Flyktning = tap = sorg. Flyktninger. Barn på flukt. Menneskerettigheter. Menneskerettigheter som arbeidsredskap

Transkript

1 Flyktninger Barn på flukt Innføringskurs i migrasjon og helse Aksdal Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter Stavanger Universitetssykehus aina@sus.no Flyktningerer fornuftige mennesker som tar en klok og vanskelig avgjørelse under truende omstendigheter. Det skal mye til før mennesker bryter opp fra det kjente og utsetter seg for livsfare ved å dra til det vilt fremmede. Publisert den 13. feb2016,kl. 10:58 av Einar Hagvaag Menneskerettigheter som arbeidsredskap I det mediestøy som ofte omgir asylsaker kan det være fare for at man mister fokus. Da kan en påminning om menneskerettigheter hjelpe oss på rett spor. Henry Ascher 2014 Menneskerettigheter Helse som menneskerettighet Behandle hverandre i brorskapets ånd Verdenserklæringen1948 Ikke avvise pasienter på bakgrunn av asylstatus eller manglende metoder! Traumatiske opplevelser FØR FLUKT Historie med krig, vold, overgrep, ulike menneskerettighetsbrudd, isolasjon, angst OPPBRUDD Ofte uten forberedelse og avskjed (spesielt barn) UNDER FLUKT Farlig og ofte langvarig, med nye traumatiske opplevelser Atskillelse fra familiemedlemmer Fengsling, sult, tørst, trafficking, slavekår etc Svær angst og usikkerhet EKSIL Høy grad av utenforskap Somatiske sykdommer Flyktning = tap = sorg Materielle verdier Huset sitt, lekene sine Mennesker, relasjoner Familiemedlemmer, bestemor og bestevenn Tillit og identitet Hvem kan jeg stole på? Hvem er jeg? «Jeg er ingen» Mening og framtidshåp «Jeg vil begraves i den gule kjolen» Kulturell kontekst Maten, lukten, smaken, varmen, språket 1

2 Når flyktninger får problemer, hva handler det om? Traumer og traumatisering Ikke alle som opplever traumer blir traumatisert Traumatisering handler ikke om svakhet. Hvis traumene blir store nok, vil vi alle kunne bli traumatiserte Posttraumatisk stress diagnose (PTSD) krever: en traumatisk hendelse av overveldende karakter vi ikke har erfaringer eller mestringsstrategier som kan hjelpe oss Traumereaksjoner er naturlige reaksjoner på unaturlige livssituasjoner Typer traumer Enkelttraumer, f.eksbiluykke, en alvorlig voldshendelse(terr: type I) Komplekse, gjentatte traumer (Terr: type II, 1994) Ekstremt stress, hyppig beskrevet i relasjon til omsorgssvikt og seksuelle overgrep, vold over tid, krig over tid. Utviklingstraumer,kombinasjonen av traumer og manglende omsorg Traumatisk for barn Direkte offer for traumatisering Indirekte offer Vitne til vold, se eller høre om vold Særlig alvorlig om de er vitne til vold mot foreldre. Flyktningbarns reaksjoner Avhengig av alder, raskt utviklende hjerne, kan komme seg godt, men kan også bli alvorlig skadet. Under 2 år Blir vanskelige, gråter, vanskelig å trøste, uregulerte Over 2 år Drømme om monstre, som reaksjon på alt Snakker ikke om det, men leker symptomatisk, repetitiv lek Resultater fra studien Barnehageansatte så tre ulike mønstre i barns atferd Hovedsakelig eksternaliserende atferd Hovedsakelig internaliserende atferd En liten gruppe «mixed» Diskusjon Det er lettere å se uroen enn angsten som gjemmer seg i alle 2

3 Større barns reaksjoner Ungdom Risk-taking behaviour, atferdsvansker Promiskuiøsitet Seksuelle overgrep Blir ofte sett på som uskikkelighet, ikke som traumesymptomer Traumesymptomer hos barn Fokusering på PTSD for snevert,husk: Søvnvansker, tør ikke sove Sorg, tap, tristhet, depresjon Angst, redde hele tiden Ukonsentrerte, urolige, klarer ikke å følge med i barnehage/skole Tilpasningsforstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser Atferdsforstyrrelser, sinne (følelse), aggresjon (atferd), slåing, biting, krangling, utagering Utviklingsforstyrrelser, stopp i utviklingen Autismelignende symptomer, problemer med sosiale relasjoner Språkproblemer, stamming Psykosomatiske vansker, spiseproblemer, smerter Resultat av traumatisering Gjør alt for å unngå retraumatisering Dvsholde seg unna alt som minner om traumet Vil ikke snakke om det Spørsmål om traumehistorien skaper panikk Derfor:Ikke spør om traumehistorien, men om hvordan de har det nå! Små barn og traumer Mindre erfaring i å fortolke en hendelse Større tendens til magisk tenkning og feiloppfattelse Vanskelig å omgjøre det som skjedde i fantasien Blir lett oversett og minst snakket med, dvs mer fantasier Beskyttelse Ser ikke langsiktige konsekvenser Rolige foreldre Hva møter enslige mindreårige i Norge? Beskjed om at de er uønsket Mistillit og mistro Om alder og historien sin Ventetid i limbo- midlertidighet Ukjent med kodene i samfunnet Ungdomslivet som annerledes Vokse opp uten familien, hvem bistår? Forslag om kutt i antall ansatte ved EM mottak og omsorgsboliger Siste nytt mhtinnstramning i asylpolitikken Politiet henter ungdommer om natta, forkynner vedtaket fra UNE på stedet, pågriper dem og tar de med til Trandum i påvente av tvangsretur. Ny, ukjent advokat Livredde ungdommer tør ikke sove hjemme, gjelder også de som er blitt bosatt. En av vergene fortalte at hun ble nektet å snakke med ungdommen, og de på Trandum avviste dessuten å snakke med henne. 3

4 Kjære Emilie. Takk for hjelpen. Du har gjort alt du kunne. Ikke skyld på deg selv. Det er ingens skyld. Det er bare ikke plass til meg i denne verden. Ikke her, ikke hjemme. Din venn for alltid. Samuel Fra Simon Strangers bok «De som ikke finnes», Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris samme år. Foreldrenes utfordringer Finne ut av en ny livssituasjon med symptomer på traumatisering (PTSD), stress, depresjon og angst Ivareta sine barn i ukjent kultur med vanskelige rammer, bosituasjon kritisk, fattigdom Fratatt redskap som foreldre Ikke nettverk = Svær belastning for samliv og familie Redusert mulighet til å beskytte barna, kan resultere i tilknytningsvansker Barnehage/førskole er spesielt viktige for barn av traumatiserte foreldre, normalisering /«behandling» Traumer påvirker foreldrerollen Problemer med å regulere nærhet og distanse Veksler mellom overbeskyttende og fjerne, uforutsigbare for barnet Angst kan «smitte» Kvier seg for å trøste, vil herde barnet Respekterer ikke grenser Organisere følelser Følelsesmessig utilgjengelig Klarer ikke å lese egne og andres intensjoner og følelser Opplever barnet følelser som skremmende Må lære å lese barnets følelser, ved først å forstå (Jfr. svensk studie), ikke handle på refleks TRAUME Foreldre som beskyttelsesskjold Traumatiserte foreldre Ser ikke barnas situasjon, barna forteller ikke for å skåne foreldrene Problemer med foreldrerollen, men kan være gode politiske aktivister AungSan Suu Kyi? 4

5 Generasjonsoverført traumatisering Det er ikke symptomer på PTSD som overføres, men traumatisering kan medføre begrensninger i foreldreskapet som kan forstyrre barnets utvikling. Den virkelige trussel mot barnets utvikling er forstyrrelser som handler om ulike situasjoner og over lang tid og forstyrrelser i emosjonell interaksjon Barnas psykiske helse summen av: «Egne» problemer Medfødte, påførte, direkte eller indirekte traumatisering i hjemland og under flukt Varighet avgjørende Montgomery 1998, Fazelet al 2012 Foreldrenes situasjon Vitne til traumatisering av foreldre verre enn egen traumatisering Traumatiserte, stressede foreldre «risiko» for barn Vaage et al 2011, Leen-Feldneret al 2013 Oppvekstfaktorer i eksil Livsvilkår som asylsøker mer traumatiserende enn traumer påført i krig Diskriminering, isolering, fattigdom Lie 2003, Laban 2010, Montgomery 2011 Tiltak Det finnes ikke noe som en baby, det finnes bare en mor-barn-enhet Fritt etter Winnicott Tiltak rettet mot Foreldre-barn samspillet Den traumatiserte forelder Traumebevisst omsorg Samarbeidsforhold -voksenpsykiatri/barnepsykiatri, barnevern, 1.linjens helse, asylmottak, barnehager Känslomässig tilgänglighet hos traumatiserade flyktingfamiljer Anknytningsbaserat behandlingsprogram för späd- och småbarn till flyktingföräldrarmed PTSD Monica Brendler Lindqvist Atia Daud Johanna Hermansson Tham Research Report No 30 Stockholm 2014 Funn Vi merker at foreldre i Sverige prater med barnet sitt og at barnet adlyder uten vold eller skrik. Vi vil lære mer om hvordan det går an I vårt hjemland leker vi sjelden med barnet, det gjør dere her Vi må forandre vår måte å oppdra barn på, vi må lære oss å snakke med barnet istedenfor å skrike eller bli sinte Funn (2) Jeg ble bevisst på at barn har følelser og at foreldre må lære seg å håndtere det. Jeg ønsker at behandlingsprogrammet skal inneholde bilder som viser når barnet er glad, trist, deprimer, og at vi kan øve oss på å se forskjellen Vi som foreldre må lære oss å håndtere egne følelser for å kunne svare på barns behov uten skrik eller voldsomhet 5

6 Utfordringer med traumatiserte foreldre Utfordring når foreldrene trenger behandling og barnet trenger rask gjenopprettelse av foreldrefunksjonen Let etter og etabler en trygg, kompenserende tilknytningsperson i omgivelsene Foreldre må tillate barnet dette Samarbeid med barnevernet uten at barnet fjernes? Utfordringer med traumatiserte foreldre Vår åpen mhtbetydning av foreldre-barn samspillet Skap muligheter for å trekke seg tilbake når man ikke har kontroll, mens barnet er i trygge omgivelser Bruk «en god dag» til beste for relasjonen til barnet Lag planer for når ting går ut av kontroll Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath 2008 Triggere, noe som utløser en reaksjon /ut av toleransevinduet Lukt Lyd Syn Følelser eller fornemmelser Stress Relasjoner Årsdag for hendelser Mørket Stedsrelatert (øde sted, folkemengder, heis) Fysisk smerte Situasjonsbetinget hendelse (nyttårsrakett, underskrive skjema = forhørssituasjon) Hvordanhjelper vi barn som har symptomer? Hjelp barnet tilbake i toleransevinduet: Når angsten kommer: Skifte i aktivitet og trygging Time-in, ikke time-out Forebygging og behandling: Bli kjent med utløsere gradvis tilnærming, må øves på. Samarbeid med psykolog/behandler/bupa!! Søk veiledning Evt. henvise 6

7 Guidelines Intervention Pyramid (UNHCR 2013) Specialisedservices, clinical interventions Focused, non-specialised support Community and family support NB most important Basic services and security Tiltak i barnehagen og skolen Barnehage/skole som «behandlingsarena» Rammer, struktur, trygghet, kontinuitet Et «normalt» rom i en unormal hverdag Her er foreldrene trygge Her er barnet trygt Kontaktperson viktig bygge relasjon Hjelp til barnet til å regulere følelser Arena for samhandling med foreldrene Ansatte som med-foreldre Tiltak i barnehagen og skolen Hjelp til foreldrene Ikke spør direkte om traumeopplevelser Forklare traume-reaksjoner Gi råd om trygghet og stabilitet Forklare triggere hva som utløser uventet atferd BRUK TOLK FORKLARE HVORDAN VI GJØR DET = skape trygge foreldre Samarbeid med barnevernet Informasjon om barnevernet som hjelp, ikke straff Hvordan utrede omsorgssvikt? Hva er «mentalisering»? Den vestlige idealfamilien som målestokk God nok tilknytning Tiltak mot barnet, uten at barnet fjernes 7