MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 februar 2008 n ALLE SKAL MED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.dna.no MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 februar 2008 n www.dna.no ALLE SKAL MED"

Transkript

1 MAGASIN FOR ARBEIDERPARTIETS MEDLEMMER n nr. 1 februar 2008 n ALLE SKAL MED

2 De beste folkevalgte er ombud Over lengre tid har jeg sett med bekymring på utviklingen av den politiske styringsstrukturen og styringsmentaliteten i kommunene. Saker som er viktige for den enkelte innbygger får ofte bare administrativ behandling og håndtering. Som et resultat av dette mister politikken sin ombudsfunksjon. n Av Martin Kolberg, partisekretær De beste folkevalgte er de som er aktive ombud for innbyggerne i kommunen. Også da særlig for den enkelte innbygger. Det må være en løpende dialog og samspill mellom innbyggerne og kommunen. Det skal være enkelt for innbyggerne å henvende seg til kommunene. Innbyggerne må inviteres med på et tidlig tidspunkt for å komme med sitt syn når det forberedes viktige beslutninger for lokalsamfunnet. Innbyggerperspektivet skal stå sentralt i Arbeiderpartiets politikk. Innbyggermedvirkning tar utgangspunkt i respekten for det enkelte mennesket og er i vårt samfunn et gode i seg selv. Innbyggermedvirkning vil si å sette innbyggerens behov i fokus. Dette innebærer at mottakere av tjenester og ytelser selv aktivt skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Ombudsrollen Jeg mener at politikere vil øke sin makt med å ta tilbake ombudsrollen. Politikerne må gå, fra noen ganger, og i for sterk grad, å være systemforsvarer til å bli ombud for folket. Å være systemkritiske betyr ikke å svartmale, eller å ha ett ønske om å bygge ned velferden. Å være ombud betyr i virkeligheten å målbære enkeltskjebner. Vi har, dessverre, mange eksempler på at individer møter den såkalte veggen i møtet med det offentlige. Sånn skal det ikke være. Særlig skal det ikke være slik, der vi styrer. Alle politikere, men særlig ordførerne, må bekymre seg for enkeltskjebner der foreldre må kjempe kamp etter kamp for at deres funksjonshemmede barn skal få oppfylt rettighetene sine, der barn må kjempe for at deres foreldre skal få tilfredsstillende pleie i eldreomsorgen, og situasjoner der barn ikke blir hørt når de mobbes og plages i skolen. Trenering og sommel Noen av de sakene som kommer til oss går vi inn i. Det vi tydelig ser er at det som loven bestemmer om ytelser ikke blir fulgt, forvaltningsloven brytes helt tydelig. Og det finnes klare eksempler på det som kalles trene ring. Og er det ikke trenering, så er det sommel, og jeg vet ikke hva som er verst. Og uttrykket «du får anke», der de som skulle hjelpes må engasjere advokater for anke seg frem til de rettigheter de har krav på. Dette sier jeg som en venn av kommunene; ild og torden bør oppleves der folk ikke blir møtt på en respektfull og riktig måte. Ansatte skal måtte ta ansvar for sine handlinger i slike tilfeller, og det gjelder også politikere som ikke oppfyller sin rolle som ombud. Sterke ord, og sånn er de også ment. Politikken skal styre i stort, men vi skal i fellesskap erkjenne at djevelskapen ofte er skjult i detaljene. Derfor tar jeg til orde for at det igjen skal bli politisk legitimt for politikere å gå inn i enkeltsaker. Det er i praktiseringen av vedtak det endelige resultatet viser seg. Det er denne virkeligheten og politiske uttrykket innbyggerne møter og som de konkret må forholde seg til. Utgiver: Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Sindre Fossum Beyer Utg.ansv.: Ingrid Sagranden Adresse: Sammen, Arbeiderpartiet, pb Youngstorget Telefon: E-post redaksjonen: / (2 nr. 1 februar 2008

3 Utgivelsesplan 1. Internasjonale utfordringer 30. november. Svarfrist 1. juni 2. Valgordninger 17. desember. Svarfrist 1. mars 3. Kvinnelig verneplikt 17. desember. Svarfrist 1. mars 4. Seniorpolitikk 14. januar. Svarfrist 1. juni 5. Utdanning 28. januar. Svarfrist 1. juni 6. Grønn økonomi 11. februar. Svarfrist 1. juni 7. Familiepolitikk 25. februar. Svarfrist 1. juni 8. Skatt og velferd 10. mars. Svarfrist 1. juni 9. Urbanisering og distriktspolitikk 2. april. Svarfrist 1. september 10. Kriminalitet 14. april. Svarfrist 1. september 11. Integreringspolitikk 28. april. Svarfrist 1. september 12. Næringspolitikk 13. mai. Svarfrist 1. september 13. Velferd, valgfrihet, rettighetsfesting og grenser for politikk 26. mai. Svarfrist 1. september 14. Helse 9. juni. Svarfrist 1. september 15. Forskjeller og fattigdom 23. juni. Svarfrist 1. september 16. Bistand 12. august 17. Likestilling 26. august Innspill kan også sendes til Arbeiderpartiet Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo. Merk konvolutten med «Programdebatt» Rådslag kan lastes ned på eller bestilles på eller på tlf Det kan bli mindre endringer i datoer og temaer i tabellen ovenfor. Rådslagene kan lastes ned på bestilles på epost til eller på tlf nr. 1 februar )

4 Sosialdemokrati 2020 Arbeiderpartiets programdebatt ALLE SKAL MED Utfordring om psykisk helse Løsningen ligger i kommunen n Av generalsekretær Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse Bedre psykisk helse rommer et vidt spekter av politikkområder og tjenester. Rådet for psykisk helse jobber for gode tjenester og et verdig liv for mennesker som opplever psykiske helseproblemer, vi jobber for et arbeidsliv som ikke stenger ute og ikke minst for politikk som sikrer god psykisk helse for alle. Det er med andre ord svært mange tema vi ønsker å utfordre Arbeiderpartiet på i programarbeidet. Men ved denne anledningen vil vi fokusere på hva som er god hjelp når psykiske helseproblemer rammer. I debatter i mediene, særlig knyttet til enkeltsaker om mennesker med psykiske helseproblemer, sies det gjerne at «psykiatrireformen» (opptrappingsplanen) har gått for langt i lokalbasert retning. Vi vil snu på det og si at vi er kommet alt for kort. Svært mange, også de med alvorlige problemer, hjelpes best med basis i sitt nærmiljø og sitt nettverk. Så skal man selvsagt kunne ha kortere og lengre opphold sykehus når det er nødvendig, men utgangspunktet for utformingen av helhetlig hjelp må knyttes til der den enkelte lever livet sitt. Likevel ligger tyngden av ressurser, både økonomiske og faglige, i spesialisthelsetjenesten og ikke i kommunene. Mennesker som opplever psykiske helseproblemer sier ofte selv at bolig, meningsfylte aktiviteter, økonomi og nettverk er viktigere enn medisiner og demping av symptomer. Det sier noe om at det er kvaliteten på kommunale tjenester og muligheter for inkludering i lokalsamfunnet som er det viktigste for den enkeltes muligheter til å leve et godt liv. Når vi snakker med politikere fra alle partier, synes det å være et utbredt oppfatning at problemene mange opplever i møtet med hjelpeapparatet, løses ved at man sikrer flere sengeplasser på sykehus. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse har det vært en målrettet politikk å bygge opp et apparat for lokalbasert hjelp, og flytte fokus fra sykehus til nærmiljø. Problemet er at det lokale tilbudet mange steder ikke er godt nok. Det ligger en stor jobb i kommunene i å få til bedre tjenester, både i å bygge ut et tilbud som når alle med behov for hjelp og å sikre faglig kvalitet i det psykiske helsearbeidet lokalt. Det finnes heldigvis noen gode eksempler. Lørenskog kommune har politisk forankring av tjenestene knyttet til psykisk helse og har gode og nyskapende tjenestetilbud både til de med alvorlige psykiske helseproblemer og lavterskeltilbud til hele befolkningen. Lokalpolitisk prioritering av psykisk helse er avgjørende for et godt tilbud. Dette er for viktig og gjelder for mange mennesker til å overlates fag og forvaltning. Vi vil utfordre Arbeiderpartiet til å forankre psykisk helse i lokalpolitikken. Innbyggernes psykiske helse og psykiske helseproblemer er og blir et lokalt politisk anliggende. Løsningen på mange av problemene som både samfunnet og enkeltmennesker står overfor ligger i kommunen. Vårt viktigste budskap er at både lokale og sentrale politikere kan gjøre en forskjell for mennesker som sliter med psykiske helseproblemer. Dere må være handlekraftige, selv om ingen står utenfor politiske møter med protestplakater selv om ingen har dratt i gang en aksjon. Mennes ker som sliter psykisk trenger politikkens oppmerksomhet for å sikres et verdig liv. Ofte er dette mennesker som også sliter økonomisk, på boligmarkedet og på jobbmarkedet. Så vidt vi har forstått er kamp mot fattigdom og mindre forskjeller en kjernesak for Arbeiderpartiet. Alle skal med, sier dere. Vi venter fortsatt på politikk som realiserer dette slagordet. (4 nr. 1 februar 2008

5 Barns rettigheter er viktigst Vi har lagt kvinnekamp og papparettigheter på hylla og isteden fokusert på barns behov i forslagene til en framtidig familiepolitikk, sier Marianne Aasen Agdestein, leder av utvalget som har gitt innspill til programkomitéen. n Av Nina Y. Kviberg Tredeling av svangerskapspermisjon, obligatorisk barnehage for femåringer, endringer i barnetrygden og delt omsorg etter samlivsbrudd er blant forslagene utvalget lanserer. Barn trenger mest mulig kontakt med begge foreldre etter en skilsmisse. Delt omsorg bør derfor være utgangspunktet når omsorg skal vurderes. Vi ønsker dessuten å gjøre barnebidraget mest mulig uavhengig av samvær. Slik unngår vi at foreldre krangler om å få mest tid med barnet fordi det er økonomisk lønnsomt, sier Agdestein. Utvalget foreslår at foreldre med høyt konfliktnivå skal tilbys mekling i form av et barneråd, bestående av ulike fagpersoner. At flere vurderer saken vil gi større trygghet for at samværsavtaler blir til barnets beste. Sabotasje av samvær er et annet tema utvalget har drøftet. Hvis mor eller far ikke dukker opp til avtaler, viser det at vedkommende er dårlig som omsorgsperson. Det må få konsekvenser for samvær. Barn har krav på foreldre som ikke svikter, sier Agdestein. Vi er dessuten kritiske til at barn skal gå på to skoler, men svært positive til samtalegrupper for skilsmissebarn og meldeplikt ved flytting. Pappa på alvor Tredeling av svangerskapspermisjon er et annet forslag fra utvalget. Barn trenger alenetid med far. Tre måneders pappapermisjon vil skape en unik kontakt mellom barn og far som vil være viktig i oppveksten. Det mener vi er bra for barnet og dermed bra for familien, sier Agdestein. Fedre må også taes på alvor av det offentlige. Alle offentlige brev skal sendes til begge foreldre, ikke kun til mor slik en del opplever det i dag. Helsestasjonen skal være et sted far føler seg velkommen. Det samme skal gjelde andre offentlige kontorer. Utjevne sosiale forskjeller Utvalget har også vurdert endringer i barne trygden. En mulighet er å øke barnetrygden for de med lav inntekt og fjerne den for rike foreldre. Dessuten vet vi at i noen kommuner hvor familier som mottar sosial hjelp, får denne avkortet dersom 14-åringen går med aviser. Det er vi i mot. Avvikling av kontantstøtten og full barne hagedekning er selvfølgelige krav fra utvalget. Nytt er obligatorisk barnehage for femåringer. Det kan bidra til gi alle barn en bedre og tryggere skolestart, avslutter Agdestein. Send innspill til eller Arbeiderpartiet, pb 8743 Youngstorget 0028 Oslo nr. 1 februar )

6 Mer kunnskap fo Resultatene fra internasjonale undersøkelser om kunnskapsnivået i skolen, har fått alarmen til å gå i Norge de siste månedene. Norske elever scorer svakest i Norden i alle fagene som ble testet, og under gjennomsnittet i OECD. Hva er så årsaken til dette, og hva kan vi gjøre med det? Vi håper på mye god debatt og mange spennende innspill rundt dette rådslaget. Tilbake til klasserommet? Meningene er delte i forhold til hva som er årsaken til at norske elever gjør det dårlig i internasjonale undersøkelser, men en del forskere peker på at rammene rundt undervisningen er mindre faste enn tid ligere. Det såkalte «klassedelingstallet» ble opphevet i Mange skoler har nå forlatt det tradisjonelle klasserommet og organiserer undervisningen i baser med kontaktlærer og grupper som ofte varierer fra fag til fag eller fra uke til uke. Noen skoler har også grupper som er blandet på tvers av alderstrinn. Mange mener imidlertid at klassene skaper en trygghet i en verden med mange urolige barn, at barna lærer av hverandre og lærer å ta hensyn til hverandre på en annen måte i en klassehverdag. Bør vi som politikere diskutere organiseringen av undervisningen, eller bør dette være opp til fagmiljøene eller den enkelte skole? Bør vi heller konsentrere oss om hvilke mål som skal oppnås i skolen? Eller ligger det politikk i hvordan vi legger opp hverdagen i skolen og hvordan vi organiserer det «samfunnet» som skolen er? Ro i klassen Mangel på ro i klassen utgjør et problem for skolen. Men hvordan skal vi få mer ro i klassen uten å innføre jerndisiplin eller virkemidler som ikke passer inn i en skole der det skal være rom for samarbeid, aktiv deltakelse og trivsel? Mange mener at læreren i dag har overtatt mange av de oppgavene som tidligere lå til foreldrene. Oppdragelse og håndtering av mange sosiale oppgaver er eksempel på dette. Mange får også med seg en holdning hjemmefra om at læreren ikke er god nok, og har derfor manglende respekt for læreren. Det har mye å si for læringen at læreren har autoritet både faglig og i forhold til orden i klasserommet. Hvilke krav kan vi og skal vi stille til foreldrene og elevene selv? Læreren Alle er enige om at det viktigste for å få et godt utbytte av undervisningen er en faglig god og engasjert lærer. Derfor må vi gjøre hva vi kan for å sikre dette. Men hvordan gjør vi det? Bør lærerutdanningen bli lengre? Eller bør vi prioritere etter- og videreutdanning for alle som er i skolen? Bør utdanningen bli spesialisert inn mot fag og trinn? Og hvordan skal vi sikre at de gode lærerne blir i skolen, eller søker seg til lærerutdanningen? Er det bare lønn som gjelder eller er det noe vi som samfunn kan gjøre for å høyne lærerens status? Mange har argumentert for at vi bør få flere og andre krefter inn i skolen. Det gjelder både andre yrkesgrupper som (6 nr. 1 februar 2008

7 r alle kan ta unna for noen av oppgavene som ikke er knyttet direkte til læringen, men det gjelder også for fagpersoner fra andre yrker som kan være viktige ressurser i undervisningen. Kan en skole for eksempel samarbeide med fabrikken ved siden av og la ingeniørene derfra undervise i matematikk og naturfag? Eller vil elevene tape på å få under visning fra personer som ikke har pedagogisk utdanning? En kunnskapsnasjon Debattrådslaget om utdanning omhandler også høyere utdanning. Utdanningsnivået i Norge er svært høyt. Det uteksamineres stadig flere kandidater, det publiseres stadig flere rapporter og høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner utvikler seg i takt med andre lands systemer. Forskning og utvikling står for en mindre del av BNP i Norge i forhold til OECD-gjennomsnittet, men vi ligger i toppen på OECD-statistikken når det gjelder å bevilge antall kroner per innbygger. Framtidsutfordringene handler om hvordan vi kan utdanne i bredden samtidig som vi styrker vår posisjon i den internasjonale konkurransen. Sentrale temaer som vil stå i fokus i diskusjonen om høyere utdanning de neste årene vil være struktur, regional utvikling, internasjonal konkurranse, forskerrekruttering og økonomiske rammebetingelser. Bør man i framtida også ha større konsentrasjon av fagmiljø i Norge? Det argumenteres for at man i større grad må dyrke de beste forskningsmiljøene og utpeke eliteuniversitet, for å vinne kampen om de beste studentene og de beste forskerne. Argumentene mot å dyrke eliteuniversitet er mange. Blant annet argumenteres det med at kunnskapsvirksomheten må få vokse fram der de respektive næringene har sine naturlige utviklingsmuligheter. Ved at ett universitet skal få bedre økonomiske rammebetingelser enn andre universiteter, kan man risikere at både forskningen og hele kunnskapsnasjonen svekkes. Spørsmål til diskusjon Hvordan skal vi organisere undervisningen i skolen? Skal vi som politikere mene noe om dette, eller bør det være opp til hver enkelt skole å bestemme hva som passer for dem? Hvordan skal vi sørge for ro i klasserommene? Hvordan skal vi sikre at vi får de beste lærerne i norsk skole? Bør vi fortsatt ha en universitet- og høyskolestruktur, eller skal alle få universitetsstatus? Får vi i så fall et skille mellom A- og B-universiteter? Hvor mange universiteter bør Norge i så fall ha? Hvor skal vi gå langs skillelinjene mellom sentralisering vs. desentralisering distriktspolitikk og kunnskapspolitikk? Send innspill til eller Arbeiderpartiet, pb 8743 Youngstorget 0028 Oslo Rådslaget om skole og kunnskap kan lastes ned på bestilles på eller på tlf Svarfrist er 1. juni nr. 1 februar )

8 Arbeidsgruppa for grønn økonomi får i oppgave å samle relevant arbeid og utredninger som er gjort i Norge og internasjonalt i forbindelse med grønn økonomi, og trekke ut hva som er relevant for vår programdebatt. Gruppa skal lage et eget debattopplegg på temaet, samt aktivt innhente innspill fra relevante fagmiljøer på området. Gruppa skal gjennomgå innspill som kommer, og komme med forslag til programkomiteen om tiltak og programformuleringer innen 1. september Arbeidsgruppa har utgitt et eget rådslagshefte, og vil gjerne ha innspill og forslag på e-post: Aktuelle spørsmål kan være: Hvordan kan vi fremme bruken av mer fornybar energi? Hvordan kan Arbeiderpartiets representanter i kommunene jobbe for å redusere utslippene av klimagasser. Hvordan skal vi få til at husholdningene skal bruke mindre elektrisitet? Hvordan skal vi få til en mer miljøvennlig transport? Hvordan skal staten engasjerer seg for å minske vår avhengighet av fossil energi? Hva skal vi gjøre for å minske klimaskadene av det vi kjøper? Hvor mye skal vi satse på nye veier i forhold til jernbane? Hvordan kan omstillingen til et bærekraftig samfunn kombineres med en aktiv fordelingspolitikk. Mot en grø Hvordan kan Arbeiderpartiet vise vei mot et mer klimavennlig samfunn? Hvordan kan vi kombinere vekst og vern? Hvordan skal Norge gå foran i å utvikle en grønnere økonomi? Det er noen av spørsmålene programkomiteens arbeidsgruppe for grønn økonomi stiller seg. Klimaforliket i Stortinget er ambisiøst og gir Norge en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer. Forliket betyr ikke at klimadebatten skal stilne, det bør snarer gi inspirasjon til videre debatt om hvordan vi kan bygge et mer miljøvennlig samfunn, sier Torgeir Micaelsen som er medlem i arbeidsgruppa for grønn økonomi og medlem av programkomiteen. Ett av temaene han har engasjert seg særlig i, er hvordan vi kan hjelpe forbrukerne med å opptre mer klimavennlig. Kina er et av de landene hvor klimagassutslippene vokser mest. Vi som forbrukere i Norge har stor del av ansvaret viser en rapport fra WWF og NTNU. Vestlige land som Norge overlater forurensende produksjon til utviklingsland som Kina. Hvis den samme produksjonen hadde foregått i Norge eller andre europeiske land, måtte vi ha betalt milliarder av kroner for å kjøpe utslippskvoter, sier Rasmus Reinvang i WWF-Norge, som har skrevet rapporten sammen med dr. Glen Peters ved Institutt for Industriell Økologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Den dokumenterer hvordan voksende norsk import av elektronikk, maskiner og andre produkter fører til økende industri Inviterer til lokalt Hilde Klæboe og Drammen Arbeiderparti inviterer til bredt klimaforlik i byen. Også Fremskrittspartiet får lov å være med hvis de vil. FNs klimapanel har aldri vært sikrere på at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. I følge forskerne i klimapanelet har vi så langt bare sett begynnelsen på klimaendringene. Denne alvorlige situasjonen må møtes med nasjonale og internasjonale utslippskutt. Nå når det er klart at Norge skal bidra som nasjon, må også vi i Drammen ta vår del av ansvaret, skriver Drammen Arbeiderparti i sin invitasjon til de andre partiene i Drammen bystyre. (8 nr. 1 februar 2008

9 nnere økonomi produksjon, energibruk og klimautslipp i Kina. En gjennomsnittlig, norsk husholdning er ansvarlig for like mye CO ² -utslipp i Kina, som den gjennomsnittlige kineser (3,8 tonn per år). Det er ikke tvil om at vi også må se vårt eget forbruk i sammenheng med økningen i de globale utslippene. Det er avgjørende at Kina blir en del av en ny internasjonal klimaavtale, men det er viktig at vi klarer å se sammenhengen mellom klimautfordringene globalt og vårt eget forbruk. Politikk kan løse mye, men vi kommer ikke unna at det handler om hvert enkelt sitt ansvar også, sier Micaelsen Et av forslagene Micaelsen har lansert, er å sette i gang et arbeid med å klimamerke forbruksvarer i Norge. Dette er et arbeid som kommet langt i både Sverige og Storbritannia. Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har også vært positiv til dette forslaget. Mange lurer på hvordan de kan handle mer miljøvennlig. Vi må finne en måte å hjelpe folk med å ta ansvar for egen klimapåvirkning i hverdagen. I vårt rådslag som kommer til våren vil vi blant annet diskuterer hvordan vi kan oppmuntre til et mer klimavennlig forbruk. En ordning med klimamerking kan være en riktig vei å gå, avslutter han. klimaforlik Inspirert av klimaforliket på Stortinget var Arbeiderpartiets gruppeleder Hilde Klæboe raskt ute med et lokalt initiativ. Skal nasjonen lykkes må kommunene også ta sin del av ansvaret. Vi ønsker et samarbeid med alle partiene i bystyret, inklusivt FRP, med sikte på å få igjennom en lokal klimaavtale for byen vår. Vi tror mange av innbyggerne vil bidra, og da er det viktig at vi fra politisk hold legger til rette for dette, sier Hilde Klæboe. Drammen Arbeiderparti har i sin invitasjon foreslått ni konkrete klimatiltak for kommunen. Blant disse er utvikling av bilfrie sentrumsområder, etablering av gratis ringbuss i sentrum og bedring av kollektivtilbudet, krav om miljøvennlig oppvarming i alle nye kommunale og private bygg, videreutvikle fjernvarmenettet med varme basert på biobrensel og andre fornybare løsninger, kommunale støtteordninger for utskifting av forurensende vedovner og oljeoppvarming og gjennom sitt krafteierskap bidra til økt produksjon av fornybar energi. Kommunene kan bidra med mye i klimakampen, men det avhenger av politisk lederskap og vilje. Det håper jeg at vi skal få til her i Drammen, sier Hilde Klæboe som oppfordrer partivenner i resten av landet om å ta et tilsvarende initiativ i sine kommuner. nr. 1 februar )

10 Hvor klimaets histor Jens Stoltenberg dro rett fra klimaforhandlinger i Norge til det stedet i verden der klimaets historie ligger lagret i isen, Antarktis. Det mektige islandskapet er jordas klimalaboratorium. Vi må forstå utviklingen og konsekvensene for å forstå alvoret og sette i verk de riktige løsningene, sier Stoltenberg. Kontrasten er stor mellom utsikten over Oslo fra møterommet på statsministerens kontor og det blikket møter av hvite vidder og enorme og bratte fjell i Antarktis. Men for Jens Stoltenberg har temaet i noen hektiske januardager vært det samme enten han har vært i Oslo eller Antarktis: Klimaproblemet og klimaløsningene. Rett før avreisen til Antarkist ble regjeringen og de tre opposisjonspartiene enige om et klimaforlik. På forskningsstasjonen Troll fikk Stoltenberg lære mer om hva som skjer med det globale klimaet og hva som kan skje dersom vi ikke klarer å snu utviklingen i tide. Jeg er glad for at vi har lykkes med å få på plass et klimaforlik. Landsmøtet i Arbeiderpartiet og senere regjeringen vedtok det som var verdens mest ambisiøse klimamål. Nå er disse ambisjonene ytterligere forsterket og vi står samlet om dem, på tvers av partier. Det gjør at politikken står, uavhengig av hvem som sitter med makten i årene framover, sier Stoltenberg. Mål som skal nås Han er opptatt av at klimaforliket sørger for langsiktighet i politikken. Vi har hatt for mange miljømål som har blitt lansert med brask og bram, for så å bli glemt og isteden erstattet av nye mål uten at de gamle er nådd. Det at alle partier på Stortinget med unntak av Frp, er samlet om vår framtidige klimapolitikk gjør at alle partier har påtatt seg ansvaret for at målene oppfylles. Det er viktig, mener Stoltenberg. Han er opptatt av at de målene som nå er satt ikke er ambisjoner om noe som forhåpentligvis skal innfris langt der framme, men konkrete og bindende forpliktelser. Besøket i Antarktis har gjort det enda klarere at det haster med handling. Arktis og Antarktis er klodens fremste laboratorium for å forstå klimaendringene, klimahistorien ligger i islagene og endringene i klimaet merkes først her. Forskningen tyder nå på at ismassene fra Antarktis strømmer mot havet raskere enn FNs klimapanel har lagt til grunn. Dersom dette skjer vil det få store konsekvenser for havnivået, med de følger det vil gi for land med kyst. Vi må ta advarslene på alvor, sier Stoltenberg. Rask handling avgjør Klimatiltak som iverksettes tidlig har større effekt enn klimatiltak som iverksettes sent, fordi drivhusgassene får kortere virketid i atmosfæren. Jens Stoltenberg er derfor veldig fornøyd med at Norge nå vil gjøre en ordentlig innsats for å verne regnskog. Hvert eneste sekund ødelegges det tropisk skog tilsvarende to fotballbaner. I løpet av et år forsvinner like mye tropisk skog tilsvarende halve Norges areal, rundt km². De voldsomme ødeleggelsene av regnskogen gjør at hogst og brenning av disse skogene står for en femtedel av de globale, menneskeskapte, utslippene av CO ². Dette er viktig fordi regnskog er en stor del av problemet, samtidig som det er en del av løsningen fordi vi kan snu dette nå. Vi trenger ikke å finne opp ny teknologi for å verne regnskog. Vi har allerede teknologien og kunnskapen, nå må vi få på plass mekanismer som sikrer at pengene som brukes faktisk bidrar til at regnskogen vernes, sier Stoltenberg. Under de internasjonale klimaforhandlingene på Bali før jul opplevde han å få full applaus under sitt innlegg da han fortale om det norske bidraget. Satsingen på regnskog er en viktig del av det nye klimaforliket. Offensiv klimapolitikk En del av den hjemlige klimadebatten har handlet om hvorvidt vi skal sørge for reduksjon av klimagassutslipp ute eller hjemme. Det er ingen motsetning. Vi skal gjøre mye ute, og mye hjemme, understreker Stoltenberg. I forliket ligger det store satsinger på fornybar energi, forskning og økt innsats for å få ned utslipp fra transportsektoren. Det skal bli mer penger til kollektivtransport og det skal opprettes en ny enhet for å finne gode løsninger for mer miljøvennlig transport, Transnova. Vi kommer til å bruke mye penger på klimatiltak framover. Det er riktig og viktig. Samtidig må vi ivareta prinsippet om at forurenser betaler. Det må koste å forurense og lønne seg å gjøre ting på mest mulig miljøvennlig måte. I den nye klimaavtalen med opposisjon har vi derfor blitt enige om at avgiftene på autodiesel og bensin går opp med henholdsvis 10 og 5 øre per liter, forklarer Jens Stoltenberg. (10 nr. 1 februar 2008

11 Klimaforliket: ie er lagret Jordens laboratorium Under besøket i Antarktis fikk Stoltenberg møte den norsk-amerikanske ekspedisjonen som hadde gått fra Troll og inn til Sydpolpunktet. Over storskjerm kunne de fortelle om viktige nye prøver som var tatt underveis. Det arbeidet de og andre polarforskere gjør vil gi oss helt ny kunnskap om klimaendringene. Kunnskap fra jordens laboratorier vil være helt sentralt for å lære oss hva som vil skje om vi ikke tar klimaendringene på alvor, sier Stoltenberg. Han mener funnene herfra vil ha betydning for den framtidige klimapolitikken. Vi har igangsatt mange viktige tiltak og vi har blitt enige om enda flere. Men vi vet at i årene framover vil det trengs både flere og andre tiltak om vi skal lykkes med å stanse de ødeleggende klimaendringene. Her er noen punkter i klimaforliket: Mål om karbonnøytralt samfunn i 2030 Forskning på fornybar energi økes kraftig 150 millioner kroner til utvikling av havmøller og annen uprøvd energi teknologi Storbyer som satser på kollektivtransport får doblet belønningen dersom det inngås bindende avtaler om tiltak for redusert biltrafikk Bevilgningen til jernbane økes med 250 millioner neste år Avgiften på autodiesel øker med 10 øre, mens bensinavgiften økes 5 øre Innsatsen mot avskoging i utviklingsland økes med om lag 3 mrd. årlig Les mer om klimaavtalen på nr. 1 februar )

12 Sykehusene på ret n Av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad Med omlag 4 milliarder kroner mer i sykehuskassene i år, kan en undre seg over at mye av helsedebatten dreier seg om kutt i tjenester og antall ansatte. Om utfordringene er mange og krevende, viser heldigvis undersøkelser at man stort sett er fornøyd som pasient over hele landet. Ideen om en solidarisk samfunnsutvikling, krever moderne og tilgjengelige helsetjenester der alle blir sett og respektert. Din helsetilstand skal avgjøre hvilke tilbud du får, ikke din bakgrunn, lommebok, eller status. Når helsevesenet svikter, nytter det ikke å «holde seg med» erklæringer om verdens beste helsevesen. Heller ikke med populisme! Likeverdig tilgang til helsetilbud av god kvalitet, krever at vi er åpne for å organisere bedre, og å finne nye løsninger når det trengs. Noen utviklingstrekk illustrerer godt hva vi står overfor: De fleste pasienter 66 % blir innlagt på sykehus akutt/for øyeblikkelig hjelp. Stadig flere sykdommer og skader kan leges, men høyspesialiserte behandlinger krever kompetent fagpersonale med god erfaring. Den medisinske utvikling gjør at folk i stadig høyere alder kan behandles. Livsstils-sykdommene øker og vi må forsterke innsatsen for å forebygge. Sterk økning av diabetes, nyresvikt, kols, kroniske sykdommer, geriatri og rehabiliteringsbehov. Vi har for mange riftskader på fødende. Rekruttering av fagpersonell krever betydelig innsats framover i hele helsesektoren. Sykehusenes budsjetter er kraftig økt, og pasientbehandlingen vokser, samtidig som ventetida for behandling går ned. Vi har sørget for å vri innsatsen til fordel for psykisk syke og rusmiddelavhengige. Særlig for å redusere de sosiale forskjeller, har vi trappet opp innsatsen for forebygging. Politikere er valgt inn i helseforetakenes styrer, for å bidra til at politisk kompetanse blir del av beslutningsgrunnlagene lokalt og regionalt. Utviklingsarbeid må til for at vi skal være på høyde med våre ambisiøse mål. Det må skapes gode prosesser, der vi tar vare på og utvikler samarbeidet med lokalsamfunn, ansatte og brukernes organisasjoner. Dessuten er alle de frivillige som bidrar av uvurderlig betydning. På to områder ser vi nå et særskilt behov for å forsterke innsatsen. Begge handler om å bruke våre felles menneskelige og økonomiske ressurser klokere til beste for pasientene. Sentralisering og desentralisering For mennesker med alvorlige livstruende sykdommer trengs robuste fagmiljøer på færre steder. Dagens spesialisering som for eksempel brannskadde pasienter på Haukeland, og at store skader ifm. ulykker behandles på Ullevål, samtidig som kreftbehandling skjer på færre steder må vi videreutvikle. Samtidig må tilbudet til pasienter med kroniske og ikke livstruende sykdommer utvikles mer lokalt. For deres livskvalitet vil tilbud i lokalsamfunnene være av det beste. Distriktsmedisinske sentre/minisykehus, sykestuer, poliklinikker, spesialister som «reiser ut» og rehabiliteringstilbud i ulike varianter kan gi økt trygghet og nærhet til tilbud. Samhandling og samforstand Både for den enkelte pasient og for samfunnet ligger det store kvalitetsmessige forbedringsmuligheter i et forsterket samarbeid mellom kommunehelsetjeneste, fastlegen, spesialister og sykehus. Ny teknologi, medisinsk forskning og faglig utvikling gjør det nødvendig med mer samar (12 nr. 1 februar 2008

13 t vei, eller krise Flere lever lengre, mange med kroniske sykdommer. Antall krefttilfeller øker med 3 % i året. Mellom har diabetes. På fire år er antall dialysebehandlinger økt med Om lag har KOLS. På fire år har antall fedmeoperasjoner økt fra 242 til nærmere Forventningene øker og vi skjerper stadig folks rettigheter. På ett år: konsultasjoner hos fastlege legevakt«besøk» polikliniske «besøk» på sykehus sykehusinnleggelser bruker vi på sykehus Fra er antall ansatte økt med (I 2007 med over 1 000) Om lag flere behandlinger enn i 2001 foretas. beid slik at framtidige generasjoner skal være sikret god behandling og omsorg. Der økonomiske forhold bidrar til at slik samhandling minskes eller hindres, skal det jobbes for å målrette samfunnets samlede ressurser bedre. Det må lages arenaer der fagfolk kan møtes, og der felles utfordringer kan drøftes. Kritiske røster Det er bra med kritiske røster i helsesektoren. Både fordi det faktisk er mye som kan forbedres, men også fordi det viser at vi bryr oss om vår felles helsetjeneste. Når ordet sykehuskrise benyttes stadig oftere og med større bokstaver, er det likevel med all respekt et ord som med fordel burde kunne spares til alvorligere utviklingstrekk og hendinger. Noen velger å krisemaksimere i håp om å oppnå kortsiktig gevinst. Det er alvorlig, først og fremst fordi det skaper utrygghet, og i neste omgang kan føre til tillitsbrist til vår felles helsetjeneste. I Norge har vi store oljeinntekter som gjør det lettere å finansiere et moderne felles sykehustilbud for framtida. Vi har solide og flotte fagfolk som gjør sitt ytterste. ( Det fødes flere barn enn i mange land rundt oss, slik at vi også framover står bedre rustet i møte med en aldrende befolkning.) Det er viktig at vi også tør å gjøre noe med de vanskelige og krevende omstillinger, og prioriteringer som må til for å forbedre og skape trygghet over tid. En bedre helsetjeneste for alle er målet. nr. 1 februar )

14 Vil ha handling mot vold Da ordfører Herdis Bragelien fikk se handlingsplanen mot vold i familien, skrev hun umiddelbart brev til Knut Storberget og inviterte ham til Grue. Nå håper hun å få samlet både fylkeskommunen og nabokommuner til et oppstartseminar. Kanskje vi kan få regionene til å ta tak i problematikken, sier hun optimistisk. I Grue har vi i programmet et punkt om at vi vil lage en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Da vi fikk utlevert handlingsplanen fra justisministeren, var det svar på noe vi har i programmet, men som vi ikke har begynt å jobbe med ennå. - Vold i nære relasjoner er så tabubelagt, så belagt med skam. Kvinner som blir utsatt for vold, føler at de ikke er verdt noe, og så er det ingen som vil tro så vondt om broren, onkelen, naboen sin. Vi vil ikke tro at noen av dem er voldelige, sier Bragelien. En godt bevart hemmelighet Temaet vold i nære relasjoner har opptatt meg i mange år både politisk gjennom kontakt med krisesenter og i samtale med kvinner som har vært utsatt for vold. En gang traff jeg tilfeldig en kollega i en annen kommune som tilsynelatende levde et bra liv. Etter hvert som vi satt der og snakket, begynte hun å gråte og fortalte at hun ved flere anledninger hadde vurdert å ta sitt eget liv hun hadde en mann som var litt fysisk, men mest psykisk voldelig. Da fikk jeg øynene opp for at dette ikke er noe som rammet ressurssvake kvinner, man finner det i alle samfunnslag, Det er en så godt bevart hemmelighet i mange familier at mange tror det ikke eksisterer. Så jeg har ofte sagt i forbindelse med lærerjobben; vær observante på elever som har en litt annen atferd enn man kan forventer. Jeg har jobbet som lærer, jeg så at unger som kommer fra hjem der det er vold, de får problemer som unger, som ungdommer, det følger dem resten av livet, det blir en voldsspiral. Vold mot kvinner har større konsekvenser enn vi aner. Også en mannesak Herdis Bragelien har vært leder for kvinnepolitisk styre i Hedmark, og familievold var ett av områdene de forsøkte å sette søkelys på. Men det er ikke lett å sette fokus på dette, selv i eget parti. Fortsatt er det for mange som smiler og latterliggjør. «Det må da være lov å banke kjerringa» kan bli sagt i spøkefull tone. Derfor ble jeg så glad da jeg så denne handlingsplanen om vold i nære relasjoner. Fordi vi har en justisminister som er mann og fronter saken så sterkt, gjør at dette ikke lenger kun oppfattes som en kvinne sak. Han setter en standard på at det er viktig at menn også engasjerer seg i problematikken. viktig at menn snakker om det, tar avstand om det og handler hvis de opplever noe, under streker Herdis Bragelien. (14 nr. 1 februar 2008

15 VENDEPUNKT «Han er en stjernepsykopat!» fastslår vi om andre menn mens vi forsvarer vår egen. Hvis det ikke var for barna, de tause vitnene, hadde vi kanskje sluppet unna med å pynte på sannheten. Men hver gang et barn våkner skrikende av et mareritt, eller en liten hånd smyger seg inn i din, blir vi konfrontert med det. At barna er de største ofrene i den krigen mot terror som vi er på nippet til å tape. Fordi vi later som den ikke finnes. Krigen mot terror. Mange av oss kjenner den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holst gjennom boka «Kronprinsessen», som gikk som TV-serie på NRK for en stund tilbake. Sitatet over er hentet fra hennes neste bok, «Kongemordet». Også den tar utgangspunkt i politikere i det danske sosialdemokratiske partis toppledelse. Politikerne i «Kongemordet» er oppdiktede personer. Historiene er oppdiktede. Men sjelden har jeg lest en bedre beretning om hvordan mennesker berøres av vold i nære relasjoner: Offeret, overgriper, barn, venner og kolleger. Uten selv å ha blitt utsatt for vold og overgrep fra den personen som står oss nærmest, kan vi likevel forestille oss hvordan det oppleves. Smertene, krenkelsene, redselen. Men det er vanskelig å skjønne hvorfor hun ikke bare forlater ham. «Hun kan jo bare gå». Hanne-Vibeke Holst viser oss hvorfor det ikke er så enkelt. Et samfunnsansvar. Nær hver tiende kvinne over 15 år har vært utsatt for grov vold (kvelertak, bruk av kniv eller våpen, eller at hodet ble banket mot veggen eller gulvet) av sin nåværende eller tidligere partner. I sin ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv. Et betydelig antall barn opplever overgrepene mot mor. Hvert år overnatter 1500 barn på landets krisesentre. Dette omfanget viser at vold i nære relasjoner er et omfattende kriminalitetsproblem. Det er et samfunnsansvar å bekjempe denne kriminaliteten. Lokale handlingsplaner. Aktivt engasjement og en felles enighet om at vold som uttrykksform er uakseptabelt kan redusere vold og overgrep. Som parti, som tillitsvalgte og som enkeltmennesker må vi våge å synliggjøre volden og gi hjelp og beskyttelse til ofrene. Regjeringen presenterte like før jul sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner, kalt «Vendepunkt». I denne planen oppfordres kommunene til å utforme lokale handlingsplaner. De bidrar til å sette innsatsområdet på dagsorden, og de samordner og tydeliggjør de ulike virksomhetsområdenes bidrag og ansvarsområdet. På Arbeiderpartiets ordførerkonferanse 16. og 17. januar kom det en sterk oppfordring fra justisminister Knut Storberget til våre ordførere om å utarbeide lokale handlingsplaner. Flere har allerede tatt utfordringen. Vårt håp er at alle Arbeiderpartiets kommunestyregrupper, enten en er i posisjon eller opposisjon, griper denne utfordringen. Både Kvinnenettverket og vi i politisk ledelse i Justisdepartementet er mer enn villige til å bistå i prosessen med å utarbeide lokale handlingsplaner. Astri Aas-Hansen er jurist og statssekretær i Justisdepartementet. Hun har også vært redaktør av Knut Storbergets bok «BJØRNEN SOVER om vold i familien. Boka har bidrag fra Beret Bråten, Ellen Rømming og Kristen Skjørten foruten fra justisministeren. Og ikke minst bidrag fra mennesker som selv har vært utsatt for mishandling. Boka er utgitt på Aschehoug. «Kongemordet» er en bok jeg mer enn gjerne anbefaler. Den er ikke kun en fortelling om vold i nære relasjoner. Det er en tøff og troverdig bok om politikk og makt, den er morsom, alvorlig, spennende og altså lærerik. Les boka, og ta initiativ til lokale handlingsplaner. Slik vil du bidra til et vendepunkt for alle de tusener av kvinner og barn som lever et liv preget av vold og overgrep. nr. 1 februar )

16 Adresser til fylkespartiene Østfold Arbeiderparti St.Mariesgate SARPSBORG e-post: tlf fax Akershus Arbeiderparti Postboks 8794 Youngstorget Youngstorget 2 b 0028 OSLO e-post: tlf fax Oslo Arbeiderparti Postboks 8794 Youngstorget 0028 OSLO Youngstorget 2b, 4. etg. e-post tlf fax Hedmark Arbeiderparti Folkets Hus 2326 HAMAR e-post: tlf fax Oppland Arbeiderparti Serviceboks HUNNDALEN Folkets Hus e-post tlf fax Buskerud Arbeiderparti Folkets Hus 3017 DRAMMEN e-post: tlf fax Vestfold Arbeiderparti Farmannsveien TØNSBERG e-post: tlf fax Telemark Arbeiderparti Postboks SKIEN Bølevegen 152 e-post: tlf fax Aust-Agder Arbeiderparti Skytebanen ARENDAL e-post: tlf fax Vest-Agder Arbeiderparti Skippergata KRISTIANSAND S e-post: tlf fax Rogaland Arbeiderparti Ny Olavs Kleiv 16 Folkets Hus 4008 STAVANGER e-post: tlf fax Austbøjordet 26 Hordaland Arbeiderparti Postboks BERGEN Håkons gate 3-5, 3. etg. e-post: tlf fax Sogn og Fjordane Ap Postboks FØRDE Storehagen 5 e-post: tlf fax Møre og Romsdal Ap Postboks MOLDE Storgata 9 e-post: tlf fax Sør-Trøndelag Ap Postboks TRONDHEIM Folkets Hus e-post: tlf fax Nord-Trøndelag Ap Kongensgate 26 Samfunnshuset 7713 STEINKJER e-post: tlf fax Nordland Arbeiderparti Nyholmsgate BODØ e-post: tlf fax Troms Arbeiderparti Postboks TROMSØ Skippergaten 41 e-post: tlf fax Finnmark Arbeiderparti Postboks LAKSELV Strandgata 172 e-post: tlf fax Fikk 5309 nye medlemmer Framgangen er gledelig, og den viser at folk fortsatt finner mening i å organisere seg for å delta i utforming av politikken, sier partisekretær Martin Kolberg. Arbeiderpartiet hadde i fjor en medlemsvekst på 911, og partiet fikk 5309 nye medlemmer. Partiet hadde ved årsskiftet medlemmer. Det som gleder mest, er at vi får så mange nye medlemmer, og at AUF har økt og nå har over 8000 medlemmer. Det viser at vi også har ungdommen med oss. I motsetning til flere av våre søsterpartier, har vi valgt å holde fast på at det er i organisasjonen politikken skal utformes. Derfor er det helt nødvendig med nye medlemmer for å beholde dynamikken, understreker partisekretæren. Framgangen befester også Arbeiderpartiets stilling som som landets tyngdepunkt for demokratisk utforming av politikk. Nå er vi i full gang med debatten om Einar Gerhardsens Stipendiefond vårt nye partiprogram, og medlemmene skal bli spurt og hørt. Alle våre avdelinger over hele landet skal trekkes med. Arbeiderpartiet skal igjen vise seg fram som det viktigste politiske verkstedet i Norge. Partisekretæren peker imidlertid på at tallene også forteller vi må styrke innsatsen for å få de som allerede er innmeldt, til å ønske å fortsette sitt medlemskap. Han forsikrer at både medlemsverving og medlemspleie er høyt prioritert også i det året vi nylig har gått inn i. Inntektene fra Einar Gehardsens erindringsbøker går til et stipendiefond. Av fondets årlige renteavkastning deles det hvert år ut stipendier på opp til kroner til nåværende eller tidligere tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen. Stipendiet skal brukes til reise for å lære om arbeiderbevegelsen i andre land. Kunnskapen skal ha relevans for stipendiatens engasjement i LO, Arbeiderpartiet eller AOF. Det skal utarbeides rapport fra studieturen. Søknadsfrist er 1. april 2008 Søknad sendes til: LOs hovedkasserer Bente N. Halvorsen, Landsorganisasjonen i Norge, Youngsgt. 11, 0181 Oslo. UTLYSNING (16 nr. 1 februar 2008

17 Sprer kunnskap om fri programvare Heidi Arnesen Austlid og Bjørn Venn. Stortinget har vedtatt økt bruk av fri programvare for data i offentlig sektor, og Regjeringen har bestemt at all informasjon på statlige nettsider skal være tilgjengelig med åpen kilde programmer. Den største barrieren mot økt bruk av fri programvare er mangel på kompetanse. Lykkes vi med å skape en delingskultur i offentlig sektor, vil vi oppleve økt innovasjon, styrket samhandling og bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, sier direktør Heidi Arnesen Austlid ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprogsenteret). Mangelen på kompetanse var også en av de viktigste årsakene til at Regjeringen gikk inn med støtte til Friprogsenteret. Målet er mer bruk av fri programvare i kommunal og statlig sektor og å stimulere til sterkere konkurranse i programvarenæringa. Dele og utvikle Bak senteret står blant annet KS og fylkeskommunene Buskerud og Troms. Hovedkontor ligger i Drammen, og tidlig i 2008 blir det også kontor i Tromsø. kunnskapspark. I løpet av tidlig 2008 etableres det også et kontor i Tromsø. Friprogsenteret skal veilede og rådgi offentlige virksomheter i bruk av fri programvare, og i april lanseres Delingsbazaren, en plattform for deling og videre utvikling av offentlige løsninger. Et godt eksempel på innhold som vil deles her, er kursportalen fra Kongsbergregionen. Det startet høsten 2005 med et system for å administrere kurs i kommunene som ble bygd opp ved hjelp av fri programvare. Nå kan de forskjellige kommunene sende inn sine behov for ny utvikling elektronisk og så stemmes det over de forskjellige forslagene. Det settes så opp en prioritert liste over utviklingsoppgaver og man lager en plan. Denne prosessen styres helt og fullt av kommunene. Kan spare mye Dette er på ingen måte noe avansert system, men det har kostet ca kroner å utvikle. Det er her vi kan se «magien» i det med deling av programvare. Alle 431 kommuner, og andre, kan ta i bruk denne løsningen uten lisenseller utviklingskostnad. Kommunene kan selv velge leverandør både til videre utvikling og drift. Den videre utviklingen av løsningen er et spleiselag mellom de kommunene som er med, og de bestemmer selv hvilke nye funksjoner som skal utvikles, påpeker Heidi Arnesen Austlid. Fri programvare er ikke gratis, men det sikrer fleksibilitet og leverandøruavhengighet som er viktig for utvikling av offentlig sektor. Samtidig er det ikke vanskelig å regne seg frem til at dersom 431 kommuner og 19 fylkeskommuner tok kompetanseportalen fra Kongsbergregionen i bruk ville kostnaden bli ca 2112 kroner per virksomhet, sier Heidi Arnesen Austlid. Mer informasjon om Friprogsenteret finner du på: Du finner mer om Regjeringens standpunkt under Fornyelses- og administrasjonsdepartementet på Definisjon av fri programvare Friheten til å kjøre programmet, uansett hensikt Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte av det Les hele definisjonen på nr. 1 februar )

18 n NYTT OM NAVN n Snorre Wikstrøm er utnevnt til statssekretær ved statsministerens kontor fra 1. januar fram til august Han har permisjon fra sin stilling som utredningssekretær på partikontoret. I hans fravær vikarierer Karin Yrvin. Øyvind Slåke er utnevnt som statssekretær i Næringsdepartementet. Anne Cahtrine Berger er ansatt som politisk rådgiver for nestleder Helga Pedersen. Sarah F Pierstorff er ansatt som informasjonsrådgiver i stortingssekretariatet i justis/forsvarsfraksjonen medlemmer i AUF Igjen øker AUF medlemstallet, og i løpet av fjoråret ble det over 8100 medlemmer. Det er en vekst på over 1500 medlemmer på fire år. Et skritt mot inkludering Landsmøtet vedtok at Arbeiderpartiet skal være landets mest inkluderende parti, og partiet har nå startet et prosjekt for å nå målsettingen. Organisasjonssjef Monica Volden Sivertsen har sammen med partisekretær Martin Kolberg møtt folkevalgte med innvandrerbakgrunn for å få gode råd. Tanken er at de kan være rollemodeller og slik medvirke til at flere med samme bakgrunn engasjerer seg og blir politisk aktive, sier Sivertsen. Under møtet delte deltakerne erfaringer og synspunkter. - Vi har 30 års norsk historie som flerkulturell nasjon. Dette oppleves fortsatt nytt for et land som har levd som isolert nasjon, med ryggen til ishavet, sier Kolberg. Arbeiderpartiet skal fram til 2009 kartlegge situasjonen og eventuelle barrierer Organisasjonssjef Monica Volden Sivertsen og partisekretær Martin Kolberg. personer med minoritetsbakgrunn kan møte i partiet. Derfor er det satt i gang et eget prosjekt i samarbeid med fylkespartiene i Oslo, Akershus og Buskerud. Tanken er at fylker med høy andel av mennesker med minoritetsbakgrunn har viktige tips som kan bli bra tiltak for hele partiorganisasjonen. Målet er å få flere personer med minoritetsspråklig bakgrunn blant medlemmer, tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte. Arbeiderpartiet ønsker å bygge allianser med innvandrerorganisasjoner og miljøer, og kvinner med minoritetsbakgrunn er en prioritert målgruppe. Hvis vi skal tolke det ut fra AUFs medlemstall, så blir unge stadig mer engasjert i politikk, sier leder Martin Henriksen Tete Kobla Agbota og Honar Ahmed Said Last ned debatthefte på programhefter. Send innspill til eller til Arbeiderpartiet Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo merket «organisasjonsdebatt». (18 nr. 1 februar 2008

19 Hva brenner du for? Delta i debatten på Sosialdemokrati 2020 Arbeiderpartiets programdebatt ALLE SKAL MED nr. 1 februar )

20 B RETURADRESSE: Arbeiderpartiet, pb 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Verv tre fra 1. februar til 1. juni Verv tre betalende medlemmer i perioden 1. februar til 1. juni du får en flott premie. De første 100 deltar i trekningen om å få en drømmedag for styrets faste medlemmer i Stortinget, på partikontoret og i regjeringen. Arbeiderpartiet økte med 911 medlemmer i fjor og vi fikk 5309 nye medlemmer. Ved årsskiftet hadde vi dermed medlemmer. Vi får alltid flest nye medlemmer i valgår fordi mange av oss da er ute og møter folk. Kanskje er løsningen å drive «valgkamp» hele perioden? Vi kan som parti velge å være tilgjengelige og synlige. Våre folkevalgte og medlemmer bør være ute og møter folk oftere, rett og slett stille opp som ombud. Hvis vi skal klare å drive en «konstant valgkamp» trenger vi flere med på laget! Kanskje klarer du å verve tre nye medlemmer hvis du starter med å spørre i dag? 5 tips Her er fem vervetips fra superverver Bjørn Aamodt i Stokke Arbeiderparti: 1. Ta direkte kontakt, tørr å spørre om folk vil bli medlem. 2. Arranger åpne møter som skaper interesse om Arbeiderpartiets politikk 3. Bruk lokale kulturinnslag i møtene 4. Skaff gode/interessante innledere med aktuelle temaer til de åpne møtene 5. Lag informasjonshefter om partiets arbeid i kommunen og legg i postkassene til alle husstander Verv medlemmer til Arbeiderpartiet: Send SMS <nymedlem Ap> til 1980 eller gå inn på Du kan også sende brev til Medlemsavdelingen, Arbeiderpartiet, Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Bruk medlemsportalen Opplag: Redaksjonen for denne utgaven ble avsluttet: 7. februar Grafisk produksjon: Mediehuset GAN Gjenvunnet av resirkulerte drikkekartonger Teksten som skal stå ved siden av er:gjenvunnet av resirkulerte drikkekartonger

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010)

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 30.03.2006 Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Det vises til vårt brev datert 14.03.2006 hvor departementet

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer