ÅRET 2009 PÅ KVINNEKLINIKKEN

Transkript

1 1

2 INNHOLD: Året 2009 på Kvinneklinikken. s. 3 Strategiplan for Kvinneklinikken s. 4 Organisasjonen Kvinneklinikken s. 5 o Gynekologisk seksjon s. 7 o Obstetrisk seksjon s. 7 Bemanning s. 9 Økonomi s. 11 o DRG s. 11 Klinisk aktivitet ved Gynekologisk seksjon s. 12 o Polilklinisk aktivitet s. 12 o Operasjonsaktivitet s. 12 o Seksjon for assistert befruktning s. 14 Klinisk aktivitet ved Fødeseksjonen s. 15 o Fødselstall s. 16 o Poliklinisk aktivitet s. 17 o Robson 10 s. 19 o Barna s. 20 o Inngrep og komplikasjoner s. 21 o Seksjon for fostermedisin og ultralyd s. 23 Kontorseksjonen s. 24 Forskning og fagutvikling s. 24 Publikasjoner s. 26 2

3 ÅRET 2009 PÅ KVINNEKLINIKKEN Av årets oppgaver og hendelser kan nevnes: 2009 var et travelt år preget av høy aktivitet, aktiv forskning og faglig utvikling Antallet fødsler har økt med ca 8 % i løpet av de siste 7-8 år og i 2009 endte fødselstallet totalt på Storken hadde i 2009 det høyeste fødselstallet siden starten Gynekologisk kreftavdeling ble som den første i Norge ESGO-akkreditert Seksjon for ultralyd og fostermedisin ble i 2009 som det eneste forskningssenteret i Norge, plukket ut av Verdens Helseorganisasjon (WHO) til delta i en internasjonal kartlegging av fostervekst. Kvinneklinikken ble resertifisert som Mor/barn-vennlig klinikk Kvinneklinikken søkte om å bli nasjonalt kompetansesenter i fistelkirurgi Det ble etablert døgnbasert vaktsenter bestående av jordmødre og barnepleiere for å koordinere pasientstrøm og sikre god bruk av personalressursene på fødeseksjonen Vi fortsatte vårt internasjonale samarbeid og tre av våre jordmødre var i Malawi og arbeidet i mødrehelseprosjektet. Vi hadde også en jordmor fra vårt samarbeidssykehus i Malawi som Fredskorpskandidat på KKB hele året Nybygget på baksiden av klinikken ble tatt i bruk februar Dette er første steg i Nye KKB og det er investert nesten 50 millioner kroner i nybygget. En stor omrokkering ble gjennomført ved at hele fem sengeposter ((Barselloftet, Storken, begge de gynekologiske sengepostene og to barselavdelinger) flyttet til andre arealer. Dette gjorde blant annet at vi mesteparten av året ikke kunne tilby familierom til barselkvinner. Store deler av klinikkens fasade (sør/nord), vinduer og tak ble skiftet ut. Vi hadde full drift uavbrutt i denne perioden, noe som var svært krevende. Britt Ingeborg Eide Klinikkdirektør 3

4 STRATEGIPLAN FOR KVINNEKLINIKKEN: Kvinneklinikkens visjon er: Kvinneklinikken er en kvalitets- og utviklingsorientert klinikk som er nordisk- og dels internasjonalt ledende innen fagområdene fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hovedmål for Kvinneklinikken er: Kvinneklinikken skal i sitt opptaksområde være det naturlige førstevalg for pasienter innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer. Fødselshjelpen ved Kvinneklinikken skal gi best mulig resultater for mor og barn uten unødvendig intervensjon. Kvinneklinikken skal være et regionalt kompetansesenter innen generell og onkologisk gynekologi. Utredning og operativ behandling skal være på et høyt internasjonalt nivå. Klinikkens forskning skal være på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Kvinneklinikken skal målrettet bidra til nasjonal fagutvikling. Undervisningen ved Kvinneklinikken skal være kunnskapsbasert og der det er mulig forskningsbasert. Undervisningen skal være inkluderende og ha som formål foruten å gi teoretisk kunnskap og ferdigheter - å stimulere til interesse for faget. Undervisning skal være integrert i all virksomhet. Kvinneklinikken skal aktivt medvirke til et godt samarbeid med andre avdelinger og klinikker i Helse Bergen, primærhelsetjenesten, privatpraktiserende spesialister og andre spesialavdelinger og sykehus i Helse Vest. Kvinneklinikken skal være åpen, og informasjonen til alle brukere av Kvinneklinikken skal være oppdatert og korrekt. Styrende verdier for vår virksomhet skal være faglighet, åpenhet, respekt og tillit. Pasienter skal føle seg forstått, sett og ivaretatt. Kvinneklinikken skal ha et godt arbeidsmiljø og være førstevalg for fagpersonell. Kvinneklinikken skal ha en god ressurs- og økonomiforvaltning. ( fra Strategiplan for Kvinneklinikken ) 4

5 ORGANISASJONEN Klinikkdirektør: Britt Ingeborg Eide Klinikkdirektørens ledergruppe: Klinikkoverlege dr.med.: Per E. Børdahl Assisterende klinikkoverlege dr.med.: Susanne Albrechtsen Seksjonsoverlege Unni Kirste Klinikkoversykepleier: Ingrid Johanne Garnes Klinikkoverjordmor: Gunn Sølva Gabrielsen Kontorleder: Marit Wilhelmsen Stab: Administrasjonssekretær Anne Haugland Smaadal DRG-controllere Mary Sellevold (34 %)og Sari Torronen (50 %) Rådgiver Sissel Thunes (50 %) Økonomicontroller: Gitte Malkenes (60 % på KKB) Legelinjen: Klinikkoverlege Per E. Børdahl: Assisterende klinikkoverlege og seksjonsoverlege på Fødeseksjonen: Susanne Albrechtsen Seksjonsoverlege Generell gynekologi og konstituert seksjonsoverlege på Seksjon for assistert befruktning: Unni Kirste Seksjonsoverlege Gynekologisk kreft: Harald Helland Seksjonsoverlege Fostermedisin/ultralyd: Synnøve Lian Johnsen Sykepleielinjen: Klinikkoversykepleier Ingrid Johanne Garnes Avdelingssykepleier Generell gynekologi: Linda Ertzeid Avdelingssykepleier Gynekologisk kreft: Ingjerd Buestad Avdelingssykepleier Gynekologisk poliklinikk: Ingrid Økland Avdelingssykepleier Operasjons avsnitt: Aase Fosse Teamleder seksjon for assistert befruktning: Siren Osberg 5

6 Jordmorlinjen: Klinikkoverjordmor Gunn Sølva Gabrielsen Avdelingsjordmor Obstetrisk pol.: Mari- Anne Gravås Avdelingsjordmor Observasjonspost for gravide: Kari Nedrebø Avdelingsjordmor Fostermedisin/ ultralydlaboratoriet: Margot Waardal Avdelingsjordmor Storken: Sissel Juvik til sept.2009 Fra sept. 2009, konstituert avdelingsjordmor Kristin Aase Boge Avdelingsjordmor Føden: Trude Knag Johannesen Avdelingsjordmor Barsel 1: Aaste Gjernes Avdelingsjordmor Barsel 2: Beth Reistad Avdelingsjordmor Rådgivningssenter mor & barn: Inger Sofie Johannessen Kontorlinjen: Kontorleder Marit Wilhelmesen Teamleder Marietta Anziani Teamleder Bente Bjørge Teamleder Magny Fields 2009 fasadeoppussing av Kvinneklinikken. 6

7 GYNEKOLOGISK SEKSJON. SEKSJON FOR GENERELL GYNEKOLOGI: Seksjon for generell gynekologi består av en sengepost med 16 senger, en dagpost med 9 senger, gynekologisk poliklinikk og operasjonsavdeling. Seksjon for generell gynekologi utreder og behandler kvinner med ulike gynekologiske sykdommer og problemstillinger. SEKSJON FOR GYNEKOLOGISK KREFT: Seksjon for gynekologisk kreft består av en sengepost med 14 senger, cytostatika poliklinikk / dagpost med 6 behandlingsplasser og et studiesenter. Ved Seksjon for gynekologisk kreft blir kvinner med kreft i underlivet utredet, diagnostiseret og opereret. Avdelingen gir også cytostatica-, hormon- og palliativbehandling. Strålebehandling gis ved Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk SEKSJON FOR ASSISTERT BEFRUKTNING: Seksjon for assistert befruktning er en dagpost med poliklinisk aktivitet. Avdelingen gir barnløse par tilbud om ulike typer assistert befruktning. OBSTETRISK SEKSJON. Poliklinikk for gravide - spesialist poliklinikk for gravide med komplikasjoner i nåværende eller tidligere svangerskap. Observasjonspost for gravide - sengepost med 14 senger, som behandler syke gravide eller gravide med komplikasjoner i svangerskapet. Observasjonsposten for gravide har også stor poliklinisk aktivitet. Storken - kombinert føde-/ barselavdeling med 4 fødestuer og12 barselsenger. Fødende som har gjennomgått et ukomplisert svangerskap og hvor det er forventet en ukomplisert fødsel og barseltid kan føde på Storken. 7

8 Føden - fødeavdeling som gir fødselshjelp ved ukompliserte fødselsforløp og ved fødsler som krever ekstra oppfølging, overvåking og behandling. Føden har egen operasjonsstue på avdelingen i tillegg til 8 fødestuer med avansert medisinsk teknisk utstyr. Barsel post 1- sengepost, med 20 barselsenger. Barsel 1 ivaretar barselkvinner og barn som trenger ekstra oppfølging etter fødselen. Barsel 2- sengepost, med 20 barselsenger. Barsel 2 er et tilbud for de friskeste barselkvinnene og deres barn. Rådgivningssenter for mor og barn- inkluderer Ammepoliklinikk, Barselpoliklinikk og Samtalepoliklinikk. Ammepoliklinikken: Kvinner som har hatt problemer med starten på amming, får oppfølging her etter utreise. Barselpoliklinikken: kvinnene får en oppfølgingstime her etter hjemreise. Samtalepoliklinikken: kvinner som av ulike grunner har angst for å føde, får her individuell oppfølging for å tilrettelegge fødselen og barseltiden. SEKSJON FOR FOSTERDIAGNOSTIKK OG ULTRALYD Seksjon for fosterdiagnostikk og ultralyd utfører ultralydundersøkelse av gravide kvinner slik som rutineultralyd i svangerskapsuke 17-19, og som ledd i diagnostisering, behandling og oppfølging av kompliserte svangerskap. En vesentlig del er også diagnostisering, behandling og oppfølging av gynekologiske lidelser. Utsmykning, korridoren på Storken. 8

9 BEMANNING. Jordmor og Hjelpe-/barnepleierstillinger - Fødeseksjonen: Føden 46 52,5 52,5 61,5 Barsel 1 31,5 41,5 41,5 44 Barsel 2 17, Obs.post 18 16, Fellesmottak 1 2,98 Storken 27 26,75 26,75 27 O-pol 2,27 2,27 2,27 5,5 Ultralyd Ledelse 5, Fagutvikling 2 3,27 3,5 2,5 TOTAL antall stillinger: 157,77 157,49 157,52 175,48 Endringer i stillinger skyldes betydelig nedbemanning og omrokkering av personalet, ved for eksempel opprettelsen av Vaktesenteret som vises i økt antall stillinger under ledelse. Fødeseksjonen opprettet i 2009 et Vaktsenter. Vaktleder er alltid en erfaren jordmor. Vaktlederes oppgaver: Koordinerer aktiviteten mellom seksjonene hele døgnet. Styrer pasientflyt inn i huset og evt mellom seksjonene. Svarer på innleggelsestelefonen. Administrerer de medarbeiderne som til enhver tid er plassert i Vaktsenteret. Har myndighet til å delegere personale mellom seksjonene i forhold til aktuell aktivitet. Har kontaktpunkt med lege i løpet av vakten. Styrer samtidighetskonflikter. Er supervisor for jordmødre på vakt. Hjelper til med pasienthåndtering hvis nødvendig. Tilkaller leder hjemme dersom behov for personale utover de som er tilgjengelige på vakt. Kan også tilkalle ekstra personell ved behov. 9

10 Sykepleier og Hjelpepleierstillinger Gynekologisk seksjon: Seksjon for generell 18, ,9 gynekologi Seksjon for 19,5 20,35 20,35 23 gynekologisk kreft Gynekologisk poliklinikk 5,4 6,0 7,05 9,8 Seksjon for assistert 2,4 2,4 2,4 2,4 befruktning Operasjon 17,2 17,5 17,5 19,5 Klinikkoversykepleier 2,5 2,5 2,5 3,0 TOTAL antall stillinger: 65,15 67,75 68,8 79,6 Legestillinger Sum legeårsverk inkludert UTA-tid Merkantile stillinger Sekretær ØKONOMI: Brutto budsjettet i 2009: 274 millioner kroner. DRG-poeng: totalt Fordelingen av DRG poengene: Gynekologisk seksjon Fødeseksjon Nyfødte TOTAL DRG-tall

11 Antall sykehusopphold pr. avdeling: Gynekologisk seksjon Føde seksjon Nyfødte Total antall opphold Tallene er hentet fra Klinikkbarometeret. Den polikliniske aktivteten på Kvinneklinikken er høy. I 2009 var der totalt: konsultasjoner. (PIMS) KLINISK AKTIVITET VED GYNEKOLOGISK SEKSJON: Polikliniske konsultasjoner: Antall konsultasjoner ved Gynekologiske poliklinikk: Tallene er hentet fra PIMS. Uroterapeut konsultasjoner: I gynekologisk poliklinikk er det en egen enhet for uroterapeut konsultasjoner. Avdelingen har to spesialutdannende sykepleiere som sammen med lege ivaretar denne pasientgruppen. Aktivitene her økte i Dette skyldes delvis økt tilstrømming av pasienter og at kapasiteten ved avdelingen økte. Undersøkelser, utredning, behandling: uroterapeut konsultasjon, utredning legetime samme dag

12 Operasjonsaktivitet: Total antall operasjoner / beh Operasjoner: - indre operasjonsavd. - ytre operasjons avd. Operasjonsavdelingen opererte: - Elektive operasjoner - ØH Cysten: - elektive - ØH = ca 26% = ca 40% Strykprosent: 8-9% Tabellen bygger på tall fra ORBIT. For oversikt over antall sectio se s. 21. Kvinneklinikken har spesielt høy beredskap grunnet den store fødeseksjonen, og den elektive virksomheten er sårbar ved øyeblikkelighjelp situasjoner. Strykprosenten lå i 2009 på ca. 8-9 %. Hyppigste årsak til stryk var: Prosedyrer har tatt uventet lang tid og øhj. prioriteres. Sykdom/fravær hos personalet både operasjon-, anestesisykepleiere og leger har og vært årsak til strykninger. Planlegging for å kunne operere gynekologiske kreftpasienter med DaVinci robot operasjonsteknikk, foregikk høsten Våren 2010 skal den første gynekologiske kreftpasienten etter planen, opereres ved hjelp av denne teknikken. Disse operasjonene skal foregå i SOP i Sentralblokken. Det planlegges en ren dagkirurgisk enhet på KKB, og det er bevilget penger til å starte opp ombyggingsarbeidene i Gynekologisk avdeling har vi i flere år utredet og behandlet fistler med relasjon til underlivet. Resultatene har vært presentert både som foredrag og i tidsskrift, regionalt og nasjonalt. Dette har resultert i en økende henvisning av slike pasienter også utenfra vår helseregion (III). De 12

13 siste 15 år har avdelingen vurdert i gjennomsnitt 11 nyhenviste pasienter pr år, i 2009 var tallet 22, 10 kom fra Hordaland, 7 fra Rogaland/Sogn og Fjordane og 5 (23 %) fra resten av landet. Fistler med relasjon til tarm kan skyldes både kirurgi, kreft/strålebehandling, inflammatoriske tarmsykdommer eller fødselsskade. Kvinneklinikken har etablert et god tverrfaglig behandlingssamarbeid med gastrokirurger og gastromedisinere for denne pasientgruppen. Spesielt for dem med inflammatorisk tarmsykdom blir det ofte nødvendig med langvarig behandling med ulike medikamenter /operative prosedyrer slik at disse blir fulgt opp i flere år med gjentatte undersøkelser. Av de 14 nyhenviste pasienter i 2009 fikk 11 bekreftet fistel. 4 er så langt operert med vaginal fistelprosedyre. Fistler med relasjon til urinveiene skyldes oftest forutgående kirurgi; enten hysterectomi eller som komplikasjon til inkontinensbehandling (TVT-operasjon). Av de 8 nyhenviste pasienter 2009 fikk alle bekreftet enten fistel eller persisterende urinveislesjon med TVT-bånd i urethra eller blære. 7 ble operert med vaginal fistelprosedyre mens 1 strålefistel fikk anbefalt permanent urinavledning (pyelostomi bilateralt). Avdelingen har nå 2 leger som er ansvarlig for behandling av denne pasientgruppen. På bakgrunn av vår langvarige interesse og erfaring ble det 2009 søkt om funksjon som nasjonalt kompetansesenter. Dette er blitt støttet fra Helse-Vest, men foreløpig ikke avklart nasjonalt. SEKSJON FOR ASSISTERT BEFRUKTNING: IVF ICSI forsøk Tining av egg - tilbakeføringer TESA utredning/beh TECA benyttet til ICSI Kreftsykemenn nedfrysing av sæd - 50 ble avbrutt under beh % får frosset ned egg - 60 % - nedfryste egg overlever 251 tininger 203 tilbakeføringer ble avbrutt under beh % får frosset ned egg - 60 % - nedfryste egg overlever 277 tininger 198 tilbakeføringer 13

14 Tvillingrate 8 % 10 % Graviditetsrate ferske egg 33 % 34 % Graviditetsrate - Cryo 32 % 30 % Antall konsultasjoner ved Fert.avd I 2009 som i 2008 var graviditesrate ved IVF/ICSI på 33 %. Graviditetsrate på 32 % ved fryseforsøk er særdeles bra sammenliknet med andre klinikker. For få år siden var tvillingraten på over 30 % og det ble ansett som ambisiøst å komme under 10 % - men i 2009 var raten kun 8 %. Dette er tall seksjonen har grunn til å være stolte av. Kvantiteten er noe redusert fra 2008, fra over 400 til 360 behandlingsykler. Etterspørselen er ikke endret, og nedgangen henger sammen med redusert bemanning: legebemanningen er redusert til ca en stilling, en av sykepleierne fungerer som teamleader som binder tid fra vanlig drift, og en bioingeniør har 30 % permisjon for viderutdanning/mastergrad. I tillegg er endel utstyr slitt og krever tid, både i bruk og tid for å argumentere for fornyelse (ICSI-utstyr, ultralydapparat). Det har vært en liten nedgang i TESA, og nedfrysing av sæd for kreftsyke menn. Dette er nedgang i etterspørsel som oppfattes som tilfeldig. KLINISK AKTIVITET VED FØDESEKSJONEN I 2009 var det 5083 fødsler ved Kvinneklinikken. Så mange barn har det ikke vært født ved Haukeland Universitetssykehus på de siste 18 årene. Storken satte i 2009 fødselsrekord med sine 1459 fødsler. I 2009 ble hele føde-/barseltilbudet igjen samlet på Kvinneklinikken. Barselloftet, barselavdelingen som var lokalisert på Haukeland hotell, flyttet tilbake til Kvinneklinikken, 14

15 som Barsel 2. Dette medførte at tilbudet til fedre om å være sammen med mor og den nyfødte, ble redusert. Det ble en forringelse av det barseltilbudet Klinikken ønsker gi familiene. Dette mobiliserte også byens fedre som via avisinnlegg og nyhetssendinger gav klart uttrykk for misnøye med barseltilbudet. Det ble sendt en klage til likestillingsombudet, som ikke kunne finne at likestillingslovern ble brutt. I Nye KKB er det planlagt familierom for alle som har født, både de friske og syke, så denne situasjonen er midlertidig. Prosjekt Jordmor Hjem ble videreført. Dette er et tilbud til kvinnene som ønsker reise hjem innen ett døgn etter fødselen. Alle barselkvinner som har gjennomgått et normalt svangerskap og normal fødsel til termin, kan inkluderes i dette prosjektet forutsatt at kvinnen bor i rimelig reiseavstand til Kvinneklinikken. Etter hjemreise gis det tilbud om opp til tre hjemmebesøk av jordmor. Føllings prøve og vektkontroll av barnet blir utført i hjemmet. Kvinnene kan kontakte Kvinneklinikken direkte dersom det oppstår uforutsette problemer hjemme. I 2009 benyttet 233 kvinner tilbudet om Jordmor Hjem. Dette var en økning på 118 % fra De fleste av familiene fikk 2 hjemmebesøk. Fødsestall: ÅR Total antall fødsler: Storken Føden Tabellen bygger på tall fra Fødeprotokollen. Tallene fra fødeprotokollen inkluderer alle fødslene ved Kvinneklinikken og de som føder før innkomst til Kvinneklinikken (transportfødsler, ikke planlagte hjemmefødsler) og fødsler før uke 24, hvor barnet var levende ved fødsel. 15

16 I 2007 innførte fødeseksjonen fødedataprogrammet NATUS. Her registreres alle fødsler som skjer på Kvinneklinikken etter svangerskapsuke 24. Det er tallene fra NATUS alle videre oversikter og statistikk over fødselsaktiviteten bygger på. ÅR: Total antall Storken Føden fødsler: Tabellen bygger på tall hentet fra NATUS. I tillegg kommer noen barn som er registrert født på Observasjonsposten for gravide i barn. Poliklinikk for gravide: Antall konsultasjoner: Diabetes kontroller: Kontroll opplegget av gravide med diabetes som ble innført i 2008, har ført til at antallet kontroller av denne pasientgruppen har gått ned ved poliklinikken. Nye retningslinjer for oppfølging av overvektige gravide har ført til en økning i konsultasjoner hos anestesilege. Alle gravide med BMI over 40 skal komme til konsultasjon hos obstetriker og anestesilege ved ca.32 svangerskapsuke. Det samme gjelder gravide kvinner som har annen sykdom eller tilstand som kan ha betydning for eventuell anestesi. Antall kvinner som har behov for planlegging og tilrettelegging for fødsel er fremdeles høyt. De fleste av disse kvinnene blir nå ivaretatt ved Rådgivningssenter for mor og barn. Likevel var det i 2009 en øking i antall slike konsultasjoner ved poliklinikk for gravide. 16

17 Antall konsultasjoner for å tilrettelegg. fødsel/barseltid Poliklinisk aktivitet på fødeavdelingene: Antall polikliniske konsultasjoner: Rådgivningssenter for mor & barn: Aktiviteten ved Rådgivnings senteret for mor & barn: Barselpoliklinikk : 2400 konsultasjoner Ammepoliklinikk: 376 konsultasjoner Samtalepoliklinikk: 286 samtaler/veiledning (Tallene er hentet fra timelister/timebøker og er manuelt opptalt) Aktivteten ved Samtalepoliklinikken økte i Tidvis var etterspørselen større enn det tilbudet som kunne gis. Samarbeid mellom Obstetrisk poliklinikk og Observasjons posten for gravide er tett og godt. 17

18 ROBSON 10 / 2009: Gr Beskrivelse: alle % Ikke 1 P0, enling, hodeleie 37, spontan fødsels start 2 P0, enling, hodeleie, 37, ikke spontan fødsels start 3 P>0, enling, hodeleie, ikke tidl.cs, spontan fødsels start 4 P>0, enling, hodeleie, >=37, ikke tidl.cs, ikke spontan fødselsstart 5 P>0, enling, hodeleie, >=37, tidligere CS % Vak. % Ak. % El. % Alle % Op. tang sectio sectio sectio , , , , , , , , ,6 7 2, , , ,6 68 3,3 45 2, , , ,7 21 7,1 18 6, , , , , , , , ,2 6 Nullipara, enling, 126 2,5 10 7, , ,3 12 9, ,9 seteleie 7 P>0, enling, seteleie 79 1,5 3 3,8 9 11, , , ,4 8 Alle flerlinger 144 2, , , ,7 5 3, ,1 9 Sv.skap med tverr/skråleie 10 0, ,0 4 40, Alle<37,enlinger, hode(inkl.tidl CS) 218 4, ,3 14 6, ,1 20 9, ,2 ROBSON 10 / 2008: Gr Beskrivelse: alle % Ikke Op. 1 P0, enling, hodeleie 37, spontan fødsels start 2 P0, enling, hodeleie, 37, ikke spontan fødsels start 3 P>0, enling, hodeleie, ikke tidl.cs, spontan fødsels start 4 P>0, enling, hodeleie, >=37, ikke tidl.cs, ikke spontan fødselsstart 5 P>0, enling, hodeleie, >=37, tidligere CS % Vak/ tang % Ak. sectio % El. sectio % Alle sectio , , ,5 95 5, , , , , ,7 17 5, , , , , , , ,4 15 5,1 18 6, , , , , , , , ,1 6 Nullipara, enling, seteleie 112 2, , , ,2 10 8, ,1 7 P>0, enling, seteleie 67 1, ,9 7 10, , , ,3 8 Alle flerlinger 153 3, , , ,0 12 7, ,8 9 Sv.skap med tverr/skråleie 16 0,3 2 12,5 2 12,5 8 50,0 5 31, ,3 10 Alle<37,enlinger, hode(inkl.tidl CS) 220 4, ,0 18 8, ,5 14 6, ,8 % 18

19 BARN: Antall fødte barn totalt Tvillinger 132 (2,6 %) 128 ( 2,6 %) 114 ( 2,4 %) Trillinger & flere 2 (0,0%) 2 ( 0%) 4 ( 0,1 %) Vaginal fødte barn: 4590 (88,9%) 4591 (89,1 %) 4422 (89,3 %) - vakuum - tang SETE Alle uker /alle barn 191 (3,7%) 409 (7,9%) 255 (4,9%) 220 (4,3 %) 378 (7,3 %) 238 (4,6 %) 183 (3,7 %) 275 (5,6 %) 235 (4,7 %) - elektiv sectio - akutt sectio 26 ( 9,8% av alle seter) 74 (29,1% av alle seter) 33 (13,9% av alle seter) 42 (19,6% av alle seter) 17 (7,2% av alle seter) 59 (25,1% av alle seter) Seter >= 34 uker: - vaginal - elektiv sectio: - akutt sectio: /223 (63,2% av alle>= 34 uker) 23 /223 (10,8% av alle>= 34 uker) 58 /223 (26 % av alle>= 34 uker) Seter <34 uker, alle = Seter <34 uker,vaginale: PhBD tatt: 1694 (32,8% av alle fødte) 1692 (32,9 %) 1523 (30,8 %) APGAR 5min. 96 (1,9% av alle fødte) 88 (1,7%) 111 (2,2%) 7 Under 64 (1,2% av alle fødte) 60 (1,2%) 84 (1,7%) 1500 g g 222 (4,3% av alle fødte) 242 (4,7%) 203 (4,1%) g 845 (16,4% av alle fødte) 776 (15,1%) 766 (15,5%) g 168 (3,3% av alle fødte) 170 (3,3%) 183 (3,7%) 5000 g 27 (0,5% av alle fødte) 19 (0,4%) 23 ( 0,5%) % : viser til % av alle fødte barn. Barn som ikke er født ved sykehus & barn under 24 uker er ekskludert i denne oversikten. 19

20 Inngrep og komplikasjoner ved fødselen: Induksjon: - alle: - uten vannavgang 897 (17,8%) 579 (11,5%) 813 (16,2 %) 596 (11.9 %) 897 (18,6 %) 643 (13,3 %) Vag.fødsel stimulert m/ oxitocin 617 (12,3%) 720 ( 14,3 %) 788 ( 16,3%) uke (1,8%) 109 ( 2,2 % ) 64 (1,3 %) Epidural Vaginal fødsel 1564 (34,9% av alle fødsler) 1636 (36,4 %) 1613 (37,2 %) Narkose ved sectio 75 (13,8%* 97 (18,5 %* 80 (16,2 %* Episiotomi 947 (21,1%) 1105 (24,6%) 968 (22,3 %) Rifter grad: (3,5%) 183 (4,1 %) 201 ( 4,6 %) - part.sphink.rupt. 3A 75 (1,7%) 96 (2,1 %) 107 ( 2,5 %) - total sphink.rupt. 3B 62 (1,4%) 70 (1,6 %) 70 ( 1,6 %) - total sphink.rupt. 3 C 3 (0,1%) 2 (0 %) 6 ( 0,1 %) - total rpt + rectum 4 15 (0,4%) 15 (0,3 %) 21 ( 0,5 %) Vaginale fødsler overvåkt: - CTG: - STAN : 890 ( 17,7%) 1576 ( 31,4%) 2156 (43 % ) 1569 (31,3 %) 2086 (43,2 %) 1317 (27,3 %) % = av antall fødsler totalt, * = av alle sectio. (NATUS) Kvinneklinikken har et stort fokus på forebygging av fødselsrifter og riktig diagnostisering av rifter. I 2009 fikk Klinikken tildelt Såkornmidler fra Helse Vest for å videreføre dette arbeidet. Midlene ble brukt til hospitering, skolering og kursing av personalet i diagnostisering og suturering av rifter. Dette arbeidet fortsetter i 2010 som et av satsingsområdene for jordmødre og leger ved Kvinneklinikken. Det lave antall sectio kan være en forklaring på at vi i 2009 hadde 3,5 % fødselsrifter - grad 3 og 4. Statistiske beregninger viser at hadde antall sectio ved Kvinneklinikken økt til 19 % ville dette kunne utgjort en reduksjon av rifter grad 3 og 4 tilsvarende 10 %. 20

21 Sectio: Antall Sectio totalt : Elektiv Akutt Akuttumiddelbart (10,8%) 134 (2,6%) 412 (8,2%) 153 (3%) (10,4%) 133 (2,7%) 390 (7,8 %) 138 (2,8%) 2007: 495 (10,3%) 139 (2,9%) 356 (7,4%) 114 (2,4%) % = av antall fødsler totalt Fødselsovervåkning Total antall barn: % % Ausultasjon - ikke CTG eller STAN ,7 % % Kontinuerlig CTG 409 8,8 % ,4 % STAN ,5 % ,6 % Tallene er hentet fra Natus inkluderer enlinger, svangerskapslengde > = 36 uker, Ikke født via elektiv sectio. I 2008 ble overvåking med CTG og STAN registrert på en noe annen måte enn i Innkomsttester ble i 2008 ofte registrert som kontinuerlig overvåking av fødselen. Dette i tillegg til at de gangene fosteret skulle overvåkes med STAN, ble det i 2008 i flere tilfeller enn i 2009, først foretatt en CTG registrering. Dette kan forklare de store forskjellene på antall registreringer av overvåking under fødslene fra 2008 til STAN overvåking N Artiell syre base N (%) Metabolsk acidose N (%) (69,3%) 5 (0,4%) (75%) 4 (0,3%) (79%) 6 (0,6%) (85%) 7 (0,5%) (80%) 8 (0,8%) (72%) 6 (0,7%) 21

22 SEKSJON FOR FOSTERMEDISIN OG ULTRALYD. Seksjon for ultralyd og fostermedisin ble i 2009 som det eneste forskningssenteret i Norge, utpekt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) til å delta i en internasjonal kartlegging av fostervekst. Fostervekst i populasjoner med god ernæring og ulik etnisk og geografisk bakgrunn inngår i studien. Hensikten med studien er å lage veksttabeller som kan brukes som standard for fostervekst og aldres bestemmelse i hele verden. Totalt inngår 15 land i studien Rutine ultralyd - gravide Prenatal diagnostikk UL på indikasjon SUM undersøkelser: Invasive inngrep: invasive inngrep gynekologi invasive inngrep - gravide SUM invasive inngrep:

23 KONTORSEKSJONEN. Kontorseksjonen ved KKB er en av Helse Bergens største. Kontorgruppen er organisert med Kontorleder som er med i ledergruppen ved Kvinneklinikken. Kvinneklinikken har kontortjeneste til stede 7 dager i uken, hele året. Kvinneklinikken er en av få enheter som ikke benytter tjenester fra Dokumentasjonsavdelingen, men har selv ansvar for all skriving av pasientdokumentasjon og skanning, i tillegg er kontorseksjonen er ansvarlig for de fleste merkantile oppgaver ved klinikken. Kravet om å være ajour er stort og målet om 80 % av epikrisene ut fra Klinikken innen 7 dager tilstrebes, men ble ikke oppnådd i FORSKNING OG FAGUTVIKLING. Forskning og undervisning er to av Kvinneklinikkens kjernevirksomheter. Det er et aktivt forskningsmiljø på klinikken. Særlige satsningsområder er fostermedisin, kreftforskning og registerforskning i samarbeide bl.a. med Medisinsk fødselsregister og Kreftregisteret. Kvinneklinikken er praksissted for sykepleiestudenter fra tre ulike høyskoler, jordmorstudenter fra Jordmorutdanningen ved Høyskolen i Bergen, medisinerstudenter fra Universitetet i Bergen og studenter i videreutdanning i kreftsykepleie fra Betanien sykepleierhøyskole. Det drives teoretisk undervisning for blivende spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer fra hele landet, og leger ved Seksjon for fostermedisin/ Ultralydlaboratoriet og Fødeseksjonen deltar i undervisningen av jordmorstudentene ved Høgskolen i Bergen. Forskningslaboratoriet ved Kvinneklinikken ble utvidet i Nye og større lokaler og mer utstyr gir plass til flere forskere og nye forskningsprosjekter. Kreftforskningen som skjer ved Forskningslaboratoriet ledes av overlege og professor Helga Salvesen. I oktober godkjente styret i European Society of Gynecological Oncology (ESGO) Gynekologisk seksjon ved Kvinneklinikken, som den første utdanningsinstitusjonen i Norge for behandling av gynekologisk kreft. Gynekologisk seksjon er den andre spesialavdelingen i Norden, etter Odense universitet, som har klart å kvalifisere seg. Fastsatt utdanningsprogram, 23

24 vitenskapelig produksjon og tverrfaglig samarbeid i pasientbehandlinga er noen av kravene som seksjonen ble målt på før den ble godkjent som utdanningsinstitusjon. Forskningsaktiviteten ved Kvinneklinikken har vært synlig også utenfor klinikken i Flere av forskerne har fått stipend, verv og priser for sitt arbeid og sine resultater. ( se publikasjonslisten) 24