ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kommuneplanutvalget. Dato: Tid: 17:30

Transkript

1 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møtested: Kommuneplanutvalget Formannskapssalen, Enebakk Dato: Tid: 17:30 herredshus Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Dal Medlem SV Hans Guslund Medlem SP Mona Taraldset Medlem FRP Geir Tøråsen Medlem AP Jostein Årre Medlem H Dag Bjerke Ordfører FRP Tonje Anderson Olsen Varaordfører H Nina Elisabeth Wold Medlem H Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Tone Eli Moseid Medlem AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Øystein Slette Tone Eli Moseid AP Fra administrasjonen møtte: Navn Kjersti Øiseth Rudolf Pettersen Sonja Nordhagen Stilling Rådmann Kommunalsjef teknikk og utvikling Utvalgssekretær Saksnr. PS 1/11 PS 2/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE HØRINGSUTTALELSE FRA ENEBAKK KOMMUNE TIL "REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS " PS 3/11 ENDRING AV KOMMUNEPLANBESTEMMELSENES 4, 2. PUNKTUM VEDR. UTBYGGINGSREKKEFØLGE PÅ FLATEBY EVENTUELT

2 PS 1/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget Behandling: Innkalling/saksliste Innkalling/saksliste ble enst. godkjent med merknad fra Hans Guslund om at posten igjen kom sent, og at konvolutten var skadet. Protokollen fra møte ble enst. godkjent. PS 2/11 Høringsuttalelse fra Enebakk kommune til "Regional planstrategi for Akershus " 2010/832 RÅDMANNENS INNSTILLING: I forbindelse med Regional planstrategi for Akershus er kommunene bedt om å komme med innspill som skal danne grunnlag for den videre planleggingen. Enebakk kommune avgir følgende høringsuttalelse til "Regional planstrategi for Akershus ": Generelt til planstrategiens tilnærming Akershus fylkeskommunes forslag til planstrategi er et offensivt svar på planlovens nye rammer for regional planlegging. Sett med lokalpolitiske øyne fremstår det som klokt å erstatte dagens generelle fylkesplan med tematisk planlegging innenfor fylkeskommunale kjerneoppgaver, forutsatt at slike delplaner koordineres godt med hverandre og med øvrig planlegging i regionen. På samme måte som kommunene ønsker å møte en samordnet stat, ønsker vi å møte en samordnet fylkeskommune. Enebakk kommune støtter vektleggingen av samspillet mellom planstrategi for regional utvikling og den parallelle prosessen med plansamarbeid om areal og transport (ATP) i Oslo og Akershus, og vil komme tilbake med høringsuttalelse til ATP-samarbeidet når planstrategi og planprogram for dette foreligger. Vi har ingen bemerkninger til de temaområdene som skal følges opp med videre planlegging i fylkesplansammenheng. Enebakk kommune vil imidlertid finne det naturlig at arbeidet med samferdselsplan for Akershus også inngår her. I punktene nedenfor gis noen innspill til planstrategiens anbefalte temaer for videre planlegging, og noen forutsetninger vi tror bør på plass for at nye plan- og arbeidsformer skal bli vellykket. Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon: Som en kommune som ligger i randsonen til Oslo møter vi daglig utfordringer med til dels fravær av arbeidsplasser i egen kommune. Kommunen er selv bygdas største arbeidsgiver. Å sørge for en næringsutvikling som kan medføre nyetableringer innenfor næringer som

3 3 naturlig kan plasseres i utkanten av Oslo, vil være en vinn/vinn situasjon for alle. Miljømessig vil man ha færre som pendler, noe som medfører færre utslipp. For kommunen som helhet, vil vi skape et miljø der innbyggerne både kan bo og arbeide i hjemkommunen. Som en følge av gode innovasjonsløsninger og økt satsing på lokal næringsutvikling i kommunene rundt hovedstaden, vil utdanning stå sentralt. Enebakk kommune ønsker å ha en framtidsrettet og høy kvalitet på opplæringen, vi ønsker derfor å bidra til et bredere utdanningsløp innenfor egen kommune ved å bli vurdert som en fremtidig kommune for etablering av videregående skole. Vi tror at et tettere samarbeid mellom grunnskoleløpet og videregående skoleløpet vil være formålstjenelig på sikt i egen kommune. Et ønske om å bli vurdert for en videregående skole er nedfelt i kommunens gjeldende kommuneplan for perioden og er således definert som et prioritert område. Frafall i videregående skole har etter hvert blitt en utfordring. En diskusjon på hvordan det fremtidige utdanningsløpet skal legges i forhold til denne utfordringen, kan være et tettere samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Etter hvert har vi utviklet god kunnskap om hva som ligger til grunn for drop out av videregående skole. Viktigheten av tidlig innsats må vektlegges ytterligere i tillegg til å se på de kjente konsekvensene av at det har vært en markant dreining mot teoretiseringen av videregående skole de siste årene. En vurdering i retning av mer yrkesrettet/praktisk utdanning vil kunne bidra til at denne gruppen av elever blir værende gjennom hele utdanningsløpet. Utvikling av læringsarenaer er et annet område som må prioriteres for å sikre god, robust kompetanse inn i virksomhetene som ønsker å etablere seg i hovedstadsregionen. I dag utdannes et antall elever, uten at det er et naturlig lærlingeløp som følge av det. Valgene kan til dels være basert på tilfeldigheter, noe som for de gruppene det rammer er en medvirkende årsak til drop out problematikken i videregående skole. Et godt og tett samarbeid med næringslivet for å sikre tilstrekkelig lærlingeplasser må prioriteres. I tillegg er kommunene en viktig læringsarena for mange viktige fagområder. For at vi skal ha en mulighet til å ta inn et betydelig større antall lærlinger enn det som gjøres i dag må kommunene settes økonomisk i stand til å gjøre dette. Ikke bare i form av penger, men i form av stillinger som kan følge opp det antall lærlinger vi ser behov for i fremtiden. Det er fra vår side stor forventning til de nye regionale veiledningssentrene i Akershus. Det er viktig at disse veiledningssentrene kommer i tidlig dialog med elevene for å sikre at de foretar de riktige veivalgene. Alt for ofte ser vi at elever velger et utdanningsløp på sviktende grunnlag. En dyktig veiledertjeneste vil kunne bidra med verdifull kompetanse for å hindre at så skjer. Bomiljø, mangfold og inkludering: Det planverket det legges opp til fra Fylkeskommunens side må avspeile satsingsområdene fra sentrale myndigheter. Her er helse og omsorg sentralt (jfr. St.meld 47). NAV, Flyktninger, Barnevern mv er sentrale undertemaer. Det er derfor viktig at fylkeskommunen påtar seg et nødvendig koordineringsansvar når det gjelder regionale og sentrale planer. Fylkeskommunens arbeid med dokumentasjon av faktorer som påvirker innbyggernes helse må samordnes med statlig innsats på samme tema, og avgrenses i dialog med kommunene. I tillegg vil vi understreke betydningen av bred deltakelse fra kommunene, brukergrupper mv, og nødvendigheten av gode prosesser for å sikre likeverdig og effektiv deltakelse.

4 Det er positivt at fokus rettes mot fylkeskommunens egne virkemidler knyttet til kulturminnevern, forvaltning av spillemidler og det utvidede ansvaret for forvaltning av friluftsområder som grunnlag for fylkeskommunens innsats for gode byer/tettsteder i Akershus. 4 Klima og energi: Akershus fylkeskommune har vært til stor støtte for kommunene i fylket gjennom bistand til utarbeidelse av kommunale klima- og energiplaner, både i form av seminarer, faglig påfyll og ved å stille ekspertise på området til rådighet. Det er bra at Akershus fylkeskommune fortsetter med sitt fokus på kommunene. Follo-regionen har et etablert samarbeid innenfor et eget klimanettverk, som vil sette fokus på en del klimatiltak gjennom fagseminarer i Det vil bli satt fokus på tiltak både innenfor areal- og transport, eiendomsforvaltning og energisparing, samt klimavennlig utbygging. Fylkeskommunen vil fortsette å støtte dette arbeidet med faglig bistand. De største utfordringene innenfor klimaarbeidet ligger nettopp innenfor disse fagområdene i tillegg til tilpasning til endret klima. Mange kommuner har et stort etterslep på vedlikehold av tekniske anlegg. Et fokus innenfor arealplanleggingen bør derfor være tilpasninger til endret klima med økt nedbør flom og overvannshåndtering. I lys av at klimagassutslippene i Akershus i hovedsak kommer fra transportsektoren (ca 80%) bør fylkeskommunens klimaarbeid først og fremst rettes inn mot transportsektoren, og fylkeskommunens rolle som vegeier og ansvarlig for kollektivtrafikken i fylket. Kommunene drar også god nytte av de tunge forskningsmiljøene i fylket når det gjelder klima og energi. Neste generasjon klima- og energiplaner i kommunen kan med fordel gjøres til interkommunale planer, hvor kommunene i større grad kan se på felles utfordringer og løsninger. Kommunen er fornøyd med den satsingen Akershus fylkeskommune har på klima og energi, men savner en større innsats fra de statlige myndighetene. Staten bør gå foran som et bedre eksempel for kommunene enn den gjør i dag. Enebakk kommune ser positivt på forslaget om at det utarbeides en interregional plan for masseforvaltning i hovedstadsområdet, men er spørrende til at ikke Østfold er nevnt som mulig samarbeidsfylke i dette arbeidet. Videre oppfølgning, generelt I større grad enn tidligere er det åpnet opp for at den regionale planleggingen kan skje i regioner som ikke er synonyme med dagens fylker. Innenfor Akershus er det et utstrakt regionalt samarbeid mellom kommunene både i Follo, i Asker/Bærum og på Nedre og Øvre Romerike. Akershus fylkeskommune bør vurdere om fylkeskommunen i framtiden i større grad bør støtte arbeidet i disse regionene økonomisk og faglig, framfor å sette i gang aktiviteter i egen regi. Felles faktagrunnlag/dokumentasjon er en viktig forutsetning for samordnet oppfølging av vedtatte mål og strategier på regionalt nivå. Enebakk kommune anbefaler fylkeskommunen å vektlegge dokumentasjons- og analysearbeid innen de prioriterte regionale temaene. Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale og

5 regionale forventninger og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik prosess kan med fordel knyttes til arbeidet med planstrateg 2012, jfr. planlovens bestemmelser om at både kommuner og fylkeskommuner skal vedta planstrategi innen utgangen av det første året etter et kommune- og fylkestingsvalg. Gjennom et mer målrettet samarbeid ligger også forholdene til rette for at fylkeskommune og kommuner i fellesskap kan utvikle kompetansebyggende programmer og lignende, som kan bidra til økt kunnskap og mer omforent forståelse av regionale temaer. 5 Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget Behandling: Ordfører Bjerke foreslo at det i uttalelsen, siste setning i 1. avsnitt i pkt. Utdanning og kompetanse m.v., presiseres: Det er derfor en forutsetning at det blir etablert videregående skole i kommunen. Votering: VEDTAK: Rådmannens innstilling med ordfører Bjerkes forslag til presisering enst. vedtatt. I forbindelse med Regional planstrategi for Akershus er kommunene bedt om å komme med innspill som skal danne grunnlag for den videre planleggingen. Enebakk kommune avgir følgende høringsuttalelse til "Regional planstrategi for Akershus ": Generelt til planstrategiens tilnærming Akershus fylkeskommunes forslag til planstrategi er et offensivt svar på planlovens nye rammer for regional planlegging. Sett med lokalpolitiske øyne fremstår det som klokt å erstatte dagens generelle fylkesplan med tematisk planlegging innenfor fylkeskommunale kjerneoppgaver, forutsatt at slike delplaner koordineres godt med hverandre og med øvrig planlegging i regionen. På samme måte som kommunene ønsker å møte en samordnet stat, ønsker vi å møte en samordnet fylkeskommune. Enebakk kommune støtter vektleggingen av samspillet mellom planstrategi for regional utvikling og den parallelle prosessen med plansamarbeid om areal og transport (ATP) i Oslo og Akershus, og vil komme tilbake med høringsuttalelse til ATP-samarbeidet når planstrategi og planprogram for dette foreligger. Vi har ingen bemerkninger til de temaområdene som skal følges opp med videre planlegging i fylkesplansammenheng. Enebakk kommune vil imidlertid finne det naturlig at arbeidet med samferdselsplan for Akershus også inngår her. I punktene nedenfor gis noen innspill til planstrategiens anbefalte temaer for videre planlegging, og noen forutsetninger vi tror bør på plass for at nye plan- og arbeidsformer skal bli vellykket. Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon: Som en kommune som ligger i randsonen til Oslo møter vi daglig utfordringer med til dels fravær av arbeidsplasser i egen kommune. Kommunen er selv bygdas største arbeidsgiver.

6 6 Å sørge for en næringsutvikling som kan medføre nyetableringer innenfor næringer som naturlig kan plasseres i utkanten av Oslo, vil være en vinn/vinn situasjon for alle. Miljømessig vil man ha færre som pendler, noe som medfører færre utslipp. For kommunen som helhet, vil vi skape et miljø der innbyggerne både kan bo og arbeide i hjemkommunen. Som en følge av gode innovasjonsløsninger og økt satsing på lokal næringsutvikling i kommunene rundt hovedstaden, vil utdanning stå sentralt. Enebakk kommune ønsker å ha en framtidsrettet og høy kvalitet på opplæringen, vi ønsker derfor å bidra til et bredere utdanningsløp innenfor egen kommune ved å bli vurdert som en fremtidig kommune for etablering av videregående skole. Vi tror at et tettere samarbeid mellom grunnskoleløpet og videregående skoleløpet vil være formålstjenelig på sikt i egen kommune. Det er derfor en forutsetning at det blir etablert videregående skole i kommunen. Frafall i videregående skole har etter hvert blitt en utfordring. En diskusjon på hvordan det fremtidige utdanningsløpet skal legges i forhold til denne utfordringen, kan være et tettere samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Etter hvert har vi utviklet god kunnskap om hva som ligger til grunn for drop out av videregående skole. Viktigheten av tidlig innsats må vektlegges ytterligere i tillegg til å se på de kjente konsekvensene av at det har vært en markant dreining mot teoretiseringen av videregående skole de siste årene. En vurdering i retning av mer yrkesrettet/praktisk utdanning vil kunne bidra til at denne gruppen av elever blir værende gjennom hele utdanningsløpet. Utvikling av læringsarenaer er et annet område som må prioriteres for å sikre god, robust kompetanse inn i virksomhetene som ønsker å etablere seg i hovedstadsregionen. I dag utdannes et antall elever, uten at det er et naturlig lærlingeløp som følge av det. Valgene kan til dels være basert på tilfeldigheter, noe som for de gruppene det rammer er en medvirkende årsak til drop out problematikken i videregående skole. Et godt og tett samarbeid med næringslivet for å sikre tilstrekkelig lærlingeplasser må prioriteres. I tillegg er kommunene en viktig læringsarena for mange viktige fagområder. For at vi skal ha en mulighet til å ta inn et betydelig større antall lærlinger enn det som gjøres i dag må kommunene settes økonomisk i stand til å gjøre dette. Ikke bare i form av penger, men i form av stillinger som kan følge opp det antall lærlinger vi ser behov for i fremtiden. Det er fra vår side stor forventning til de nye regionale veiledningssentrene i Akershus. Det er viktig at disse veiledningssentrene kommer i tidlig dialog med elevene for å sikre at de foretar de riktige veivalgene. Alt for ofte ser vi at elever velger et utdanningsløp på sviktende grunnlag. En dyktig veiledertjeneste vil kunne bidra med verdifull kompetanse for å hindre at så skjer. Bomiljø, mangfold og inkludering: Det planverket det legges opp til fra Fylkeskommunens side må avspeile satsingsområdene fra sentrale myndigheter. Her er helse og omsorg sentralt (jfr. St.meld 47). NAV, Flyktninger, Barnevern mv er sentrale undertemaer. Det er derfor viktig at fylkeskommunen påtar seg et nødvendig koordineringsansvar når det gjelder regionale og sentrale planer. Fylkeskommunens arbeid med dokumentasjon av faktorer som påvirker innbyggernes helse må samordnes med statlig innsats på samme tema, og avgrenses i dialog med kommunene. I tillegg vil vi understreke betydningen av bred deltakelse fra kommunene, brukergrupper mv, og nødvendigheten av gode prosesser for å sikre likeverdig og effektiv deltakelse.

7 Det er positivt at fokus rettes mot fylkeskommunens egne virkemidler knyttet til kulturminnevern, forvaltning av spillemidler og det utvidede ansvaret for forvaltning av friluftsområder som grunnlag for fylkeskommunens innsats for gode byer/tettsteder i Akershus. 7 Klima og energi: Akershus fylkeskommune har vært til stor støtte for kommunene i fylket gjennom bistand til utarbeidelse av kommunale klima- og energiplaner, både i form av seminarer, faglig påfyll og ved å stille ekspertise på området til rådighet. Det er bra at Akershus fylkeskommune fortsetter med sitt fokus på kommunene. Follo-regionen har et etablert samarbeid innenfor et eget klimanettverk, som vil sette fokus på en del klimatiltak gjennom fagseminarer i Det vil bli satt fokus på tiltak både innenfor areal- og transport, eiendomsforvaltning og energisparing, samt klimavennlig utbygging. Fylkeskommunen vil fortsette å støtte dette arbeidet med faglig bistand. De største utfordringene innenfor klimaarbeidet ligger nettopp innenfor disse fagområdene i tillegg til tilpasning til endret klima. Mange kommuner har et stort etterslep på vedlikehold av tekniske anlegg. Et fokus innenfor arealplanleggingen bør derfor være tilpasninger til endret klima med økt nedbør flom og overvannshåndtering. I lys av at klimagassutslippene i Akershus i hovedsak kommer fra transportsektoren (ca 80%) bør fylkeskommunens klimaarbeid først og fremst rettes inn mot transportsektoren, og fylkeskommunens rolle som vegeier og ansvarlig for kollektivtrafikken i fylket. Kommunene drar også god nytte av de tunge forskningsmiljøene i fylket når det gjelder klima og energi. Neste generasjon klima- og energiplaner i kommunen kan med fordel gjøres til interkommunale planer, hvor kommunene i større grad kan se på felles utfordringer og løsninger. Kommunen er fornøyd med den satsingen Akershus fylkeskommune har på klima og energi, men savner en større innsats fra de statlige myndighetene. Staten bør gå foran som et bedre eksempel for kommunene enn den gjør i dag. Enebakk kommune ser positivt på forslaget om at det utarbeides en interregional plan for masseforvaltning i hovedstadsområdet, men er spørrende til at ikke Østfold er nevnt som mulig samarbeidsfylke i dette arbeidet. Videre oppfølgning, generelt I større grad enn tidligere er det åpnet opp for at den regionale planleggingen kan skje i regioner som ikke er synonyme med dagens fylker. Innenfor Akershus er det et utstrakt regionalt samarbeid mellom kommunene både i Follo, i Asker/Bærum og på Nedre og Øvre Romerike. Akershus fylkeskommune bør vurdere om fylkeskommunen i framtiden i større grad bør støtte arbeidet i disse regionene økonomisk og faglig, framfor å sette i gang aktiviteter i egen regi. Felles faktagrunnlag/dokumentasjon er en viktig forutsetning for samordnet oppfølging av vedtatte mål og strategier på regionalt nivå. Enebakk kommune anbefaler fylkeskommunen å vektlegge dokumentasjons- og analysearbeid innen de prioriterte regionale temaene. Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale og

8 regionale forventninger og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik prosess kan med fordel knyttes til arbeidet med planstrateg 2012, jfr. planlovens bestemmelser om at både kommuner og fylkeskommuner skal vedta planstrategi innen utgangen av det første året etter et kommune- og fylkestingsvalg. Gjennom et mer målrettet samarbeid ligger også forholdene til rette for at fylkeskommune og kommuner i fellesskap kan utvikle kompetansebyggende programmer og lignende, som kan bidra til økt kunnskap og mer omforent forståelse av regionale temaer. 8 PS 3/11 Endring av kommuneplanbestemmelsenes 4, 2. punktum vedr. utbyggingsrekkefølge på Flateby 2011/71 RÅDMANNENS INNSTILLING: Det foreslås følgende ending i 4 i gjeldende kommuneplanbestemmelser for Enebakk kommune: Flateby BF4, BF6, BF7, BF17, BF18, BF19, BF13, BF14 og BF15. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, jfr. plan- og bygningslovens Saksprotokoll for Kommuneplanutvalget Behandling: Votering: Innstillingen enst. vedtatt. VEDTAK: Det foreslås følgende ending i 4 i gjeldende kommuneplanbestemmelser for Enebakk kommune: Flateby BF4, BF6, BF7, BF17, BF18, BF19, BF13, BF14 og BF15. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, jfr. plan- og bygningslovens