Høring - utkast til forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet 2017

Transkript

1 Dato Referanse Notat Saksbehandler Toril Emma Madsen, tlf Til Høring - utkast til forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet Innledning Luftfartstilsynet har på anmodning fra Samferdselsdepartementet utarbeidet forslag til Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (heretter kalt gebyrforskrift) gjeldende fra Gebyrforskriften har vært endret årlig, sist ved forskrift nr. 74 datert 25. januar Tilsynsaktiviteten i Luftfartstilsynet skal finansieres gjennom gebyrer. De siste årene har Luftfartstilsynet hatt fokus på å effektivisere driften for å følge opp regjeringens satsning på å fornye, forenkle og forbedre innenfor offentlig sektor, og for å sikre en best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. Luftfartstilsynet vil derfor satse videre på digitalisering av tjenester, prosesser og kommunikasjon som et viktig bidrag til mer effektiv drift. Gevinstene ved digitalisering er blant annet kvalitetsforbedringer, effektivisering, innsparing av ressurser og enklere og mer fleksible tjenester og leveranser for brukerne. For 2017 har Luftfartstilsynet fått ekstra budsjettmidler som skal gå til dekning av kostnader til digitalisering. Samtidig har inntektskravet for 2017 blitt økt tilsvarende og dette er gjenspeilet i økte gebyrsatser. På lengre sikt vil overgang til flere nettbaserte tjenester kunne bidra til reduserte kostnader på enkelte gebyrområder slik at gebyrsatsene kan reduseres. 2. Fastsettelse av gebyr Forslag til gebyrforskrift for 2017 bygger i stor grad på inneværende års gebyrforskrift, med nødvendige endringer som følge av nye eller endrede oppgaver. Ved utarbeidelse av forslag til ny gebyrforskrift, har Luftfartstilsynet benyttet den samme beregningsmodellen som foregående år og forutsetningene for modellen er også uendret. Beregningsmodellen baserer seg på selvkostmetoden, hvor direkte lønns- og driftskostnader per seksjon/avdeling er fordelt på seksjonens/avdelingens oppgaver og aktiviteter og tillagt en andel av de indirekte kostnadene. Gebyrene er så langt det er mulig fastsatt i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr og avgifts-finansiering, datert Luftfartstilsynet er omfattet av nettoføringsordningen for merverdiavgift i statsforvaltningen. Gebyrinntektene skal imidlertid fullt ut dekke kostnadene ved å produsere den gebyrbelagte tjenesten inklusive merverdiavgift, og nettoføringsordningen medfører ingen endring i dette, jf. Finansdepartementets rundskriv R-116, datert Forutsetninger for beregningsmodell Luftfartstilsynets oppgaver er inndelt i hovedområdene direktoratsoppgaver og tilsyns-oppgaver. Direktoratsoppgavene omfatter blant annet informasjon og samfunnskontakt, analyse, regelverksutvikling, internasjonal deltakelse, samfunnssikkerhet og beredskap. Det er foretatt en

2 Luftfartstilsynet Notat 2 av 7 beregning av gjennomsnittlig ressursbruk knyttet til de ulike arbeidsoppgavene, dette gjelder både for tilsynsoppgaver som skal finansieres av gebyrer og øvrige oppgaver som ikke er gebyrfinansiert, omtalt som direktoratsoppgaver. Relativ tidsbruk er estimert i dagsverk per ansatt/seksjon/avdeling for de forskjellige aktivitetene, og dette er benyttet som fordelingsnøkkel ved beregning av kostnadene. Ledelse og administrative oppgaver er forholdsmessig fordelt både på tilsynsoppgavene og direktoratsoppgavene. 2.2 Beregningsmodell I beregningsmodellen for 2017 er internregnskapet for 2015 lagt til grunn med de faktiske kostnader per seksjon/avdeling. Modellen er også korrigert for budsjettmessige endringer i henhold til budsjett Luftfartstilsynets kostnader deles inn i direkte og indirekte kostnader. Direkte kostnader som lønn, reise og andre faktiske kostnader per seksjon/avdeling fordeles på seksjonens aktiviteter i henhold til ressursbruk. Indirekte kostnader som husleie, strøm mm blir fordelt både på direktoratsoppgaver og tilsynsoppgaver i henhold til ressursbruk per oppgave. Tabell 1: Prosentvis fordeling av beregnede kostnader 2017 per hovedområde Ved beregning av den enkelte gebyrsats er kostnaden for gjennomsnittlig tidsbruk, direkte relaterte kostnader samt tilhørende andel av indirekte kostnader lagt til grunn. Kostnadene i beregningsmodellen er prisjustert i henhold til Statistisk sentralbyrås anslag for forventet konsumprisindeks for 2017 på 2,1 %. I tillegg er kostnadene i beregningsmodellen justert med en vektet lønns- og prisvekst på 2,5 % for Vektingen er beregnet med 2/3-deler av en lønnsvekst på 3 % og 1/3-del av en prisvekst på 1,6 %. 2.3 Beregnede kostnader knyttet til direktoratsoppgaver Det vil alltid være endringer i ressursbruk på det enkelte området fra år til år, noe som medfører at kostnadene vil endres tilsvarende. Tabellen nedenfor viser aktivitetene knyttet til direktoratsoppgaver. Den prosentvise andelen i forhold til totale kostnader er tilnærmet uendret fra foregående år.

3 Luftfartstilsynet Notat 3 av 7 Tabell 2: Beregnede kostnader 2017 for direktoratsoppgaver 2.4 Beregnede kostnader og gebyrinntekter knyttet til tilsynsvirksomhet Ressursbruk for tilsynsvirksomheten er forholdsvis uendret fra siste år, og den prosentvise andelen av kostnadene for tilsynsoppgaver i forhold til budsjettrammen er tilnærmet lik foregående år. Tabell 3: Beregnede kostnader 2017 for tilsynsoppgaver Gebyrinntektene for 2017 er anslått til 137,2 mill.kr og fordelingen per gebyrområde er tilnærmet lik Gebyrsatsene i forskriften er beregnet å gi inntekter tilsvarende kostnaden for hvert område så langt dette lar seg gjøre. På de gebyrområdene hvor det fortsatt er over- eller underdekning, blir dette fortsatt forsøkt utjevnet over tid. 3. Gjennomgang av forslag til gebyrforskrift for 2017 Forslag til gebyrforskrift for 2017 er i stor grad en videreføring av gjeldende gebyrforskrift, men det er foreslått justeringer på enkelte gebyrområder for å oppnå bedre samsvar mellom kostnader knyttet til tilsynsarbeidet og gebyrinntektene. Der hvor det er foreslått nye gebyrer og på områder hvor det foregår endringer i arbeidsoppgavene, er gebyrsatsene fastsatt etter beste skjønn, og det vil gjerne være nødvendig å regulere satsene når det foreligger tilstrekkelig informasjon om oppgavens omfang og kostnader. Alle beregninger av gebyrinntektene er gjort på grunnlag av erfaringstall og kjente endringer. Siden antall søknader og godkjenninger vil kunne variere fra år til år, vil også faktiske inntekter på de ulike områdene variere i tråd med aktiviteten. Kostnaden for det enkelte gebyrområdet vil likevel være om lag den samme, siden endringer i personellressurser vil måtte skje over tid, noe som forutsetter at endringen i antall søknader eller godkjenninger vedvarer.

4 Luftfartstilsynet Notat 4 av 7 Nedenfor kommenteres de foreslåtte endringer i gebyrforskriften. Gebyrene er i hovedsak justert i forhold til gjeldende satser for forventet lønns- og prisvekst samt investeringskostnader knyttet til digitalisering, til sammen om lag 6 %. For noen områder har det vært nødvendig å øke enkelte gebyrsatser ut over dette for å oppnå bedre samsvar mellom kostnad og inntekt. Dette er kommentert spesielt der det er aktuelt. Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser 1 Virkeområde Det er foretatt en teknisk endring som følge av at den tidligere forordning (EF) nr.593/2007 er erstattet av ny forordning (EU) nr. 319/ Nærmere om gebyr etter regning Timesatsen for gebyr etter regning er beregnet ved et gjennomsnitt av faktiske kostnader for tilsynsavdelingene fordelt på tilgjengelige timer og tillagt andel av indirekte kostnader. Timesatsen foreslås økt med 6 % til kr for å kompensere for økte kostnader. Kapittel II. Luftfartøy 14 Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/permit to Fly for ikke-ervervsmessig luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr 4, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy) Ordlyden i første ledd er endret for å klargjøre innholdet. Vilkårene for å betegnes som historisk luftfartøy i fjerde ledd foreslås ikke endret, med unntak av produksjonsår som er endret til Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/permit to Fly/ Airworthiness Review Certificate (ARC)/vedlikeholdsrapport Begrepet vedlikeholdsrapport er tatt inn i overskriften og i første ledd for å klargjøre innholdet. Gebyrsatsen for luftfartøy over kg er ikke foreslått økt, øvrige satser foreslås økt med 6 %. 17 Gebyr for typeakseptering, konstruksjons, modifikasjons, og reparasjonsgranskning av luftfartøy og annet flymateriell. Hele bestemmelsen er omskrevet for å klargjøre innholdet. Kapittel IV. Luftfartsselskap mv. 25 Nærmere om gebyr for lisens/ AOC til ervervsmessig luftfartsvirksomhet Det er foreslått innført et nytt femte ledd om fast gebyrsats for lavtflygingstillatelse. Kapittel V. Andre operative tillatelser mv. Overskriften i dette kapitlet er endret til andre operative tillatelser. 30 Gebyr for eksamen som pilot eller fartøysjef på luftfartøy uten fører om bord Det foreslås innført en ny bestemmelse om gebyr for eksamen som pilot eller fartøysjef på luftfartøy uten fører om bord. Som følge av ny 30 blir øvrige bestemmelser tilsvarende forskjøvet.

5 Luftfartstilsynet Notat 5 av 7 Kapittel VI. Sertifikat og skoletillatelser mv. 34 Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat mv. I bestemmelsens første ledd er begrepet rettigheter foreslått tatt inn for å klargjøre innholdet. I bestemmelsens tredje ledd om validering av utenlandsk sertifikat for ervervsmessig oppdrag er varighet foreslått utvidet til 1 års varighet. Det foreslås at gebyr for bekreftelse av sertifikat utgår, samtidig foreslås innført et nytt gebyr ved bytte av ATPL, CPL eller PPL-sertifikat til LAPL-sertifikat. Bestemmelsen om særskilt tillatelse i fjerde ledd er endret for å klargjøre innholdet. Det foreslås videre at femte ledd utgår, og at saksbehandling knyttet til språkprøver inngår i gebyr for ferdighetskontroll. 35 Gebyr for teoriprøver piloter Eksamensordningen for elektronisk teorieksamen ble i 2015 lagt om for å være mer fleksibel og bedre tilrettelagt både for skolene og kandidatene. Gebyr for teoriprøve til IR er foreslått utvidet med de nye rettighetskategoriene EIR og CB-IR. Det er i tillegg foreslått å ta inn en bestemmelse om at det maksimalt betales gebyr som for full prøve når det avlegges prøve i tre eller flere fag i samme eksamensperiode for PPL og LAPL. Det foreslås videre at bestemmelsen om gebyr for eksamen avlagt hos utdanningsorganisasjon med eksamensrett i tredje ledd utgår, da denne ikke lenger er aktuell. 36 Gebyr for utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve (skill test) piloter Bestemmelsen i første ledd, bokstav a om første gangs utstedelse av instrumentrettighet IR (A/H) er utvidet til også å gjelde de nye rettighetene EIR og CB-IR. Bestemmelse første ledd, bokstav b er foreslått utvidet til også å omfatte utstedelse av typerettighet for enmotors stempeldrevet helikopter. Gebyrsatsen i første ledd, bokstav c for utstedelse av typerettighet for énpilots/flerpilots fly eller helikopter knyttet til CPL eller ATPL-sertifikat har vært satt noe for lavt i forhold til ressursbruk. Dette gebyret er derfor foreslått økt med om lag 10 %. 37 Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) piloter Ny gjennomgang av ressursbruk viser at gebyr for ferdighetskontroll for innehaver av CPL eller ATPL-sertifikat i første ledd, bokstav a har vært satt noe for høyt. Etter ny beregning er gebyrsatsen derfor foreslått redusert med om lag 5,5 %. Bestemmelsen i første ledd, bokstav b er foreslått utvidet til også å omfatte helikopter som kommer inn under FCL.740.H (a) (3). 40 Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell I bestemmelsens fjerde ledder er henvisning til forskrift 24.mai 2005 nr 462 endret til forskrift 7.mai 2015 nr 488. Forordning (EF) nr. 2042/2003 er erstattet av forordning (EU) 1321/ Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser mv. I annet ledd, bokstav a er det foreslått at gebyr for godkjenning av Registrert lærested (RF), eller ATO med godkjenning begrenset til PPL, LAPL, SPL og BPL endres til etter regning jf. 4. Videre er nytt begrep DTO tatt inn i bestemmelsen. Minimumsbeløpet er foreslått redusert til kr 7 000,-. I annet ledd, bokstav b er begrepene FTO og TRTO foreslått fjernet da de ikke lenger er i bruk. Ordlyden i denne bestemmelsen er endret noe for å klargjøre innholdet.

6 Luftfartstilsynet Notat 6 av 7 Kapittel VII. Flysikring 46 Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet og for kontrollflyorganisasjon Det foreslås innført en ny bestemmelse om tilsyn med utenlandsk tjenesteyter på flysikringsområdet i åttende ledd. Bestemmelsen kommer til anvendelse når det er inngått avtale mellom Luftfartstilsynet og annet lands luftfartsmyndighet om tilsynsansvar. Kapittel VIII. Flyplass og security 49 Årsgebyr og gebyr for sertifisering eller teknisk/operativ godkjenning av flyplasser For flere flyplasser blir teknisk/operativ godkjenning etterhvert erstattet av sertifisering, og begrepet sertifisering er derfor tatt inn i overskriften og i forskriftsteksten. I annet ledd bokstavene d og e er begrepet helikopterpiass tatt inn for å klargjøre innholdet. Minimumsbeløpet for godkjenning av flyplass eller helikopterplass i bokstav d er foreslått redusert med om lag 25 % da minimumssatsen i enkelte tilfeller har vist seg å være satt for høyt i forhold til medgått ressursbruk. I annet ledd bokstav g er det foreslått innført en ny gebyrkategori for godkjenning og årsgebyr for helikopterplasser som ikke hører inn under bokstav d. 50 Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør, kjent avsender og andre aktører Det foreslås at bestemmelsen i femte ledd om gebyr for godkjenning av sikkerhetsopplæringsorganisasjon utgår da disse ikke lenger skal godkjennes. Minimumsbeløpet for godkjenning av kjent avsender i annet ledd, bokstav f er foreslått økt med 10 %, i hovedsak for å dekke økte reisekostnader. Øvrige minimumsbeløp er ikke foreslått endret. Det foreslås at bestemmelsen i femte ledd om sertifisering eller resertifisering som sikkerhetskontrollør utgår da oppgaven ikke lenger utføres av Luftfartstilsynet. Som følge av endringer i regelverket, skal Luftfartstilsynet sertifisere instruktører, og det foreslås derfor innført årsgebyr og gebyr for sertifisering av instruktør for å dekke kostnadene ved godkjenning og tilsyn. For arbeidet med sertifisering av instruktør er det i et nytt femte ledd foreslått å innføre gebyr på kr Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sertifisert instruktør Årsgebyr for lufthavner med mer enn 10 millioner passasjerer, første ledd bokstav a, er etter ny beregning foreslått redusert med om lag 15 % da tidligere sats har vær satt noe for høyt. Det er foreslått at bestemmelsen om årsgebyr for sikkerhetsopplæringsorganisasjon i tredje ledd utgår, og samtidig foreslås et nytt fjerde ledd om årsgebyr for sertifisert instruktør. 52 Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender Det har vist seg at årsgebyrene for sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flyging tidligere har vært satt noe for lavt i forhold til ressursbruk. Årsgebyrsatsene i tredje ledd bokstavene a til og med bokstav d er derfor foreslått økt med om lag 10 %. Det er i tillegg foreslått å øke årsgebyret for kjent avsender i fjerde ledd fra kr til kr Dette er en betydelig prosentvis økning, som imidlertid er nødvendig for å dekke Luftfartstilsynets kostnader med tilsyn og oppfølgning på dette gebyrområdet.

7 Luftfartstilsynet Notat 7 av 7 I vedlagte utkast til gebyrforskrift for 2017 er foreslåtte endringer i gebyrsats, forskriftsteksten og ny tekst markert med rød skrift. Der hvor det er foreslått at en bestemmelse eller deler av en bestemmelse skal utgå, er dette markert med en gjennomgående strek gjennom teksten eller beløpet. 4. Den økonomiske utviklingen i Luftfartstilsynet I beregningsmodellen legges Luftfartstilsynets internregnskap for siste avsluttede regnskapsår til grunn i tillegg til forventet budsjettramme. Internregnskapet viser bokførte og påløpte kostnader og inntekter, uavhengig av om de er utbetalt eller innbetalt. I Luftfartstilsynets årsrapport fremkommer imidlertid kostnader og inntekter i henhold til kontantregnskapet, hvor betalingstidspunktet er avgjørende for hvilken periode en transaksjon henføres til. Det vil derfor være variasjoner i regnskapstallene i dette kapitlet sett i forhold til det som er presentert i Luftfartstilsynets årsrapport for Det arbeides kontinuerlig med effektiviseringstiltak, med særlig fokus på å automatisere ressurskrevende manuelle arbeidsoppgaver. For 2017 har Luftfartstilsynet fått ekstra midler for investering i IKT/digitalisering. I tillegg er Luftfartstilsynet i ferd med å implementere en ny organisasjonsstruktur for å stå bedre rustet til å løse fremtidens oppgaver. Dette arbeidet kan også få betydning for fremtidig tilsynsmetodikk. 5. Høringsinnspill Høringsfristen er ca seks uker, noe som er vurdert å være tilstrekkelig da det ikke er foreslått omfattende endringer i gebyrstrukturen eller gebyrsatsene. Eventuelle kommentarer til vedlagte forskriftsutkast bes sendt skriftlig per e-post til: postmottak@caa.no eller per brev til: Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 Bodø Høringsinnspill bes merket med Luftfartstilsynets saksnummer 16/06594, og må være Luftfartstilsynet i hende innen mandag 16.januar Ikrafttredelse Det foreslås at forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. trer i kraft xx.xxxx