Møteinnkalling for Hovedutvalg for livsløp og kultur

Transkript

1 Andebu kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for livsløp og kultur Møtedato: Møtested: Andebu Herredshus, Formannskapsalen Møtetid: Kl Forfall meldes til politisk sekretariat tlf.: Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling Saksliste Sak nr. Sakstittel Side: INFORMASJONSSAKER TEMA: Informasjon v/kommunalsjef Gro Gustavsen Organisering Bro Tiltaksområder Sykefravær 019/12 Referatsaker 020/12 POLITISKE SAKER: Ungdomsklubb i sentrum drevet av frivillige utredning 4 021/12 Årsmeldinger virksomhet kultur /12 Økonomisk rapportering 1. tertial /12 Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom Andebu kommune og Sykehuset i Vestfold HF /12 Tønsberg interkommunale legevakt - skifte av organisasjonsform /12 Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning /12 Økt tid til kontaktlærere - avtale mellom KS og Utdanningsforbundet /12 Klassedeling ved Andebu skole fra og med skolestart høsten /12 Valgfag ungdomstrinnet /12 Handlingsplan 2012/ /2016 for grunnskolen i Andebu /12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Andebu kommune 38 Andebu, Lars Viggo Holmen utvalgsleder Bjørn Aamodt

2 kommunalsjef

3 Andebu kommune JournalpostID 12/3590 Saksbehandler: Gro Fadum Holm, telefon: Rådmannens stab Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Rådmannens innstilling Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv, meldinger og informasjon: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/3523 I Private Barnehagers Landsforbund 2 12/3455 I Utdanningsdirektorat et, Tilskudd til private barnehager i Andebu kommune i 2011 Skoleeieres behandling av søknader til rektorutdanning og videreutdanning for lærere Svar på malerdugnad 3 12/4553 U Stenersen, Unn E. Holvik 4 12/4193 I Øhrbom, Tone Til skoleeiere i Vestfold: Informasjon om tildeling av midler til etterutdanning av lærere i søknadsfrist /4423 I *** Syns- og audiopedaggtjenesten Vestfold - årsmelding /5077 I Utdanningsdirektorat et, Høring - endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling - Grunnskolelærere 7 12/6174 I Utdanningsdirektorat Ungdomstrinn i utvikling et, 8 12/5829 I Utdanningsdirektorat et, Arbeidslivsfag skoleåret 2012/ /6573 U Foresatte og ansatte i Endring i åpningstid - Kodal Kodal barnehage barnehage fom /5908 X En orientering om helsestasjonen 11 12/6256 I Likebehandling, PBL Innhenting av regnskapsdata 12 12/5192 I Utdanningsdirektorat Signo grunn- og

4 Side 4 av 41 et videregående skole A/S - Vedtak om godkjenning etter privatskoleloven 13 12/4806 I *** Ang oppreisning fra Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn 14 12/4805 I *** Vedtak om oppreisning 15 12/6315 I Asplan Viak Varsel om oppstart Rismyr Huken

5 Side 5 av 41 Andebu kommune Saksbehandler: Beate Apall-Olsen Telefon: JournalpostID:12/6668 Ungdomsklubb i sentrum drevet av frivillige utredning Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Rådmannens innstilling Utredningen om ny driftsmodell for ungdomsklubb i Andebu ungdomshus tas til orientering. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel ANDEBU UNGDOMSHUS Utredning ny privat ungdomsklubb Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Marianne Møller Oppsummering fra møte Jonassen 3 U Arbeidsgruppa TCA, EA, MT, MK, TN, BAO NY UNGDOMSKLUBB Innkalling til møte ref. møte U Arbeidsgruppa NY UNGDOMSKLUBB Møteinnkalling Ref. møte U Arbeidsgruppa NY UNGDOMSKLUBB Møteinnkalling Ref. møte U Jenny Hvam, Steinar Gulli, Raymond Kandidater til styreverv i ny ungdomsklubb på Andebu ungdomshus Lakskjønn 8 U Arbeidsgruppa NY UNGDOMSKLUBB Møteinnkalling U Arbeidsgruppa Ny Ungdomsklubb Møteinnkalling mand. 27.febr. 10 X Beate Apall-Olsen NY UNGDOMSKLUBB - viktige kommentarer til utkast til rapport. 12 U Andebu Ungdomshus Andebu Ungdomshus - tilskudd 14 U Ungdomsklubben Andebu ungdomshus Andebu ungdomshus - Ny privat ungdomsklubb 2012 Utredning Saken gjelder utredning om driftsmodell for etablering av ny ungdomsklubb i Andebu ungdomshus fom mars Vedleggene A Vedtekter, B Stiftelsesdokumenter og E Inventarliste legges fram sammen med den nye klubbens evalueringsrapport i september. Vurdering og analyse I tråd med budsjettvedtaket for 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle sørge for etablering av en ny ungdomsklubb i Andebu ungdomshus fra Gruppens mandat,

6 Side 6 av 41 sammensetning og anbefaling er utførlig beskrevet i vedlagte rapport: Andebu ungdomshus Ny privat ungdomsklubb. Følgene av budsjettvedtaket er at den kommunale ungdomsklubben opphærer. Ungdomsleder i 50% stilling, som hadde det daglige driftsansvaret for klubben, ble klassifisert som overtallig og tilbudt jobb som bestyrer av elevkantinen på Andebu ungdomsskole. Videre får den nye klubben bruke Andebu ungdomshus på Vesteråt i Andebu sentrum gratis. Klubben er også bevilget en engangsstøtte på kr Arbeidsgruppen, som har bestått av ungdommer fra den tidigere kommunale ungdomsklubben i Andebu ungdomshus, politikere fra Hovedutvalget for livsløp og kultur og hatt virksomhetsleder for kultur som sekretær, har sett det som særdeles viktig at det ikke ble stopp i klubbtilbudet i sentrum selv om driftsmodellen ble vedtatt endret. Den vedlagte utredningen er enstemmig og arbeidsgruppen er godt fornøyde med at ungdommene har klart å holde driften i gang i overgangen mellom kommunal og frivillig drift av tiltaket. Videre drift av ungdomsklubben i sentrum byr på store utfordringer rent praktisk for det sittende styret, men ungdommen synes pr. dd med hjelp av de voksne i styret å klare oppgavene sine godt. Rapport fra første halvår med egen drift ventes fremlagt for politikerne i september i år. Økonomiske konsekvenser Andebu ungdomshus er jfr budsjettvedtaket stilt til gratis disposisjon for den nye, private ungdomsklubben. Utgiftene til drift av bygget ligger på virksomhet teknisk. Folkehelsehensyn Opprettholdelse av et klubbtilbud til ungdommer i sentrum vurderes som svært viktig for å ha et +samlingspunkt for ungdommer fra alle de tre sognene. Tiltaket bidrar i høy grad til at ungdommer danner nettverk som gir trygghet og aktivitet i hverdagen. Slik skapes trivsel som igjen er grunnlaget for god helse. Klima, energi og miljømessige konsekvenser Ingen endringer med overgang til ny driftsmodell. Bygget er generelt nedslitt, men egner seg i følge brukerne meget godt til formålet.

7 Side 7 av 41 Andebu kommune Saksbehandler: Beate Apall-Olsen Telefon: JournalpostID:12/6667 Årsmeldinger virksomhet kultur 2011 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Rådmannens innstilling Årsmeldinger fra fagavdelingene i Virksomhet kultur 2011 tas til etterretning. Vedlegg: Årsmelding Andebu kulturskole 2011 Årsmelding 2011 for kunst- og kulturformidling Årsmelding Andebu bibliotek 2011 Åramelding 2011 Allment kultruarbeid (adm) Årsmelding Andebu kommunale ungdomsklubb 2011 ettersendes. Utredning Saken gjelder fremlegging av årsmeldingene for 2011 for de 5 fagavdelingene i virksomhet kultur. Årsmelding 2011 fra fagområdene allmennkultur, bibliotek, kulturskole, ungdomsklubb og kunstformidling følger vedlagt. For å øke muligheten for at de enkelte årsrapportene blir nøye gjennomlest, inneholder dette saksframlegget i hovedsak generelle betraktninger om arbeidsåret 2011 på virksomhet kultur. Vurdering og analyse Virksomhet kultur hadde i 2011 et budsjett på kr og ble gjort opp med et regnskap på ; et overforbruk totalt på kr Dette er ca 1,5% av budsjettet og innenfor rammen av godkjent norm. Merforbruket skyldes manglende inntekter på utleie av Vestby, uforutsatte utgifter knyttet til HMS på biblioteket, noe dyrere innkjøp av forestilling til Den kulturelle skolesekken samt flere mindre tiltak innen kulturadministrasjon. Kulturvirksomheten har kommunens laveste sykefravær har hva tjenesteproduksjon angår vært et tradisjonelt år. De ansatte har lagt ned en god faglig innsats og vist stor fleksibilitet mht å få hverdagens mange gjøremål i havn. Virksomhetens ansatte jobber i utstrakt grad i regionale nettverk for å sikrer at også lokalbefolkningen i Andebu får tilgang på tjenester av høy kvalitet. I tillegg er mange oppgaver knyttet direkte til samarbeid med skoler og frivillig lag i lokalsamfunnene. Kulturvirksomheten har som grunntanke å satse på samarbeid og sambruk, samt å synliggjøre kulturens egenverdi. Kulturaktiviteter skaper trivsel og bidrar slik i vesentlig grad til god helse i befolkningen. Det er likevel de gledene, inspirasjonen, mestringen og utfordringene som ligger i det å beskjeftige seg med kulturaktiviteter som er drivkraften i virksomhetens innsats.

8 Side 8 av 41 Det at virksomheten kun har en ansatt i 100% stilling og de øvrige 10 har deltid fra 10-56%, skaper stadige utfordringer i hverdagen. De ansatte jobber på ulike adresser, har ulik arbeidstid både mht ukedager og tidspunkt for oppmøte. Dette gjør at mye av leders tid går med til samarbeid med hver enkelt avdeling. Dette er tidkrevende, men gir samtidig god innsikt i de ansattes arbeidsoppgaver, interessefelt og nettverk, og synliggjør HMS-faktorer som må tas tak i. Samarbeidsklimaet internt i virksomheten vurderes som godt, og vi møter stor velvilje i kommunens øvrige virksomheter mht råd og samarbeid på tvers av fagfeltene. Bistand fra økonomiavdelingen og virksomhet teknisk er av særlig stor betydning. Samtaler med folkehelsekoordinator har også gitt leder betydelig inspirasjon i et år med stor usikkerhet pga nedskjæringer og spørsmål omkring kommunesamarbeid. Av enkeltsaker har vedtaket om nedlegging av den kommunale ungdomsklubben vært en stor skuffelse for virksomheten. Dette fordi det omfattende forebyggende arbeidet blant ungdommer som Marianne Møller Jonassen har lagt ned, dermed er tatt bort. Det er svært positivt at ungdommer på frivillig basis får beholde Andebu ungdomshus, men tilbudet vil nå måtte bli mer et samlingssted, enn et sted for ungdom med behov for voksenkontakt og veiledning. Likeledes har den gode nyheten om 28% økning i utlånet på Andebu bibliotek satt fokus på en negativ utvikling i arbeidsmiljøet. Lånere og ansatte er svært fornøyd med det nye biblioteket, men rent bemanningsmessig er situasjonen uholdbar. En utredning av forholdene er påbegynt gjennom personalseminar 23.mai i Videre har pedell på Vestby igjen påpekt behovet for en oppgradering av især hovedbygningen, der fuktskader i kjelleren vil forårsake bygningstekniske og mulig også helsemessige problemer knyttet til fremtidig utleie. Av gode saker i 2011 er selvsagt den økte bruken av Andebu bibliotek av stor betydning. Kulturskolen har også brukt stedet til konsert og flere utstillinger. Videre kan nevnes at kulturskolen har hatt stort faglig og sosialt utbytte av å gjennomføre et større samspillprosjekt. Flere barn og unge deltatt på Ungdommens kulturmønstring og publikumstallet for Den kulturelle spaserstokken har økt med hele 43% fra i fjor til i år. Vestfold fylkeskommune har også i år bidratt med 11 av 19 produksjoner i Den kulturelle skolesekken og yt et kontanttilskudd til innkjøp av forestillinger lokalt på kr DKS i Andebu har vært med i et nasjonalt forskningsprosjekt.videre har HMS-tiltak på biblioteket har gitt gode resultater og samarbeid med frivillige lag har gitt betydelig tilskudd til lokale aktivitetsanlegg fra de statlige spillemidlene. I sitt siste driftsår har den kommunale ungdomsklubben hatt stor tilstrømning. Klubben har engasjert seg i tiltak mot mobbing og for en bedre inkludering av ungdommer i sentrum bl.a. gjennom et lite prosjekt i samarbeid med ungdom fra flyktningeboligen. Turopplegget De grønne turene bli bedre kjent i Andebu og omegn har for første gang hatt gjestebøker ute i løypene og over 2000 personer har signert. Turgåerne har tilbakelagt nesten km i Andebus skog og mark. I tråd med Plan- og bygningslovens pålegg om tverrfaglighet i saksutredningen er det etablert et nærmere samarbeid mellom virksomhet kultur, teknisk og Vestfold fylkeskommune om byggesaker relatert til lokalhistoriske forhold. Tre av virksomhetens 11 ansatte har vært engasjert i høyskolestudier siste år. Av saksfelt som krever særlig oppmerksomhet i 2012 er forholdene på biblioteket og tilgang på og samarbeid om tjenester fra virksomhet teknisk, de viktigste. Økonomiske konsekvenser Utredning av arbeidsforholdene og tjenesteytingen på biblioteket ventes å få økonomisk konsekvenser. Videre utbedring av skateboardrampa ved ungdomsskolen. Folkehelsehensyn Virksomhet kultur har svært lavt sykefravær, men forholdene på biblioteket må endres for å opprettholde gode arbeidsforhold for de ansatte. Klima, energi og miljømessige konsekvenser

9 Side 9 av 41 Jo flere kulturaktiviteter befolkningen kan nyte i sine nærmiljøer, jo mer vil helsebringende sykkelturer og turgåing kunne erstatte uheldig bilkjøring. Fremtidig kommunal støtte til aktivitetsanlegg er ønskelig.

10 Side 10 av 41 Andebu kommune Saksbehandler: Bertine Myhre Telefon: JournalpostID:12/6394 Økonomisk rapportering 1. tertial 2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljø og plansaker Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Tertialrapport nr tas til etterretning, med følgende vedtak: 1. Budsjettjusteringer driftsregnskapet: Interne justeringer innenfor virksomhetene: o Staben, Folkevalgte og Felles: Lønnsugifter IKT-utstyr/ programvare: Kjøp av tjenester fra andre kommuner: Kjøp av tjenester fra private: ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr Budsjettjusteringer mellom virksomheter: o Kr overføres fra lønn Barnehager til kjøp av tjenester fra andre kommuner Adm. Skole, Bhg, Kultur o Kr legges inn i økt rammetilskudd på virksomhet 95 Skatt ramme og finans. Merinntekten settes av til pott uforutsette utgifter på virksomhet 99 Reserverte tilleggsbevilgninger Overføring til investering: o Rammeområde (990) Reserverte bevilgninger konto Overføring til investering økes med kr ,-. Utgiften dekkes ved at Rammeområde (990) Reserverte bevilgninger konto Pensjonsutgifter AKP reduseres med kr ,-. 2. Budsjettjusteringer investeringsregnskapet: o Tilskudd Egenkapital AKP konto økes fra 0,- til ,-. Tiltaket finansieres ved at konto overføring fra drift økes med kr ,- o Prosjekt 250 Svømmehall tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via bruk av ubundet investeringsfond konto Kr ,- overføres til forprosjekt Enøk-tiltak. Finansiering konto o Rammen til prosjekt 519 Trafikksikkerhetstiltak oppjusteres med kr ,-.

11 Side 11 av 41 Finansiering ved bruk av ubundet investeringsfond konto kr ,-, kr ,- via bruk av lån. o Prosjekt 530 Vannforsyning VIV tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via bruk av lån. o Prosjekt 546 Automatisk overvåking VA-anlegg tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via ubrukte lånemidler. o Årsbudsjettet til prosjekt 554 Utbedring Andebu vannverk radon oppjusteres med kr ,-. Finansiering via bruk av lån. o Prosjekt 593 Sikring kommunale bygg tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via bruk av lån. o Prosjekt 599 Andebu skole utbygging tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via ubrukte lånemidler for prosjektet tidligere år, samt via overføring fra drift (momskompensasjon). o Prosjekt 601 Dagsenter og 12 nye institusjonsplasser demente tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via momskomp samt bruk av lån. o Prosjekt 602 Bemannet omsorgsbolig for voksne (8) tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via momskomp samt bruk av lån. o Prosjekt 603 Samlokalisere bolig funksjonshemmede nedjusteres med kr ,-. Finansiering kuttes med kr ,- i bruk av lån og kr ,- i overførsel fra drift (momskomp). o Prosjekt 615 Ny barnehage Kodal tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Kr ,- finansieres via bruk av ubundet investeringsfond konto , kr ,- finansieres via bruk av lån, mens kr ,- overføres fra drift (momskomp). o Prosjekt 622 Ventilasjonsanlegg Andebu skole tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Resterende midler kr ,- overføres til prosjekt 623 Ventilasjonsanlegg Høyjord skole. Prosjekt 623 tilføres i tillegg kr ,- fra tidligere års budsjett (totalt kr ,-). Finansiering ved kr ,- i momskompensasjon og kr ,- i bruk av ubrukte lånemidler. o Prosjekt 625 VA-anlegg Kronestien tilføres kr ,- fra tidligere års budsjett. Finansiering via bruk av lån. o Rammen til prosjekt 653 Utbedring kommunale veier økes med kr ,-. Under forutsetning at det i regnskapssaken blir vedtatt at udisponert beløp i tilknytning til momskompensasjon kr ,52 overføres til investeringsfond konto Mva.komp avsatt fra drift udisponert, foreslås finansiering via bruk av dette investeringsfondet. Alternativt må tiltaket finansieres via bruk av lån. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel tertialrapport 2012.doc Utredning Rådmannen utarbeider 2 tertialrapporter i året. Dette er den første rapporten i Samlet rapport med avvik og analyser vedlegges saken.

12 Side 12 av 41 Andebu kommune Saksbehandler: Gro Gustavsen Telefon: JournalpostID:12/6277 Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom Andebu kommune og Sykehuset i Vestfold HF Utvalg Møtedato Saksnummer Fellesrådet for eldre og funksjonshemmede /12 Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Alt. 1: Saken tas til etterretning. Alt 2: Delavtalene slik de her er framlagt godkjennes. Rådmannen delegeres myndighet til å skrive under avtalen på vegne av kommunen. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Delavtale e) Habilitering, rehabilitering doc Delavtale f) Øyeblikkelig hjelp doc Delavtale g) Kunnskapsoverføring doc Delavtale h) Forskning doc Delavtale i) jordmortjenester doc Delavtale j) IKT doc Delavtale k) Forebygging doc Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom Andebu kommune og Sykehuset i Vestfold HF Kommunene velger selv hvilke vedlegg saken skal ha. Dokumenter: Nye delavtaler: Delavtale om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Delavtale om Kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Delavtale om Retningslinjer for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering Delavtale om Forskning, utdanning, praksis og læretid Delavtale om Samarbeid om jordmortjenester Delavtale om Samarbeid om IKT- løsninger lokalt

13 Delavtale om Forebygging Side 13 av 41 Vedtatte avtaler: Overordnet samarbeidsavtale Delavtale om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene har ansvar for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Delavtale om henvisning til og innleggelse i sykehus Delavtale om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning Delavtale om omforente beredskapsplaner og planer om den akutt medisinske kjede Annen dokumentasjon: Framdrift og oversikt over arbeidsgrupper nedsatt for utarbeidelse av delavtaler Veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler 2011 Veileder Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Bakgrunn Regjeringen la fram Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen i juli Bakgrunnen for meldingen var knyttet til 2 utfordringer: Behov for helhetlige pasientforløp og bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene (pasientperspektivet) Demografisk utvikling, for liten forebyggende innsats og kostnadsøkningen til helse- og omsorgstjenester (samfunnsøkonomisk perspektiv) Som en konsekvens av samhandlingsreformen, vedtok Stortinget ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester den 14. juni Loven forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innholdet i avtalene. Den nye loven trådte i kraft 1. januar Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en veilederen for utarbeidelse av samarbeidsavtaler. I veilederen er fristene for inngåelse av avtaler bekjentgjort og avtalene skal omfatte alle fagområder, det vil si somatikk, psykisk helse og rus. Den overordnete samarbeidsavtalen og 4 delavtaler hadde frist for inngåelse Resterende lovpålagte delavtaler - 7 delavtaler - skal være inngått per 1. juli Kommunen har inngått de første 4 avtalene. Denne saken omhandler de siste 7 delavtalene som er lovpålagte. 12k Rådmannsgruppe nedsatte en arbeidsgruppe som på vegne av dem skulle framforhandle delavtaler med Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV). Arbeidsgruppen har bestått av rådmann Toril Eeg, Nøtterøy, konst. Rådmann Geir Viksand, Tønsberg og kommunalsjef Vidar Andersen, Stokke. Samhandlingskoordinator har vært sekretær og tilrettelegger for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen delegerte gjennomføringen av utarbeidelse av delavtaler til 12k Lederforum helse (forum for kommunaldirektører/- sjefer/ helse- og sosialsjefer) og samhandlingsutvalget (lederforum og klinikksjefer i SiV). Samhandlingsutvalget (SU) nedsatte syv underarbeidsgrupper på tvers av kommuner og helseforetak, som utarbeidet forslag til delavtaler. For å ivareta brukermedvirkning og de ansattes medvirkning, ble SU utvidet med 2 representanter fra brukerorganisasjonene (FFO og SAFO) og fire representanter fra de ansattes hovedsammenslutninger (Unio, LO, YS og Akademikerne). Arbeidsgruppen gjennomgikk utkastene etter den og den ble utkastene sendt ut i kommunene for en siste høring og innspill før forhandlingsmøte med SiV den Det har vært åpent for fagpersoner internt i kommunen til å komme med innspill til underarbeidsgruppene underveis i arbeidet. Det har vært enighet i rådmannsgruppen og i SiV om å få så like avtaler som mulig for alle kommunene for å ivareta kravet om likeverdige tjenester for brukerne. I delavtalene ligger et punkt der spesielle forhold for den enkelte kommune i samarbeidet med SiV kan beskrives.

14 Lovgrunnlag Lov om Spesialisthelsetjeneste 2-1 e Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og 6-2 Helsepersonell loven Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Forskrifter til ovennevnte lover Side 14 av 41 Faktagrunnlag Følgende skal det inngås avtale om, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Delavtaler: Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra institusjon Omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjeden Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd Retningslinjer for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Per er overordnet samarbeidsavtale og 4 delavtaler: a)om partenes ansvar, b)henvisning og innleggelse i sykehus, c)opphold i og utskrivning fra sykehus og d)beredskap vedtatt i kommunen. 12k rådmannsgruppe har sammen med SiV utarbeidet felles utkast til overordnet avtale og delavtaler, slik de her foreligger. Innhold i avtalene Avtalene skal omhandle alle fagområder somatikk, psykisk helse og rus. Når det gjelder delavtalen om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene, ivaretas psykisk helse og rusbehandling i en egen tjenesteavtale. Det er nødvendig å se det totale tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet i en helhet. Delavtaler: Nummereringen av delavtalene henfører seg til overordnet samarbeidsavtale pkt Delavtale e) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Delavtalen har som formål å fordele ansvaret og oppgaver mellom partene når det gjelder koordinerende enhet, koordinator, individuell plan, ambulant virksomhet og lærings- og mestringstilbud. Avtalen slår fast at det skal utarbeides en tjenesteavtale for å nærmere beskrive partenes ansvar for habilitering og rehabilitering. Videre skal det utarbeides prosedyre for ivaretakelse av barn som har pårørende med alvorlig sykdom. Delavtale f) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunen er i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven forpliktet til å ha tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp fra

15 Side 15 av 41 Delavtalen sikrer at kommunen etablerer døgntilbudet innen 2016 og beskriver hvordan samarbeidet mellom kommunen og SiV skal foregå i perioden fram til Avtalen legger også til rette for at de kommuner som ønsker det, kan søke om statlige tilskuddsmidler for å planlegge og begynne etableringen av et slikt tilbud fra Delavtale g) Retningslinjer for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Delavtalen sikrer kunnskaps- og informasjonsutveksling mellom partene, gjensidig bidra til kompetanseheving og kunnskapsoverføring og evaluering og kvalitetsutvikling av tjenestene. Delavtale h) Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Kommunene er pålagt medvirkningsansvar for forskning i Helse- og omsorgstjenesteloven. Delavtalen sikrer samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning. Delavtale i) Samarbeid om jordmortjenester Delavtalen beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom partene. I tillegg er man blitt enig om hvordan ansvaret ved hjemmefødsler skal fordeles. Delavtale j) Samarbeid om IKT løsninger (Elektronisk utveksling av pasientinformasjon) Elektronisk meldingsutveksling er nødvendig for å ivareta intensjonene i samhandlingsreformen. Delavtalens formål er å legge til rette for sikker og effektiv elektronisk samhandling av god kvalitet mellom partene. Videre beskrives partenes plikter til å utarbeide felles rutiner og prosedyrer som sikrer korrekt produksjon, sending og mottak av meldinger, og at den elektroniske samhandlingen skal følge nasjonale standarder. Delavtale k) Forebygging Formålet med delavtalen er å utnytte potensialet for samarbeid mellom kommunen og helseforetaket om forebyggende tiltak. Den nye Folkehelseloven som trådte i kraft , gir kommunen hovedansvaret for det forebyggende arbeidet i egen kommune. Helseforetaket skal bidra med dokumentasjon og kompetanse som kommunen har behov for i sitt forebyggende arbeid. Vurdering På tross av kort tid, har rådmennene og SiV lykkes å bli enige om avtaler slik loven krever. Alle lovpålagte delavtaler er nå framforhandlet innenfor fristen. Rådmannen rapporterer til kommunestyre kommunestyret i tråd med overordnet samarbeidsavtale pkt. 5. Finansiering Det er ingen spesielle kostnader forbundet med avtalearbeid og avtaleinngåelse. Kommunen bruker eksisterende ressurser til arbeidet. Samhandlingskoordinator i 12k har vært sekretær for arbeidet.

16 Side 16 av 41 Andebu kommune Saksbehandler: Nina Klevan Telefon: JournalpostID:12/6232 Tønsberg interkommunale legevakt - skifte av organisasjonsform Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Kommunestyret Fellesrådet for eldre og funksjonshemmede /12 Hovedutvalg for livsløp og kultur /12 Rådmannens innstilling 1.Tønsberg Interkommunale legevakt omorganiseres til et interkommunalt selskap IKS, med de samme eierne som i dag (Andebu, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg). Det gjøres mulig for andre kommuner å knytte seg til det nye selskapet. 2. Forslag til selskapsavtale, vedtekter og plan for overgang til interkommunalt selskap legges fram for kommunestyrene, så raskt som mulig. 3. Det nye selskapet skal være operativt fra Utredning Kortversjon Saken er utarbeidet av Tønsberg kommune og sendt de sekslegevaktskommunene til behandling. Tønsberg interkommunale legevakt er organisert som en vertskommunemodell med en felles folkevalgt nemnd, i henhold til kommunelovens 28c. Legevaktstyret og eierkommunene er ikke fornøyd med dagens organisasjonsform. Dagens ordning er preget av uklar ansvarsfordeling, når det gjelder bl.a. budsjett, forholdet til de ansatte og ulike driftsspørsmål. Eierkommunene anbefales å etablere et interkommunalt selskap, IKS etter reglene i Lov om interkommunale selskaper. Rådmannen mener dette gir en bedre styringsstruktur, med et klarere ansvar for selskapets styrende organer. I denne saken brukes navnet Tønsberg interkommunale legevakt, mens det i Vertskommuneavtalen står Tønsberg og omegn legevaktsentral. Folkehelsehensyn Legevakten er en sentral innstans sett i forhold til at kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og behandle skade eller lyte. Legevakten registrerer også skader og ulykker som igjen kan gi et bilde over hvor ulykkene skjer i kommunen.

17 Side 17 av 41 Klima, energi og miljømessige konsekvenser Har ingen relevans her. Vurdering og analyse Det har vært en sterk utvikling av legevaktsfag og legevaktsorganisering de siste årene. Forslag til nasjonal handlingsplan for legevakt ble utarbeidet i 2010 og skulle legge et bedre grunnlag for et mer helhetlig legevaktstilbud i landet med tilhørende ny forskrift for legevakt. Samhandlingsreformen med nye helselover må på plass først, før ny forskrift for legevakt kan utformes og sendes på høring. Med bakgrunn i at oppgavene blir flere og mer sammensatt har over 300 kommuner valgt ulike samarbeidsformer. Enkelte legevakter organiserer seg sammen med sykehus i et Felles akuttmottak FAM. Slik det også ble planlagt for vårt område i Dette strandet fordi utbyggingen av 7 byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold HF ble stanset. Sykehuset måtte omdisponere egne lokaler for å få mer plass til sykehusdrift. Legevakten ble derfor nødt til å flytte fra lokaler ved Akuttmottaket til den gamle sykepleierskolens lokaler. Det er mange større legevakter som organiserer seg i Interkommunale selskap IKS. I vår region har Drammen, Follo, Indre Østfold og Ytre Østfold gjort det. Problemstillingen med uklare ansvarslinjer og kommunenes likeverdighet er ikke spesielt for Tønsberg interkommunale legevakt. Helsetilsynets sammenfallende funn om uklare ansvarsforhold ved Fauske legevakt førte til etablering av interkommunalt selskap. Kommunene vedtok i juni 2007 å organisere Tønsberg Interkommunale legevakt som et samarbeid med folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c. Kommunene Andebu, Nøtterøy, Re, Stokke, Tjøme og Tønsberg har delegert ansvar for legevakttjenesten til Tønsberg kommune som vertskommune. Vertskommuneavtale ble inngått i juli Samarbeidskommunen har i avtalen delegert sin myndighet vedrørende legevakt, til en felles folkevalgt nemnd, avtalens pkt 5. Den felles folkevalgte nemnda har delegert sin myndighet knyttet til daglig drift, til vertskommunes administrasjon, avtalens pkt. 7. Nemnda, benevnt som dagens styre, består av 13 medlemmer, 2 fra hver av samarbeidskommunene og 3 fra vertskommunen. Administrasjonen representerer med 5 personer uten stemmerett (18 personer). Legevakten har et samarbeidsutvalg bestående av 12 representanter, 1 representant for rådmannen og 1 representant for legene i hver kommune. I tillegg møter representanter fra administrasjonen og legevakten (16 personer). Saker av prinsipiell karakter blir først behandlet i Samarbeidsutvalget for legevaktslegene deretter i legevaktsstyret. Vertskommunen forestår saksforberedelse. Faktagrunnlag: Alternative organisasjonsformer er: - Interkommunalt samarbeid med eget styre, jfr Kommunelovens Vertskommunesamarbeid, jfr Kommunelovens 28 - Interkommunalt selskap, jf.- Lov om interkommunale selskaper. - Aksjeselskap, jfr Aksjeloven. 1. Interkommunalt samarbeid med eget styre, jfr. Kommunelovens 27. Dette er en organisasjonsform som etter alt å dømme vil bli avskaffet i løpet av få år, annet enn som rene uformelle samarbeidsordninger, jfr Bernt Kommuneloven med kommentarer s,211,. En redegjør derfor ikke nærmere om dette alternativet.

18 Side 18 av Vertskommunemodellen kommuneloven 28 innebærer at en kommune utfører oppgaver på vegne av en eller flere andre kommuner, uten at det etableres interkommunal overbygning. Det opprettes ikke en selvstendig organisatorisk enhet. Den felles folkevalgte nemnda er knyttet administrativt til vertskommunen. 3. Interkommunalt selskap, IKS, er et eget rettsubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Det er eiernes organ. Deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Representantskapet velger et styre for et IKS, som igjen tilsetter daglig leder. Den enkelte eierkommune kan ikke utøve sin eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Representantskapet kan treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Representantskapet fastsetter regnskap og budsjett og fatter vedtak om investeringer av vesentlig betydning. Selskapsavtalen kan fastsette nærmere hvilke saker som må godkjennes av representantskapet. Hver enkeltes kommunes andel: Det følger av den nåværende samarbeidsavtalens pkt 11, at utgiftene til administrasjon og drift av legevakten skal fordeles etter den enkelte kommunes innbyggertall pr. 1 januar det året utgiftene gjelder. Ved stiftelsen av IKS, skal den enkeltes eierandel fremgå. Nåværende andel er: Kommune Prosentandel % Andebu 4,87 Nøtterøy 23,06 Re 9,77 Stokke 12,36 Tjøme 5,29 Tønsberg 44,65 Sammensetning av styret og representantskapet: Det følger av loven at hver eierkommune i et IKS, har en representant i representantskapet., jfr 6. Det må fremgå av selskapsavtalen hvilken stemmevekt hver representant skal ha, jfr 9. Antall medlemmer i styret, inkl representanter for de ansatte, fremgår av 10. I selskaper med flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jfr ledd. 4. Akseselskap, innebærer at kommunen inntar rollen som aksjonær og driften organiseres etter lov om aksjeselskaper. Denne formen er først og fremst innrettet på virksomhet som tar sikte på økonomisk utbytte. Dette utgangspunktet ligger til grunn for så vel regnskapssystem som organisering, og gir styret en svært sterk posisjon, mens generalforsamlingen (årsmøtet) har i hovedoppgave å evaluere resultatene og velge sitt styre. Vurdering: 1. og 2. Alternativene etter Kommunelovens 27 og 28. Erfaring viser at disse alternativene, kan gi uklare ansvarslinjer. Dette er særlig uheldig når det er mange eiere, med til dels ulike interesser. Behovet for klare ansvarslinjer forsterkes av at legevakten skal løse sine oppgaver i et skjæringspunkt mellom helsetjenestenivåene, ulike faglige prioriteringer, økonomiske hensyn og krav til effektivitet. I praksis kan man velge et av kommunelovens alternativer, og forme det slik at det ligner et interkommunalt selskap, IKS, men det er enklere å følge lov om Interkommunale selskaper med de viktige forutsetningene som loven angir. 3. Aksjeselskap etter aksjeloven. Denne modellen gir en mer beskjeden mulighet for debatt og innflytelse. Den gir imidlertid mulighet for å ta inn andre enn kommuner mv som eiere, for eksempel helseforetak. Aksjeselskapsformen

19 Side 19 av 41 velges gjerne dersom selskapets virksomhet innebærer vesentlig økonomisk risiko i et åpent marked, men anses som mindre egnet til denne type kommunale tjeneste. 4. Interkommunalt selskap, IKS, etter lov om Interkommunale selskaper. Denne organisasjonsformen har et tydelig skille mellom eierrollen og det daglige driftsansvaret. De ansattes linje, vil også være klar. Alle deltakerne har felles rettigheter og plikter i forhold til selskapet, samtidig som selskapet er en egen juridisk enhet utad og kan opptre selvstendig. Dersom det opprettes et IKS, vil eierkommunens ansvar og innflytelse bli regulert gjennom representantskapet. Lov om interkommunale selskaper definerer representantskapets rolle. I tillegg kan vedtektene definere nærmere forholdet mellom styret og representantskapet. Normalt har representantskapet som oppgave å vedta selskapets budsjett, samt vedtak om vesentlige investeringer. I tillegg kan det fastsettes i vedtektene at representantskapet skal behandle og vedta viktige, prinsipielle saker. Eierkommunene mener legevakten pr i dag har en uklar styringsstruktur. Det har medført at eierkommunene i liten grad har er blitt involvert i budsjettarbeidet. Det er også uklart hvordan henvendelser fra de ansatte skal behandles. Legevaktstyret mottar i dag henvendelser fra ansatte. Samtidig har de ansatte sin arbeidskontrakt med vertskommunen, Tønsberg kommune. De har også sine overordnede i Tønsberg kommune. Eierkommunene mener vertskommunen har en for sentral rolle i styringen av legevakten. Som nevnt vil IKS-formen gi selskapet økt selvstendighet i forhold til dagens vertskommunemodell. Dette vil stille krav til eierkommunens bruk av representantskapet og representantskapsmedlemmene, til å sørge for innflytelse på de punktene eierkommunene ønsker. Det skaper en ekstra utfordring at eierne består av 6 kommuner, som må koordinere sine oppfatninger for å få til felles, styrende vedtak. Representantskapet har ett ordinært møte pr år. I tillegg kan det kalles inn til ekstraordinært representantskapsmøter. Dessuten kan hver eierkommune fatte vedtak i enkeltsaker som gjelder selskapet. Dersom disse vedtakene er likelydende, vil det være naturlig at selskapet følger disse. Legevaktens styrende organer i dag har mange medlemmer. En anbefaler at styret ikke har flere enn 7 medlemmer, inkl tillitsvalgte, jfr ledd. Dersom det oppnevnes to tillitsvalgte, skal disse to også representere da legene som er ansatt i legevakten. Rådmannen anbefaler at det etableres et interkommunalt selskap Styret har i sin evaluering påpekt følgende forhold: Styret mener vertskommunens og spesielt administrasjonens makt i forhold til de andre deltakerkommunene har vært for stor. Dette gjelder avgjørelser i saker som budsjett og kvalitet. Sitat fra evalueringsdokument Når styret ikke har noen reell innflytelse på budsjettet blir det liten mulighet til å styre legevakta. Styret mener dagens organisering er for komplisert. Styret anbefaler en driftsform som fremmer eierfølelse og kvalitet på legevaktstjenester til befolkningen. Styret anbefaler en driftsform som er dynamisk, funksjonell og endringsdyktig for å møte fremtidens utfordringer og krav. Kommunenes eierstrategi Hver kommune har eierstrategi for kommunens selskaper. Eierstrategi for et IKS, skal være i samsvar med kommunenes føringer. Det nye selskapets eierstrategi hva skal selskapet drive med? Eksempel fra Drammenregionens legevakt.

20 Side 20 av Selskapet skal være organisert og utstyrt for å gi et fullverdig medisinsk legevaktstilbud til publikum. 2. Selskapet skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. 3. Selskapet skal bidra til å utvikle tilbudet av akutt tjenester til publikum gjennom bla tilbud om andre typer akutt tjenester og samarbeid med andre helseforetak om akutt medisinsk tilbud. Konsekvenser og vurdering fra administrasjonen. Det legges til rette for en god omorganiseringsprosess. Vertskommunen vil begynne arbeidet med forslag til selskapsavtale og vedtekter. Arbeidsgiverforhold Ansattes formelle innflytelse skjer gjennom de to tillitsvalgte i styret, konsekvensen vil bli nedleggelse av samarbeidsutvalget for legevakten. Samtlige medarbeidere ved legevakta tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse jfr. Arbeidsmiljølovens Xll A: Konkret vil det bli inngått avtale mellom de ansattes organisasjoner, nåværende arbeidsgiver som er Tønsberg kommune og selskapet om overføringen. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning og nåværende tarriffbestemte forsikringsordninger med uavbrutte rettigheter. Rettslig grunnlag: - Kommuneloven 28 (lov av 25. september 1992 nr. 107) - Lov om interkommunale selskaper (lov av 29 januar 1999 nr. 6 ) - Aksjeloven (lov av 13 juni 1997 nr. 44) - Helse- og omsorgstjenesteloven (lov 24. juni 2011 nr 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester) - Akuttmedisinforskrift (forskrift 18. mars 2005 nr 252 om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus) Økonomiske konsekvenser Utfordringer i samhandlingsreformen, krav til standard på legevaktstjenesten og forventninger hos publikum øker. Antall konsultasjoner på legevakten har økt jevnt fra konsultasjoner i 2006 til konsultasjoner i Det ligger ikke ekstra midler til dekning av tilleggskostnader ved overgang til ny selskapsdannelse - interkommunalt selskap. Regnskapet for legevakten i 2011 viste et merforbruk på 1 million kroner i forhold til budsjett, og budsjett for 2012 er styrket tilsvarende. Administrative kostnader for 2011 var kr Kommunene vil gi fra seg noe av sin kontroll over økonomien til selskapet. Rådmannen anbefaler derfor at prinsipielle forhold avklares i kommunestyrene før implementering for å gi best mulig trygghet for innflytelse. Innskudd. Eierkommunene må avklare om det skal skytes inn midler i selskapet. Dette avklares i eieravtalen. Det samme gjelder nåværende inventar og utstyr. I denne saken tar en ikke stilling til om det er behov for å øke driftsbudsjettet, eller å foreta investeringer. Det vil være opp til representantskapet å fatte slike avgjørelser for selskapet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at det etableres et interkommunalt selskap og at det utarbeides en konkret og operativ strategi for det nye selskapet i løpet av 2012.