Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2010

Transkript

1 Virksomhetsplan for Kvalifiserings - enheten 2010

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Mandal kommunes visjon Verdigrunnlag Enhetens ansvarsområder og organisering Basistjenester eksistensgrunnlag Organisasjonskart Brukere / innbyggere Status Vurdering Tiltak / handlingsplan Medarbeidere Status... 9 Oversikt bemanning pr Medarbeiderundersøkelsen Resultater medarbeiderundersøkelsen Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Økonomi Status Vurdering Målsetting / ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Kvalitet / arbeidsprosesser Status Vurdering Målsetting/ ambisjonsnivå Tiltak / handlingsplan Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Side 1

3 2. Mandal kommunes visjon I visjonen ligger: - Mandal har det som skal til - Mandal er det selvfølgelige valg - Mandal er stedet med flest soldager i året - det er (sole)klart! Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo- og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal fram til Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som oppleves av alle våre innbyggere som den kommunen som har det som skal til. Vi har derfor ved denne planrevisjonen spesielt valgt å jobbe for: o Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Barn og unge skal bli tatt på alvor og hørt. o Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturelle årsaker ikke har lønnet arbeid. o Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggere i hele regionen. o Skape attraktive møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. o Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. o Like muligheter og rettigheter i samfunnet for alle uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. o Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. o Styrke bruker- og innbyggerperspektivet i tjenesteproduksjonen. o Tilrettelegge for et attraktivt og godt botilbud. o Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nye hytteområder Side 2

4 3. Verdigrunnlag Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på respekt, tillit og service som kjennetegnes ved: åpenhet og respekt gode relasjoner mellom innbyggere / ansatte / institusjoner der innbyggerne møtes med service og likeverd der ledelsen eksponerer kjerneverdiene har godt humør MANDAL KOMMUNE SKAL HA EN ORGANISASJON PREGET AV: Brukerorientering Aktiv innbygger- / brukerdialog valgfrihet fleksibilitet Offensiv / proaktiv holdning som gjenspeiler: initiativ stå på vilje frihet under ansvar kreativitet glede konkurransevilje Helhetstenking team smidighet fellesskapets interesser Side 3

5 4. Enhetens ansvarsområder og organisering Kvalifiseringsenheten arbeider med ulike opplæringstilbud for mennesker fra seks til sekstisju år Basistjenester eksistensgrunnlag NORSKSKOLEN Norskskolen er et tilbud for voksne fra, 16 til 55 år, minoritetsspråklige som kommer til Norge som innvandrere eller asylsøkere. Elevene i denne gruppa følger: Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Introduksjonsloven blir fulgt. Norskskolen underviser innvandrere og flyktninger i norsk og samfunnsfag. Rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag er lovfestet fra 1. september Rett og plikt består av 250 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Opplæringen skal styrke innvandreres muligheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Undervisningen har som mål å gi deltakerne muligheter til likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Undervisningen skal ta utgangspunkt i deltakerens personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet, og tilpasses den enkelte. Undervisningen deles inn i spor og nivå: Spor 1: For deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Spor 2: For deltakere som har en del skolebakgrunn. Spor 3: For deltakere med god allmennutdanning. Hvert spor har 3 nivåer. Samfunnskunnskap 50 timer Hvem har rettigheter? Alle som er NIR - elever skal ha 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår Hvilke lover og læreplaner jobber vi etter? Læreplan i norsk og samfunnskunnskap (2005). Dette er en forskrift til introduksjonsloven Introduksjonskurs Hvem har rettigheter? Alle elever som er i introduksjonsprogrammet og mottar introduksjonsstøtte fra NAV. Side 4

6 Hvordan gjennomføres dette? Alle som er i introduksjonsprogrammet skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer. For å gjøre lekser er det satt av 7,5 timer. Elevene har derfor 30 timer per uke med skole, kurs og arbeid. (Se i Lov om introduksjonsordning). Skolen vår tilbyr 18 timer norskundervisning og 12 timer kurs i NAVs regi i skoleåret. I høst- og vinterferien arrangeres 50-timerskurs i samfunnskunnskap. Hvilke lover og læreplaner jobber vi etter? Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) (2005) MOTTAKSSKOLEN Mottaksskolen er for barn fra 1.til 10. klasse som kommer fra stor deler av verden. Skolen drives som fådelt skole, og for øyeblikket er den todelt, men det avhenger hele tiden av antall elever. Skolen følger læreplanen for språklige minoriteter. Opplæringsloven blir fulgt. Mottaksskolen er et intensivt norskopplæringstilbud for minoritetsspråklige barn og unge i skolepliktig alder. Det er et opplæringstilbud for elever som ikke behersker eller kan lite norsk, og for mange blir dette det første møtet med det norske skolesystemet. Opplæringen følger læreplanen: Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Norskopplæringen foregår i klassene M1 ( småskolen) og M2 (mellomtrinnet og ungdomsskolen). Elevene er for tiden lokalisert i eget skolebygg. På Mottaksskolen vektlegges muntlig og skriftlig trening i norsk. Undervisningen er temabasert, og vi jobber med vokabular, begrepslæring, kommunikasjonsstrategier og andre språkfremmende aktiviteter. Mye av undervisningen foregår i klasserommet, men elevene har også turer og ekskursjoner rundt i nærmiljøet, biblioteket, idrettsarenaer, skog og mark. Å informere om norsk skolekultur, normer, regler, sosiale og språklige koder er en viktig del av undervisningen. M1 klassen har 22 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk og kunst og håndverk. M2 klassen har 24 timer i uka fordelt på fagene norsk, matematikk, kunst og håndverk, natur og samfunn, gymnastikk, musikk og data. Tidspunktet for overføring til elevens nærskole bestemmes av rektor og kontaktlærer ved Mottaksskolen og elevens nærskole. Elevene går i gjennomsnitt ca. ett år på Mottaksskolen VOKSENOPPLÆRING Voksne som trenger opplæring for å greie seg bedre i hjemmet, samfunnet og i arbeidslivet, kan får tilbud om dette på Voksenopplæringa. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område er hjemlet i Opplæringslovens 4A-2 Der står det at voksne har rett til spesialundervisning dersom de: Ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet til voksne Side 5

7 har særlige behov for opplæring for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter voksne som har behov for fornyet opplæring på grunn av sykdom, skade eller ulykke For vedtak om spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særskilte behov. Der er den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) som utarbeider slik vurdering. Opplæringen gis etter en individuell tilrettelagt opplæringsplan - i enetimer og/eller gruppe. På Voksenopplæringa er det i skoleåret : 20 elever. Det gis opplæring til elever med: hørselshemming synsvansker lærevansker utviklingshemming/omfattende funksjonshemming/medfødt skade/ sykdom ervervet skade afasi lese- og skrivevansker (dysleksi) KONSENTRERT GRUNNSKOLE Konsentrert Grunnskole (grunnskole for voksne) er et tilbud for elever som kommer til Norge uten grunnskoleopplæring, eller mangler fag som kreves i det norske utdanningssystemet. Tilbudet gjelder også for norske elever som ikke har vitnemål fra Grunnskolen. Avdelingen følger Kunnskapsløftet, og det kan avlegges eksamen etter ett til to år. Opplæringsloven blir fulgt KG har for tiden 15 elever i en klasse. De har 29 undervisningstimer i uka fordelt på fem fag: Norsk 9 timer, engelsk 6 timer, matematikk 6 timer, naturfag 4 timer og samfunnsfag 4 timer. Dette er de fagene man trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. FKG er en klasse med elever som forbereder seg til å begynne i KG. Elevene har liten skolebakgrunn fra hjemlandet I norsk følger man læreplanen: Opplæring i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag legges undervisningen, så fremt det er mulig, opp etter kompetansemålene for klasse, Kunnskapsløftet. Side 6

8 4.2. Organisasjonskart Enhetsleder Lise Møskedal Inspektør Marit Oredalen Merkantil Gry Waren Teamleder Språk Brita J Berg Teamleder Mottaksskole Teamleder KG Teamleder Spes.ped Marianne Brattelid Alle spor og nivå M1/M2 KG FKG Spesialundervisning Spes.ped.koordinator Oddveig Nordgård Fra august blir skolen organisert med teamledere i alle avdelingene. Det vil bli valgt nye teamledere på de avdelingene som ikke har hatt teamledere før. 5. Brukere / innbyggere 5.1. Status ANTALL ELEVER Avdelinger Måleindikator 2009/2010 Norskskolen Kvinner 94 Menn 86 Totalt 180 Grunnskoleklassene Kvinner 15 Menn 14 Totalt 29 Mottaksskolen Jenter 15 Gutter 13 Totalt 28 Spesialundervisning Kvinner 11 Menn 9 Totalt 20 Side 7

9 Elever fra samarbeidskommunene: NIR - Lindesnes Grunnskole Spesialundervisn. NIR Marnardal Grunnskole 20 elever 5 elever 2 elever 15 elever 1 elev Kommentar: Tallene er pr 8.mars Elevantallet ved skolen varierer i løpet av skoleåret. Vi har inntak av nye språkelever hver 3. måned. Antall beboere ved asylmottakene i Mandal og Harkmark og antallet bosatte flyktninger i Mandal, Lindesnes og Marnardal, har stor betydning for elevantallet ved skolen. Mottaket i Harkmark har ikke hatt fullt belegg i I Mandal er det politisk vedtak om å bosette 30 flyktninger og 5 enslige mindreårige til høsten I Lindesnes er det politisk vedtak om å bosette 15 flyktninger i Marnardal har bestemt at de ikke skal bosette flyktninger i 2010 på grunn av boligmangel. Mottaksskolen tar inn elever fortløpende etter hvert som de flytter til kommunen Brukerundersøkelser Enheten har ikke hatt undersøkelser som måler språkelevenes tilfredshet med undervisningen de siste årene. Enheten er nyopprettet, og regner med at vi vil ha brukerresultater etter neste kommunale brukerundersøkelse Vurdering Det har tidligere vært gjennomført brukerundersøkelser ved skolen. På grunn av svært ulikt språknivå hos elevene, ble resultatet etter vår vurdering lite pålitelige. Det vil kreve store ressurser til tolking og utarbeidelse av spørreundersøkelser for å få en god undersøkelse. Enhetens sterke sider er at vi har en god oversikt over elevmassen. Gruppene er forholdsvis små, og dette medfører at lærerne blir godt kjent med elevene. Det gjennomføres elevsamtaler der brukerne får anledning til å gi sin vurdering av undervisningen. I mottaksklassene arrangeres regelmessige foreldremøter med tolk. Spesialundervisningen blir gitt som enetimer eller i små grupper på bakgrunn av en sakkyndig vurdering foretatt av PPT. Evaluering av undervisningen blir foretatt i samarbeid med elevene to ganger i året, Vi vil ha spesielt fokus på å få brukerrådet til å fungere slik at elevgruppa blir mer synlig for byens innbyggere og politikere. Skolen har hovedsakelig voksne elever som raskt gir uttrykk for misnøye med undervisningen i elevsamtalene som arrangeres to ganger per år. Side 8

10 5.3. Tiltak / handlingsplan Enhetens utfordringer i forhold til brukerperspektivet er å finne en måte å måle tilfredsheten som egner seg for vår elevmasse uten at kostnadene blir for høye. Alle elever får evalueringsskjema etter avsluttet skolegang. Jobbe for fortsatt høy trivsel i alle elevgrupper. Sette i gang arbeid i forhold til sosial kompetanse og mobbing i Mottaksskolen som en del av integreringsarbeidet. Få mer arbeidsrelatert undervisning. Dette er også nasjonal satsning i Oppfylle krav i forhold til lovverk og forskrifter. 6. Medarbeidere 6.1. Status Kvinner Menn Til sammen Antall ansatte Ansatte i 100% stilling Ansatte deltidsstilling 6 6 Årsverk 18,2 2 20,2 Midlertidig stilling Midlertidig årsverk 2,3 0,7 3 Oversikt bemanning pr Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelse gjennomføres hvert år blant kommunens ansatte/vikarer på ett gitt tidspunkt (høsten). Undersøkelsen er elektronisk og anonymisert. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen legges til grunn for tiltak i virksomhetsplanene for kommende år. Kvalifiseringsenheten har vært en del av kulturenheten, men vi har sett på tallene for vår enhet i De er satt opp i siste kolonne. Side 9

11 6.3. Resultater medarbeiderundersøkelsen Mandal kommune Kulturenheten Kvalifisering Organisering av arbeidet 4,3 4,4 4,7 4,7 4,3 4,4 4,8 4,6 4,6 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 4,7 4,9 Innhold i jobben 4,0 4,6 5,0 5,0 4,7 4,9 5,2 5,1 5,1 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,0 4,1 4,2 4,1 3,9 4,1 4,1 4,1 Samarbeid med kollegene 5,0 5,1 5,3 5,2 5,1 5,0 5,2 5,1 5,1 Mobbing diskriminering og varsling 4,9 4,7 5,2 5,0 5,0 Nærmeste leder 4,5 4,7 4,8 4,7 4,6 4,8 4,9 4,6 4,5 Enhetsleder 4,3 4,3 4,2 4,2 4,0 3,5 3,6 Overordnet ledelse 3,5 3,7 3,8 3,8 4,0 3,7 3,8 3,7 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,0 4,1 4,4 4,4 4,3 3,9 4,5 4,1 4,0 Lønns- og arbeidstidsordninger 3,8 3,7 3,7 3,8 3,7 3,9 3,8 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,8 4,9 4,8 4,8 5,0 5,1 5,1 Helhetsvurdering - trivsel 4,7 4,7 4,6 4,6 4,7 4,9 4,6 4,7 4,7 Snitt totalt 4,3 4,4 4,6 4,5 4,4 4,4 4,6 4,5 4, Svarprosent 74 % 84 % 88 % 83 % 58 % 71 % 80 % 56 % 76% Medarbeidersamtale 84 % 83 % 87 % 92 % 89 % 91 % 87 % 97 % 100% Kvaliteten på medarb.samtalen 4,6 4,7 4,9 4,9 4,6 4,7 4,8 4,8 4,8 Sykefravær 7,2 % 6,8 % 5,9 % 5,0 % 3,6 % 4,6 % 5,2 % 6.4. Sykefravær Mandal kommune har prosedyre for sykefraværsoppfølging. Disse finnes på intranettet sammen med dokumentasjonsskjema for oppfølging, opplisting av aktuelle virkemidler og samtaleskjema for oppfølging. Prosedyren for sykefravær er billedliggjort i laminerte plakater som finnes på alle arbeidssteder. Månedlig tas det ut sykefraværsstatistikk for enhetene og pr. arbeidssted. Disse viser fraværsprosenten pr. måned og antall dager syk fordelt på egenmeldt fravær 1-8 dagsverk (IAbedrift), syk 1-3 dgv., syk 4-16 dgv., syk dgv. Og langtidssyk over 56 dgv. Sykefraværet blir generert inn i Fasett (system for Balansert målstyring), senest 1 måned etter utløp av forrige måned. Her kan lederne ta ut sykefraværet for sin enhet eller avdeling pr. måned eller hittil i år. 2 ganger pr. år rapporterer kommunen sykefraværet til KS sitt PAI register. Oversikt sykefravær hele året: januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember % 6.5% 0.7% 2.8% 8.5% 6.7% 5.8% 5.9% 6.7% 9.8% 8.4% 5.1% % 1.6% 1.4% 2.5% 0.5% 0.0% 1.2% 0.0% 1.3% 0.8% 0.7% 4.2% Side 10

12 6.5. Vurdering Samarbeid i kollegiet gir en god score i undersøkelsen. Medarbeiderundersøkelsen viser at personalet er godt fornøyd med innholdet i jobben Vi scorer lavt på fysiske arbeidsforhold fordi vi er lokalisert på fire ulike steder. Det medfører mye forflytning av personalet som spiser av verdifull tilstedeværelsestid. Kvalifiseringsenheten har generelt lavt sykefravær. 6.6 Målsetting / ambisjonsnivå MÅLEKART MEDARBEIDERE Målsetting Måleindikator Resultat 2009 Ambisjonsnivå 2010 Godt Sykefravær 5,9 % 5 % arbeidsmiljø Medarbeider tilfredshet, totalt 4,8 5,2 Faglig og personlig utvikling 4,0 5,0 Kompetanse Utarbeide kompetanseplan Under arbeid Ferdigstilles Sykefravær: 6.7 Tiltak / handlingsplan Legge til rette og følge opp personalet som har tunge oppgaver, og som i perioder sliter. I vår enhet er det en utfordring at vi tar imot elever hver tredje måned og det kan medføre stor slitasje på de ansatte. Samlokalisering: Enheten har et stort ønske og behov om å bli samlokalisert. Det ville styrke det kollegiale samarbeidet, og ikke minst være ressurs og tidsbesparende. I dag brukes det mye tid til forflyttinger og det kreves mye utstyr i hvert enkelt bygg. Nå er lokalene lite egnet for vårt skoleslag. Legge til rette for faglig utvikling etterutdanning og kursing Studie i Norsk som andrespråk som prosjekt på skolen Skolen kjøper inn et sett lærebøker og gruppen kan bruke skolens lokaler og utstyr til studiet. Hvert år arrangeres det kurs i regi av VOX i aktuelle faglige temaer. Disse kursene er også et sosialt tiltak. Alle vokseopplæringssentrene i Aust og Vest-Agder samles til kursing og sosialt samvær. Skolen har utviklingsgrupper i alle avdelingene. Lærerne jobber med målsettinger i forhold til sine områder. Side 11

13 Norskskolen: Tilrettelegge, gjennomføre og evaluere gjennomføring av eksamen i Norskprøve 2 og 3. Øke gjennomstrømmingen på A1, nivå. Finne verktøy for å måle framdriften i elevenes læring på A1 nivå. Målsetting for undervisning av analfabeter, morsmålslesere og latinlesere, er at de skal tilegne seg mer kunnskap Konsentrert Grunnskole og forberedende til konsentrert grunnskole: Samarbeide for å oppnå en viss basiskunnskap i grunnskolefagene før elevene begynne i KG. Samarbeide for å oppnå målene i Kunnskapsløftet etter 10.trinn. Mottaksskolen: Elevene får et godt, individuelt, tilpasset opplæringstilbud. Vi gjør mottaksskolen kjent for elevenes nærskoler og andre samarbeidspartnere. Voksenopplæring: Informere om tilbudet gjennom brosjyrer og brev slik at elever og samarbeidspartnere blir kjent med tilbudet. 7. Økonomi 7.1. Status Mandal kommune bruker Agresso i forhold til økonomistyring/budsjettkontroll. Tallene oppdateres i Fasett som er kommunens verktøy når det gjelder balansert målstyring. Vi utarbeider og sender inn 2. mnd. rapporter som beskriver økonomisituasjonen. Tertialrapporter utarbeides to ganger i året, og de innholder fire måleindikatorer: økonomi, brukere/innbyggere, kvalitet/interne prosesser og ansatte perspektiv. Halvårsrapporten er en økonomisk rapport mens årsrapporten lages etter måleindikatorer på grunnlag av tall fra Fasett BUDSJETTOVERSIKT Budsjett Regnskap Budsjett Måleindikator Brutto utgifter Brutto inntekter Netto utgift Side 12

14 7.2. Vurdering Enhetens svakhet i forhold til økonomistyring er at skolen drives etter prognoser i forhold til elevtall som bestemmes av innvandrings og asylpolitikken gjennom statlige myndigheter. Vi får øremerkede midler i forhold til antall elever. Enheten har muligheter til å selge kurs til arbeidsinnvandrere og andre som ønsker å lære norsk. Ansatte er interessert i å utvikle skolen i positiv retning. Våren 2010 har vi vært villige til å påta oss ansvaret for å bli teststed for Norsk Folkeuniversitet. Dette medfører at elever som skal ta Norskprøve 2 og 3 kommer til Mandal. Dette er en ny inntektskilde for skolen. Enheten er lokaliser på fire forskjellige adresser og dette medfører store utgifter til strøm, kommunale avgifter og utstyr, og lærerne må bruke tilstedeværelsestid til forflytninger mellom de ulike bygningene. Det er en utfordring for enheten å ta imot elever hele året. Det er raske svingninger i elevtallet, uten at vi kan påvirke volumet. Det administrative arbeidet ved enheten øker når vi hele tiden må endre grupper og lage nye timeplaner. Dette fører til stadige endringer for hele personalet. Det er vanskelig å tilsette lærere i samme tempo som elevtallet øker eller avtar. Resultatet er at vi har lærere med midlertidige avtaler faller overgangsordningen bort, og det vil medføre mindre inntekter til enheten. Den største utfordringen vil være å drifte skolen i forhold til volum som bestemmes av flyktning og asyltilstrømningen til Norge i de kommende år. Vi vil ha spesielt fokus på å utnytte inntektene på en god måte for ansatte og elever Målsetting / ambisjonsnivå I kommende år vil ambisjonene være å få avviklet Norskprøvene på en profesjonell måte. Øke gjennomstrømming av elever med tilfredsstillende resultater i alle avdelinger. Integrere immigranter i lokalmiljøet, og gi elever gode norskkunnskaper slik at de kan lykkes i utdanning og arbeidsliv. Skolen har et spesialpedagogisk tilbud til alle voksne rettighetselever i kommunen Tiltak / handlingsplan Ved å følge oppsatte prognoser og budsjett. Driften må hele tiden reguleres i forhold til etterspørsel. Opprette brukerråd slik at alle elever i Kvalifiseringsenheten blir sett og tatt på alvor av innbyggere og politikere Side 13

15 Datamaskinene på felles datarom i Mikkelsmyrveien 6, må oppgraderes med nye datamaskiner i løpet av Kvalitet / arbeidsprosesser 8.1. Status Vox lager statistikker over utviklingen innenfor fagfeltet. Figuren nedenfor viser andel kandidater som har bestått i de respektive norskprøvene fordelt på region fra 2007 til Privatister er ikke inkludert. Figuren nedenfor viser andel kandidater som har bestått i de respektive norskprøvene fordelt på region fra 2007 til Privatister er ikke inkludert. uren Side 14 nedenfor viser didater som har bestått i de respektive norskprøvene fordelt påregion

16 fra 2007 til Privatister er ikke inkludert. Elever som har avlagt prøve fra Kvalifiseringsenheten Avlagt muntlig prøve Bestått muntlig prøve Avlagt skriftlig prøve Bestått skriftlig prøve Norskprøve % % Norskprøve % % Grunnskolepoeng Konsentrert grunnskole termin termin Landet Vest-Agder Poengene danner grunnlaget for opptak til videregående utdanning. Resultatene ved skolen er avhengige av skolebakgrunnen til elever som kommer til vårt område. Hvis andelen minoritetsspråklige med lite skolebakgrunn er stor gir det utslag på resultatene. Norskskolen: 8.2. Vurdering Norskprøve 2 og Norskprøve 3 er eksterne tester som blir arrangert av Norsk Folkeuniversitet. Vi får landsgjennomsnittet fra Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Norskprøve 2 er en avslutningsprøve for deltakere som skal ut i jobb eller andre tiltak som kurs gjennom NAV. Norskprøve 3 er for deltakere med lang skolebakgrunn og som vil vise sine ferdigheter på et høyere nivå. Det viktigste målingsparameter er hvor mange elever som består norsktestene og om vi får elevene videre i utdanning eller i arbeid. Opplæringen skal være tilpasset elevene. Alle elever med rettigheter får individuelle planer der man i samarbeid med elevene utarbeider hovedmål og delmål. Det foretas jevnlig kartlegging av språknivået. Det arbeides kontinuerlig for å få til gode prosesser i forhold til målsettingene for den voksne elevgruppa og dette måles best i antall flyktninger og innvandrere som blir selvforsørgende. Det er en utfordring for skolen at mange elever bruker for lang tid for å nå målet. Side 15

17 Konsentrert grunnskole (KG): Elevene vurderes ved endt utdanning med standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Eleven vurderes også underveis, slik at eleven kan følge med på sin egen utvikling. Det utarbeides halvårsplaner etter Kunnskapsløftet gradert etter tidsperspektivet til elevene. Opplæringa er tilpasset elevenes begrepsforståelse. Det kan være en utfordring at elever med ulik språk og utdanningsbakgrunn går i samme gruppe. Tabellen viser at karaktergjennomsnittet i form av grunnskolepoeng, ligger langt under gjennomsnittet for fylket og landet. Voksenopplæring: Alle rettighetselever som har søkt opplæring, har fått et tilbud. Spesialundervisningen drives etter en individuelt tilrettelagt plan på bakgrunn av en sakkyndig vurdering. Planen evalueres hvert halvår. Mottaksskolen: Elevene testes jevnlig med kartleggingsmateriell fra Utdanningsdirektoratet for å følge språkutviklinga. Når eleven har nådd et akseptabelt nivå, overføres han/henne til nærskolen. For hele enheten er det en generell utfordring at mange elever bruker for lang tid for å nå målet Målsetting/ ambisjonsnivå Norskskolen: Vi ønsker gjennom norskopplæringen å gi innvandrere mulighet for likestilling, deltagelse og integrering i det norsk samfunnet. Vi vil få flest mulige til å gå opp til Norskprøve 2 eller 3 og bestå, slik at de kan få dokumentert sine ferdigheter. KG: Vi ønsker å gi elevene en opplæring av høy kvalitet, slik at de er mest mulig forberedt til videregående utdanning. Samtidig vil vi øke gjennomstrømmingen, slik at elevene ikke bruker for lang tid, men kommer seg videre i utdanningsløpet. Voksenopplæring: Vi ønsker å nå fram med informasjon om Voksenopplæringas tilbud til brukere med rettigheter i Mandal kommune. Side 16

18 Mottaksskolen: Vi ønsker gjennom norskopplæringen av barna å gi dem et språkgrunnlag som hjelper dem i integreringen i det norske skolesystemet. MÅLEKART KVALITET / INTERNE PROSESSER Målsetting Måleindikator Resultat 2009 Ambisjonsnivå 2010 Tjenester av god kvalitet God Tilgjengelighet på tjenestene God gjennomstrømming Lærere med tilleggsutdanning i norsk som andrespråk Tilbud om undervisning for alle som har behov. Andel beståtte Norskprøve 2 og 3, skriftlig Andel beståtte: Norskprøve 2 og 3, muntlig 100% 100 % 100% NP2: 52% NP2: 60% NP3: 66% NP3:68% NP2: 95% NP2:100% NP3: 100% NP3: 100% 8.4. Tiltak / handlingsplan Oppdaterte hjemmesider. Utarbeiding av brosjyre. Motivere flere til å ta Norskprøve 2 eller 3. Kurs i vurdering for lærere. Etterutdanning i norsk som andrespråk for lærere. Prismekurs arrangert av Universitetet i Bergen i samarbeid med VOX starter august Gjøre elevene kjent med kriteriene for vurdering med og uten karakter, og legge til rette for elevens egenvurdering i fag. Kartlegging av fagnivået hos elever før de begynne grunnskoleopplæring. Side 17

19 9. Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer. Vi hadde forholdsvis gode resultater på norsktestene selv om de var lavere enn i Vi ga alle som ønsket norskundervisning et tilbud om skoleplass. Vi fikk innredet en ny skole for mottaksklassene med inngjerdet område slik at de også har et trygt utemiljø. Utvikling av lokale læreplaner i Kunnskapsløftet i forhold til Konsentrert Grunnskole Vi må jobbe mot bedre gjennomstrømming av elever. Få til en effektiv måte å måle elevenes tilfredshet med skoletilbudet Den største utfordringen for enheten er at vi er lokalisert på fire ulike steder. Dette fører til at de ansatte må forflytte seg mye i løpet av en dag. I tillegg går det ut over det sosiale arbeidsmiljøet. Mange ansatte møtes kun på fellesmøter. Dagens lokaliseringen medfører høye kostnader til drift, både når det gjelder strøm, rengjøring, kommunale avgifter og utstyr. Hvordan vil enheten prioritere hvis tjenesteområdet får tildelt 2 % større ramme for 2010? PRIORITERTE TILTAK VED ENDREDE RAMMEBETINGELSER 2 % større ramme Samlokalisering Oppgradere og videreutvikle digitalt utstyr Mer arbeidsrelatert undervisning Side 18