Flatanger Kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 13:30 18:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Program for dagen: Kl Ordinært kommunestyremøte Kl Enkel servering Kl Tema: Presentasjoner av FHL Havbruk og hovedaktører i kommunens havbruksnæring Samferdselsprosjektet i regi av Region Namdal v/ bla. Prosjektleder Susanne Bratli (Eget detaljert program for tema følger som eget vedlegg til sakliste) Olav Jørgen Bjørkås Leder Anita Stamnes Hågensen sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 32/14 Innhold Referatsaker RS 38/14 Generalforsamling i NamNamdalen AS juni innkalling RS 39/14 RS 40/14 RS 41/14 RS 42/14 RS 43/14 RS 44/14 RS 45/14 Oversendelse av signert avtale.anmodning om utbetaling etter avtalens pkt. 2, avsnitt 3. Kommunale møter - møtetidspunkt, rammer og møtekultur Svar på henvendelse - Kommunale møter, rammer, møtetidspunkt og møtekultur Avslag på søknad om tilskudd til etablering av frivilligsentral. Anmodning om sluttutbetaling av resterende tilsagn; Småkommunemidlene 2013 til styrking av utviklingskapasiteten i Flatanger kommune. KRD Vedtak om opphevelse av stiftelse - Familien Amundsens legat for ungdom i Flatanger Rapport etter katastrofebrann Sørnesset - dokumentasjon vedr. arbeid gjort i logistikkstab RS 46/14 Rapport Katastrofebrannen Sørneshalvøya i Flatanger 27. januar 2014 RS 47/14 Framdrift, budsjett og økonomiplanarbeidet, høsten 2014 RS 48/14 RS 49/14 RS 50/14 Anmodning om utbetaling av vederlag for kostnadsdekning av planleggings-, administrasjons- og saksbehandlingskostnader jfr. pkt 2 i avtale mellom Flatanger kommune og Sarepta Energi AS om utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Til aksjeeiere i "Friluft AS" - under avvikling Rapport barnevern RS 51/14 Ansattbrev - september 2014 PS 33/14 Tertialrapport nr PS 34/14 PS 35/14 PS 36/14 Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste Flatanger kommunes uttalelse til DSB's evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Salg av bryggetomter i Utvorda havn PS 37/14 Eierskapsmelding for Flatanger kommune 2014 Lukket

4 PS 38/14 Boligpolitisk plan for Flatanger, PS 39/14 Ny telefonløsning i kommunen. Budsjettjustering.

5 PS32/14Referatsaker RS38/14GeneralforsamlingiNamNamdalenAS-30.juni2014-innkalling RS39/14Oversendelseavsignertavtale.Anmodningomutbetalingetter avtalenspkt.2,avsnitt3. RS40/14Kommunalemøter-møtetidspunkt,rammerogmøtekultur RS41/14Svarpåhenvendelse-Kommunalemøter,rammer,møtetidspunkt ogmøtekultur RS42/14Avslagpåsøknadomtilskuddtiletableringavfrivilligsentral. RS43/14Anmodningomsluttutbetalingavresterendetilsagn; Småkommunemidlene2013tilstyrkingavutviklingskapasiteteniFlatanger kommune.krd RS44/14Vedtakomopphevelseavstiftelse-FamilienAmundsenslegatfor ungdomiflatanger RS45/14RapportetterkatastrofebrannSørnesset RS46/14Dokumentasjonvedrørendearbeidgjortilogistikkstab RS47/14Framdrift,budsjettogøkonomiplanarbeidet,høsten2014 RS48/14Anmodningomutbetalingavvederlagforkostnadsdekningav planleggings-,administrasjons-ogsaksbehandlingskostnaderjfr.pkt2iavtale mellomflatangerkommuneogsareptaenergiasomutbyggingogdriftav Sørmarkfjelletvindkraftverk. RS49/14Tilaksjeeierei"FriluftAS"-underavvikling RS50/14Rapportbarnevern RS51/14Ansattbrev-september2014

6 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Tertialrapport nr Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 32/ Flatanger Kommunestyre 33/ Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til orientering. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Tertialrapport nr tas til orientering.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tertialrapport nr Saksopplysninger Det avgis som vanlig to tertialrapporter i året. Disse skal vise hvordan virksomheten går i forhold til de vedtatte budsjetter. Fram til og med august i regnskapsåret (som samsvarer med et kalenderår) skal 63,8 % være maks forbruk lønn og sosiale utgifter fratrukket refundert sykepenger. Da er lønnsvekst både budsjettert og i hovedsak regnskapsført. Forbruk for øvrig bør ikke overstige 66,7 % av budsjett. For dette år er lønnsvekst innbudsjettert på vanlige lønnsposter fra årets start, men intet av dette er ennå regnskapsført. Det betyr at forbruket må ligge en prosent lavere, helst ikke høyere enn 62,5 % så langt i året. Med tanke på at lønn og sos utg. er det som er viktigst å holde under kontroll bør ikke dette avvike. I motsatt fall kan man få store negative utslag ved årets slutt. År 2014 er det tredje av i alt fire i den forpliktende plan om økonomistyring mellom Fylkesmannen og kommunen. Dette skyldes nødvendigheten av å møte framtidig svekket økonomisk inntektsutvikling. Denne svekkelsen baseres aller mest på negativ befolkningsutvikling. Bef.utv. er hele grunnlaget for den rammestyringsmodell staten praktiserer for kommuneøkonomien. Dette kalles Inntektssystemet. Hvor mye penger vi får fra staten baseres på antall innbyggere og hvor mange vi har i kategorier av disse. De yngste og de eldste er mest kostnadskrevende og disse betaler staten mer for enn for den alminnelig voksne befolkningen. Staten justerer ofte på denne modellen og de siste årene er det den yngste kategorien som er styrket (på bekostning av de andre gruppene av innbyggere). Dette er nemlig et såkalt nullsumspill (innbyrdes omfordeling), men nok om det. Vurdering Kommunestyret vedtok budsjettendringer i juni d.å.. For begge budsjettene. Noen hovedpunkter: Det er med henvisning til ovenstående visse utfordringer med lønnsforbruket. Bl.a. ble brannkatastrofen(e) innregulert i juni.. Her regner vi med å få finansiert så godt som alle ekstrakostnader fra Staten. Dette er ekstrakostnader utover det man kan regne med som normal utrykning fra det lokale brann- og redningsvesen, antatt til ca. kr 280. Vi har hittil mottatt kr av antatt totalt statlig bidrag kr Hittil utgiftsført kr av budsjettert kr Skatteinngangen pr er 5,6 % over budsjettert. Dette er bra. Vi kan vel nå tro på at budsjettet i alle fall vil holde og vel så det for dettes vedkommende. Rammetilskuddet inkluderer statlig finans av brannkatastrofen og vil dermed måtte avventes til det er utarbeidet regnskap for denne. For øvrig blir det alltid som bestemt av staten etter reglene for IS. Det kan dog nevnes at staten har endret utgiftsutjevningen i kommunens disfavør og til fordel for økt komp av kostnader for mer barnerike kommuner med ditto krevende oppveksttilbud. Kommunen holder ikke tritt med dette (som kjent). Andre forhold ser ut til å gå omtrent som budsjettert.

8 Investeringsbudsjett for hele året/regnskap hittil i år: Prosjekt nr. Vedr. ansvar Budsjettert Regnskapsført/arb.plan/år høst d.å Utvorda skole Riving av gml. skole/uthus 0281 Hilstad bygdemuseum tak m.m Flat pleie/oms.tun planlegging 0302 Flat pleie/oms.tun utvendig rehab Kvitv.tunet skifte av vinduer/utvend. rehab Klipper/traktor snøfres/børster høst d.å ? 2015? høst d.å høst d.å høst d.å Fellesutg komm bygg tomtesalg Ferdig 0413 Arealplan-kartverk geovekstplan 0428 Bru vedlikehold Planl av tiltak etter tilsyn Storlavika pågår 0441 Miljøbygget * høst d.å pågår 3710 Veg og gatelys (rehab. og skifte til LED) 4302 To nye arbeidsbiler (helse) + to vaktmesterbiler 4427 Vangan rehab/tilbygg Ferdig sluttoppgjør nå 4503 Fløanskogen utby.felt (tomtesalg) høst d.å Vik kirkegård drenering 0417 Omgjøring NAV 4411 restarbeid Ferdig 4428 Bod Vangan barneha 4427 restarbeid Ferdig 4431 Oms.hybler po-tunet 4431 feilført til driftsre Sentralidr.anlegget - garderober høst d.å. / vinter 2015 Driftsbudsjett/regnskap hittil i år: Regnskap Budsjett Forbruk i % ALLE ,74 00 SENTRALE STYRINGSORGANER ,52 02 STYRINGSORGANER ,84 10 FELLESUTGIFTER ,16 11 DIVERSE PROSJEKTER ,69 12 SENTRALADMINISTRASJON ,65 13 REVISJON ,00 14 TAP PÅ FORDRINGER ETC ,00 21 OPPVEKST-/KULTURKONTOR ,54 22 GRUNNSKOLE, -FELLES ,97 23 ANDRE UNDERVISNINGSFORMÅL ,82

9 Regnskap Budsjett Forbruk i % 24 BARNEHAGER OG FRITIDSHJEM ,90 25 SFO ,68 26 KOMMUNAL MUSIKKSKOLE ,42 27 BIBLIOTEK ,56 28 ANDRE KULTURFORMÅL ,03 29 FLATANGERHALLEN ,31 30 PROSJEKTER ,00 31 HELSE, SOSIAL, OMSORGSKONTOR ,67 32 LEGETJENESTE/LEGEVAKT ,55 33 FYSIOTERAPI ,77 34 HELSESTASJON M.V ,77 35 SOSIALE TJENESTER/BISTAND ,24 36 BARNEVERN ,41 37 PLEIE OG OMSORG ,85 40 PLANLEGGING ,00 41 NÆRING, MILJØ, TEKNISK KONTOR ,05 42 VAR-FORMÅL, VEGER, SAMFERDSEL ,62 43 BRANNVERN/OLJEVERN ,75 44 KOMMUNALE BYGG ,35 45 NÆRINGSUTVIKLING ,75 46 NATURFORVALTNING ,58 51 KIRKELIGE FORMÅL ,67 52 TROSSAMFUNN ,00 63 BRANNKATASTROFE SØRNESHALVØYA ,86 Lønn + sos.utg. sykepengeinnt.: 1000 kr Hovedansvarsområ: Regnskapsført Budsjett i år Forbruk i % Lønn + sos. Sy.pe.innt Lønn+sos. sy.pe.innt. lønn+sos pga merinnt. sy.p Sentrale styr.org ikke aktuelt Fellesutg, stab, støtte kan reduseres Oppvekst, kultur kan reduseres Helsevern, sos m.v kan reduseres Næring, miljø, teknisk kan reduseres Det er nødvendig å se nærmere på de enkelte rapporter fra etatene for å finne forklaringer på hvordan dette blir møtt med evt tiltak. I sum vurderes det at vi er i bra rute og at budsjettet følges med et lite unntak for visse utfordringer innen investeringssektoren, se anførslene angitt ovenfor. Rune Strøm Gunnar Einvik saksbeh.

10 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Tertialrapport pr Oppvekst og kultur DRIFT: Rapporten er basert på regnskapstall pr Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 62,7 %, på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 66,7 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 21 Oppvekst- og kulturkontoret *) 61,3 22 Grunnskolen ,0 23 Andre undervisningsformål Barnehager og fritidshjem ,1 25 SFO ,6 26 Kulturskolen ,5 27 Bibliotek ,5 28 Andre kulturformål ,7 29 Flatangerhallen ,8 Sum *) 60,0 *) kr budsjettert til ekstern analyse kommer i tillegg. Fagansvar 21: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 22: Lauvsnes skole har ved utgangen av august et forbruk på 57,25%, mens Utvorda skole har et forbruk på 61,6%. Det positive avviket innenfor grunnskole (ansvar 22) gjelder i hovedsak ansvar 2200, hvor utgifter til kjøp fra private, kjøp fra andre kommuner og skoleskyss i større gard enn andre utgifter vil bli belastet ved slutten av året. Det samme gjelder også inntekter vi får som refusjoner, men det er til sammen mindre beløp enn de nevnte utgiftspostene. Fra august vil det bli økt aktivitet innen etter- og videreutdanning som vil medføre litt økte utgifter sammenlignet med vårhalvåret. Redusert spesialundervisning ved alle enheter kan forventes å gi et lite positivt avvik ved årets slutt, men da det fremdeles er en del uavklarte saker, er det vanskelig å anslå beløp. Redusert bemanning ved Lauvsnes skole fra (jfr. Tiltak i vedtatt budsjett) vil påvirke resultatet, samtidig som økt

11 Side 2 av 2 vikarbehov pga. ekstra ferie for ansatte over 60 år, vil gi en merutgift. Muligens et lite mindreforbruk ved årets slutt, totalt for fagansvar 22. Fagansvar 23 omfatter i hovedsak norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Området finansiers i nesten utelukkende av øremerka statstilskudd. I tillegg har vi i perioder solgt tjenester til nabokommune, og for deltakere uten rett og plikt betaler arbeidsgiverne en liten egenandel. Fra er det ingen deltakere på norskopplæringen fra nabokommune; dermed bortfaller en budsjettert inntekt på kr i Tilskudd følger innbyggere med rett og plikt til norskopplæring. Redusert tilskudd i 2014 i forhold til budsjettert dekkes av tidligere års tilskudd som er avsatt på fond. Det vil bli foretatt en budsjettendring for å bringe området i balanse. Det vil også bli fremmet egen sak til politisk behandling ang. framtidig tilbud. Fagansvar 24: Det er lite merforbruk pr dato. Pga. færre barn under tre år ved Solbakken barnehage, og færre brukere av SFO på Utvorda, er det foretatt en liten reduksjon i bemanning fra Regnskapsmessig er reduksjonen lagt på SFO. Vangan barnehage har fått kr i tilskudd fra næringslivet til opprustning av utearealet. Midlene er avsatt på eget fond. Foreløpig er tiltaka finansiert over drift, men vil bli dekt av fond ved årets slutt. Totalt for området forventes balanse ved årets slutt. Fagansvar 25: Det er et lite positivt avvik pr Det er forutsatt samme drift resten av året på Lauvsnes, og en reduksjon i bemanning på Utvorda (se under fagansvar 24), til sammen kan det medføre et lite positivt avvik ved årets slutt, anslagsvis kr. Fagansvar 26: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 27: Innkjøp av nye bøker og media utover høsten vil medføre samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 28: Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Fagansvar 29:Det forventes samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Lønn inkl. sosiale utgifter i 1000 kroner pr Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter % Det er samtidig regnskapsført kr i sykepenger. Netto forbruk er dermed 59,2 %.. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Videre drift i samsvar med gitte budsjettrammer. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Videreføre dagens drift. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Samsvar mellom budsjett og regnskap. Dersom hele underdekning innenfor ansvar 2300 dekkes av fond, forventes et mindreforbruk i størrelsesorden kr for hovedansvar 2.

12 Side 3 av 3 PROSJEKT: Ekstern analyse oppvekst- og kulturetaten: Nordlandsforskning er valgt som leverandør av tjenesten. Opprinnelig framdriftsplan august september kan bli litt forsinka pga. ferieavviklingen, men det forventes oppstart i september. Føringer for gjennomføring og avtalt økonomisk ramme er i h.h.t. vedtak. Kommunen mottak tilbud fra Nordlandsforskning og KS konsulent. Tilbudene ble oversendt medlemmene i hovedutvalget til uttalelse Gurid Halsvik

13 Side 4 av 4

14 LjI /69 FINANSRAPPORT AKTIVA kr-% 1000kr-% 1000kr-% Innskudd hos hovedbank DnB Nor* % ,0% ,0% Innskudd i andre banker (SMN) % ,7% ,1% *inkl skattetrekkkonto (ikke disp.) Annen overskuddslikv: Innskudd i andre banker (KLP)(EK)* % ,3% ,9% *ikke disponibelt Andelskap. i pengemarkedsfond Fond 1 - ingen Fond 2 - ingen Finansielle anl.midler unntas Direkte eie verdipapirer (rentebær.) Samlet korts likviditet % % % Avkastning siden XX kun renteinnt kun renteinnt kun renteinnt Største tidsinnskudd (rammetilskudd) * * inkl finans. brannkatastrofen Største enkeltpapirplassering 1000kr - % 1000kr - % 1000kr - % PASSIVA Lån med p.t. rente lån med NIBOR-rente Lån med fast rente Rentebytteavtaler Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld ,2 % ,2% ,0 % ,6% ,7 % ,2% ,0% ,8% ,2% % % % Eff. Rentekostn siden kun renteutg. kun renteutg kun renteutg Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån Gjeldende finansstrategi: Holde prioritering på løp. Rentebetingelser NIBOR og PT-rente (70/30) Lang horisont for løpetid 26/8/14.ge Dokumenter/Tertialrapportering

15 Tertialrapport 2/ Hovedansvar 3; Helse, sosial, pleie og omsorg 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn skal ligge på maks ca. 62,7 %, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca. 66,7 %. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 30 Prosjekt Helse- og sosialadministrasjon Legetjeneste/legevakt Fysioterapeut Helsestasjon Sosiale tjenester Barnevern ,4 37 Pleie- og omsorg Totalt ,9 Merknad: Fagansvar 30: KS-midler som kommunen har fått. Kostnader ført fagansvar 12. Fagansvar 31: Underforbruket skyldes merinntekt på sykepenger som ikke er budsjettert. Fagansvar 32: Periodiserer en inn forventede kostnader på interkommunale samarbeidstiltak, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, blir forbruket på 66,8% - altså i tråd med budsjett. Fagansvar 33: Med riktig periodisering av kostnad, Høylandet rehabilitering, blir forbruksprosenten på 53. I tillegg til dette er det delvis permisjon i stillingene som vi ikke har klart å rekruttere in vikar for. Fagansvar 34: Periodiseres inn kostnad til jordmortjeneste, som enda ikke er regnskapsmessig belastet, er kostnad i tråd med budsjett. Fagansvar 35: Med riktig periodisering blir forbruksprosenten på 61. Fra forrige rapportering har vi hatt en positiv utvikling med tanke på at utgifter til økonomisk sosialhjelp har avtatt. Fagansvar 36: Området forvaltes i sin helhet av MNS, og det er vanskelig å få periodisert riktig. Dett er kostnader kun for første halvår. Det ligger forventninger om reduksjoner innenfor tiltaksbudsjettet og at dette skal få innvirkning for 2.halvår. Det er knyttet litt usikkerhet til området og det kan i verste fall bli ett lite overforbruk. Fagansvar 37: Ved riktig periodisering av inntekts- og kostnadssiden, ender en på en forbruksprosent på 65,1. Se for øvrig nærmere forklaringer i eget punkt. Totalt for området: Med utgangspunkt i regnskap pr , samt korrigeringer gjennom riktig periodisering av inntekts og kostnadsside, finner en et totalt netto forbruk pr på ca kr Dette tilsvarer en total forbruksprosent på 62,9 %. I og med at de største utfordringene ligger innenfor pleie og omsorgstjenesten, samt at dette er det mest ressurskrevende fagansvar, gis følgende detaljerte oversikt, tall i 1000-kroner: Ansvar Tekst Periodisert og korrigert regnskap Budsjett %- forbruk 3700 Pleie og omsorgsleder Samhandlingsreformen , Flatanger pleie og omsorgstun Flatanger hjemmesykepleie , Tjenesten for funksjonshemmede , Sysselsettingstiltak i omsorgssektoren , Annen hjelp ,2 Sum Totalt innenfor området ,1 Merknad: Ansvarsområde 3710 og 3720 bør ses i sammenheng i og med at det her er delvis felles ressursutnyttelse av personell etter behov. Samlet forbruksprosent for disse to områder er 64,6.

16 Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ref. sykepenger ,1 Merknad: Ligger litt høyt på lønn fortsatt, det er nå ikke noe ekstra innleie utover grunnbemanning, hovedferien i all hovedsak avviket og hovedtyngden utbetalt med hensyn til dette. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Siden siste rapportering er det foretatt investeringer på utstyrssiden for å opprettholde matsikkerhet på kjøkken. Det er også foretatt en rehabiliteringsdel på programvare på legekontoret. Det er ikke tilført ekstra midler til disse uforutsette kostnadene. Disse investeringene kan påvirke sluttresultatet. Ferieavviklingen ved Flatanger pleie- og omsorgstun ble gjennomført uten bruk av vikarbyrå, da disse ikke kunne skaffe kommunen den etterspurte kompetanse. Derav en del overtid i løpet av ferieavviklingen for å sikre faglig forsvarlig tjenestetilbud. I løpet av siste måneder har Flatanger pleie- og omsorgstun hatt ledig romkapasitet på inntil 5 plaser/rom. Trykket på tjenester har avtatt noe etter en lang periode med overbelegg og ekstra innleie av ressurser. Denne situasjonen medfører at det nå kjøres med lavere bemanning enn grunnbemanning på dagvakter. Grunnet krav knyttet til gjennomføring av faglig forsvarlige helsetjenester kan ikke bemanningen reduseres ytterligere på dette tidspunkt. Driftsituasjonen vurderes fortløpende. Denne situasjonen påvirker også inntektssiden i betydelig grad om den vedvarer over noe tid. Anslagsvis redusert inntekt på pr måned. Åpen omsorg har hatt redusert bemanning på dagtid i mai, juni og juli grunnet redusert press på tjenestene. Her har vi derimot en endring fra og med august måned som medfører at grunnbemanning opprettholdes de fleste av dagene. Også driftssituasjonen her vurderes fortløpende. Arbeidstidsordninger; ansatte skal nå arbeide ei ekstra helg i løpet av høsten Grunnlag for oppstart av årsturnus for 2015 er påstartet. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: - Endring av arbeidstidsordninger/turnus. - Kontinuerlig kostnadsjakt innenfor alle områder. - Ved mange tomme rom og bortfall av inntekt vurderes driftssituasjonen parallelt med dette. Selv om det er en del tomme rom har vi faglige utfordringer som kun kan håndteres med styrking av personell. Dette vurderes nøye, ofte bistår spesialisthelsetjenesten i slike saker. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Under forutsetning av en stabil driftssituasjon fremover, ro rundt arbeide med arbeidstidsordninger, en fortsatt positiv utvikling i næringslivet i kommunen, som antas å kunne redusere behovet for økonomisk sosialhjelp, forventes et sluttresultat innenfor budsjett. Dette avhenger også av at en ikke får endringer i forutsetninger knyttet til eksterne forhold som medfinansieringsordning, legevakt, barnevern m.v. 5. Status vedtatte prosjekter Revidering av beredskapsplanen: Igangsettes etter vedtatt ROS-analyse. Ikke kommet i gang. Arbeidstidsordninger med utgangpunkt i RO-prosjekt: Ei ekstra arbeidshelg for ansatte i løpet av høsten Årsturnus fra 2015.

17 Revidering omsorgstrapp: For å unngå å kjøre to omfattende prosesser parallelt (arbeidstidsordninger), blir arbeidet restartet høst Nytt mandat rehabilitering PO-tunet: Blir utarbeidet etter revidering av omsorgstrappa. Etablering av felles kreftkoordinator mellom Flatanger og Namdalseid: Gjennomført og igangsatt. Fungerer bra. Ukentlig tilstedeværelse i Flatanger kommune Søstersøkanlegg: Er i en fase nå for å finne optimal løsning. Lærling; En lærling i helsearbeiderfag starter på en 2-årig lærekontrakt i Flatanger kommune fra og med

18 Tertialrapport 2/2014. Hovedansvar 0; Sentrale styringsorganer. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 66,7%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 66,7%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 00 Sentrale styringsorganer ,6 02 Styringsorganer ,6 04 Valg Partistøtte Totalt ,7 Merknad: Fagansvar 00: Periodiseres forventede kostnader kommer en på en samlet forbruksprosent på 63,0%. Fagansvar 02: Periodiseres forventede kostnader, ligger en på en forbruksprosent på ca 52% Godtgjørelse, ordfører og varaordfører inkl sosiale utgifter i 1000 kroner: Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 Merknad: Godtgjørelser i tråd med budsjett 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes totalt å være i tråd med budsjett 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Ingen. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: Innenfor budsjettramme.

19 Tertialrapport 2/2014. Hovedansvar 1; Fellesutgifter, stab, støtte. 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på lønn og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 62,7%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 66,7%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %-forbruk 10 Fellesutgifter ,6 11 Diverse prosjekter ,6 12 Sentraladministrasjon ,6 13 Revisjon Tap på fordringer Totalt ,9 Merknad: Fagansvar 10: Noe for høyt forbruk i forhold til budsjett på personforsikringer, mens felles kontorutgifter er lavere enn budsjettert. Periodiseres kostnadene innenfor riktig termin ligger en på totalt forbruksprosent på ca. 68,0%. Fagansvar 11: Hele fagansvarsområdet omhandler drift av eiendomsskatteordningen. Det forventes ikke betydelige kostnader knyttet til dette området for resten av året utover etablering av ny programvare jfr tidligere budsjettvedtak. Prognose: regnskap i tråd med budsjett. Fagansvar 12: Kostnader knyttet til IKT-samarbeid (MNS) og skatteoppkrever MNS er belastet kun for 1. halvår. Periodiseres disse kostnader riktig, ligger en på en forbruksprosent på 63,0% Fagansvar 13: Ved periodisering av kostnadene, ligger en på et forbruk i tråd med budsjett. Lønn inkl sosiale utgifter og refusjon av sykepenger i 1000 kroner. Tekst Regnskap Budsjett % forbruk Lønn inkl. sosiale utgifter ,2 Merknad: Lønn og sosiale kostnader er noe mindre enn budsjettert. Skyldes ikke innleie ved sykefravær, samt vakanse i 50% kontormedarbeider. 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Utviklingen utover i året forventes å være i tråd med budsjett. Noe lavere kostnader på lønn, men kostnader forsikringer ligger over budsjett. 3. Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fortsatt fokus på kostnadsbesparelser. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett.

20 5. Status vedtatte prosjekt: Revidering helhetlig ROS-analyse: Gjennomført Kotraktsforhandlinger, vindkraft: Gjennomført Boligpolitisk plan: Arbeidet under avslutning, legges fram for politisk behandling i kommunestyret i september. Revidering av kommuneplanens arealdel: Arbeidet igangsatt, men forsinket i h.h.t. plan. Sluttbehandling kan ikke skje før i Utredning om evt. flykningemottak: Nedsatt arbeidsgruppe, som lager grunnlag for politisk vedtak desember Lederutviklings-prosjekt: Gjennomføres i tråd med plan Eierskapsmelding: Fremmes for kommunestyret sept Lønnspolitisk plan: Behandling i AMU og Adm høst 2014 Lokale lønnsforhandlinger, gjennomføres før 1. nov 2014 Overgang til mobilløsning til erstatning for fasttelefon, Forutsatt bevilgning, gjennomføres dette i løpet av året. Budsjett/økonomiplanprosess, etter egen plan Kommunestrukturprosess. Oppstartsmøte 5. sept

21 Tertialrapport nr. 2/ hovedansvar 4 1. Avvik Gjennomsnittlig forbruksprosent pr på godtgjørelser og sosiale utgifter skal ligge på maks ca. 62,7%, og på andre driftsutgifter generelt skal ligge på maks ca 66,7%. For det enkelte fagansvar gis det følgende framstilling netto driftsutgifter i 1000 kroner: Fagansvar Tekst Regnskap Budsjett %- forbruk 40 Sentrumsplan/Flom 1) (75/15) 41 Næring, miljø og teknisk ktr. 2) 42 Var-formål, veger, samferdsel 3) (57/57) (40/57) 43 Brannvern/oljevern 4) (107/53) 44 Kommunale bygg 5) (56/38) 45 Næringsutvikling 6) (61/43) 46 Naturforvaltning 7) (34/23) Totalt (56/47) 1) Utgifter vil ha en likeså stor inntektside 2) Normal kostnadsutvikling (56 % forbruk). Inntektene blir først synliggjort ved årsregnskap. 3) Det har vært en snill vinter og liten aktivitet både på veg og avløp 4) Meget høy aktivitet på brann, men det forventes refusjon på lik linje som de andre brannvesene slik at vi skal komme i balanse ved slutten av året. 5) Noe høy kostnadsutvikling (68% og vi må ha spesiell fokus på forbruket på de største byggene 6) Normal drift. Kostnadsforbruket er forstyrret av fondskapitlet og refusjon fra andre på slutten av året. 7) Normal drift. Merknad: 2. Forventet endring utover i regnskapsåret: Ingen, men aktivitetsnivået på prosjekt må ned, pkt Tiltak som settes i verk for å få regnskapet i samsvar med budsjett ved årets slutt: Fokus på kostnadskontroll og spesiell oppfølging på brannområdet med refusjon/budsjett/justering. 4. Forventa resultat ved årets slutt for hovedansvarsområdet: I samsvar med budsjett med forannevnte budsjettjustering for brann

22 5. Status på prosjekter Investeringsprosjekter; Prosjnr Ansv. Prosjekt Ferdig 4302 Arbeidsbiler (høy prioritet) Ferdig Vangan sluttføring (middels prioritet) Høst Utvorda, riving Høst/vinter 14/ Hilstad (vann, tak m.m.) (middels prioritet) Sommer/høst PO-tunet (Utvendig rehab/fasade) Høy prioritet) Høst PO-tun planlegging Kvitveistunet (reh. Fasade + møbler) (m.pri) Høst 2014 ( Klipper/traktor Høst Kloakk Øra (lån prioritet) 2014/2015 Sentralidrettsanlegget (høy prioritet) Høst 2014/vinter Bolig Brøndbo (lav prioritet Vinter Arealplankart Ferdig 0440 Storlavika (høy prioritet Pågår ( Miljøbygget (høy prioritet) Høst 2014 Veg- og gatelys (middels prioritet) Pågår ( PO-tunet (søstersøkeanlegget) (Lav prioritet) Nybygg/utleiebygg (lav prioritet) Fløanskogen,boligfelt (lav prioritet) Kirkegård, Vik (høy prioritet) Høst Miljøbygget (omgjøring NAV) Ferdig 0428 Plan rehab broer (middels prioritet) Vangan, bod Ferdig Andre oppgaver Arealplan - Pågår Plan for asfaltering kommunale veger - Budsjett 2015 Vedlikeholdsplan bygg - Utsettes til 2015 Utredning framtidig org. Brann - K-styret Oppfølging brann Sørnesset - Løpende Varme/kjølepumpe PO-tunet - Ferdig Breibånd/mobil - Pågår Trafikksikkerhetsplan - Høst ) Vinduer er planlagt innsatt i høst. Vi får ikke entreprenører til å utføre sandblåsing og maling i år 2) Tomt til Trønderelement ble klargjort i sommer og byggetillatelse er gitt og bygging påstartet. Tomt til Havretur er klargjort og virksomheten er startet. 3) Nytt lysanlegg ved bru Øra og på Flatangerhallen Lauvsnes Hans Petter Haukø teknisk sjef

23

24 l Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk 35/ Flatanger Formannskap 25/ Flatanger Kommunestyre 34/ Rådmannens innstilling A. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger Brann & Redningstjeneste. Framtidig organisering må bestemmes i forbindelse med ny kommunestruktur der en etter regjeringens plan vil ha kommunevise vedtak innen mai B. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler. C. Namsos kommune oppfordres til å rigge eget brann og redningsvesen etter dimensjoneringskriteriene for en befolkning på innbyggere (brannsjef, leder utrykning og lederforebyggende 3 x 100% stillinger) og tilby salg av denne tjenesten for nærliggende kommuner. Dette inntil at alle kommuner har tatt stilling til ny kommunesektor eller DSB har fattet endelig beslutning på brannstudien om regionale brannvesen. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk Reidar Lindseth fremmet følgende endringer til innstillinga: A. Flatanger kommune ønsker en helhetlig løsning for brann- og redningstjeneste, forebyggende arbeid, vakt, utstyr og mannskap. B. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger brann- og redningstjeneste. C. Skal kommunen tre inn i et større regionalt samarbeid på et tidligere tidspunkt, må organisatoriske og økonomiske spørsmål avklares bedre. D. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler.

25 Det ble alternativt stemt over innstillinga og forslag fra Reidar Lindseth. Forslag fra Reidar Lindseth ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk A. Flatanger kommune ønsker en helhetlig løsning for brann- og redningstjeneste, forebyggende arbeid, vakt, utstyr og mannskap. B. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger brann- og redningstjeneste. C. Skal kommunen tre inn i et større regionalt samarbeid på et tidligere tidspunkt, må organisatoriske og økonomiske spørsmål avklares bedre. D. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler. Behandling i Flatanger Formannskap Rådmannen endret sin innstilling til følgende: D. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger Brann & Redningstjeneste. Framtidig organisering må bestemmes i forbindelse med ny kommunestruktur der en etter regjeringens plan vil ha kommunevise vedtak innen mai E. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler. Repr. Lars Hågensen fremmet følgende nytt punkt C i tillegg til rådmannens innstilling: C. Flatanger kommune må gå i forhandlinger med Inntrøndelag Brannvesen IKS med formål om å få redusert pris. Repr. Reidar Lindseth fremmet følgende nytt punkt C i tillegg til rådmannens innstilling: C. Flatanger kommune ønsker en helhetlig løsning for brann- og redningstjeneste, forebyggende arbeid, vakt, utstyr og mannskap. Først ble det votert over rådmannens innstilling uten representantenes tilleggsforslag. Denne ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over tilleggsforslag fra repr. Lars Hågensen. Dette forslag falt med 2 stemmer for og 3 stemmer imot. Til slutt ble det votert over tilleggsforslag fra repr. Reidar Lindseth. Dette ble enstemmig vedtatt. Formannskapet overleverer sin innstilling til HU-NMT, som avgir uttalelse før saken fremmes for kommunestyret i første møte etter ferien.

26 Innstilling i Flatanger Formannskap A. Flatanger kommune finner det mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering fram til 1. januar 2017 av Flatanger Brann & Redningstjeneste. Framtidig organisering må bestemmes i forbindelse med ny kommunestruktur der en etter regjeringens plan vil ha kommunevise vedtak innen mai B. Avvik på personlig verneutstyr, bekledning og utdannelse må løses snarest mulig med økte budsjettmidler. C. Flatanger kommune ønsker en helhetlig løsning for brann- og redningstjeneste, forebyggende arbeid, vakt, utstyr og mannskap.

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av selskapsavtale for deltakelse i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS I Oversendelse av forslag til prosjektplan Inn-Trøndelag brannesen Arbeidsgruppen for utredning av felles brann- og redningssentral i Nam Rådmannsgruppa I Oversendelse til kommunal behandling I Vedr. utredning felles brannvesen i Overhalla kommune Namdalen - underlagsdokumenter X Brannvernsamarbeid mellom 13 kommuner i Namdal U Høring på ny brannordning Brannmannskap Flatanger S Framtidig organisering av Flatanger brann og redningstjeneste I Felles høringsuttalelse fra ansatte i Flatanger brannvesen X Kopi av kap. 6 - Konklusjon fra arbeidsgruppas rapport om brannvernsareid mellom 13 kommuner i Namdal med kostnadsfordeling mellom kommunene, datert X Tilsvar til rådmannsgruppens forslag i møtereferat av fra arbeidsgruppa, datert Ansatte i Flatanger brannvesen Vedlegg 1 Møteprotokoll styremøte Inn-Trøndelag Brannvesen IKS den Kopi av kap. 6 - Konklusjon fra arbeidsgruppas rapport om brannvernsarbeid mellom 13 kommuner i Namdal med kostnadsfordeling mellom kommunene, datert Uttalelse fra DSB til brannsjefgruppen 4 Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag 5 Rapport og forslag til løsning fra rådmannsgruppen 6 Tilsvar til rådmannsgruppens forslag i møtereferat av fra arbeidsgruppa, datert Felles høringsuttalelse fra ansatte i Flatanger brannvesen Saksopplysninger Region Namdal bestående av 14 ordførere i Namdalen, behandlet i møte den 13. april 2012 sak om utredning av et felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe (AG) bestående av 4 brannsjefer, tillitsvalgt og verneombud som fikk i oppgave å fremme prosjektplan for utredning av et felles brann- og redningsvesen. Prosjektplanen ble utarbeidet og godkjent av Region Namdal som grunnlag for en formell henvendelse til alle kommunene om å ta del i videre utredning. 13 kommuner vedtok å ta del i utredningen.

28 Etter en åpen anbudsrunde ble konsulentoppdraget tildelt firma Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 v/magne Eikanger, Sandnes. Bakgrunnen for at det foreslås et felles brann- og redningsvesen i Namdalen kan sammenfattes slik: Brann- redningsberedskap og brannmyndighet er et offentlig ansvar med kommunene som sentrale aktører. Det betyr at kommunene må kunne dokumentere god kompetanse og god kvalitet innen alle deler av fagfeltet. Små og mellomstore kommuner har problemer med å innfri disse kravene. Brannloven og tilhørende forskrifter presiserer at kommuner skal søke samarbeide om forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Pr. februar 2013 har ca. 160 norske kommuner gått sammen i interkommunale brannvesen. Brann- og redning har blitt tilført en rekke nye oppgaver de seinere årene som krever samordning. Nevnes kan beredskap mot akutt forurensing, sjø og elveredning, økte krav til branntilsyn, fokus på flyktninger og mottak, kunne håndtere større hendelser, økt fokus på eldre og pleietrengende, ivareta krav om godkjent utdanning for ansatte, flere klimarelaterte hendelser, kunne samordne innsatser opp mot helse og politi, kompensere for sentralisering av politiet samt kunne dokumentere gode og realistiske øvelser. Følgende målsettinger er satt opp i prosjektet om å etablere et felles brann- og redningsvesen i Namdalen: Å innfri sentrale myndigheters krav til kompetanse og kvalitet innen alle deler av brannog redning. Å oppnå et tjenestenivå innen brann- og redning som gir alle innbyggere i Namdalen større trygghet. Å yte en tjeneste som skal gi kommunene en effektiv og forutsigbar økonomisk ramme Å etablere en brann- redningsberedskap og brannmyndighet med engasjerte, kunnskapsrike og motiverte ansatte som skal arbeide innenfor et godt arbeidsmiljø. Konsulentens rapport av 31. mai 2013 foreligger i saksdokumentasjonen og består av følgende; Hovedrapport med konklusjon og anbefalinger Fakta vedlegg om alle brannvesen Konsulentens anbefaling er at det opprettes ett felles brann- og redningsvesen for Namdalen som ett IKS. Arbeidsgruppa (AG) har i rapport om brannvernsamarbeid i Namdalen gitt sin tilslutning til konsulentens anbefaling, men med en annen kostnadsnøkkel, jfr. vedlegg 1 og 2 (kap. 6 konklusjon og kostnadsfordeling i revidert rapport av 10. september 2013). Utredningen var ferdig før sommeren Den ble behandlet av Region Mandal i møte 26. mai Region Namdal tok arbeidsgruppens rapport datert 7.juni 2013 med anbefalinger til foreløpig orientering, og ba rådmennene i samarbeidende kommuner sørge for at de skisserte kostnader blir vurdert og at merverdier for kommunene blir synliggjort, samt vurdere videre prosess med blant annet personalmessig håndtering. Utredningen og vedtaket i Region Namdal ble presentert i et møte som rådmennene ble invitert til 27. juni Det var kun 5 kommuner til stede på møtet. Det ble gitt signaler tilbake til arbeidsgruppen bl.a. i forhold til kostnadsnivå og kostnadsfordelingsmodeller som

29 arbeidsgruppen hadde drøftet. Sammen med signaler fra møtet i Region Namdal reviderte arbeidsgruppen sin rapport. Rådmenn i samarbeidskommunene ble invitert til nytt møte 31. oktober 2013 for gjennomgang og videre behandling av revidert rapport fra arbeidsgruppen. I løpet av sommer/høst 2013 vedtok Røyrvik og Lierne kommuner å gå inn i Inn-Trøndelag brann- og redningsvesen IKS, slik at det da ble 11 kommuner i den videre prosessen i Namdalen. Kommunene som var representert i rådmannsmøtet 31.oktober 2013 drøftet spesielt arbeidsgruppas forslag til kostnadsnivå, kostnadsfordeling og kvalitet. Møtet ble enig om å nedsette en rådmannsgruppe med følgende mandat: Rådmannsgruppen skal se på kostnader, fordelingsmodell og merverdi i form av kvalitet i forslag fra arbeidsgruppen om etablering av felles brann og redningstjeneste. I tillegg skal rådmannsgruppen lage en vurdering av det foreslåtte systemet for inngangsverdi for utstyr og eventuelt komme med forslag om alternative løsninger. Gruppen bes også komme med innspill til videre prosess, bl.a. forslaget om nedsetting av arbeidsgruppe for personellkonsekvenser. Rådmannsgruppen gis frist til for sin rapport. Rapporten legges fram for Region Namdal i møte medio februar. Rådmannsgruppa anbefaler ett IKS for alle ansatte i brannvesener med felles overordnet ledelse og felles ressurs til forebyggende arbeid og beredskapsarbeid (3 100% stillinger). Brannstasjonene, utstyr og biler beholdes i hver enkelt kommune med budsjett med unntak av lønn til brannmannskap og ledere. Flatanger kommune har innhentet tilbud om å bli deltakerkommune i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS, jfr. tilbud av 14. februar 2014 og vedlagt møtebok. Det er også en løsning å bestå som eget brann- og redningsvesen som nå. Dette vil utløse behov for ansettelse av ny brann- og varabrannsjef i løpet av få år. Kostnadssammenligning mellom de 4 alternativene: Org.form Kostnad Korrigert kost. Merknad Inn-Trøndelag Iks ) Helhetlig løsning. Kun ansvar for brannstasjon som vi får husleie for (kr. 100 ) AG-Namdal IKS ) Har ansvar for brannstasjon. Org er ikke etablert Rådmenn Namdal IKS ) Uryddig organisering Eget brannvesen ) Vanskelig å få kvalifisert brannog varabrannsjef 1). Det er innlagt kr. 100 i husleie for brannstasjon. Forventet økning av de økonomiske rammene med ny hoved brannstasjon på Steinkjer er ikke inntatt.

30 2). Vi har et etterslep på utdanning av brannmannskapet på 14 brannmenn m/grunnkurs og 4 som utrykningsledere (kr ) som må legges inn over 6 år (kr. 170 pr. år). Det må også korrigeres for husleie på brannstasjon (kr.100` pr. år). 3). Samme korrigeringer som 2) og det må i tillegg legges in for investeringer/kjøp av utstyr (kr. 175 ). 4)Samme korrigering som 2), 3) og for brann- og varabrannsjefs lønn og godtgjøring. Statlige rammevilkår: Direktoratet for samfunnssikkerhet har framlagt brannstudie som blant annet har følgende klare føringer; Brann- og redning skal være ett kommunalt ansvar Brannstasjonens struktur skal beholdes basert på innsatstid i.h.t. egen forskrift. Det skal være enhetlige grenser innen hele beredskapsssystemet i Norge. Det anbefales regionbrannvesen som er sammenfallende med fylkesgrensene DSB har også ønske om færre 110-sentraler, men dette er midlertidig utsatt i påvente av framtidig politidistrikts struktur. Regjeringen har klare målsettinger om ny kommunestruktur og det er føringer om at alle kommuner skal ta stilling til ny struktur innen mai Flatanger kommune vil sette ned ett eget arbeidsutvalg i juni 2014 som skal arbeide med dette. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skal ansette en person som skal arbeide kun med dette i heltid. Politistrukturen er også under utredning med færre politidistrikt. I tillegg har fylkeskommunen i Sør- og Nord-Trøndelag startet utrening om å slå sammen fylkene. Vurderinger: Ut fra en faglig vurdering vil en løsning med å gå inn som deltakerkommune i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS være mest hensiktsmessig og alle målene, som var satt for utredningen for samarbeid om brannvernarbeid i Namdal nåes. Mannskapet i hovedstyrken har tilrådd en slik løsning og med en avgjørelse innen 1. september 2014 kan dette være mulig fra 1. januar Dette vil få en økonomisk konsekvens med at budsjettet for brann må økes med ca. 1.2 mill kr. Arbeidsgruppa som var nedsatt av ordførerne i region Namdal, har anbefalt en helhetlig brannog redningstjeneste for Namdalen. Kostnadene vil være ca. 1.8 mill kr. og som vil gi en økning på ca. 1.0 mill kr. Organiseringen er ikke på plass og er helt avhengig av at Namsos tar sterk styring for etableringen. Vi har i dag ett samarbeid innen akutt forurensning IUA som følger samme beredskapsgrense. Dette samarbeidet fungerer meget godt og var en av de viktigste bærebjelkene under katastrofebrannen i vinter. Forslaget fra rådmannsgruppen vil ikke på noen punkt nå de mål som er satt for utredningsarbeidet for felles brann- og redningsvesen i Namdal. Dette er en uryddig organisering, som frarådes på det sterkeste. Det eneste positive i forslaget er at organisering med IKS kun for ansatte, er at dette er fleksibelt i forhold til endringer i kommunestrukturen. Det vil være kurant å flytte ansatte og at taksering

31 og overføring av biler og utstyr beholdes i hver enkelt kommune inntil at kommunestrukturen vedtas. Imidlertid kan dette løses på en bedre måte med at Namsos brannvesen rigger ett brann- og redningsvesen for innbyggere med tre heltidsansatte som brannsjef, leder for beredskap og leder for forebyggende, og at de selger denne tjenesten til kommunene som mangler denne kompetansen. Hvis det blir kommunesammenslåinger vil det være mest naturlig at Storkommune rigger eget brann- og redningsvesen. IKS løsning bør velges hvis det blir regionale brannvesen, som anbefalinger i brannstudien. Det er også mulig å videreføre dagens organisering med eget brann- og redningsvesen enda noen år fram i tid. Imidlertidig vil det være krevende å rekruttere til deltidsstillinger som brann- og varabrannsjef. Det er ingen mindre kommuner som har klart dette og har valgt samarbeid med større brannvesen ved enten kjøp av tjenesten eller inntre i IKS samarbeid. Ved ny rekruttering må det påregnes betydelig kostnader til utdanning/kursing. Dette er ikke synliggjort i kostnadssammenligningene mellom løsningene. Hvis en legger sammen målsettingen til grunn vil også kostnadene med eget brann- og redningsvesen på sikt komme på samme kostnad på ca. 1.8 mill kr. Ut fra en helhetsvurdering bør en avvente endelig valg av framtidig løsning til at kommunestrukturen er mer fastlagt og senest medio I tillegg må vi ta stilling til depotstrukturen med gjøremål, utstyr og godtgjørelse. Dette for å finne en bæredyktig depotmodel som i kostnad er lik dagens. Dessuten må det avsettes kr ,- i årlig bevilgning til opplæring og få på plass bekledning til hovedstyrken. På sikt må det også avsettes midler i investeringsbudsjettet til ny brannstasjon, tankvogn og brannbil (brannbilen vil bli 20 år i 2016, noe som bør være maksimaltid for kjøretøy). Inn-Trøndelag brannvesen har satt vår eierandel til 5,73 % og hovedårsaken til dette er at depotstrukturen og manglende opplæring er privat høyt. Har eierandelen kommet ned på 4,8 % på samme nivå som Snåsa, Osen og Namdalseid har vi hatt samme kostnadsnivå på barnverntjenesten for de forskjellige organisasjonsmodellene. Saken legges fram for Formannskapet til behandling og de må bestemme den videre behandlingen og framdrift i saken. Lauvsnes, den Rune Strøm Rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

32 6. Konklusjon fra arbeidsgruppa. Overordnet: 1. Det etableres et felles brann- og redningsvesen for Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet, Lierne og Namsskogan kommuner fra De øvrige kommunene som ønsker å delta i det felles brann- og redningsvesenet trer inn fra eller fra det tidspunkt som representantskapet beslutter at utvidelsen skal gjennomføres fra. 2. IKS velges som samarbeidsform, med stemmefordeling som vist i kap AG sin fordelingsmodell for kostnader (se kap. 4 foran) velges. Denne forutsettes evaluert og utviklet videre av styret ettersom en høster erfaringer med løpende drift. 4. Det felles brann- og redningsvesenet kjøper tjenester innen regnskap, lønn, IKT mv. fra en av deltakerkommunene. 5. Hver av kommunene som ønsker å være med i det felles brann- og redningsvesenet betaler i 2014 inn kr. 40,- per innbygger. Ledelsen: 6. Det felles brann- og redningsvesenet skal ha følgende fulle stillinger i ledelse / støttefunksjon: a. Brannsjef, b. Leder beredskap, c. Leder forebyggende, d. Medarbeider med ansvar for øvelser, vedlikehold og HMS 7. Brannsjefen, leder beredskap og leder forebyggende ansettes med virkning fra Medarbeideren med hovedansvar for øvelser, vedlikehold og HMS ansettes med virkning fra Alle kommunene delegerer sin myndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven til representantskapet, med automatisk videredelegering til brann- og redningssjefen. Forebyggende arbeid inkl. feiing.: 9. Det skal være 4 forebyggende personell i det felles brann- og redningsvesenet, i tillegg til leder forebyggende. 10. Forebyggende avdeling får kontorsted på 2 steder av hensyn til de store avstandene i regionen. 11. De kommunene som har kommunalt ansatte feiere i dag, fortsetter med feiere som overføres til det felles brann- og redningsvesenet. De kommunene som har feiing på entreprise fortsetter med det i startfasen. Etter at det felles brann og redningsvesenet er etablert, vurderes organiseringen av feietjenesten i alle kommunene. 12. Feierformann i Namsos brann- og redningsvesen fristilles som leder. 13. Feiertjenesten får oppmøtested på flere steder, av hensyn til de store avstandene i regionen. Brannstasjoner: 14. Alle brannstasjoner og depot ved etableringen av det felles brann- og redningsvesenet beholdes inntil det er gjennomført en ny felles ROS-analyse for alle kommunene, og det evt. som følge av denne ROS-analysen er behov for eller mulig å gjøre endringer i brannstasj ons- og depotstrukturen. 15. Den enkelte kommune stiller hensiktsmessige brannstasjoner og depot i egen kommune. 16. Det felles brann- og redningsvesenet dekker driftsutgiftene som renhold og strøm, men ikke avskrivninger, rentekostnader og kommunale avgifter. 17. Dersom det kommer krav om at brannstasjoner skal oppgraderes for å tilfredsstille krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, blir det den enkelte kommunes ansvar å følge opp dette. Materiell m.v.: 18. Vedlikeholdet av kjøretøyer og materiell er det felles brann- og redningsvesenets ansvar, men det praktiske arbeidet gjennomføres på samme måte som i dag. Taksering gjennomføres for de første kommunene i Aktuelle kommuner skal finansiere takseringskostnader som tilsvarer den andelen av det felles brann- og redningsvesenets drifts- og investeringskostnader som fremgår av kostnadsfordelingsnøkkelen. 19. Alle kommunene overfører sine kjøretøyer og materiell i brannvesenet, til det felles brann- og redningsvesenet. Hver kommune skal overføre kjøretøyer og materiell for en verdi som tilsvarer den 14