Fylkesmannen i Østfold. Postboks MOSS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Østfold. Postboks 325 1502 MOSS"

Transkript

1 v Østfold Postboks MOSS Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: Ebola - Faglige råd om prehospital håndtering i Norge Det vises til den aktuelle situasjonen med pågående ebolautbrudd i Vest-Afrika. Situasjonen i det aktuelle området er fortsatt svært alvorlig. Da det ikke kan utelukkes at det kan forekomme tilfeller der personer som har oppholdt seg i den aktuelle regionen utvikler symptomer på eller får diagnostisert ebolasykdom etter hjemkomst til Norge, evt. utvikler symptomer underveis til Norge, er det utarbeidet faglige råd av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin om hvordan en slik situasjon bør håndteres. Helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstituttet har kommet med innspill til utarbeidelse av rådene. Vedlagt følger publikasjon med sammenstilling av råd og anbefalinger utarbeidet av Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret) om de konkrete råd og prosedyrer om prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker. De faglige anbefalingene retter seg i første rekke til helsepersonell og ambulansetjenesten ved helseforetak og i kommuner, men også til andre som kan bli involvert i vurdering, håndtering, transport eller mottak av pasienter med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom. Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin vil evt. oppdatere rådene senere i høst. Helsedirektoratet ber Fylkesmennene videresende vedlegget til kommuner med flyplass. Vennlig hilsen Torunn Janbu e.f. avdelingsdirektør Torunn Janbu avdelingsdirektør Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester Avdeling sykehustjenester Sverre Harbo, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.:

2 Dokumentet er godkjent elektronisk

3 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo og Akershus Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Helse Midt-Norge RHF Postboks 788 Stoa Postboks 1604 Statens hus Postboks 4034 Postboks 7310 Julsundvegen 9 Moloveien 10 Postboks ARENDAL 3007 DRAMMEN 9815 VADSØ 2306 HAMAR 5020 BERGEN 6412 MOLDE 8002 BODØ 7734 STEINKJER Postboks LILLEHAMMER Postboks 8111 Dep Postboks 59 Sentrum Njøsvegen 2 Postboks 4710 Sluppen Postboks 2603 Postboks OSLO 4001 STAVANGER 6863 LEIKANGER 7468 TRONDHEIM 3702 SKIEN 9291 TROMSØ Postboks KRISTIANSAND S Postboks 2076 Postboks 325 Postboks TØNSBERG 1502 MOSS 7501 STJØRDAL Helse Nord RHF Sjøgata BODØ

4 Helse Sør-Øst RHF Postboks HAMAR Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER HELSE MIDT- NORGE RHF Postboks STJØRDAL Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER

5 CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge (kontortid) (døgnvakt) Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekr eftet ebolavirussykdom (EVD Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker Utgave EVD1.0 [ oppdatert , E.R.N.] NESTEOPPDATERING:NOVEMBER2014 Kategori Målgruppe Kontakt Faglige råd utarbeidet for Helsedirektoratet for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret). av Nasjonal behandlingstjeneste Helsepersonell som kan bli involvert i vurdering, håndtering, transport eller mottak av pasienter med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom.

6 Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker Innhold 1. Genereltom viral hemoragiskfeber og ebolavirussykdom s.3 2. Varsling av mistenkt eller påvist sykdom s.3 3. Rutiner for risikovurdering og innleggelse s.3 4. Valgav transportmiddel ved innleggelse s.4 5. Bemanningav ambulansekjøretøyved transport oppdrag s.4 6. Klargjøring av ambulansekjøretøyfør transport s.4 7. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr s.5 8. Rutiner for smittevern under og etter transport s.5 9. Strakstiltak ved eksponeringsuhell s.6 10.Bruk av transportisolator ved planlagte transport oppdrag s.6 11.Overflytting av pasient mellom sykehus s.6 12.Referanserog informasjonskilder s.7 Vedlegg 1. Vurdering av smitterisiko ut fra eksponeringfor ebola-virus (tabell) s.8 2. Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) s.9 3. Valg av innleggelsesinstitusjonved sterk mistanke/ bekreftet smitte s Anbefalt utstyr i ambulanseog følgebil under smittetransport s Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr(risikogruppe 4 smittestoffer) s Smitte vern ved EVDi sykehus(ousnivå-1 prosedyre) s Prosedyrefor mottak av ambulanse- og luftambulansepersonell, s.20 og håndtering av risikoavfall, etter gjennomført transportoppdrag 8. Prosedyrefor rengjøring av ambulansefartøy ved bekreftet VHF s. 22* 9. Prosedyrefor rigging og bruk av transportisolator og tilhørende utstyr s.22* * er underutarbeidelse, ved spørsmål kontakt; 2

7 1. Generelt om viral hemoragisk feber og ebola virussykdom 1.1. Viral hemoragiskfeber (VHF) er en samlebetegnelsepå alvorlige virussykdommer som kan gi blødninger.noenav dissesmitter mellom mennesker(f.eks.ebolavirussykdom(evd), Marburg-, Krim-Kongo- og lassafeber), andre gjør det ikke (f.eks.gul feber ogdenguefeber) Disse faglige rådene omfatter VHF som smitter mellom mennesker, men kan også brukes for andre alvorlige smittsommesykdommer Smitte med VHF skjer ved at blod, urin, svette, avføring, oppkast eller andre kroppsvæsker fra syke personer kommer i kontakt med skadet hud, sår eller slimhinner (spesielt øyne, nese og munn) hos friske personer. Dette kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt, og ved dråpesmitte hvis man er nær en syk personsomhoster/kaster opp Selvom VHFikke spresved luftsmitte (dråpekjerner) over lengre avstander,skal det pga sykdommensalvorlighetsgradbrukes beskyttelsesom tar høydefor luftsmittespredning Helsepersonellsom bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyrpå en korrekt måte er svært godt beskyttet mot virussmitte. Mangelfull beskyttelse øker smittefaren, spesielt under aerosolgenererendeprosedyrer som intubasjon, bronkoskopi og sondenedføring. Inokulasjonav virus gjennomstikkuhell på sprøytespissero.l. medfører stor smitterisiko Symptomer på ebolavirussykdom starter oftest med feber, uttalt slapphet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, diaré, utslett, nyre- og leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger Dødelighetenav EVD varierer fra % avhengig av medisinske behandlingstiltak. Tiden fra smitte til symptomutvikling (inkubasjonstiden) er 2-21 dager. Personerer ikke smittefarligefør deutvikler symptomerogsmittsomheten er størst ved fremskredensykdom. 1.8.Pt finnesingengodkjentvaksine/b ehandling mot EVD. For noen andre VHFfinnes dette. 2. Varsling av mistenkt eller påvist sykdom 2.1. Varslingsplikt: Lege,sykepleier, jordmor eller helsesøstersom mistenker eller påviser EVDer pålagtå varslekommunelegenom dette (alternativt FHI,tlf ); sevedlegg2. 3. Rutiner for r isiko vurdering og innleggelse 3.1. Henvendelsertil AMK,legevakt,fastlegekontor og sykehussom gir mistanke om ebolavirussykdom, vurderes ut fra estimert smitterisiko (vedlegg1) ogkliniske tegn (pkt. 1.6.) slik dissetil enhver tid er beskrevet på Folkehelseinstituttetshjemmeside(FHI.no). 3.2.Vurderingenbaserespå tre hovedspørsmål: 1.Har vedkommendeværti endemiskområdei løpet av desiste21 dagene?- Hvis ja; 2.Har vedkommendevært i kontakt medmistenkte/bekreftedeebola-sykepersoner?- og; 3.Har vedkommendeselvsymptomer forenelig med ebolavirussykdom?- Hvilke? 3.3. AMK, legevaktsleger og fastleger bør konsultere kommunelege eller vakthavende infeksjonslegepå nærmesteregionsykehusved mistenkt ebolavirussykdom Dersom mistanken opprettholdes (estimert lav eller høy smitterisiko og symptomer), skal pasiententransporteres direkte til sykehusisolatfor diagnostikk I den grad det er mulig ut fra pasientens tilstand og transport muligheter, skal innleggelse skje direkte ved høysikkerhetsisolatetved OUSUllevål (ring infeksjonsbakvakt tlf ), sekundærtved nærmesteuniversitets/ -regionssykehusmed luftsmitteisolat eller annet sykehussomer angitt i vedlegg3 (prioriterte innleggelsesinstitusjoner) AMKskal varsle mottakendesykehusog det utkalte ambulanseteametom antatt smitterisiko, slik at nødvendigeforberedelsertil smittevern kan gjøresfør oppdraget påbegynnes Kommunelegenkoordinerer oppfølging av personer som har hatt nær kontakt med pasienten (egne råd på FHI.no for dette). FHI bistår med koordinering dersom det er smittekontakter ogsåutenfor kommunen. Ytterligere melding gjøresi hht MSIS(vedlegg2). 3

8 4. Valg av transportmiddel ved innleggelse 4.1. Valg av transportmiddel og aktuelle beskyttelsestiltak diskuteres med infeksjonsmedisinsk bakvakt ved mottakende sykehus. CBRNe-senteret og luftambulanseavdelingenved OUSkan ogsågi praktiske råd om dette (tlf ) Privatbil skal bare unntaksvis benyttes dersom; 1) pasientenikke er alvorlig syk og er vurdert å ha megetlav risiko for VHF-sykdom; 2) sjåføren må regnes som allerede mulig eksponert; og 3) det ikke er stor risiko for ytterligere eksponeringunder transporten Ommulig tilstrebes alltid dør-til -dør transport med en og sammeambulansebil og minst mulig involvert personell.personligbeskyttelsesutstyr benyttesalltid (vedlegg5) En ekstra ambulanseinnkalles for å erstatte det kjøretøy/mannskap somhar oppdraget En egen følgebil med ekstra personell og verneutstyr bør benyttes ved estimert transporttid over en time eller forventet ustabil pasient. Lokaletilpassinger må gjøres Ved hasteoppdrageller oppdrag der smitte først mistenkesetter ankomst hos pasient, benyttesordinær ambulansemed ekstra beskyttelsesbarriere rundt pasienten (pkt. 8.2) Ved planlagt transport av stabil pasient vurderes bruk av transportisolator i stor ambulansebil(pkt og 10.2.) Ved planlagt transport av intensivpasient vurderes bruk av transportisolator i intensivambulanse(pkt og 10.2.) Ved innenlands lufttransport (offshore eller større avstander) vurderes bruk av transportisolator i Sea-King redningshelikopter for stabil pasientogfor intensivpasient Vedlangtransportvurderesbruk av transportisolator i intensivambulansepåc Bemanning av ambulansekjøretøy ved transportoppdrag 5.1.Ambulansekjøretøy bemannesalltid av én sjåfør og 1-2 behandlere Ved transport av stabil og ambulant pasient (kan gå selv) er det tilstrekkelig at én behandlersitter bak hospasienten. 5.3.Ved planlagt transport eller overflytting mellom sykehusbenyttes trenet personell med kjennskaptil transportisolator (pkt og 10.2.) Ved transport av forventet ustabil pasient skal lege med erfaring fra intensivtransport følgepasienten. 5.5.Følgebilenbør varslepolitiet om kjørerute; eskortebenyttesved tett trafikk. 6. Klargjøring av ambulanse kjøretøy før transport 6.1. Før ambulansetransportoppdrag skal kjøretøy værefulltanket og sjekket for defekter Åpning mellom pasient- og førekabin tettes med gjennomsiktigplast og tape Medisinsk utstyr som ikke forventes benyttet, ambulansearbeidstøy og personlige eiendeler (inkl. mobiltelefoner) pakkes i egne plastbokser og settes i følgebilen (evt. i førerkabinen dersomfølgebil ikke benyttes) Gjenværendeutstyr må i størst mulig grad enten være enkelt å desinfisere eller engangsmateriell.nødvendigutstyr som f.eks. sugog monitor/defibrillator ti ldekkesi størst mulig grad med gjennomsiktigplast Anbefalt utstyr i ambulanseog følgebil under smittetransport er listet i vedlegg4. 1 Detteer pr ikke etablert somenoperativ beredskapi Norge. 2 Transport medc-130 Herculestransportfly er pr ikke etablert somenoperativ beredskap i Norge. 4

9 7. Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr 7.1. Personlig beskyttelsesutstyr inkluderer operasjonshette, virustett vernedrakt med hette, fotposer, FFP3 åndedrettsvern, tettsittende vernebriller, doble hansker og heldekkendevisir somangitt i vedlegg Heldekkendevisir brukesutenpåvernebriller og åndedrettsvernunder nærkontakt med pasienten.visiret skal dekkehele ansiktet,bådeforan og på sidene Skjegger uforenelig med FFP3-åndedrettsvern(blir ikke tett). Personellmed skjeggmå enten fjerne dette eller benytte heldekkendeovertrykksdrakt med vifte (vedlegg5, pkt. 10) Alt personlig beskyttelsesutstyr skal testesog trenes regelmessigi hht lokale rutiner Utstyret skal sjekkesfør transport. Ekstra utstyr medbringesalltid i tilfelle svikt Ved planlagt pasienttransport (pkt ) eller aerosolgenererende prosedyrer (pkt.1.5.), anbefalesbruk av heldekkendeovertrykksdrakt med vifte somangitt i vedlegg Vedsærlig risikofylt pasienthåndtering, f.eks.ved bæring,avkledning og vask av pasient som er tilsølt av oppkast eller diaré, bør det benyttes enten heldekkendeovertrykksdrakt medvifte eller heldekkendecbrnevernedraktmedtilhørendehansker,gassmaskeog kullfilter (vedlegg 5). Etterfølgende rens/ dekontaminering må foretas før avkledning av draktene. Deretter iføres nytt rent beskyttelsesutstyrfør transportoppdraget fortsetter CBRNevernedrakter med brukerinstruks er utplassert i alle helseregioner(ambulansetjenesteog sykehus);innsatsi slik drakt bør begrensestil en time pgavarmeutvikling. 8. Rutiner for smittevern under og etter transport 8.1. Alt personell i transportfartøy og andre på hente- og avleveringsstedetsom er involvert i håndtering av pasient, pasientbåre eller medisinsk utstyr, skal iføre seg personlig beskyttelsesutstyrog kontrollere hverandresbekledning før arbeidet påbegynnes Før innlasting i ambulanse påføres selvpustendepasienter åndedrettsvernuten ventil (FFP3 eller kirurgisk munnbind) og det etableres en ekstra beskyttelsesbarriererundt pasienteni form av plastunderlag (f.eks. Less bobleplast-bag), omsluttende teppe og evt. overliggendeplastdyne.vedplanlagt transport (pkt ) bør transportisolator benyttes Ved synlig kontaminering av intakt beskyttelsesutstyr tørkes dette av med tørkerull, kluter og/eller desinfeksjonsservietter.desinfeksjonsspritskal ikke brukes på hansker Vedhåndkontakt med mistenkt smittemateriale skal ytterhanske byttes umiddelbart Etter avlevering av pasienten parkeres ambulansekjøretøyetpå et egnet sted nær sykehusisolatet. Kanylebokser lukkes forsvarlig og alt engangsutstyr, tekstiler, papir og annet smitteavfall bæres ut i gule smittesekker som dobbeltembaleres. Smitteavfallet merkesog håndteresi hht sykehusetsrutiner Ved megetlav risiko for ebola virussykdom rengjøres kjøretøyet etter vanlige rutiner. Ved lav eller høyrisiko for smitte tas ambulansenut av tjenesteog holdes låst inntil svar på pasientprøverforeligger. Hvis Ebolabekreftes, desinfiseresbilen i hht prosedyrei vedlegg Personell fra sykehusetskal assistereambulansepersonel l med korrekt desinfisering og avkledning av personlig verneutstyr, slik det er beskreveti vedlegg Ambulansepersonell som har behandletantatt smitteførende pasient bør dusje før rent arbeidstøytas på. Det skal deretter tilbys en oppsummeringssamtale ved sykehuset. 8.9.Anbefalterutiner for smitteverni sykehusvedevder omtalt i vedlegg6. 3 Opplæringvil bli tilbudt universitets- og regionsykehusmedtilhørendeprehospitaletjenester. 4 Opplæringvil bli tilbudt universitets- og regionsykehusmedtilhørendeprehospitaletjenester. 5

10 9. Strakstiltak ved eksponeringsuhell 9.1. Personell som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra mulig smitteførende pasient gjennom ubeskyttet kontakt (bar hud), skal såraskt sommulig avkles på et egnetsted og vaskesforsiktig med våt klut/våtserviett som kastessom smitteavfall.deretter desinfiseres hudområdetmedsprit. Munnbind og tette bril ler beholdespå, slik at smitteførendemateriale ikke kommer i kontakt medmunn, øyne eller slimhinner. 9.2.Evt. smitt emateriale i øyne skylles umiddelbart med ri kelig vann Ved eksponeringsuhell under pasienttransport skal ambulansen stoppe og øvrig mannskap assistereden det gjelder med tiltakene som er nevnt i 9.1. og 9.2. Hvis mulig erstattesvedkommendeav enkollegafra følgebilen, slik at transportenraskt kan fortsette Etter tiltak i 8.1.og 8.2.utføres kroppsvaskmedsåpeog vanni nærmeste dusj. 10. Bruk av transportisolator ved planlagt e transport oppdrag Planlagtetransportoppdrag omfatter avtalt overflytting mellom sykehuseller henting av pasient fra annen helseinstitusjon,flyplass e.l. som ikke innebærer et hasteoppdrag, eller et oppdragder varsel er gitt såtidlig at man har tid til å forberede bruk av transportisolator En ferdig opprigget transportisolator ( smittekuvøse ) med ekstra væsketett bunn, ilagte absorpsjonsduker, tilkoblet utstyr og smittevernmateriell hentes ved regionalt universitetssykehus med en egnet stor ambulanseav personell som er opplært i bruk av transportisolatoren. 5 Ved forventet intensivpasient fraktes transportisolatoren i intensivambulansemed fast bemanning.prosedyre for rigging av transportisolator; vedlegg Under planlagte transportoppdrag bør behandlende personell bruke heldekkende overtrykksdrakter (vedlegg 5, pkt. 10). Personell med draktkompetanse bør følge transporten. Ekstra drakter, reservebatterier og Duct tape(for å tette rifter) medbringes Pasientenhentes og avleverespå sykehusav det sammemedisinske personellet (dørtil -dør transport) og fraktes hele tiden i den sammetransportisolatoren Etter transport følgesprosedyrefor rengjøring av personell,bil og utstyr (vedlegg7-8) I Oslo kan man ved stabil (ambulant) pasient og kort transportavstand vurdere å benytte eksisterendeeldre smitteambulanseuten transportisolator. Dennehar lite utstyr og egner segderfor bare til transport over korte avstanderav pasientuten behandlingsbehov. 11. Overflytting av pasient mellom sykehus Overflytting skal tilstrebes såtidlig sommulig i sykdomsforløpet Før overflytting mellom sykehus skal behandlendelege,mottakende sykehuslegeog prehospital lege (transportansvarlig) ta en felles faglig beslutningen om og hvordan overflytting bør skje.cbrne-senteret(tlf ) kontaktes for rådgiving Ved spørsmål om innleggelse ved høysikkerhetsisolatet ved OUS Ullevål skal det konfereresmed infeksjonsmedisinskbakvakt (tlf ) såraskt som mulig Vedlangtransport skal forventet nytte av overflyttingen vurderes konkret opp mot den risiko som er forbundet med transport for pasient og personell. Vurderingen gjøres av de involverte legene(pkt ) Ustabile pasienter i alvorlig/refraktært septisk sjokk og/eller med uttalt lungesvikt, bør som hovedregel ikke flyttes mellom sykehus. Bistand til lokalt sykehus med nøkkelpersonellog utstyr fra OUSeller andre regionsykehuskan væreaktuelt i slike tilfeller. 5 Pr finnestransportisolatorer kun vedousu, mener bestilt til øvrigehelseregioner. 6

11 12. Referanser og informasjonskilder (se ogsåreferanseri vedlegg) Rådtil helsepersonellved mistenkt ebolavirussykdom(evd).nasjonaltfolkehelseinstitutt, august a/raad-til -helsepersonell National AmbulanceResilienceUnit (NARU), UK.AmbulanceRequirementsfor Confirmed VHFPatientTransfer,11 August content/uploads/2 014/08/VHF.pdf World Health Organization DiseaseOutbreakNews. Folkehelseinstituttetsisoleringsveileder. Centersfor DiseaseControl and Prevention(CDC):Guidanceon Air MedicalTransport for Patientswith EbolaVirus Disease.http://www.c dc.gov/vhf/ebola/hcp/guidance-airmedical-transport-patients.html Public Health Englandsanbefalingerfor håndtering av pasienter med EVD. https://www.gov.uk/government/publications/viral -haemorrhagic-fever-algorithm-andguidance-on-management-of-patients Interim Infection Preventionand Control Guidancefor Careof Patientswith Suspectedof ConfirmedFilovirus HaemorrhagicFeverin Health-CareSettings,with Focuson Ebola. World health Organization,August ipcguidance-ebolafinal pdf?ua=1 Infection Preventionand Control recommendationsfor HospitalizedPatientswith Known or SuspectedEbolaHemorrhagicFeverin U.S.Hospitals.Centersfor DiseaseControl and Prevention,August prevention-andcontrol-recommendations.html Managementof HazardGroup4 viral haemorrhagic feversand similar human infectious diseasesof high consequence.advisory Committeeon dangerouspathogens.health Protection Agency,UK,August2014. https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/ /ACDP_VHF_guidance_12_08_20141.pdf 7

12 Vedlegg 1 - Vurdering av smitterisiko ut fra eksponering for ebola-virus NB - Informasjon og råd til helsepersonell endres fortløpende på Sjekk derfor denne hjemmesidenregelmessig. Vurdering av mistenkt ebolavirussykdom baseres på tre hovedspørsmål: 1.Har vedkommendeværti endemiskområdei løpet av desiste21 dagene?- Hvis ja; 2.Har vedkommendevært i kontakt medmistenkte/bekreftedeebola-sykepersoner?- og; 3.Har vedkommendeselvsymptomer forenelig med ebolavirussykdom?- Hvilke? Hvis spørsmål(2) besvaresjabenyttestabell 1 til å estimererisiko for smitte. Tabell 1. Risikovurdering ut fra eksponering. ( sjekk alltid oppdateringer av dennetabellen på ) Eksponering - Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftedesyke med EVD - Tilfeldig kontakt med oppegående,febril EVD-pasient (eksempel:sittet i nærhetenpå venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) Smitterisiko Megetlav Lav* - Nærkontakt med en febril, oppegåendeevd-pasient (eksempel:medisinskundersøkelse,måletemperatur og blodtrykk) somikke kaster opp,hoster,har blødninger eller diare - Direkte, ubeskyttet kontakt med flaggermuseller aper (primater) i berørte områder - Direkte kontakt uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse)med person med EVD som kaster opp,hoster,har blødninger eller diare Høy - Nålestikk,hud- eller slimhinne-eksponeringmed blod, kroppsvæsker,vev eller prøvematerialefra EVD-pasienter - Deltakelsei begravelsesritereller annendirekte kontakt med avdødi berørte områder,uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr * HelsepersonellsomhararbeidetmedEVD underorganiserteforhold og benyttetadekvat beskyttelsesutstyr, vil normaltbli vurdertunderlav risiko for smitte. 8

13 Vedlegg 2 Utdrag fra IHR-forskriften og MSIS-forskriften (varslingsplikt) Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse av (IHR-forskriften) [FOR ] 4. Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter Lege,sykepleier,jordmor eller helsesøstersommistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdomsom kan ha betydning for internasjonal folkehelseog somikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsenei MSIS-forskriften 20. juni 2003 nr. 740 kapittel 3, skal uten hinder av lovbestemttaushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Tjenestemennved politiet, tollvesenetog havnevesen,på flyplasser,i Mattilsynet, Forsvaretog Kystvakten,Kystverket,Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområdeblir kjent med informasjon som kan gi mistankeom en alvorlig hendelseav betydning for internasjonal folkehelse,skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Dersomdet ikke er mulig å få varslet kommunelegen,skal Nasjonaltfolkehelseinstitutt varslesdirekte. Kommunelegenskal varsle fylkesmannenog Nasjonaltfolkehelseinstitutt Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer av (MSIS-forskriften) [FOR ] (Helsepersonellets varslingsplikt) ?q=MSIS Lege,sykepleier,jordmor eller helsesøstersommistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdomjf. 3-1 annet ledd,skal varslekommunelegen.dersomdet ikke er mulig å få varslet kommunelegen,skal de varsle Nasjonaltfolkehelseinstitutt. Kommunelegenskal varslefylkesmannenog Nasjonaltfolkehelseinstitutt. Nasjonaltfolkehelseinstitutt skal,dersom mistankenikke raskt kan avkreftes,varsle Helsedirektoratet om de sammesykdomstilfeller. 9

14 Vedlegg 3 - Valg av innleggelse sinstitusjon ved sterk mistanke / bekreftet smitte Innleggelsesinstitusjon avhenger av pasienttilstand og transporttid og vurderes etter nedenståenderangering: 1. Nasjonalt høysikkerhets isolat, OUSUllevål. 2. Universitets -/regionsykehus med infeksjonsavdeling og luftsmitteisolat (inkl. øvrige OUS-sykehus). 3. Mindre sykehus med infeksjonsmedisinsk kompetanse og mottaksfunksjon. 4. Sykehus uten spesial ist i inf eksjons sykdommer og uten luftsmitteisolat. HelseNord HelseMidt HelseVest HelseSør-Øst 1 OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat 2 Universitetssykehuset Nord-Norge,Tromsø (tlf 07766) - 1 luftsmitteisolat - (3 stk fra 2015) - Infeksjonsavdeling NordlandssykehusetBodø HF (tlf ) - 2 luftsmitteisolat - 3 spes. i infeksjonssykd. OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat St.Olavshospital Trondheim (tlf 06800) - 5 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling HelseMøre og Romsdal HF Ålesund (tlf ) - kun 1 pediatr. luftsm.isolat - 2 spes. i infeksjonssykd. 3 HelseMøre og Romsdal HF Molde (tlf ) - 1 delvisluftsmitteisolat - 1 spesialisti infeksjonssykd. 4 FinnmarkssykehusetHF - Kirkenes - Hammerfest UNN - Harstad - Narvik, - Longyearbyen Nordlandssykehuset - Vesterålen - Lofoten Helgelandssykehuset - Mo i Rana - Mosjøen - Sandnessjøen HelseMøre og Romsdal HF - Kristiansund - Volda HelseNord-Trøndelag HF - Namsos - Levanger HelseNord-Trøndelag HF - Namsos - Levanger St. Olavs hospital - Røros - Orkdal Korreksjoner/oppdateringer meldestil OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat HelseBergenHF Haukeland US (tlf 05300) - 4 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling HelseStavangerHF (tlf 05151) - 5 luftsmittesisolat - Infeksjonsavdeling HelseFørde HF Førde (tlf ) - 1 luftsmitteisolat - Ingen spes.infeksjonssykd. HelseFonna Haugesund (tlf 05253) - 2 nye luftsmitteisolat - 1 spesialisti infeksjonssykd. HelseFørde HF - Lærdal, - Nordfjord HelseBergen- Voss HelseFonna - Odda 4 HelseSør-Øst.. Sørlandetsykehus Arendal (tlf 03738) - 2 luftsm.isolat intensiv - ingen spesialistinfeksjon SykehusetInnlandet HF - Elverum, - Kongsvinger Vestre Viken HF - Kongsberg SykehusetØstfold - Moss,- Askim, - Sarpsborg,- Halden SykehVestfold HF - Larvik SykehusetTelemark HF - Porsgrunn, - Notodden, - Rjukan SørlandetsyklehusHF - Flekkefjord OUS Ullevål (tlf ) Nasjonalt høysikkerhetsisolat Akershus universitetssykehus(ahus) (tlf 02900) - 4 luftsmitteisolat - 1 luftsmitteisolat intensiv - Infeksjonsavdeling SørlandetsykehusHF Kristiansand (tlf 03738) - 2 luftsmitteisolat (4 isolat) - Infeksjonsavdeling SykehusetØstfold HF Fredrikstad (tlf 08600) - 2 luftsmitteisolat (4 i 2016) - Infeksjonsavdeling SykehusetVestfold Tønsberg(tlf ) - 3 luftsm.isolat + 1 intensiv - Infeksjonsavdeling SykehusetTelemark HF Skien (tlf ) - 2 luftsmitteisolat - Infeksjonsavdeling VestreVik en HF Bærum (tlf 03525) - 4 luftsmitteisolat, - Spesialisteri infeksjonssykd. Vestre Viken HF Drammen (tlf ) - Ikke luftsmitteisolat - Spesialisteri infeksjonssykd. Vestre Viken HF Ringerike (tlf ) - Ikke luftsmitteisolat - 1 spesialist i infeksjonssykd. SykehusetInnlandet HF Gjøvik (tlf 06200) luftsmitteisolat - 1 spesialisti infeksjonssykd. SykehusetInnlandet HF Lillehammer (tlf 06200) - Ikke luftsmitteisolat - Infeksjonsavdeling SykehusetInnlandet HF Hamar (tlf 06200) - Ikke luftsmitteisolat - 1 spesialisti infeksjonssykd. 10

15 Vedlegg 4 - Anbefalt utstyr i ambulanse og følgebil under smittetransport Lokaletilpassinger av utstyr og materiell må vurderes. Ambulanse: - impermeabeloppsamlingsbagunder pasient(f.eks.lessbobleplast-bag), - engangstransporttepper (3 stk) og engangsambulanseplastdyne(f.eksmediwrap e.l.), - nødvendigemedikamenterog infusjonssettm/enveiskraner, - engangshåndklær(3 stk), tørkeruller (2 stk), oppsugingsmatter(> 10 stk), - våtservietter med desinfeksjonsmiddel(2 pk), kluter (10 stk). - tildekket defibrillat or, akuttbag,resusciteringsutstyrog luftsug (dekkesmed plast). - plastposertil oppkast(8 stk), gule smitteavfallssekker(10 stk), gul kanyleboks, - hånddesinfeksjonpå fastmontert dispenser, - tilgjengeligeekstra hanskeri korrekt størrelse(> 20 stk), - ekstra FFP3åndedrettsvernfor helsepersonell(6 stk), - kirurgisk munnbind/ffp3 åndedrettsvernuten ventil til selvpustendepasient(5 stk), - drikkeflaske til pasient(med drikketut, ikke skrukork), - engangsurinflaske medpropp (2 stk) ogurinbekken (2 stk), - tilstrekkelig antall oksygenflasker(fulle) med flowmeter og ansiktsmaske, - ekstra sugeslangerog sugekatetere,duct tape(2 ruller), - utskrift av prosedyreark tapet på innervegg;- dette arket (vedlegg4), - utstyrsliste m/ prosedyrefor på/avkledning (vedlegg5), - prosedyrefor desinfeksjonog avfallshåndtering(vedlegg7), - prosedyrefor desinfiseringav ambulanse(vedlegg8). - Radiokommunikasjontildekket i lufttett pose. - Ambulansejournalmed skriveunderlagog penn(føres stikkordsmessigunderveis). (Ambulansejournalregnessom kontaminert og følger pasienteninn på isolatrommet.*) Overnevnte utrustning for EVD/VHF-transport kan lagresi beredskapssekkerog pakkes ut ved behov.lokaletilpassinger må gjennomføres. Følgebil: - personligemobiltelefoner og arbeidstøytil personellet i ambulansen, - sambandsutstyr,kartbok, lommelykter, gule avfallssekker,utstyr til desinfeksjon/vask, - overflyttingsnotater, pasientjournalpapirer,ambulansejournal(*) og skrivesaker/penn, - evt. skriftlige instruksjoner, prosedyrer og huskelister for følgepersonell. Mottakendesykehusmå stille med nødvendigdesinfeksjonsutstyrsom angitt i vedlegg8. 11

16 Vedlegg 5 - Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr (risikogruppe 4 smittestoffer) Personlig beskyttelsesutstyr i egen plastinnpakning skal inkludere; 1. Skriftlig opplisting av pakkens innhold og skriftlig prosedyre for på/avkledning 2. Standard operasjonshette (for alle med langt hår) 3. Heldekkende vernedrakt med hette (EN 14126: AC:2004), f.eks; - 3M Protective Coverall4570 (med fotposer), - DuPontTychem4000 Smodel CHZ5/ model CHZ6with socks(med fotposer) - DuPontTychemCmodell CHA5(inkl. fotposer) - DuPontTychemCwith socksmodell CHA6(fotposer), - eller ekvivalente drakter. 4. Åndedrettsvern FFP3(EN149: A1:2009), f.eks; - 3M Aura 1883,eller ekvivalent FFP3åndedrettsvern. Personellmed skjeggmå enten fjerne dette eller benytte heldekkendeovertrykksdrakt medvifte (se pkt. 10 nedenfor). 5. Tettsittende beskyttelsesbriller (EN166:2001 (1FT 3 4 N)), f.eks; - UvexHI-C ,- UvexUltrasonic CR ,- 3M 2790A,- eller ekvivalent. 6. Innerhansker (EN med nivå 3 beskyttelse (Annex A)): Innerhanskerskal tilfredsstille dissekravene. 7. Ytterhansker (EN 374-2, med nivå 3 beskyttelse (Annex A)), f.eks; - GranbergBioklasse374-2, FoodsureU12Beller ekvivalent. NB- Behandlendepersonell(inkl. anestesipersonell)kan alternativt til pkt. 6 og 7 benytte doble kirurgiske hanskersom tilfredsstiller kravenei NS-EN374-2 med nivå 3 beskyttelse(annex A) og ASTM1671/F1671M:13, eller ISO16604: Heldekkende visir med festestrikk rundt hodet (valgfri modell, men må dekkehele ansiktet foran og på sidene).brukesav behandlendepersonellsom ekstra beskyttelse mot aerosolerog dråper ved utførelseav prosedyrer og ved annentett pasientkontakt. 9. Duct tape (1 rull) til taping av evt. rifter i drakt. NB - Overgangenfra hanskertil vernedraktog fra fotposertil vernedraktbøri utgangspunktet ikketapesigjen,dadettekanskadedraktmaterialetog devirusbeskyttende egenskapene. Ducttapebrukesprimært til å tetterifter i draktenvedbehov. Spesialutstyr 10.Heldekkende overtrykksdrakt, f.eks. MICROCHEM3000 PAPReller ekvivalent og; Hepafiltervifte til overtrykksdrakt, f.eks. CleanAIR 704 & 705 eller ekvivalent. Heldekkendeovertrykksdrakt med hepafiltervifte benyttesved planlagt transport og ved aerosolgenererendeprosedyreri og utenfor sykehus. Krever opplæring ved OUS. 11. CBRNevernedrakt (Goetzloff Eurolite) med tilhørende gassmaskeog kullfilter. Brukesved risikofylt håndtering av pasientmed stor lekkasjeav mulig smitteførende kroppsvæsker(f.eks.bæring,avkledningog vaskingav pasientsom er tilgriset av oppkast,blod eller avføring) dersomheldekkendeovertrykksdrakt ikke er tilgjengelig. CBRNevernedrakter er utplassert i alle helseregioner (ambulansetjenesteog sykehus). Innsatsi dennetype drakt bør begrensestil 1 time pgavarmeutvikling. EN= EuropeanNorm,ISO= International Organization of Standardization 12

17 Vedlegg 6 - Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) i sykehus [OUSnivå-1 prosedyre, Avd. for smittevern. Sist oppdatert ] Bakgrunn EbolavirustilhørervirusfamilienFiloviridaesomforårsakeralvorlig hemorragiskfeberhos menneskerog non-humaneprimater.sålangter detbarepåvistto medlemmerav denne virusfamlien:marburgvirusog Ebolavirus.Det er identifisert5 arter av Ebolavirus: Tai Forest(tidligereIvory Coast)(TAFV) Sudan(SUDV) Zaire(EBOV) Reston(RESTV) Bundibugyo(BDBV) Det finnespr. dagsdatoingenvaksinemot Ebolavirus,og ingeneffektiv behandling. Dødelighetener %. EbolaRestoner denenestevirusartensomikke forårsaker alvorlig sykdomhosmennesker,mendetkanværedødelighosaper,og deter nylig påvisthos infisert svin i Sørøst-Asia. Klinikk Ebolavirussykdom(Ebolavirus disease,evd) er enalvorlig, akuttsykdomsomofteststarter medfeber,uttalt svakhet,muskelsmerter,hodepineog sårhals.detteetterfølgesav oppkast, diaré,utslett,nyre- og leversvikt,og i noentilfeller indreog ytre blødninger.laboratoriefunn inkludererlavt antallhvite blodlegemerog blodplater,og forhøyedeleverenzymer. Inkubasjonstidenvarierermellom2 og 21 dager,oftest8 10 dager. Pasientener smittsomsålengeblod og sekreterinneholdervirus. Ebolavirusharværtisolert fra sæd61 dagerettersykdomsdebuthosenmannsomble smitteti et laboratorium,og smitteoverføringvia sæder dokumentert7 ukeretterklinisk EVD. Smitte Ebolavirusinfeksjoner enzoonose,detvil si at densmittertil menneskerfra dyr. I Afrika er detdokumentertsmittetil menneskervedhåndteringav infisertesjimpanser,gorillaer, flaggermus,aper,skogsantiloperog hulepinnsvinsomer funnetsykeeller dødei regnskogen. Nyeredatatyderpåat flaggermus(hypsignathusmonstrosus,epomopsfranquetiog Myonycteristorquata) er naturligvert for Ebolavirus.Det er ikke klart hvordansmittenfra dyr til menneskerskjer. Sykdommensmitterikke fra personerutensymptomer.når et menneskeblir sykt,skjervidere smittefra persontil person.smittenskjerprimærtvednærkontaktmedenpasient,med kroppsvæsker fra ensyk person,eller vedhåndteringav lik. Kontaktmedkroppsvæsker, gjenbrukav sprøytereller spisser,eller kontaktmedannetmedisinskutstyrharværtenviktig smittemåtevedspredningi sykehus.det harværtobservertsmittevia aerosoleri laboratorier, menluftbårensmittemellommenneskerharikke værtsikkertdokumentert. Pasientenekanhaet høytantallviruspartikleri blodet.det er påvistmerenn1 million viruspartiklerperml blod hosmennesker.smittedosener antattå væreliten. 13

18 Overlevelseutenfor kroppen I sollyskanebolavirusoverleveutenforkroppeni noentimer (90 % inaktiveringskjeri løpet av minutter).I mørkekanvirusetoverlevei noendager(90 % inaktiveringpå36 timer og 99,99% inaktiveringpå6 dagervedromtemperatur).virusetoverleverfrysing. Følsomhetfor varme og kjemiske desinfeksjonsmidler Varme Oppvarmingtil 60 graderi 1 time er dokumentertå inaktivereebolavirusi serum.det er ikke publisertstudierav maskinellvarmedesinfeksjonav utstyr,menvanlig varmedesinfeksjoni envalidertvaskedekontaminator ved85 o C i minst3,5minuttereller 90 o C i minstett minutt (A o 600)ansestilstekkeligfor åinaktivereebolavirus.sidenebolavirusikke skalslippesut i avløp,og forskylling i vaskedekontaminatorerskjerfør varmedesinfeksjon,måavløpsvannet samlesoppfor varmedesinfeksjon.alternativt måutstyrdesinfisereskjemiskfør detvaskesi vaskedekontaminator. Kjemiskdesinfeksjon Ebolaviruser et membrankleddvirus,og membrankleddevirus er vanligvisfølsommefor de vanligedesinfeksjonsmidlenesombenyttestil tekniskdesinfeksjon.pereddiksyre,hypokloritt, fenoler,formaldehyd,og andremidler hareffekt. VanligedesinfeksjonsmidlersomPerasafe, Virkon og Kloramin kanbrukes.det er ogsåfølsomtfor sprit, mensomvanlig kansprit bare benyttestil desinfeksjonav flater og gjenstandersomikke er synlig tilsølt. Sprit kanogså brukestil hånddesinfeksjonårhendeneikke er synlig tilsølte. Risikovurderingut fra eksponering I henholdtil retningslinjerfra Nasjonaltfolkehelseinstituttgraderesrisiko ettereksponeringi 3 kategorier,megetlav, lav og høy(sehttp://www.fhi.no/tema/ebola/raad -til-helsepersonell ) Eksponering Ingenkjent kontaktmedmistenkteller bekreftetsykemedevd Tilfeldig kontaktmedoppegående, febril EVD-pasient (eksempel:sittei sammeventerom,underoffentlig transport, resepsjonistarbeid) Nærkontaktmedenfebril, oppegåendeevd-pasient(eksempel: medisinskundersøkelse,måletemperaturog blodtrykk) Direkte,ubeskyttetkontaktmedflaggermuseller aper(primater) i berørteområder Nærkontaktutentilstrekkelig/adekvatbeskyttelsesutstyr (inkludertøyebeskyttelse)medenevd pasientsomkasteropp, hoster,harblødningereller diaré Nålestikk,hud- eller slimhinneeksponeringmedblod, kroppsvæsker,vev eller prøvematerialefra EVD-pasienter Deltakelsei begravelsesritereller annendirektekontaktmed avdødi berørteområder,utentilstrekkeligbeskyttelsesutstyr ( NB- sjekkalltid oppdateringer av dennetabellenpå Risiko for smitte Megetlav Lav Helsepersonellsomhar arbeidetmedevd under organiserteforhold og benyttet adekvat beskyttelsesutstyr, vil normaltbli vurdertunder lav risiko for smitte. Høy 14

19 Smittevern ved EVD i sykehus Isoleringav pasienter,bruk av beskyttelsesutstyr, forebyggingav stikkskaderog dekontamineringav utstyrer desentraleelementenevedforebyggingav smitte i sykehus. Trolig er dettilstrekkeligmedforholdsreglermot kontakt- og dråpesmitte,menpågrunnav sykdommensalvorlighetsgrad,anbefalesdetå brukesmittevernrutinersomvedluftsmitte. Ved Oslouniversitetssykehuskalpasienteneprimærtinnleggesvedisolatpostenfor høyrisikosmittevedinfeksjonsmedisinskavdeling,ullevål. Tiltak Anbefaling Kommentar Mottak av pasient Varsletpasienttasdirekteimot ved isolatpostenfor høyrisikosmitte.i tilfeller derdetoppståruventetmistankehos pasienti akuttmottaketeller hosallerede innlagteller poliklinisk pasient,skal pasientenplasseresi et egetrom og undersøkesnarestmulig av spesialisti infeksjonsmedisin. Enerom Luftsmitteisolatmedsluseog eget bad/wcmeddekontaminator. Det bør føresenlogg over alle personersomgårinn i Personlig beskyttelsesutstyr Håndhygiene Ved mistankeom EVD hosallerede inneliggendepasient Alle somgårinn i rommetmåsom minimumbruke: Hansker Smittefrakk Hette/hårbeskyttelse Åndedrettsvern(FFP3) Øyebeskyttelse(visir somdekkerhele ansikteteller tettsittendebriller) Ved uttalt blødning,oppkast,diaréeller spredningav andrekroppsvæsker: Hel kjeledress Doblehansker Hårbeskyttelse Rombundnesko/støvler Hyppig håndhygien er viktig. Det skal utføreshåndhygienefør og etter: Enhverpasientkontakt Kontaktmedpotensieltinfeksiøst materialeutenhansker. Det taspåeller av personlig beskyttelsesutstyr, inkludert hansker. Personellsomalleredeharhatt kontaktmedpasientenpåførerseg personligbeskyttelsesutstyr inntil de kanfå avløsning. rommet. Når rommetforlates,må beskyttelsesutstyret tas forsiktig av i følgende rekkefølge,utenå kontaminerebekledningen under,egenhud,øyne eller slimhinner: 1.Hansker 2.Smittefrakk/kjeledress 3.Håndhygiene 4.Hette/hårbeskyttelse 5.Visir/briller 6.Håndhygiene 7.Åndedrettsvern* 8.Håndhygiene Alt engangsbeskyttelsesutstyrkastessom smitteavfall. Håndhygienekanutføres medhåndvaskmedsåpeog vanneller medalkoholbaserthånddesinfeksjon. Hvis hendeneer synlig tilsølte,skaldetbrukessåpe og vann,ikke alkohol. Seogsånedenforom oppfølgingav potensielt eksponertmedpasient. 15

20 Medisinskutstyr Forebyggingav stikkskader Aerosolgenererende prosedyrer Etteravløsningog avtakingav beskyttelsesutstyr, kastesbrukt uniform somsmitteavfall. Det skalfortrinnsvisbenyttes engangsutstyrnårdeter mulig. Flergangsutstyrskaloppbevaresi rommetsålengeisoleringenpågår,så langtdeter mulig. Flergangsutstyrdekontamineresetter hvergangsbruk, fortrinnsvisved varmedesinfeksjoni dekontaminator, alternativtved kjemiskdesinfeksjon medperasafe1,62% i 10 minutter eller Kloramin 1,25% i 30 minutter hvis varmedesinfeksjonikke er mulig. Alt flergangsutstyrskal dekontamineresfør dettasut av rommet. Begrensbrukenav kanylerog annet stikkende/skjærendeutstyrsåmye sommulig. Blodprøvetakingog laboratorietester børbegrensestil detsomer absolutt nødvendigfor essensielldiagnostikk og behandling. Det skalbrukeskanylermed beskyttelsesmekanisme mot stikkskader. Alle stikkende/skjærendegjenstander måbehandlesmedytterste forsiktighetog kastesi forseglede kanylebokser. Flergangsutstyrtildekkes hvis mulig. Hvis detikke finneset systemfor varmebehandlingav avløpsvann,må utstyrdesinfisereskjemisk før detbehandlesi vaskedekontaminator. Unngåaerosolgenererende prosedyrer Prosedyrersomregnessom (AGP) sålangtdeter mulig. aerosolgenererende blant Bruk enkombinasjonav tiltak for å annetbipap, bronkoskopi, redusereeksponeringfor aerosoler intuberingog ekstubering, dersomdeter nødvendigå utføre åpensugingi luftveier og AGP. induksjonav sputum. Besøkendeskalikke være til stedei rommetnårdetutføresagp. Begrensantallhelsearbeideretil det somer absoluttnødvendigfor å gjennomføreagp. Gjennomførprosedyreni et luftsmitteisolat. Døreneskal holdeslukket under prosedyrenog minst10 minutteretter at prosedyrener avsluttet. Personellsomutførerprosedyrenskal brukehansker,hel kjeledress, 16

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)

Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD) Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer

Detaljer

EbolaVirusDisease EVD

EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak)

Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak) Prehospital håndtering av Ebola (inkl. lufttransport, flyplassmottak) Espen Rostrup Nakstad- 10.12.14 Norwegian National CBRNe Medical and Advisory Centre Espen Rostrup Nakstad, uxnaes@ous-hf.no Mistenkt

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge +47 22 11 91 01 (kontortid)

CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge +47 22 11 91 01 (kontortid) CBRNe-senteret Akuttmed.avd., Med. klin. Oslo universitetssykehus HF PB 4956 Nydalen, 0424 Oslo, Norge +47 22 11 91 01 (kontortid) +47 22 11 73 50 (døgnvakt) cbrne@ous-hf.no Faglige råd for prehospital

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Smittevern ved ebolavirussykdom

Smittevern ved ebolavirussykdom Smittevern ved ebolavirussykdom Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende

Detaljer

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Helse Førde Hygienehandbok Førebygging av smittespreiing i sjukehus/institusjon BEREDSKAP EBOLA-UTBRUDD 2014 Utarbeidd av Smittevernlege Dorthea Hagen Oma II-HYG.05-24 Dato Revisjon 21.10.2014 5.07 Retningslinje

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014

BEREDSKAP EBOLA-UTBROT 2014 j Helse Førde /Fagdirektør H J Breidablik Breida Breidablik Adm. dir. Jon Bolstad Denne prosedyren er førebels og kan bli endra i tråd med endra nasjonale råd. Versjon 2: 13.10.14 1 av 12 Alle spørsmål

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Overtid defineres som graviditet > 294 dager (= WHO definisjon).

Overtid defineres som graviditet > 294 dager (= WHO definisjon). Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL Deres ref.: Saksbehandler: JEGRO Vår ref.: 11/3542 Dato: 29.06.2012 Overtidige svangerskap - ulik håndtering i praksis Helsedirektoratet sendte 7. juli 2011

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Ved universitetssykehuset Nord-Norge Lars-Jøran Andersson, overlege akuttmedisinsk klinikk 2 Klar for ebolasmitte? I løpet av høsten har det skjedd stor utvikling.

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs

Detaljer

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Ebola i Vestafrika 2014. Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Ebola i Vestafrika 2014 Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014 Innhold Ebolavirussykdom Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014

Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet. Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola og Nytt fra Folkehelseinstituttet Hans Blystad Smittevernkonferanse Møre og Romsdal november 2014 Ebola Meningokokksykdom MSIS Tuberkulose Hepatitt C Distribusjon av ebolatilfeller Vest-Afrika de

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo

Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2. Oslo Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2 Oversikt - eiendommer som berøres av fredningen Helse Sør-øst RHF Kompleksets navn Kommune Halden sykehus Kolstad

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF

Tuberkulose i Norge. Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Tuberkulose i Norge Infeksjonsepidemiologi og kontroll. v/anita Brekken Tuberkulosekoordinator Kirkenes Sykehus, Helse Finnmark HF Forekomst av tuberkulose i Norge Antall tilfeller av tuberkulose i Norge

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64

Navn Postadresse Besøksadresse Telefonnummer Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 Trafikkstasjoner i Akershus fylke Timebestilling gratis Forespørsler og russebilkontroll informasjon Billingstad trafikkstasjon Postboks 253 Stasjonsveien 21 815 22 000 66 77 29 56 66 77 29 64 377 BILLINGSTAD

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling SAKSBEHANDLER Sissel Carlstrøm VÅR REF. 14/00521-1 ARK. 351.0 Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO 27.02.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON

HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON Det vises til høringsbrev datert 171214. Enkelte av medlemmene i Norsk forening for medisinsk mikrobiologi har arbeidet svært mye med både denne

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl. Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Tidligere lov om sosiale tjenester 6-2 og 6-2a Oppdatert april 2015 Oversikten er ikke

Detaljer

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015 Prehospital fremtid Spesialrådgiver Kristin Lossius Gardermoen, 23.september 2015 Den akuttmedisinske kjede Bred gjennomgang Nasjonal helse- og sykehusplan Akuttutvalget Akuttmedisinforskriften Utfordringer

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer