Personlighetsproblemer og økonomiske problemer. Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP).

Transkript

1 Personlighetsproblemer og økonomiske problemer Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP).

2 Oversikt 1. Grov inndeling av psykiske lidelser. 2. Personlighetsproblemer 3. Hvordan forholde seg fra NAV sin side? 4. Hva slags behandling finnes? Virker de? 5. Hvor kan en få behandling?

3 Psykisk helse 1. Psykisk friske personer som får økonomiske problemer, som fører til sekundære psykiske vansker 2. Rimelige friske personer, men med diverse symptomproblemer. 3. Lettere personlighetsproblemer, vekslende symptomer 4. Alvorlige personlighetsproblemer, alvorlige og kroniske symptomer 5. Sinnslidelser

4 1. Psykisk friske Dette er personer som har fungert hele sitt liv, men så skjer det noe, og så raser alt. Her ser en for seg at det er en viss rimelighet i reaksjonene/disposisjonene. Kunne skjedd alle Personlige katastrofer : Tap av yrke, somatisk sykdom, skilsmisse, selge huset, brann, ulykker Samfunnsmessige omveltninger : Finanskrise, naturkatastrofer, gjeld (Hellas, Spania).

5 Psykisk friske Studier viser en økning i psykiske helseplager (depresjon, angst, rusproblemer, selvmord) som skyldes maktesløshet, ensomhet og sosial fall. Setter familier på strekk, misunnelse, økt uro, raseri. Myndighetene: Inn med jobbtiltak, finansiell lette, redusere tilgang på alkohol, støtte til familier. Men, ikke alle som får livet snudd opp ned, får psykisk vansker, og ikke alle oppsøker NAV.

6 Fattigdom/arbeidsledighet og psykisk helse Utgangspunkt: Fattigdom og arbeidsledighet øker sjansen for å få en psykisk lidelse, men er ikke årsaken i seg selv, men kan opprettholde problemene. Mange med psykiske problemer har en dårlig økonomi i utgangspunktet (lavere utdannelse). Sammenhengen mellom arbeidsledighet/fattigdom og psykisk helse, ser ut til å bli mediert av graden av opplevd økonomisk belastning og graden av opplevd egenkontroll.

7 2. Rimelig friske, men med psykiske symptomplager Dreier seg om personer som har fungert bra, men likevel hatt diverse psykiske symptomer (depresjon, angst, anoreksi) før de økonomiske vanskene er synlige. Eller mer diffuse symptomer som uro, bekymringer. Noen symptomer er mer økonomisk ødeleggende enn andre: Gambling (spillegalskap), rusproblemer, bullemi, kjøpegalskap, hoarding (samlemani)

8 Rimelige friske, men med symptomplager Depresjon (mangler energi) og angst (unnviker) har problemer med å ordne opp i sine økonomiske forpliktelser (åpne posten/betale regninger), og kommer i økonomisk uføre av den grunn Men, lite som skulle tyde på at depresjon, angst og (ADHD) i seg selv skulle føre til økonomiske feilvurderinger. Mange klarer seg. For å passe inn her, tenker en seg at om personen får bukt med symptomet, er det meste løst.

9 3. Lettere personlighetsvansker Disse personene har slitt lenge, og i lengre perioder også falt ut av yrke. Har også hatt symptomer av varierende og vekslende karakter og styrke. Har hanglet. De sosiale relasjoner er vanskelige og kan kjennetegnes av konflikter, brudd i relasjoner etc. Personlighetsmessige problemer kan dreie seg om identitetsvansker, sårbarhet, unnvikelse, lav stress og frustrasjonsterskel, usikkerhet, lav selvfølelse etc.

10 Lettere personlighetsvansker Oppgitt rasjonale for de øk. problemene: Jeg stolte på de feil folka. Jeg ble lurt Jeg handler for fort, uten å tenke meg nok om Jeg har aldri vært flink med penger Jeg er en drømmer Jeg liker å imponere andre, vise en fasade Jeg har en hjerneskade Jeg gjorde det i rusa tilstand

11 Lettere personlighetsvansker Jeg lot meg presse Når jeg skal rydde opp i ting, ender det alltid med at det blir verre. Det er ingen vits i å prøve å rydde opp Når jeg skal rydde opp, kommer jeg aldri i gang Jeg må ha noen der, først da kan jeg rydde opp. Jeg er for snill. Forbruks lånet skulle gå til min narkomane sønn/syke mor/kriminelle kjæreste.

12 4. Alvorlige personlighetsforstyrrelser Store vansker med å fungere og tilpasse seg de fleste av livets områder. De har falt ut av funksjon, eller fungerer bare i korte perioder. Mye tilleggsproblematikk: store vansker i relasjoner, - stor mistillit, utrygghet, offerrolle, eskalering. Mer kroniske symptomer som f eks. rusmisbruk, spiseforstyrrelser, depresjoner, angst Her er det vanskeligere å skjule problemene Gradvis forverring fra de lette pers. vanskene

13 5. Alvorlige sinnslidelser Schizofreni kognitivt forstyrret, mye angst og forvirring, vansker med å holde oversikten, tilbaketrekning. Medikamentpåvirkning/bivirkninger kan forstyrre Eks. verken har eller kan bruke internett. Noen har ruset på seg nevrologisk skade (slag, demens, frontallapp). Under gjennomsnittelig intelligens etc. Inn med støtte, hjelpeverge etc.

14 Bipolar lidelse Bipolar lidelse, type 1 (manier) Manisk psykose er kjennetegnet av en veldig økning i energi, humør, selvtillit, ekspansivitet, kreativitet, behov for lite søvn etc. I maniske perioder rammes dømmekraften fundamentalt. Ukritisk. Eks. selger huset, skiller seg, låner store summer ut til nye bekjentskaper, reiser, kjøper inn dyre forbruksvarer, ruser seg etc.

15 Bipolar lidelse Blir alvorlig deprimerte etterpå, pluss at de må ta inn hva de har gjort i manisk fase. Mange pårørende er vant med å reise rundt og ordne opp i etterkant Bipolar lidelse, type 2 (hypomani) en lettere variant.

16 Personlighetsforstyrrelsene Hva er en PF? Hvilke finnes? Hva er mulige sammenhenger mellom enkelte av disse og økonomiske problemer/feil-disposisjoner?

17 1. Ustabil ( Borderline ) PF Kort om: Hva er ustabil PF? Det kriteriet fra denne lidelsen som er relevant er: Impulsiv atferd: Selvødeleggende/destruktiv/farlig Eks: spending, shopping, tar opp lån på nettet, Bruker mer enn de har, eller bruker alt på en gang Tenker ikke langsiktig, i konsekvenser Innebærer ikke nødvendigvis kriminell aktivitet (butikktyveri, svindel), men ofte rusmisbruk

18 Ustabil ( Borderline) PF Impulsivitet må ses i sammenheng med den funksjonen den har for vedkommende: a) Selvregulering - vil være en annen (eks. få tankene over på noe annet, redusere ensomhet ) b) Affektregulering - vil føle noe annet (eks veier til å føle meg bedre ) c) Selv - andre regulering (oppnå noe i relasjoner, som en ellers ikke vet hvordan en skal ordne opp i). Eks holde på kjæresten, få venner, imponere

19 2. Narsissistisk PF Kort om: Hva er narsissistisk PF? Opptatt av å skjule hvordan det egentlig ligger an, fasadepreget, status, vellykket, viktig, etc. Selvfølelsen henger på hvordan ting ser ut på det ytre plan. Behov for beundring/vurdert positivt Berettigelse: Jeg har krav på, Jeg fortjener Grandiositet: Jeg er spesiell, jeg er unik. Noen er også krenkbare og selvrettferdige

20 Narsissistisk PF Opptatt av en følelse av å ha, som er det samme som å være noen. Skryter. Misunner andre som har noe, og kan rakke ned på dem for å dempe egen misunnelse Empativansker ikke veldig interessert i andre, utnyttende. Vil være tilbøyelig til å kunne feildisponere penger, men ikke som de ustabile (for å holde på relasjoner), men for å bøte på overbevisningen om at uten tegn på ytre verdi/suksess, er jeg intet.

21 Narsissistisk PF Selvreguleringsvansker: Forholdet mellom Narsissisme og tvangsmessig shopping, blir mediert av materialisme (personlige verdier, perfeksjonisme), ikke impulsivitet Narsissister er ikke bare pasienter, de skapet også problemer for andre gjennom grådighet (finanskrisen)

22 3. Antisosial PF Kort om: Hva er antisosial PF? Forskjellige former for kriminell aktivitet, men også en personlighetsbeskrivelse: Gjennomgripende uansvarlighet, hensynsløshet Mangler anger. Om de har noe, så er det for at de ble tatt, ikke for selve forbrytelsen eller for hva dette har påført andre. Kaller f eks. kriminell aktivitet for impulsivitet eller ADHD (for å slippe unna ansvaret).

23 Antisosial PF Har ofte en eller annen form for gambling på gang.., men skjuler gjelda pga skam (svakhet) Ofte reell frykt for konsekvenser (skylder til de feil folka). Så desperate at de stikker av, blir tryglende eller truende. Kan være farlige. Opptatt av å få noe ut av det, spesielt harde ting som penger eller dop. Ønske om å bli rik raskt, ta enkle og farlige løsninger Kan ha rusproblem i tilegg (gjeld)

24 Antisosial PF Har økonomiske problemer overalt har aldri levert selvangivelse, betalt husleie, barnebidrag. Personer som skjuler sin gambling, eller som kommer i store økonomiske problemer pga gambling, vil kunne stå i fare for å utvikle en Antisosial PF. Tidligere ble gambling sett på som en impulslidelse, nå som en avhengighetslidelse

25 PF og selvmord Interpersonlige og jobb-relaterte/finansielle problemer er ofte utløsende faktorer for selvmord hos personer med PF, sml. med de som ikke har PF (Heikkinnen, 1997). Ofte flere negative livshendelser enn ikke-pf Og mer reletatert til konsekvenser av egen atferd.

26 Hvordan forholde seg? 1. Forvent at du vil bli emosjonelt engasjert (motoverføringer). Det er fort gjort å falle i en av to grøfter a) bli irritert skyve alt ansvaret over på personene: Dette er ditt ansvar, eller b) synes synd på personen og ta over alt ansvaret: Jeg skal orden opp i dette for deg. Veiledningsgruppe kollegial støtte? Møteplass for å kunne diskutere emosjonelle saker

27 Hvordan forholde seg? 2. Prøv å hold hodet kaldt: De har ikke kommet opp i dette uføre for å være vanskelige med deg, men fordi deres indre er annerledes enn ditt. Unngår derfor ord som manipulerende, lat, umulig etc. De har (ofte) selvforakt nok som det er fra før. På den annen side alle mennesker står overfor valg som har konsekvenser. Alle har et ansvar for valg de tar og har tatt, selv om en var i en krise.

28 Hvordan forholde seg? 3. Formen på samtalen Du står deg på å snakke rett frem og dirkete. Ingen infantilisering, eller overdreven sympati. Noen har for høye forventninger/for kravstore. Må du konfrontere dette, gjør det med takt. Men sjekk hvem du har foran deg. Personer vil oppfatte det du sier helt ulikt, selv om du mener det samme. Husk at hver person er unik, selv folk som har samme diagnose, er svært forskjellige

29 Hvordan forholde seg? 4. Vær oppmerksom på hvordan de ser deg? Mange har fantasier frykt eller aggresjon mot systemet. Tapp ut denne først. Du vil sannsynligvis sitte i en overføring ; som representant for tidligere svik, lite hjelpsomme pårørende, nederlag etc. Du jobber parallelt med alle tidligere skuffelser/krenkelser.

30 Hvordan forholde seg? 5. Be om tidligere (psykologisk) historikk: Men, dette er frivillig. De har ingen plikt til å fortelle deg om sine psykiske plager. Godtar de det, kan du be om en Utvidet (finansiell) kartlegging : Hvordan har du havnet i disse økonomiske problemene? Mens du hører ut denne historien, får du en fornemmelse av hvordan personen har håndtert ting, og du kan stoppe opp her.

31 Hvordan forholde seg? Ta deg god tid. Noen skammer seg, og du får ikke vite om alt, før de er trygge nok. Andre plages av mye skyld. Redefiner dette til ansvar, og se hva som er et rimelig ansvar. Er du i veldig tvil, kan du be om tillatelse til å innhente komparentopplysninger. Diskuter åpent din uavhengighet (taushetsplikt og opplysningsplikt).

32 Hvordan forholde seg? Du er ikke terapeut eller helsearbeider og skal ikke behandle personen, men det er tillat å si: Du har ingen plikt til å fortelle meg om dine psykiske plager, men for å kunne hjelpe deg best mulig må jeg vite litt mer om hvordan disse vanskene har utviklet seg, og noe om hvordan du forstår dette. Du skal ikke diagnostisere, men isolere funksjonsvansker (jobb, samliv, venner, interesser, familieforpliktelser etc.), og se etter problematiske håndtering.

33 Hvordan forholde seg? Ofte vil du få presentert begge: Symptomet (som i dette tilfelle er økonomiske problemer) og årsaken (det bakenforliggende). I noen tilfeller er det beste bare å starte med symptomet. Det viktigste er ikke nødvendigvis om du gjør det ene eller det andre, men at du tenker over hva du gjør.

34 Hvordan forholde seg? 6. Oppfordre personer til å søke terapi Er problemene av langvarig eller repeterende art vil terapi kunne hjelpe personen til å forstå hvorfor dette har skjedd, og hvordan vedkommende kan unngå at det skjer igjen. Snakk derfor positivt om psykoterapi

35 Eks. bakenforliggende årsaker Ved kronisk problematikk, ligger det ofte noe under: a) Innbilt/ønsket hjelpeløshet (basert på egen erfaring, kopiering (identifikasjon) av foreldrene. b) Selvpåført (ikke-depressiv) passivitet. Noen er ikke deprimerte, men personlighetsmessig passive legger seg til, reiser seg ikke. De ønsker (påkaller) en sterk annen som representerer et savn etter å ha noen som ordner opp.

36 Eks. bakenforliggende årsaker c) Ubevisst selvsabotasje (skyldfølelse, egenpåført straff for brudd på moralske normer etc.). d) Regulere selvfølelse. På Øvrevoll føler jeg ikke at andre ser ned på meg. Der blir jeg respektert. Disse mønstrene vil fortsette, om ikke de underliggende drivkreftene blir bearbeidet i terapi

37 Selvpåførte gjeldsproblemer Altså, de fleste med økonomiske problemer av selvpåført (underliggende dynamikk) type, profiterer derfor dårlig på bare veiledning, råd, tilrettelegging etc. De kan endre overflateatferd, men problemene har en tendens til å gjenta seg. Andre har økonomiske problemer av en annen karakter, og disse kan nyttiggjøre seg råd, veiledning og støtte

38 Selvpåførte gjeldsproblemer For de med gjentakende problematikk, holder det ikke med du er selv ansvarlig for dette, og må selv ta tak (som vil kunne motivere noen med en annen problematikk), da de har sterke eller uerkjente underliggende motiver som vil spille seg ut med en gang de har forlatt kontoret ditt. Det er altså ikke nødvendigvis noe de primært ønsker, men kan sammenliknes med en deprimert som overveldes av indre selvkritikk.

39 Hvordan forholde seg? 6. Oppfordre personer til å søke terapi (forts). Hjelp den rundt i systemet, mange drukner. Samarbeid gjerne med psykologen (om de har noen), hvor dere i fellesskap kan finne ut riktig fremgangsmåte. Du må ha kunnskap om det nærliggende psykiatriske behandlingsapparatet.

40 Oversikt over behandlingsapparatet Det offentlige helsevesen for psykiske lidelser: 1. Linje: Primærhelsetjenesten. Kommune/bydelspsykiatri (psykiatrisk hjemmetjeneste, oppfølging, - individuelt tilrettelagt), dagsenter, helsesøster, PPT, NAV, legevakt, fastlege, 2. Linje: Spesialisthelsetjenesten. DPS. Rusbehandling (poliklinikk). Familievernkontorer. 3. Linje: Sykehus (akutt, langtid). Rusinstitusjoner Spesialistprogrammer, kompetansesenter

41 Oversikt over behandlingsapparatet Det private helsevesen for psykiske lidelser: Privatpraktiserende psykologer/psykiatere (med refusjonsavtale). Individuell terapi. Finnes på helse-sør østs hjemmeside. Fritt sykehusvalg. Privatpraktiserende uten refusjon Private institutter (psykosomatisk inst., inst. for psykoterapi/psykoanalyse, inst. for gruppeterapi, inst. for sexologi, inst. for gestaltterapi). Det alternative markedet. Psykoterapeut er ingen beskyttet tittel.

42 Hvordan forholde seg? PF og terapi: De ustabile går ofte i terapi, er hjelpsøkende Narsissistene søker ikke terapi, men mindre de har fått symptomer de vil bli kvitt. De antisosiale søker heller ikke terapi, om ikke retten tvinger dem.

43 Hvordan forholde seg? 7. Struktur og pålitelighet Faste møter er bra. Struktur og pålitelighet er alfa omega for denne gruppen. Fravær tematiseres. Hold ord. Sier du at du skal ringe, må du gjøre det. Ikke kom med fagre løfter: Du kan stole på meg. Vis heller i praksis at du er pålitelig. Side alltid med realisme og virkeligheten. Problematiser forestillingen om at de bare trenger en jobb om det er PF. Kvalifikasjon.

44 Hvordan forholde seg? 8. Vær fleksibel, ikke rigid Ta høyde for at de blir slitne. Pauser. Skriftlig notat. Kan ringe tilbake. Mange sliter med å ta kontakt på telefon (isolasjon, skam, hjelpeløshet, selvdestruktivitet etc.). Du må strekke deg her. Send epost Mange sliter også med å åpne posten. Send sms. De kan også ha med seg noen om de er utrygge.

45 Sånn skal det ikke gjøres!

46 Behandlingsmåter og erfaringer Eget behandlingsopplegg? Det er pr. i dag ingen psykologisk behandlingsmåte som utelukkende fokuserer på behandling av økonomiske problemer, men Økonomiske disposisjoner/problemer er en naturlig del av enhver terapi (psykodynamisk, kognitiv), men med litt forskjellig tilnærming.

47 Behandlingsmåter Hvem behandler? Det er vanligvis den individuelle terapeuten som tar seg av dette, men i et mer omfattende behandlingsopplegg er det avdelingens sosionom som yter praktisk rådgivning/konsultasjoner. Terapeuten kan dermed konsentrere seg om å forstå det bakenforliggende, mens en annen tar seg av de praktiske problemene. De fleste pasienter aksepterer dette skillet. Egne psykologer i NAV?

48 Nyttig fokus i terapien Du/dere kan altså gjøre flere ting: Ha et intensivt og vedvarende fokus på økonomien (symptomet) og personens psykologi (personlighet) og konteksten personen står i. Noen får en identitet som gjeldslave, forsøk å få dem vekk fra den. Prøv å skap et skille mellom da (problemer), i motsetning til nå (orden, oversikt, kontroll). Konsekvent konfrontasjon av destruktive mønstre

49 Nyttig fokus i terapien Gi støtte til sunne mønstre og kommunikasjon. Eks slik var det før, hvordan vil du det skal bli nå (promoterer anti-hjelpesløshet, anti-lojalitet, anti-passivitet). Gjør et skille mellom selvpåførte gjentatte problemer og akutte ytre hendelser Fremhev samarbeid: Du er verken omnipotent (kan gjøre alt), eller allvitende (vet alt) og du er heller ikke alene ansvarlig for personens suksess eller nederlag.

50 Behandlingsmåter Gruppeterapi? Trolig vil gruppeterapi kunne ha noe for seg ( samme båt ), men det er variabelt hva som finnes av slike tilbud. Kan ha nytte av AA og AG Selvhjelpsgrupper kan også være at alternativ eks. taperforeningen, mannsgruppe, støttegruppe, raskere tilbake, luksusfellen. Vår avdeling hadde i sin tid en terapigruppe som het problemløsningsgruppen.

51 Oppsummering Samfunnet er i endring: Det kommer til å bli mye mer av psykisk helsevansker og økonomiske problemer i fremtiden. Samfunnsmessige nedgangstider rammer personer med psykiske sårbarheter ekstra hardt. Vi lever i et samfunn hvor det å være vellykket (narsissisme) koster mye penger. Det samme gjør rusmisbruk og spill.