Lierfløyta 2 Forslag til planprogram

Transkript

1 Lierfløyta 2 Forslag til planprogram

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og formål Planprogrammet 1 2. Områdebeskrivelse Beliggenhet Transport Tettstedet Granli Planområdet 3 3. Overordnede planer og føringer Kommuneplanens arealdel for Kongsvinger kommune Reguleringsplaner Liermoen Flerbruksområde Lierfløyta boligområde Nasjonale retningslinjer Statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Forholdet til annet lovverk 7 4. Antatte problemstillinger og utredningsbehov Hensynet til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Landskap, estetikk og byggeskikk Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Landbruk Grunnforhold Drikkevann Forurensing Støy Friluftsliv og nærmiljø Vassdrag Trafikk og transport Transport Trafikksikkerhet Alternative boligområder Alternativer på Granli Alternativer i Vennersberg skolekrets Alternativer i Kongsvinger Barn og unges interesser Tilgjengelighet for alle/ universell utforming Samfunnssikkerhet og beredskap Planprosessen Planprosess Medvirkning 13

3 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utvidelse av eksisterende boligområde i Bergimellomvegen med flere (ca 20) eneboligtomter vedtok Kongsvinger kommune gjeldende reguleringsplan for Lierfløyta boligområde, der det ble lagt til rette for 7 nye boligtomter langs Bergimellomvegen i tilknytning til tettstedet Granli. Tomtene ble annonsert for salg i januar 2012, og alle 7 tomtene var solgt i mars Tiltakshaver opplevde at tomtene ble tatt godt imot i markedet. Alle tomtekjøperne er i aldersgruppen 30-åra (født på 80-tallet) og flere av familiene er «hjemflyttere», altså unge mennesker med tilknytning til regionen som flytter tilbake etter en periode i Oslo eller andre større byer. 6 av de 7 tomtekjøperne har barn. Tilbakemeldinger tyder på at muligheten til å kjøpe stor tomt, med god plass rundt seg, uten naboer veldig tett på og med nærhet til turterreng og friluftsmuligheter har hatt stor betydning, ikke bare i forhold til valg av tomt i Kongsvinger, men også i forhold til valget om å flytte ut av sentrale strøk. Bakgrunnen for at tiltakshaver nå ønsker å gå videre med en utvidelse av feltet er fortsatt interesse i markedet for mulighet for kjøp av tomt i området etter at de 7 tomtene ble solgt. Dette tyder på at området er attraktivt og at det vil være et godt supplement til mer sentralt beliggende tomter i Kongsvinger by. Planutvalget i Kongsvinger kommune behandlet spørsmålet om oppstart av reguleringsarbeid i møte Planutvalget stiller seg positivt til oppstart av reguleringsarbeidet. Vedtaket var enstemmig. 1.2 Planprogrammet Kommuneplanen for Kongsvinger kommune legger ikke opp til boliger i felt i det aktuelle området, kun spredt boligbygging med inntil 5 enheter. Ettersom planforslaget ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan er det stilt krav om at tiltaket konsekvensuttredes etter Forskrift om konsekvensutredninger, 2b. Hensikten med planprogrammet er å fastsette hvilke temaer som skal belyses i konsekvensutredningen. Planprogrammet vil ligge ute til offentlig ettersyn i 6 uker, slik at berørte og interessegrupper kan komme med innspill til utredningstema og behov. Den videre planprosessen er beskrevet i avsnitt 5.1.

4 2 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Figur 1 Oversiktskart som viser tiltakets beliggenhet 2.1 Beliggenhet Planområdet for Lierfløyta 2 er lokalisert sørøst for Granli, et tettsted som ligger ca. 8 km sørøst for Kongsvinger sentrum. Planområdet ligger i umiddelbar tilknytning til Liermoen flerbruksområde, med 18-hulls golfbane, godt merket og opparbeidet turløype-/skiløypenett, lysløype med kunstsnøanlegg, badeplass og flerbrukshus. Planområdet grenser til, og er en utvidelse av, eksisterende boligområde i Bergimellomvegen. Her ligger det i dag til sammen 9 eneboliger og et gårdsbruk, i tillegg er en bolig under oppføring. Boligene i Bergimellom tilhører et sammenhengende boligområde som strekker seg videre langs Snarevegen (Snaregrenda). Adkomst til området skjer fra RV2, via Austmarkavegen og Snarevegen, se oversiktskartet i figur Transport Skolebussen stopper i krysset mellom Snarevegen/Bergimellomvegen, altså kun ca m fra tomtene. Dette vil gi barn fra området en trygg skoleveg. Nærmeste stoppested for øvrige

5 3 busser er Lierkrysset som ligger ca 2,3 km unna tomtene. Her er det pendlerparkering og mulighet for på/avstigning på bussforbindelse mellom Charlottenberg og Kongsvinger. Det er mulig å sykle til Kongsvinger by utenom RV2 eller andre sterkt trafikkerte veger. Dette skjer via Kongevegen, som er en mye brukt turveg mellom Liermoen og Rasta i utkanten av Kongsvinger by. Eksempelvis er avstanden til nærmeste dagligvarebutikk via denne ruten ca 6,5 km. 2.3 Tettstedet Granli Et enkelt søk i telefonopplysningstjenestene gir treff på 64 bedrifter med postadresse Granli. Alle disse er nok ikke aktive, men eksempler på lokale bedrifter er Kongsvinger Golfklubb med 18-hulls golfbane og flerbrukshus, Granli Planteskole, Gunnar Holth Grusforretnings verksted og logistikksenter, interiørbutikken Snoka Miljø, Sigernessjøen Camping og Trykklufttjenester AS. Allikevel må man legge til grunn at beboerne i et evt. nytt boligområde ved Lierfløyta vil måtte reise til arbeidssted utenfor tettstedet ved bruk av bil. Granli hadde tidligere jernbanestasjon, butikk, skole og barnehage. Disse tilbudene finnes ikke lengre. 2.4 Planområdet Planområdet dekker et areal på ca 63 daa. I sør og vest avgrenses arealet av tomtegrensene for eksisterende boliger og i nord av Snarevegen. Mot øst vil planområdet bli avgrenset av bratt terreng og ellers av en best mulig tomtearrondering. Planområdet vil bli trukket inn mot tomtegrensene når endelig tomteinndeling er prosjektert, slik at det regulerte arealet vil bli noe mindre.

6 4 Figur 2 Planområdets avgrensning Terrengmessig ligger det godt til rette for å legge flere hus oppover i lia bak de etablerte boligene. Terrenget er skrånende og vestvendt, slik at det vil bli gode solforhold og meget god utsikt over Lierfløyta og golfbanen fra mange av tomtene. Det er allikevel ikke så bratt at det skulle by på problemer i forhold til framføring av veg, plassering av boliger osv. Området er planlagt utviklet med ca 20 eneboligtomter. 3. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 3.1 Kommuneplanens arealdel for Kongsvinger kommune Da gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2009 ble det avsatt et område langs Bergimellomvegen/Snarevegen der det ble lagt til rette for spredt boligbygging med inntil 5 enheter (område B6). Det aktuelle arealet ligger innenfor dette området, og et eventuelt planforslag vil derfor være i strid med gjeldende kommuneplan. Fordi planen ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan er det stilt krav om konsekvensutredning for tiltaket. Tiltakshaver har vurdert å vente med prosjektet og spille området inn i forbindelse med neste rullering av kommuneplanen, bl.a. for å slippe kravet om konsekvensutredning. Det er besluttet at Kommuneplanen i Kongsvinger skal rulleres, men av hensyn til fremdriften anser

7 5 tiltakshaver det som hensiktsmessig å komme i gang med dette prosjektet før en eventuell vedtatt kommuneplan foreligger. I prinsippene som ble lagt til grunn for lokalisering av nye boligområder i gjeldende kommuneplan (teksten til arealdelen) heter det: «Hovedtyngden av boligveksten skal styres til Kongsvinger by, men det skal også legges til rette for økt boligbygging i alle tettstedene.» Figur 3 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Reguleringsplaner I området finnes fra før reguleringsplanen 0004 Liermoen Flerbruksområde og Lierfløyta. Det er ingen kjente kryssende interesser mellom den nye planen og de gjeldende planene i området Liermoen Flerbruksområde Planen ble vedtatt i 2002 og la til rette for etablering av golfbane og flerbruksområde på Liermoen. I tillegg til selve golfbanen ble det lagt til rette for fritidsbebyggelse i nærheten av det aktuelle planområdet. Områdene som er regulert til hyttebebyggelse er markert med oransje på kartutsnittet i figur 5. Disse legger til rette for til sammen 27 enheter. Områdene er foreløpig ikke bebygd Lierfløyta boligområde Planen ble vedtatt og la til rette for 7 nye eneboliger langs Bergimellomvegen, samt lekeplass.

8 6 Figur 4 Gjeldende reguleringsplaner Lierfløyta er tomterekken som vises i gult, øvrige skraverte områder omfattes av reguleringsplan 0004 Liermoen Flerbruksområde. 3.3 Nasjonale retningslinjer Statlig planretningslinje for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging En eventuell oppstart av et boligprosjekt ved Lierfløyta må vurderes i forhold til disse retningslinjene, bl.a. fordi det vil medføre et økt behov for transport. Målet med retningslinjene er at «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet». Retningslinjene anbefaler primært at by- og tettstedsområder fortettes og at behovet for transport minimeres så mye som mulig: «4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for

9 7 utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Retningslinjenes punkt 4.3 avsluttes slik:«i områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster» Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Forholdet til disse retningslinjene vil bli gjort rede for i forbindelse med beskrivelse av utearealer og lekeplass i planbeskrivelsen. 3.4 Forholdet til annet lovverk Jord- og skogbruk Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltaket berører ikke «overflatevann med årssikker vannføring» og vil ikke påvirke forholdene i det nærliggende vassdraget på noen slik måte at det må søkes om tillatelse etter i vannressursloven. Øvrig lovverk

10 8 Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av planprogrammet, eventuelt konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 4. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet innebærer at området beholdes som en skogkledd skråning slik det er i dag. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Det er i planforslaget kun et alternativ til 0-alternativet. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til etablering av boligområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. 4.1 Hensynet til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Vurderingen av prosjektet i forhold til retningslinjen vil være en sentral del av konsekvensutredningen. Spørsmål som vil bli vurdert er blant annet hvorvidt man kan legge til grunn at Kongsvinger er et område med lite utbyggingspress, der fleksibiliteten som retningslinjene legger opp til kan komme til anvendelse. Det må også vurderes om Granli er å regne som tettsted etter retningslinjen, og at prosjektet eventuelt er å anse som utvikling av tettstedet når det ligger noe utenfor sentrum av Granli. 4.2 Landskap, estetikk og byggeskikk Utvidelsen av boligområdet ligger på motsatt side av vannet fra badeplassen ved Lierfløyta og vil bli godt synlig fra denne. Det vil også være synlig fra tursti/ skiløypetrasé som krysser Lierfløta over en trebro rett syd for badeplassen. Boligområdet vil være lite synlig fra Golfbanen. Utvidelsen av boligområdet vil ikke medføre at horisonten brytes sett fra badeplassen eller tursti/lysløype. Det anses ikke som nødvendig med noen landskapsanalyse for tiltaket. Landskapsvirkningen vil bli vurdert og omtalt i konsekvensutredningen. Hensyn/ tilpasning til eksisterende bebyggelse vil redegjøres for i planbeskrivelsen 4.3 Kulturminner og kulturmiljø Kart over kjente kulturminner i området (Naturbase) viser ingen forekomster innenfor planområdet. Forslagsstiller har vært i kontakt med Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling som foreløpig vurderer det som unødvendig med kulturminneregistrering i området. Behovet for eventuelle ytterligere undersøkelser vil bli vurdert etter innspill fra Hedmark Fylkeskommunes kulturminneavdeling.

11 9 Figur 5 Utsnitt fra Naturbase som viser kjente kulturminner i området 4.4 Naturmangfold Søk i Naturbase viser at det er ikke registrert viktig naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse innenfor planområdet. Det anses ikke som nødvendig å gjøre ytterligere undersøkelser av området med tanke på arter eller naturtyper. 4.5 Landbruk Det er ikke dyrket mark innenfor planområdet. Tiltaket vil beslaglegge ca 48 da skog av høy, middels og lav bonitet. Det må sikres mulighet for utkjøring av tømmer gjennom planområdet. Dette vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredinger av konsekvenser for landbruk. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. 4.6 Grunnforhold Grunnforholdene må undersøkes med tanke på forekomst av fjell, av hensyn til fremføring av veg, vann og avløp. Det vil bli redegjort for grunnforholdene i planbeskrivelsen. 4.7 Drikkevann Det er ca 650 m fra plangrensen til drikkevannsledning på Granli. Muligheten for tilknytning til offentlig vann for området er drøftet i møte med GIVAS. Det er innhentet prisoverslag fra GIVAS for slik tilknytning. Det vil primært arbeides for en slik løsning. Dersom det legges vannledning fra Granli og opp til boligklyngen vil denne også kunne forsyne eksisterende bebyggelse i området, samt eventuelle fremtidige hytter i de to områdene som er regulert til hyttebebyggelse. Det vil bli arbeidet for å inngå en utbyggingsavtale med GIVAS om prosjektering og gjennomføring av anleggsarbeidet og om fremtidig overtagelse av ledningsnett med tilhørende installasjoner. Om en slik løsning lar seg gjennomføre vil bli klart i løpet av planfasen og valgt løsning vil bli beskrevet i planprogrammet. Alternativt vil man måtte løse vannforsyningen ved etablering av lokal felles borebrønn. Det er avsatt tilstrekkelig areal til lokalisering av borebrønn innenfor planavgrensningen.

12 Forurensing Det må gjøres en sakkyndig undersøkelse/vurdering for å finne frem til tilfredsstillende avløpsløsning, slik at det ikke vil forekomme utslipp/tilsig av avløpsvann til vassdraget. Området ligger i nærheten av, men ikke innenfor restriksjonsområdet for Granli drikkevannskilde. Hensyn til drikkevannskilden reguleres av «Forskrift om beskyttelse/beredskapstiltak for Kongsvinger vannverk, Granli grunnvannskilde, Kongsvinger kommune, Hedmark. Dersom det skulle bli aktuelt med felles anlegg for avløpsrensing er det satt av tilstrekkelig areal for det innenfor planområdet. Det vil bli redegjort for anbefalt avløpsløsning i konsekvensutredningen. Det må også gjøres en faglig vurdering av forurensning/klimagassutslipp som følge av økt trafikk. Temaet må sees i sammenheng med transportvurderingen og hensikten bak planretningslinjen for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 4.9 Støy Området ligger ikke i nærheten av registrerte støysoner. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av temaet Friluftsliv og nærmiljø Tiltaket ligger i nærheten av Liermoen Flerbruksområde som er et mye brukt turområde for Kongsvingers befolkning. Utvidelsen av boligområdet ligger på motsatt side av vannet fra badeplassen ved Lierfløyta og vil bli godt synlig fra denne. Det vil også være synlig fra tursti/ skiløypetrasé som krysser Lierfløta over en trebro rett syd for badeplassen. Boligområdet vil være lite synlig fra Golfbanen. Tiltaket berører friluftslivet gjennom direkte arealbeslag, men vil ikke legge beslag på spesielt viktige friluftsområder. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen Vassdrag Det er ikke elver/bekker med årssikker vannføring innenfor planområdet. Planområdet kommer enkelte steder innenfor 100-metersbeltet langs Lierfløyta. Det ligger en etablert veg (Bergimellomvegen) og en boligrekke mellom vannkanten og planområdet Trafikk og transport Transport Det vil bli etablert ny adkomstveg til de fleste nye tomtene som denne planen legger til rette for. Denne vil ta av fra Snarevegen ca m øst for krysset Snarevegen /Bergimellomvegen. Noen av boligene vil trolig få adkomst via Bergimellomvegen, og det vil øke trafikken på denne noe. Adkomst til området skjer fra RV2, via Austmarkavegen og Snarevegen, se oversiktskart i vedlegg 2. Skolebussen stopper i krysset mellom Snarevegen/Bergimellomvegen, altså kun ca m fra tomtene Nærmeste stoppested for øvrige busser er Lierkrysset som ligger ca 2,3 km unna tomtene. Her er det pendlerparkering og mulighet for på/avstigning på bussforbindelse mellom Charlottenberg og Kongsvinger.

13 11 På grunn av få arbeidsplasser på Granli må man legge til grunn at transport til/fra arbeid vil skje med bil. Det samme gjelder transport til barnehage og butikk. Tiltaket vil generere noe økt trafikk langs Snarevegen via Granlivegen og gjennom Lierkrysset. I konsekvensutredningen vil det gjøres en vurdering av omfanget av den økte trafikken som følge av tiltaket. Behov for å foreta utredninger utover dette vurderes etter innspill fra Statens vegvesen Trafikksikkerhet Snarevegen er kommunal veg, og fartsgrensen på strekningen forbi planområdet er 60 km/t. Det må sikres frisiktsoner der ny adkomstveg tar av fra Snarevegen. Det er mulig å sykle til Kongsvinger by utenom RV2 eller andre trafikkerte veger. Dette skjer via Kongevegen, som er en mye brukt turveg mellom Liermoen og Rasta i utkanten av Kongsvinger by. Temaet vil bli redegjort for i planbeskrivelsen Alternative boligområder Arealdelen til kommuneplanen for Kongsvinger ( ) er ikke rullert siden Det er satt av rikelig med arealer til boligformål i planen, men allikevel er det pr i dag få boligtomter annonsert til salgs på det åpne marked i Kongsvinger. Det er svært få tomter til salgs som ikke er knyttet opp mot en bestemt husleverandør. Dette kan skyldes at områder som ble lagt ut til boligformål nå for det meste enten er utviklet og utbygd, eller man har funnet ut at de ikke er egnet/attraktive nok til å starte utvikling av dem. Det er satt og settes i gang reguleringsplanarbeid for boligområder flere steder i Kongsvinger by Alternativer på Granli Det ble regulert for 7 boliger i Beverlia på Granli i Av disse er 4 fortsatt ikke solgt. I kommuneplanen for Kongsvinger (2009) ble det lagt til rette for spredt boligbygging med inntil 5 enheter i et område langs Snarevegen/Bergimellomvegen. Disse 5 enhetene er nå bygget, slik at det ikke er rom for flere boliger i dette området. Det ble lagt til rette for inntil 5 boligtomter i Bygdehusvegen (F10) uten forutgående reguleringsplan. Disse ligger på tiltakshavers eiendom. De har vært annonsert siden 2009 uten at det har kommet henvendelser fra interesserte, trolig grunnet lite attraktiv beliggenhet. Det ble lagt til rette for 4 enheter uten forutgående reguleringsplan i Granlivegen (F1) og 6 enheter i Gjermshuskleiva (F2) på Granli, disse er ikke bebygd Alternativer i Vennersberg skolekrets De 4 tomtene i Beverlia på Granli, samt 5 tomter på Lierrasta er annonsert til salgs i Vennersberg skolekrets. Disse har ligget usolgt i lang tid.

14 12 Det finnes noen regulerte men ubebygde eneboligtomter for øvrig i skolekretsen. Årsaken til at disse ikke er lagt ut for salg er ikke kjent. Det kan se ut til å være behov for flere eneboligtomter i skolekretsen Alternativer i Kongsvinger Liakollen (3 stk) og Gullbekkåsen (8 stk) er pt. de eneste boligområdene der det ligger tomter annonsert til salgs i Kongsvinger. For øvrig ligger to enkelttomter til salgs i etablerte boligområder i Kongsvinger by. Gullbekkåsen ligger i vestre ytterkant av bebyggelsen på Nordsiden av Glomma i Langeland skolekrets. Avstanden til Kongsvinger bru er 3,4 km. Liakollen ligger på sørsiden av Glomma i Marikollen skolekrets. Avstanden til Kongsvinger bru er 2,4 km. Ut fra tilbudet av boligtomter i Kongsvinger kan de se ut til å være behov for flere realiserbare tomteprosjekter Barn og unges interesser Planområdet er direkte tilgrensede til dagens boliger i Bergimellomvegen, og antas å bli benyttet av barn og unge til lek og ferdsel i dag. En utvidelse av boligområdet vil gjøre avstanden til skogområdet bak bebyggelsen noe større for disse boligene. Flere boliger i området vil sannsynligvis gi flere barn og unge i området, og dermed større muligheter for samvær og lek. Det legges opp til et lekeareal i tilknytning til de nye tomtene, og det kommer i tillegg til allerede opparbeidet lekeplass. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen Tilgjengelighet for alle/ universell utforming Hvordan tilgjengelighet for alle til boliger skal sikres vil bli beskrevet i planbeskrivelsen. For deler av planområdet er det noe bratt terreng som kan gjøre det krevende å få lagt til rette for alle funksjoner på inngangsplanet for alle tomtene Samfunnssikkerhet og beredskap Mesteparten av planområdet ligger i en sone med høy aktsomhet i forhold til Radon. Nye byggeforskrifter (TEK 10) stiller krav om radonsikring av alle nye boliger, slik at dette vil bli ivaretatt. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredning av radonfare. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning. 5. PLANPROSESSEN 5.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Innledende møte med Kongsvinger kommune utført Oppstart av planarbeid behandlet av planutvalget, utført

15 13 Oppstartsmøte med Kongsvinger kommune utført Fremleggelse for regionalt planforum utført Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Kongsvinger kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Tiltakshaver utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og i Plan- og bygningsloven. Saken skal behandles av Planutvalget. Planforslaget med KU legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen sette til 6 uker Det holdes et åpent møte for naboer og andre interesserte Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i planutvalget i Kongsvinger kommune Sluttbehandling i kommunestyret i Kongsvinger kommune 5.2 Medvirkning I plan- og bygningslovens 5-1 heter det: «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning». Plan- og bygningsloven og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at man i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen, blant annet gjennom planprogrammet. Gjennom offentlig ettersyn av planprogrammet gir det anledning til å påvirke både hvilke spørsmål som er viktige og som bør utredes, og den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning skal behandles. I tillegg vil det bli mulighet for å uttale seg ved offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Det legges opp til et åpent møte for beboere i området og andre interesserte i denne fasen. Berørte parter har også klagemulighet etter sluttbehandling av planen.