EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI. v/wencke Ophaug

Transkript

1 EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI v/wencke Ophaug

2 Innledning

3 Former for kommunikasjon Tale SkriD AnsiktsuFrykk Kroppsbevegelser Bildende kunst Musikk Trafikkskilt Osv.

4 KODER Kommunikasjon forutsefer en kode som er kjent av sender og mofaker. Koden er forskjellig for skrid og tale, men det er store likheter mellom disse to kodene i de fleste språk. Kodene i språk er i stor grad arbitrære, ikke naturgife. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom ord og betydning Det er ingen forskjell i taleapparatet hos dem som taler forskjellige språk som gjør at enkelte språk utnyfer visse lydtyper funksjonelt, mens andre språk ikke gjør det.

5 Forholdet mellom skridbildet og ufalen (1) SkriDbildet: no: <skjenne>, <sjanse>, <kurs> ty: <schon>, <sprechen>, <Chef> eng: <wash> fransk: <Michelle> skrid: <skj>, <sj>, <rs>, <sch>, <s>, <sh> <ch> u*ale: / /

6 Språklyder Foner Susing av vind i trærne? Stønnelyder? Gråt? En kaf som mjauer? Klikkelyder med tunga? hfp:// (Miriam Makeba, Xosa) Et barn som hermer efer lyden av bilmotoren når han/hun leker med en bil?

7 KonsonanFabellen

8 Fonologi og foneekk Definisjoner: Fonologi: læren om lydsystemet, fonologien arbeider med hvordan man kan se6e lydene inn i et system. Fone7kk: læren om de konkrete lydene sånn som de u6ales i språket. (for enkelt!)

9 Skillet mellom foneekk og fonologi er problemaesk og omdiskutert, både fra en teoreesk og prakesk synsvinkel. Fonologisk forskning bygger på kunnskap fra foneekken, og foneesk forskning bygger på kunnskap fra fonologien. Fonologien, studiet av lydsystemet i eit språk, er umulig uten inngående kunnskaper om hvordan lydene i systemet blir produsert og persipert. Foneekk handler primært om ugorskning av lyder som er en del av lydsystemet i ef eller flere språk.

10 Kvanefisering/klassifisering Taleapparatet produserer en konenuerlig lydmasse, men både taler og elhører interpreterer defe som en sekvens av et begrenset antall signaler som gjentas i forskjellige kombinasjoner. Lydmassen blir delt opp i segmenter av en viss varighet (foner) - foneekk Disse blir klassifisert som representanter for et begrenset antall lydtyper (fonemer) - fonologi

11 Forholdet mellom skridbildet og ufalen (2) Det var en gang tre bjørner som bodde i et lite hus dypt inne i skogen. En morgen hadde bjørnemor laget grøt el frokost, men den var så varm at de måfe vente lif med å spise den. De fant ut at de kunne gå en liten tur i skogen mens de ventet på at grøten skulle bli kaldere. Like eferpå kom det en liten pike med gylne lokker forbi huset deres Hvor mange typer r- er har vi når vi leser denne teksten?

12 form og funksjon Fonologien = funksjonen Fone7kken = formen Eks. på funksjon /fonem/: /r/ /l/ /ra:v/ /la:v/ /v/ /g/ /la:v/ /la:g/ Eks. på form [ allofoner]: [r] [R] = [ra:r], [Ra:R] /r/ /ra:r/

13 Fon/allofon/fonem En fon er en hvilken som helst språklyd, som vi ikke har saf i system. Fonemer og allofoner er lyder saf inn i et system: Et fonem er en funksjonell språklig lydenhet, en betydningsdifferensierende lydkategori. Et allofon er en konkret variant av et fonem, utskidning av ef allofon mot et annet, gir ikke betydningsendring, så lenge allofonene elhører samme fonem.

14

15 FONETIKK

16 Fone7kk Ar7kulatorisk fone7kk Akusesk foneekk Audiev foneekk Perseptorisk foneekk

17 Te (norsk) Tee (tysk) thé (fransk)

18

19 Visible speech jeg tror det ikke før jeg ser det

20 Te (norsk) Tee (tysk) thé (fransk)

21

22 Arekulatorisk foneekk Lære om de ulike arekulasjonsorganer og deres virkemåte Arekulatorisk beskrivelse og klassifisering av enkeltlyder (foneesk terminologi) Foneesk transkripsjon

23 Stygt eller pent?

24 Norm 1. SkriDnorm (refskrivingsregler) refskrivingsordbøker 1. Muntlig norm (ufaleregler) ufaleordbøker

25 Eksempler på ufalenormer for språk: Tysk: die Hochlautung Engelsk: bri=sk engelsk RP (received pronuncia=on) amerikansk engelsk GA (general American) Fransk: le français de la bourgeoisie parisienne éduquée Italiensk: lingua romana in bocca Toscana Norsk:????? (visse retningslinjer for standardisert østnorsk)

26 UFalenorm standardisert ufale Den er en bruksnorm Ligger nær opp =l talevirkeligheten - Den er overregional Den inneholder ingen typiske dialektvarianter - Den er enhetlig Kun få varianter aksepteres - Den ligger nær skrilbildet SkriMbildet er i stor grad bestemmende for korrekt u6ale - Den er tydelig For utydelig tale regnes ikke som normert

27 Engelsk Fransk

28 Tysk - Norsk

29 Finsk VKV Tule tänne! Come here! VVKV Ulkona ei tuule It is not windy outside VVKKV Ulkona ei tuulle It is probably not windy outside VVKVV Ulkona tuulee It is windy outside VKVV Pekka tulee Pekka is coming VKKVV Pekka tullee Pekka is probably coming VVKKVV Ulkona tuullee It is probably windy outside

30 Arekulatorisk foneekk taleorganene

31 LuDstrømsmekanismer Pulmonisk egressiv lulstrøm Pulmonisk ingressiv ludstrøm* Klikkelyder* Implosiver* Ejekever*

32 Fonasjon stemmeleppevibrasjon Vokaler er alle stemte, dvs. de har fonasjon Konsonanter er enten ustemte (/p/, /t/, /k/, / s/, dvs. de har ikke fonasjon, eller de er stemte (/b/, /d/, /g/, /z/, dvs de har fonasjon

33 Fonasjon stemmeleppevibrasjon A: puseng B: dyp innpust C: fonasjonsinns7lling D: sterkt sammenpresset (hvisking)

34

35

36 Arekulasjon - (LuDstrømsmekanisme) (Fonasjon) Arekulasjonssted Arekulasjonsmåte (konsonanter): Lukkelyder (plosiver, nasaler) Frikaever Lateraler Approksimanter

37

38

39 Vokaler og konsonanter Definisjoner: Vokaler: funksjonell def: kjernen i stavelsen Arekulatorisk def: utgående lud passerer uhindret gjennom munnhule og svelg. Akusesk- audiev: rene toner Konsonanter: funksjonell def: ikke kjernen i stavelsen Arekulatorisk def: utgående lud passerer ikke uhindret gjennom munnhule og svelg. Akusesk- audiev: kun støy - eller tone og støy samedig

40 Sonoritetsrekken

41 Fonasjonen (stemmeleppevibrasjon) Vokaler er alle stemte, dvs. de har fonasjon Konsonanter er enten ustemte (/p/, /t/, /k/, / s/, dvs. de har ikke fonasjon, eller de er stemte (/b/, /d/, /g/, /z/.

42 Konsonantene

43 Arekulasjon øvre arelulatorer

44 Arekulasjon nedre arekulator

45 KonsonanFabellen

46 Vokalene

47 Vokaler MonoLonger DiLonger tridonger (didongerte monodonger)

48

49

50 Vokalfirkanten inne i munnen

51

52

53 DiDonger

54

55

56

57

58

59

60 Prosodi Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «el», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk

61 Suprasegmentalt Suprasegmentalt: det som omfafer mer enn enkeltlydene, slik som: stavelse, trykk, ordmelodi (tonemer), setningsmelodi (intonasjon), osv.

62 Stavelser

63 Stavelsen <lesevanskeligheter> Hvor mange stavelser har defe ordet? Hvor går stavelsesgrensene mellom dem? le (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne), konsonanten l står i framlyd se (åpen stavelse, ingen konsonant etter vokalen (kjerne), konsonanten s står i framlyd van (lukket stavelse, kjernen følges av en konsonant, konsonanten v står i framlyd, konsonanten n i utlyd) ske (konsonantgruppen sk står i framlyd) li he ter

64 hafen Hvor går stavelesgrensen i defe ordet? haf- en ha- Fen hat- ten?

65 hadde hafen / hadde haf den