Attraktivitetsbarometeret. Topp og bunn i regionenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitetsbarometeret. Topp og bunn i regionenes"

Transkript

1 Attraktivitetsbarometeret 2007 Topp og bunn i regionenes attraksjonskraft

2 Bli en attraktiv region! Hva kom først, høna eller egget? Det er på mange måter denne problemstillingen vi står oppe i når vi skal forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg stadig flere folk, mens andre tilsynelatende lekker som en sil. Tradisjonelt har det vært fokusert på det å skape arbeidsplasser som viktigste faktor for å forklare og stanse eller stimulere flyttestrømmer mellom regioner i Norge. Men de siste par årene har vi sett en ny situasjon: arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå, både næringsliv og offentlig sektor skriker etter arbeidskraft. Mange regioner opplever nå at kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. Attraktive arbeidsplasser er fortsatt en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter eller blir boende. Men mens vi før så på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn, er vi nå i ferd med å se at det hele snues rundt. Det er flinke folk som er den begrensede ressursen, og de kan velge og vrake i jobber over hele landet, eller i hele verden for den saks skyld. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. Paradoksalt nok kan vi si at når det nå skapes flere arbeidsplasser enn noen sinne, så gir det bedrifter, myndigheter og politikere et redusert handlingsrom for regional næringsutvikling. Det blir viktigere å gjøre regionen attraktiv på andre måter. Hva er det da man bør fokusere på? Nettopp det er hva vi søker å gi svar på gjennom denne rapporten! På oppdrag fra NHO har Knut Vareide ved Telemarksforsking testet en rekke faktorer statistisk for å finne ut hva som best kan forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg flere folk, og andre ikke. Det er lagt vekt på å finne faktorene med høyest forklaringskraft. Dette er faktorer som er relevante for politikere og myndigheter, ikke minst i forbindelse med årets kommunevalg. Funnene i denne undersøkelsen kan oppsummeres veldig kort: Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Når vi deler landet inn i 83 «næringsregioner» basert på etablerte samarbeid mellom kommuner (regionråd, næringsselskap osv.), finner vi at de regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, oftest ut over regionens egne grenser. Paradoksalt nok er det altså fortsatt arbeidsplasser vi finner som svar, selv når vi ser etter andre faktorer enn arbeidsplasser lokalt. Årsaken er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Dette understøtter imidlertid budskapet om at det å skape arbeidsplasser lokalt ikke lenger er nok for å tiltrekke folk. Faktisk kan et av de mest effektive tiltakene være å legge bedre til rette for pendling ut av regionen, for eksempel gjennom bedre kommunikasjoner. På den måten tiltrekker man og beholder familier, hvor kanskje den ene har jobb i regionen og den andre pendler ut, mens deres lokale forbruk genererer inntekter og arbeidsplasser lokalt. Vi ser dessuten at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. En stor snøball som ruller gir stort vekstmomentum. Dette henger også sammen med en interessant indikator som gir betydelig forklaringskraft i denne studien, vi kan litt upresist kalle den «kaffe latte-faktoren». Urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere. Vi har her sett på kafétettheten i de 83 regionene og funnet en klar sammenheng med regionenes attraktivitet. Kanskje ingen sensasjon, men det gir et signal til politikerne om at regionale sentra med en hvis størrelse må til! Resultatene kan ikke avfeies med at dette bare handler om utkant versus sentrale strøk. For eksempel kommer flere «utkantregioner» på Indre Østland høyt opp på attraktivitetsbarometeret, mens Bærum gjør det dårlig. Den avgjørende faktoren er å utvikle velfungerende arbeidsmarkedsregioner med attraktive sentra. Det krever samarbeid og arbeidsdeling på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å få det til. Øvre Romerike er vinneren i årets kåring av landets mest attraktive regioner. Her har man gjort svært mye riktig som, sammen med hovedflyplass og Oslo-pendling, gir rekordeffekt. God lesing! Petter Haas Brubakk Direktør Næringspolitikk Næringslivets Hovedorganisasjon

3 02/0 innhold Innledning 4 Regioninndelingen 4 Datamaterialet 4 Attraksjonskraft 5 Hva er attraksjonskraft? 6 Flyttemønstrene 8 Arbeidsplassene 9 Hva forklarer regioners attraktivitet? 10 Faktorer som ikke forklarer attraksjonskraft 11 Arbeidsmarkedsintegrasjon 12 Arbeidsmarkedsintegrasjon og kommunikasjoner 13 Arbeidsmarkedsintegrasjon på Østlandet 14 Attraksjon og størrelse 16 Vekst i naboregioner 17 Boligpriser 18 Kulturelle og sosiale forhold 19 Restfaktoren 20

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø, på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Rapporten gir en konsentrert oppsummering av forskningsresultater på stedlig attraksjonskraft som er gjennomført ved Telemarksforsking-Bø. Regional attraksjonskraft er i denne sammenhengen definert som regionenes evne til å trekke til seg innbyggere, gitt utviklingen i regionens arbeidsmarked. Rapporten vil dermed være et aktuelt supplement til rapporten «NæringsNM», som fokuserer på næringsutviklingen i regionene. Regioninndelingen Inndelingen i denne rapporten er basert på politiske regioner, det vil si klynger av kommuner som har inngått samarbeid i form av regionråd eller interkommunale næringsselskap. Det er 83 slike regioner i Norge. Årsaken til at vi har fokusert på de politiske regionene, er at disse vil ha interesse av å studere utviklingen i sin egen region, og å kunne sammenlikne utviklingen med andre regioner. De aller fleste kommuner i landet lar seg plassere i slike politiske regioner. Der det ikke har vært klare politiske regiondannelser, har kommunene blitt plassert skjønnsmessig. I noen tilfeller har det kommet motstridende signaler på hvordan regionene ønsker å bli sammensatt. I slike tilfeller har vi valgt den inndelingen som gir de minste regionene. De politiske regionene endres etter hvert, og inndelingen er løpende oppdatert. Den samme regioninndelingen brukes i «NæringsNM». Helt sist i rapporten er det en oversikt over alle regionene og tilhørende kommuner samt noen sentrale indikatorer som er brukt i rapporten. Datakilder Alt datamateriale som er brukt i analysene i denne rapporten er hentet fra Statistisk sentralbyrå, unntatt boligpriser, hvor datakilden er Norsk Eiendomsmeklerforbund.

5 04/0 Attraksjonskraft I de siste tre årene har det oppstått en ny situasjon i Norge. Bedrifter og offentlige virksomheter har økende problemer med å skaffe arbeidskraft til ledige stillinger. Dette skjer til tross for en rekordhøy arbeidsinnvandring fra EU-land. Arbeidsledigheten har blitt redusert til et lavt nivå, og synker fremdeles. Dette fører til at personer som er på flyttefot vil ha større valgfrihet når de beslutter fremtidige bosted. Dermed oppstår det en forsterket konkurranse mellom regionene: Hvilke regioner er mest attraktive, og i stand til å trekke til seg kompetent arbeidskraft? Regional utvikling har tradisjonelt fokusert på utvikling av arbeidsplasser, og spesielt arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer. Tanken har vært at dersom en lykkes med å skape arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer, vil dette føre til innflytting og vekst i lokalt baserte næringer. Nå er det ikke nok å skape arbeidsplassene, en må også tilby en region som er attraktiv nok til at de nye stillingene blir besatt. Det er imidlertid flere grunner til at regional attraksjonskraft blir viktigere i tiden fremover. Mobiliteten øker. Stadig flere arbeider i en annen kommune enn der de bor. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplassutvikling og bosetting blir svakere ,0 31,5 31,0 30,5 30,0 Figur 1: Antall arbeidsledige, 1000 personer. Figur 2: Andel av arbeidsstyrken som arbeider i annen kommune enn bostedskommunen. Det blir stadig færre arbeidsplasser i tradisjonell industri og landbruk, mens stadig flere arbeider i sektorer som selger sine produkter og tjenester lokalt. Dette skyldes at industrien stadig blir mer effektiv, og dermed trenger færre arbeidstakere per produsert enhet. I denne situasjonen vil regioner med økt befolkning få en vekst i det lokale markedet, og dermed også vekst i det næringslivet som opererer lokalt. I mange regioner har bedriftene problemer med å skaffe arbeidskraft. I en slik situasjon vil tiltak for å bedre regionens attraktivitet også være god næringspolitikk, ettersom dette vil bedre mulighetene for å tiltrekke kompetent arbeidskraft. I denne rapporten vil vi forsøke å analysere variasjoner i regionenes attraksjonskraft, og forklare hva som skaper forskjeller. 29,5 29, Figur 3: Andel av arbeidsstyrken som arbeider i landbruk og industri.

6 Hva er attraksjonskraft? Nettoflyttingen mellom regionene i Norge er utgangspunktet for å måle regionenes attraksjonskraft. Her kan vi skille mellom flytting som skyldes arbeidsmarkedet og flytting som skyldes stedlig attraksjonskraft. Flyttingen som skyldes stedlig attraksjonskraft er grunnlaget for å rangere regionenes attraktivitet i denne rapporten. I figur 5 viser vi sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassendringer i regionene i Norge. Dersom vi antar at nettoflyttingen delvis lar seg forklare av endringer i antall arbeidsplasser, kan vi konstruere en forventningslinje, som vist i figuren. I figuren ser vi at enkelte regioner som Øvre Romerike, Oslo, Halden og Aremark og Nedre Glomma ligger langt over forventningslinjen. Disse regionene har en stedlig attraksjonskraft som tiltrekker innbyggere. Vi ser av figur 4 at Øvre Romerike har en netto innflytting i perioden som er 8,4 prosent høyere enn forventet ut fra veksten i arbeidsplassene. Regioner som ligger langt fra forventningslinjen vil samtidig måtte ha endringer i nettopendling eller sysselsettingsgrad. Dette er en forenklet modell, der vi antar at endringer i antall arbeidsplasser påvirker nettoflytting. I virkeligheten går nok sammenhengene «begge veier», ettersom økt befolkning også fører til vekst i arbeidsplasser. Likevel vil vi med denne enkle modellen kunne identifisere regioner som har evne til å tiltrekke seg flere innbyggere, gitt endringene i regionens arbeidsmarked. Dermed kan vi rangere regionene med hensyn til attraksjonskraft. Vi bruker differansen mellom regionens netto innflytting og forventningen som attraktivitetsindeks. Øvre Romerike Oslo Halden og Aremark Nedre Glomma Ringerike/Hole Glåmdal Mosseregionen Nedre Romerike Stjørdalsregionen Osterfjorden 9K Vestfold Sør Østerdal Grenland Hamarregionen Indre Østfold Hadeland Gjøvikregionen 2,4 2,3 2,1 2,1 3,7 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,8 2,8 5,3 5,1 5,0 8, Figur 4: De regionene som har høyest netto innflytting i forhold til forventet ut fra endring i antall arbeidsplasser. Netto innflytting Oslo Nedre Glomma Halden Øvre Romerike Vest-Finnmark Akershus Vest Øygarden og Sotra -6 Hardanger Øst-Finnmark HALD y = 0,4901x - 3,8498 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 5: Netto innenlandsk flytting og endring i antall arbeidsplasser i regionene i Norge fra

7 06/0 Regioner med svakest attraksjonskraft er HALD, Vest-Finnmark og Ytre Helgeland. En komplett liste med regionenes score på attraktivitetsindeksen er vist til slutt i denne rapporten. Lofoten Setesdal Indre Namdal Mandalsregionen Haugalandet Midtre Namdal Sunnhordland Søre Sunnmøre Sunnfjord Øst-Finnmark Akershus Vest Midt-Finnmark Hallingdal Lister Ytre Helgeland Vest-Finnmark HALD -4,4-4,6-4,6-4,2-3,7-3,3-3,4-2,8-2,9-3,0-3,0-2,5-2,6-2,6-2,2-2,2-2,2 mindre attraktiv slik vi måler det. Dette kan være en forklaring på at Akershus Vest kommer dårlig ut på attraktivitetsindeksen. Det er verd å merke seg at Oslo, som har de høyeste boligprisene, likevel er den nest mest attraktive regionen i Norge Figur 6: De regionene som har lavest netto innflytting i forhold til forventet ut fra endring i antall arbeidsplasser. Av kartet til høyre i figur 7 kan vi se at regionene som har høyest innflytting i de siste årene er lokalisert rundt Oslo og Trondheim. Også Stavangerregionen og Bergen har høy netto innflytting. Kartet i midten viser at regionene i Sørvest har den beste utviklingen i antall arbeidsplasser. Også enkelte regioner på Østlandet, i Trøndelag og Vest-Finnmark har hatt en sterk økning i antall arbeidsplasser i denne perioden. Regionenes score på attraktivitetsindeksen er målt i kartet til venstre. Her ser vi at regionene i Vest-Agder og Rogaland kommer svakt ut. I disse regionene har det vært en stor vekst i antall arbeidsplasser, men dette har ikke ført til netto innflytting i forventet grad. Vest-Finnmark har hatt den samme utviklingen. På Østlandet har det vært en sterk innflytting, også i regioner med en svak utvikling i arbeidsmarkedet. Dermed dominerer Østlandsområdet på attraktivitetsindeksen. Vi kan se at Oslo var en av de regionene med svakest utvikling i antall arbeidsplasser fra 2001 til Likevel fikk Oslo netto innflytting, og ble dermed kategorisert som attraktiv. Akershus Vest (Asker og Bærum) hadde motsatt utvikling, med høy vekst i arbeidsplasser og likevel netto utflytting, og kom i kategorien lite attraktive regioner. I denne modellen har vi bare sett på flytte-strømmene i forhold til vekst i arbeidsplasser i regionene. Boligprisene inngår dermed ikke. Dersom boligprisene er høye i en region, og dermed reduserer innflyttingen, vil de høye boligprisene føre til at regionen blir Figur 7: Netto flytting, endring i arbeidsplasser og attraktivitetsindeksen for regionene i Norge.

8 Flyttemønstrene Endringer i folketallet i en region skyldes summen av tre forhold. Naturlige folketallsendringer som skyldes antallet fødte og døde Innvandring fra og utvandring til utlandet Inn- og utflytting til andre deler av landet Figur 9: Netto flyttestrømmer mellom regionene i perioden Det er den siste faktoren, netto flytting mellom regionene, som vi vil fokusere på for å måle regioners attraktivitet i denne undersøkelsen. Regioner som vinner i konkurransen om befolkningen er per definisjon attraktive, mens regioner som taper innbyggere til andre regioner er mindre attraktive. De regionene som har høyest netto innflytting fra andre deler av landet de siste seks årene er Øvre Romerike, Øygarden og Sotra og Stjørdalsregionen. Mange av regionene med høyest netto innflytting er lokalisert til Østlandet. For øvrig er også storbyregionene attraktive. Ettersom de fleste folkerike regionene har netto innflytting, har de fleste regionene netto utflytting. 26 av 83 regioner har netto innflytting. Mange av regionene med størst utflytting til andre regioner finner vi på indre og nordre Vestland og i de tre nordligste fylkene. Øst-Finnmark har den høyeste utflyttingen i perioden , fulgt av Ytre Helgeland og HALD (Helgeland). Øvre Romerike Øygarden og Sotra Stjørdalsregionen Bjørnefjorden Nedre Glomma Nedre Romerike 9K Vestfold Halden og Aremark Indre Østfold Mosseregionen Trondheimsregionen Drammensregionen Stavangerregionen Ringerike/Hole Follo Sandefjord/Larvik Nordhordland 2,4 2,4 2,3 2,2 2,1 1,9 1,8 1,7 1,5 1,4 1,3 4,7 4,5 3,9 3,5 3,4 9,2 Lister Søre Sunnmøre Sogn Storfjord Ofoten Lofoten Setesdal Nordfjord Hallingdal Midt-Troms Indre Troms Indre Namdal Hardanger Midt-Finnmark HALD Ytre Helgeland Øst-Finnmark -7,8-7,9-8,3-9,0-4,9-5,0-5,1-5,3-5,6-5,6-5,6-5,7-5,8-6,5-6,6-6,8-6, Figur 8: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet, i perioden Regionene med høyest innflytting. Figur 10: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet, i perioden Regionene med høyest utflytting.

9 08/0 Arbeidsplassene Arbeidsmarkedet har vært den viktigste faktoren for å forklare hvorfor enkelte regioner vokser og andre opplever nedgang i folketallet. Dette er også reflektert i distriktspolitikken, hvor problemene med synkende befolkning i distriktene tradisjonelt blir forsøkt løst med ulike tiltak for å stimulere til vekst i antall arbeidsplasser. Figur 12: Variasjon i vekst i antall arbeidsplasser fra 2001 til 2006 i regionene. Selv om flere forhold fører til at regionenes stedlige attraksjonskraft er i ferd med å få større betydning, er vekst i arbeidsplasser fremdeles en av de viktigste enkeltfaktorene, når vi skal forklare endringer i bosettingsmønstrene. I perioden etter 2001 er vekstregionene lokalisert på det sentrale Østlandet utenom Oslo, på Sørvestlandet, i og rundt Bergen og Trondheim. Vest-Finnmark har også blitt en region med sterk vekst i antall arbeidsplasser. Regioner med fallende antall arbeidsplasser er stort sett lokalisert til de fire nordligste fylkene samt Vestlandet nord for Hardanger. Øygarden og Sotra har den desidert høyeste veksten i antall arbeidsplasser, med en vekst på 21,8 prosent. Deretter følger Stavangerregionen og Mandalsregionen. Regioner med størst nedgang i arbeidsplasser er Hardanger, Nordfjord, Øst-Finnmark og Sogn. Det har vært en sterk økning i antall arbeidsplasser i Norge de siste tre årene. Det er derfor bare 15 regioner som har nedgang i antall arbeidsplasser. Øygarden og Sotra 21,8 Storfjord 0,6 Stavangerregionen 14,7 Kystgruppen 0,5 Mandalsregionen 13,9 Ytre Helgeland -0,1 Akershus Vest 13,2 Fosen -0,7 Trondheimsregionen 13,1 Ofoten -0,9 Bjørnefjorden 11,9 Oslo -0,9 Bergen og Askøy 11,1 Osterfjorden -1,1 Sørlandet 11,0 Midt-Finnmark -1,1 Stjørdalsregionen 10,4 Indre Namdal -1,5 Haugalandet 10,4 Indre Helgeland -1,7 Vest-Finnmark 9,9 Midt-Troms -2,1 Follo 9,7 Indre Troms -2,4 Øvre Romerike 9,5 HAFS -2,5 Drammensregionen 8,2 Sogn -4,2 Indre Østfold 7,9 Øst-Finnmark -4,3 Nedre Romerike 7,9 Nordfjord -4,4 Sandefjord/Larvik 7,7 Hardanger -6, Figur 11: Regioner med høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra Figur 13: Regioner med lavest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra

10 Hva forklarer regioners attraktivitet? Vi har funnet at noen regioner har en tiltrekningskraft som er større enn veksten i arbeidsplasser skulle tilsi. Hvilke forhold er det som påvirker denne attraksjonskraften? For å svare på dette spørsmålet har vi analysert sammenhengen mellom nettoflytting i regionene og arbeidsplassutvikling samtidig med en rekke andre forklaringsfaktorer i en statistisk regresjonsanalyse. Regioner med mange immigranter fra ikke-vestlige land får dermed en lavere netto innflytting enn andre. Her kan det være snakk om en fortrengningsmekanisme. Regioner med høy innvandrerandel får imidlertid vekstimpulser fra dette som kompenserer for litt lavere innflytting fra andre regioner i Norge. Det er seks forklaringsfaktorer som peker seg ut ved å ha en statistisk signifikant forklaringskraft, mens andre ikke synes å ha en selvstendig innflytelse på flyttestrømmene. Størrelse teller Regioner med stor befolkning har også en sterkere tiltrekningskraft enn regioner med liten befolkning. Kafé-faktoren virker Regioner med mange ansatte i serveringssteder, kafeer, restauranter og puber har også høyere attraktivitet. Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon måler den relative graden av inn- og utpendling til regionen. Regioner med stor grad av pendling er regioner hvor arbeidsmarkedet er sterkt integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Slike regioner har en klart bedre tiltrekningskraft enn regioner med lite pendling. Vekst hos naboregioner smitter Vekst i antall arbeidsplasser i naboregioner, dvs. pendlingsomlandet, virker også positivt inn. God næringsutvikling i naboregioner fører til økt innflytting. Høye boligpriser skremmer Høye boligpriser demper innflytting. Her vil noen kunne argumentere med at høye boligpriser er et uttrykk for at regionen er attraktiv, ettersom folk viser en stor betalingsvillighet for å bo der. I denne sammenhengen er vi imidlertid ute etter faktorer som fører til netto innflytting, og da viser høye boligpriser seg å være negativt. Tabell 1: Resultat av en regresjonsanalyse, der netto flyttestrømmer i regionene er antatt å være en funksjon av endring i antall arbeidsplasser samt de forklaringsfaktorene som er vist i tabellen. Forklaringsfaktor Fortegn signifikant Befolkningsstørrelse pos ja*** Kafé-tetthet pos ja*** Arbeidsmarkedsintegrasjon pos ja*** Vekst i arbeidsplasser i naboregioner pos ja*** Boligpriser neg ja*** Andel ikke-vestlige innvandrere neg ja** Arbeidsledighet (Neg) nei Universitet eller høgskole (Pos) nei Levekårsproblemer (Pos) nei Sentralitet (Pos) nei Antall dager med regn (Neg) nei Beliggende ved kyst (Neg) nei Varmt klima (Neg) nei Disse seks forklaringsfaktorene, sammen med endring i antall arbeidsplasser forklarer nesten 80 prosent av flyttestrømmene mellom regionene. I sum teller de seks forklaringsfaktorene langt mer for regioners netto innflytting enn arbeidsplassutviklingen. Kulturelt mangfold lokker ikke Høy andel innvandrere fra ikke-vestlige land virker negativt.

11 10/11 Faktorer som ikke forklarer attraksjonskraft En del andre forklaringsfaktorer, som en skulle tro hadde betydning, har tilsynelatende ingen forklaringskraft. Overskudd på arbeidsplasser Som en følge av at de største regionene har overskudd på arbeidsplasser, og dermed netto innpendling, har de fleste regionene færre arbeidsplasser enn sysselsatte. En skulle kanskje tro at et underskudd på arbeidsplasser i en region gradvis førte til at folk flyttet ut av regionen, og inn til de regionene der de hadde arbeid. Utviklingen er imidlertid motsatt. Regioner med stor netto utpendling har den beste utviklingen. Dette kan ha sammenheng med den økte mobiliteten, stadig flere bor et annet sted enn der de har sitt arbeidssted. Utdanningsinstitusjoner Regioner med utdanningsmuligheter i form av universiteter og høgskoler har ikke høyere attraksjonskraft enn andre. En skulle tro at universiteter og høgskoler i stor grad trekker til seg unge flyttere, men vi finner ikke denne sammenhengen. Dette kan skyldes at det ikke har skjedd store endringer i utdanningsinstitusjonene, og at denne effekten allerede er tatt ut. Det er rimelig å anta at store endringer i universiteter eller høgskoler ville ha hatt virkning. Levekår Statistisk sentralbyrå har laget en indeks for levekårsproblemer. Her måler de ulike levekårsproblemer som arbeidsledighet, kriminalitet osv, og setter dette sammen i en indeks for levekårsproblemer. Regioner som skårer godt på denne har imidlertid ikke bedre attraktivitet enn regioner som er preget av større levekårsproblemer. I den grad det er en sammenheng, synes det å være slik at regioner med små levekårsproblemer er mindre attraktive. Arbeidsledighet Høy arbeidsledighet i en region skremmer ikke. Tvert imot er det i regioner med høy ledighet at netto innflytting er størst. Den statistiske sammenhengen er imidlertid for svak til å konkludere endelig. Kanskje er det slik at arbeidsledige i lite attraktive regioner i større grad velger å flytte etter jobbene, mens arbeidsledige i attraktive regioner velger å bli. Sentralitet Sentralt beliggende regioner har en langt bedre flyttebalanse enn perifere regioner, når vi bare ser på denne ene faktoren isolert. Når vi analyserer med hensyn til alle faktorene samtidig, viser det seg at det ikke er sentraliteten i seg selv som er tiltrekkende, men andre faktorer som befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Klima og natur Vi har også sett på faktorer knyttet til klima og natur, blant annet varmt klima, målt med antall dager med temperatur over 20 grader, antall dager uten regn og beliggenhet ved kyst. De sistnevnte faktorene ser ikke ut til å ha betydning. Når det gjelder varmt klima, så er det helt klart en bedre befolkningsutvikling i regioner med mange varme sommerdager. Netto innflytting Kalde Varme Lineær (Kalde) Lineær (Varme) Fra tilsvarende forskning i USA, viser det seg at klimaet kan forklare migrasjoner mellom stater. Den statistiske sammenhengen mellom varmt klima og flytting mellom norske regioner forsvinner imidlertid når vi analyserer denne faktoren sammen med alle de andre forklaringsfaktorene. y = 0,5025x - 2,6771 R 2 = 0,4025 y = 0,4579x - 5,0104 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 14: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis mange og få dager med over 20 grader.

12 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en region er integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Dersom en region har mange pendlere ut og inn av regionen, vil regionen ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon finner vi typisk i regioner som ligger tett inntil folkerike regioner med mange arbeidsplasser. Regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon vil dermed ligge rundt de største byene; Oslo, Bergen og Trondheim. Arbeidsmarkedsintegrasjon er en av faktorene som har størst innflytelse på flyttebalansen i regionene. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon tiltrekker seg innbyggere i langt større grad enn regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Av de 41 regionene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er det bare to som har netto innflytting. Det er Stavangerregionen og Sørlandet. Disse to regionene er markert i figur 15. Vi kan se at begge regionene har hatt svært sterk vekst i antall arbeidsplasser. Både Stavangerregionen og Sørlandet er store regioner som er omkranset av regioner med relativt lite folketall og få arbeidsplasser. Dermed blir mulighetene til pendling mindre, og slike regioner må ha høy vekst i egne arbeidsplasser for å oppnå netto innflytting. Blant regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon har flertallet positiv innflytting. Dette betyr at regioner som gir gode muligheter for å pendle til omkringliggende regioner er mer attraktive. En kan tenke seg at dette har med å gjøre at de fleste familier ønsker arbeid for to, og at dette er langt enklere å få til i regioner som foruten eget arbeidsmarked, også har tilgang til arbeidsmarkedet i naboregionene. Samtidig er sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting sterkere i regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. I slike regioner vil arbeidsplassutviklingen være viktigere enn i regioner med høy integrasjon. I regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon vil effekten av vekst i antall arbeidsplasser ha lettere for å «lekke» ut til naboregionene. Netto innflytting lav integrasjon Lineær (lav integrasjon) Øvre Romerike Sørlandet Høy integrasjon Lineær (Høy integrasjon) y = 0,4247x - 2,4394 R 2 = 0,4059 Stavangerreg y = 0,3954x - 4,7768 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 16: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis høy og lav arbeidsmarkedsintegrasjon.

13 12/13 Arbeidsmarkedsintegrasjon og kommunikasjoner Vi finner høy arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner som ligger geografisk tett opp til folkerike regioner med mange arbeidsplasser. Mulighetene til pendling er imidlertid ikke bare påvirket av geografisk avstand, men påvirkes av kommunikasjoner. I områder hvor en har investert i effektive kommunikasjoner vil en derfor kunne observere virkningen av bedrede kommunikasjoner på arbeidsmarkedsintegrasjonen. med mange arbeidsplasser. For de store regionene som øker sitt effektive pendleromland er effekten svakere Et eksempel på dette finner vi i Rennesøy kommune, nord for Stavanger. I 1992 ble fastlandsforbindelsen mellom Rennesøy og Stavangerregionen fullført Finnøy Rennesøy Alstahaug Brønnøy Figur 17: Folketallet i Rennesøy og Finnøy. I årene etter dette har befolkningsutviklingen i Rennesøy skutt fart. Mens nabokommunen Finnøy, som ikke har fastlandsforbindelse, har hatt stagnerende og synkende folketall, har Rennesøy fått en sterk befolkningsvekst. Denne befolkningsveksten har skjedd uten at antall arbeidsplasser i Rennesøy har vokst nevneverdig. Kommunen har imidlertid trukket til seg mange nye innflyttere, som pendler til Stavanger, Sandnes og Sola. De forbedrede kommunikasjonene har dermed ført til at arbeidsmarkedet i Rennesøy har blitt langt mer integrert med arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Denne forbedrede arbeidsmarkedsintegrasjonen har gjort at kommunen har blitt langt mer attraktiv, og dermed ført til økt innflytting og vekst i folketallet. Forbedrede kommunikasjoner vil dermed kunne føre til et løft i attraksjonskraften. Denne forbedrede attraksjonskraften vil være spesielt stor for små regioner som knyttes tettere opptil store regioner Figur 18: Folketallet i Alstahaug og Brønnøy. Et annet eksempel på en kommune som har fått forbedret kommunikasjonene i de siste årene er Alstahaug kommune i Nordland. I 1991 ble Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og fastlandet åpnet. Vi kan sammenlike utviklingen i Alstahaug med Brønnøy. Alstahaug fikk ingen vekst i folketallet, men heller en nedgang. Området som Alstahaug ble knyttet til var relativt næringsfattig, og det oppsto dermed ikke særlig mange nye muligheter til pendling for befolkningen. Dermed blir det ikke et løft i arbeidsmarkedsintegrasjonen, og heller ingen effekt på attraktiviteten. Brønnøy kommune, som i utgangspunktet var ganske lik Alstahaug, har fått vekst i folketallet i perioden. Her har nok Brønnøysundregistrene bidratt, gjennom å ha et økende antall arbeidsplasser. Konklusjonen er at dersom forbedrede kommunikasjoner skal ha en effekt, må disse etableres i områder som knytter sammen områder hvorav minst ett område har et stort og dynamisk arbeidsmarked.

14 Arbeidsmarkedsintegrasjon på Østlandet Analysen av regionenes attraksjonskraft viser at det er regioner med stor utpendling som i størst grad har lykkes i å trekke til seg nye innbyggere. Regioner med overskudd på arbeidsplasser, og som dermed har netto innpendling, har lavere netto innflytting. Rent intuitivt skulle en tro at regioner som har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, over tid trekker til seg flere innbyggere, men vinnerne er tvert imot regioner med høy utpendling. Dette kan henge sammen med at andelen pendlere i befolkningen er økende. Stadig flere bosetter seg i andre regioner enn der de har sitt arbeidssted. Regioner med høy grad av utpendling er imidlertid avhengige av å ligge nær andre regioner med overskudd på arbeidsplasser. Oslo er den regionen i landet med desidert størst arbeidsplassoverskudd. I 2006 var det mer enn flere arbeidsplasser i Oslo enn sysselsatte bosatt i kommunen. Det er dermed først og fremst rundt Oslo at vi finner mange regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon og høy netto utpendling. I området rundt Oslo er det et relativt stort område hvor mer enn 10 prosent av de sysselsatte pendler til Oslo. Dette skaper en kjedereaksjon utover hele Østlandet. I de områdene som ligger for langt fra Oslo til at det blir mange dagpendlere, skapes det rom for «indirekte pendling» ved at det er mange som pendler i retning Oslo, og inn til de regionene som har mange pendlere til Oslo. Det er i disse regionene vi finner mange av de regionene som har høyest score på attraktivitetsindeksen. I forbindelse med at hovedflyplassen ble bygget ut på Gardermoen, ble kommunikasjonene nord for Oslo bedret. Dermed fikk flere regioner i dette området bedret pendlermulighetene til Oslo. Vi finner også tilsvarende mønstre rundt de andre større byene, men i mindre omfang. En bedring i kommunikasjonene rundt de største byene vil dermed først og fremst øke attraktiviteten til de omkringliggende regionene. På grunn av fenomenet med indirekte pendling, vil påvirkede området strekke seg utover dagpendlingsavstand til og fra byene. De fleste regionene med høy arbeidsmarkedsintegrasjon ligger på Østlandet, men vi finner også slike regioner rundt Bergen og Trondheim. Av disse er det bare Oslo og Akershus Vest som har netto innpendling, resten har relativt stor netto utpendling.

15 14/15 Figur 19: Pendling og indirekte pendling til Oslo. Akershus Vest Nedre Romerike Follo Øygarden og Sotra Øvre Romerike Bjørnefjorden Oslo Mosseregionen Hadeland Osterfjorden Stjørdalsregionen Drammensregionen Midtfylket Indre Østfold Nordhordland Ringerike/Hole Midt-Telemark 57,9 54,8 54,7 53,7 51,9 49,5 48,6 47,8 47,1 45,4 45,0 44,4 94,4 84,1 81,0 79,1 71, Figur 20: Regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i Norge.

16 Attraksjon og størrelse Store regioner, i betydningen regioner med høyt folketall, har hatt en klar tendens til å trekke til seg flere innbyggere enn små regioner de siste årene. Hvis vi sammenlikner de store regionene med de små, med hensyn til flyttestrømmer og arbeidsplassutvikling, som vist i figuren til høyre, ser vi at det er en ganske stor forskjell mellom store og små regioner. Her vil grensen mellom store og små regioner gå omtrent på personer. De små regionene er i stor grad taperne når det gjelder flyttestrømmene. Av de 41 regionene som har under gjennomsnittlig folketall, er det bare seks regioner som har positiv flyttebalanse. De tre regionene som har best utvikling når det gjelder arbeidsplassutvikling, er Stjørdalsregionen, Bjørnefjorden og Mandalsregionen. Her ser vi at Stjørdalsregionen og Bjørnefjorden har ganske høy attraktivitet. Dette er imidlertid regioner som ligger nært opptil større sentra, som Trondheim og Bergen. Blant de ti største regionene er det bare en region med negativ flyttebalanse (Akershus Vest). Sammenhengen mellom flyttingen og arbeidsplassutviklingen er også langt sterkere i de små regionene enn i de store. For de små regionene betyr dermed arbeidsplassutviklingen langt mer enn for de store. Alle de små regionene som har hatt netto innflytting i perioden, har hatt en relativt sterk vekst i antall arbeidsplasser. I de store regionene er sammenhengen mellom arbeidsplasser og nettoflytting mye løsere. Flere av de store regionene har hatt netto innflytting, uten at antall arbeidsplasser har økt mer enn gjennomsnittet. Vi kan se at Oslo har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i perioden, likevel har Oslo netto innflytting fra andre regioner. I denne modellen er flyttestrømmene forklart ved endringer i antall arbeidsplasser. I virkeligheten er sammenhengene mer kompliserte. Vekst i folketallet genererer også nye arbeidsplasser, spesielt innen helse, omsorg, handel og private servicenæringer. Når de store regionene trekker til seg flere innbyggere, gir det også flere arbeidsplasser. De store regionene oppnår dermed en selvforsterkende dynamikk mellom innflytting og arbeidsplasser. Netto innflytting Små Store Lineær (Små) Lineær (Store) Oslo Stjørdalsregionen Bjørnefjorden y = 0,32x - 2,1972 R 2 = 0,2612 Mandalsregionen y = 0,6027x - 4,6726 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 21: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis høyt og lavt folketall. Oslo Bergen og Askøy Stavangerregionen Trondheimsregionen Drammensregionen Akershus Vest Nedre Romerike Nedre Glomma 9K Vestfold Sørlandet Follo Grenland Haugalandet Hamarregionen Sandefjord/Larvik Østre Agder Øvre Romerike Figur 22: De største regionene, målt med folketallet.

17 16/17 Vekst i naboregioner Vekst i antall arbeidsplasser har naturligvis en positiv innvirkning på flyttebalansen i en region. Det viser seg at også vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene har signifikant positiv innvirkning. Her har vi målt veksten i arbeidsplasser i regioner som det pendles til. Vi måler da veksten i naboregionene veid med andelen som pendler til disse naboregionene. Regioner med høy vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene får et løft i netto innflytting, og har omtrent et prosentpoeng bedre netto innflytting i perioden. Vi kan se at de tre regionene med lavest attraktivitetsindeks, Vest-Finnmark, HALD og Ytre Helgeland alle har lav vekst i naboregionene, noe som delvis kan forklare den lave attraksjonen disse regionene har. Netto innflytting Lav vekst i naboregioner Høy vekst i naboregioner Lineær (Lav vekst i naboregioner) Lineær (Høy vekst i naboregioner) Oslo Nedre Glomma Halden Øvre Romerike Vest-Finnmark y = 0,4789x - 3,2527 R 2 = 0,4516 Motsatt kan vi se at Øvre Romerike, Halden og Oslo har høy vekst i naboregioner, og har fått drahjelp av det. Nedre Glomma er imidlertid en region som har svært høy attraksjonskraft, selv uten hjelp fra naboene. Denne sammenhengen er ikke selvfølgelig. En kunne tenke seg at vekst i naboregioner kunne føre til at personer flyttet til naboregionene for å komme nærmere arbeidsplassene. Denne analysen viser at virkningen er positiv. Vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene fører til økt innflytting. -10 HALD Ytre Helgeland y = 0,4686x - 4,3869 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 23: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med høy og lav vekst i naboregioner.

18 boligpriser Vi har brukt statistikk fra Norsk Eiendomsmeklerforbund for å finne gjennomsnittlige boligpriser i regionene. Boligprisene varierer lite mellom de fleste regioner. Enkelte regioner skiller seg imidlertid ut med langt høyere boligpriser enn gjennomsnittet. Regioner med høye boligpriser er vist i figuren. Regioner som Oslo og Nedre Romerike har høye boligpriser, men har tilsynelatende andre attraktive egenskaper som mer enn kompenserer for dette. Netto innflytting Oslo Nedre Romerike Trondheimreg. Follo Bergen Stavangerreg. Tromsø Akershus Vest Regioner som Akershus Vest, Stavangerregionen, Trondheimsregionen og Bergensregionen har alle høye boligpriser, og ligger under forventningslinjen. I disse regionene er det derfor sannsynlig at boligprisene driver innflyttere til naboregionene. Det samme kan en si om Tromsøregionen og Follo. Disse regionene ligger på eller like over forventningslinjen, men ville sannsynligvis ligget høyere, dvs. hatt høyere netto innflytting, dersom boligprisene hadde vært lavere. -10 Normale boligpriser Høye boligpriser Lineær (Normale boligpriser) Endring arbeidsplasser Her vil nok også prisnivået på boliger, sammenliknet med naboregionene, ha betydning. Øvre Romerike, som er øverst på attraktivitetsindeksen, har betydelig lavere boligpriser enn Nedre Romerike, Follo og Oslo. Figur 24: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med høye boligpriser.

19 18/19 Kulturelle og sosiale forhold Det er naturlig å tenke seg at enkelte regioner vil kunne ha kulturelle og sosiale kvaliteter som virker tiltrekkende, og dermed fører til høyere innflytting. Det er imidlertid svært vanskelig å tallfeste slike kvaliteter, og dermed få analysert slike effekter. Vi har tidligere sett at indikatoren for levekårsproblemer ikke synes å ha noen effekt på flyttemønstrene. Vi kan imidlertid måle hvor mange sosiale møteplasser som kafeer, restauranter og puber som finnes i regionene per innbygger. For å få med at størrelsen på slike vil variere sterkt, har vi målt antall ansatte i kafé-sektoren i forhold til folketallet. Regioner med mange kafeer synes å være mer attraktive enn regioner med få kafeer. I den grad dette er et godt mål på «sosial infrastruktur», vil vi kanskje ha fanget opp noe gjennom denne indikatoren. Vi ser også at regioner med stor Kafé-sektor også har en svakere sammenheng mellom flytting og arbeidsplasser. Mange regioner med relativt lav vekst i antall arbeidsplasser har likevel balanse eller positiv innflytting. Dermed kan det se ut til at slik sosial infrastruktur kan virke attraktivt. Det er imidlertid ikke bare storbyregioner blant regioner med mange kafeer, puber og restauranter. En typisk distriktsregion som Hallingdal er også med blant regioner med høy kafé-tetthet. Her er det nok reiselivet som gir grunnlag for mange serveringssteder. Dermed kan det se ut til at turisme har indirekte positive virkninger, gjennom å øke markedet for slike tilbud. Kafé-tettheten vil naturligvis ikke fange opp regionenes kulturelle kvaliteter. Det vil også være kulturelle kvaliteter som vi ikke har kunnet ta med i analysen. I det siste kapitlet ser vi på «restfaktoren», dvs. flyttemønstre som ikke blir forklart med de indikatorene vi har tall for. I denne restfaktoren vil det kunne være kulturelle kvaliteter, image og andre forhold som ligger gjemt. Regioner med høy «kaffe latte-faktor» er storbyregioner som Oslo, Sørlandet (Kristiansand), Stavangerregionen, Bergen og Askøy og Trondheimsregionen. Tromsøregionen er naturligvis også med blant disse regionene Få kafeer Mange kafeer Lineær (Få kafeer) Lineær (Mange kafeer) y = 0,3865x - 2,8111 R 2 = 0,2753 netto innflytting y = 0,5177x - 4,4334 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 25: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis stor og liten kafé-sektor. Figur 26: Variasjon i kafé-tetthet mellom regionene.

20 Restfaktoren Vi har sett at regionenes attraksjonskraft er påvirket av forhold som størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, boligpriser, kafé-tetthet og andel innvandrere. De nevnte forholdene forklarer nesten 80 prosent av flyttemønstrene mellom regionene. Når vi kjenner disse sammenhengene kan vi beregne hvor stor netto innflytting som hver enkelt region er forventet å ha, gitt de omtalte forklaringsfaktorene. Gjennom å se på restfaktoren dvs. avviket mellom forventet og faktisk nettoflytting, kan vi identifisere regioner som har uventet høy innflytting. Regioner som har overraskende høyt positivt avvik i innflyttingen er Halden og Aremark, Tromsøregionen og Hitra/Frøya. Regionen Hitra/Frøya er en typisk distriktsregion, og det kan virke litt overraskende å finne denne så høyt opp. Kommunene har imidlertid satset sterkt på å stimulere innflytting, blant annet gjennom egne tilflyttingskonsulenter, og har et rikt kulturliv som er stimulert av omfattende sommerturisme. Samtidig fikk regionen fastlandsforbindelse i 1994 som kan ha bidratt positivt. Her kan forhold knyttet til boligprisene være en forklaring. Vi har kalkulert inn effekten av boligprisene i regionene, men det kan se ut til at det ikke bare er de absolutte boligprisene som har betydning, men at boligprisene i forhold til naboregioner kan ha forklaringskraft. Regioner med høye boligpriser, som Oslo, Akershus Vest, Follo og Nedre Romerike er alle regioner som har lavere netto innflytting enn forventet, mens regionene som omkranser dette området har høyere innflytting. Dette omlandet har også relativt høye boligpriser sammenliknet med gjennomsnittet i Norge, men lave sammenliknet med Oslo og de nærmeste kommunene. Regionene som har høyt positivt avvik, består av vekstregioner, som Øvre Romerike, Nedre Glomma og Bjørnefjorden, men også av regioner som har stor netto utflytting, som Hitra/Frøya, Voss, Sør-Helgeland og Fjellregionen. De sistnevnte er regioner som har de fleste odds imot seg, men som har en langt lavere netto utflytting enn gitt de forklaringsfaktorene vi har kontroll over. Verken Oslo, Bergens- eller Trondheimsregionen har et høyt positivt avvik, men har regioner omkring med overraskende høy innflytting. Hele Østfold og Hedmark består av regioner som har høyere netto innflytting enn forventet ut fra sine forutsetninger.

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON NAVN OG NUMMER PÅ KOMMUNER PER 2012 En del endringer er kommentert under "INFORMASJON" En komplett liste over endringer finnes her: http://ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet

Resultater for introduksjonsprogrammet Resultater for introduksjonsmet 2010-2013 Tabellen viser andel flyktninger som gikk over til arbeid eller utdanning etter introduksjons i den enkelte kommune. Kommunene er rangert etter resultater for

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Distriktsindeks inntektssystem 2018

Distriktsindeks inntektssystem 2018 101 HALDEN 52 53 104 MOSS 63 64 105 SARPSBORG 70 65 106 FREDRIKSTAD 65 68 111 HVALER 68 69 118 AREMARK 34 37 119 MARKER 36 40 121 RØMSKOG 55 55 122 TRØGSTAD 53 55 123 SPYDEBERG 76 76 124 ASKIM 59 61 125

Detaljer

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk Tabell 2b 1 Aldersgruppens i prosent. Tall pr. 1.12.2011. 30 59 0101 Halden 100,0 12,4 23,0 27,1 26,0 11,5 0104 Moss 100,0 11,5 26,7 28,3 22,7 10,8 0105 Sarpsborg 100,0 11,5 22,2 29,1 27,0 10,2 0106 Fredrikstad

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012 0101 Halden 6 681 000 3 340 500 3 447 396 3 561 160 1 543 0104 Moss 6 753 000 3 376 500 3 484 548 3 599 538 1 560 0105 Sarpsborg 11 672 000 5 836 000 6 022 752 6 221 503 2 696 0106 Fredrikstad 16 583 000

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

Midler til fordeling trinn

Midler til fordeling trinn Fordeling av midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn Midler til fordeling 1.-4. trinn 1 193 500 000 Økt lærertetthet 1.-4. trinn: 0101 Halden 6 746 817 0104 Moss 6 969 674 0105 Sarpsborg 12 480 539

Detaljer

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner Vedlegg 1 Virkning av vekst frie 3,5 mrd. kroner Tabellforklaring Kolonne 1: Antall innbyggere Kolonne 2: 2016 etter saldert (1000 kr.) Kolonne 3: 2016 etter saldert (kr. per innb.) Kolonne 4: (1000 kr)

Detaljer

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Spm: av økte frie kommunene. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009.

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009. 0101 Halden 872 0 5 696 0 6 568 0104 Moss 1 249 0 8 179 0 9 428 0105 Sarpsborg 2 175 0 12 315 0 14 490 0106 Fredrikstad 3 355 0 15 694 0 19 049 0111 Hvaler 124 0 0 0 124 0118 Aremark 155 0 256 0 411 0119

Detaljer

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /-

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /- 0101 HALDEN 3 5 8 0104 MOSS 1 4 5 0105 SARPSBORG 8 6 14 0106 FREDRIKSTAD 7 7 14 0111 HVALER 0 0 0 0118 AREMARK 0 0 0 0119 MARKER 0 0 0 0121 RØMSKOG 0 0 0 0122 TRØGSTAD 0 1 1 0123 SPYDEBERG 2 0 2 0124 ASKIM

Detaljer

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter avsetninger 101 HALDEN 0,4 72,6-13,2 104 MOSS 3,0 76,0 6,4 105 SARPSBORG -1,2 80,6 5,4 106 FREDRIKSTAD 2,7 81,7 6,0 111 HVALER 0,8 79,5 7,4 118 AREMARK 0,5 13,9 0,9 119 MARKER -2,1 51,4-2,1 121 RØMSKOG

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter K.nr. Kommune Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter Netto lånegjeld korrigert for ubunde investeringsfond i pst av driftsinntekter Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 2 pr. innb. 2 Medium Endring frå 2014 pr. innb. 3 løn+ 2 løn + Årsverk pr. 1000 innb. Noreg 1 5 165 802 676 1

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571 St.prp. nr. 1 (2007-2008), kap 571 0101 Halden 236 172 0 0 3 200 16 425 255 797 0104 Moss 209 850 0 0 3 300 24 106 237 256 0105 Sarpsborg 384 324 0 0 5 500 32 505 422 329 0106 Fredrikstad 556 883 0 0 7

Detaljer

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Antall By/sted Fylke Kildehenvisning: 222 Fredrikstad Østfold Forsikringsselskapet If 111 Sarpsborg Østfold 89 Halden Østfold 49

Detaljer

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Kristelig Folkeparti - 12 lag Løten KrF Flesberg KrF Vågsøy KrF Rødøy KrF Tysfjord KrF Storfjord KrF Vardø KrF Kautokeino KrF Porsanger KrF Tana KrF Hedmark Kristelig

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

Forebyggende brannvern 2008

Forebyggende brannvern 2008 13 A-objekter 13 A-objekter Brannvesen Kommune objekter objekter Agdenes 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 1622 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 Alstahaug brannvesen

Detaljer

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt Frie inntekter korrigert for variasjonar i utgiftsbehov for kommunane. Tabellen viser inntekt per innbyggjar i landsgjennomsnittet. Tal frå 2006 Kommune prosent 0101 Halden 92 93 0104 Moss 93 100 0105

Detaljer

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 - satser i øre pr. liter innveid melk Kommune Satser 101 Halden 19 104 Moss 15 105 Sarpsborg 15 106 Fredrikstad 19 111 Hvaler 34 118 Aremark 33 119 Marker

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra

Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.2.2008 Kommune Satser Kommune Satser 101 Halden 19 101 Halden 17 104 Moss 15 104 Moss

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner Styrking - Kommuner Tabellforklaring: Kol. 1: Kol. 2: Kol. 3: Styrking av. Fordelt etter skatteandel 2014, framskrevet med bef.tall. per 1.1.15, inkl. skatteutjevning (1000 kr) Kompensasjon for endringer

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/ FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 15482 35 128 2305 308 18258 1308 36 1627 1040 19 8946 31234 MOSS 14446 25 74 1558 201 16304 226 17 1647 889 22 5348 24453 SARPSBORG 27787 89 196 4219 592 32883 1630 43 2993 1927

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/

FYLKE : ØSTFOLD VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/ FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 14931 34 153 2196 336 17650 1247 34 1646 951 18 8365 29911 MOSS 13692 22 107 1549 205 15575 212 19 1590 792 32 5006 23226 SARPSBORG 26781 119 268 4098 646 31912 1579 41 2891 1737

Detaljer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per 1.1.2015 kommuner med antall under 100 personer 0111 Hvaler 31 0118 Aremark 0 0119 Marker 15 0121 Rømskog 0 0122 Trøgstad 29 0123 Spydeberg

Detaljer

Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i Antall dager i uken

Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i Antall dager i uken Tal l K-nummer Kommune Antall dagplasser oppgitt i søknad Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i 2012 Antall dager i uken Antall måneder Antall fulle plasser Søknadsbel øp/ Tilskuddsbe løp Antall

Detaljer

Frie inntekter i pst av gjennomsnittet inkl. eiendomsskatt

Frie inntekter i pst av gjennomsnittet inkl. eiendomsskatt Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for kommunene. Tabellen viser inntekt per innbygger i prosent av lands. Tall fra 2008. 0101 Halden 92 92 0104 Moss 94 97 0105 Sarpsborg 92 94 0106

Detaljer

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 22. august 2013 Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 Gave til 78% av Kommune- Norges informasjons- og kommunikasjonsansvarlige

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 Medium løn+ løn + Løn + Årsverk innb. Noreg 1 5 109 056 686 1 072 352 135 568 26,53-2 % 1 207 920 236 1 % 0,35

Detaljer

Intervall for endringer Rapporten er kjørt

Intervall for endringer Rapporten er kjørt Intervall for endringer 01.10.2015-30.09.2016 Rapporten er kjørt 21.10.2016 Til bruk Kommunenr. Kommunenavn FDV 2017 101 HALDEN 389 104 MOSS 55 105 SARPSBORG 612 106 FREDRIKSTAD 663 111 HVALER 156 118

Detaljer

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene Vedlegg 1, kommunene Tabellforklaring: Kol. 1: Prop. 1 S (2016-), (1 000 kr). Kol. 2: innbyggertilskudd pga. øremerking av midler til tidlig (1 000 kr). Kol. 3: innbyggertilskudd redusert spørsel pga.

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Bygg og byggningsendringer

Bygg og byggningsendringer Intervall for endringer 01.10.2014-30.09.2015 Rapporten er kjørt 16.10.2015 Bygg og byggningsendringer for FDVavtaler 2016 Kommunenr. Kommunenavn FDV 2016 101 HALDEN 263 104 MOSS 70 105 SARPSBORG 547 106

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. innb. 2 Endring frå 2012 pr. innb. 3 Budsjett 2014 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + Årsverk pr.

Detaljer

Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt

Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt Fordeling av spillemidler 2012 kommuneoversikt Geografi Tildelt 2012 Norge 696 066 396 Akershus 62 370 000 ASKER 7 016 000 AURSKOG HØLAND 1 923 000 BÆRUM 16 552 000 EIDSVOLL 4 132 000 ENEBAKK 1 511 000

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. Endring frå 2011 pr. innb. 3 Budsjett 2013 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + pr. Årsverk pr. 1000

Detaljer

Fylke Fylkesnavn Kommune Kommunenavn Antall fastsatte krav. Beløp

Fylke Fylkesnavn Kommune Kommunenavn Antall fastsatte krav. Beløp 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 786 52 554 405,00 0104 MOSS 19 594 49 294 430,00 0105 SARPSBORG 38 287 95 265 925,00 0106 FREDRIKSTAD 50 424 127 012 865,00 0111 HVALER 3 462 8 276 205,00 0118 AREMARK 1 440 3

Detaljer

Kostnader for brannvesenet 2008 Kommune- og fylkesoversikt

Kostnader for brannvesenet 2008 Kommune- og fylkesoversikt Kostnader for brannvesenet 2008 Kommune- og fylkesoversikt Kilde for utgiftstallene: Statistisk sentralbyrå (SSB), KOSTRA ("KOmmune-STat-RApportering" er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kostnader for brannvesenet 2009 Kommune- og fylkesoversikt

Kostnader for brannvesenet 2009 Kommune- og fylkesoversikt Kostnader for brannvesenet 2009 Kommune- og fylkesoversikt Kilde for utgiftstallene: Statistisk sentralbyrå (SSB), KOSTRA ("KOmmune-STat-RApportering" er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Resultater landsoversikt

Resultater landsoversikt Resultater landsoversikt Folke- Knr Kommune Fylke Ordf mengde 2011 Størrelse Kommunetype Sum 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 1-10 0101 Halden 01 Ap 29220 20-100000 industrikommuner 2 0 2 1 1 1 0 0 0

Detaljer

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol 1: Kol 2: Kol 3: Kol 4: Kol 5: Kol 6: Kol 7: Kol 8: Rammetilskudd etter Prop. 1. S (2014-2015) Fleksibelt

Detaljer

Antall skattytere Sum skatt Sum forskudd Tilgodebeløp. Antall. Antall restskatt. Kommune

Antall skattytere Sum skatt Sum forskudd Tilgodebeløp. Antall. Antall restskatt. Kommune Kommune Antall skattytere Sum skatt Sum forskudd Tilgodebeløp Antall tilgode Restskatt Antall restskatt Østfold Halden 22710 1 777 931 537 1 889 762 507 188 254 830 17 459 81 236 279 4 321 Moss 23727 2

Detaljer

Foreløpig ramme for vikarmidler - videreutdanning for lærere høst 2014

Foreløpig ramme for vikarmidler - videreutdanning for lærere høst 2014 for vikarmidler - videreutdanning for lærere høst 2014 Kommune Tall i hele kroner Østfold 100 Østfold fylkeskommune 4 064 000 0101 Halden 907 500 0104 Moss 941 000 0105 Sarpsborg 1 624 500 549 500 0106

Detaljer

,363 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 %

,363 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % 0101 Halden 17 579 2 790 707 694 680 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 123 1 102 1 081 623 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 928 1 892 1 856 1 070 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 688 2 638 2 588 1 492 0111 Hvaler

Detaljer

Avstand til sone i km (2016)

Avstand til sone i km (2016) Innbyggere per 1.1.2016 Avstand til sone i km (2016) Avstand til nabo i km (2016) Strukturkriteri et, km for å nå 5000 innbyggere, 2016 Kommune 1 2 3 4 0101 Halden 30 544 83 492 59 145 2,92 0104 Moss 32

Detaljer

Om tabellene. Januar - januar 2017

Om tabellene. Januar - januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Kommune. Antall I alt 01

Detaljer

Årsavgiften fakturert 2015

Årsavgiften fakturert 2015 Årsavgiften fakturert 2015 ØSTFOLD HALDEN 20 728 54 628 840 MOSS 18 874 52 255 710 SARPSBORG 36 859 100 366 355 FREDRIKSTAD 48 602 134 155 395 HVALER 3 341 8 869 605 AREMARK 1 418 3 284 800 MARKER 3 549

Detaljer

Differanse dagens basiskriterium og gradert basis inkl. tilbakeføring etter kostnadsnøkkelen. Grenseverdi=16,5 km.

Differanse dagens basiskriterium og gradert basis inkl. tilbakeføring etter kostnadsnøkkelen. Grenseverdi=16,5 km. Vedlegg spørsmål 498: Fordelingsvirkninger gradert basiskriterium, ulike grenseverdier Tabellforklaring Kolonne 1: Kolonne 2: Kolonne 3: Kolonne 4: Kolonne 5: Kolonne 6: Isolert fordelingsvirkning av å

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2016

Busetting av flyktningar 2014-2016 Busetting av flyktningar 2014-2016 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, kva dei

Detaljer

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i %

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2014. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2013 til 2014 i prosent Agdenes 4250 3325 3063 773 11410-5,6

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms Fotnoter til

Detaljer

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol1: Kol2: Kol3: Kol4: Kol5: Kol6: Kol7: Kol8: Kol9: Rammetilskuddetter Prop.1. S(2014-2015) Fleksibeltbarnehageopptakog

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2019

Busetting av flyktningar 2014-2019 Busetting av flyktningar 2014-2019 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, og plantal

Detaljer

Vedlegg 1 Elevtallsoversikt kommunevis

Vedlegg 1 Elevtallsoversikt kommunevis Vedlegg 1 Elevtallsoversikt kommunevis Kilde. GSI Antall Elever i Elever i Elever over Sum Navn enheter førskolealder grunnskolealder grunnskolealder elever Hele landet 414 7 392 89 865 11 452 108 709

Detaljer

Vedlegg 2 Elever og venteliste til skolen i 2009

Vedlegg 2 Elever og venteliste til skolen i 2009 Vedlegg 2 Elever og venteliste til skolen i 2009 Grunnskolens Informasjon System (GSI) Navn Elever Venteliste til skolen Hele landet 109 414 27 035 Østfold 3 037 1 149 Aremark 52 - Askim 307 172 Eidsberg

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. En måned

Helt ledige. Fylke og kommune. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". Fylke av I alt 68 241 2,6 7 738 13 Østfold 4 799 3,4 450 10 Akershus

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2013 (t.o.m. desember) Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr)

Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2013 (t.o.m. desember) Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2013 (t.o.m. desember) Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) I alt 126 421 5,7 % 1 11 Rogaland 13 385 8,8 % 2 09 Aust-Agder 2 452 7,5 % 3 02 Akershus

Detaljer

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned

Helt ledige. Fylke og kommune. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Helt ledige". I henhold til Statistikklovens 2-6 har NAV valgt å erstatte verdier

Detaljer

Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp

Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 0104 MOSS 19 311 54 145 885,00 0105 SARPSBORG 37 805 104 719 300,00 0106 FREDRIKSTAD 49 656 139 422 330,00 0111 HVALER 3 382 9 068 470,00 0118 AREMARK 1 419

Detaljer

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr Kommunenr Kommune Valgkrets Antall 0101 Halden Sør-Norge valgkrets 21 0104 Moss Sør-Norge valgkrets 11 0105 Sarpsborg Sør-Norge valgkrets 26 0106 Fredrikstad Sør-Norge valgkrets 29 0111 Hvaler Sør-Norge

Detaljer