Ultralydsymposium 2015

Transkript

1 Ultralydsymposium 2015 Røros april Norsk Forening for Ultralyd-Diagnostikk Norwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine

2

3 Velkommen til Røros og til NFUDs 39. symposium Røros ligger for mange av oss litt utenfor allfarvei. Ikke desto mindre er Røros et interessant og fargerikt sted med blant annet viktig norsk industrihistorie. Vi er glade for at du har tatt reisen hit og håper du vil sitte igjen med ny kunnskap, ferdigheter eller inspirasjon i ditt daglige arbeid. For mange av oss har det å lære å mestre ultralyddiagnostikk vært et steg til side en reise nettopp litt utenfor allfarvei. Det har kostet tid og krefter å forstå gråtonebildet, øve på å få frem riktig billedplan, beherske fargedoppleren. Man skal også lære å tilpasse ultralydbildet til pasient og situasjon og ikke minst lære å stole på egne funn. Den kunnskapen vi har fått med oss hjelper oss i det daglige arbeidet og har gitt mange av oss spesialiserte oppgaver som helsearbeidere, eller bidratt til å gjøre hverdagen mer spennende. Det er slik kunnskap vi i NFUD ønsker at symposiet skal vise frem og bringe videre til nye brukere, slik at de i sin tur kan oppnå kompetanse og mestringsfølelse. Det er nærliggende å tenke på Håvamål som sier: betre bør du ber ikkje i bakken enn mannevit mykje. I år prøver vi ut en modell der vi definerer onsdagen som et endags grunnkurs i UL-diagnostikk. Kurset skal passe for alle UL brukere uavhengig av bruksområde og omhandler grunnleggende kunnskaper om UL som modalitet, hvordan bildet optimaliseres, sikkerhet ved bruk av UL, hygiene og ergonomi. I tillegg er det lagt inn 2 timer med praktisk UL bruk, der man får praktisk trening på friske frivillige personer. Vi lager eget kursbevis for dette og har et håp om at en slik modell kan danne grunnlag for en fler-trinns opplæring innen hvert fagfelt som benytter UL. Vi håper at vi når ut til en del nye UL brukere med dette tilbudet, men man kan og ha god nytte av denne kursdagen selv om man har en del erfaring fra før. Vi vil i ettertid evaluere dette, og gjøre tilpasninger. Det er en stor utfordring å tilrettelegge et program for NFUD symposiet der alle faggrupper får et tilpasset program i egne parallellsesjoner. For å delta på symposiet er det nødvendig at store deler av programmet oppleves om relevant for den enkelte deltaker. I forhold til møtets størrelse er det et hensyn mellom antall forelesere vi kan invitere og antall deltakere på parallellsesjonene. Vi har til nå holdt på en filosofi om litt av alt, med vekt på å gi de største deltagergruppene mest forelesningstid. Det er mulig et mer profilert program mot enkelte deltakergrupper ville gi mer utbytte for deltakerne. Dette ville måtte gå på omgang fra år til år, og kreve mer aktiv markedsføring mot aktuelle gruppe ultralydbrukere hvert år. Vi har på NFUD symposiene tradisjon for å ha frie foredrag. Vi er spesielt glade for dere som deltar med frie foredrag. Disse gir symposiet aktualitet og ofte er det spennende kasuistikker eller nye forskningsresultater som presenteres i disse frie foredragene. På generalforsamlingen på torsdag blir det valg på nytt styre i NFUD. Noen styremedlemmer fortsetter, mens andre går ut. Jeg er blant de sistnevnte. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke medlemmene og andre styremedlemmer for et godt samarbeid i min periode som styremedlem fra 2007 til 2011, og som leder fra 2011 til nå. Ha et nyttig og hyggelig Symposium! Roald Flesland Havre Leder NFUD 3

4

5 INNHOLD VELKOMMEN TIL RØROS OG TIL NFUDS 39. SYMPOSIUM... 3 PROGRAM... 7 SAMMENDRAG AV PRESENTASJONER /4D-ULTRALYD I OBSTETRIKK SCORING AV ARTROSE I HENDER OG KNÆR CERVIX MÅLING ULTRALYD AV BEKKENBUNN ULTRALYDELASTOGRAFI VED KRONISKE LEVERSYKDOMMER SONAZOID EXPERIENCES WITH A NEW CONTRAST AGENT FOR ULTRASOUND ULTRALYD VED AKUTTE SKULDERTILSTANDER ULTRALYDVEILEDET INTERVENSJON I SKULDER ULTRALYD AV UTERUS ULTRALYDDIAGNOSTIKK AV DYP VENETROMBOSE OPPLÆRING I ULTRALYD I ALLMENNPRAKSIS - FORTID, NÅTID, FRAMTID VURDERING AV AKUTTE SKADER I MUSKEL-/SKJELETTAPPARATET ULTRALYD UNDER FØDSEL FJERNUNDERVISNING AV ULTRALYD, ER DET MULIG? ERFARINGER FRA ET PILOTPROSJEKT I SZCZECIN I POLEN PREHOSPITAL LOMMEULTRALYD SCORING AV TENDINITT VED REVMATOID ARTRITT OG ENTESITT VED SPONDYLOARTRITT FØTAL LUNGEPATOLOGI USE OF CEUS IN ABLATION THERAPY OF HEPATOCELLULAR CARCINOMA ULTRALYDVEILEDET ABLASJONSBEHANDLING AV TUMORES I LEVER OG NYRE. ER BILDEFUSJON NYTTIG I DENNE SAMMENHENG? FREMTIDSVISJONER FOR MEDISINSK ULTRALYD FRIE FOREDRAG ULTRALYD FUNKSJONSUNDERSØKELSE AV 509 PASIENTER VÆSKE OG MOTILITETSFORSTYRRELSER I TYNNTARMEN HOS EN FAMILIE MED AKTIVERENDE MUTASJON I GUCY2C GENET ULTRALYD ELASTOGRAFI AV LEVER VED PRIMÆR SKLEROSERENDE KOLANGITT ATRIEFLUTTER EN KAUSTIKK FRA ARENDAL SAMANLIKNING AV 2D OG 3D ULTRALYDTEKNIKK FOR ESTIMERING AV GALLEBLÆREVOLUM ULTRASOUND-DETECTED INFLAMMATION PREDICTS RADIOGRAPHIC PROGRESSION IN HAND OSTEOARTHRITIS (OA) AFTER FIVE YEARS GENERALFORSAMLING NFUD STYRETS BERETNING 2014/ GODKJENNING AV KURS FRA FAGFORENINGER DELTAKERLISTE

6

7 Program Onsdag 15. april Registrering og kaffe Basalkurs i ultralydfysikk og apparatlære Velkommen Roald F. Havre Ultralydfysikk og "knottologi" Nils Petter Oveland Ultralyd og hygiene Beatrice Rüger Artefakter i ultralydbildet Bjørn Angelsen Pause Dopplerultralyd Lasse Løvstakken Sikkerhet og etikk ved ultralyd Ragnar Kvie Sande Lunsj Praktisk undervisning: Ergonomi og hygiene, normal anatomi Møteleder: Roald F. Havre Stasjoner Abdomen Muskelskjelett Obstetrikk/gynekologi Akuttmedisin Roald Havre, Beatrice Rüger, Thomas Reiher Vivi Bakkeheim, Hallvard Fremstad Aurora Røset, Peter Montzka Nils Petter Oveland Parallell obstetrisk sesjon: esnurra som nasjonal målemetode Møteledere: Eva Tegnander, Kari Utne esnurra: Statistiske grunnprinsipper Håkon Gjessing Beinstrekk Klinisk bruk av esnurra Sturla H. Eik-Nes Diskusjon Utflukt, inklusive middag og underholdning 7

8 Torsdag 16. april Fellessesjon Møteledere: Sturla H. Eik-Nes, Roald F. Havre Kontrastforsterket ultralyd Fabio Piscaglia /4D ultralyd i obstetrikk Aurora Røset Frie foredrag :40 Ultralyd funksjonsundersøkelse av 509 pasienter Elisabeth K. Steinsvik Væske- og motilitetsforstyrrelser i tynntarmen hos en Hilde L. von Volkmann familie med aktiverende mutasjon i GUCY2C genet Ultralyd elastografi av lever ved primær skleroserende Anders B. Mjelle kolangitt Pause Parallelle sesjoner Muskel/skjelett Møteledere: Hilde Berner Hammer, Rune Hansen Viktigste fallgruver og artefakter ved muskel-/ Søren Torp-Pedersen skjelettdiagnostikk Scoring av artrose i hender og knær Hilde Berner Hammer Gynekologi/Obstetrikk Møteledere: Eva Tegnander, Peter Montzka Cervixmåling Erik Andreas Torkildsen Ultralyd av bekkenbunnen Jette Stær-Jensen Indremedisin/radiologi Møteledere: Beatrice Ruger, Odd Helge Gilja Ultralydelastografi ved kroniske leversykdommer Roald F. Havre Sonazoid erfaringer med et nytt kontrastmiddel Odd Helge Gilja for ultralyd Lunsj Fellessesjon: Frie foredrag Møteledere: Hallvar Fremstad, EvaTegnander Atrieflutter en kaustikk fra Arendal Anette Hem Johnsen Samanlikning av 2D og 3D ultralydteknikk for Karoline K. Søvig estimering av galleblærevolum Ultrasound-detected inflammation predicts radiographic Alexander Mathiessen progression in hand osteoarthritis (OA) after five years 8

9 Parallelle sesjoner Muskel/skjelett Møteledere: Hilde Berner Hammer, Hallvard Fremstad Akutte tilstander i skulder Annja Viset Ultralydveiledet intervensjon i skulder Herlof Harstad Gynekologi/Obstetrikk Møteledere: Aurora Røset, Kari Utne Pre- og postmenopausal adnexpatologi Ragnar Kvie Sande Pre- og postmenopausal uteruspatologi Peter Montzka Akutt- og allmennmedisin Møteledere: Nils Petter Oveland, Thomas Reiher Ultralyd-diagnostikk av dyp vene trombose Morten Glasø Opplæring i ultralyd i allmennpraksis - fortid, Morten Glasø nåtid, framtid Pause Parallelle sesjoner Muskel/skjelett Møteledere: Herlof Harstad, Hallvard Fremstad Vurdering av akutte skader i muskel-/skjelettapparatet Oskar Angenete Vurdering av entesopati Lene Terslev Obstetrikk Møteledere: Sturla H. Eik-Nes, Aurora Røset Ultralyd av bekkenbunn i relasjon til fødsel Jette Stær-Jensen Intrapartal ultralyd Erik Andreas Torkildsen Akutt- og allmennmedisin Møteledere: Nils Petter Oveland, Thomas Reiher Fjernundervisning av ultralyd, er det mulig? Erfaringer Dan Skoglund og fra et pilotprosjekt fra Szczecin i Polen Ola Grude Sono simulatorer en ny artig måte å lære ultralyd på? Nils Petter Oveland Generalforsamling Festmiddag med overrekkelse av forskningsstipend og pris for beste frie foredrag 9

10 Fredag 17. april Parallelle sesjoner Muskel/skjelett Møteledere: Hilde Berner Hammer, Søren Torp-Pedersen Vurdering av overflatiske strukturer Søren Torp-Pedersen Ultralydens rolle ved krystallartritter Lene Terslev Scoring av tendinitt ved revmatoid artritt og entesitt Hilde Berner Hammer ved spondyloartritt Obstetrikk: Lungepatologi Møteledere: Eva Tegnander, Peter Montzka Føtal lungepatologi Aurora Røset Postnatal behandling av føtal lungepatologi Gunhild Møllerløkken Indremedisin/radiologi Møteledere: Beatrice Rüger, Odd Helge Gilja Ultrasound guided therapy of HCC by radiofrequency Fabio Piscaglia ablation Ultralydveiledet ablasjonsbehandling av tumores i lever Knut Brabrand og nyre. Er bildefusjon nyttig i denne sammenheng? Pause Fellessesjon Møteledere: Roald F. Havre, Nils Petter Oveland Fremtidsvisjoner av medisinsk ultralyd Odd Helge Gilja Avslutning Roald F. Havre Lunsj 10

11 11

12 Sammendrag av presentasjoner 3/4D-ultralyd i obstetrikk Aurora Røset, overlege, Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim Bruk av 3/4D-ultralyd i prenatal vurdering av fosteret er blitt utbredt. 3/4D-ultralyd i obstetrikk inkluderer alle typer anatomiske og morfologiske vurderinger, samt funksjonell vurdering. 3/4D-ultralyd gir flere fordeler i prenatal undersøkelse av fosteret. Gjenkjennelse og tolkning av det føtale bildet kan virke enklere med 3D enn med to-dimensjonale (2D) bilder. Dette gjelder ikke kun for de gravide kvinnene og deres pårørende, men også for annet helsepersonell, spesielt de fra andre disipliner som ikke er involverte i ultralyddiagnostikk. Til tross for mer forståelige bilder, gjenstår det å se i hvilken grad 3/4D-ultralyd forbedrer den prenatale diagnostikken sammenlignet med kun 2D. Dette gjelder for de fleste områder innen fostermedisin. Det finnes mange og varierte applikasjoner innen 3/4D-ultralyd. Deres bruk i fostermedisinen varierer med hvilken type vev som skal avbildes, og de forskjellige utfordringene i hvert organsystem. 12

13 Scoring av artrose i hender og knær Hilde Berner Hammer, ass.avd.overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Artrose er en hyppig forekommende sykdom, som øker med økende alder. En har per i dag kun symptomatisk behandling, men en kan håpe at en i fremtiden får medikamenter som kan påvirke sykdomsprosessen. Det er derfor viktig å ha scoremetoder som evaluere grad av sykdom og i tillegg være følsom for endringer. Per i dag er det røntgen som er den vanligste metoden for å vurdere artrose, og allerede i 1957 publiserte Kellgren og Lawrence sin artikkel i Ann Rheum Dis med røntgenbilder fra fingerledd, knær og hofter med en rekke eksempler på gradering av artrose fra 0-3. Denne metoden er i stor grad blitt benyttet i scoring av artrose i disse leddene, inntil Osteroarthritis Research Society International (OARSI) i 2007 introduserte en annen scoremetode, som i tillegg til osteofytter også inkluderte leddspalteavsmalning i tillegg til erosjoner, subkondrale cyster og subkondral sklerose. I de senere årene har MR blitt en metode som i økende grad benyttes for å vurdere artroseforandringer. Vurdering av brusk kan med en spesiell metode være svært følsomt ved bruk av MR, mens brusk ikke påvises på røntgen. MR er ved bruk av kontrast en god metode for å påvise synovitt, og både osteofytter, erosjoner/cyster og feilstillinger kan påvises. I tillegg kan en ved MR, som eneste metode, få informasjon om benmargsødem. Ultralyd (UL) er en ennå nyere metode for å vurdere artrose-forandringer. Ved denne metoden kan en påvise osteofytter, synovitt (både gråtone-synovitt og inflammatorisk aktivitet ved bruk av Doppler), erosjoner (i områder tilgjengelig for innsyn) samt brusk (kvalitet og tykkelse). En rekke studier har vist at osteofytter påvist ved UL samsvarer med funn ved MR, men at UL er betydelig mer følsomt for påvisning av osteofytter enn røntgen. I tillegg har studier vist spennende resultater angående synovitt (og særlig hvis Doppler aktivitet) som har prediktiv verdi for utvikling av leddskade ved artrose. Vurdering av brusk er vist å være reliabelt for evaluering av brusktykkelse i knær, mens det ikke ser ut som om en reliabelt kan evaluerer brusken i fingerledd. Ved UL av artrose er det enighet om at osteofytter i fingerledd og knær bør scores i en semi-kvantitativ score fra 0 til 3, og det finnes nå UL atlas tilgjengelig for slik scoring. Per i dag er det ikke noen atlas tilgjengelig for scoring av artrose-synovitt (gråtone og power Doppler), og en har derfor benyttet atlas for synovitt i fingerledd fra pasienter med revmatoid artritt. Men det arbeides nå med å lage et atlas spesifikt for artrose. For evaluering av brusk, er det foreslått forskjellige metoder, men per i dag er reliabiliteten ikke god nok til at disse metodene bør tas i bruk. Konklusjonen er at UL er en følsom og reliabel metode for evaluering og scoring av osteofytter og synovitt ved artrose i fingerledd og knær. 13

14 Cervix måling Erik Andreas Torkildsen, Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus For tidlig fødsel er forbundet med risiko for morbiditet og mortalitet hos barnet. I uke 32 er mortaliteten rundt 2%, men øker til over 90% i uke 23. I tillegg er kostnadene høye i forbindelse med behandlingen av premature barn. En viktig del av obstetrikken er å finne de kvinnene som er i risikosonen og forsøke behandling(er) som utsetter fødselen lengst mulig. Det er tre hovedårsaker til for tidlig fødsel: 1) spontan preterm fødsel (PTL) 2) preterm vannavgang (PPROM) 3) iatrogenisk preterm fødsel (PTD) En av hovedmekanismene for fødsel er inflammasjon. Cytokiner og prostaglandiner over flere uker leder til at cervix mykes opp, og amnion brister. Deretter kontraksjon av myometriet og fødsel. En kvinne med kort cervix har større risiko for at barrierene kan brytes, og man vet at infeksjon er en av de vanligste årsakene til for tidlig fødsel. Basert på studier er en kort cervix definert som <25mm (10. centil) ved uke <1% av den gravide populasjonen vil ha en cervix på <15 mm. Ved uke er risikoen for tidlig fødsel: 60 mm 0,2%; 25 mm 1,1%; 15mm 4,0%; og 5 mm 78%. Når cervix skal måles er transvaginal ultralyd det beste valget, selv om transperineal ultralyd også kan brukes. Ikke minst hvis det er mistanke om vannavgang og man ikke ønsker å føre inn ultralydhodet i vagina (eller fingrene). Standardisert metode er: Pasienten skal ha latet vannet Ikke press ultralydhodet mot cervix Identifiser den indre og ytre mormunnen i et sagittalt snitt Man kan legge et forsiktig fundus eller suprapubisk trykk Mål lengden på den delen av cervix som er lukket (do not trace!) Mål tre ganger bruk minste mål (noen mener gjennomsnitt) Bilde: Torbjørn M Eggebø Mulige behandlingsalternativer mot prematur fødsel er sykehusinnleggelse, observasjon, tokolyse, antibiotika, progesteron, Arabin pessar og cerclage. 14

15 Ultralyd av bekkenbunn Jette Stær-Jensen Ultralyd av bekkenbunnen kan gi os informasjon om bekkenbunnens morfologi og funksjon. Under graviditet og fødsel ses betydelige endringer av bekkenbunnens anatomi. Etter fødsel restituerer bekkenbunnen, men noen forandringer persisterer. Dette kan få betydning for bekkenbunnens funksjon senere i livet, og resultere i inkontinens og uterusprolaps. 3D/4D ultralyd av bekkenbunnen er relativt nytt, og brukes generelt lite i den kliniske hverdag. Presentasjonen skal gi innføring i bekkenbunnens anatomi og hvordan 2D/3D/4D ultralyd av bekkenbunnen gjøres. Hvordan ser den normale bekkenbunn ut og hvilke forandringer er patologiske og hvordan henger disse skader sammen med graviditet og fødsel. Ved å bruke ultralyd kan man få informasjon om fremre og bakre kompartment, sphincter ani og ikke minst levator ani muskelen. Fortsatt er det ikke alle forandringer vi kjenner konsekvensen av eller kan reparere, men ultralyd kan bidra til økt forståelse av bekkenbunnens anatomi og funksjon. Det gir oss en mulighet til å bli flinkere til å forebygge og reparere endringer som resulterer i dysfunksjon av bekkenbunnen. 15

16 Ultralydelastografi ved kroniske leversykdommer Roald Flesland Havre, Overlege/forsker, Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Bergen e-post: Ved kroniske leversykdommer utvikler det seg fibrose i levervevet som bidrar til at levervevet blir fastere. For flere leversykdommer vil utviklingen med fibrose ende med cirrhose (skrumplever). Dette er uavhengig av leversykdommens etiologi. (virus, alkohol, autoimmune sykdommer). Leverbiopsi har vært den enste mulighet for å vurdere både inflammasjonsgrad og fibrosegrad i levervev. Flere ultralydbaserte metoder er nå tilgjengelige for å måle leverens hardhetsgrad og dermed indirekte kunne anslå hvor langt fibroseprosessen er kommet. I tillegg til fibrose vil varierende grad av inflammasjon i leveren kunne bidra til økt vevstrykk. For beregning av leverstivhet er metoder som benytter shear-waves eller skjærebølger blitt mest benyttet og dokumentert. Disse oppstår perpendikulært på akustiske bølger med en viss energi. Skjærebølgene har en lavere hastighet og dempes fortere når de passerer gjennom biologisk vev enn akustiske (longitudinelle) bølger. Kvadratet av skjærebølgenes hastighet er proporsjonalt med vevets hardhet, jo høyere skjærebølgehastighet, jo hardere vev. Dette er utnyttet til flere ultralydbaserte systemer hvor de viktigste til nå er transient elastography (Fibroscanner), Point shearwave elastography (pswe) (Siemens og Philips) og plane shear-wave elastography (Supersonic Imaging). Felles for disse metodene er at de sender ut en eller flere akustiske pulser som skaper kortvarige skjærebølger som UL kan følge, og dermed beregne vevshardhet kvantitativt i valgte områder. Noen av metodene gir bare et mål for vevshardheten, mens andre både gir bilde av og et mål i m/s eller kilopascal. Strain-baserte elastografimetoder måler graden av vevskompresjon under repetert stress. Metoden kan og utnytte stress som kommer fra indre organer som hjerte, arteriepulser og respirasjon. Strain elastografi fremstiller vevskompresjon og dekompresjon som et fargekart som er lagt over et vanlig B-mode UL bilde av det samme planet. Det gir informasjon om relative hardhetsforskjeller i nærområdet til stresskilden. For å få frem kvantitative størrelser må levervevets strain sammenliknes med strain i et annet vev som utsettes for tilsvarende stress. Denne metoden har ikke blitt benyttet i like stor grad for å vurdere stivhet i levervev ved kronisk leversykdom. Metodene er til nå mest nyttige for å følge opp enkeltpasienter med kjent leversykdom der pasienten blir sin egen kontroll, og hvor behovet for å gjenta leverbiopsi reduseres. Man håper metodene kan brukes for å følge sykdomsutviklingen og evt. bidra til å endre behandlingsopplegget dersom progresjonen er raskere enn forventet. Metodene har og vært brukt for å screene risikogrupper for mer avansert leversykdom non-invasivt. 16

17 Sonazoid Experiences with a new contrast agent for ultrasound Odd Helge Gilja, National Centre for Ultrasound in Gastroenterology, Haukeland University Hospital, and Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen. The role of US in the characterisation of focal liver lesions has been transformed with the introduction of specific contrast media and the development of specialized imaging techniques. Ultrasound now can fully characterise the enhancement pattern of hepatic lesions, similar to that achieved with contrast enhanced multiphasic computed tomography (CT) and magnetic resonance imaging (MRI). US contrast agents are safe, well-tolerated and have very few contraindications. Furthermore, real-time evaluation of the vascularity of focal liver lesions has become possible with the use of the newer microbubble contrast agents and advanced post-processing tools for detailed perfusion analysis. Sonazoid consists of microspheres of perfluorobutane (PFB) stabilised by a monomolecular membrane of hydrogenated egg phosphatidyl serine. Before injection, one should therefore ask specifically for egg allergy. The advantages with Sonazoid are: prolonged imaging up to 30 min, uptake in liver Kuppfer cells, improved imaging using higher transducer frequencies, and more stable shell that allows higher MI to be used. Typical patterns seen in common hepatic lesions will be demonstrated: Hemangioma has a peripheral globular contrast pooling in arterial phase, with the globules becoming larger and more numerous (slow centripetal fill-in). Studies have shown sensitivity specificity above 95% when centripetal fill-in enhancement was regarded as a positive finding of hemangioma. Focal nodular hyperplasia has a centrifugal stellate branching in early arterial phase followed by an intense homogenous uptake (spoke wheel pattern). A central scar can sometimes be seen in portal phase. In the late phase the lesion is ususally iso- or hyperechoic. Liver cell adenoma (LCA) is a rare primary benign neoplasm found mainly in young women with a history of oral contraceptive use, androgen steroid therapy or in patients with glycogen-storage disease: Sonazoid allows the identification of the early sentripetal and homogeneous hyperenhancement in the periphery of the tumor, reflecting the presence of the subcapsular feeding arteries. The enhancement of LCA in the portal and late phases is nearly comparable with that of liver parenchyma, but LCA can remain slightly hypoechoic in relation to the adjacent liver. Typical for a malignant lesion is wash-out in the late phase (2-4 min). Metastases often exhibit ealy portal washout wheras HCC may show little washout. HCC is characterized by arterial enhancement. Examples of how Sonazoid can guide clinical treatment of Crohn s disease will also be demonstrated. 17

18 Ultralyd ved akutte skuldertilstander Annja T. Viset, Seksjon for muskel- og skjelettradiologi, Radiologisk avdeling, Klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs Hospital Foredraget vil gjennomgå tilstander som kan gi akutte skuldersmerter 1. Traumatisk skade 2. Tendinopati i rotator cuff-akutt kalksykdom 3. Inflammasjon i synovia og bursa 4. Tumor og andre oppfyllinger. TRAUMATISK SKADE a. Senerupturer b. Luksasjoner c. Dyp leddskade av brusk og labrum d. Fraktur Ultralyd brukes mest for å diagnostisere senerupturer omkring skulder, men kan også fremstille luksasjon eller funn knyttet til luksasjoner. Senerupturer- rotator mansjett Rupturer i rotatormansjett og biceps vil kunne fremstilles godt. Rupturene bør beskrives med lokalisasjon og utbredelse. Ved full ruptur menes en ruptur som er gjennomgående i hele senes bredde og tykkelse. Senefibrene er gjerne trukket noe tilbake fra innfestingen. Ved partielle rupturer er kirurgene opptatt av om rupturen overstiger 50% av senen. Det er også av interesse om rupturen er gjennomgående i senes fulle tykkelse. Partielle rupturer som ikke er gjennomgående kan oppstå fra leddsiden, fra bursa eller intratendinøst. Luksasjoner a. Glenohumorale b. Akromioklavikularleddet Fraktur Mest vanlig i humerus og kan fremstilles ved en nøye ultralydundersøkelse. Frakturer i glenoid eller skapula kan være vanskelig å erkjenne om det ikke foreligger større feilstilling. 18

19 TENDINOPATI OG KALKTENDIOPATI Ved tendinopati i sener som regel kroniske og mer lavgradige smerter. Akutte oppbluss av smerter kan forekomme. Ved akutt kalktendinopati er det klassisk en debut med raskt innsettende sterke smerter og bevegelsesinnskrenkning. INFLAMMASJON I SYNOVIA OG BURSA 1. Bakteriell infeksjon 2. Immunologisk inflammasjon AKUTTE KULER I OG RUNDT SKULDER En del tumorer i og rundt skulder kan debutere med akutte smerter. Intramuskulære lipomer oppdages ofte etter mindre traume med blødning og smerter rundt lipomet. Maligne tumorer kan ha akutte blødninger eller debutere med fraktur. 19

20 Ultralydveiledet intervensjon i skulder Herlof Harstad, Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Moderne ultralydapparater gir meget god fremstilling av strukturene i skulderen, og oppløseligheten er bedre enn på MR. Det er dynamiske bilder, og undersøkelsen kan praktisk ses i sammenheng med klinikken og utføres samtidig. Ultralydveiledet intervensjon i skulder må alltid ses i en større sammenheng med god informasjon til pasienten. Den som behandles må bli trygg på aktivitet og trening. Ultralydveiledet intervensjon er relativt trygt og kan ofte gå forut for, eller eventuelt erstatte større inngrep. Komplikasjoner er sjelden. Faremomenter og hva som kan gå galt blir omtalt. Etter nøyaktig klinisk undersøkelse supplert med ultralyddiagnostikk, kan det være indisert med en ultralydveiledet intervensjon. Jeg har fått arbeide med dette i ca 15 år, og har erfart nytten av stadig bedre apparater. Det har vært mulig å utvikle nye teknikker og oppnå erfaring gjennom samarbeid med en rekke dyktige kolleger. Tverrfaglig samarbeid med ortopeder, fysioterapeuter, manuell terapeuter og radiologer er også nyttig. Foredraget er lagt opp rent praktisk med omtale av aktuelle typer intervensjon. Det vises en rekke bilder og videosnutter. Det er eksempler på behandling av bursitter, tendinitter, tendinose, kalkutfelling, subacromialt smertesyndrom, arthrose i GH ledd og AC ledd samt kapsulitt. Følende intervensjoner blir omtalt: Aspirasjon av væske (prøvetagning), injeksjoner, utskylling av bløt kalk og defragmentering av fast kalk. Dry needling ved tendinose. Hydrodisseksjon og løsning av adheranser ved bursitter. Sklerosering med Polidokanol. Foredraget er tilgjengelig i PDF format til de som ønsker det. 20

21 Ultralyd av uterus Peter Montzka, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus, Kvinneklinikken 6026 Ålesund. Ultralyd av uterus kan gjøres transabdominalt eller transvaginalt, i 2D eller 3D teknikk. Selv om mange anerkjente ultralydjournaler fortsatt publiserer bilder av transvaginal ultralyd med ultralydproben posisjonert i øvre bildekanten, bør den transvaginale ultralydproben ligge i nederste bildekanten, slik at orienteringen på bildene er slik: Sagitalsnitt Transversalsnitt Som vanlig ved 3D ultralyd må man også ved 3D ultralyd av uterus å forholde seg til 3 plan A, B og C plan og 3 akser x, y og z-akse: A og B plan skannes reelt, mens C plan konstrueres virtuelt av dataene fra A og B planet. Rundt aksene kan det skannete objekt roteres. Dette skjer stort sett direkte på maskinen, men noen maskiner tilbyr også lagring i et format, som med spesiell programvare kan vurderes senere og til og med bearbeides på datamaskin. Indikasjon for ultralyd av en premenopausal uterus er anomalier, myom, polypp, syklus, IUD, infertilitet og sectioarr. Indikasjon for ultralyd av en postmenopausal uterus er myom, polypp, carcinom og bruk av Tamoxifen i adjuvant behandling av brystkreft. 21

22 Interseksualitet Tilstand der et individ blir født med trekk som gjør at det er vanskelig å bestemme individets kjønn slike barn pr. år i Norge Behandlet kirurgisk og hormonelt Pseudohermafroditt eller hermafroditt er misvisende og brukes helst ikke Turner syndrom 45X Ca. 1 barn pr fødsler Kortvokst, hjertefeil, osteoporose, oftest normal intelligens Normale ytre genitalia, men nesten alltid manglende ovarfunksjon IUD intrauterine device Kobberspiral Hormonspiral Endometripolypp Symptom: Blødning Diagnose: Transvaginal ultralyd, eventuell hydroskanning, hysteroskopi Terapi: Hysteroskopisk fjerning, histologi Myoma uteri Finnes hos % av alle kvinner, godartet, plager i form av trykksymptomer og/eller blødningsforstyrrelser Infertilitet 3 studier med 474 pasienter. Myomektomi ingen signifikant benefit for fertilitet. Åpen vs. laparoskopisk myomektomi ingen forskjell i graviditetssjansen. Svangerskap Flertallet av moymene forandrer ikke størrelsen under svangerskapet. Ca. 33 % kan vokse i første trimester. Evidens i litteraturen, at myomer er assosiert med økt forekomst av spontanabort, premature rier, abruptio placentae, leieavvik, dystoci, sectio og postpartal hemorragi. 22

23 Endometriumsyklus Syklusrelatert vaskularisasjon av endometrium Volumen av endometrium og subendometrium økte rapide i follikulærfasen og ble så nærmest uforandret i lutealfasen. Endometriale og subendometriale vaskularisasjons indekser økte hele follikularfasen, minsket til en nadir 2 dager etter ovulasjon og økte så igjen i lutealfasen. Embryotransfer Ultralydveiledning ser ut til å forbedre sjansen for vitale kliniske graviditeten sammenliknet med "clinical touch" metoden. Sectioarr Full LUS (lower uterine segment) tykkelse cut-off av 3,1 5,1 mm og myometrium tykkelse cut-off av 2,1 4,0 mm gir en sterk negativ prediktiv verdi for en defekt av uterinveggen under TOL (trial of labor). Myometrium tykkelse cut-off mellom 0,6 og 2,0 mm gir en sterk positiv prediktiv verdi for en defekt av uterinveggen under TOL. Metaanalysen (21 studier med totalt 2776 analyserte pasienter) støtter bruk av antenatal LUS måling for å forutsi defekt av uterinveggen under TOL. Klinisk anvendbarhet bør vurderes i prospektive observasjonsstudier ved hjelp av en standardisert målemetode. Problem: Ikke standardisert målemetode. Kun myometrium? Hele veggtykkelse? Transabdominal ultralyd? Transvaginal ultralyd? TOL? Endometrium cancer Sonografiske utseende for endometriumcancer er signifikant assosiert med tumorstadium, histologisk gradering og størrelse. Mer avanserte svulster har ofte en blandet / hypoekkoisk ekkogenisi-tet, en høyere color score og multiple, globalt forsynende blodkar, mens mindre avanserte svulster er oftere hyperekkoisk og har ingen eller lav color score. Resultatene av den nordiske multisenterstudie viste at en kunne avstå fra abrasio hos kvinner med postmenopausal blødning (PMB) og et endometrium 4 mm. Oppsummerende tilsvarer følsomhet for deteksjon av endometriumcancer rapportert for transvaginal ultralyd, når en endometrietykkelse >5 mm regnes som unormal, og for endometriebiopsi, når en har fått tak i representativt materiale. Til tross for ovennevnte er det fortsatt uenighet om de relative rollene og modalitetene av metodene. Fremtidig forskning må ha fokus på effektivitet og kostnadseffektivitet av metodene. 23