Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007"

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Forord Takk til jegerne på Hadeland for å ha samlet inn et svært oversiktlig tannmateriale i 2007! En spesiell takk til Jan Jansen ved Landbrukskontoret for Hadeland for god oppfølging og oversiklige data å jobbe med. Til alle: Skitt jakt 2008! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei. Tenner med ulik alder. 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg på Hadeland i 2007 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (08). Kalvraten holdt seg i 2007 på i overkant av 0,6 kalv per ku. Tvillingraten er på 17 %. Tvillingraten har vist en markert økning i årene sammenlignet med tidligere år. Kalv og ungdyrvektene i 2007 var relativt lave, rundt 58 og 124 kg i gjennomsnitt. Elgtettheten etter jakta 2007 er beregnet til rundt 500 elg på Hadeland Dette er en korreksjon i forhold til beregningene foretatt etter jakta 2006 som viste en noe høyere tetthet. Sammendrag: Norsk Dato: Tal sider: 25 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag...5 Materiale og metode...6 Materiale...6 Metode...6 Resultat...8 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder...9 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Kondisjon...14 Jaktpress og jaktuttak...17 Avskytingsstrategier...19 Diskusjon...23 Konklusjon...25 Vedlegg

5 Sammendrag Sett elg og kohortsanalysen viser at elgtettheten på Hadeland hadde en topp rundt Kohortsanalysen indikerer en elgtetthet på rundt 500 elg etter jakta 2007 på Hadeland. Sett per dag var nede på 0,20 noe som er et svært lavt nivå. Sett per dag var nede på 0,18 på Hadeland i 2004, men har ligget noe høyere i 2005 og 06. Kjønnsforholdet ser ut til å bli stadig jevnere på Hadeland og ligger trolig i underkant av 1,5 ku per okse. Utjevningen i kjønnsforholdet ser ut til å ha skjedd gradvis fra siste del av tallet. Det relativt jevne kjønnsforholdet på Hadeland er trolig en medvirkende årsak til at der var liten forskjell i gjennomsnittsaldrene for kyr og okser i De ulike kondisjonsmålene for 2007 peker i flere retninger. Kalvvektene og ungdyrvektene er lavere enn i perioden og er nede på relativt lave nivå på 58 og 124 kg i gjennomsnitt i Kalvraten ligger også på et relativt lavt nivå i overkant av 0,6 kalv per ku. Tvillingraten var oppe i 17 % (kalv per kalvku på 1,17). Der var også en høy andel hannkalv i uttaket, noe som normalt er et positivt tegn for bestandskondisjonen. Det er verdt å merke seg at området som gjennomgående har hatt dårligst kondisjon på Hadeland; Gran Allmenning Østås hadde en økning i kalvraten i 2007, men der ble ikke observert ei eneste tvillingku. Det ser helt klart ut som om tvillingraten i Lunner, Jevnaker og Gran Vest har økt betydelig fra og med år Dette er positivt. Den beregnede elgtettheten på Hadeland er nå nede på et nivå hvor man har sett tegn til forbedringer i bestandskondisjonen for elg i nabokommunene. Vi forventer økt bestandskondisjon på Hadeland i de kommende årene. Erfaringer fra Hadeland og nabokommunene har vist at dette går langsomt, og ofte med kjedelige tilbakeslag. Alle bestandskondisjonsfaktorene ser ut til å være bedre på Hadeland i perioden enn i perioden rundt årtusenskiftet. Okser vokser frem til 6 til 7 års alder både med hensyn til vekt og antall tagger. Gjennomsnittsvektene for okser i de eldste aldersklassene 6-7 år ligger rundt 220 kg. Det er også langt mellom de virkelig store individene, der er felt få elg med slaktevekt over 250 kg på Hadeland etter Vektene for okser sett i forhold til alder ligger på relativt lave nivå sammenlignet med nabokommunene Søndre Land, Ringerike og Sør-Aurdal. Gjennomsnittsalderen til de felte eldre oksene har ligget betydelig lavere enn for kyrne i alle år frem til I 2007 var gjennomsnittsalderen ganske lik. Dette skyldes at der er skutt en god del gamle okser, men også at gjennomsnittsalderen til de skutte kyrne er redusert. I forhold til andre kommuner ligger gjennomsnittsalderen til de skutte eldre oksene på Hadeland relativt høyt. Gjennomsnittsalderen for de skutte eldre kyrne i 2007 var lav sammenlignet med andre områder. Med et lite unntak for 2007 ser man tydelig gjennom aldersregistreringene at de fleste okser blir skutt før de når 6-7 års alder og dermed før de er ferdig utvokst. Dette skyldes høyere jaktpresset på oksene. Kyrne vokser frem til 3-års alder. Etter dette øker ikke kyrne sin gjennomsnittlige slaktevekt. Dette faller brukbart sammen at kyr som er 4-5 år gamle har større sjanse for å komme med kalv/ ha melk i juret enn 2-3 år gamle kyr. Kyrne sin kroppsvekst stagnerer når de begynner å produsere kalver. 5

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over alderer). Fra 2004 til 2007 er det skutt 823 elg på Hadeland. Av disse kjenner man alderen til 798 stk. Disse aldersregistreringene ligger til grunn for beregningene. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. I tillegg til aldersregistrerte eldre elg i perioden har vi også data for gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvekter i perioden fra år Dataene for kalver er nesten utelukkende fra Gran kommune. Metode Kohortsanalyse Dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde på Hadeland før eller senere bli skutt på Hadeland. Dersom vi videre tenker oss at vi kjenner alderen til alle elger som er skutt på Hadeland vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt de ulike årene. Siden vi bare kjenner aldrene fra og med 2004 har vi gitt de eldre dyra skutt før denne ei aldersfordeling tilsvarende eldre dyr i perioden I og med at der dør noe elg naturlig er det lagt inn i beregningene at en elg har 5 % sjanse for å stryke med fra jaktslutt ett år til jaktstart neste år. Dersom vi hadde kjent det nøyaktige antallet dyr i ulike aldersklasser etter jakta 2007 ville man lett finne bestanden før jakt ved å legge til jaktuttaket. Bestanden etter jakt 2006 ville da være lik bestanden før jakt i år antall naturlig døde fra jaktslutt år 2006 til jaktstart Man må selvsagt korrigere aldersklassene med ett år for hvert år som går. Eksempelvis hører kalver født i 2006 til i samme årsklasse (kohort, derav navnet) som åringene i 2007 osv. 6

7 Dessverre kjenner vi ikke antallet elg etter jakta Ved å legge forutsetningene nevnt over inn i et dataprogram, WinBugs tilpasses en etter jakt bestand 2007 som maksimerer sannsynligheten for tidligere års uttak. Denne bestanden bruker vi videre i beregningene. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Det større antall observasjoner som ligger bak, de smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. Matematisk modell Vi har laget en matematisk modell for å analysere virkningen av ulike avskytingsstrategier, jaktpress etc. Forutsetningene for modellen er gitt i resultatkapitelet og modellen er presentert i vedlegg 3. 7

8 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2007 Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2007: Alder Antall dyr Snittvekt 1 0, , , , , , , , Mangl. -1 Tenner Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2007 Alder Antall dyr Snittvekt 0, , , , , , , , Mangl. Tenner 5 I alt ble det skutt 179 elg, 101 okser og 78 kyr i følge sett elg inklusive kalver. Vi har fått inn tannkonvolutter til en ekstra okse, muligens et skrapdyr. 1 Bare dyr med veid vekt er tatt med 8

9 Vekt- og gevirutvikling med alder Vekt-alder, okser Kg Alder Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser i alderskategoriene 0,5 til 7,5+ år skutt på Hadeland i perioden (n = 336). Gjennomsnittsvekt per aldersklasse med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. Gevir-alder 16,0 12,0 Antall tagger 8,0 4,0 0, Alder 8 Figur 2: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser i alderskategoriene 1,5 til 7,5+ år skutt på Hadeland i perioden (n = 210). +/- ett standardavvik med grå streker. 9

10 Vekt-alder, kyr Kg Alder Figur 3: Vekt i forhold til alder for kyr i alderskategoriene 0,5 til 7,5+ år skutt på Hadeland i perioden (n = 292). Gjennomsnittsvekt per aldersklasse med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. Drektighetsrate i forhold til alder % Alder Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som var drektige året de ble skutt. Som drektige regnes kyr som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år og yngre enn 17 år felt på Hadeland i perioden (n = 181). 10

11 Gjennomsnittsalder år Årstall Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (kryss, n = 183) og okser (ruter, n = 184) minst 2 år gamle felt på Hadeland i perioden Figur 1 og 2 viser at okser vokser frem til 6 til 7 års alder både med hensyn til vekt og antall tagger. Gjennomsnittsvektene for okser i de eldste aldersklassene 6-7 år ligger rundt 220 kg. Det er også langt mellom de virkelig store individene, der er i det hele tatt felt få elg med slaktevekt over 250 kg på Hadeland etter Vektene for okser sett i forhold til alder ligger på relativt lave nivå sammenlignet med nabokommunene Søndre Land, Ringerike og Sør-Aurdal. Rundt 1990 hadde de eldste oksene slaktevekter over 250 kg i snitt på Ringerike. Man ser av figur 5 at gjennomsnittsalderen til de felte eldre oksene har ligget betydelig lavere enn for kyrne i alle år frem til I 2007 var gjennomsnittsalderen ganske lik. Dette skyldes at der er skutt en god del gamle okser, men også at gjennomsnittsalderen til de skutte kyrne er redusert. I forhold til andre kommuner ligger gjennomsnittsalderen til de skutte eldre oksene på Hadeland relativt høyt. Gjennomsnittsalderen for de skutte eldre kyrne i 2007 var lav sammenlignet med andre områder. Med et lite unntak for 2007 ser man tydelig gjennom aldersregistreringene at de fleste okser blir skutt før de når 6-7 års alder og dermed før de er ferdig utvokst. Dette skyldes høyere jaktpresset på oksene, jamfør figur 13. Man merker seg at der ble skutt mye 2 år gamle dyr i 2007 (tabell 1 og 2). Det ser ut til at 2005-kohorten (årsklassa) er ei sterk årsklasse på Hadeland. Dette stemmer bra med at den registrerte kalvraten var høy i Man ser av figur 3 at kyrne vokser frem til 3-års alder. Etter dette øker ikke kyrne sin gjennomsnittlige slaktevekt. Dette faller brukbart sammen med figur 4 som viser at kyr som er 4-5 år gamle og eldre har større sjanse for å komme med kalv/ ha melk i juret enn 2-3 år gamle kyr. Kyrne sin kroppsvekst stagnerer når de begynner å produsere kalver. Merk at figur 4 baserer seg på skutte dyr. Antallet per aldersklasse er relativt lite, noe som gjør at kurva inneholder relativt mye støy fra statistiske tilfeldigheter. Trolig er kyr som kommer uten kalv mer utsatt for å bli skutt enn kalvførende kyr. Derfor er det også sannsynlig at de reelle drektighetsratene er noe høyere enn figur 4 indikerer. Det kan heller ikke utelukkes at noen kyr som blir skutt mot slutten av jakta kan ha hatt kalv inneværende år uten at dette blir registrert på tannkonvolutten i form av melk i juret. I forhold til andre kommuner er de registrerte drektighetsratene for skutte kyr på Hadeland relativt høye. 11

12 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet , ,6 Antall etter jakt Årstall Figur 6: Beregnet elgtetthet etter jakt på Hadeland med svarte ruter. Sett per dag med kryss. Kjønnsforhold etter jakt 0,45 0,3 0,15 0 Sett per dag 2,5 2,0 Ku per okse 1,5 1,0 0,5 0, Figur 7: Beregnet kjønnsforhold etter jakt på Hadeland med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. År 12

13 Både sett elg og kohortsanalyseberegningen viser at elgtettheten på Hadeland hadde en topp rundt Beregningene foretatt etter jakta 2007 la til grunn en noe annen modell for alderen til skutte eldre elger i år uten aldersregistreringer (dvs. i perioden før 2004) enn beregningene foretatt etter jakta Dersom man sammenligner med fjorårets rapport 2 ser man at den beregnede elgtettheten i 2006 ligger på noe lavere nivå etter beregningene i årets rapport. Endringene i modellen har også slått ut med hensyn til det beregnede toppnivået rundt Toppnivået er beregnet til om lag samme tetthet, men beregningene foretatt i årets rapport viser at bestandstoppen inntraff noen år tidligere enn beregnet etter jakta Beregningene foretatt etter årets jakt viser et bedre sammenfall med sett per dag. I fjorårets rapport pekte vi på at elgtettheten tilsynelatende hadde holdt seg ganske stabil i 2005 og 06 som følge av økte kalvrater disse årene, særlig i Per 2007 falt kalvraten noe igjen (figur 12) og det ser ut til at det høye jaktpresset man har opprettholdt på Hadeland (figur 13) reduserer elgtettheten noe. Årets beregning indikerer en elgtetthet på rundt 500 elg etter jakta 2007 på Hadeland. Sett per dag var nede på 0,20 noe som er et svært lavt nivå. Sett per dag var nede på 0,18 på Hadeland i 2004, men har ligget noe høyere i 2005 og 06. Kjønnsforholdet ser ut til å bli stadig jevnere på Hadeland og ligger trolig i underkant av 1,5 ku per okse. Utjevningen i kjønnsforholdet ser ut til å ha skjedd gradvis fra siste del av tallet. Det relativt jevne kjønnsforholdet på Hadeland er trolig en medvirkende årsak til at gjennomsnittsaldrene for kyr og okser nærmer seg hverandre (figur 5). 2 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland netter jakta Faun Rapport nr , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 20s. 13

14 Kondisjon Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur 8: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. År Kjønnsforhold kalv % hankalv Figur 9: Kjønnsforhold blant kalvene på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. År 14

15 Snittvekt kalv Kg År Figur 10: Forventa (gjennomsnittsvekter) for kalver på Hadeland (Gran) i perioden For 2005 og 06 er der vist 95 % konfidensintervall (n = 123 for 2005 og 06). 150 Snittvekt ungdyr 140 Kg År Figur 11: Forventa (gjennomsnittsvekter) for ungdyr på Hadeland (Gran i perioden ) i perioden For er der vist 95 % konfidensintervall (n = 150 for ). 15

16 Kalv per ku før jakt 1 0,75 Kalv per ku 0,5 0, Figur 12: Kalv per ku før jakt etter kohortsanalysen (svarte ruter) med 95 % konfidensintervall og kalv per ku fra sett elg (kryss). For å måle bestandskondisjonen til elgbestander brukes kalv- og tvillingrate, samt kalv og ungdyrvekter. Det ser også ut til at elgbestander med dårlig bestandskondisjon også er kjennetegnet ved en høy andel hokalv. I fjorårets rapport var vi litt skuffa over at kalvraten i 2006 ikke holdt seg på det gode nivået fra De ulike kondisjonsmålene for 2007 peker i flere retninger. Kalvvektene og ungdyrvektene er lavere enn i perioden og er nede på lave nivå på 58 og 124 kg i gjennomsnitt i Kalvraten ligger også på et relativt lavt nivå i overkant av 0,6 kalv per ku. Tvillingraten var oppe i 17 % (kalv per kalvku på 1,17). Dette bekrefter at tvillingraten har økt i perioden fra og med Der var også en høy andel hannkalv i uttaket, noe som normalt er et godt tegn. Det er verdt å merke seg at et av områdene som gjennomgående har hatt dårligst kondisjon på Hadeland; Gran Allmenning Østås, hadde en økning i kalvraten i 2007, men der ble ikke observert ei eneste tvillingku. Det ser helt klart ut som om tvillingraten i Lunner, Jevnaker og Gran Vest har økt betydelig fra og med år Dette er positivt. Det ser imidlertid ikke ut til at kalvraten generelt er økt mye i de samme områdene. Man kjenner igjen denne tendensen blant annet fra Søndre Land kommune. Delvis kan det skyldes en relativt høy andel yngre, og kalvløse, kuer i disse bestandene. Det høye uttaket av 2 år gamle kyr i 2007 støtter en slik teori. Den beregnede elgtettheten på Hadeland er nå nede på, eller lavere enn, et nivå hvor man har sett tegn til forbedringer i bestandskondisjonen for elg i nabokommunene. Vi forventer økt bestandskondisjon på Hadeland i de kommende årene. Erfaringer fra nabokommunene har vist at dette går langsomt, og ofte med kjedelige tilbakeslag. Uansett ser alle bestandskondisjonsfaktorer ut til å være bedre på Hadeland i perioden enn i perioden rundt årtusenskiftet. År 16

17 Jaktpress og jaktuttak Bakgrunn Jaktpress okse Jegerdager Årstall Jaktpress ku Jegerdager Årstall Jaktpress kalv Jegerdager Årstall Figur 13: Antall jegerdager på Hadeland i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 50 % vil halve stolpen være skravert osv. Figur 13 viser antall jegerdager på Hadeland i perioden Som man ser økte antall jegerdager markant frem til Etter dette var antall jegerdager relativt stabilt frem til år Etter år 2000 er antall jegerdager noe redusert. Jaktpresset i form av skutt av sett er relativt høyt på alle typer dyr på Hadeland. I 2007 var jaktpresset på nivå med 2005 og

18 Jaktpress - Jaktuttak % ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Jegerdager per km2 * skutt av sett 4 Figur 14: Fra Ringerike kommune. Sammenhengen mellom relativt jaktuttak, dvs. % av førjakt bestanden som ble skutt under jakta og jaktpress målt som antall jegerdager per km 2 multilisert med skutt av sett. For aldersgruppene kalv, 1,5 år 6,5 år og 7+ år. For både kyr og okser i perioden I figur 14 viser Y-aksen hvor mange prosent av dyra i ulike alders-/ kjønnsklasser som ble skutt, mens X-aksen viser jaktpresset i Ringerike kommune hvor vi har aldersregistreringer fra På X-aksen er jaktpresset vist som antall jegerdager per km 2 multiplisert med skutt av sett. Med andre ord er de skraverte arealene i figur 13 (for Ringerike) dividert med arealet (på Ringerike, dvs km 2 ) for å vise jaktpresset. Som man ser må det et betydelig jaktpress til for å skyte over % av de elgene som er til stede. Vi antar at data fra Ringerike har god overføringsverdi til Hadeland. Beregningene og sammenligningene som ble foretatt i fjorårets rapport 3 indikerer at der er god overføringsverdi mellom erfaringer fra Ringerike til Hadeland. 3 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland netter jakta Faun Rapport nr , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 20s. 18

19 Avskytingsstrategier Det er opplagt at i to ulike områder med forskjellige elgbestander vil samme avskyting i begge områder ha ulik virkning på elgbestandene. Kalvproduksjon, tetthet og kjønnsforhold i de aktuelle elgbestandene er avgjørende faktorer. Det er også sånn at forskjellige avskytninger kan gi relativt lik virkning på elgbestanden, men utbyttet vil være forskjellig. For eksempel kan man skyte mye kalv og relativt lite ungdyr eller motsatt, med relativt identiske resultat for den gjenlevende bestanden. Utbyttet vil imidlertid være forskjellig. Vi ønsker å beskrive hvordan forskjellige jaktuttak påvirker elgbestanden. Vi ønsker også å fokusere på hvilken innsats man må legge ned for å oppnå ulike jaktuttak og dermed ulike virkninger på elgbestanden og ulike utbytter. Erfaringer fra Ringerike og de data man har samlet fra Hadeland viser tydelig at til tross for høyt jaktpress er det vanskelig å felle mer enn ca. 50 % av elgene som er til stede i ei gitt alders- og kjønnsklasse, jamfør figur 14. Sammenhengen mellom jaktinnsats og uttaksandelen har stor betydning for hvordan ulike krav i en bestandsplan virker. For eksempel vil strenge krav til kalv/ ungdyrdel blant de skutte dyra kunne legge begrensninger på antall dyr man totalt klarer å felle. Figur 14 viser at der er brukbar sammenheng (R 2 = 0,55 for Ringerike) mellom jegerinnsatsen målt som produktet av antall jegerdager og skutt av sett. Sammenhengen er trolig heller ikke lineær, selv om vi legger dette til grunn i de videre resonnementene. Figur 14 kan leses omvendt veg : For å ta ut 10 % av ei (alders- og kjønns) klasse må jaktpresset være lik 0,65. M.a.o. må man jakte 1,3 dag/ km 2 dersom man har en skutt av sett på 50 %, 2,6 dag per km 2 ved skutt av sett på 25 % osv: (Maks) jaktuttaksandel i % = Antall jegerdager/ km 2 *0,13 (A) ved skutt av sett på 50% 19

20 Matematisk modell Figurene bygger på en matematisk modell gjort greie for i vedlegg 3. Forutsetningene er elgbestand med: konstant struktur, konstant naturlig dødelighet, faste jaktuttaksandeler for ulike kategorier, fast kalvrate for kyr 3,5 år og eldre, samt konstant kjønnsforhold blant eldre dyr. Det ligger også til grunn at vintertettheten målt som antall elg per km 2 er lik i de forskjellige alternativene. Jegerdagsbehovet er regnet ut fra setning (A) (foregående side). Jegerdagsbehov ved forskjellige uttak og forskjellig kalvproduksjon 10 Nødvendig jaktinnsats 8 Jaktdagsbehov per km x 2 x 1 x % Ungdyr (kalv + 1,5-åringer) i uttaket Figur 15: Konstant elgtetthet. Beregnet sammenheng mellom andel ungdyr (kalv + 1,5- åringer) i jaktuttaket (X-aksen) og jakttidsbehov i jegerdager per km 2 (Y-aksen) 4. Den langstipla linja viser jaktuttak med 4 ganger så mye kalv som ungdyr, den kortstipla linja viser dobbelt så mye ungdyr som kalv og den heltrukne linja viser like mye kalv som ungdyr. Modellen bygger på konstant elgtetthet, kalvrate på ca 0.7 kalv per ku, 1.5 eldre ku per eldre okse og naturlig dødelighet på 5 %. 4 1 jegerdag er en jeger med gevær som er ute i en dag. For eksempel vil et jaktlag på 10 jegere som jakter i 5 dager ha lagt ned en jaktinnsats på 50 jegerdagsverk. Dersom jaktlaget disponerer et areal på daa (10 km 2 ) tilsvarer dette et jaktpress på 5 jegerdager per km 2. 20

21 Nødvendig jaktinnsats 10 Jaktdagsbehov per km x 2 x 1 x % Ungdyr (kalv + 1,5-åringer) i uttaket Figur 16: Redusert elgtetthet. Beregnet sammenheng mellom andel ungdyr (kalv + 1,5- åringer) i jaktuttaket (X-aksen) og jakttidsbehov i jegerdager per km 2 (Y-aksen). Den langstipla linja viser jaktuttak med 4 ganger så mye kalv som ungdyr, den kortstipla linja viser dobbelt så mye ungdyr som kalv og den heltrukne linja viser like mye kalv som ungdyr. Modellen bygger på årlig reduksjon av elgtettheten på 10 %, kalvrate på ca 0.7 kalv per ku, 1.5 eldre ku per eldre okse og naturlig dødelighet på 5 %. 10 Nødvendig jaktinnsats 8 Jaktdagsbehov per km Ca. 0,8 kalv/ ku Ca. 0,6 kalv/ ku Ca. 0,4 kalv/ ku % Ungdyr (kalv + 1,5-åringer) i uttaket Figur 17: Forskjellig kalvproduksjon. Beregnet sammenheng mellom andel ungdyr (kalv + 1,5-åringer) i jaktuttaket og jakttidsbehov i jegerdager per km 2. Den langstipla linja viser jaktuttak ved ca. 0.4 kalv per ku, den kortstipla linja viser ved ca. 0.6 kalv per ku og den heltrukne linja viser ved ca. 0.8 kalv per ku. Modellen bygger på konstant elgtettheten, dobbelt så mye ungdyr som kalv i jaktuttaket, 1.5 eldre ku per eldre okse og naturlig dødelighet på 5 %. 21

22 Figur viser: For alle figurene ligger det til grunn at de ulike alternativa skal gi lik vintertetthet målt som antall dyr per km 2. Dess høyere krav man stiller til ungdyrandelen i jaktuttaket dess høyere jegerinnsats må man legge ned for å holde stabil tetthet. Dersom man i tillegg ønsker å begrense kalvuttaket må jaktinnsatsen økes ytterligere (figur 15-16). En følge av dette er at målsetning om å redusere bestanden kombinert med høye krav til ungdyr i uttaket og liten vilje til å skyte kalv i praksis er svært vanskelig å gjennomføre! o En annen måte å se det på er at høye krav til andelen av kalv og ungdyr i jaktuttaket setter en effektiv begrensning på tetthetsreduksjonen, særlig dersom man i tillegg ikke vil skyte mye kalv. Man klarer rett og slett ikke å skyte menge nok ungdyr innenfor gjeldende jakttidsrammer til at tetthetsreduksjonen blir effektiv. Ved å tillate lavere andel kalv/ ungdyr blant de skutte dyra kan man oppnå tetthetsreduksjon med lavere jaktinnsats. Dersom man ønsker å redusere tettheten økes kravet til jegerinnsats ytterligere (figur 16 kontra figur 15). Man ser at dersom man vil redusere tettheten med 10 %, ha minst 60 % kalv og ungdyr i uttaket og samtidig vil skyte dobbelt så mye ungdyr som kalv er det beregnet at man må ha en jegerinnsats på rundt 7,5 jegerdag per km 2. Dersom man ønsker å øke elgtettheten (ikke vist) vil kravet til jaktinnsats reduseres. Mål om tetthetsøkning lar seg godt kombinere høye krav til kalv/ ungdyr i uttaket. Dersom man stiller høye krav til ungdyrandelen i uttaket har kalvraten i bestanden liten betydning for hvilken jaktinnsats som er påkrevd (figur 17). Dette kommer av at i bestander med lav kalvrate utgjør ungdyrene en svært liten del av bestanden. Jegerne blir da i stor grad et tellekorps som leter etter ungdyr/ kalver. Ved høyere kalvrater er det lettere å oppfylle en høy ungdyrdel. Merk at selv om jaktinnsatsen blir relativt lik er utbyttet svært ulikt, tross lik vintertetthet (ikke vist i figurene). Man merker seg også at i bestander med lav produksjon kan tettheten holdes konstant med svært lav jaktinnsats dersom man er villig til å skyte en liten del ungdyr (figur 17). For bestander med høy kalvproduksjon kreves uansett betydelig jaktinnsats. 22

23 Diskusjon Kondisjon Som nevnt i resultatdelen viser ulike faktorer sprikende resultater med hensyn til bestandskondisjonen på Hadeland. Det var skuffende at gjennomsnittsvektene var så lave. Det hadde også vært ønskelig om kalvraten hadde økt noe. Kalvraten på Hadeland er trolig påvirket av at der er et hardt jaktpress på kalver. Det ser også ut til at den langsiktige trenden for bestandskondisjonen på Hadeland fra årtusenskiftet er positiv. Man har sett de samme trendene i nabokommunene; Ringerike, Søndre Land og Sør-Aurdal. Særlig i Søndre Land og Sør-Aurdal er trenden relativt klar. Vi tror derfor at bestandskondisjonen er inne i en langsom, men positiv trend på Hadeland. En utfordring man har på store deler av Hadeland er elg som trekker inn i vinterbeiteområder fra omkringliggende kommuner. Så vidt vi kjenner til er dette tilfellet både på Gran Allmenning Østås (hvor observasjonsindeksen i 2007 var svært lav) hvor det kommer elg fra deler av Øvre Romerike og deler av Jevnaker og Lunner kommuner hvor det blant annet kommer ned Nordmarkselg. I vinterbeiteområder virker det ofte svært vanskelig å bedre bestandskondisjonen. Man holder sin egen elgtetthet lav, men beitene blir likevel slitt ned av elg som kommer inn på vinterbeite. Tetthet På Ringerike trodde vi i flere år at vi hadde svært god kontroll på elgtettheten, siden vi har aldersregistreringer helt fra I 2007 kom resultat som tydet på at der likevel var noe høyere elgtetthet enn vi hadde beregnet. Det motsatte er tilfellet på Hadeland. Etter årets beregninger tror vi elgtettheten er noe lavere enn det vi anslo etter beregningene i Det man med sikkerhet kan si er at der er usikkerhet i beregningene, i alle fall når man har begrenset aldersregistreringsmateriale. Beregningene foretatt i årets rapport stemmer vesentlig bedre med utviklingen i sett per dag, noe som gjør at disse beregningene virker noe mer troverdige enn fjorårets beregninger. Svakheter ved den matematiske modellen ang. avskytingsstrategier Der er flere svakheter ved denne modellen. Den mest åpenbare er at alle kyr fra og med 3,5- års alder produserer like mye kalver, mens 2,5-åringene ikke har kalv. Figur 4 viser at ikke er tilfellet. Dette fører til at avskytingsstrategier med lite vekt på kalv/ ungdyr og høyere uttak av eldre kyr fremstår noe gunstigere enn de reelt sett er. En annen svakhet er at vi bare har sett på helt stabile bestander, dvs. at strukturen er stabil fra og med år 0. Her finnes mye teori rundt egenverdier og egenvektorer (matriseregning) som vi ikke har gått inn på. Det er ei utfordring som foreløpig blir liggende. Vi har antatt en lineær sammenheng mellom jaktinnsats og uttaksandel. Dette er lite sannsynlig. Mest sannsynlig er det slik at de første dagene er mest effektive, blant annet siden elgtettheten er høyere tidlig enn seint i jakta. Dataene i figur 14 indikerer også en slik sammenheng. Dersom dette er tilfellet vil det medføre at det kreves enda høyere jaktinnsats enn skissert for å oppnå tilstrekkelig høye uttaksandeler i figurene Modellen tar ikke høyde for tilfeldigheter og regner med at naturlig dødelighet, reproduksjonsrater etc. er konstante, noe som i praksis selvsagt ikke er tilfellet. 23

24 Jaktuttak kommende år Det er opp til kommunen og rettighetshavere å sette målsetninger for elgforvaltninga. Vi beskriver derfor et uttak vi beregner vil gi en relativt stabil elgtetthet fra etter jakt 2007 til etter jakt For å bedre bestandskondisjonen hos elgen på Hadeland er det trolig nødvendig å holde elgtettheten nede på et lavt nivå. Kjønnsforholdet på Hadeland er relativt jevnt. Det ser ikke ut til å være kondisjonsmessige forhold som tilsier at okseandelen bør økes. Man kan derfor med fordel opprettholde et litt høyere jaktpress på oksene. Som den teoretiske modellen viser er det vanskelig å få til bestandsreduksjon samtidig med at man stiller høye krav til kalv/ ungdyrdelen i uttaket. Høye krav til kalv ungdyrdel i uttakene vil vi derfor bare tilråde i vald/ regioner med lav elgtetthet og hvor man ønsker å øke tettheten. Dette kan være aktuell politikk i enkeltvald på Hadeland. Dersom man legger opp til høy kalv-/ ungdyrdel bør man i tillegg være villig til å skyte en høy andel kalv noe man tradisjonelt har vært på Hadeland. Vår oppfatning er at det bør være legitimt å legge opp til avskytingsstrategier hvor man begrenser uttaket av kalv dersom jegere/ rettighetshavere ønsker det. Dette bør i så fall kombineres med lavere krav til ungdyrdel (altså % kalv + ungdyr) i uttaket. Det totale antallet felte dyr vil og bli noe mindre enn dersom man legger opp til å skyte mye kalv. Tabell 3 skisserer forventa elgtetthet fra før jakt 2007 til etter jakt 2008 med et uttak på 180 elg fordelt på 50 kalv, 60 kyr og 70 okser i Dvs. nesten nøyaktig samme uttak som i Elgtettheten vil trolig reduseres noe med et slikt uttak. Det bør være mulig at minst 20 av kyrne og 25 av oksene er åringer, noe som gir en kalv/ ungdyrdel på i overkant av 50 %. Det understrekes at i tabell 3 er det reelt jaktuttak som er foreslått. Man må ta høyde for at tildelingen må settes høyere siden fellingsprosenten vanligvis ligger godt under 100 %. Man bør og ta høyde for i bestandsplanene at man kan øke uttakene noe innenfor bestandsplanperioden dersom det skulle vise seg nødvendig. Særlig vil en økt kalvrate, som man ønsker seg, kunne føre til at det raskt vil være nødvendig å øke jaktuttaket for å stabilisere elgtettheten. Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2007 til før jakt Foreslått jaktuttak 2008 med rødt. Forutseninger er 5 % naturlig dødelighet og 0,65 kalv per ku. Foreslått jaktuttak 2008 Jaktuttak Før jakt Etter jakt 2007 Før jakt 2008 Etter jakt 2008 Før jakt 2009 Kalver Kyr Okser Sum Ku per okse 1,3 1,5 1,4 1,6 1,4 Kalv per ku 0,60 0,55 0,65 0,60 0,65 24

25 Konklusjon Elgtettheten på Hadeland er kraftig redusert i perioden 1993 til Fra en beregnet tetthet på over 1300 elg etter jakt i 1993 til ned rundt 500 elg etter jakt i Tettheten ser ut til å ha vært relativt stabil fra 2004 til Sammenlignet med beregninger gjort tidligere år viser beregningene gjort etter jakta 2007 noe lavere elgtetthet. Bestandskondisjonen ser ut til å være inne i en viss positiv utvikling på Hadeland, men det går langsomt. For at denne utviklingen skal fortsette er det sannsynligvis avgjørende å holde elgtettheten på et lavt nivå. 25

26 Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta ) Oversikt over felte hjort jakta ) Matematisk modell. 26

27 Rådata for: Hadeland Fellingsår: 2007 Vald: 01 Gran Vest Storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: 1 Gran almenning veståsen Jaktleder: 1 Hann ,5 Geir Finstad 2 Ho ,5 Tore Nils Falla. Ikke melk i juret. 3 Ho ,5 Tore Nils Falla. Ikke melk i juret. Jaktfelt: 3A Brandbu og Tingelstad almenning Fjorda Jaktleder: Per Vestland 28 Hann ,5 Harald Molstad/ Arild Nordby 29 Ho ,5 30 Ho ,5 27

28 Jaktfelt: 4 Vassliens Hjemrast Sortungen Jaktleder: Anders Kvern Ho ,5 Hann ,5 Ho ,5 Avmagret syk elg kassert av vetrinær 9 Hann ,5 Jaktfelt: 5 Bjoneskog privatalmenning Jaktleder: Amund Wøien 36 Ho ,5 Amund Ubun(?), kalv skutt i naboterreng. 37 Hann ,5 Amund Ubun(?) Jaktfelt: 8 Brandbu og Tingelstad almenning Bålerud - Jaktleder: Ole Kristian Sørli 27 Hann ,5 31 Ho ,5 Jaktfelt: 9 V. Brandbu grunneierforening Søndre del Jaktleder: Roy Arild Fossum 16 Hann ,5 22 Ho ,5 Tørre jur 28

29 Jaktfelt: 10 V. Brandbu grunneierforening Midtre del Jaktleder: Roar Jønnes 15 Hann ,5 17 Hann ,5 18 Hann ,5 Jaktfelt: 11 V. Brandbu grunneierforening Nordre del Jaktleder: Nils Ragnar Bølviken 14 Hann ,5 19 Hann ,5 20 Hann ,5 21 Ho ,5 29

30 Vald: 02 Brandbu storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Brandbu Storvald Jaktleder: 45 Ho ,5 Tore Løvbrøtte 46 Ho ,5 Tore Løvbrøtte 80 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 81 Hann ,5 Tore Løvbrøtte Jaktfelt: 1A Gjervika vest Jaktleder: Lars Strande 72 Ho ,5 84 Hann ,5 85 Ho ,5 Jaktfelt: 3B Kiær øst Jaktleder: Harald Bergheim 43 Hann ,5 Jeksel 44 Ho Avbotne tenner, umulig å lese av. Tippa 3 år 30

31 Jaktfelt: 4 Sytjern - jernbanen Jaktleder: Arne E. Løvbrøtte 52 Hann ,5 53 Ho ,5 Jaktfelt: 6 Hennung - Høgkorsveien Jaktleder: 78 Ho ,5 Morten Teslow Jaktfelt: 6(?) Brandbu Almenning, Bjørn Vestengen Jaktleder: Bjørn Vestengen 63 Hann ,5 Jaktfelt: 7 Høgkorsveien - RV4 Jaktleder: Morten Teslow 54 Hann ,5 55 Hann ,5 56 Hann ,5 31

32 Jaktfelt: 8 Øst for RV4 Jaktleder: Harald Tanum 48 Hann ,5 49 Ho ,5 50 Ho ,5 57 Hann ,5 58 Hann ,5 Jaktfelt: 9 Sør for RV4 - RV180 Jaktleder: Øyvind Sørli 51 Hann ,5 59 Ho ,5 73 Ho Jaktfelt: 10 Badstua Jaktleder: Eivind Seigerud 60 Hann ,5 61 Hann ,5 32

33 Jaktfelt: 11 Brandbu grunneierforening Jaktleder: Erik Avtjern 47 Ho ,5 Nedklassifisert 77 Ho ,5 Merka B & T Almenning Jaktfelt: 12 Egge og Bleiken utmarkslag Jaktleder: Ottar Lehre 64 Hann ,5 65 Hann ,5 74 Hann ,5 Jaktfelt: 14A Nordre Brandbu Grunneierlag vest Jaktleder: Arne Erik Løvbrøtte 67 Ho ,5 68 Ho ,5 69 Hann ,5 76 Ho ,5 33

34 Jaktfelt: 15 Eidsand Jaktleder: Lars Ellingbø 41 Hann ,5 42 Ho ,5 70 Ho ,5 71 Hann ,5 79 Hann ,5 34

35 Vald: 03 Gran Almenning Østås Valdansvarlig: 91 Hann ,5 Aage Lindstadhagen 92 Ho ,5 Aage Lindstadhagen 93 Hann ,5 Einar Helmen 94 Ho ,5 Magne Lien 95 Ho ,5 Paul Ivar Briskelund 96 Hann ,5 Emil Nielsen 97 Ho ,5 Magne Lien 98 Hann ,5 Paul Ivar Briskelund 99 Ho ,5 Paul Ivar Briskelund 100 Ho ,5 Emil Nielsen 101 Hann ,5 Emil Nielsen 102 Hann ,5 Aage Lindstadhagen 103 Hann ,5 Aksel Hoffsmarken 104 Hann ,5 Halvard Lunder 105 Hann ,5 Anders Stensrud 106 Ho ,5 Thor Morten Morstad 107 Hann ,5 Arne Granli 108 Ho ,5 Aksel Hoffsmarken 109 Hann ,5 Thor Morten Morstad 110 Hann ,5 Aksel Hoffsmarken 111 Ho ,5 Halvard Lunder 35

36 Vald: 04 Lunner Almenning Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfeltlunner Almenning Jaktleder: 136 Hann ,5 Arne Krogsæter 137 Hann ,5 Arne Krogsæter 138 Ho ,5 Arne Krogsæter 140 Hann ,5 Stein Olav Tveten 141 Ho ,5 Stein Olav Tveten 142 Ho ,5 Torleif Tingelstad 143 Ho ,5 Torleif Tingelstad 144 Hann ,5 Torleif Tingelstad 145 Ho ,5 Stein Olav Tveten 146 Hann ,5 Stein Olav Tveten 148 Hann ,5 Bjørn Johannesen 149 Ho ,5 Bjørn Johannesen 150 Hann ,5 Bjørn Johannesen. Lite dyr i forhold til gevir. 36

37 Vald: 05 Gran og Lunner grunneierlag Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Gran og Lunner Grunneierlag Jaktleder: 88 Ho ,5 Einar Helmen 89 Hann ,5 Einar Helmen Jaktfelt: 1 Vestre vestrett Gran Jaktleder: 86 Hann ,5 Jaktfelt: 5 Vestre bygderett Lunner Jaktleder: 131 Ho ,5 132 Hann ,5 133 Ukjent ,5 Jaktfelt: 6 Østre bygderett Lunner Jaktleder: 126 Hann ,5 Pål Lunder 37

38 Vald: 06 Jevnaker storvald øst Valdansvarlig: 151 Hann ,5 Halvor Øverli 152 Ukjent ,5 Halvor Øverli 153 Hann ,5 154 Hann ,5 155 Ho ,5 Odd-Erik Pettersen 156 Ho ,5 Bjørn Bergestuen 157 Hann ,5 Bjørn Bergestuen 158 Ho ,5 Bjørn Bergestuen. Kassert 159 Hann ,5 Hans Ruud 160 Ho ,5 Glenn Hagen 161 Hann ,5 Glenn Hagen 163 Ho ,5 Per Olimb 164 Ho ,5 Leif Viggo Rognstadbråten. Kalven felt dagen før. 165 Hann ,5 Leif Viggo Rognstadbråten 168 Hann ,5 Odd-Erik Pettersen 169 Ho ,5 Halvor Øverli. Kalven skutt rett før kua 190 Hann ,5 Bjørn Bergestuen 191 Ho ,5 Bjørn Bergestuen 192 Hann ,5 Hans Ruud 200 Ho ,5 Per Olimb 201 Hann ,5 Per Olimb 203 Hann ,5 Glenn Hagen 38

39 Vald: 07 Jevnaker storvald vest Valdansvarlig: Jaktfelt: 2 Almenningen Jaktleder: K.J. Nøkleby 170 Ho ,5 171 Hann ,5 172 Ho ,5 173 Ho ,5 Vald: 08 Onsaker Valdansvarlig: Jaktfelt: 1 Onsaker Jaktleder: Lars R Elnæs 186 Hann ,5 39

40 Rådata for hjort: Hadeland Fellingsår: 2007 Vald: 01 Gran Vest storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: 12 V. Brandbu grunneierforening Nordsia Jaktleder: Steinar Nyhus 1 Hann ,5 Jaktfelt: 1B Gran almenning veståsen Østre rett Jaktleder: Anders Stensrud 1 Hann ,5 Vald: 02 Brandbu storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: 8 Øst for RV4 Jaktleder: Harald Tanum 1 Hann ,5 40

41 Vedlegg 3 Matematisk modell Variabler: t : Tidsvariabel i år. N1, t Antall _ kukalver _ år _ t N 2, t Antall _1,5 årige _ ku _ år _ t N 3, t Antall _ eldre _ ku _ år _ t N = = t N 4, t Antall _ oksekalver _ år _ t N Antall årige okse år t 5, t _1,5 _ N 6, t Antall _ eldre _ ku _ år _ t K1, t Skutte _ kukalver _ år _ t K 2, t Skutte _1,5 årige _ ku _ år _ t K 3, t Skutte _ eldre _ ku _ år _ t K = = t K 4, t Skutte _ oksekalver _ år _ t K Skutte årige okse år t 5, t _1,5 _ K 6, t Skutte _ eldre _ ku _ år _ t Parametere: m : Naturlig dødelighet fra jaktslutt år t til jaktstart år t + 1. r 1 : Kukalvrate/ antall kukalver per eldre ku før jakt. r 4 : Oksekalvrate/ antall oksekalver per eldre ku før jakt. k : Relativ bestandsstørrelse år t + 1. s : Andel eldre okser i forhold til eldre kyr før jakt. a : Sammenhengen mellom jaktpress på kalver og ungdyr. p p1 Andel _ av _ kalvene _ som _ skytes _( kjønnsuavhengig) p2 = = Andel _ av _ åringene _ som _ skytes _( kjønnsuavhengig) p Andel av eldre kyr som skytes 3 _ p4 Andel _ av _ eldre _ okser _ som _ skytes I det videre antar vi at elgtettheten kan endre seg fra år til år, men at strukturen, dvs. andelen de ulike kjønns- og alderskategoriene utgjør er konstant. Eller: N = t 1 k* N (1) + t Antall elg (alle kjønns-/ aldersklasser) neste år = en konstant ( k ) * Antall elg (i samme kjønns-/aldersklasse) i år. Antall ku/ oksekalver er gitt ved: N 1 = r * N (2) / 4 1/ 4 3 Antall ku/ oksekalver = kalvrate (ku eller oksekalv) per eldre ku * antall eldre kyr 41

42 Utaksandelen (p i ) er gitt ved: K i p i = (3), N i merk at for p4 reknes ut fra K6, N6, i = 1 gjelder også for K4, N4 og i = 2 gjelder også for K5, N5 Sammenhengen mellom uttaksandel for kalver og ungdyr er gitt ved: p 1 = a * p 2 (4) Uttaksandelen for kalv er proporsjonal meduttaksandelen for ungdyr Antall åringer året etter, dvs. t + 1 er gitt ved: N 2, t+ 1 = N1, t N1, t * p1 * 1 m = N1, t * 1 p1 * 1 m = r1 N3, t * 1 ap2 * 1 ) (5) N5, t+ 1 = N 4, t N 4, t * p1 * 1 m = N 4, t * 1 p1 * 1 m = r4 N3, t * 1 ap2 * 1 )(6) Kyr: ( ) ( ) ( ) ( ) ( m Okser: ( ) ( ) ( ) ( ) ( m Antall åringer = antall kalver året før skutte kalver året før naturlig døde. Dersom man tenker seg at p2 og a er gitt og (1) skal oppfylles får man: N3, t+ 2 = N3, t+ 1 *( 1 p3 )*( 1 m) + N2, t+ 1 *( 1 p2 )*( 1 m) Setter inn (1) og(5) k 2 3, t 3, t 2 ( 1 p )* ( 1 m) + r N * ( 1 ap )* ( 1 m) * ( 1 ) * N = k * N * p Løser m.h.p. p , t ( 1 ap2 )* ( 1 p2 )* ( 1 m) k * ( 1 m) 3 k r1 * p3 = (7) 1 2 Vi har tenkt oss at p2 og a er gitt. Vi tenker oss i tillegg at N 2 er gitt. Fra (3) finner man da raskt og ved å snu på (5) finner man N (antall kalver året før ). Dermed finner man K 2 1, t 1 også N fra (2). Ut fra dette finner man igjen og fra (1). er da gitt fra (2), N 4, t 1 3, t 1 finner man fra (1) og dermed finner man fra (6). er gitt ved: N 6 = s * N 3 (8) 2 N 1, t N 3, t N 4, t N 5, t N 6, t 2 2 Etter samme resonnement (vi dropper forklaring) er p 4 gitt ved: ( 1 ap2 )* ( 1 p2 )*( 1 m) k * s *( 1 m) 2 k * s r4 * p4 = 1 (9) 2 Dersom man kjenner; k, m, a, r 1/4, s, N 2 og K 2 vil man ut fra setningene (1) til (9) finne pi for alle i. Dermed finner man også lett alle Ki. Ut fra dette finner man ungdyrdelen i uttaket (= (K1 + K 2 + K 4 + K 5 )/sum(k)) og andel eldre ku i uttaket (= K 3 /sum(k). Ved å variere K 2 og holde N 2 konstant (i et regneark) finner man alle Ni, pi og Ki. Dermed finner vi ut hvilke uttaksandeler for ungdyr og ungdyrandeler for kyr som svarer til hverandre, gitt forutsetningene lagt i modellen. N i og 42

43 Ut fra A (side 20) som viser uttaksandel som funksjon av antall jaktdager finner man også ut hvor mange jegerdager som er påkrevd i de ulike tilfellene. Vi har videre tilpasset a slik at jaktpresset på kalv og åringer er likt (a = 1), slik at det totale uttaket av kalver og åringer er likt (b = 1 i (10)) og slik at det totale uttaket av åringer er dobbelt så stort som for kalver (b = 2 i (10)). ( 1 m) a = 1 (10) b * k + p p 2 m * 2 43

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009

Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009 Rådata for: Elg på Hadeland Fellingsår: 2009 Vald: 01 Gran Vest storvald Valdansvarlig Jaktfelt: 1 Gran almenning veståsen Jaktleder: Anders Stensrud 1 Hann 3. 10 147 2 1,5 2 Ho 21. 10 169 5,5 3 Hann 23.

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Sør-Aurdal

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale.

Vi håper rapporten er til nytte i forvaltningen av elg i Sør-Aurdal. Vi takker med dette jegerne for et plettfritt innsamla tannmateriale. Faun rapport 013-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 009-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Modum etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Modum kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2013 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg takke

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004

Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2004 Hauggrend 387 Fyresdal Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 24 Tlf: 35 6 77 Fax: 35 6 77 9 Epost: post@fnat.no Utarbeida av: -Lars Erik Gangsei Mars 25 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 007-2014 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14. Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgvaldsmøte Tynset utmarksråd

Elgvaldsmøte Tynset utmarksråd Elgvaldsmøte Tynset utmarksråd 29.05.2019 Sett elg data Sett kalv pr. ku og andel kalv pr. kalvku Brydalen Tildelt ekstradyr (1 stk kolle fallvilt) Grønnfjellia-Haveren: tildelte 4 i utgangs. Felte 1

Detaljer

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Faun rapport 010-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar:

Detaljer

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018 OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ 27 Flå kommune april 28 INNHOLD: INNLEDNING... AVSKYTING ELG... 2 BESTANDSKONDISJON ELG... 3 ELGTETTHET, KJØNNSFORHOLD... 6 HJORT... 8 INNLEDNING Elgavskytingen i

Detaljer

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune mai 2019

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune mai 2019 OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ 28 Flå kommune mai 29 Innhold: Innledning... Avskytning elg... 2 Bestandskondisjon elg... 4 Elgtetthet og kjønnsforhold... 7 Hjort... 9 Fallvilt... Innledning Elgavskytingen

Detaljer

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005 Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 25 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.at.skog.no atpost@at.skog.no www.fnat.no post@fnat.no I samarbeid med: Peter C. A. Köller & Lars Erik

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 Foto: Morten Meland Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2017 FAUN RAPPORT 13 2018 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Tittel

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer