Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner"

Transkript

1 Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

2 Innholdsfortegnelse 1. Handlingsplanens forankring side 3 2. Definisjon og avgrensning side 4 3. Nasjonale føringer side 4 4. Risikogrupper Sentrale trekk side 6 5. Eksisterende tiltak. Utfordringer og behov side 9 6. Nye tiltak og tjenester side Tiltaksplan for side Oppfølging og evaluering side Henvisninger side 28 Om Bærumsmodellen side 29 Vold krenker mennesker. Uansett hvor den finner sted. Volden skjer svært ofte på stedet som skal være det tryggeste av alle. Hjemme. Vi skal gjøre alt vi kan for at det skal bli trygt der det skal være tryggest. Hjemme. 2

3 1. Handlingsplanens forankring Under budsjettbehandlingen for 2010 ble det fattet verbalvedtak der kommunestyret ber rådmannen fremme en sak som viser i hvilken grad det vil være mulig og nødvendig å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Asker kommune. Rådmannens bemerkninger til verbalvedtaket som ble behandlet i formannskapet , sak 22/10 var, at det ville bli lagt frem en sak til kommunestyret med forslag til planmessige tiltak i temamelding, og at eventuell oppfølging ville innarbeides ved politisk behandling av handlingsprogrammet. Temameldinger fikk imidlertid en annen funksjon, og saken ble først politisk behandlet etter nytt kommunestyret høsten I komité for oppvekst, , sak 36/11, ble Jørgen Blom oppnevnt som saksordfører. Vedtaket innebærer at utredningen skal ta utgangspunkt i de rammer og forutsetninger som fremkommer i saksfremlegget, formålet er at handlingsplanen skal synliggjøre eksisterende tiltak og vurdere behov for nye målrettede tiltak, og at: Hovedfokus i handlingsplanen skal være: - Forebyggende tiltak rettet inn mot risikoutsatte grupper - Tiltak for voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig innsikt og forståelse - Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene Asker kommune skal bruke de muligheter som finnes for statlig støtte, jfr regjeringens forslag om fortsatt satsing bla på kompetansehevende tiltak, på tiltak for voldsutsatte og voldsutøvere i statsbudsjettet (st. prp nr1 2012). Problemområdet er sammensatt og komplekst, og det forutsettes helhetlig innsikt og samhandling for å kunne gi rett hjelp til rett tid. Rådmannen foreslår at det nedsettes en tverrfaglig/tverretatlig arbeidsgruppe for utarbeidelse av handlingsplanen i samarbeid med saksordfører. Kommunene har ikke fått statlige pålegg om utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I forarbeidene til lovfesting av kommunalt ansvar for krisesentertilbud, påpeker Barne- og likestillingsdepartementet at alle kommuner bør kartlegge hvilke tilbud de har til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Regjeringen utga i 2008 «Vendepunkt» - Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner. Denne planen ligger til grunn for utarbeidelsen av foreliggende handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Anne Bowitz, forvaltning og utvikling, rådhuset Bente Hildre, Seksjon rustiltak Astrid Borge, Asker Politistasjon. Carin Møller, Barneverntjenesten Nina Skjersåker, Seksjon rustiltak Anna Oliver, Barne- og familieenheten Gunn Kari Stake, Barne- og familieenheten 3

4 2. Definisjon og avgrensing Av flere definisjoner har arbeidsgruppen valgt den som brukes i regjeringens dokumenter, i flere andre kommuner og i «Retningslinjer for samarbeid i bekymring for at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i hjemmet» (Barneverntjenesten i Asker, nov. 2011: «Denne type vold er alle handlinger rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe en vil» (Per Isdal; Meningen med volden, 2003). Som vold regnes fysisk vold/mishandling, psykisk vold/mishandling, seksuell vold/overgrep, kontrollerende atferd ved trusler/ materiell / økonomisk vold. Vold i «nære relasjoner» er det samme som familievold. I begrepet «nære relasjoner» inkluderes nåværende, tidligere ektefelle/samboer eller ekskjæreste, barn, søsken, biologiske og psykologiske foreldre, ste-relasjoner og annet slektskap eller nær venn. Volden kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Den oppstår situasjoner der en selv og ens omgivelser forventer å være trygg. Volden er et brudd på et tillitsforhold og kan ramme alle, spedbarn som pensjonister. Handlingsplanen dekker hele aldersspennet. 3. Nasjonale føringer Vold og overgrep i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen og gjennom Soria-Moria erklæringen forpliktet regjeringen seg til å styrke innsatsen på dette området. Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner ( ) ble utarbeidet i samarbeid mellom flere departementer. Det ble avsatt midler for å iverksette tiltak for at hjelpeapparatet skulle bli bedre skolert, mer samordnet og dyktigere til å avdekke, forebygge og ivareta de sammensatte problemstillingene. Hensikten var å - Forebygge og minske den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. - Sette innsatsområdet på dagsorden, bla Vern for eldre; Nasjonal Kontakttelefon. - Samordne og tydeliggjøre ulike virksomheters bidrag og ansvarsområde. - Øke kompetanse og kunnskap gjennom samarbeid. Den ettårige handlingsplanen for 2012 er utarbeidet av fire departement, og regjeringen har erklært at det vil komme en ny plan i 2013 som vil trekke opp et lengre perspektiv i planarbeidet. Handlingsplanen for 2012 inneholder 23 nye tiltak innenfor disse innsatsområdene: Forebygging og synliggjøring. Bistand og beskyttelse. Avdekking og straffeoppfølging Samarbeid og samordning. Kunnskap og kompetanse. 4

5 Regjeringens fremste mål i innsatsen mot æresrelatert vold i nære relasjoner er å hindre at overgrepene finner sted, og at de som utsettes for disse overgrepene eller er i fare for det, får den hjelpen de trenger. Det er tidligere utarbeidet egne handlingsplaner for å styrke den offentlige forankringen av arbeidet. Tiltakene som er iverksatt omfatter: individuell hjelp for ungdom, bedre helsetilbud til jenter og kvinner, styrket rettslig vern, kompetansehevning i hjelpeapparatet, informasjon, holdningsskapende arbeid og internasjonalt samarbeid. Mange tiltak er gjennomført, men det er fortsatt behov for en særlig innsats på dette området. I Handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) foretas en gjennomgang av tidligere vedtatte tiltak og forslag om nye tiltak. Lovendringer for å styrke barns rettsikkerhet: Barneloven 30 tredje ledd er endret til «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsom framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode». Avvergingsplikten ble skjerpet 25.juni 2010, slik at den omfatter den som unnlater å forhindre alvorlige straffbare hendelser. Denne plikten gjelder også i situasjoner der det er mest sannsynlig at handlingen vil bli begått. Plikten gjelder all mishandling i nære relasjoner (innenfor straffeloven ). Den gjelder for private og offentlige personer, taushetsplikt må vike for avvergingsplikten. Ved lov av 21. desember 2007 nr. 125 ble voldsoffererstatningsloven 1 endret slik at hvis et barn opplever vold mot nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisningserstatning. I den nye straffeloven fra mai 2009, er den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Dersom barn er vitne til volden som utøves, skal dette tillegges skjerpende vekt i straffeutmålingen. Dødsstedsundersøkelse Ordningen med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen 0-3 år trådte i kraft 1. november Det er en obligatorisk plikt for helsetjenesten å gi et slikt tilbud, som Folkehelseinstituttet organiserer. Riksadvokaten har i rundskriv nr. 2/2011 av 22. juni 2011 gitt instruks for politiets etterforskingsplikt når barn og unge under 18 år som dør plutselig og uventet. 5

6 4. Risikogrupper - Sentrale trekk Vold i nære relasjoner rammer særlig hardt og har alvorlige følger for de som opplever den. Denne type vold innebærer krenkelse på mange plan; omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av utrygghet og tillitsbrudd. Volden som utøves er ofte rå og brutal og foregår hjemme, der en nettopp skal føle seg trygg. Ofte lever offer for vold i frykt for nye voldsepisoder, og kan gradvis bli mer isolert. Dette kan føre til at en ikke makter å søke hjelp eller klarer å bryte ut av forholdet. Store mørketall Omfanget av vold i nære relasjoner er ikke kjent, men forskning og statistikk gir grunn til å anta at mørketallene er høye. Temaet er fortsatt tabubelagt og få saker blir registrert av politiet eller hjelpeapparatet. Levekårsundersøkelsen (LKU) 2007 (SSB) viser at 69 prosent av voldsepisodene der menn var offer og 77 prosent av voldsepisodene der kvinner var offer, verken ble anmeldt eller på annen måte gjort kjent for politiet. Det er ikke utarbeidet levekårsundersøkelser siden undersøkelsen i Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er endret, fokus på problemområdet antas å ha avdekket flere saker. Menn og kvinner er utøvere av vold og utsettes selv for vold. LKU 2007 viser at 5,5 prosent av den voksne befolkningen ble utsatt for vold eller trusler, og at menn står bak 80 prosent av tilfellene. For to av tre voldsutsatte kvinner var gjerningspersonen et familiemedlem eller en nær bekjent, for menn var gjerningspersonen kjent i halvparten av voldstilfellene. Kvinner er i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. For mange dreier det seg om vedvarende psykisk og fysisk vold, som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner. Voldsutsatte barn Vold og seksuelle overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for denne type vold vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er en stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge, og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder. Barn er uskyldig tredjepart i en voldsutsatt familie. Forskning viser at barn som er vitne til vold, og som lever i konstant redsel for ny vold, kan få depresjon, angst for tap av forelder og angst for at de selv skal bli rammet. De opplever krav til seg selv om å ta på seg vergerollen eller for å avlede situasjonen. Noen viser voldsatferd mot andre, sinne og avmakt. I Norge er det bare gjennomført én større omfangsundersøkelse av barns voldserfaringer i familien, Mossige & Stefansen: Voldsutsatte barn og unge i Oslo, (NOVA Rapport 22/09). I denne undersøkelsen ble avgangselever i videregående spurt om tre voldsformer fra egen oppvekst; fysisk vold, seksualisert vold og eksponering av vold mellom foreldre (vitne til vold). Rapporten viser at det er et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser av ulik art. 2 % av 18 og 19-åringene har opplevd å bli slått av sine foreldre mer enn 10 ganger. Forskerne mener at dette sannsynligvis er et for lavt tall, da man 6

7 i 3. klasse på videregående allerede har falt av lasset dersom man har ulike problemer. Vold mot voksne Stortingsmelding 25 ( ) - omsorgsmeldingen, har overgrep mot eldre som et eget tema. Her slås det fast at vold og overgrep mot eldre er en av de mest skjulte former for overgrep. Eldre som er utsatt for overgrep har vanskelig for å bruke hjelpetilbud som krisesenter, helsesøster, sosialtjenesten eller politiet. Kliniske erfaringer fra Norge og andre land gjør det rimelig å anta at 4 til 6 prosent av befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter fylte 65 år. I Asker er vel av befolkningen over 65 år. Overgrep og krenkelser kan være fysiske overgrep, som bruk av fysisk tvang eller medisinering. Psykiske overgrep, som trusler, ydmykelser, isolering og seksuelle overgrep. Økonomiske/materielle overgrep, som ulovlig eller urettmessig bruk av penger og eiendeler. Vold mot personer med nedsatt funksjonsevne. Det mangler større omfangsundersøkelser av vold mot personer med funksjonsnedsettelser. Det har sammenheng med store metodiske utfordringer både i forhold til å definere hvilke grupper som hører til under kvinner med funksjonsnedsettelser, samt muligheten for å nå de en er ute etter. I likhet med gruppen eldre, er vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser et skjult problem. Vold mot psykisk utviklingshemmede Mennesker med psykisk utviklingshemming er en sårbar gruppe, fordi de har vanskelig for å forsvare seg og for å fortelle om overgrep. Voldelig atferd - psykiske lidelser og/eller rusmiddelbruk De fleste personer med psykiske lidelser har ingen voldelig atferd. Selv om de kan begå voldshandlinger, er ikke forskningen entydig på hvor mye den psykiske lidelsen bidrar til volden, eller hvor mye rus og/eller andre faktorer spiller inn. I 2012 ble det igangsatt et forskningsprosjekt om rusmidler og vold i nære relasjoner, som ferdigstilles i Prosjektet er et samarbeid mellom Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Målsettingen er å øke kunnskapen om bruk/misbruk av rusmidler som risikofaktor for vold i nære relasjoner. Forskning på vold i nære relasjoner har generelt sett ikke vært relatert til rus (alkohol), men sett på isolert. Funn i USA og i Norge tyder på at rus, spesielt alkoholbruk, i stor grad er representert i saker med familievold og at rusmisbruk er en viktig bidragsyter ved voldelig atferd. Vold utført under rus er også grovere enn vold utført i edru tilstand. Rus- og psykiatrisk behandling kan derfor synes ha et forebyggende perspektiv når det gjelder alvorligheten av vold. Av Alternativ til volds (ATV) klienter, rapporterer 1 av 3 at de var ruspåvirket under siste voldsutøvelse (likt for menn og kvinner). 7

8 I en undersøkelse gjort av rusklienter i behandling, rapporterer 57 prosent av kvinnene at de er blitt mishandlet før behandlingsstart, 51 prosent av mennene hadde mishandlet sin kjæreste det siste året før behandlingsstart Alternativ til Vold (ATV) og Tyrilistiftelsen har samarbeidet i snart 20år, og opparbeidet en betydelig spisskompetanse på behandling av rusavhengige og voldsutøvere. ATV opplever at mange som søker hjelp for sitt voldsproblem har rusproblemer, og Tyrili opplever at mange som søker hjelp for rusproblemer har volds- og aggresjonsproblematikk. På bakgrunn av dette ble det igangsatt en kunnskapsutvikling, «Rus og Vold». Tyrili, behandlingsinstitusjon for rusavhengige, viser meget høy forekomst av utført eller opplevd vold prosent har utøvd vold prosent har vært utsatt for vold prosent har vært vitne til alvorlige voldshendelser prosent har opplevd vold i oppveksten prosent har opplevd seksualisert vold (Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt Rus & Vold Flyktninger og asylsøkere Dette er en sammensatt gruppe. Noen kommer fra kulturer hvor oppdragelsesmetoder og sanksjonssystemer kan handle om fysisk avstraffelse og vold. De er også en sårbar gruppe, ofte med traumatiserte livshistorier. Æresrelatert vold er vold i nære relasjoner som kjennetegnes ved at den utøves for å vedlikeholde familiens ære. Volden forekommer i forbindelse med uønskede handlinger fra jenter i familien, men også gutter rammes. Æresrelatert vold knyttes gjerne til kulturer som har et sterkt æresbegrep, der en person kan skade en hel families ære. Æresrelatert vold forbindes med enkelte innvandrergrupper, spesielt i forhold til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Æresrelatert vold kan også være vold, som utøves fordi medlemmer av familien truer dens ære. Siden det handler om å gjenopprette æren for hele familien, er det oftest et høyere antall gjerningspersoner, mange kan ha behov for å gjenopprette den tapte æren. Kjønnslemlestelse er en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Det er straffbart i Norge. Personer bosatt i Norge som medvirker til omskjæring kan straffes, selv om inngrepet utføres i utlandet. Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser. Det finnes ingen forskning på omfanget. Tvangsekteskap er krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Etter ekteskapsloven 1a har «Kvinner og menn samme rett til å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.» I straffeloven 222 annet ledd fremgår en strafferamme på fengsel i inntil 6 år i disse sakene. Tvangsekteskap er ulovlig selv om det er inngått i utlandet, så lenge en av partene er norsk statsborger eller bosatt i Norge når ekteskapet ble inngått. I 2011 var det registrert 418 saker om tvangsekteskap (IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2011). Det et er grunn til å tro at mørketallene er høye. 8

9 5. Eksisterende tiltak for voldsutsatte i Asker. Utfordringer og behov for tiltak. Det er foretatt en intervjurunde/spørreundersøkelse i tjenester/instanser, i og utenfor kommunen, for å få en oversikt over hvordan tjenestene opplever situasjonen, hvilke utfordringer de ser og hvilke tiltak det er behov for. Døgnåpen, gratis alarmtelefon ( ) for barn og unge som er utsatt for ulike former for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Målet er at barn skal kunne henvende seg til ett telefonnummer om sin situasjon og bekymring, og at henvendelsen deretter videreformidles til rett instans i kommunen for oppfølging. Voksne som er bekymret for barn skal også kunne ringe til alarmtelefonen. Familievernkontoret for Asker og Bærum (Bufetat). Familievernkontorene tilbyr hjelp i vanskelige familieforhold. Det føres ikke statistikk på antall saker med vold, men det rapporteres om mye psykisk vold i sakene. Vold i nære relasjoner er et prioritert tema, ansatte er opptatt av å fange opp/avdekke vold, både i parforholdet og i forhold til barna. Klientene blir ofte overrasket over at terapeutene definerer dem som voldsutsatte; de opplever en livssituasjon hvor de er svært presset eller hvor deres handlefrihet begrenses av partneren. Mange skilte foreldre er redde for at barnet ikke har det bra når det er hos den andre forelderen. De samarbeider med mange instanser, spesielt nevnes Alternativ til vold (ATV). De opplever at ATV har kapasitet til å bistå, de deltar i samtaler og/eller gir råd og veiledning til personalet. Saker meldes til barneverntjenesten når det er mistanke om vold i familien. Ansatte deltar i kursopplegget i regi av Bærum kommune og har faste møter med seksuelt overgrep- og volds team (SOV) i Bærum barneverntjeneste. Utfordringer og behov for tiltak Høsten 2012 skal personalet få veiledning i «sinnemestring for menn» fra ressurs- og reformsenteret for menn i Oslo. Familievernkontoret vurderer å starte gruppeterapi i sinnemestring for fedre. Det er behov for å - bedre samarbeidet med flere instanser/tjenester - få mer kunnskap om problematikken ut i samfunnet, både til privatpersoner og til ansatte i ulike instanser/tjenester. Kirkens familievern (Oslo),filial i Asker De har mange saker med familievold. Menn er som oftest voldsutøveren. Det utøves mest psykisk vold, men fysisk vold forekommer. Saker meldes til barneverntjenesten og/eller de samarbeider med ATV. I 2013 er det lagt opp til måltettet kompetanseutvikling for ansatte. Blant annet skal de starte et veiledningsopplegg for å lære metoder for bedre å kunne avdekke og arbeide med voldsproblematikken. Utfordringer og behov for tiltak Det er utfordrende å arbeide med sakene på en trygg måte, spesielt når det er viktig å begrense samvær med voldsutøveren, fordi det er skadelig for barnet. Behov for tiltak for å - økt kompetansen i arbeidet med parforhold der vold er et definert problem, og hvor partene ønsker å fortsette samlivet 9

10 - ha «lavterskel-tilbud», eksempelvis foreldreveiledningsprogram. - Intervenere tidligere Oppsøkertjenesten for eldre er en forebyggende tjeneste for hjemmeboende eldre over 80 år. Personer som ikke har kommunale helsetjenester får tilbud om hjemmebesøk ved fylte 80 og ved fylte 85 år. Det gis informasjon og veiledning om aktuelle hjelpe- og støttetiltak i kommunen. Oppsøkende konsulent er også tilknyttet de åpne seniorsentrene i Asker og på Holmen (62 år og over). Tjenesten har kontakt med ca. 450 husstander årlig. De har erfart få tilfeller der vold har vært tema. Utfordringer og behov for tiltak - Økt kompetanse i voldsproblematikk - En forutsetning for at tjenesten skal gå mer aktivt inn for å avdekke familievold er, at det er etablert et nettverksteam/konsultasjonsteam hvor saker kan drøftes - En instans/person som kan følge den voldsutsatte/saken videre der det er behov for hjelp og bistand. Helseavdelingen/Kommuneoverlegen Tjenesten har liten publikumskontakt og mottar få bekymringsmeldinger som handler om vold i nære relasjoner. Helsesøstertjenesten for flyktninger/innvandrere (elever på Folkeuniversitetet) møter denne problematikken, og opplever disse sakene som spesielt kompliserte; i tillegg til å handle om vold, er det oftest kvinner som er alene, i ett fremmed land og uten det sosiale nettverket de normalt er beskyttet av. Utfordringer og behov for tiltak Det er utfordrende å være helsepersonale uten nødvendig kunnskap om de forskjellige kulturene. Det er behov for - en instans å henvende seg til som har kunnskap og kan veilede, for eksempel en ressursgruppe. - at skolehelsetjenesten rutinemessig spør barn og unge om vold og rus - at helsestasjonene rutinemessig samtaler med mødre om vold og rus Asker og Bærum legevakt For mange voldsofre er legevakten det første møtet med hjelpeapparatet. De har eget overgrepsmottak, ledet av sykepleier og faglig ansvarlig lege. Legevakten har god erfaring, kompetanse og egne rutiner i mottak av voldsofre, og voldsutøvere. Blant annet rettsmedisinsk kontroll med egne rutiner for lagring av bevismateriell. De spør inngående om skader der det er mistanke om voldsutøvelse. Sakene meldes til barneverntjenesten. Legevakten fører ikke statistikk over saker med vold i nære relasjoner, men har statistikk over saker med seksuelle overgrep. Overgrepsmottaket er oppdatert på fagområdet, og deltar blant annet på fagdager og kurs i regi av Bærum kommune. Utfordringer og behov for tiltak Utfordringen er å forebygge traumatiske hendelser ved å kunne avdekke voldsutøvelse tidligere; tilgjengelig kapasitet og kompetanse på alle vaktene; sikre et godt tverrfaglig samarbeid med relevante instanser i kommunen. Det er behov for tiltak for å 10

11 - bedre vaktordningen med nok sykepleiere og leger som dekker kompetanse i vold i nære relasjoner - oppdatere kunnskap, inkludert flerkultur, æresrelatert vold, vold mot eldre - bedre kompetanse blant de ansatte i bruk av tolk - ha tettere samarbeid med Asker kommune - få en koordinator i Asker, tilsvarende stillingen i Bærum. - få tilsvarende kriseberedskap i Asker som Bjørnegård i Bærum med mulighet for overnatting - få overnattingstilbud og oppfølging av pasienter som er ruspåvirket Politiet i Asker og Bærum har, i likhet med alle landets politidistrikt, egen familievoldskoordinator. Denne stillingsfunksjonen omfatter også koordinering av seksuelle overgrepssaker. Koordinatoren er ansatt i en 100 % stilling. Stillingsinnehaver har distriktsovergripende koordinerende arbeidsoppgaver innen vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner, og skal bidra til at politidistriktet utøver en helhetlig og ensartet behandling av disse sakstypene. Herunder skal vedkommende bidra til god samhandling innen egen etat, samt med offentlige og private institusjoner/organisasjoner. Det er utarbeidet egen stillingsinstruks. Asker og Bærum politidistrikt har hatt vold i nære relasjoner som fokusområde i flere år. I 2002 ble det opprettet en stilling som familievoldskoordinator. Fra høsten 2012 etableres et eget familievoldteam underlagt politidistriktets kriminalavdeling. Teamet skal etterforske samtlige saker knyttet til vold i nære relasjoner i politidistriktet. Politiet har utgitt rapporten Vold i nære relasjoner en analyse av dem anmeldte sakene fra Rapporten viser at det registreres stadig flere saker i Asker og Bærum. I 2003 ble det registrert 161 saker, mot 222 saker i De fleste fornærmede er kvinner (85 prosent) i alderen år. De fleste gjerningspersoner er menn og i samme aldersgruppe som kvinnene. 27 prosent eller 60 saker ble registrert i Asker. De fleste fornærmede (76 prosent) og de fleste blant gjerningspersonene (71 prosent) var norske statsborger. De fleste gjerningsmenn (77 prosent) var ikke ruset da handlingen ble utført. Barn under 18 år. Det er relativt få av de fornærmede som er under 18 år. Av de 222 sakene var 28 barn under 18 år, 14 av disse var under 10 år. De fleste var utsatt for mishandling i familieforhold med legemsbeskadigelse, og med gjentagende og grov vold. 6 saker dreide seg om seksuelle overgrep mot mindreårige. Barn og unge som er vitne til vold Av de 222 sakene som ble avdekket i 2011 var barn under 18 til stede i 93. Sakene dreide seg i hovedsak om mishandling i familieforhold med legemskrenkelse. Utfordring og behov for tiltak Flere saker bør avdekkes, sett i relasjoner til den generelle befolkningsveksten i Asker og Bærum, fra 222 til 250 saker. Det er behov for tiltak for - tettere samarbeid mellom politi og andre instanser, etter modell av Bærum kommune. - å se på egen arbeidsmetodikk for operative mannskaper - bedre kulturforståelse 11

12 Barnehuset i Oslo (også for Asker) er et tiltak i samarbeid mellom Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Målet for barnehusene er å gi bedre tilbud til barn og voksne psykisk utviklingshemmede som utsettes for overgrep, ved at medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandling tilbys samlet. Asker og Bærum brukte Barnehuset til 40 dommeravhør i 2011, og hadde første halvår i 2012 brukt Barnehuset like mange ganger som i 2011, ca. 40 ganger. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) BUP har to medarbeidere som har erfaring i arbeidet med voldsutøvere og voldsutsatte. BUP møter mest verbal vold, blant annet i saker hvor foreldre krangler åpenlyst foran barna. I andre saker utøver foreldre verbal vold direkte mot barna, ved å snakke nedverdigende til og om dem. I saker med mistanke om vold sender BUP bekymringsmelding til barneverntjenesten, drøfter anonymet med politiet og/eller anbefaler familien å kontakte Alternativ til vold (ATV). BUP samarbeider også med krisesenteret. Voldsutøvende større barn/ungdom, kan nytte av kognitiv atferdsterapi og samtaler for å opparbeide bedre impulskontroll. I forhold til de som utsettes for vold, blir det arbeidet med å skape trygghet. Veiledning gis til foreldre, skolen med mer. Behov for tiltak - økt informasjon til barn i barnehagen og på skolen - bedre informasjon til innbyggerne om hjelpeapparatet - kompetanse i arbeid med voldsutøvere - bedre verktøy til å kunne avdekke flere forhold. Distriktpsykiatrisk poliklinikk (DPS) Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) og Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) Det føres ikke statistikk på området, men poliklinikken hadde 5-6 saker i Sakene dreide seg i hovedsak om fysisk vold. Taushetsplikten hindrer VOP i å handle med mindre det er fare for liv og helse. De anmoder den voldsutsatte om å kontakte politiet og henviser til Alternativ til vold (ATV) som de samarbeider godt med. VOP har god kompetanse i å avdekke vold og å arbeide med skadevirkningene etter å ha vært utsatt for vold. Ansatte v/psykiatrisk ungdomsteam (PUT) har utdannelse innen traumebehandling Utfordringer og behov for tiltak Utfordringen er blant annet å ha kontinuerlig fokus på problematikken i pasientbehandlingen. Psykisk helsearbeid må prioriteres i kommunen. Mer informasjon er nødvendig i alle ledd, alle instanser må lære mer, og gi informasjon til sine brukere. Dette gjelder også lavterskel-tilbudene. Behov for tiltak for - at kommunen utarbeider gode rutiner, og en god handlingsplan om hvordan arbeide i disse sakene. - at kommunen etablerer et voldsteam lik Bærum kommunes. - kurs og tverrfaglige samlinger med tema «hvordan oppdage volden» 12

13 - lett tilgjengelig hjelp i kommunen - å forbedre samarbeidet mellom ulike instanser spesialisthelsetjenesten(dps). Barneverntjenesten er relativt godt rustet til å hjelpe voldsutsatte barn. De har i mange år hatt eget konsultasjonsteam (SOV) med spisskompetanse på fagområdet. Alle saker med mistanke om vold tas opp i SOV for å unngå at voldsutsatte blir sendt mellom tjenesteområder, for å komme raskere i posisjon til de berørte og for at hjelpeapparatet skal kobles raskt inn. SOV gruppen har utarbeidet informasjonsmateriell og intervjuguider. Barneverntjenesten har utarbeidet «Retningslinjer for samarbeid ved bekymring for at barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep i hjemmet». Dette dokumentet må bli lettere tilgjengelig. Nå situasjonen Hver fjerde bekymringsmelding handler om vold i nære relasjoner, 130 av totalt 515 meldinger i % av barn/ungdom tjenesten har kontakt med har etnisk minoritetsbakgrunn og er overrepresentert i voldssakene. Meldingene kommer i det vesentligste fra politiet og barnevernvakten. Det kan synes som om barn som forteller om vold i større grad blir tatt på alvor. Videre virker det ikke lenger å være så tabubelagt å snakke om temaet. Kompetanse Barneverntjenesten har kompetanse på høyt nivå innen fagområdet og det pågår felles kompetanseheving for alle saksbehandlere. Noen saksbehandlere har videreutdanning fra Alternativ til vold (ATV). Utfordringer og behov for tiltak Arbeidet med voldssaker er prioritert i barneverntjenesten, utfordringen er å avdekke flere saker, komme tidligere inn i sakene, og ha flere tiltak for de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Behandlingstilbud for barn og voldsutsatte er ikke godt nok, mange voldsutsatte opplever å bli misforstått i hjelpeapparatet. Behov for tiltak for å: - heve kompetansen på temaet «etnisitet-vold». - bedre kompetansen på temaet «samtaler med barn». - i større grad å avdekke vold ved å øke kompetansen blant helsepersonell, barnehageansatte, skolepersonell. - gi informasjon til deltakere på introduksjonskursene - få flere saksbehandlere med spisskompetanse - få felles kompetanseheving i kommunen - etablere samarbeidsavtale mellom Asker kommune og Alternativ til vold (ATV) om behandling av voldsofre og barn, og veiledning i sakene. Barnevernvakten for Asker og Bærum (BVV) I 2011 ble det registrert 129 barn i saker hvor det var vold i familien. I 2010 var det 154 saker ble det registrert at 24 barn var direkte utsatt for vold eller seksuelle overgrep, i 2011 var det 8 tilfeller. Disse sakene utgjør ca. 1 % av det totale antall barn BVV er i kontakt med. Registreringen omfatter saker i Asker og Bærum. Av alle henvendelser handler ca. 20 % om vold i familien/husbråk/konflikter. Ca. 1/3 av meldingene kommer fra politiet, ca. 1/3 kommer fra barneverntjenesten eller andre samarbeidspartnere, ca. 1/3 kommer fra private. Innvandrergruppene er overrepresentert. 13

14 To ansatte har ATVs 3 årige utdanning. Andre ansatte deltar på kurs i regi av Bærum kommune. Utfordringer og behov for tiltak - Mer kunnskap om vold i flerkulturelle familier. - Opplæring i å avdekke vold for de som arbeider med barn og med voksne. - for voldsutøvere - som fremmer godt samarbeidet mellom statlige og kommunale tiltak - delta i felles møter med barneverntjenesten i Asker - flere plasseringssteder for barn i nærheten BUFetat Barnevern - fagteam Fagteamene (Statens fagteam for barnevernet) er kommunenes kontakt til det statlige barnevernet. De gir faglig bistand i vanskelige barnevernssaker, finner lokale løsninger i samarbeid med kommunene og bistår kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet. Plassering av barn i krisesituasjoner på grunn av vold i nære relasjoner, skjer på barneverninstitusjoner. Barne- og familieenheten(bfe) BFE består av: Avdeling forebygging barn, Avdeling forebygging - ungdom, Avdeling Tiltak og Avdeling Pedagogikk. BEFs målgruppe er barn og unge opp til 24 år og deres familie. Enheten har ansvar for Tverrfaglig Samarbeidssystem (TFS). Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom treffer de fleste barnefamiliene, og muligheten er stor for å fange opp familier med behov for hjelp av ulik art, som helse- og utviklingsproblemer, psykiske problemer, rusproblemer, økonomiske vansker og voldsproblematikk. Tjenesten har jevnlig kontakt med barn, ungdom og familier der vold er tema. Det føres ingen statistikk, men erfaringene tilsier at det er store mørketall. Avdelingene i BFE har arbeidsrutiner for hvorledes handle når vold avdekkes eller det er mistanke om familievold. Fysisk vold blir meldt til barneverntjenesten eller direkte til politiet. Erfaringen er at det avdekkes flere saker med psykisk vold, men denne volden er vanskelig å avdekke. Det har vært en økning de senere årene av saker med store konflikter mellom skilte der barnet er hemmet i sin daglige fungering som en følge av dette. Sakene meldes ofte fra barnehager, skoler, helsesøster eller foreldrene selv. Det er det vanskelig å definere graden av psykisk vold overfor barnet, og det kan være vanskelig å definere hvorvidt saken hører hjemme hos familievernkontoret, BFE eller barneverntjenesten. Enheten bistår den voldsutsatte med veiledning, støtte og hjelp i kontakt med andre hjelpeinstanser. Enheten har forskjellige former for samtalemetodikk som benyttes alt etter hvilken situasjon den berørte er i. Utfordringer og behov for tiltak BFE ønsker større fokus på problemområdet og bedre samordning for å koordinere hjelpen til den voldsutsatte. Det er nødvendig å oppdatere og utvide kompetansen. Behov for tiltak for å - gjøre de interne rutinene kjent for alle i BFE. - utarbeide rutiner i arbeid mot vold i nære relasjoner i Asker kommune og med samarbeidspartnere - styrke relevant kompetanse om utsatte grupper, hvordan snakke om temaet og vite hva som skal gjøres når vold oppdages 14

15 - utarbeide systematisk kompetanseplan for barnehage, skole og hjelpeinstansene - bedre samarbeidet med Krisesenteret, NAV, politi, barneverntjeneste, flyktningeteamet og andre hjelpetjenester - etablere tverrfaglig voldsteam/ressursteam der en kan drøfter saker, utarbeider rutiner - opprette stilling for koordinator med ansvarsområde vold i nære relasjoner Rådgiver - Flerkultur, har spesialkompetanse på menneskerettigheter, flerkultur, integrering, æresrelatert vold generelt, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Rådgiveren gir råd og veiledning til brukerne og ansatte i enheten og også utenfor BFE. Kultur/tradisjon/religion kan sette begrensninger som resulterer i kontroll og atferd som gir utslag i psykisk og fysisk vold. Det siste året er det avdekket store problemer for barn som etter lengre tids opphold i sitt hjemland kommer tilbake til Norge. Spesielt ungdom har slitt med store psykiske problemer etter tilbakekomsten. I 2011 hadde rådgiver 4 saker som gjaldt tvangsekteskap. Hittil i år har det vært 5 saker innenfor området æresrelatert vold (ekstrem kontroll fra foresattes side). Rådgiver har i flere år, sammen med helsesøster drevet grupper på ungdomskoler, videregående skoler samt en flerkulturell mødregruppe på Borgen. Målet er å styrke kvinners stilling ved skolegang, utdanning, arbeidsliv eller rollen som hjemmeværende mor. Flere grupper har vært finansiert med støtte fra Fylkesmannen. Rådgiveren arbeider tett med jordmødrene for å komme tidlig inn i saker der det kan være mistanke om vold i nære relasjoner. Utfordringer og behov for tiltak Både majoritetssamfunnet og minoritetssamfunnet må utfordres på plikter og ansvar for at integreringen skal fungere best mulig. Kompetansen innen flerkultur i kommunen bør økes for å kunne forebygge og avdekke flere voldstilfeller Behov for tiltak for å - opprette en stilling i forvaltningen med hovedansvaret for integrering i kommunen - utarbeide en kompetanseplan for ansatte med fokus på flerkultur - iverksette regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. - bedre flyktninger og innvandreres kunnskap om barneoppdragelse i Norge. Andre kulturer kan ha en annen forståelse for/mangel på forståelse av begrepet vold i nære relasjoner. - drive holdningsskapende arbeid overfor majoritets- og minoritet samfunnet ved debatt, dialog og synliggjøring av utfordringene. Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) Alle skoler og barnehager har etablert et tverrfaglig samarbeidssystem /TFS), som gir veiledning og hjelp til foreldre, barnehager og skoler. Det innebærer at alle barn og unge (0-16/24år) bosatt i Asker eller som har sin barnehage / skolehverdag her, har rett til et tverrfaglig møte. Her kan foreldre, sammen med fagpersoner, drøfte bekymringer knyttet til barnet/ungdommens faglige og sosiale utvikling samt fysisk/psykisk helse. 15

16 TFS er i utgangspunktet et foreldresamarbeidsforum og drøfter ikke saker med bekymring for vold i nære relasjoner, med mindre det er en anonym drøfting uten foresatte eller familien selv tar det opp som tema. BFE har skriftlige rutiner som deltakerne i TFS-møtene forholder seg til. Behov for tiltak for å - våge å handle på «det en ser/ kjenner bekymring for» - utarbeide voldsforebyggende program i barnehage og skole - være åpen om temaet i møte med foreldre og barn - ha tettere kontakt med Krisesenteret og politiet - heve kompetansen, spesielt i forhold til det juridiske aspekt Krisesenteret Asker og Bærum: Kommunal drift fra , hvor Bærum er vertskommune. I Lov om kommunale krisesentertilbod (2009) er det fastlagt at kommunen sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Krisesenteret er et helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud, tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede. Det skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen skal sørge for en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret har avtale med ATV. Krisesenteret vektlegger faglig forsvarlighet, videreutvikling og kvalitetssikring av tilbudet. Det er et døgnåpent lavterskeltilbud til fysisk og psykisk mishandlede og voldtatte kvinner i alle aldre og deres barn. Senteret er i tillegg et beredskapstilbud for kvinner som flytter fra tvangsekteskap eller omskjæring. For menn eksisterer det en rådgivningstelefon, et dagtilbud og mulighet for leie av en adskilt leilighet. Tilbudet er for menn i en vanskelig livssituasjon f.eks. ved samlivsbrudd, samværsrett psykisk og fysisk mishandling. Totalt viser statistikken nedgang i antall brukere av botilbud, og økning av samtaler med dagbrukere. Dette er en bevisst satsning på forbyggende arbeid og oppfølging etter utflytting. I 2011 benyttet 138 personer seg av botilbud, inkludert 4 menn og 66 barn. Fra Asker var det 19 kvinner, 1 mann og 18 barn. Over 70 % av barna hadde minst en forelder født i annet land. Antall barn har vært varierende fra 48 barn i 2008, til 118 barn i Krisesenteret tilbyr barna ulike aktiviteter, ofte i samarbeid med frivillige organisasjoner. Krisesenterets ansatte deltar i Bærum Kommunes Familievoldsteam. Formålet er å styrke en felles faglig forståelse av hva familievold er, og styrke samhandlingskompetansen mellom tjenester og etater. Stiftelsen opplever å ha godt samarbeid med andre aktuelle tjenester. Utfordringer og behov for tiltak Brukere blir boende for lenge på Krisesenteret. Botilbud fra kommunen kommer sent og er mangelfullt. Tilbud om hospits er ikke godt nok. Dette er spesielt vanskelig i forhold til barn. Behov for tiltak for å 16

17 - øke kunnskapen om vold i nære relasjoner hos alle ansatte i kommunen (barnehage, skoler, fastleger, helsestasjoner, barnevern, psykisk helsevern) - øke kunnskapen for å kunne avdekke og intervenere tidlig - vite hvilke hjelpeinstanser som finnes - gjøre Asker og Bærum Krisesenter kjent for alle instanser og integrere tiltaket i det kommunale hjelpeapparatet - bedre samhandling for å oppnå kvalitet på tjenestene og øke brukertilfredsheten - følge opp brukerne i reetableringsfasen ved bruk av individuell plan - tilgang til kommunale kriseboliger i påvente av permanent bolig Barnehager og grunnskolen. Spørreskjema ble sendt til virksomhetsledere for kommunale barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Det var svært få tilbakemeldinger, men svarene var ganske samsvarende og gir et inntrykk av situasjonen. Så å si alle hadde hatt saker med mistanke om og/eller saker der det har foregått vold i nære relasjoner. Noen enheter hadde hatt flere saker det siste året. Rutiner for håndtering av denne type problematikk var forskjellig, men virksomhetsleder/rektor ble alltid kontaktet, og barneverntjenesten involvert. Behov for tiltak for å - få mer kunnskap og kompetanse for «å kunne oppdage». Lære om symptomer for å avdekke elever som utsettes for vold. - ha rutiner/handlingsplan på hvorledes håndtere sakene, hjelpetjenester innen fagområdet og politiet. - Konsultasjonsteam for å drøfte bekymringer. Representant for fastlegene Det førers ikke statistikk, men alle voldssaker dokumenteres i journal. Pasientene kan ha med bilder for å dokumentere fysiske skader. Hva en gjør avhenger av alvorlighetsgrad. Voldssaker meldes videre til politiet og/eller barnevern. Henvendelser går ellers til psykisk helsevern, psykisk helse i helseforetaket, familievernkontor, Alternativ til vold (ATV). Utfordringer og behov for: - Utvidet kunnskap innen flerkultur. - Forum i kommunen hvor saker kan drøftes - Å bruke lunsjmøtet på legekontorene til å drøfte problematikken. - Nettside i Asker kommune med informasjon til fastlegene Avdeling for Psykisk helse, Sosialtjenesten, Kirkens feltarbeid og NAV Alle instanser hadde hendelser i 2012, og har hatt saker de siste 5 årene. Det føres ikke statistikk og ingen har skriftlige rutiner. Volden omhandler psykisk vold, fysisk vold, økonomisk vold og vold mot barn, kontrollerende atferd har økt noe. Vanskene med å komme ut av parforhold, tilsier at begge parter må skoleres i en prosess som gir egenverd og livsmestring. Enkelte tjenester opplever at innskjerping av meldeplikten til barnevernet kan gjøre det vanskeligere å samtale om vold. Bekymring meldes til barnevernstjenesten. Tjenestene samtaler om og råder voldsutsatte til å kontakte politiet. Det henvises til Akutt- teamet ved Distrikts psykiatrisk poliklinikk (DPS). 17

18 Rus og vold henger ofte sammen, slik at forebyggende tiltak mot vold må sees i sammenheng med rusforebyggende arbeid. Forskning tyder på at rus, og spesielt alkoholbruk av en eller begge parter i stor grad er representert i saker med vold i nære relasjoner. Vold utført under rus, er også grovere enn vold utført i edru tilstand. Det et udekket behov for tiltak som omfatter personer med rusproblematikk. Sinnemestringsprogrammet, utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset, skal lære voldsutøvere alternative måter å håndtere volds- og aggresjonsproblemer. Programmet benyttes av ulike tjenester og aktører som er i kontakt med voldsutøvere. RVTS skal bidra til at modellen spres systematisk og forankres i tjenesteapparatet i de respektive regioner og at alle aktuelle tjenester og ansatte får opplæring. Flere av tjenestene opplyser at vold er et vanskelig samtaletema. Ansatt i Kirkens feltarbeid har spesialkompetanse på overgrep. Tjenestene har flere tiltak av forbyggende karakter, men ingen direkte knyttet opp mot familievold, for eksempel Livsstyrke-treningskurs ved psykisk helse (bevisstgjøring av egne valg) og ICDP kurs (foreldreveiledningsprogram) Samlet ser tjenestene behov for tiltak for å - styrke kompetansen hos ansatte, heve kunnskapsnivået hos fastleger - styrke samarbeidet mellom instanser i og utenfor kommunen - bedre informasjonen og få oversikt over hjelpeinstansene - bedre dialogen rundt enkeltsaker - få flere hjelpetiltak til voldsutøvere, også til voldsutøvere i aktiv rus. - samarbeide tettere med barnevernstjenesten rundt bekymringsmeldinger - styrke tjenestetilbudet for barn som opplever omsorgssvikt - etablere «lavterskeltilbud/helsehus» - utarbeide Handlingsplan for flyktninger som også tar opp barneoppdragelse og voldsproblematikk. - etablere tverrfagligteam (voldsteam) hvor saker drøftes og melder får tilbakemelding. Voksenopplæringen/Folkeuniversitetet(FU) i Asker. På oppdrag fra Asker kommune har Folkeuniversitetet Sørøst, avdeling Asker, ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av norskopplæringen og introduksjonsprogrammet. De erfarer at mange voksne flyktninger og innvandrere er utsatt for vold i nære relasjoner. Mange elever kommer fra land der kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er tradisjon. Flere har opplevd krig og tortur, eller har andre tradisjoner i oppdragelse og avstraffelse. Mange opplever også å komme til kort i et nytt land og opplever stress og maktesløshet. Dette kan være medvirkende årsaker til utøvelse av vold. FU erfarer at hele familien blir berørt, det betyr at mange barn berøres. Vold oppdages også i ekteskap mellom nordmenn og ektefelle fra annet land. En utfordring er at både voldsoffer og overgriper kan sitte i samme klasserom I mangel av relevante samarbeidspartnere og tiltak har Folkeuniversitetet fått veiledning og oppfølging av Alternativ til vold (ATV), politiet og konfliktrådet. I forbindelse med Regjeringens handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ), utarbeidet Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX) et undervisningsopplegg i norsk og samfunnskunnskap på 19 språk. Det tar opp temaer om mishandling av kvinner og barn, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 18

19 Høsten 2009 fikk alle lærere i norsk opplæringen ved Folkeuniversitetet. Opplegget kan virke forebyggende for å bearbeide traumatiske opplevelser og er viktig for god integrering. Folkeuniversitetet har mye erfaring om temaet og ser mange utfordringer. Behov for - å delta i et nettverk der kompetanse og erfaringer deles og tiltak samordnes Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. ATV Asker & Bærum startet i 2007 og blir finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. De har to psykologstillinger med kompetanse på vold og aggresjon. Tilbudet i Asker gis kun til personer som utøver vold, de fleste mot samlivspartner. Det gis individualterapi og/eller gruppeterapi. Partneren kan bare i begrenset omgang trekkes inn i behandlingen. Mange instanser i Asker henviser personer til ATV, men får avslag fordi kapasiteten er sprengt. Tiltaket dekker ikke behovet for behandling av kvinner, menn og barn som har vært utsatt for, eller har levd med vold i familien. Det dekker heller ikke tilbud til voldsutøvere med rusproblematikk. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), har et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse på området og formidle kunnskap til tjenesteapparatet. Det er et RVTS i hver helseregion som har fagteam innen: - vold og seksuelle overgrep - selvmordsforebygging - helseforhold for flyktninger og innvandrere - traumer RVTS vil kunne bidra med kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. 6. Nye tiltak og tjenester Målet er nulltoleranse for all vold, og alle former for vold er uakseptabelt! I denne Handlingsplanen er det lagt vekt på at tiltakene gjenspeiler de satsningsområdene som er vedtatt i Handlingsprogrammet for Asker Forebygging og tidlig innsats Kvalitet og kompetanse Helhet og samordning Handlingsplanen skal fremme tiltak slik det ble vedtatt i komité for oppvekst, , sak 36/11: Det utarbeides en handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner. Planen skal inneholde målrettede tiltak Forebyggende tiltak rettet inn mot risikoutsatte grupper 19

20 - Tiltak for voldsutsatte, med vekt på samordning ut fra en helhetlig innsikt og forståelse - Kompetanseutvikling for å sikre kvalitet i tjenestene og tiltakene. Barn og unge som lever i vold Barn som utsettes for vold har stor risiko for å få psykiske skader. Fysisk vold ser ut til å ramme barn fra utsatte familier/problembelastede familier i større grad enn andre familier. Barna skal ha rett hjelp til rett tid så vold / overgrep stanses. Små barn har større risiko enn eldre barn for fysisk mishandling. Det gjelder særlig barn under ett år, hvor også dødelige utfall er større. Kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme ut av voldelige forhold, hjelp til bearbeiding av traumer, og hjelp til etablering i en ny tilværelse. Det krever at kommunen kan bidra med praktisk hjelp og koordinering av nødvendige tiltak. Individuell plan kan være et godt verktøy i disse sakene. Nødvendige tiltak kan være bolig, økonomisk støtte, skifte av barnehage/skole, avtaler med politiet, voldsalarm, samarbeid med barneverntjenesten Som det fremgår i kapittel 5 er det en rekke instanser, både kommunale, interkommunale, statlige og private som i sitt arbeid er i kontakt med vold i nære relasjoner, og som fra hvert sitt ståsted ser behov for tiltak. Det gjelder både tiltak for å forebygge og forhindre overgrepshendelser, for tidligere å kunne avdekke vold, og tiltak for de som utsettes for vold og for de som utøver voldshandlinger. De foreslåtte tiltak er i tråd med behov de aktuelle tjenestene har beskrevet som «Utfordringer og behov for tiltak». Informasjon. Vold i nære relasjoner er komplekst og krever innsats fra mange instanser og bedre samhandling er nødvendig for å kunne tilrettelegge for et godt og helhetlige tilbud. En oversikt over alle aktuelle tiltak og kompetanse på fagområdet vil både være informativ for innbyggere, være til hjelp for ansatte for å avdekke vold, gi adekvat hjelp til voldsutsatte og en og raskere saksbehandling. Informasjonen må være lett tilgjengelig. Nettside med informasjon om «Vold i nære relasjoner»: o oversikt over instanser hvor en kan henvende seg o Utarbeides på flere språk. o Brukervennlighet i forhold til barn o Link til ulike hjelpeinstanser, med nærmere beskriver om tilbud. En trykksak med oversikt over tiltak og tjenester ca.kr ,- 20

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BÆRUM KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bærum Kommune mai 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...3 FORMÅL MED HANDLINGSPLANEN...3 VOLD I NÆRE RELASJONER HVA ER DET?...4 DAGENS

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner

Supplerende innspill fra barneombud Anne Lindboe til ny stortingsmelding mot vold i nære relasjoner BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 12/00575-6 Camilla Kayed 356;O;VOK 8.10.2012 Supplerende innspill

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsmelding 2012 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50069/2010 2010/1399 0 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.2010 10/114 Bystyret 28.10.2010 Handlingsplan

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner - for deg i kontakt med barn og unge «Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold

Detaljer

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1 2 1.0 Bakgrunn Den 22.09.10 vedtok kommunestyret «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013». Planen ble utarbeidet etter at regjeringen

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

RUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold

RUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold RUS og VOLD Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold Per Isdal - Alternativ til vold Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik Oslo Asker/Bærum Skedsmo Drammen Tønsberg

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer