Personlighetsproblemer og økonomiske problemer. Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personlighetsproblemer og økonomiske problemer. Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP)."

Transkript

1 Personlighetsproblemer og økonomiske problemer Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP).

2 Oversikt 1. Grov inndeling av psykiske lidelser. 2. Personlighetsproblemer 3. Hvordan forholde seg fra NAV sin side? 4. Hva slags behandling finnes? Virker de? 5. Hvor kan en få behandling?

3 Psykisk helse 1. Psykisk friske personer som får økonomiske problemer, som fører til sekundære psykiske vansker 2. Rimelige friske personer, men med diverse symptomproblemer. 3. Lettere personlighetsproblemer, vekslende symptomer 4. Alvorlige personlighetsproblemer, alvorlige og kroniske symptomer 5. Sinnslidelser

4 1. Psykisk friske Dette er personer som har fungert hele sitt liv, men så skjer det noe, og så raser alt. Her ser en for seg at det er en viss rimelighet i reaksjonene/disposisjonene. Kunne skjedd alle Personlige katastrofer : Tap av yrke, somatisk sykdom, skilsmisse, selge huset, brann, ulykker Samfunnsmessige omveltninger : Finanskrise, naturkatastrofer, gjeld (Hellas, Spania).

5 Psykisk friske Studier viser en økning i psykiske helseplager (depresjon, angst, rusproblemer, selvmord) som skyldes maktesløshet, ensomhet og sosial fall. Setter familier på strekk, misunnelse, økt uro, raseri. Myndighetene: Inn med jobbtiltak, finansiell lette, redusere tilgang på alkohol, støtte til familier. Men, ikke alle som får livet snudd opp ned, får psykisk vansker, og ikke alle oppsøker NAV.

6 Fattigdom/arbeidsledighet og psykisk helse Utgangspunkt: Fattigdom og arbeidsledighet øker sjansen for å få en psykisk lidelse, men er ikke årsaken i seg selv, men kan opprettholde problemene. Mange med psykiske problemer har en dårlig økonomi i utgangspunktet (lavere utdannelse). Sammenhengen mellom arbeidsledighet/fattigdom og psykisk helse, ser ut til å bli mediert av graden av opplevd økonomisk belastning og graden av opplevd egenkontroll.

7 2. Rimelig friske, men med psykiske symptomplager Dreier seg om personer som har fungert bra, men likevel hatt diverse psykiske symptomer (depresjon, angst, anoreksi) før de økonomiske vanskene er synlige. Eller mer diffuse symptomer som uro, bekymringer. Noen symptomer er mer økonomisk ødeleggende enn andre: Gambling (spillegalskap), rusproblemer, bullemi, kjøpegalskap, hoarding (samlemani)

8 Rimelige friske, men med symptomplager Depresjon (mangler energi) og angst (unnviker) har problemer med å ordne opp i sine økonomiske forpliktelser (åpne posten/betale regninger), og kommer i økonomisk uføre av den grunn Men, lite som skulle tyde på at depresjon, angst og (ADHD) i seg selv skulle føre til økonomiske feilvurderinger. Mange klarer seg. For å passe inn her, tenker en seg at om personen får bukt med symptomet, er det meste løst.

9 3. Lettere personlighetsvansker Disse personene har slitt lenge, og i lengre perioder også falt ut av yrke. Har også hatt symptomer av varierende og vekslende karakter og styrke. Har hanglet. De sosiale relasjoner er vanskelige og kan kjennetegnes av konflikter, brudd i relasjoner etc. Personlighetsmessige problemer kan dreie seg om identitetsvansker, sårbarhet, unnvikelse, lav stress og frustrasjonsterskel, usikkerhet, lav selvfølelse etc.

10 Lettere personlighetsvansker Oppgitt rasjonale for de øk. problemene: Jeg stolte på de feil folka. Jeg ble lurt Jeg handler for fort, uten å tenke meg nok om Jeg har aldri vært flink med penger Jeg er en drømmer Jeg liker å imponere andre, vise en fasade Jeg har en hjerneskade Jeg gjorde det i rusa tilstand

11 Lettere personlighetsvansker Jeg lot meg presse Når jeg skal rydde opp i ting, ender det alltid med at det blir verre. Det er ingen vits i å prøve å rydde opp Når jeg skal rydde opp, kommer jeg aldri i gang Jeg må ha noen der, først da kan jeg rydde opp. Jeg er for snill. Forbruks lånet skulle gå til min narkomane sønn/syke mor/kriminelle kjæreste.

12 4. Alvorlige personlighetsforstyrrelser Store vansker med å fungere og tilpasse seg de fleste av livets områder. De har falt ut av funksjon, eller fungerer bare i korte perioder. Mye tilleggsproblematikk: store vansker i relasjoner, - stor mistillit, utrygghet, offerrolle, eskalering. Mer kroniske symptomer som f eks. rusmisbruk, spiseforstyrrelser, depresjoner, angst Her er det vanskeligere å skjule problemene Gradvis forverring fra de lette pers. vanskene

13 5. Alvorlige sinnslidelser Schizofreni kognitivt forstyrret, mye angst og forvirring, vansker med å holde oversikten, tilbaketrekning. Medikamentpåvirkning/bivirkninger kan forstyrre Eks. verken har eller kan bruke internett. Noen har ruset på seg nevrologisk skade (slag, demens, frontallapp). Under gjennomsnittelig intelligens etc. Inn med støtte, hjelpeverge etc.

14 Bipolar lidelse Bipolar lidelse, type 1 (manier) Manisk psykose er kjennetegnet av en veldig økning i energi, humør, selvtillit, ekspansivitet, kreativitet, behov for lite søvn etc. I maniske perioder rammes dømmekraften fundamentalt. Ukritisk. Eks. selger huset, skiller seg, låner store summer ut til nye bekjentskaper, reiser, kjøper inn dyre forbruksvarer, ruser seg etc.

15 Bipolar lidelse Blir alvorlig deprimerte etterpå, pluss at de må ta inn hva de har gjort i manisk fase. Mange pårørende er vant med å reise rundt og ordne opp i etterkant Bipolar lidelse, type 2 (hypomani) en lettere variant.

16 Personlighetsforstyrrelsene Hva er en PF? Hvilke finnes? Hva er mulige sammenhenger mellom enkelte av disse og økonomiske problemer/feil-disposisjoner?

17 1. Ustabil ( Borderline ) PF Kort om: Hva er ustabil PF? Det kriteriet fra denne lidelsen som er relevant er: Impulsiv atferd: Selvødeleggende/destruktiv/farlig Eks: spending, shopping, tar opp lån på nettet, Bruker mer enn de har, eller bruker alt på en gang Tenker ikke langsiktig, i konsekvenser Innebærer ikke nødvendigvis kriminell aktivitet (butikktyveri, svindel), men ofte rusmisbruk

18 Ustabil ( Borderline) PF Impulsivitet må ses i sammenheng med den funksjonen den har for vedkommende: a) Selvregulering - vil være en annen (eks. få tankene over på noe annet, redusere ensomhet ) b) Affektregulering - vil føle noe annet (eks veier til å føle meg bedre ) c) Selv - andre regulering (oppnå noe i relasjoner, som en ellers ikke vet hvordan en skal ordne opp i). Eks holde på kjæresten, få venner, imponere

19 2. Narsissistisk PF Kort om: Hva er narsissistisk PF? Opptatt av å skjule hvordan det egentlig ligger an, fasadepreget, status, vellykket, viktig, etc. Selvfølelsen henger på hvordan ting ser ut på det ytre plan. Behov for beundring/vurdert positivt Berettigelse: Jeg har krav på, Jeg fortjener Grandiositet: Jeg er spesiell, jeg er unik. Noen er også krenkbare og selvrettferdige

20 Narsissistisk PF Opptatt av en følelse av å ha, som er det samme som å være noen. Skryter. Misunner andre som har noe, og kan rakke ned på dem for å dempe egen misunnelse Empativansker ikke veldig interessert i andre, utnyttende. Vil være tilbøyelig til å kunne feildisponere penger, men ikke som de ustabile (for å holde på relasjoner), men for å bøte på overbevisningen om at uten tegn på ytre verdi/suksess, er jeg intet.

21 Narsissistisk PF Selvreguleringsvansker: Forholdet mellom Narsissisme og tvangsmessig shopping, blir mediert av materialisme (personlige verdier, perfeksjonisme), ikke impulsivitet Narsissister er ikke bare pasienter, de skapet også problemer for andre gjennom grådighet (finanskrisen)

22 3. Antisosial PF Kort om: Hva er antisosial PF? Forskjellige former for kriminell aktivitet, men også en personlighetsbeskrivelse: Gjennomgripende uansvarlighet, hensynsløshet Mangler anger. Om de har noe, så er det for at de ble tatt, ikke for selve forbrytelsen eller for hva dette har påført andre. Kaller f eks. kriminell aktivitet for impulsivitet eller ADHD (for å slippe unna ansvaret).

23 Antisosial PF Har ofte en eller annen form for gambling på gang.., men skjuler gjelda pga skam (svakhet) Ofte reell frykt for konsekvenser (skylder til de feil folka). Så desperate at de stikker av, blir tryglende eller truende. Kan være farlige. Opptatt av å få noe ut av det, spesielt harde ting som penger eller dop. Ønske om å bli rik raskt, ta enkle og farlige løsninger Kan ha rusproblem i tilegg (gjeld)

24 Antisosial PF Har økonomiske problemer overalt har aldri levert selvangivelse, betalt husleie, barnebidrag. Personer som skjuler sin gambling, eller som kommer i store økonomiske problemer pga gambling, vil kunne stå i fare for å utvikle en Antisosial PF. Tidligere ble gambling sett på som en impulslidelse, nå som en avhengighetslidelse

25 PF og selvmord Interpersonlige og jobb-relaterte/finansielle problemer er ofte utløsende faktorer for selvmord hos personer med PF, sml. med de som ikke har PF (Heikkinnen, 1997). Ofte flere negative livshendelser enn ikke-pf Og mer reletatert til konsekvenser av egen atferd.

26 Hvordan forholde seg? 1. Forvent at du vil bli emosjonelt engasjert (motoverføringer). Det er fort gjort å falle i en av to grøfter a) bli irritert skyve alt ansvaret over på personene: Dette er ditt ansvar, eller b) synes synd på personen og ta over alt ansvaret: Jeg skal orden opp i dette for deg. Veiledningsgruppe kollegial støtte? Møteplass for å kunne diskutere emosjonelle saker

27 Hvordan forholde seg? 2. Prøv å hold hodet kaldt: De har ikke kommet opp i dette uføre for å være vanskelige med deg, men fordi deres indre er annerledes enn ditt. Unngår derfor ord som manipulerende, lat, umulig etc. De har (ofte) selvforakt nok som det er fra før. På den annen side alle mennesker står overfor valg som har konsekvenser. Alle har et ansvar for valg de tar og har tatt, selv om en var i en krise.

28 Hvordan forholde seg? 3. Formen på samtalen Du står deg på å snakke rett frem og dirkete. Ingen infantilisering, eller overdreven sympati. Noen har for høye forventninger/for kravstore. Må du konfrontere dette, gjør det med takt. Men sjekk hvem du har foran deg. Personer vil oppfatte det du sier helt ulikt, selv om du mener det samme. Husk at hver person er unik, selv folk som har samme diagnose, er svært forskjellige

29 Hvordan forholde seg? 4. Vær oppmerksom på hvordan de ser deg? Mange har fantasier frykt eller aggresjon mot systemet. Tapp ut denne først. Du vil sannsynligvis sitte i en overføring ; som representant for tidligere svik, lite hjelpsomme pårørende, nederlag etc. Du jobber parallelt med alle tidligere skuffelser/krenkelser.

30 Hvordan forholde seg? 5. Be om tidligere (psykologisk) historikk: Men, dette er frivillig. De har ingen plikt til å fortelle deg om sine psykiske plager. Godtar de det, kan du be om en Utvidet (finansiell) kartlegging : Hvordan har du havnet i disse økonomiske problemene? Mens du hører ut denne historien, får du en fornemmelse av hvordan personen har håndtert ting, og du kan stoppe opp her.

31 Hvordan forholde seg? Ta deg god tid. Noen skammer seg, og du får ikke vite om alt, før de er trygge nok. Andre plages av mye skyld. Redefiner dette til ansvar, og se hva som er et rimelig ansvar. Er du i veldig tvil, kan du be om tillatelse til å innhente komparentopplysninger. Diskuter åpent din uavhengighet (taushetsplikt og opplysningsplikt).

32 Hvordan forholde seg? Du er ikke terapeut eller helsearbeider og skal ikke behandle personen, men det er tillat å si: Du har ingen plikt til å fortelle meg om dine psykiske plager, men for å kunne hjelpe deg best mulig må jeg vite litt mer om hvordan disse vanskene har utviklet seg, og noe om hvordan du forstår dette. Du skal ikke diagnostisere, men isolere funksjonsvansker (jobb, samliv, venner, interesser, familieforpliktelser etc.), og se etter problematiske håndtering.

33 Hvordan forholde seg? Ofte vil du få presentert begge: Symptomet (som i dette tilfelle er økonomiske problemer) og årsaken (det bakenforliggende). I noen tilfeller er det beste bare å starte med symptomet. Det viktigste er ikke nødvendigvis om du gjør det ene eller det andre, men at du tenker over hva du gjør.

34 Hvordan forholde seg? 6. Oppfordre personer til å søke terapi Er problemene av langvarig eller repeterende art vil terapi kunne hjelpe personen til å forstå hvorfor dette har skjedd, og hvordan vedkommende kan unngå at det skjer igjen. Snakk derfor positivt om psykoterapi

35 Eks. bakenforliggende årsaker Ved kronisk problematikk, ligger det ofte noe under: a) Innbilt/ønsket hjelpeløshet (basert på egen erfaring, kopiering (identifikasjon) av foreldrene. b) Selvpåført (ikke-depressiv) passivitet. Noen er ikke deprimerte, men personlighetsmessig passive legger seg til, reiser seg ikke. De ønsker (påkaller) en sterk annen som representerer et savn etter å ha noen som ordner opp.

36 Eks. bakenforliggende årsaker c) Ubevisst selvsabotasje (skyldfølelse, egenpåført straff for brudd på moralske normer etc.). d) Regulere selvfølelse. På Øvrevoll føler jeg ikke at andre ser ned på meg. Der blir jeg respektert. Disse mønstrene vil fortsette, om ikke de underliggende drivkreftene blir bearbeidet i terapi

37 Selvpåførte gjeldsproblemer Altså, de fleste med økonomiske problemer av selvpåført (underliggende dynamikk) type, profiterer derfor dårlig på bare veiledning, råd, tilrettelegging etc. De kan endre overflateatferd, men problemene har en tendens til å gjenta seg. Andre har økonomiske problemer av en annen karakter, og disse kan nyttiggjøre seg råd, veiledning og støtte

38 Selvpåførte gjeldsproblemer For de med gjentakende problematikk, holder det ikke med du er selv ansvarlig for dette, og må selv ta tak (som vil kunne motivere noen med en annen problematikk), da de har sterke eller uerkjente underliggende motiver som vil spille seg ut med en gang de har forlatt kontoret ditt. Det er altså ikke nødvendigvis noe de primært ønsker, men kan sammenliknes med en deprimert som overveldes av indre selvkritikk.

39 Hvordan forholde seg? 6. Oppfordre personer til å søke terapi (forts). Hjelp den rundt i systemet, mange drukner. Samarbeid gjerne med psykologen (om de har noen), hvor dere i fellesskap kan finne ut riktig fremgangsmåte. Du må ha kunnskap om det nærliggende psykiatriske behandlingsapparatet.

40 Oversikt over behandlingsapparatet Det offentlige helsevesen for psykiske lidelser: 1. Linje: Primærhelsetjenesten. Kommune/bydelspsykiatri (psykiatrisk hjemmetjeneste, oppfølging, - individuelt tilrettelagt), dagsenter, helsesøster, PPT, NAV, legevakt, fastlege, 2. Linje: Spesialisthelsetjenesten. DPS. Rusbehandling (poliklinikk). Familievernkontorer. 3. Linje: Sykehus (akutt, langtid). Rusinstitusjoner Spesialistprogrammer, kompetansesenter

41 Oversikt over behandlingsapparatet Det private helsevesen for psykiske lidelser: Privatpraktiserende psykologer/psykiatere (med refusjonsavtale). Individuell terapi. Finnes på helse-sør østs hjemmeside. Fritt sykehusvalg. Privatpraktiserende uten refusjon Private institutter (psykosomatisk inst., inst. for psykoterapi/psykoanalyse, inst. for gruppeterapi, inst. for sexologi, inst. for gestaltterapi). Det alternative markedet. Psykoterapeut er ingen beskyttet tittel.

42 Hvordan forholde seg? PF og terapi: De ustabile går ofte i terapi, er hjelpsøkende Narsissistene søker ikke terapi, men mindre de har fått symptomer de vil bli kvitt. De antisosiale søker heller ikke terapi, om ikke retten tvinger dem.

43 Hvordan forholde seg? 7. Struktur og pålitelighet Faste møter er bra. Struktur og pålitelighet er alfa omega for denne gruppen. Fravær tematiseres. Hold ord. Sier du at du skal ringe, må du gjøre det. Ikke kom med fagre løfter: Du kan stole på meg. Vis heller i praksis at du er pålitelig. Side alltid med realisme og virkeligheten. Problematiser forestillingen om at de bare trenger en jobb om det er PF. Kvalifikasjon.

44 Hvordan forholde seg? 8. Vær fleksibel, ikke rigid Ta høyde for at de blir slitne. Pauser. Skriftlig notat. Kan ringe tilbake. Mange sliter med å ta kontakt på telefon (isolasjon, skam, hjelpeløshet, selvdestruktivitet etc.). Du må strekke deg her. Send epost Mange sliter også med å åpne posten. Send sms. De kan også ha med seg noen om de er utrygge.

45 Sånn skal det ikke gjøres!

46 Behandlingsmåter og erfaringer Eget behandlingsopplegg? Det er pr. i dag ingen psykologisk behandlingsmåte som utelukkende fokuserer på behandling av økonomiske problemer, men Økonomiske disposisjoner/problemer er en naturlig del av enhver terapi (psykodynamisk, kognitiv), men med litt forskjellig tilnærming.

47 Behandlingsmåter Hvem behandler? Det er vanligvis den individuelle terapeuten som tar seg av dette, men i et mer omfattende behandlingsopplegg er det avdelingens sosionom som yter praktisk rådgivning/konsultasjoner. Terapeuten kan dermed konsentrere seg om å forstå det bakenforliggende, mens en annen tar seg av de praktiske problemene. De fleste pasienter aksepterer dette skillet. Egne psykologer i NAV?

48 Nyttig fokus i terapien Du/dere kan altså gjøre flere ting: Ha et intensivt og vedvarende fokus på økonomien (symptomet) og personens psykologi (personlighet) og konteksten personen står i. Noen får en identitet som gjeldslave, forsøk å få dem vekk fra den. Prøv å skap et skille mellom da (problemer), i motsetning til nå (orden, oversikt, kontroll). Konsekvent konfrontasjon av destruktive mønstre

49 Nyttig fokus i terapien Gi støtte til sunne mønstre og kommunikasjon. Eks slik var det før, hvordan vil du det skal bli nå (promoterer anti-hjelpesløshet, anti-lojalitet, anti-passivitet). Gjør et skille mellom selvpåførte gjentatte problemer og akutte ytre hendelser Fremhev samarbeid: Du er verken omnipotent (kan gjøre alt), eller allvitende (vet alt) og du er heller ikke alene ansvarlig for personens suksess eller nederlag.

50 Behandlingsmåter Gruppeterapi? Trolig vil gruppeterapi kunne ha noe for seg ( samme båt ), men det er variabelt hva som finnes av slike tilbud. Kan ha nytte av AA og AG Selvhjelpsgrupper kan også være at alternativ eks. taperforeningen, mannsgruppe, støttegruppe, raskere tilbake, luksusfellen. Vår avdeling hadde i sin tid en terapigruppe som het problemløsningsgruppen.

51 Oppsummering Samfunnet er i endring: Det kommer til å bli mye mer av psykisk helsevansker og økonomiske problemer i fremtiden. Samfunnsmessige nedgangstider rammer personer med psykiske sårbarheter ekstra hardt. Vi lever i et samfunn hvor det å være vellykket (narsissisme) koster mye penger. Det samme gjør rusmisbruk og spill.

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Rusbrukens innvirkning på barnet

Rusbrukens innvirkning på barnet Rusbrukens innvirkning på barnet Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Helene Irgens Bergensklinikkene I alt arbeid er begynnelsen viktigst, særlig når man har med noe ungt og sart å gjøre. ( Sokrates 469-399

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Narsissisme og vrangforestillinger

Narsissisme og vrangforestillinger Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli

Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Av: Jorunn Solli Erfaringer med å ha og få behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Av: Jorunn Solli Min karriere i helsevesenet: Min karriere i helsevesenet: Som pårørende Min karriere i helsevesenet:

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Spill - lidenskap eller avhengighet?

Spill - lidenskap eller avhengighet? Spill - lidenskap eller avhengighet? Rune A. Mentzoni KoRus-Øst / Akan @tapeten HVA ER DET EGENTLIG JEG SKAL SNAKKE OM? 1. Hvorfor vi spiller 2. Kan man bli avhengig av noe som ikke er en kjemisk substans?

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer