunne kalle en bolig universelt utformet, må den: a. Tilfredsstille kravene til livsløpsstandard. b. Ha overdekket atkomst fra biloppstillingsplassen til inngangsdøra. c. Ha heis til alle boliger som ikke er på inngangsplanet. d. Ha gode kontraster på golv, vegger, dører og innredninger. e. Ha allergiriktige overflater. Side 12 av 26

13 Konklusjon for kommunens boliger Med tanke på kravene til livsløpsstandard, tilfredsstiller de fleste av kommunens boliger kravene. Et mindre antall boliger (4) er av så vidt dårlig standard at dette kravet ikke oppfylles. Alle boligene er bygget før kravet til universell utforming ble innført av Miljøverndepartementet (2010). Ingen av boligene tilfredsstiller dermed fullt ut kravet til dagens forskrifter om at boligen skal kunne brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Kommunale boliger i Kjølholtveien 3.6 Private aktører For enkelte brukerkategorier er det i dag etablert et samarbeid med private aktører Antall aktører Når det gjelder kommunens forhold til private utleiere for å løse boligsituasjonen for vanskeligstilte, så begrenser det seg - jfr pkt 3.3. til to avtalepartnere; Stiftelsen Dypedalsåsen, som eier bygningsmassen på Dypedalsåsen og Holteberg eiendom som eier av bolighuset der Stormmusberget bofellesskap er etablert. For øvrig er det inngått private leieavtaler på vegne av flere brukere der det stilles kommunal garanti for husleien jfr I arbeidet med å opprette avtale om leie av bolig var NAV Hvaler i 2012 i kontakt med 64 huseiere på det private leiemarkedet Mulig videre samarbeid Med tanke på videre leie av boligen på Stormmusberget, vil dette forholdet etter all sannsynlighet bli avviklet den dagen behovet for slik bolig ikke lenger er tilstede. Når det gjelder videre samarbeid med Stiftelsen Dypedalsåsen, et samarbeid som ble etablert på åttitallet, er det nå en god dialog som grunnlag for videre samarbeid og utvikling av eldreomsorgen i området. Dette tilsier at det blir inngått en ny og revidert avtale om leie av bygningsmassen den dagen nåværende avtale utløper. Side 13 av 26

14 Når det gjelder spørsmålet om kommunen skal vektlegge eierskap eller leie-forhold i sitt boligsosiale arbeid, tilsier dagens ordninger gjennom Husbanken at eierskap er langt å foretrekke som en generell regel både med tanke på forvaltning og økonomi. At kommunen nå har etablert en egen virksomhet med god kompetanse på forvaltning av eiendom, underbygger denne konklusjonen. 4. Vanskeligstilte på boligmarkedet tjenestetilbudet knyttet til disse. 4.1 Vanskeligstilte eldre Når det gjelder arbeidet med å tilrettelegge boliger for vanskeligstilte eldre og pleietrengende, er dette arbeidet i dag tredelt (omsorgstrappen) Tilrettelagt pleie og omsorg i opprinnelig hjem Det er en klar føring i kommunens omsorg for eldre og pleietrengende at disse skal kunne bo hjemme så lenge som den pleietrengende selv ønsker, og dette er forsvarlig ut fra en faglig vurdering. Med tanke på tilrettelegging, kan det både innbefatte antall og innhold i hjemmetjenestens besøk i hjemmet, men også bestå i etablering av velferdsteknologiske løsninger. Som resultat av målrettet arbeid, innføring av samhandlingsreformen med raskere utskriving fra sykehus samt økning i antallet feriegjester med pleiebehov, har det vært en sterk vekst i bruk av hjemmetjenester i Hvaler kommune. Mens det var 89 brukere av slike tjenester i 2007, er tallet for brukere, en langt sterkere vekst enn det som ble anslått i Pleieog omsorgsplan vedtatt i Den teknologiske og ikke minst datateknologiske utviklingen vi nå ser på pleie- og omsorgsområdet, vil ytterligere kunne bidra til at flere eldre og pleietrengende kan forlenge botiden i opprinnelige hjem. Hvaler kommune er vertskap for rundt 4700 hytter og fritidsboliger og med det en av landets største hyttekommuner ved kysten. I det siste ti-året har vi sett et økende antall feriegjester, som søker om assistanse fra Hvaler kommune i sommerhalvåret. Mens det i 2006 var 16 feriegjester som mottok slik hjelp, var dette tallet økt til 22 i Med tanke på at befolkningen stadig blir eldre, samt at tiden folk tilbringer på hytta utvides, forventes det en kraftig økning i antallet slike søknader. En slik utvikling, uten tilsvarende styrking av den hjemmebaserte tjenesten, vil kunne ha som konsekvens at personer med fast bopel i kommunen raskere må overføres til en omsorgsenhet Omsorgsboliger (antall boliger) Pr er det 12 omsorgsboliger i Hvaler kommune. 7 av disse ligger på Furumoen, Skjærhalden, mens de øvrige 5 ligger i tilknytning til Dypedalsåsen. Disse bebos av personer som i varierende grad har behov for hjemmetjeneste, men som for øvrig mestrer bosituasjonen på en tilfredsstillende måte. En økning i antallet slike boliger i tråd med dagens dekning i aldersgruppen 67 år +, tilsier en økning på minimum 5 6 boliger i planperioden, økende til minimum 10 i Antatt behov i tråd med befolkningsveksten i gruppen 67 + fremstår som følger: år Antall i gruppen Side 14 av 26

15 4.1.3 Sykehjemsplasser omsorgsboliger med heldøgns pleie For å møte behovet til de mest pleietrengende, herunder demente, er situasjonen pr 2013 at kommunen drifter 32 plasser på Dypedalsåsen. En økning i antallet sykehjemsplasser, alternativt bygget som omsorgsboliger med heldøgns pleie, tilsvarer med samme dekningsgrad som i dag (25% av antall personer over 80 år) bygging av minimum 10 plasser i planperioden. Dette også for å møte samhandlingsreformens krav om kommunalt ansvar for personer som skrives ut fra sykehus. Hvaler kommune har i dag god dialog med Stiftelsen Dypedalsåsen for å dekke dette behovet i tilknytning til dagens sykehjem. Antatt behov (80+) for fleksible omsorgsboliger med heldøgns pleie/sykehjemsplasser, i perioden fram til 2030 fremstår som følger : Antall boliger/plasser Omsorgsboliger på Dypedalåsen 4.2 Personer med utfordringer knyttet til rus- og psykiatri Pr er det 10 personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri bosatt i kommunal bolig (Hauge og Skogstunet). Det er ingen fast bemanning knyttet til Hauge, mens to stillinger er knyttet til Skogstunet. Det er det siste ti-året tatt i bruk to bofellesskap for personer med utfordringer knyttet til rus og psykiske problemer (90% av de rusavhengige sliter med psykiske lidelser), et på Hauge, Vesterøy med 4 boenheter (2006) og et på Skogstunet, Skjærhalden med 6 enheter (2012). Når det gjelder psykiatriboligene på Hauge, ble disse etablert på midten av forrige ti-år. Standarden på boligene er relativt god, men plasseringen av boligene synes ikke å være i tråd med den nærhet til kommunikasjoner og tilbud for øvrig som er ønskelig for god integrering. Som del av det videre arbeidet med å utvikle boliger for denne gruppen, bør en vurdere omdisponering av boligene på Hauge til andre formål med etablering av alternative boliger i et sentrumsnært område av kommunen. Side 15 av 26

16 4.3 Flyktninger Arbeidet med flyktningene finner sted gjennom tre bofellesskap/ettervernstjenesten, samt at flyktningkonsulenten følger opp de voksne flyktningene. I bofellesskapene er det døgnkontinuerlig skift da de aller fleste av beboerne er under 18 år. De øvrige flyktningene følges opp på dag- og kveldstid. Totalt er det knyttet ca 33 årsverk til arbeidet med flyktninger. Av flyktningene som har kommet til Hvaler siden 2009, er 16 bosatt i bofellesskap på Stormmusberget (Vesterøy), Strandbakken og Tømmerlia (Asmaløy). Mens Hvaler kommune leier boligen på Stormmusberget, er de to andre boligene i kommunalt eie. Husbanken yter i dag et tilskudd på inntil 40% av investeringskostnadene knyttet til oppføring av boliger for personer med spesielle utfordringer, herunder flyktninger. Forutsetningen for 40%-finansiering er imidlertid at de som disponerer boligen har et «helhetlig» tjenestetilbud fra kommunen. Ved valg av bolig for de enslig mindreårige, er det i tillegg til økonomi, tre forhold som primært er tillagt vekt: Egnethet som bolig for en gruppe ungdommer Egnethet som arbeidsplass, herunder kontor og overnattingsmulighet for nattevakt Geografisk plassering nærhet til kommunikasjonslinjer. De tre boligene som disponeres i dag, fungerer godt med tanke på ovennevnte kriterier, mens den tredje (Stormmusberget) ligger mindre gunstig til i forhold til bussforbindelse. De øvrige 12 voksne flyktningene som kommunen har tatt imot for bosetting i senere år, er bosatt i private leiligheter med nøktern standard i henholdsvis Ødegårdskilen, Skjærhalden og på Skibstad. Når en ser bort fra etableringen av de tre bofellesskapene, er erfaringene med bosetting av flyktninger på Hvaler med og bekrefter det bildet Husbanken gir av situasjonen i norske kommuner, nemlig at det er et underskudd på egnede boliger, noe som hindrer rask bosetting etter at vedtak er fattet. For Hvalers del har denne mangelen i sin tur ført til at to av flyktningene er blitt bosatt i Fredrikstad. Arbeidet med å fremskaffe boliger for flyktninger har også synliggjort at denne gruppen lett kommer i et konkurranseforhold til andre med tilsvarende behov for bolig. I arbeidet med å legge til rette for integrering og inkludering, er det å disponere, og forvalte, egen bolig et sentralt element. I så måte er det viktig at boligen ligger i et område der en kan finne et naboskap som gir muligheter for flersidig kontakt. Dette tilsier bosetting i senterområdene, og i grendesentra. Bosetting i disse områdene vil, med unntak av Hauge/Utgårdskilen, også oppfylle kravet til bosetting i nærheten av kommunens viktigste kommunikasjonslinje, fylkesvei 108. Behovet for selvstendige boliger for de som i dag bor i bofellesskap, fordeler seg på følgende måte i planperioden. År Personer klar for utflytting Med vedtaket i kommunestyret i september 2012 om å ta imot 10 voksne flyktninger for bosetting i 2013, har kommunen på kort sikt et antatt behov for boliger knyttet til denne gruppen på 8 10 boenheter. For planperioden for øvrig, er det vanskelig å tallfeste behovet, da dette er avhengig av : Side 16 av 26

17 i hvilken grad det vil være politisk aksept for ytterligere bosetting. muligheten for å bosette flere i samme bolig. mulig familiegjenforening. Når det gjelder bosetting av enslig mindreårige vil det, i tråd med kommunestyrets vedtak finne sted når, og i det omfang, noen flytter ut fra bofellesskapene. Med sterk nedgang i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge (reduksjon på over 40% på et år), er det lite sannsynlig at Hvaler vil motta anmodning om utvidelse av antallet bofellesskap i planperioden. Strandbakken bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger 4.4 Tiltak for funksjonshemmede Virksomheten Tiltak for Funksjonshemmede består pr av 16,7, årsverk (medberegnet koordinator og virksomhetsleder) en reduksjon på et årsverk fra Dette er fordelt på 21 fast ansatte og ca 17 vikarer. Det er totalt 11 barn, unge og voksne som mottar avlastning i institusjon pr Enkelte av disse har et omfattende bistandsbehov, som i tillegg til 1:1 bemanning dag/ kveld også utløser en ekstra våken nattevakt i tillegg til den som allerede er på natt. Det er flere barn som har behov for avlastning. Dette er barn som virksomheten må finne andre løsninger til. Inntil Østerhaug er innflyttingsklar vil det være aktuelt å kjøpe avlastningsplass av Fredrikstad kommune både på grunn av mangel på personell og plass. Boliger tilrettelagt for personer med psykisk funksjonshemning er i hovedsak konsentrert til bofellesskapet på Oladammen. Pr er det 4 beboere i dette bofellesskapet på Asmaløy. I tillegg gir virksomheten tjenester til 8-10 hjemmeboende bl.a. i form av avlastning. Årstall Antall brukere * Tabellen viser forventet antall brukere av avlastning i institusjon på bakgrunn av befolkningsfremskrivning frem mot år Side 17 av 26

18 Tallene i tabellen over må kun tas som et utgangspunkt da det er flere faktorer som spiller inn og kan påvirke hvor mange som er i behov av en slik type tjeneste. Dette kan være faktorer som tilflytting, et større fokus på tjenestetilbud som følge av samhandlingsreformen, variasjoner i antall fødsler med personer som senere vil være i behov av denne typen tjenester og forhøyet fokus på tjenesten som følge av at kommunen bygger ny avlastningsenhet. For å kunne dekke behovet for avlastning i institusjon ved bygging av ny avlastningsenhet, vil man fra 2015 være i behov av 5-6 nye plasser. Nye boliger på Østerhaug i Personer med alvorlig nedsatt fysisk funksjonsevne Hvaler kommune har i dag ingen samlet oversikt over personer med alvorlig nedsatt fysisk funksjonsnedsettelse (trafikkskadde, personer med MS osv) som bor i uegnet bolig. Erfaringene tilsier at personer med denne type utfordringer ønsker tilrettelegging av egen bolig, noe det også gis anledning til gjennom et eget boligtilskudd. Dette er et økonomisk behovsprøvd tilskudd til utbedring/tilpasning av boligen. Tilskuddet er Husbankfinansiert, med delegert myndighet til kommunen som administrerer tilskuddsordningen. 4.6 Akuttboliger Hvaler kommune har i dag en akuttbolig knyttet til Skogstunet. Erfaring viser at dette dekker behovet pr i dag. I planperioden har kommunen følgelig ikke behov for ytterligere boliger for dette formålet. 4.7 Økonomisk vanskeligstilte kommunale boliger Hvaler kommune, gjennom oppfølgingsavdelingen i NAV disponerer, og prioriterer, bruken av åtte boliger for økonomisk vanskeligstilte. Samtlige av disse kommunale boligene ligger på Skjærhalden. Målsettingen er at de som tildeles slik bolig kun skal disponere denne en begrenset periode (inntil 3 år). Økonomisk rådgivning og informasjon om Husbankens ulike støtteordninger er en viktig side ved arbeidet med personer som bosettes i kommunale boliger. Side 18 av 26

19 Det er i dag ikke tilgjengelig tallmateriale som sier noe om botid i disse boligene sammenlignet med tilsvarende boliger i andre kommuner. Med utgangspunkt i enkeltkontrakter, er det imidlertid grunnlag for å si at enkelte har kunnet disponere disse boligene lenger enn det som er intensjonen. I erkjennelsen av dette har oppfølgingsavdelingen (NAV) sagt opp enkeltkontrakter med det mål for øye å bringe botiden i kommunale boliger ned. Dette både med tanke på den enkelte bruker, og av hensyn til de som står i kø for kommunal bolig. 4.8 Boliger for vanskeligstilt ungdom På midten av forrige ti-år ble det satt i gang et arbeid for å etablere boliger på Vesterøy med finansieringsordninger spesielt tilrettelagt for ungdom. Sviktende økonomi i daværende FOBBL, i tillegg til at interessen fra målgruppen var mindre enn antatt, førte til at prosjektet ble skrinlagt. Etter at FOBBL ble overtatt av Oslo Boligbyggerlag (OBOS), er «konseptet» ungdomsboliger ikke lenger i bruk. Tomtearealet der disse boligene var tenkt oppført, er i dag bygget ut med standard eneboliger i rekke. Disse erfaringene til tross, er det viktig å inkludere de behov ungdom/unge voksne har for bolig ved eventuell fremtidig regulering av arealer. Dette er personer tidlig i boligkarrieren, ofte med svak økonomi, noe som tilsier at det spesielt vil være viktig at kommunen tar initiativ overfor private utbyggere for å synliggjøre denne gruppens behov for boliger, alternativt erverver tomtearealer for oppføring av boliger for denne målgruppen. 4.9 Oversikt over antatt behov for kommunale boliger i perioden Kategori Personer/boliger Personer/boliger Sykehjem/boliger med heldøgns pleie 32/32 42/42 Omsorgsbolig bolig 12/12 16/16 Rus/psykiatri bolig Boliger tildelt gjennom NAV 8 boliger 8 boliger Flyktninger bolig 14 personer 24 personer* Psykisk funksjonshem. (fast bolig + avlastning) 22/22 26/22 * Det knytter seg stor usikkerhet til anslaget på behovet for boliger til flyktninger. 5. Virkemidler i boligpolitikken For vanskeligstilte på boligmarkedet formidler NAV flere økonomiske støtteordninger. Dette er tilskuddsmidler Hvaler kommune låner eller får stilt til disposisjon fra Husbanken. I dette avsnittet gis en kort presentasjon av ulike ordningene både rettet inn mot enkeltpersoner/familier og mot kommunene. Størrelsen på tiltaksmidlene brukt i Hvaler kommune er tatt med der det er mulig. 5.1 Økonomisk rådgivning NAV gir økonomisk rådgivning til de som har betalingsproblemer eller gjeldsproblemer. Rådgivningen kan være hjelp til å sette opp et realistisk budsjett, men kan også bestå av forhandling med kreditorer og hjelp til å inngå en gjeldsordningsavtale. NAV Hvaler har i tillegg til egne økonomisk råd- og veiledere en egen ekstern økonomisk rådgiver som er tilknyttet kontoret. Denne bistår Hvalers innbyggere med økonomisk rådgivning der hvor det foreligger tyngre gjeldproblematikk. Alle varsler om tvangssalg av boliger blir formidlet til økonomisk rådgiver, som da gir tilbud om økonomisk rådgivning til de Side 19 av 26

20 som er berørt av varslet tvangssalg. Disse får da tilbud om hjelp til å avverge tvangssalget der det er mulig, samt gjennomgang av inntekter og utgifter for å trygge familiens økonomi og dermed unngå nye situasjoner som kan utløse krav om tvangssalg. Økonomisk rådgiver tar kontakt med tingretten i disse sakene. Tilbudet om økonomisk rådgivning er frivillig og en gratis tjeneste. 5.2 Økonomisk sosialhjelp NAV Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig ytelse for å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Målsettingen med denne type hjelp er å bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen. Før slik hjelp blir gitt, skal imidlertid alle andre muligheter være prøvd (subsidiær ytelse). Dette innebærer også at det skal være søkt om bostøtte fra husbanken. NAV kan yte stønad til etablering av bolig. Da ytelsen er behovsprøvd, kan søker søke på det som anses som mest nødvendig for å etablere seg. Mao vil det være en vurdering fra sak til sak hva som anses som mest nødvendig. Når det gjelder omfanget av slik støtte i Hvaler kommune viser en oversikt at det etter 2011 har vært en økning i antall innvilgede søknader om støtte til etablering i bolig, og en økning i utbetalt støtte. År Antall personer som har mottatt støtte til etablering Gjennomsnittlig utbetaling pr person Totalt utbetalt Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr I tillegg til støtte til flytting og etablering, kan det gis kommunal husleiegaranti. Unntaksvis kan det også innvilges depositum dersom det er nødvendig for å få etableringen gjennomføres. Det siste året har det blitt utstedt depositum i tre tilfeller og 23 husleiegarantier. I tillegg har det blitt utbetalt midler fra fem gitte garantier på bakgrunn av misligholdte husleie, samt hærverk og slitasje utover normalslitasje. 5.3 Startlån Økonomisk vanskeligstilte husstander, barnefamilier, unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne samt flyktninger (også de som ikke er norske statsborgere) kan søke om startlån. Det er oppfølgingsenheten i NAV som tar imot og behandler søknader om startlån etter at kommunestyret på forhånd har gjort vedtak om slikt låneopptak i Husbanken. Kommunen kan vedta egne retningslinjer for innvilgelse av startlån. Før den enkelte søker får innvilget startlån, skal lånemuligheten i privat bank undersøkes. I tillegg er det et klart krav at den som innvilges et slikt lån, kan betjene dette var siste gang kommunestyret vedtok opptak av startlån (5 mill). Pr februar 2013 står drøyt 1,7 mill til rest. I tillegg er det gjennom budsjettvedtaket for 2013 gitt grønt lys for ytterligere opptak av 2 mill. Med unntak av relativt stor utnyttelse i 2004 og 2008 (ca. 4,5 mill) ligger årlig utlånt beløp i størrelsesorden ,- til 1, 5 mill. Hvaler er en av to Østfold-kommuner som ikke benyttet seg av startlån i Husbankens ramme for denne type lån er nærmest ubegrenset og banken har oppfordret norske kommuner til i større grad å benytte dette tiltaket i sitt boligsosiale arbeid. Dette til tross har mange kommuner, herunder Hvaler kommune, vært noe tilbakeholdne med å markedsføre ordningen med begrunnelse i vanskelig kommuneøkonomi. Her skal Side 20 av 26