Borgar Hogetveit Berg HEVD. Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar. Cappelen Akademisk Forlag

Transkript

1 Borgar Hogetveit Berg HEVD Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar Cappelen Akademisk Forlag

2 Innhald KVALOVAGJELD. 1. Hevd og hevdslova Omgrepsbruk og spräkbruk Hevdsreglane sin funksjon Litt historikk. Rettskjeldene Det rettspolitiske grunnlaget for hevdsreglane Kryssande interesser Forst i tid, best i rett Innretting Passivitet og aktloyse Samfunnsmessige og rettstekniske omsyn Overordna skrankar for hevdslovgjevinga? Grunnlova EMK forste tilleggsprotokoll artikkel 1 37 Forholdet til andre reglar om erverv og bortfäll av tinglege rettar Dei originale og derivative erverva Okkupasjon Prov og avtaletolking Samanblanding Lov om hendelege eigedomsheve Reglane om stifting av sameige i ekteskap og ugift samliv Godtruerverv (umiddelbar ekstinksjon) Omsyna bak reglane om godtruerverv Dei lovfesta reglane om godtruerverv Dei ulovfesta reglane om godtruerverv Alders tids bruk Sjelvstendig stiftingsgrunnlag Virkeomrade 55

3 5 Innhald Vilkära for alders tids bruk Stifting og bortfall av allmenningsrettar Stiftingsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett Bortfallsgrunnlag for den enkelte gardens allmenningsrett Andre ulovfesta ekstinktive stiftingsgrunnlag Klanderverdig passivitet Ekstinksjon pä grunnlag av passivitet og störe investeringar Festna rettsrwave Lokal sedvanerett Reine opphoyrsgrunnar Formuesgodet gär tapt Dereliksjon Forelding Bortfall av negative servituttar ved offendegrettsleg regulering? 80 3 Nokre prosessuelle sporsmäl Kort om prov, provdomming og tvilsrisiko Rett domstol Domstolanes geografiske kompetanse Tingrettens saklege kompetanse Jordskifterettens saklege kompetanse ved tradisjonelt jordskifte Jordskifterettens saklege kompetanse i grensegangssaker Jordskifterettens saklege kompetanse i rettsutgreiingssaker Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms Rett prosessform. Saerleg om grenser i vassdrag Verknader av at domstolen ikkje er sakleg kompetent 102

4 3.3 Den objektive grensa for rettskraft Eigedomsretten er prosessuelt eitt rettsforhold Tolking av kva som er rettskraftig avgjort i ein grensetvist Avgrensing mot prejudisielle rettsforhold. Rettsvernhevd Kva tidspunkt gjeld avgjerda? Saerleg om nye omstende Den subjektive grensa for rettskraft Dommen gjeld for partane i soksmälet Prosessuell ekstinksjon av avleidd rettskraft Saerleg om dommar om reinbeiterettar Norsk internasjonal privatrett Verneting Rettsval Kven kan hevde - og frä kven? Kven kan hevde? Kven kan det hevdast frä? Utgangspunktet - alle Unntak statsgrunn pä Svalbard, Jan Mayen, Bouvet-oya, Peter I's 0y og Dronning Maud Land Bor ein kunne hevde frä staten i statsallmenning? Kva formuesgode kan hevdast? Fast eigedom og lausoyre Verdipapir Grunngjeving og feiles vilkär for hevd av verdipapir Omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument Omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap Kontante pengar 131 9

5 5.3 Sasrskilte unntak i hevdslova 1 fjerde til sjette ledd Generelt om lovendringa i Hevdslova 1 fjerde ledd Hevdslova 1 femte ledd Hevdslova 1 sjette ledd Grensa mellom fast eigedom og lausoyre Kva rettar kan hevdast? Eigedomsrett Bruksrett Positive servituttar Kan ein stille krav til kvaliteten av bruksretten? Sasrreglar for visse positive servituttar - hevdslova 8 forste ledd Bruksrett erverva med heimel i hevdslova 8 andre ledd Handpanterett Brukspanterett Kva rettar kan ikkje hevdast? Sasrlege lovforbod 149 EIGEDOMSHEVD Oversikt over hevdslova Vilkära i hevdslova 2 og tilhovet mellom dei Vilkära i hevdslova 2 er nodvendige, men ikkje tilstrekkelege, for hevd Tilstrekkelegbruk «Har... som sin eigen» Nokre utgangspunkt og opplegget vidare Passivitet til den rette eigaren kan vera relevant i vurderinga av bruksintensiteten Ulike former for innehaving eller bruk som kan gje grunnlag for hevd

6 8.2.1 Negativbruk Fysiskbruk Rettsiege disposisjonar Hevdaren treng ikkje sjolv utove den fysiske bruken eller kjenne til den fysiske bruken Nokre typetilfelle Hevd av eigedomsrett til ein heil eigedom Hevd frä offentlege rettssubjekt Hevd av storre utmarksomräde Hevd frä allmenning Hevd til eller frä sameige Avgrensing av hevdsobjektet. Saerleg om hevd av «skrapmark» («impediment») Utgangspunktet Avgrensing av hevdsobjektet ved hevd av storre omräde Kor langt kan ein strekkje impedimentssynspunktet? Eksklusivt ridvelde Heimel. Grunngjeving. Unntak. Konkret vurdering Konkurrerande bruk utovd av den rette eigaren Hevd frä eineeige til eineeige Hevd frä sameige til eineeige Hevd frä eineeige til sameige Konkurrerande bruk utovd av ein annan hevdspretendent Konkurrerande bruk utovd av ein bruksrettshavar Hevdstid Friststart Frisdengde og20är Ein mogleg tilleggsperiode pä to är När pi dagen er hevdserverv fullfort? 193

7 «Ulovfesta ekstinksjon» er i realiteten eit unntak frä hevdstida Bruk i hevdstid «i samanheng» Kravet om samanhengande bruk Tilhovet til hevdslova 6 andre ledd Tilhevet til hevdslova Fristavbrot Suspensjon av hevdstida? Rettsverknader avhevd av eigedomsrett Erverv av rett i samsvar med utovd rädvelde - eigedomsrett Eigedomsrett eller bruksrett? Forholdet til reglane om mortifikasjon Hevd av odelsrett Hevd av konsesjonsfridom? Verknader av at hevd ikkje er fullfort, eller at hevdaren vel ä ikkje nytte retten til hevd Problemstillingar Skadebot til den rette eigaren frä hevdaren Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk Vederlag til den rette eigaren for hevdarens uheimla bruk i god tru Vanheimelsansvar. Hevdarens krav mot tredjemann Kan hevdaren som vel ä ikkje nytte retten sin etter fullfort hevd, krevja skadebot frä den rette eigaren? Kan hevdaren krevja skadebot eller vederlag frä den rette eigaren der hevd ikkje erfiillfort? Skadebot eller vederlag til den rette eigaren etter fullfort hevd Skadebot eller vederlag frä hevdaren Skadebot eller vederlag frä tredjemann

8 12 Hevd av rettsvern Innleiing Fast eigedom Aksessorisk rettsvernhevd Sjolvstendig rettsvernhevd Prioritet Kan tingl. 21 andre ledd andre punktum nyttast analogisk ved andre stiftingsgrunnlag enn hevd? Er tinglysing naudsynt ved sletting av ein utinglyst hevda rett? Rettsvernhevd gjev ikkje grunnboksheimel. Tinglysingslova 38 a De lege ferenda: Bor ein krevja tinglysing i visse tilfelle? Vanleg lausoyre og verdipapir Realregistrert lausoyre Suksesjon pä hevdarsida Hevdaren kan nytte seg av heimelsmannens hevdstid Kravet om innehaving «i samanheng» Kravet til «lovleg» overgang Allmenne sporsmäl om god tru Historikk og grunngjeving. God tru og aktsam god tru Emnet for vurderinga av god tru Kan rettsvillfaring gje grunnlag for aktsam god tru? Problemstillingar Rettsvillfaring om reglane om hevd Rettsvillfaring om andre rettsreglar Imaginaer manglande god tru. Kan ein hevde när den manglande gode trua botnar i eit feilaktig grunnlag?

9 14.5 Er hevdaren i god tru när han ikkje kjenner eller bürde kjenne relevansen av sin kunnskap? Ärsakssamanheng. Er det eit krav om at undersokingane bürde gjeve kunnskap om dei rette omstenda? Tidspunktet for den gode trua Heile hevdstida Hevdaren treng ikkje vera i god tru pä tidspunktet bruken tok til Manglande god tru etter hevdsperioden - re integra Manglande god tru f»r hevdsperioden Presumsjon om god tru. Tvilsrisikoen Kva skal til for ä vera i aktsam god tru? Konkret vurdering av aktsemda. Heiderleg framferd Ulike former for villfaring Faktisk villfaring. Grensa mellom faktum og juss Rettsvillfaring Feiltolking av stiftingsgrunnlaget. Tilhovet til hevdslova Framferda til den rette eigaren. Passivitet Kor vanskeleg er undersokinga? Saerleg om undersokingar i rettsregister Ytre forhold. Konkurrerande bruk Tredjemann sitt syn Subjektive moment Har hevdaren gjort relevante undersokingar, men likevel kome til at alt er i orden, vil kravet til god tru kunne vera oppfylt Kven ma vera i god tru? Oversikt over hovudproblemstillingar Kven mä vera i god tru der hevdaren er ein juridisk person?

10 Problemstilling og rettsieg utgangspunkt Aksjeselskap, ansvarlege selskap, foreiningar og stiftingar Konkursbu Gjeldsforhandlingsbu Insolvente dodsbu Solvente dodsbu underlagt privat skifte Solvente dodsbu underlagt offendeg skifte Staten Fylkeskommunar og kommunar Kan ein krevja god tru hjä andre enn hevdaren? Identifikasjon med hjelparar «som styrer med tingen» Problemstilling og rettsieg utgangspunkt Fullmektigar Tilknytte som utforer faktiske handlingar Verje og overformynderi Familie Sameigarar Tilsette Mä hevdaren identifiserast med ein tidlegare partstilknytt som ikkje er i god tru? Kan ein umyndig hevdar som sjolv ikkje er i god tru, bli rekna for ä vera i god tru fordi verja er i god tru? Ingen saerleg heimel frä for, Virkeomräde Rettsoverskridinga mä vera av ein slik art og av eit slikt omfang at ho gjev den rette eigaren grunn til ä gripe inn Naerare om grunnlaget for differansevurderinga Tolking av stiftingsgrunnlaget Eigedomsrett Saerleg om sameige Bruksrett Saerleg om avtalt bruksrett

11 Saerleg om arv av avtalt bruksrett Allmenningsrett Allemannsrett Saerleg om jakt og fiske Saerleg om tält bruk (precario) Tält bruk avskjer hevd Naerare om vurderingstemaet. Den rette eigaren mä faktiskha tält bruken Framhald om vurderingstemaet. Tilhovet til hevdslova 4. God tru hindrar ikkjetältbruk Naerare om provforingsplikta. Nokre typetilfelle Innhaldet i den tälte bruken Hogsterettspraksis om tält bruk (prowurderinga) Kan tält bruk likevel feste seg til ein rett? Fristavbrot Alle vilkära for hevd mä vera oppfylte i heile hevdsperioden Hevdslova 6 forste ledd Vilkär Verknader Hevdslova 6 andre ledd Foremäl Virkeomräde Vilkäret «misser tingen» Korleis avbryte toärsfristen Verknader Hevdslova 6 tredje ledd

12 BRUKSHEVD Hevd av bruksrett etter hevdslova Virkeomräde Kravatilrädvelde Utgangspunktet. Tilstrekkeleg bruk eller innehaving Eit krav om eksklusiv bruk? Bruk i samanhengande hevdstid. Kontinuitet Suksesjon pä hevdarsida God tru Ingen saerleg heimel frä for Fristavbrot Rettsverknader Hevd av bruksrett etter hevdslova 8 forste ledd Bakgrunn. Snikhevdlova av og Virkeomräde Tilleggsvilkär for hevd av usynlege bruksrettar. Tilhovet til hevdslova 7 og kravet til bruk Hevdslova 8 forste ledd gjeld ikkje for totale bruksrettar Hevdslova 8 forste ledd gjeld ogsä for lausoyre Tilhovet til hevdslova 8 andre ledd Tilhovet til hevdslova 9,10,10 a og 10 b Kravet til «tilstelling» Ei for hevdsbruken naudsynt tilstelling Skiljet mellom eksisterande og nye tilstellingar Kan spor eller ein sti vera ei tilstelling? Kravet til at tilstellinga er «fast» Varig tilstelling

13 18 Innhald Lemping av kravet til «samanheng» i hevdslova Eit krav om heilärstilstelling? Utskifting og avloysing av tilstellinga Kravet til at bruken «viser seg» av den faste tilstellinga Kravet om ei synleg tilstelling Det er korkje nodvendig at den faste tilstellinga stär pä den tenande eigedomen eller er synleg frä denne, men den faste tilstellinga mä vise at bruken har verknader pä den tenande eigedomen Mä tilstellinga verafysisksynleg? Mä tilstellinga vera synleg i heile hevdsperioden? Er det tilstrekkeleg at bruken er synleg? Unntaka i hevdslova 8 forste ledd andre punktum Naudsyntveg Naudsynt opplagsplass Mä bruken vera synleg? Rettsverknader Hevd av bruksrett etter hevdslova 8 andre ledd Tilhevet til hevdslova Kven kan hevde? Folketieinvidkrins Kven kan reise soksmäl etter hevdslova 8 andre ledd? Kravatil rädvelde Modifikasjonar i krava til bruksintensitet og eksklusiv bruk Tilhovet til hevdslova 8 forste ledd - er hevdstida 50 är enten bruken viser seg ved «ei fast tilstelling» eller ikkje? Suksesjon pä hevdarsida God tru 401

14 Kven mä vera i god tru? Strengare eller lempelegare vurdering av aktsam god tru? Ingen saerleg heimel frä for Fristavbrot Rettsverknader Saerrett eller allemannsrett? Avgrensinga av krinsen som har hevda rett MOTHEVD OG FRIHEVD Mothevd. Hevdslova Aksessorisk og sjolvstendig mothevd Kva rettar kan mothevdast? Kravatil rädvelde Faktisk bruk Bruk, motbruk og hevdstid - samanhengen mellom hevdslova 9 forste og andre ledd , 20 eller 50 ärs hevdstid Suksesjon pä hevdarsida God tru Ingen saerleg heimel frä for Fristavbrot Rettsverknader Bortfall av saerleg rett Saerleg om rettsverknaden av mothevd av negative servituttar Frihevd etter hevdslova Rettstap ved ikkje-bruk Kan innehavaren eller hevdaren - av ein total bruksrett frihevde? Kva rettar kan frihevdast? Totale bruksrettar og positive servituttar Handpanterettar og brukspanterettar

15 20 Innhald Allmenningsrettar og allemannsrettar Utreisler og andre grunntyngsler Forkjopsrettar og andre loysingsrettar Unntak i saerlover Det negative kravet til rädvelde Unyttai füll hevdstid Unntaket i hevdslova 10 andre ledd rettsieg hindring Ärsakssamanheng mellom den rettsiege hindringa og det forholdet at retten er unytta Suksesjon pä hevdarsida God tru Ingen saerleg heimel frä for Fristavbrot. Forholdet til «unytta»-vilkäret Rettsverknader Supplering avfrihevdsreglane med generelle passivitetssynspunkt? a. 24 Frihevd avunderpant etter hevdslova 10a Virkeomräde. Historikk Forholdet mellom hevdslova 10a forste og andre ledd - när er eit underpant tinglyst? Vilkär for frihevd av utinglyst underpant hevdslova loaforsteledd Vilkär for frihevd av tinglyst underpant - hevdslova 10a andre ledd Rettsverknader b. 25 Frihevd av underpant ved grensehevd etter hevdslova 10b Virkeomräde Vilkär Rettsverknader 453

16 Hevdslova 2 til 6 gjeld sä langt dei hover ved mothevd og frihevd 455 IKRAFTSETJING Ikraftsetjing og overgangsreglar Innleiing Ikraftsetjing. Hevdslova 12 forste ledd Hevdslova vart sett i kraft 1. januar Lovendringar i kraft i 1979,1981, 1999 og Oppheving av eldre reglar. Hevdslova 12 andre ledd Overgangsreglane frä Hevdslova 12 tredje ledd Innleiing Fullforthevd Ikkje fullforthevd Forholdet mellom hevdslova 6 andre ledd og hevdslova 12 tredje ledd 463 * * * * Vedlegg 464 Kong Christian Den Femtis Norske Lov 15. april 1687 [utdragj 464 Lov angaaende visse Brugsrettigheder over fremmed Eiendom 23. mai UNIDROIT Convention on Stolen or IUegally Exported Cultural Objects, (Rome, 24 June 1995) 467 Engelsk tekst 467 Norsk tekst

17 Avkortingar 489 Lover og konvensjonar m.m 489 Komitetilrädingar, utgreiingar, offentlege dokument 490 Domssamlingar 493 Tidsskrift 494 Litteratur 495 Lover, forskrifter, konvensjonar 507 Dommar 524 Noregs Hogsterett 524 Overrett 529 Lagmannsrett 529 Norsk Retstidende (Rt.) 529 Rettens Gang (RG) 530 Lovdata 531 Upublisert 536 Hogfjellskommisjonen 536 Utmarkskommisjonen for Nordland ogtroms 537 Herads- og byrett 537 Voldgift 538 Stikkord