Hva er TINE`s ønsker for geitemelk? NSG den 3. des Johanne Brendehaug TINE FoU

Transkript

1 Hva er TINE`s ønsker for geitemelk? NSG den 3. des Johanne Brendehaug TINE FoU

2 Innhold i presentasjonen Status marked og geitemelkeanvendelse TINE Ny TINE strategi geit Kort om de ulike produktene Kvalitetsreisen Input til videre avlsarbeid hva er det TINE ønsker for geit melk i framtiden innhold og kvalitet Fett, protein, laktose, celletall. Oppsummering

3 Salgsutvikling (Norge + eksport) i kg G35 Ekte geitost Annen brunost Snøfrisk TINE Ekte hvit geitost Andre oster Rømme Geitemelk geitemelk småskala HiFj2015 HIÅ Positiv salgsutvikling totalt sett hittil i år (t.o.m uke 44) Oppgang i G35 salget drar mye av den totale positive salgsutviklingen i Økt aktivering med bl.a Moods of Norway samarbeidet har gitt god salgsvekst. Økt tilsetning geitmelk. Snøfrisk kremost presterer meget godt; den store volumøkningen (og verdinedgangen) i Norge er sterkt lenket til «priskrig» hos handelen. Lansering av nye smaker internasjonalt har gitt en positiv vekst TINE Ekte hvitost ligger noe lavere i salg: er fortsatt i en etableringsfase og satses videre på Nylanseringene Lettrømme fra Nord og salatost fra Selbu sanert vår og høst 2016 grunnet lavt salg. 3

4 Geiteprodukter og produksjon i TINE Produksjonsteder geitemelksportefølje 2016 TINE Meieriet Storsteinnes: TINE brunost, TINE ekte hvit geitost, Balsfjord TINE Meieriet Ørsta: TINE brunost, Snøfrisk kremost + fastost/ Kvitlin, spesialitet/sesong: geiterømme TINE Byrkjelo: TINE brunost TINE Meieriet Elnesvågen: TINE brunost TINE Meieriet Lom & Skjåk: TINE brunost TINE Meieriet Brummundal: TINE Geitemelk, helmelkspulver geit TINE Meieriet Haukeli: Frozen Curd, Chevre, Ystil TINE Meieriet Setesdal: spesialitet sesong geitesmør Mars

5 Noen av TINE sine geitemelksprodukter Brunostene fra TINE Geitemelk TINE Ekte Hvit Geitost Spesialiteter fra TINE: Geiterømme * * Spesialiteter fra TINE: geitesmør Norske Ostespesialiteter Snøfrisk kremost Snøfrisk /Kvitlin hvitost 5

6 Eventyrlig salg for lokalmat i Dagligvarehandelen Lokal mat vokser 3 ganger så fort som mat og drikke* Omsetningsvekst > 10% *Kilde: Matmerk/Nielsen hittil i år, okt 2015

7 Høy kvalitet, godt håndverk, unike og rike på smak! Ny design 2013 (sølv i Retailprisen) Osteklokke-konseptet: gull i Byråprisen for beste bruk av reklamefoto i Gullsnitt i 2013 Alle produkter merket med Spesialitet-merket «Unik smak» fra Matmerk

8 Viktigste faktorer knyttet til ostens smaksdannelse og -utvikling: Melketype (ku, geit, sau osv) Ostens fettinnhold Ostens tørrstoffinnhold (vanninnhold) Valg av mikrobielle kulturer Syrningskurvens forløp Ostens temperaturhistorie Lagringstid i ostens ulike livsfaser Fravær av uønsket mikrobiell eller enzymatisk påvirkning

9 Fast geitost Ostens hvite farge skyldes fravær av karoten i geitmelk Snøfrisk Hvitost produseres ved ysteriet i Ørsta TINE Ekte Hvit Geitost produseres ved ysteriet i Storsteinnes

10 Kvit Geitost raudkittmodna Osten ystes av geitemelk ved meieriet i Storsteinnes Etter salting transporteres osten til vårt spesialanlegg for kittmodning i Tresfjord Osten lagres i 6 måneder før den slippes ut på markedet Rustikk og lysebrun naturskorpe Osten har en markert lukt og en kraftig smak som gir assosiasjoner til ristede hasselnøtter Konsistensen er relativt fast, men likevel lettløselig i munnen Varenr Varenavn Innhold f-pak (kg) F-pak i D-pak Kg per D-pak EPD-Nr Periode for salg 5365 Kvit Geitost Lagra 0,3 4 1, Et års produkt - kun 1.batch av 415 kg (1660 stk)

11 Kvit Geitost lagra Osten er laget av melk fra spreke geiter som beiter i områdene rundt Lyngsalpene i Troms Ysting, forming og lagring foregår på meieriet på Storsteinnes Osten lagres i 18 måneder før den slippes ut på markedet En ost som er laget etter gamle håndverkstradisjoner Osten har en mild og syrlig lukt av karamellisert fløte kombinert med en moden og utpreget søtlig smak Konsistensen er litt kort, men likevel svært lettløselig i munnen Varenr Varenavn Innhold f-pak (kg) F-pak i D-pak Kg per D-pak EPD-Nr Periode for salg 5365 Kvit Geitost Lagra Et års produkt - kun 1.batch av 415 kg 0,3 4 1, (1660 stk)

12 Smaksrik Chevre oske og kvitmugg Hvitmuggost av geitemelk produsert på Haukeli Brukes fransk teknologi Osten er formet som en smultring og dekket av hvitmugg og aske Lukt av frisk skogssopp Osten har en frisk og syrlig smak, med innslag av salt, umami, sopp og mild pepper Varenr Varenavn Innhold f-pak (kg) F-pak i D-pak Kg per D-pak EPD-Nr Periode for salg 5329 Smaksrik Chevre Oske og Kvitmugg 160 gram 6 stk 960 gram

13 Smaksrik Chevre kvitmugg Hvitmuggost av geitemelk produsert på Haukeli Brukes chevre-teknologi Osten er klokkeformet og dekket av hvitmugg som er blandet med en gjærkultur Lukt av skogbunn og høstløv Kraftig og fyldig syrlig smak som gir assosiasjoner til smørsteikt kantarell Varenr Varenavn Innhold f-pak (kg) F-pak i D-pak Kg per D-pak EPD-Nr Periode for salg 5330 Smaksrik Chevre Kvitmugg 120 gram 8 stk 960 gram

14 Kvalitetsreisen

15 Mye har endret seg.. Store sjukdomsproblemer Klinisk byllesjuke CAE (Caprin arthritt encephalitt) Paratuberkolose Frie fettsyrer i melka Besk og harsk smak på produktene

16 «Friskere geiter» Oppstart i 2001 Norske melkegeiter er i dag fri for alvorlige kroniske sjukdommer Melkekvaliteten er bedre Melkeytelsen pr. geit har økt Prosjektet har vekket oppsikt internasjonalt Norske geiter er sannsynligvis verdens friskeste

17 Frie fettsyrer Trodde tidligere at den stramme smaken på geitemelks produkter var «geitesmak» Feil fôring ved høg-laktasjon Kaseinvariant disponerte for fettspalting Sanering og avlsarbeid Revolusjon

18 18 bunntekst Geitemelk - FFA Geit Middel = 0,429 +/- 0,341 Median = 0,40 Mode= 0,10 Ku Middel = 0,378 +/- 0,215 Median = 0,40 Mode= 0,30 Er det grunn til å behandle geit forskjellig fra ku?

19 Frie fettsyrer - utvikling FFS mmol pr. liter 1,08 0,98 1,03 0,79 0,75 0,63 0,51 0,43 0,40 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015

20 Vi har fått i «pose og sekk» På de siste 10 år er innholdet av frie fettsyrer i melka redusert til et snitt som er sammenlignbart med ku Langt bedre ystingsegenskaper!

21 % FPL Utvikling for geitemelk de siste årene % Fett, protein, laktose 12 11,9 11,8 11,6 11,52 11,62 11,77 11,4 11,2 11,1 11,12 11,2 11,27 11,16 11,35 11, ,92 10,8 10,78 10,79 10,6 10,44 10,4 10, År

22 % Utvikling i fett og protein Utvikling % fett og % protein geitmelk 4,25 4,09 4,17 4,12 4,18 4,05 3,94 3,95 3,85 3,76 3,77 3,84 3,85 3,83 3,66 3,65 3,55 3,53 3,58 3,45 3,25 3,17 3,21 3,05 2,96 2,94 2,96 2,99 2,99 3 3,02 3,01 3,03 3,04 3,08 3,09 2, År % Fett % Protein

23 Kg melk per årsgeit Utvikling av ytelse Kg melk per årsgeit År

24 Celletall og produktkvalitet - her har vi fortsatt noe ugjort Vi har en vei å gå for å redusere celletallet Høyt celletall, - fra en prosessmessig side: Reduserte ystingsegenskaper Kan påvirke konsistens, holdbarhet og Smaksutviklingen i hvite oster. «Ikke-kasein protein» og proteinspaltende enzymer Skaper problemer ved mikrofiltrering

25 Celletall i geitemelk øker pt.

26 Nøkkelen til kvalitetsframgang Tverrfaglig samarbeid fra ulike miljøer Avl/gener Geitmelksprodusenter-TRM-FoU-NSG Fôring Dyrehelse Helse

27 Utfordringer vi må løse sammen Helse og celletall Er da avhengig av godt Management på gården geit kontrollen NB! Tidligere: Bare 50-60% av besetningene får års- utskift. Pr nov. 2016: rundt 75% (ku rundt 82%) Med gode datagrunnlag kan vi komme mye lengre

28 Innspill til avl og kvalitetsarbeidet fremover HVOR STÅR VI? VIJOBBER MED NYE PRODUKTER FORBRUKER VIL HA, MEN Vi har pr i dag overskudd av geitmelk, fett og protein av ulike årsaker; generell overproduksjon i fht hva vi har som behov i ordinære markeder pt. Vi har også overskudd av tørrstoffkomponentene, og dette er delvis drevet av vår industrielle tilpasning og produksjonsspesialisering/ sortiment. Eksempler; Produserer man brun ekte geitost får man kasein/protein som biprodukt. ( Storsteinnes og Ørsta). Hvitost gir gjerne fett og myse som biprodukt, som kan gå i brunost hvis det passer sånn. (Storsteinnes og Ørsta) Smør gir kjernemelk som biprodukt til fôr (Haukeli/Setesdal) Curd er helmelksbasert og gir kun myse som biprodukt til for. (Haukeli)

29 Innspill til avl på melkekvalitetsegenskaper Vi tror at ost vil være hoved avsetningskanal på nye muligheter Kanskje noe ferske/syrnede produkt. Primært ost siden skjev melkekurve krever produkter som tåler lagring gjennom lavsesongen i melke kurven. Det forventes at vi skal være leveringsdyktig gjennom hele året, også på geitbaserte produkter. Råstoffet må gi grunnlag for stabil kvalitet som merkevare. En god proteinsammensetning vil gi effektiv ysteprosess (dårlig proteinkvalitet gir lang tid i ystekaret, og forbruker verdifull kapasitet i ystekaret). Mastitt og celletall er negativt i de nivåene vi har. Og fettkvalitet og proteinkvalitet henger sammen avls messig

30 Innspill til avl på melkekvalitetsegenskaper Anbefaler at vi uansett fremtidig struktur og spekter fokuserer på : Fettsammensetning og smak. Dvs. fortsette arbeidet med stabil fettkvalitet (frie fettsyrer) Proteinsammensetning. Dvs fortsette å avle og kasein Ønsker en fortsatt økning i Protein, Laktose og Fett % Ytelse bør fortsatt være med (?) Celletall viktig, korrelasjon med enzymakt. som bryter ned kasein og får inn «fremmedprotein» som er ugunstig. Gir dårligere hvitost Jur vurdering

31 Litt betraktinger og innspill til avl lang sikt Vil vi de neste 10 år få fokus på ( spørsmål fra Thor) : - Forholdet mellom de ulike fettsyrene i melkefettet, slik at måling av fettsyrer bør igangsettes? Ja. Kanskje på lang sikt- krever forskning på genom og sammenhenger - Forholdet mellom de 4 ulike kaseinproteinene med tanke på ystingsegenskapene? Ja. Kanskje på lang sikt - krever forskning på genom og sammenhenger Bør løse «de nære utfordringer først». Bør øke lønnsomhet og anvendelse først. - Burde vi ha et avlsmål som prioriterte økning i tørrstoffmengde per geit og ikke pr liter? Hvis det resulterer i lavere tørrstoff % pr liter melk er ikke det gunstig for TINE. Større utgifter transport, lavere produktutbytte, mer svinn, «dyrere produksjon». Sliter med lønnsomhet slik det er bør ikke forverre den

32 Oppsummering Geitstrategi Ansvarlig for geit i marked Innsats på avl, fôring og friskere geiter har virkelig hjulpet det har skjedd en fantastisk utvikling Vi må fortsette det gode arbeidet Vi må intensivere arbeidet med celletall NB! Kukontrollen og godt arbeid der for å skaffe datagrunnlag Kvalitet på melka er utgangpunkt for gode produkter TINE må fortsette arbeidet rundt lønnsomhet, nye produkter som forbruker vil ha og vekst i Norge og internasjonalt Fortsette å ha dialog og samarbeide

33 Spørsmål - dialog