Profil: Ingebret Mojord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profil: Ingebret Mojord"

Transkript

1 Nr 2 mars 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Ingebret Mojord Sakspapirer til landsmøtet se side 55

2 Vanlige brilleglass riper Crizal forhindrer riper Photo: GETTY O p p l e v f o r s k j e l l e n s e l v Riper Smuss og støv Reflekser Ny Crizal. Reduserer de 3 hindringene for klart syn. Ved å ta i bruk eksklusiv SR Booster teknologi er Crizal dobbelt så ripesikker som vanlige brilleglass, reduserer smuss og reflekser til et minimum og gir klarest mulig syn. Opplev forskjellen, og hva nye Crizal kan bety for synet ditt. Spør din optiker om mer informasjon. Lev et klart liv

3 Innhold oktober 2009 Nyheter Utmerkelser til tre dyktige optikere... 4 Nye autorisasjonsregler... 5 Trafikkfarlige bilførere mister ikke førerkortet... 6 Det progressive brilleglasset fyller 50 år... 8 FoU-pris til Gunnar Horgen Kunstige tårevæsker på blå resept Internasjonalt æresmedlemskap til Knut Brodin CLEER-prosjektet utvidet til Kontaktlinser med TV Tid for samhandling Fiskens øyne et studium verdt Skjema ved henvisning til spesialist Call for papers SJOVS Fremtidens optiker på kjedeledermøte Profil Ingebret Mojord forbilde og rebell På årets landsmøte og generalforsamling blir det for første gang delt ut tre priser: Pris for beste forbilde, samfunnsprisen og innovasjonsprisen. Ingebret Mojord, Thomas Bergsaker og Gaute Mohn Jenssen er mottakerne. Foto: RodolfoClix (yaymicro) 4 Artikler 2008 i informasjonens tegn Nasjonalt og internasjonalt engasjement på optometriens vegne! Mange og viktige saker for organisasjonene Vision for all Peru Fagkonferanser Optometridagarna: Kunnskap rett øst! Optometridagarna: Progressive linser og innselging Fagartikler Det å måle visus optikerens metode Korreksjon av presbyopi med kontaktlinser Kliniske retningslinjer Henvisninger Lest for deg Skriving av effektive henvisninger Det progressive brilleglasset fyller utrolig nok hele 50 år! Det var hos Essilor i Frankrike det første glasset ble produsert, og Optikeren har vært på Kongsberg og snakket med den lokale representanten. Foto: Essilor 8 Lov og rett Rettssak om mva på prøvelinser og startgebyr Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sakspapirer til landsmøte og generalforsamling Faste spalter Leder: Survival of the fittest... 2 Aktivitetskalender... 3 Optikeren for 20 år siden Medlemsservice Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Forsidebilde: Ingebret Mojord Foto: Inger Lewandowski Det gikk et gisp gjennom forsamlingen da Ole Kristian Volden demonstrerte hva binokularitet og tredimensjonal betraktning av nervehodet gir av ekstra informasjon, skriver Hans Torvald Haugo. Volden var en av flere norske optikere som holdt foredrag på Optometridagarna i Stockholm. 36 Optikeren 2/2009 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2450 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på MILJØMERKET Survival of the fittest! Charles Darwin lanserte sin teori om artenes utvikling i 1859 og høstet storm i forhold til sine vitenskapelige teorier som rykket i de geistliges verdensoppfattning. Darwin var den første som åpent og med bakgrunn i vitenskapelig arbeid, våget å stå frem og hevde at den verden vi ser rundt oss har en annen opprinnelse enn hva som var gjengs oppfatning i sin samtid. Det skulle det mot til å hevde sitt syn på denne måten. I Darwins teori er det sentrale at den arten eller de særskilte trekk som enkeltindivid i en art kan ha, gir fortrinn i forhold til de konkurrenter som finnes i leveområdet til denne arten, og vil vinne frem. Dette viste han blant annet ved å studere fugler på Galapagos-øynene som ved spesialiserte utviklingstrekk, tilpasset seg i forhold til å hente ut nektar fra ulike blomster. Helseminister Bjarne Håkon Hansen har etter å ha tiltrådt som minister satt i gang et arbeid med å rykke opp i norsk helsevesens til dels rigide og fastlagte strukturer. Ministeren har vist at han har tro på at samhandling mellom ulike yrkesprofesjoner i helsevesenet, er veien frem til en mer effektiv utøvelse av helsearbeid til befolkningens beste. Hansen har blant annet vist dette ved å gi optikeren rett til å henvise pasienter direkte til øyelege, der det er behov for dette. Nylig ble helseprofesjonene som har spesialiteter (leger, tannleger og optikere), innkalt til møte med ministeren, der han gjorde det klart at dagens ordning med delegert ansvar for å godkjenne spesialiteter innen eget fagområde, ønskes endret. Det ansees som mer fornuftig og formålstjenlig at staten har det overordnede ansvar for å godkjenne spesialiteter, både med hensyn på kunnskap i spesialiteten, antall spesialiteter og innen hvilke helsefaglige profesjoner disse skal ligge. Barrierene mellom ulike helsefag vil med dette kunne brytes ned. Samfunnet vil ved en slik organisering være bedre rustet til å møte fremtidens behov for helsetjenester ifølge ministeren. Helseministeren har i det siste også kommet med flere klare utspill i forhold til hva han anser som den store utfordringen i helsevesenet: omsorgstjenester, omorganisering innen fastlegeordningen og behov for styrket helsetilbud innen kommunehelsetjenesten. Hansen ønsker å flytte fokuset vekk fra hospitalisering - over på lokalisering. Det vil si: han ønsker ikke å fortsette styrkingen av sykehusene i forhold til antall leger, han ønsker å gjøre legehjelp lettere tilgjengelig i lavterskeltilbudene. Hansen mener at det er fordelaktig å yte helsetjenestene der folk befinner seg. Hvor havner optikeren og vår profesjon i dette perspektivet? Kan vi tenke oss at kontaktlinser ikke er den eneste spesialiteten i vårt fag i fremtiden? Kanskje vil optikeren ha diabetes som spesialitet, ikke bare i forhold til oppfølging av synsfunksjonen og netthinnen, men også i forhold til oppfølging av blodsukker, blodtrykk, kosthold og diabetikerens generelle helsetilstand? En kan også tenke seg at det er muligheter for andre spesialiteter innen vårt fag: geriatri, pediatri, glaukom eller andre områder som vi ikke ser for oss i dag. Er det dette Hansen ønsker ved å gå inn for en endring av spesialisthelsetjenesten? Ser han også muligheten for at andre enn optikere og leger skal gis muligheten til å ordinere synshjelpemidler? Norges Optikerforbund støtter helseministeren i hans ønske om å skape en mer dynamisk organisering av helsevesenet. Optikere har alltid vært tilhengere av at kunnskap gir rettigheter. Bjarne Håkon Hansen har nok til tider følt seg som Charles Darwin: det å ha tro på en idé som andre går sterkt i mot, kan være tøft. Skal vi følge Darwins teori vil det være de helseprofesjoner som er flinkest til å tilpasse seg de gitte rammevilkårene, som vil oppnå flest rettighetene. Kun fremtiden vil vise hva som vil være tilpasningskriteriene utover ren kunnskap. Fremtiden vil uansett være ulik fortiden. Gratulerer med henvisningsretten som er et resultat av et arbeid satt i gang fra vår side i 1995 ved daværende generalsekretær Magne Helland! Hans Torvald Haugo Styreleder NOF 241 Trykkeri 379

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. Natural vision, whatever the distance april Optrafair, Birmingham april NOFs landsmøte og fagkonferanse, Kongsberg april Safe Mobility for Young and Old, 21 World Congress, Hague, Nederland International Traffic Medicine Association E-post: mai ARVO, Fort Lauderdale, USA mai European Academy of Optometry and Optics Olympic Museum, Lausanne, Sveits mai BCLA, Manchester juni IVBV Jahreskongress, Lahnstein v. Koblenz juni Optometry s Meeting, AOA, Seattle, USA juli The World Glaucoma Congress, Boston, USA september China Int l Optics Fair, Beijing, Kina september SILMO, Paris oktober EFCLIN (The European Federation of the Contact Lens Industry) Congress Riga, Latvia november American Academy, Orlando, Florida desember Optical Middle East Exhibition Abu Dhabi, UAE Essilor informerer: Varilux 50 år I 2009 er det 50 år siden Variluxglasset ble lansert. Siden 1959 har Essilor kontinuerlig foredlet progressiv design, og kan i dag tilby de beste løsningene for presbyope brukere. Over 400 millioner mennesker verden over bruker i dag Variluxglass. Ta kontakt med Essilor for ytterligere informasjon. Crizal Forte Den nye antirefleksbehandlingen Crizal Forte er nå tilgjengelig på alle Essilors merkeglass. Crizal Forte tilbyr uovertruffen motstand mot riper, fingermerker og reflekser. Crizal Forte behandlingen blir utført på Kongsberg. Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg. Tlf Priskatalog 1. januar lanserte vi den nye produkt og priskatalogen, med flere produktnyheter og utvidet produktinformasjon. Den raskeste brilleglassleverandøren i Norge Alle glass som produseres i Norge blir levert innen 48 timer etter at bestillingen er levert. Det lover vi, på ære og samvittighet!

6 Nyheter Utmerkelser til tre dyktige optikere Tre dyktige optikere får i år utmerkelser og blir hedret i forbindelse med Norges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling, fredag 24. april. Tekst og foto: Inger Lewandowski NOF har en innstiftet en rekke utmerkelser: Samfunnsprisen Prisen for beste forbilde Innovasjonsprisen NOFs hederstegn i gull Hommerstadsprisen I tillegg arrangeres årlig NM i optometri i forbindelse med landsmøtet og fagkonferansen. Måneden og årets case er også på trappene. I år har det blitt nominert tre personer til tre forskjellige priser, og styret i Norges Optikerforbund har bestemt at priser skal deles ut til følgende personer: Samfunnsprisen deles ut til Thomas Bergsaker Innovasjonsprisen deles ut til Gaute Mohn Jenssen Prisen for beste forbilde deles ut til Ingebret Mojord Samfunnsprisen og prisen for beste forbilde vil bli delt ut i forbindelse med åpningen av Norges Optikerforbunds landsmøte fredag 24. april kl , mens innovasjonsprisen deles ut i forkant av generalforsamlingen i Synsinformasjon samme dag kl Ordlyden i nominasjonene gjentas her. Gaute Mohn Jenssen får innovasjonsprisen Innovasjonsprisen: Gaute Mohn Jenssen Gaute har et unikt engasjement for de synshemmede ikke bare gjennom jobben på hjelpemiddelsentralen, men også på fritiden. I løpet av 2008 har han deltatt aktivt i et nordisk tverrfaglig samarbeidsprosjekt, kalt SEnior-prosjektet. Her er det blitt utviklet nye brosjyrer og oppfunnet nye hjelpemidler hovedsakelig for pasienter med tørr AMD for å skape en forbedring av disse pasientenes hverdag. Det er lagd tre nye brosjyrer: 1. En informasjonsbrosjyre som forteller om mulighetene for å utføre oppgaver og aktiviteter med nedsatt syn, den forteller om utviklingen av sykdommen, leseteknikk, treningsforslag og gir praktiske tips 2. En brosjyre som forteller om effekten ved kortere leseavstand med riktig optikk 3. En brosjyre bestående av tekster i bokstavstørrelser fra 37 til 5 punkt, og tenkt til bruk for pasient og optiker i samarbeid med pasient. Det er utviklet to nye hjelpemidler: 1. Et avantimeter som brukes til å demonstrere effekten av kort leseavstand 2. En BNP-test som hjelper personer med AMD, visus under 0,1 og sentralt skotom å finne ut hvor man skal fiksere for å lokalisere beste netthinneplassen. Det har ikke tidligere eksistert tilsvarende hjelpemidler beregnet på denne pasientgruppen, så dette må absolutt kunne ses på som en nyvinning som kvalifiserer til at Gaute Mohn Jenssen får årets innovasjonspris. 6 Optikeren 2/2009

7 Nyheter Nye autorisasjonsregler Fra er det innført nye regler for autorisasjon av optikere med utenlandsk utdanning. Tekst: Inger Lewandowski Thomas Bergsaker får samfunnsprisen Foto: Petter Garaas Samfunnsprisen: Thomas Bergsaker Thomas har i en årrekke arbeidet aktivt med svaksynte. Han har vært særdeles aktiv opp mot hjelpemiddelsentralene, vært bevisst på optikeres krav om betaling for tjenesten og har satt seg godt inn i pasientenes rettigheter. Han har vært og er medlem av ORAS. Som medlem av ORAS har han skrevet artikkel om refusjonsregler i Rikstrygdeverket i Optikeren, noe som den gang fikk Rikstrygdeverket til å skrive motinnlegg. Han har utrettelig hjulpet pasienter med å skrive søknader både for hjelpemidler og for utgifter i forbindelse med optikers arbeid. Der regelverket har vært uklart, har han påpekte dette og handlet i pasientens interesse. I 2005 kontaktet Thomas NOF/SI for å få hjelp med enkelte pasientsaker der Rikstrygdeverket/NAV i saker, som sett fra optiker og pasients synspunkt var opplagte, men hvor søknader var avslått. I samarbeid med advokat Paulsrud klaget han på vegne av pasientene sakene inn for Trygderetten. I flere av sakene har klager fått medhold. Parallelt med at Thomas førte fram saker, kom også Tone Walberg og Ingebret Mojord fram med saker som gikk til Trygderetten. Det ligger stor arbeidsmengde bak de sakene som er ført. Dette er ikke-betalt arbeid som ikke bare gagner den enkelte pasient, men som kan komme andre pasienter til gode i tilsvarende saker senere. Ingebret Mojord får pris for beste forbilde Pris for beste forbilde: Ingebret Mojord Ingebret har i en årrekke vært en spydspiss innen fagområdet optometri. Utrettelig har han argumentert for å videreutvikle og utvide fagområdet. Han har knyttet til seg et stort internasjonalt nettverk og har videreformidlet tanker og ideer fra dette. Ingebret tok også del i det strategiske arbeidet for å finne utdanningsveier som kunne føre til at norske optikere skulle få kompetanse til å bruke diagnostiske medikamenter. Ingebret har i en årrekke holdt seminarer og foredrag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Han er en spørrende og kunnskapshungrig person som er vanskelig å stoppe, og som ikke bestandig bruker tradisjonelle metoder for å oppnå det han ønsker. Fra satte Statens Autorisasjonkontor krav til at optikere som søker om norsk autorisasjon basert på utenlandsk utdanning, minimum har tilsvarende kompetanse som den norske bachelorutdanningen. Det vil i praksis si at de får midlertidig lisens i 2 år og pålegg om å gjennomføre utdanning som gjør dem kompetente til å praktisere med diagnostiske medikamenter. Det settes restriksjoner på hva de kan være ansvarlige for når de arbeider på lisens, og Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) har fått i oppgave å utarbeide et forslag til en tekst. Det nye kravet omfatter ikke nordiske søkere med annen nordisk utdanning, som fremdeles faller inn under den nordiske overenskomsten og automatisk autoriseres på bakgrunn av oppnådd autorisasjon i annet nordisk land. AFOS har lagd et skriv med en anbefaling til nordiske optikere om å tilegne seg rettighet til å praktisere med diagnostiske medikamenter, siden det er det forventede nivået av optikere i Norge. Kravet får heller ikke tilbakevirkende kraft for norske autoriserte optikere uten rett til å praktisere med diagnostiske medikamenter, men bør være et ekstra puff til de som fremdeles ikke har skaffet seg denne kompetansen. Merk at godkjenningskurs i bruk av diagnostiske medikamenter (GKD2) utlyses i dette nummer av Optikeren. Kilde: Janne Dugstad, AFOS Optikeren 2/2009 7

8 Nyheter Trafikkfarlige bilførere mister ikke førerkortet Tre kontroller gjennomført av Helsetilsynet i Vestfold viser at det gjennomgående ikke finnes rutiner for å gi melding når sykdom eller medikamentbruk gjør at personer ikke lenger fyller helsekravene i førerkortforskriften. Tekst: Inger Lewandowski Helsetilsynet i Vestfold gjennomførte sommeren og høsten 2008 en såkalt systemrevisjon ved to avdelinger under Sykehuset i Vestfold HF, to avdelinger under Psykiatrien i Vestfold HF og hos fem tilfeldig valgte fastleger i fem kommuner i fylket. Det man så nærmere på var legers oppfølging av plikter når pasientene ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Hva tilsynet omfattet Med bakgrunn i det man fant ble det utarbeidet tre rapporter, som kan leses på Helsetilsynets internettsider. Tilsynet omfattet alle stedene følgende punkter: - Rutiner for vurderinger av om helsekravene er oppfylt - Rutiner for melding til fylkesmannen der helsekravene ikke er oppfylt - Rutiner for å gi informasjon til pasienten når helsekravene til førerkort midlertidig ikke er oppfylt - Dokumentasjon på vurderinger som gjøres og informasjon som gis - Kjennskap til regelverket, lov, forskrift, rundskriv/retningslinjer på området Rapportene påpeker at det på alle steder var positive holdninger til at tilsyn ble gjennomført med førerkort og helsekrav som tema, og det var stor åpenhet og til dels god innsikt i mangler på området. Avvik Alle stedene som ble kontrollert, hadde avvik på følgende lovbestemmelser: 1) Lov om helsepersonell ( 16, 34 og 40) 2) Forskrift om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke oppfyller helsemessige krav ( 2) 3) Forskrift om førerkort m.m. Vedlegg 1 helsekrav 4) Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten ( 2) Avvikene ble blant annet notert som følger: - Det foreligger ikke prosedyrer eller en felles praksis som sikrer at førerkortvurderinger gjøres hos pasienter som har et sykdomsbilde og/eller medikamentbruk, som kan være uforenlig med helsekravene til førerkort. Unntaket var her poliklinikken ved geriatrisk seksjon som vurderer pasienter som er henvist til førerkortvurderinger. Men heller ikke denne klinikken hadde rutiner for å ta opp førerkortvurderinger hos pasienter med aktuelle helseforhold, som var innlagt eller henvist for andre medisinske vurderinger. - Gjennomgang av journaler og ved uttalelser i intervjuer viser at helsepersonell ikke aktivt tar opp spørsmålet om helsekravene er oppfylt, selv ikke når problemet er opplagt (pasienten har vært klart psykotisk og det foreligger opplysninger om uforsvarlig bilkjøring i pasientjournalen). - Det blir ikke systematisk gjort vurderinger i forhold til helsekrav og der det gjøres, blir vurderingene i hovedsak ikke dokumentert. - I de situasjonene behandler vurderer helsekravene til førerkort, letes det etter en begrunnelse for å dispensere fra kravene, fremfor å melde til fylkesmannen. Legerutinene må bedres Fylkeslege Grete Bjørang i Vestfold uttrykker i Statens Vegvesens avis Vegen og vi bekymring for trafikksikkerheten etter at systemsvikt ble avdekket av Helsetilsynet. - Svært mange mennesker får beholde førerkortet selv om de åpenbart ikke fyller helsekravene og de dermed ikke har lov til å kjøre bil, sier fylkeslegen. Hun går inn for tydeligere regler og klarere oppfølgingsrutiner slik at farlig kjøring kan unngås. Ved henvendelse til sykehus og fastleger med spørsmål om hvordan dette kunne henge sammen, fikk avisen flere forklaringer. En av dem var at behandlende lege håpet på at andre kunne ta ansvaret for å gi melding om at pasienten ikke lenger tilfredsstilte helsekravene. I tilfeller der legen hadde gitt en legeattest som kanskje ikke burde vært gitt, forklarte mange at de var redde for å opptre for strengt. Flere fortalte at pasienter hadde truet med å finne en snillere lege. Fylkeslegen har ikke tro på at spesialiserte førerkortleger er noen god løsning, men mener at det bør utvikles nye testmetoder for å finne ut om en person oppfyller de observasjons- og reaksjonskrav som bør stilles til kjøring i dagens trafikk. Kilder: Rapporter fra Helsetilsynet og Vegen og vi 8 Optikeren 2/2009

9 ØKONOMISK TRYGGHET? VI ER RETT RUNDT HJØRNET! Nå har du har sannsynligvis allerede hørt litt om Specsavers. Tross alt er vi en av verdens raskest voksende optikerkjeder. Hittil har 1500 optikere fått en tryggere fremtid ved å bli med i kjeden. De har økt sin egen lønnsomhet og fått større frihet til å dyrke optikerfaget. Specsavers består i dag av medarbeidere. Vi har 16 millioner kunder og en sunn omsetning på over 10 milliarder kroner. En hemmelige suksessformel? Ja! Vi er en familiebedrift. Vi ble grunnlagt og vi drives av optikere. Vi kjenner bransjen og ikke minst partnernes behov. Vi sørger for at du slipper å bruke tid på krevende administrativt arbeid. I stedet kan du fokusere på kunden og optiker-faget. Vi ser frem til å møte deg rett rundt hjørnet. Du finner flere detaljer på Bytt til Specsavers du også

10 Nyheter Det progressive brilleglasset fyller 50 år Det var Essilor som i 1959 lanserte det første progressive brilleglasset. Da måtte man finne brillebrukere som passet til ferdigproduserte glass. Nå produseres glassene etter kundens individuelle mål av syn og øyebevegelser. Tekst og foto: Inger Lewandowski Det hele begynte med at Benjamin Franklin kom på den blendende ideen å dele et brilleglass i to og å kombinere to halvparter med forskjellig styrke inn i en brillefatning. Dermed fant han opp verdens første flerstyrkeglass, det bifokale brilleglasset på 1760-tallet. Forskjellige typer bifokale glass så dagens lys fram til verdens første progressive glass, Varilux, kom på markedet i Varilux betyr egentlig variabelt lys og fikk navnet for å forklare den progressive, eller variable, styrken i glasset. Femti år etter heter glassene fortsatt Varilux, og de nyeste glasset i Varilux-familien har fått tilnavnet Ipseo. 10 solgte Variluxpar hvert minutt Fagsjef Knut Evanger i Essilor Norge forteller at det første progressive glasset ble utviklet av Bernard Maitenaz og ble presentert på Internasjonal Optiker Kongress i Paris i I starten hadde glassene store feilkilder utover mot sidene og ikke alle greide å venne seg til progressive. - I starten brukte nok optikeren prøve- og feilemetoden, smiler Knut Evanger. Man hadde ingen erfaring med tilpasningen, og i virkeligheten var det slik at man måtte finne de kundene som passet til de nye glassene! Dette var altså et glass for de få, i motsetning til i dag hvor det i følge markedskoordinator på Essilor Norge, Margrethe Petersen, på verdensbasis selges det 10 par Variluxglass per minutt. Hun forteller også at Essilor var alene om å ha progressive glass på markedet i hele 17 år. Da kom American Optical (1976). Senere fulgte Rodenstock (1980) og Zeiss og Hoya (1983). - Glassene har hele tiden blitt stadig mer avanserte og bedre for brukerne, noe som skyldes en stadig pågående forskning og produktutvikling hos Essilor. Hele 5% av salgsoverskuddet på verdensbasis settes av til dette formålet, sier Margrethe. Bernard Maitenaz oppfant det første progressive brilleglasset i Han er fortsatt tilknyttet Essilor-konsernet. Foto: Essilor Tilpassingen er fortsatt svært viktig Knut Evanger er svært opptatt av tilpassingen av progressive glass, og har gjennomført hele 55 progressive-management-kurs for optikere. - Når alt kommer til alt leverer vi jo halvfabrikat, som optikeren etter en god synsutmåling og riktig sentrering foredler til en komfortabel brille med godt syn på alle avstander. Derfor er det så utrolig viktig å være nøyaktig, sier han. - Husk at progressive glass er optisk følsomme glass, litt mye lesestyrke nederst vil forplante seg som sløring oppover i glasset. Til tross for at de nyeste glassene som er på markedet, har en design som er mye bedre enn de første, er alle progressive glass potensielle sløringsglass, hvis de ikke utmåles og tilpasses korrekt! Og Knut Evanger vet hva han snakker om. Etter gjennomgang av 78 case der optikere har henvendt seg til han fordi brillebrukeren ikke ble fornøyd, fant de sammen løsning på problemet, og alle bruker fortsatt progressive i dag. Ofte skulle det ikke så store justeringene til. - Det er også interessant at glassene i disse 78 casene kommer fra fire ulike produsenter, og det viser at ofte er problemene ganske grunnleggende, sier Knut. - Det er tre viktige kilder til problemene som alle går på sløring, sier han, og ramser opp: For mye pluss i avstandsdelen, for høy vertikal montering og for høy addisjon. Eksempelvis vil et gitt lesetillegg på 2,50D utmålt på 40 cm gi 0,25D i sløring, dersom kunden normalt leser på 45 cm. - Og så er det utrolig viktig å observere kunden i forkant av oppmålingen i brillen for å oppnå korrekte resultater Hvordan står og går kunden? Hvordan er 10 Optikeren 2/2009

11 Nyheter Knut Evanger og Margrethe Petersen demonstrerer Vision Print-systemet som brukes til å måle brillebrukerens hodebevegelser for å gi bedre grunnlagsdata for produksjon av brilleglassene til akkurat denne brukeren. hodestillingen, og hva er normal blikkretning? Er det slik at jo mer avansert et brilleglass er, jo mer nøyaktig må tilpassingen være? - Tilpassingen har alltid vært viktig for å få optimal ytelse ut av glasset. Slik er det nå også. Men de nyeste Varilux Ipseoglassene har mindre sløringssoner fordi de har en fordeling av styrken i glasset som er individuelt tilpasset brukeren. I tillegg har man tatt i bruk et ny teknologi - bølgefront. I stedet for mange enkeltstråler, bruker nå Essilor et designverktøy som enkelt forklart består av strålebunter som dekker et areal på 6 millimeter i diameter. Dette dekker en normalt stor pu- pill, gir bedre kontroll på avbildningen og enda skarpere synsfelt. Stadig mer skreddersøm Glassenes oppbygging baserer seg i større grad på hvordan hver enkelt person individuelt beveger hode og øynene, og bruker synet. Mens noen beveger hodet mye når de skal se ut mot sidene, vil andre hovedsakelig bruke øynene. For å sjekke ut hvordan hver enkelt person ser, er det utviklet et system kalt Vision Print System. Dette er et lite måleinstrument som måler individuell synsatferd. Brilleglassene produseres ut fra resultater av målingen, og blir på denne måten enda mer individuelt tilpasset enn tidligere progressive glass. Femti år etter at det første progressive glasset kom, kan Knut Evanger forteller at andelen brillebrukere med progressive glass i Norge har flatet ut til rundt 31-32%. Av glassene som selges har 80% addisjon fra 2.00 og høyere, noe som forteller at det er en relativt liten andel unge presbyope som bruker progressive glass, noe de etter hans mening kunne hatt stor fordel av. - Det må være en målsetting for norske optikere å øke andelen progressive brilleglass blant de unge presbyope, sier Knut Evanger. Potensialet er stort, og produkter til riktige priser er allerede på markedet. Optikeren 2/

12 Nyheter FoU-pris til Gunnar Horgen Professor Gunnar Horgen er tildelt FoU-prisen ved Høgskolen i Buskerud. Horgen fikk prisen av rektor Kristin Ørmen Johnsen under høyskolens FoU-seminar på Hønefoss 22. januar. (FoU betyr forskning og utdanning.) Gunnar Horgen er også prorektor på HiBu og leder av høyskolens FoU-utvalg. Da han selv ble foreslått som kandidat til prisen, måtte han tre ut av utvalget som vurderer priskandidatene. Gunnar Horgen er en av HiBus mest aktive og synlige forskere, og dette ble også understreket av rektor under prisoverrekkelsen. Hun sa blant annet: - Prisen går til en forsker som oppfyller kriteriene på en fremragende måte. Vi har vektlagt det store antallet vitenskapelige publikasjoner og prisvinnerens FoUformidling. Han er den av våre forskere som er mest aktiv i media, han har et stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Hans prosjekter har stor grad av ekstern finansiering. Han har skaffet finansiering av to store høyskoleprogrammer som har gitt over ti millioner kroner til Avdeling for optometri og synsvitenskap. Du oppleves som et forbilde for forskere og ansatte ved HiBu, du er tilgjengelig, hyggelig og alltid klar for en faglig diskusjon, sa Ørmen Johnsen. Kilde: Høgskolen i Buskeruds hjemmeside Kunstige tårevæsker på blå resept Apotek1 melder at Statens legemiddelverk har bestemt at kunstig tårevæske til behandling av kronisk alvorlig tørre øyne oppfyller kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon, og at behandlingen kan forskrives på blå resept fra 1. februar Dette gjelder for personer som har tørre øyne på grunn av Sjøgrens syndrom eller andre revmatiske sykdommer Andre lidelser og/eller medikamenter Tørre øyne uten kjent årsak For å kunne få behandlingen på blå resept må behovet for kunstig tårevæske være påvist ved diagnostisk testing, og behandling må være startet opp av lege som er spesialist i revmatologi eller øyesykdommer. Videre må sykdommen være alvorlig og kreve langvarig behandling, og den må ha vist god effekt. Kun godkjente legemidler kan dekkes på blå resept. Liste over hvilke dette gjelder, kan finnes på Statens legemiddleverks internettside. Lenke finnes også i nyhetsartikkelen Kunstige tårevæsker kan skrives på blå resept fra 1. februar på hjemmesiden til Apotek1 (www.apotek1.no). Kilde: Apotek1.no Kristin Ørmen Johnsen overrakte FoU-prisen til Gunnar Horgen Foto: Jan-Henrik Kulberg, Høgskolen i Buskerud 12 Optikeren 2/2009

13

14 Nyheter Internasjonalt æresmedlemskap til Knut Brodin Optiker Knut Brodin har siden 1960 vært en engasjert kontaktlinsetilpasser. I år ble han belønnet med et livsvarig æresmedlemskap i The International Society of Contact Lens Specialists, en ære kun tildelt fire personer tidligere. Tekst og foto: Inger Lewandowski I en alder av 80 år er optiker Knut Brodin fortsatt en aktiv optiker, som stadig fornyer sin godkjenning i Helsedirektoratet. - Jeg jobber jo ikke så mye lenger nå da, men døtrene mine vil at jeg skal ha formalitetene i orden så jeg kan hjelpe til i forretningen ved behov, sier han og forteller at driften av Interoptik Brodin nå er overdratt til døtrene Astrid Brodin Lien og Inga Brodin Halvorsen. Knut Brodin, Tone Garaas-Maurdalen og jeg sitter på den ærverdige Theatercafeen i Oslo og nyter et glass vin på en helt alminnelig onsdag ettermiddag. Optikerutdanning fra USA Brodin utdannet seg til optiker på 1950-tallet og var ferdig optikermester med Nordisk Optikerbrev i Men da lokket USA, og jeg søkte om og fikk stipend fra Oslo Kommune og Norges Industriforbund for å utdanne meg videre der. Som vanlig var den gangen, jobbet jeg meg over Atlanterhavet som dekksgutt på en båt. Jeg havnet i Canada og ble der en tid for å lære meg bedre engelsk, før jeg dro til USA og startet på skole for å lære mer optikk. Ved siden av skolen hadde han lov til å jobbe og tjene maksimum 50 dollar i uka, noe som slett ikke var noen dårlig lønn den gangen. Han trivdes godt i USA, folk var vennlige, mulighetene var mange og alt var lettvint. Likevel måtte han på grunn av visumbestemmelsene hjem etter to og et halvt år. Emigrerte Vel hjemme søkte han om emigrasjonspapirer til USA, og snart var han på vei over igjen. - Jeg fikk jobb som optiker hos Ashmore Opticians i Pasadena i California, men tjente dårlig og sluttet for å jobbe hos noen øyeleger. Da tilbød sjefen for optikerfirmaet meg å bli kompanjong, og jeg gikk tilbake dit. Optikerfirmaet eksisterer forresten fortsatt, sier Knut Brodin. Ikke lenge etter ankomsten i California ble han kjent med sin kone, Ingrid, i den norske sjømannskirka. Hun var allerede etablert med eget firma og tjente godt på formidling av au pair-jenter fra Europa til USA. Vi giftet oss etter tre måneders bekjentskap, ler han. Sammen fikk de tre barn, alle født i USA. Men til tross for at de likte seg godt, ønsket Knut etter hvert å reise hjem til Norge. Det var mye jobbing og slit og i Norge var det roligere, så i 1966 flyttet familien tilbake til Oslo. Nektet medlemskap i NKF Allerede i 1960 hadde Brodin lært å tilpasse kontaktlinser og hadde drevet med dette siden. Likevel fikk han ikke bli medlem i Norsk Kontaktlinseforening da han kom hjem. Begrunnelsen var at han ikke hadde kontaktlinsekurs fra Kongsberg. Naturligvis var dette ergerlig, men han tok det sporty og så snart økonomien tillot det, dro han til Kongsberg på kontaktlinsekurs. Der gikk han blant annet sammen med Tone Garaas-Maurdalen. - Jeg husker særlig hvor dyktig Knut var til å håndtere kundene, kommenterer Tone, og minner om at det på denne tiden ikke var behagelig å bruke kontaktlinser. - Jeg hadde jo lang erfaring før jeg begynte på kurset, sier Brodin. Likevel var det noen som svimte av for meg også! - Men jeg var den første i Norge som tilpasset myke linser, men de var ikke gode, man måtte prøve seg fram. Og så hadde jeg suksess med Conoide kontaktlinser, som jeg hadde agentur på. De var harde, men såkalte fenestrerte, det vil Knut Brodin på synsprøverommet der diplomet fra ISCLS for livsvarig medlemskap henger på veggen. 14 Optikeren 2/2009

15 Nyheter CLEERprosjektet utvidet til Frivillige bes om å delta i innsamlingen av bevis i forhold til bruk av kontaktlinser. Prosjektperioden er utvidet fram til Tekst: Inger Lewandowski Knut Brodin sammen med sin datter Inga Brodin Halvorsen. si at de hadde et hull for tilførsel av oksygen til cornea. I 1966 da familien Brodin kom tilbake til Norge, fantes det ikke ledige butikklokaler i Oslo, så Knut begynte som reisende for Falchenberg. Først i 1970 lyktes det ham å etablere seg som optiker og kontaktlinsetilpasser. Seks år senere ble han invitert til sitt første møte i The International Society of Contact Lens Specialists (ISCLS). Æresmedlemskap i ISCLS ISCLS ble stiftet allerede i Da som nå, var foreningens medlemstall begrenset, og man måtte ha invitasjon av et medlem for å kunne være med, i første omgang som assosiert medlem. Etter å ha deltatt noen ganger som assosiert medlem og etter å ha gjort et forskningsprosjekt, kan man bli fullverdig medlem. Man skal altså gjøre seg fortjent til et medlemskap. Knut Brodin ser gjerne at noen flere fra Norge engasjerer seg i foreningens arbeid, og de som er interesserte, kan kontakte han eller presidenten i ISCLS Nigel Burnett Hodd i London. - Personlig har jeg hatt veldig mye glede av medlemskapet. Kontaktnettet hvor man kan få hjelp når man har et tilpassingsproblem, har gitt meg både selvsikkerhet og styrke, sier han. I 1990 ble det årlige møtet i ISCLS arrangert på Holmenkollen Park Hotel i Oslo med deltakere fra 16 land. Da hadde Knut Brodin allerede sittet flere år i styret. Nylig fikk han for sitt engasjement livsvarig æresmedlemskap i organisasjonen. Og tro ikke at det er noe som deles ut titt og ofte! Æresmedlemskapet har i hele organisasjonens levetid kun blitt delt ut fire ganger før til henholdsvis Newton Wesley, Golf Iversen, Bruno Miller og Irving Borish. Alle kjente og aktede personer. Knut Brodin er med andre ord kommet i svært godt selskap og har blitt tildelt stor ære. Vi gratulerer hjerteligst! European Contact Lens forum skrev i vinter følgende pressemelding: Mens sikkerhet for forbrukerne er en hovedsak i europeisk lovgivning, enten det gjelder direktivet for medisinsk utstyr eller initiativ vedrørende salg på Internet, er det merkelig lite eller ingen fokus på regulering av plane kontaktlinser som medisinsk enhet eller trygg distribusjon av kontaktlinser. Andre land, som USA og Japan, har allerede en streng lovgiving på plass for slike produkter. Thailand vurderer å innføre en lov for å klassifisere plane linser som medisinsk utstyr etter alvorlige hendelser. Medlemsstater som Storbritannia har regulert salget av kontaktlinser ved å forlange en spesifikasjon/ resept også for salg over Internet. Slovenia vurderer tilsvarende tiltak og nylige hendelser i Romania viser igjen behovet for adekvat regulering. Men uten statistiske bevis, er det vanskelig å overbevise myndighetene om behovet for å regulere. Dette er grunnen til at mange organisasjoner har gått sammen om The Contact Lens European Evidence Reporting Project, eller CLEER-prosjektet. Innsamlingen av data begynte 1. juni 2008 på og det er nå samlet inn 400 rapporter fra øyehelsearbeidere i 19 land. For å gjøre dataene enda mer signifikante, har man nylig besluttet å utvide innsamlingen fram til Les mer om prosjektet i Optikeren nr side Optikeren 2/

16 Nyheter Kontaktlinser med TV Nå kan man snart få kontaktlinser med innebygget TV. Om åtte til ti år er de i stand til å vise TV-sendinger. Tid for samhandling I helsevesenet snakkes det stadig mer om samhandling. Dette var tema på allmennmedisinernes møte sist høst, og det er tema på årets helsekonferanse, hvor statsråd Bjarne Håkon Hanssen legger fram den nye samhandlingsreformen. Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Inger Lewandowski - Teknologien blir mindre og mindre, og forskere jobber med å bringe det hele nærmere øyet, sier Miriam Rayman, rådgiver i The Future Laboratory til Daily Mail. Mye av den nødvendige teknologien finnes allerede og det er utviklet en prototype på en slik TV-linse (se bildet). Den fungerer med et elektronisk kretsløp og en rekke bitte små LED-lamper som er 0,3 millimeter tykke. Metallet i linsene er kun noen få nanometer tykt. Med TV i kontaktlinsene vil man kunne ha TV-en på øyet hele dagen. Den vil bli drevet av kroppsvarme og man vil kunne skifte kanaler med en håndbevegelse. For andre vil linsene se ut som dagens fargede linser, meldes det. Det er Teknisk Ukeblad som har denne nyheten på sin nettside. Her fremstilles nyheten naturlig nok som morsom og spennende, men et slikt produkt vil også skape problemer. Hvem skal for eksempel selge slike linser? Optikerne eller Expert? Og hvordan kommer trafikksikkerheten til å bli hvis folk kjører rundt med detektimen på øyet? Jeg bare spør. Kilde: tu.no Helsekonferansen 2009 finner sted den 12. og 13. mai på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. Temaet er Tid for samhandling. På Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen kommer til å presentere den nye samhandlingsreformen på årets helsekonferanse. Enda er ikke programmet klart, men den amerikanske helsetjenesteforskeren Barbara Starfield vil delta og snakke om helsetjenesten i et makroperspektiv. Starfields mantra put doctors where they count gjenspeiler viktigheten av å styrke primærmedisinen og å tilføre primærhelsetjenesten nok ressurser, heter det. Konferansen er åpen for alle. Se www. helsedirektoratet.no/helsekonferansen/ Samhandling og primærhelsetjeneste At samhandling er i vinden, er nok ikke tilfeldig. Først ute var vår egen bransjes store fagkonferanse i 2008 som hadde hovedoverskriften: Samhandling i forebygging av unødvendig synshemming. Sist høst kunne Tidsskrift for Norsk Legeforening (nr 23, 2008) melde at allmennmedisinernes fremtid og den kommende samhandlingsreformen hadde vært tema på årets primærmedisinske uke. Styrk primærhelsefunksjonene! På allmennmedisinernes møte hadde Barbara Starfield, som også kommer til Helsekonferansen 2009, vært hovedforedragsholder. Hun begeistret forsamlingen med å peke på viktigheten av å styrke primærmedisinen og tilføre primærhelsetjenesten nok ressurser. Beregninger fra 18 OPEC-land over en periode på 30 år, viser at bedre primærhelsetjeneste gir utslag i redusert totaldødelighet, dødelighet ved hjerte-kar-sykdommer og spedbarnsdødelighet, fortalte hun. De viser også tidligere påvisninger av ulike krefttilfeller. Starfield understreket at en altfor stor grad av spesialisering innen medisin og helsestell kan virke mot sin hensikt. Det kan også se ut til å være helsefarlig, sa hun og viste til at dødelighetsratene steg i 25 av 35 undersøkelser i regioner i USA med overdreven bruk av spesialiserte helsetjenester. På den annen side viser økt tilgjengelighet til allmennleger og primærmedisinske tjenester at dødelighetsraten synker. Barbara Starfield tok til orde for å styrke og koordinere primærhelsefunksjoner, noe som etter hennes mening både er mer kostnadseffektivt og gir langt større helsegevinster enn om ressursene ensidig kanaliseres inn i økt medisinsk spesialisering. Kilde: Tidsskrift Norsk Legeforening nr 23, Optikeren 2/2009

17 Innovativt Lo-Torque design gir klart, stabilt syn Vår asfæriske optikk er utformet til å gi enestående synskvalitet Enestående komfort hele dagen takket være resdusert linsemasse og en unik overflate med fuktighetsgivende effekt

18 Nyheter Fiskens øyne - et studium verdt Flyndrer har øynene på samme side av hodet, mens spøkelsesfisken har øyne som går trill rundt i hodet. Det er sant! Tekst: Inger Lewandowski Charles Darwin var kanskje den første som var seriøst opptatt av fiskens øyne. Som kjent var hans hovedhypotese at artsmangfoldet i naturen er et resultat av naturlig seleksjon, det vil si at de individene som er best tilpasset, har større sjanse for å få mange nye avkom. Av dette følger også at egenskapene hos artene har utviklet seg gradvis over lang tid. En spesiell utfordring var flyndren og flyndrens øyne for Darwin. Den er som kjent flat og har begge øynene festet på den ene siden av hodet. Men som nyklekket yngel har den øynene plassert på hver side av hodet. Etter hvert som den vokser, begynner det ene øyet en vandring som til slutt ender på andre siden av hodet. Resultatet er at flyndren kan ligge på havbunnen med begge øynene rettet oppover. Skeptikerne for 150 år siden trodde ikke at dette kunne forklares gjennom evolusjon, og Darwin kunne ikke bevise det. Nå har imidlertid forskere fra University of Chicago gransket 50 millioner år gamle fossiler og mener å ha funnet at fossilene viser nettopp flyndrefisk i en mellomform mellom symmetrisk og asymmetrisk øyeplassering. Kanskje har de funnet den puslebiten som Darwin manglet. Øyne som roterer i hodet For de fleste av oss ville det antagelig gått stivt rundt hvis vi hadde hatt øyne som den såkalte spøkelsesfisken (barreleye) Macropinna microstoma. Den har ekstremt lyssensitive øyne som kan rotere inne i et transparent, væskefylt skjold som dekker hele fiskens hode. Fiskens øyne som er rørformet, peker oppover når den ser etter mat over seg, men de peker forover når fisken spiser. De to punktene over fiskens munn tilsvarer menneskenes nesebor. Det er forskere ved Monterey Bay Aquarium Research Institute som har løst mysteriet rundt fisken med de roterende øynene og det transparente hodet. Fisken som først ble beskrevet i 1939 og lever på hele meters dyp, har en god evne til å samle lys. Det er også viktig, for solstrålene når ikke ned på disse dypene. Fram til nå trodde man at øynene satt fast i hodet til fisken og at den derfor kun hadde et slags tunnelsyn som bare tillot den å se oppover. Dette ville jo ha gjort det umulig for den å se det som var direkte foran og veldig vanskelig for den å fange byttet med den lille munnen. Nå viser altså forskning at de uvanlige øynene kan rotere inne i hodet, og at fisken dermed er i stand til å se i flere retninger. Kilder: og Spøkelsesfisken Macropinna microstoma har ekstremt lyssensitive øyne med grønne pigmenter som kan rotere inne i et transparent, væskefylt skjell som dekker hele fiskens hode. De to punktene over fiskens munn er altså ikke øyne, men en slags nesebor. Foto: (c) 2004 MBARI 18 Optikeren 2/2009

19 NYE AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI ETABLERTE PRESBYOPER LAV ADD +1.00D MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D HØY ADD> +2.00D Precision Transition Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope. 1 Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION representant eller vår kundeservice, alternativt gå inn på *In emerging presbyopes. AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = -3.00D. AIR OPTIX AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION, data on file, CIBA VISION Norge A/S, Postboks 24, N-3602 Kongsberg, Tlf ,

20 Nyheter Skjema ved henvisning til spesialist Det er bestemt at optikere skal bruke et bestemt skjema, NAV , ved henvisning til spesialist. Tekst: Gro Vikesdal I forbindelse med forskriftsendringene som gir optikere direkte henvisningsrett til øyelege, har vi fått opplyst at optikere skal bruke NAVs skjema NAV for henvisning til spesialist. Dette er et standard skjema som flere innen helsevesenet benytter i forbindelse med henvisninger (blant annet allmennlegene). Skjemaet ligger nå ute under skjemaer på medlemssidene våre, og du finner det også på NAV sine sider (www.nav.no). Det som er nytt er at pasientens fødselsnummer skal føres på, og det er en egen rubrikk for ICPC-kode (diagnose). Dette skal fylles ut. ICPC-kodene finnes på Legemiddelsiden.no. Noen vil synes det er problematisk å stille en diagnose i enkelte tilfeller, men helseforvaltningen i Oslo har altså sagt at det er ICPC-kodene vi skal bruke. Mange av ICPC-kodene er jo ganske runde og ligner nok mer på tentative diagnoser. Vi har vært i kontakt med øyelegeforeningen og de er inneforstått med dette. Noen optikere velger å klippe og lime inn i tekstfeltet, mens andre legger ved den vanlige henvisningen fra datasystemet. Uansett bør du inkludere dine alminnelige funn som før. Se forøvrig våre kliniske retningslinjer for henvisning, som står på trykk i dette nummer av Optikeren. (Du finner samlet oversikt over alle de kliniske retningslinjene på NOFs hjemmside - velg verktøy og kliniske retningslinjer). Husk også å ta vare på en egen kopi og å sende rapport til fastlegen. Kopier, rapporter og epikriser må lagres som pasientopplysninger, enten som hardkopi eller på pc-en. (Se også kliniske retningslinjer for journalføring.) Etter som tiden går og alle ledd blir mer vant til å håndtere henvisninger og rapporter fra optikere er det mulig at praksis vil endre seg noe. Vi har allerede mottatt signaler om at noen øyeleger ønsker at vi bruker mer konkrete diagnosekoder. God praksis og rutiner er det opp til oss å avtale med øyelegeforeningen, så vi har etterspurt et møte angående dette. I mellomtiden er det best hvis det ikke blir gjort for mange lokale spesialavtaler. Nederst på skjemaet er det henvist til en egen rekvisisjon for pasienter som ikke kan reise med ordinær transport (trenger skyss), denne rekvisisjonen har optikere ikke påskriftsrett på, så der må dere henvise til det lokale NAV-kontoret. Call for papers SJOVS Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science Vi søker vitenskapelige artikler og kasuistikker som kan fagfellevurderes og publiseres i Optikerens vitenskapelige del, SJOVS. SJOVS vurderer originalartikler, oversiktsartikler og andre typer vitenskaplige artikler som omhandler alle aspekter innen synsvitenskap, fysiologisk optikk, optometri og anvendte temaer som er relevante for utførelse og anvendelse av optometri, som eksempelvis kliniske, observerende og eksperimentelle studier kasustikker kliniske teknikker folkehelse epidemilogi optiske instrumenter optometrisk utdanning synet i bestemte situasjoner, for eksempel syn ved bilkjøring og skjermarbeid design av brillefatninger og kontaktlinser øyesykdommer bruk av medikamenter Vi viser for øvrig til informasjon under vitenskapelige artikler på Optikerens nettside (www.optikerne.no klikk på Optikeren). Her finnes utdrag av retningslinjene for skriving av fagfellevurderte artikler fra ICMJE, målsetting og rammeverk for SJOVS, samt forfatterveiledning og veiledning for kasustikker. Artikler som blir antatt til trykking honoreres med kr. 5000, som hvis ønskelig, kan brukes som reisestipend for deltakelse på en fagkongress eller lignende. Spørsmål og henvendelser vedrørende SJOVS, sendes til eller på telefon til redaktør Inger Lewandowski, Optikeren 2/2009

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Grete Mork Virksomhetens adresse: Vekanvegen 2B, 3840 Seljord Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 06.03.13 Kontaktperson

Detaljer

SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel. Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS

SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel. Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS Nr 1 februar 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS SJOVS: Første fagfellevurderte artikkel Bilag: Invitasjon til landsmøte og fagkonferanse Oppdag den toriske linsen som beveger

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Vellykkede årsmøter og fagkonferanse

Vellykkede årsmøter og fagkonferanse Nr 3 mai 2009 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Vellykkede årsmøter og fagkonferanse OPPDAG PERFEKT SYNSSKARPHET utviklet spesielt for ditt syn Essilor har produsert progressive brilleglass

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Gerard Cairns, PhD, MCOptom, FAAO Paul China, OD, BS, FAAO Tim Green, MS Bill T Reindel, OD, MS Bausch & Lomb Incorporated, Rochester, New York, USA

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Rehabiliteringskonferansen 2012 Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Litt om meg Fastlege siden 1988 spesialist i allmennmedisin Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Kommuneoverlege siden

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Optikere har høy tillit

Optikere har høy tillit Nr 5 august 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optikere har høy tillit Essilor går motstrøms En paraply to kjeder Den raskeste brilleglassleverandøren på norsk jord Essilor har innført

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby.

Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby. Side 1 av 11 ET CAMPHILL FELLESKAP NO 3158, ANDEBU Telefon: (+47) 33 44 41 00 Fax: (+47) 33 44 41 01 e mail: office@vidaraasen.no Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby. Informasjon om deg.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Program. PrintSea 2013 21. - 23. april

Program. PrintSea 2013 21. - 23. april Program PrintSea 2013 21. - 23. april Kjære deltaker PrintSea er blitt en årlig fagkonferanse i regi av Canon og har som hensikt å bidra til utvikling for bedrifter innen grafisk industri. Dette favner

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

En app for fuglekikkere

En app for fuglekikkere En app for fuglekikkere Bird Alarm er en mobilapp som er laget for å gjøre det lett å spre informasjon og kunnskap om fugler blant fuglekikkere verden rundt. Bird Alarm gir fuglekikkere muligheten til

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Nr 6 oktober 2008. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS. Optikerbransjens omsetning: 3 milliarder

Nr 6 oktober 2008. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS. Optikerbransjens omsetning: 3 milliarder Nr 6 oktober 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap med SJOVS Optikerbransjens omsetning: 3 milliarder Den raskeste brilleglassleverandøren på norsk jord Essilor har innført en 48-hour-no-excuse-deadline.

Detaljer

Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet?

Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet? Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet? For oss som kjenner til sikkerhetskulturen i Luftfarten, er helsevesenets innstilling til sikkerhet helt uforståelig. Det er nesten

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN

REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Godkjent 27. august 2015 REFERAT FRA STYREMØTE I ALLMENNLEGEFORENINGEN Dato: Torsdag 18. juni 2015 kl. 10.00 16.00 Møtested: Deltakere: Referent: Legenes Hus Kari Sollien Ivar Halvorsen Egil Johannesen

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo

KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE. Distriktsmedisinske senter DMS. Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo KONFERANSE NASJONAL HØRINGSKONFERANSE Distriktsmedisinske senter DMS Torsdag 6. og fredag 7. november 2003 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Tverrfaglig samarbeid gir gode løsninger! NORSK SYKEHUS-

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12 I henhold til adresseliste Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 21.08.2014 14/04662-1 Legemiddelinformasjon Stab/ Kari Majorsæter Tangen HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

praksiskonsulentordningen videre

praksiskonsulentordningen videre -Status for overføring av polikliniske pasienter i Vestre Viken -Hvordan utvikle praksiskonsulentordningen videre Trygve kongshavn avd sjef PKO Vestre Viken, Fastlege Fjell legesenter Drammen Status for

Detaljer

Nr 7 desember 2008. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. God Jul

Nr 7 desember 2008. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap. God Jul Nr 7 desember 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap God Jul p h o t o : u l r i k a. g model: skaga 2356 design: carina mollsjö www.scandinavianeyewear.com G E N U I N E S C A N D I N A

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer