Attraktivitetsbarometeret. Topp og bunn i regionenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitetsbarometeret. Topp og bunn i regionenes"

Transkript

1 Attraktivitetsbarometeret 2007 Topp og bunn i regionenes attraksjonskraft

2 Bli en attraktiv region! Hva kom først, høna eller egget? Det er på mange måter denne problemstillingen vi står oppe i når vi skal forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg stadig flere folk, mens andre tilsynelatende lekker som en sil. Tradisjonelt har det vært fokusert på det å skape arbeidsplasser som viktigste faktor for å forklare og stanse eller stimulere flyttestrømmer mellom regioner i Norge. Men de siste par årene har vi sett en ny situasjon: arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå, både næringsliv og offentlig sektor skriker etter arbeidskraft. Mange regioner opplever nå at kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. Attraktive arbeidsplasser er fortsatt en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter eller blir boende. Men mens vi før så på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn, er vi nå i ferd med å se at det hele snues rundt. Det er flinke folk som er den begrensede ressursen, og de kan velge og vrake i jobber over hele landet, eller i hele verden for den saks skyld. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. Paradoksalt nok kan vi si at når det nå skapes flere arbeidsplasser enn noen sinne, så gir det bedrifter, myndigheter og politikere et redusert handlingsrom for regional næringsutvikling. Det blir viktigere å gjøre regionen attraktiv på andre måter. Hva er det da man bør fokusere på? Nettopp det er hva vi søker å gi svar på gjennom denne rapporten! På oppdrag fra NHO har Knut Vareide ved Telemarksforsking testet en rekke faktorer statistisk for å finne ut hva som best kan forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg flere folk, og andre ikke. Det er lagt vekt på å finne faktorene med høyest forklaringskraft. Dette er faktorer som er relevante for politikere og myndigheter, ikke minst i forbindelse med årets kommunevalg. Funnene i denne undersøkelsen kan oppsummeres veldig kort: Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Når vi deler landet inn i 83 «næringsregioner» basert på etablerte samarbeid mellom kommuner (regionråd, næringsselskap osv.), finner vi at de regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, oftest ut over regionens egne grenser. Paradoksalt nok er det altså fortsatt arbeidsplasser vi finner som svar, selv når vi ser etter andre faktorer enn arbeidsplasser lokalt. Årsaken er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Dette understøtter imidlertid budskapet om at det å skape arbeidsplasser lokalt ikke lenger er nok for å tiltrekke folk. Faktisk kan et av de mest effektive tiltakene være å legge bedre til rette for pendling ut av regionen, for eksempel gjennom bedre kommunikasjoner. På den måten tiltrekker man og beholder familier, hvor kanskje den ene har jobb i regionen og den andre pendler ut, mens deres lokale forbruk genererer inntekter og arbeidsplasser lokalt. Vi ser dessuten at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. En stor snøball som ruller gir stort vekstmomentum. Dette henger også sammen med en interessant indikator som gir betydelig forklaringskraft i denne studien, vi kan litt upresist kalle den «kaffe latte-faktoren». Urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere. Vi har her sett på kafétettheten i de 83 regionene og funnet en klar sammenheng med regionenes attraktivitet. Kanskje ingen sensasjon, men det gir et signal til politikerne om at regionale sentra med en hvis størrelse må til! Resultatene kan ikke avfeies med at dette bare handler om utkant versus sentrale strøk. For eksempel kommer flere «utkantregioner» på Indre Østland høyt opp på attraktivitetsbarometeret, mens Bærum gjør det dårlig. Den avgjørende faktoren er å utvikle velfungerende arbeidsmarkedsregioner med attraktive sentra. Det krever samarbeid og arbeidsdeling på tvers av kommune- og fylkesgrenser for å få det til. Øvre Romerike er vinneren i årets kåring av landets mest attraktive regioner. Her har man gjort svært mye riktig som, sammen med hovedflyplass og Oslo-pendling, gir rekordeffekt. God lesing! Petter Haas Brubakk Direktør Næringspolitikk Næringslivets Hovedorganisasjon

3 02/0 innhold Innledning 4 Regioninndelingen 4 Datamaterialet 4 Attraksjonskraft 5 Hva er attraksjonskraft? 6 Flyttemønstrene 8 Arbeidsplassene 9 Hva forklarer regioners attraktivitet? 10 Faktorer som ikke forklarer attraksjonskraft 11 Arbeidsmarkedsintegrasjon 12 Arbeidsmarkedsintegrasjon og kommunikasjoner 13 Arbeidsmarkedsintegrasjon på Østlandet 14 Attraksjon og størrelse 16 Vekst i naboregioner 17 Boligpriser 18 Kulturelle og sosiale forhold 19 Restfaktoren 20

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø, på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Rapporten gir en konsentrert oppsummering av forskningsresultater på stedlig attraksjonskraft som er gjennomført ved Telemarksforsking-Bø. Regional attraksjonskraft er i denne sammenhengen definert som regionenes evne til å trekke til seg innbyggere, gitt utviklingen i regionens arbeidsmarked. Rapporten vil dermed være et aktuelt supplement til rapporten «NæringsNM», som fokuserer på næringsutviklingen i regionene. Regioninndelingen Inndelingen i denne rapporten er basert på politiske regioner, det vil si klynger av kommuner som har inngått samarbeid i form av regionråd eller interkommunale næringsselskap. Det er 83 slike regioner i Norge. Årsaken til at vi har fokusert på de politiske regionene, er at disse vil ha interesse av å studere utviklingen i sin egen region, og å kunne sammenlikne utviklingen med andre regioner. De aller fleste kommuner i landet lar seg plassere i slike politiske regioner. Der det ikke har vært klare politiske regiondannelser, har kommunene blitt plassert skjønnsmessig. I noen tilfeller har det kommet motstridende signaler på hvordan regionene ønsker å bli sammensatt. I slike tilfeller har vi valgt den inndelingen som gir de minste regionene. De politiske regionene endres etter hvert, og inndelingen er løpende oppdatert. Den samme regioninndelingen brukes i «NæringsNM». Helt sist i rapporten er det en oversikt over alle regionene og tilhørende kommuner samt noen sentrale indikatorer som er brukt i rapporten. Datakilder Alt datamateriale som er brukt i analysene i denne rapporten er hentet fra Statistisk sentralbyrå, unntatt boligpriser, hvor datakilden er Norsk Eiendomsmeklerforbund.

5 04/0 Attraksjonskraft I de siste tre årene har det oppstått en ny situasjon i Norge. Bedrifter og offentlige virksomheter har økende problemer med å skaffe arbeidskraft til ledige stillinger. Dette skjer til tross for en rekordhøy arbeidsinnvandring fra EU-land. Arbeidsledigheten har blitt redusert til et lavt nivå, og synker fremdeles. Dette fører til at personer som er på flyttefot vil ha større valgfrihet når de beslutter fremtidige bosted. Dermed oppstår det en forsterket konkurranse mellom regionene: Hvilke regioner er mest attraktive, og i stand til å trekke til seg kompetent arbeidskraft? Regional utvikling har tradisjonelt fokusert på utvikling av arbeidsplasser, og spesielt arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer. Tanken har vært at dersom en lykkes med å skape arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer, vil dette føre til innflytting og vekst i lokalt baserte næringer. Nå er det ikke nok å skape arbeidsplassene, en må også tilby en region som er attraktiv nok til at de nye stillingene blir besatt. Det er imidlertid flere grunner til at regional attraksjonskraft blir viktigere i tiden fremover. Mobiliteten øker. Stadig flere arbeider i en annen kommune enn der de bor. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplassutvikling og bosetting blir svakere ,0 31,5 31,0 30,5 30,0 Figur 1: Antall arbeidsledige, 1000 personer. Figur 2: Andel av arbeidsstyrken som arbeider i annen kommune enn bostedskommunen. Det blir stadig færre arbeidsplasser i tradisjonell industri og landbruk, mens stadig flere arbeider i sektorer som selger sine produkter og tjenester lokalt. Dette skyldes at industrien stadig blir mer effektiv, og dermed trenger færre arbeidstakere per produsert enhet. I denne situasjonen vil regioner med økt befolkning få en vekst i det lokale markedet, og dermed også vekst i det næringslivet som opererer lokalt. I mange regioner har bedriftene problemer med å skaffe arbeidskraft. I en slik situasjon vil tiltak for å bedre regionens attraktivitet også være god næringspolitikk, ettersom dette vil bedre mulighetene for å tiltrekke kompetent arbeidskraft. I denne rapporten vil vi forsøke å analysere variasjoner i regionenes attraksjonskraft, og forklare hva som skaper forskjeller. 29,5 29, Figur 3: Andel av arbeidsstyrken som arbeider i landbruk og industri.

6 Hva er attraksjonskraft? Nettoflyttingen mellom regionene i Norge er utgangspunktet for å måle regionenes attraksjonskraft. Her kan vi skille mellom flytting som skyldes arbeidsmarkedet og flytting som skyldes stedlig attraksjonskraft. Flyttingen som skyldes stedlig attraksjonskraft er grunnlaget for å rangere regionenes attraktivitet i denne rapporten. I figur 5 viser vi sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassendringer i regionene i Norge. Dersom vi antar at nettoflyttingen delvis lar seg forklare av endringer i antall arbeidsplasser, kan vi konstruere en forventningslinje, som vist i figuren. I figuren ser vi at enkelte regioner som Øvre Romerike, Oslo, Halden og Aremark og Nedre Glomma ligger langt over forventningslinjen. Disse regionene har en stedlig attraksjonskraft som tiltrekker innbyggere. Vi ser av figur 4 at Øvre Romerike har en netto innflytting i perioden som er 8,4 prosent høyere enn forventet ut fra veksten i arbeidsplassene. Regioner som ligger langt fra forventningslinjen vil samtidig måtte ha endringer i nettopendling eller sysselsettingsgrad. Dette er en forenklet modell, der vi antar at endringer i antall arbeidsplasser påvirker nettoflytting. I virkeligheten går nok sammenhengene «begge veier», ettersom økt befolkning også fører til vekst i arbeidsplasser. Likevel vil vi med denne enkle modellen kunne identifisere regioner som har evne til å tiltrekke seg flere innbyggere, gitt endringene i regionens arbeidsmarked. Dermed kan vi rangere regionene med hensyn til attraksjonskraft. Vi bruker differansen mellom regionens netto innflytting og forventningen som attraktivitetsindeks. Øvre Romerike Oslo Halden og Aremark Nedre Glomma Ringerike/Hole Glåmdal Mosseregionen Nedre Romerike Stjørdalsregionen Osterfjorden 9K Vestfold Sør Østerdal Grenland Hamarregionen Indre Østfold Hadeland Gjøvikregionen 2,4 2,3 2,1 2,1 3,7 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,8 2,8 5,3 5,1 5,0 8, Figur 4: De regionene som har høyest netto innflytting i forhold til forventet ut fra endring i antall arbeidsplasser. Netto innflytting Oslo Nedre Glomma Halden Øvre Romerike Vest-Finnmark Akershus Vest Øygarden og Sotra -6 Hardanger Øst-Finnmark HALD y = 0,4901x - 3,8498 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 5: Netto innenlandsk flytting og endring i antall arbeidsplasser i regionene i Norge fra

7 06/0 Regioner med svakest attraksjonskraft er HALD, Vest-Finnmark og Ytre Helgeland. En komplett liste med regionenes score på attraktivitetsindeksen er vist til slutt i denne rapporten. Lofoten Setesdal Indre Namdal Mandalsregionen Haugalandet Midtre Namdal Sunnhordland Søre Sunnmøre Sunnfjord Øst-Finnmark Akershus Vest Midt-Finnmark Hallingdal Lister Ytre Helgeland Vest-Finnmark HALD -4,4-4,6-4,6-4,2-3,7-3,3-3,4-2,8-2,9-3,0-3,0-2,5-2,6-2,6-2,2-2,2-2,2 mindre attraktiv slik vi måler det. Dette kan være en forklaring på at Akershus Vest kommer dårlig ut på attraktivitetsindeksen. Det er verd å merke seg at Oslo, som har de høyeste boligprisene, likevel er den nest mest attraktive regionen i Norge Figur 6: De regionene som har lavest netto innflytting i forhold til forventet ut fra endring i antall arbeidsplasser. Av kartet til høyre i figur 7 kan vi se at regionene som har høyest innflytting i de siste årene er lokalisert rundt Oslo og Trondheim. Også Stavangerregionen og Bergen har høy netto innflytting. Kartet i midten viser at regionene i Sørvest har den beste utviklingen i antall arbeidsplasser. Også enkelte regioner på Østlandet, i Trøndelag og Vest-Finnmark har hatt en sterk økning i antall arbeidsplasser i denne perioden. Regionenes score på attraktivitetsindeksen er målt i kartet til venstre. Her ser vi at regionene i Vest-Agder og Rogaland kommer svakt ut. I disse regionene har det vært en stor vekst i antall arbeidsplasser, men dette har ikke ført til netto innflytting i forventet grad. Vest-Finnmark har hatt den samme utviklingen. På Østlandet har det vært en sterk innflytting, også i regioner med en svak utvikling i arbeidsmarkedet. Dermed dominerer Østlandsområdet på attraktivitetsindeksen. Vi kan se at Oslo var en av de regionene med svakest utvikling i antall arbeidsplasser fra 2001 til Likevel fikk Oslo netto innflytting, og ble dermed kategorisert som attraktiv. Akershus Vest (Asker og Bærum) hadde motsatt utvikling, med høy vekst i arbeidsplasser og likevel netto utflytting, og kom i kategorien lite attraktive regioner. I denne modellen har vi bare sett på flytte-strømmene i forhold til vekst i arbeidsplasser i regionene. Boligprisene inngår dermed ikke. Dersom boligprisene er høye i en region, og dermed reduserer innflyttingen, vil de høye boligprisene føre til at regionen blir Figur 7: Netto flytting, endring i arbeidsplasser og attraktivitetsindeksen for regionene i Norge.

8 Flyttemønstrene Endringer i folketallet i en region skyldes summen av tre forhold. Naturlige folketallsendringer som skyldes antallet fødte og døde Innvandring fra og utvandring til utlandet Inn- og utflytting til andre deler av landet Figur 9: Netto flyttestrømmer mellom regionene i perioden Det er den siste faktoren, netto flytting mellom regionene, som vi vil fokusere på for å måle regioners attraktivitet i denne undersøkelsen. Regioner som vinner i konkurransen om befolkningen er per definisjon attraktive, mens regioner som taper innbyggere til andre regioner er mindre attraktive. De regionene som har høyest netto innflytting fra andre deler av landet de siste seks årene er Øvre Romerike, Øygarden og Sotra og Stjørdalsregionen. Mange av regionene med høyest netto innflytting er lokalisert til Østlandet. For øvrig er også storbyregionene attraktive. Ettersom de fleste folkerike regionene har netto innflytting, har de fleste regionene netto utflytting. 26 av 83 regioner har netto innflytting. Mange av regionene med størst utflytting til andre regioner finner vi på indre og nordre Vestland og i de tre nordligste fylkene. Øst-Finnmark har den høyeste utflyttingen i perioden , fulgt av Ytre Helgeland og HALD (Helgeland). Øvre Romerike Øygarden og Sotra Stjørdalsregionen Bjørnefjorden Nedre Glomma Nedre Romerike 9K Vestfold Halden og Aremark Indre Østfold Mosseregionen Trondheimsregionen Drammensregionen Stavangerregionen Ringerike/Hole Follo Sandefjord/Larvik Nordhordland 2,4 2,4 2,3 2,2 2,1 1,9 1,8 1,7 1,5 1,4 1,3 4,7 4,5 3,9 3,5 3,4 9,2 Lister Søre Sunnmøre Sogn Storfjord Ofoten Lofoten Setesdal Nordfjord Hallingdal Midt-Troms Indre Troms Indre Namdal Hardanger Midt-Finnmark HALD Ytre Helgeland Øst-Finnmark -7,8-7,9-8,3-9,0-4,9-5,0-5,1-5,3-5,6-5,6-5,6-5,7-5,8-6,5-6,6-6,8-6, Figur 8: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet, i perioden Regionene med høyest innflytting. Figur 10: Netto innenlands flytting i prosent av folketallet, i perioden Regionene med høyest utflytting.

9 08/0 Arbeidsplassene Arbeidsmarkedet har vært den viktigste faktoren for å forklare hvorfor enkelte regioner vokser og andre opplever nedgang i folketallet. Dette er også reflektert i distriktspolitikken, hvor problemene med synkende befolkning i distriktene tradisjonelt blir forsøkt løst med ulike tiltak for å stimulere til vekst i antall arbeidsplasser. Figur 12: Variasjon i vekst i antall arbeidsplasser fra 2001 til 2006 i regionene. Selv om flere forhold fører til at regionenes stedlige attraksjonskraft er i ferd med å få større betydning, er vekst i arbeidsplasser fremdeles en av de viktigste enkeltfaktorene, når vi skal forklare endringer i bosettingsmønstrene. I perioden etter 2001 er vekstregionene lokalisert på det sentrale Østlandet utenom Oslo, på Sørvestlandet, i og rundt Bergen og Trondheim. Vest-Finnmark har også blitt en region med sterk vekst i antall arbeidsplasser. Regioner med fallende antall arbeidsplasser er stort sett lokalisert til de fire nordligste fylkene samt Vestlandet nord for Hardanger. Øygarden og Sotra har den desidert høyeste veksten i antall arbeidsplasser, med en vekst på 21,8 prosent. Deretter følger Stavangerregionen og Mandalsregionen. Regioner med størst nedgang i arbeidsplasser er Hardanger, Nordfjord, Øst-Finnmark og Sogn. Det har vært en sterk økning i antall arbeidsplasser i Norge de siste tre årene. Det er derfor bare 15 regioner som har nedgang i antall arbeidsplasser. Øygarden og Sotra 21,8 Storfjord 0,6 Stavangerregionen 14,7 Kystgruppen 0,5 Mandalsregionen 13,9 Ytre Helgeland -0,1 Akershus Vest 13,2 Fosen -0,7 Trondheimsregionen 13,1 Ofoten -0,9 Bjørnefjorden 11,9 Oslo -0,9 Bergen og Askøy 11,1 Osterfjorden -1,1 Sørlandet 11,0 Midt-Finnmark -1,1 Stjørdalsregionen 10,4 Indre Namdal -1,5 Haugalandet 10,4 Indre Helgeland -1,7 Vest-Finnmark 9,9 Midt-Troms -2,1 Follo 9,7 Indre Troms -2,4 Øvre Romerike 9,5 HAFS -2,5 Drammensregionen 8,2 Sogn -4,2 Indre Østfold 7,9 Øst-Finnmark -4,3 Nedre Romerike 7,9 Nordfjord -4,4 Sandefjord/Larvik 7,7 Hardanger -6, Figur 11: Regioner med høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra Figur 13: Regioner med lavest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra

10 Hva forklarer regioners attraktivitet? Vi har funnet at noen regioner har en tiltrekningskraft som er større enn veksten i arbeidsplasser skulle tilsi. Hvilke forhold er det som påvirker denne attraksjonskraften? For å svare på dette spørsmålet har vi analysert sammenhengen mellom nettoflytting i regionene og arbeidsplassutvikling samtidig med en rekke andre forklaringsfaktorer i en statistisk regresjonsanalyse. Regioner med mange immigranter fra ikke-vestlige land får dermed en lavere netto innflytting enn andre. Her kan det være snakk om en fortrengningsmekanisme. Regioner med høy innvandrerandel får imidlertid vekstimpulser fra dette som kompenserer for litt lavere innflytting fra andre regioner i Norge. Det er seks forklaringsfaktorer som peker seg ut ved å ha en statistisk signifikant forklaringskraft, mens andre ikke synes å ha en selvstendig innflytelse på flyttestrømmene. Størrelse teller Regioner med stor befolkning har også en sterkere tiltrekningskraft enn regioner med liten befolkning. Kafé-faktoren virker Regioner med mange ansatte i serveringssteder, kafeer, restauranter og puber har også høyere attraktivitet. Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon måler den relative graden av inn- og utpendling til regionen. Regioner med stor grad av pendling er regioner hvor arbeidsmarkedet er sterkt integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Slike regioner har en klart bedre tiltrekningskraft enn regioner med lite pendling. Vekst hos naboregioner smitter Vekst i antall arbeidsplasser i naboregioner, dvs. pendlingsomlandet, virker også positivt inn. God næringsutvikling i naboregioner fører til økt innflytting. Høye boligpriser skremmer Høye boligpriser demper innflytting. Her vil noen kunne argumentere med at høye boligpriser er et uttrykk for at regionen er attraktiv, ettersom folk viser en stor betalingsvillighet for å bo der. I denne sammenhengen er vi imidlertid ute etter faktorer som fører til netto innflytting, og da viser høye boligpriser seg å være negativt. Tabell 1: Resultat av en regresjonsanalyse, der netto flyttestrømmer i regionene er antatt å være en funksjon av endring i antall arbeidsplasser samt de forklaringsfaktorene som er vist i tabellen. Forklaringsfaktor Fortegn signifikant Befolkningsstørrelse pos ja*** Kafé-tetthet pos ja*** Arbeidsmarkedsintegrasjon pos ja*** Vekst i arbeidsplasser i naboregioner pos ja*** Boligpriser neg ja*** Andel ikke-vestlige innvandrere neg ja** Arbeidsledighet (Neg) nei Universitet eller høgskole (Pos) nei Levekårsproblemer (Pos) nei Sentralitet (Pos) nei Antall dager med regn (Neg) nei Beliggende ved kyst (Neg) nei Varmt klima (Neg) nei Disse seks forklaringsfaktorene, sammen med endring i antall arbeidsplasser forklarer nesten 80 prosent av flyttestrømmene mellom regionene. I sum teller de seks forklaringsfaktorene langt mer for regioners netto innflytting enn arbeidsplassutviklingen. Kulturelt mangfold lokker ikke Høy andel innvandrere fra ikke-vestlige land virker negativt.

11 10/11 Faktorer som ikke forklarer attraksjonskraft En del andre forklaringsfaktorer, som en skulle tro hadde betydning, har tilsynelatende ingen forklaringskraft. Overskudd på arbeidsplasser Som en følge av at de største regionene har overskudd på arbeidsplasser, og dermed netto innpendling, har de fleste regionene færre arbeidsplasser enn sysselsatte. En skulle kanskje tro at et underskudd på arbeidsplasser i en region gradvis førte til at folk flyttet ut av regionen, og inn til de regionene der de hadde arbeid. Utviklingen er imidlertid motsatt. Regioner med stor netto utpendling har den beste utviklingen. Dette kan ha sammenheng med den økte mobiliteten, stadig flere bor et annet sted enn der de har sitt arbeidssted. Utdanningsinstitusjoner Regioner med utdanningsmuligheter i form av universiteter og høgskoler har ikke høyere attraksjonskraft enn andre. En skulle tro at universiteter og høgskoler i stor grad trekker til seg unge flyttere, men vi finner ikke denne sammenhengen. Dette kan skyldes at det ikke har skjedd store endringer i utdanningsinstitusjonene, og at denne effekten allerede er tatt ut. Det er rimelig å anta at store endringer i universiteter eller høgskoler ville ha hatt virkning. Levekår Statistisk sentralbyrå har laget en indeks for levekårsproblemer. Her måler de ulike levekårsproblemer som arbeidsledighet, kriminalitet osv, og setter dette sammen i en indeks for levekårsproblemer. Regioner som skårer godt på denne har imidlertid ikke bedre attraktivitet enn regioner som er preget av større levekårsproblemer. I den grad det er en sammenheng, synes det å være slik at regioner med små levekårsproblemer er mindre attraktive. Arbeidsledighet Høy arbeidsledighet i en region skremmer ikke. Tvert imot er det i regioner med høy ledighet at netto innflytting er størst. Den statistiske sammenhengen er imidlertid for svak til å konkludere endelig. Kanskje er det slik at arbeidsledige i lite attraktive regioner i større grad velger å flytte etter jobbene, mens arbeidsledige i attraktive regioner velger å bli. Sentralitet Sentralt beliggende regioner har en langt bedre flyttebalanse enn perifere regioner, når vi bare ser på denne ene faktoren isolert. Når vi analyserer med hensyn til alle faktorene samtidig, viser det seg at det ikke er sentraliteten i seg selv som er tiltrekkende, men andre faktorer som befolkningsstørrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Klima og natur Vi har også sett på faktorer knyttet til klima og natur, blant annet varmt klima, målt med antall dager med temperatur over 20 grader, antall dager uten regn og beliggenhet ved kyst. De sistnevnte faktorene ser ikke ut til å ha betydning. Når det gjelder varmt klima, så er det helt klart en bedre befolkningsutvikling i regioner med mange varme sommerdager. Netto innflytting Kalde Varme Lineær (Kalde) Lineær (Varme) Fra tilsvarende forskning i USA, viser det seg at klimaet kan forklare migrasjoner mellom stater. Den statistiske sammenhengen mellom varmt klima og flytting mellom norske regioner forsvinner imidlertid når vi analyserer denne faktoren sammen med alle de andre forklaringsfaktorene. y = 0,5025x - 2,6771 R 2 = 0,4025 y = 0,4579x - 5,0104 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 14: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis mange og få dager med over 20 grader.

12 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en region er integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Dersom en region har mange pendlere ut og inn av regionen, vil regionen ha høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Figur 15: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon finner vi typisk i regioner som ligger tett inntil folkerike regioner med mange arbeidsplasser. Regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon vil dermed ligge rundt de største byene; Oslo, Bergen og Trondheim. Arbeidsmarkedsintegrasjon er en av faktorene som har størst innflytelse på flyttebalansen i regionene. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon tiltrekker seg innbyggere i langt større grad enn regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Av de 41 regionene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er det bare to som har netto innflytting. Det er Stavangerregionen og Sørlandet. Disse to regionene er markert i figur 15. Vi kan se at begge regionene har hatt svært sterk vekst i antall arbeidsplasser. Både Stavangerregionen og Sørlandet er store regioner som er omkranset av regioner med relativt lite folketall og få arbeidsplasser. Dermed blir mulighetene til pendling mindre, og slike regioner må ha høy vekst i egne arbeidsplasser for å oppnå netto innflytting. Blant regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon har flertallet positiv innflytting. Dette betyr at regioner som gir gode muligheter for å pendle til omkringliggende regioner er mer attraktive. En kan tenke seg at dette har med å gjøre at de fleste familier ønsker arbeid for to, og at dette er langt enklere å få til i regioner som foruten eget arbeidsmarked, også har tilgang til arbeidsmarkedet i naboregionene. Samtidig er sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting sterkere i regioner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon. I slike regioner vil arbeidsplassutviklingen være viktigere enn i regioner med høy integrasjon. I regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon vil effekten av vekst i antall arbeidsplasser ha lettere for å «lekke» ut til naboregionene. Netto innflytting lav integrasjon Lineær (lav integrasjon) Øvre Romerike Sørlandet Høy integrasjon Lineær (Høy integrasjon) y = 0,4247x - 2,4394 R 2 = 0,4059 Stavangerreg y = 0,3954x - 4,7768 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 16: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis høy og lav arbeidsmarkedsintegrasjon.

13 12/13 Arbeidsmarkedsintegrasjon og kommunikasjoner Vi finner høy arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner som ligger geografisk tett opp til folkerike regioner med mange arbeidsplasser. Mulighetene til pendling er imidlertid ikke bare påvirket av geografisk avstand, men påvirkes av kommunikasjoner. I områder hvor en har investert i effektive kommunikasjoner vil en derfor kunne observere virkningen av bedrede kommunikasjoner på arbeidsmarkedsintegrasjonen. med mange arbeidsplasser. For de store regionene som øker sitt effektive pendleromland er effekten svakere Et eksempel på dette finner vi i Rennesøy kommune, nord for Stavanger. I 1992 ble fastlandsforbindelsen mellom Rennesøy og Stavangerregionen fullført Finnøy Rennesøy Alstahaug Brønnøy Figur 17: Folketallet i Rennesøy og Finnøy. I årene etter dette har befolkningsutviklingen i Rennesøy skutt fart. Mens nabokommunen Finnøy, som ikke har fastlandsforbindelse, har hatt stagnerende og synkende folketall, har Rennesøy fått en sterk befolkningsvekst. Denne befolkningsveksten har skjedd uten at antall arbeidsplasser i Rennesøy har vokst nevneverdig. Kommunen har imidlertid trukket til seg mange nye innflyttere, som pendler til Stavanger, Sandnes og Sola. De forbedrede kommunikasjonene har dermed ført til at arbeidsmarkedet i Rennesøy har blitt langt mer integrert med arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Denne forbedrede arbeidsmarkedsintegrasjonen har gjort at kommunen har blitt langt mer attraktiv, og dermed ført til økt innflytting og vekst i folketallet. Forbedrede kommunikasjoner vil dermed kunne føre til et løft i attraksjonskraften. Denne forbedrede attraksjonskraften vil være spesielt stor for små regioner som knyttes tettere opptil store regioner Figur 18: Folketallet i Alstahaug og Brønnøy. Et annet eksempel på en kommune som har fått forbedret kommunikasjonene i de siste årene er Alstahaug kommune i Nordland. I 1991 ble Helgelandsbrua mellom Sandnessjøen og fastlandet åpnet. Vi kan sammenlike utviklingen i Alstahaug med Brønnøy. Alstahaug fikk ingen vekst i folketallet, men heller en nedgang. Området som Alstahaug ble knyttet til var relativt næringsfattig, og det oppsto dermed ikke særlig mange nye muligheter til pendling for befolkningen. Dermed blir det ikke et løft i arbeidsmarkedsintegrasjonen, og heller ingen effekt på attraktiviteten. Brønnøy kommune, som i utgangspunktet var ganske lik Alstahaug, har fått vekst i folketallet i perioden. Her har nok Brønnøysundregistrene bidratt, gjennom å ha et økende antall arbeidsplasser. Konklusjonen er at dersom forbedrede kommunikasjoner skal ha en effekt, må disse etableres i områder som knytter sammen områder hvorav minst ett område har et stort og dynamisk arbeidsmarked.

14 Arbeidsmarkedsintegrasjon på Østlandet Analysen av regionenes attraksjonskraft viser at det er regioner med stor utpendling som i størst grad har lykkes i å trekke til seg nye innbyggere. Regioner med overskudd på arbeidsplasser, og som dermed har netto innpendling, har lavere netto innflytting. Rent intuitivt skulle en tro at regioner som har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, over tid trekker til seg flere innbyggere, men vinnerne er tvert imot regioner med høy utpendling. Dette kan henge sammen med at andelen pendlere i befolkningen er økende. Stadig flere bosetter seg i andre regioner enn der de har sitt arbeidssted. Regioner med høy grad av utpendling er imidlertid avhengige av å ligge nær andre regioner med overskudd på arbeidsplasser. Oslo er den regionen i landet med desidert størst arbeidsplassoverskudd. I 2006 var det mer enn flere arbeidsplasser i Oslo enn sysselsatte bosatt i kommunen. Det er dermed først og fremst rundt Oslo at vi finner mange regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon og høy netto utpendling. I området rundt Oslo er det et relativt stort område hvor mer enn 10 prosent av de sysselsatte pendler til Oslo. Dette skaper en kjedereaksjon utover hele Østlandet. I de områdene som ligger for langt fra Oslo til at det blir mange dagpendlere, skapes det rom for «indirekte pendling» ved at det er mange som pendler i retning Oslo, og inn til de regionene som har mange pendlere til Oslo. Det er i disse regionene vi finner mange av de regionene som har høyest score på attraktivitetsindeksen. I forbindelse med at hovedflyplassen ble bygget ut på Gardermoen, ble kommunikasjonene nord for Oslo bedret. Dermed fikk flere regioner i dette området bedret pendlermulighetene til Oslo. Vi finner også tilsvarende mønstre rundt de andre større byene, men i mindre omfang. En bedring i kommunikasjonene rundt de største byene vil dermed først og fremst øke attraktiviteten til de omkringliggende regionene. På grunn av fenomenet med indirekte pendling, vil påvirkede området strekke seg utover dagpendlingsavstand til og fra byene. De fleste regionene med høy arbeidsmarkedsintegrasjon ligger på Østlandet, men vi finner også slike regioner rundt Bergen og Trondheim. Av disse er det bare Oslo og Akershus Vest som har netto innpendling, resten har relativt stor netto utpendling.

15 14/15 Figur 19: Pendling og indirekte pendling til Oslo. Akershus Vest Nedre Romerike Follo Øygarden og Sotra Øvre Romerike Bjørnefjorden Oslo Mosseregionen Hadeland Osterfjorden Stjørdalsregionen Drammensregionen Midtfylket Indre Østfold Nordhordland Ringerike/Hole Midt-Telemark 57,9 54,8 54,7 53,7 51,9 49,5 48,6 47,8 47,1 45,4 45,0 44,4 94,4 84,1 81,0 79,1 71, Figur 20: Regionene med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i Norge.

16 Attraksjon og størrelse Store regioner, i betydningen regioner med høyt folketall, har hatt en klar tendens til å trekke til seg flere innbyggere enn små regioner de siste årene. Hvis vi sammenlikner de store regionene med de små, med hensyn til flyttestrømmer og arbeidsplassutvikling, som vist i figuren til høyre, ser vi at det er en ganske stor forskjell mellom store og små regioner. Her vil grensen mellom store og små regioner gå omtrent på personer. De små regionene er i stor grad taperne når det gjelder flyttestrømmene. Av de 41 regionene som har under gjennomsnittlig folketall, er det bare seks regioner som har positiv flyttebalanse. De tre regionene som har best utvikling når det gjelder arbeidsplassutvikling, er Stjørdalsregionen, Bjørnefjorden og Mandalsregionen. Her ser vi at Stjørdalsregionen og Bjørnefjorden har ganske høy attraktivitet. Dette er imidlertid regioner som ligger nært opptil større sentra, som Trondheim og Bergen. Blant de ti største regionene er det bare en region med negativ flyttebalanse (Akershus Vest). Sammenhengen mellom flyttingen og arbeidsplassutviklingen er også langt sterkere i de små regionene enn i de store. For de små regionene betyr dermed arbeidsplassutviklingen langt mer enn for de store. Alle de små regionene som har hatt netto innflytting i perioden, har hatt en relativt sterk vekst i antall arbeidsplasser. I de store regionene er sammenhengen mellom arbeidsplasser og nettoflytting mye løsere. Flere av de store regionene har hatt netto innflytting, uten at antall arbeidsplasser har økt mer enn gjennomsnittet. Vi kan se at Oslo har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i perioden, likevel har Oslo netto innflytting fra andre regioner. I denne modellen er flyttestrømmene forklart ved endringer i antall arbeidsplasser. I virkeligheten er sammenhengene mer kompliserte. Vekst i folketallet genererer også nye arbeidsplasser, spesielt innen helse, omsorg, handel og private servicenæringer. Når de store regionene trekker til seg flere innbyggere, gir det også flere arbeidsplasser. De store regionene oppnår dermed en selvforsterkende dynamikk mellom innflytting og arbeidsplasser. Netto innflytting Små Store Lineær (Små) Lineær (Store) Oslo Stjørdalsregionen Bjørnefjorden y = 0,32x - 2,1972 R 2 = 0,2612 Mandalsregionen y = 0,6027x - 4,6726 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 21: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis høyt og lavt folketall. Oslo Bergen og Askøy Stavangerregionen Trondheimsregionen Drammensregionen Akershus Vest Nedre Romerike Nedre Glomma 9K Vestfold Sørlandet Follo Grenland Haugalandet Hamarregionen Sandefjord/Larvik Østre Agder Øvre Romerike Figur 22: De største regionene, målt med folketallet.

17 16/17 Vekst i naboregioner Vekst i antall arbeidsplasser har naturligvis en positiv innvirkning på flyttebalansen i en region. Det viser seg at også vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene har signifikant positiv innvirkning. Her har vi målt veksten i arbeidsplasser i regioner som det pendles til. Vi måler da veksten i naboregionene veid med andelen som pendler til disse naboregionene. Regioner med høy vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene får et løft i netto innflytting, og har omtrent et prosentpoeng bedre netto innflytting i perioden. Vi kan se at de tre regionene med lavest attraktivitetsindeks, Vest-Finnmark, HALD og Ytre Helgeland alle har lav vekst i naboregionene, noe som delvis kan forklare den lave attraksjonen disse regionene har. Netto innflytting Lav vekst i naboregioner Høy vekst i naboregioner Lineær (Lav vekst i naboregioner) Lineær (Høy vekst i naboregioner) Oslo Nedre Glomma Halden Øvre Romerike Vest-Finnmark y = 0,4789x - 3,2527 R 2 = 0,4516 Motsatt kan vi se at Øvre Romerike, Halden og Oslo har høy vekst i naboregioner, og har fått drahjelp av det. Nedre Glomma er imidlertid en region som har svært høy attraksjonskraft, selv uten hjelp fra naboene. Denne sammenhengen er ikke selvfølgelig. En kunne tenke seg at vekst i naboregioner kunne føre til at personer flyttet til naboregionene for å komme nærmere arbeidsplassene. Denne analysen viser at virkningen er positiv. Vekst i antall arbeidsplasser i naboregionene fører til økt innflytting. -10 HALD Ytre Helgeland y = 0,4686x - 4,3869 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 23: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med høy og lav vekst i naboregioner.

18 boligpriser Vi har brukt statistikk fra Norsk Eiendomsmeklerforbund for å finne gjennomsnittlige boligpriser i regionene. Boligprisene varierer lite mellom de fleste regioner. Enkelte regioner skiller seg imidlertid ut med langt høyere boligpriser enn gjennomsnittet. Regioner med høye boligpriser er vist i figuren. Regioner som Oslo og Nedre Romerike har høye boligpriser, men har tilsynelatende andre attraktive egenskaper som mer enn kompenserer for dette. Netto innflytting Oslo Nedre Romerike Trondheimreg. Follo Bergen Stavangerreg. Tromsø Akershus Vest Regioner som Akershus Vest, Stavangerregionen, Trondheimsregionen og Bergensregionen har alle høye boligpriser, og ligger under forventningslinjen. I disse regionene er det derfor sannsynlig at boligprisene driver innflyttere til naboregionene. Det samme kan en si om Tromsøregionen og Follo. Disse regionene ligger på eller like over forventningslinjen, men ville sannsynligvis ligget høyere, dvs. hatt høyere netto innflytting, dersom boligprisene hadde vært lavere. -10 Normale boligpriser Høye boligpriser Lineær (Normale boligpriser) Endring arbeidsplasser Her vil nok også prisnivået på boliger, sammenliknet med naboregionene, ha betydning. Øvre Romerike, som er øverst på attraktivitetsindeksen, har betydelig lavere boligpriser enn Nedre Romerike, Follo og Oslo. Figur 24: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med høye boligpriser.

19 18/19 Kulturelle og sosiale forhold Det er naturlig å tenke seg at enkelte regioner vil kunne ha kulturelle og sosiale kvaliteter som virker tiltrekkende, og dermed fører til høyere innflytting. Det er imidlertid svært vanskelig å tallfeste slike kvaliteter, og dermed få analysert slike effekter. Vi har tidligere sett at indikatoren for levekårsproblemer ikke synes å ha noen effekt på flyttemønstrene. Vi kan imidlertid måle hvor mange sosiale møteplasser som kafeer, restauranter og puber som finnes i regionene per innbygger. For å få med at størrelsen på slike vil variere sterkt, har vi målt antall ansatte i kafé-sektoren i forhold til folketallet. Regioner med mange kafeer synes å være mer attraktive enn regioner med få kafeer. I den grad dette er et godt mål på «sosial infrastruktur», vil vi kanskje ha fanget opp noe gjennom denne indikatoren. Vi ser også at regioner med stor Kafé-sektor også har en svakere sammenheng mellom flytting og arbeidsplasser. Mange regioner med relativt lav vekst i antall arbeidsplasser har likevel balanse eller positiv innflytting. Dermed kan det se ut til at slik sosial infrastruktur kan virke attraktivt. Det er imidlertid ikke bare storbyregioner blant regioner med mange kafeer, puber og restauranter. En typisk distriktsregion som Hallingdal er også med blant regioner med høy kafé-tetthet. Her er det nok reiselivet som gir grunnlag for mange serveringssteder. Dermed kan det se ut til at turisme har indirekte positive virkninger, gjennom å øke markedet for slike tilbud. Kafé-tettheten vil naturligvis ikke fange opp regionenes kulturelle kvaliteter. Det vil også være kulturelle kvaliteter som vi ikke har kunnet ta med i analysen. I det siste kapitlet ser vi på «restfaktoren», dvs. flyttemønstre som ikke blir forklart med de indikatorene vi har tall for. I denne restfaktoren vil det kunne være kulturelle kvaliteter, image og andre forhold som ligger gjemt. Regioner med høy «kaffe latte-faktor» er storbyregioner som Oslo, Sørlandet (Kristiansand), Stavangerregionen, Bergen og Askøy og Trondheimsregionen. Tromsøregionen er naturligvis også med blant disse regionene Få kafeer Mange kafeer Lineær (Få kafeer) Lineær (Mange kafeer) y = 0,3865x - 2,8111 R 2 = 0,2753 netto innflytting y = 0,5177x - 4,4334 R 2 = 0, Endring arbeidsplasser Figur 25: Sammenhengen mellom vekst i arbeidsplasser og nettoflytting i regioner med henholdsvis stor og liten kafé-sektor. Figur 26: Variasjon i kafé-tetthet mellom regionene.

20 Restfaktoren Vi har sett at regionenes attraksjonskraft er påvirket av forhold som størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, boligpriser, kafé-tetthet og andel innvandrere. De nevnte forholdene forklarer nesten 80 prosent av flyttemønstrene mellom regionene. Når vi kjenner disse sammenhengene kan vi beregne hvor stor netto innflytting som hver enkelt region er forventet å ha, gitt de omtalte forklaringsfaktorene. Gjennom å se på restfaktoren dvs. avviket mellom forventet og faktisk nettoflytting, kan vi identifisere regioner som har uventet høy innflytting. Regioner som har overraskende høyt positivt avvik i innflyttingen er Halden og Aremark, Tromsøregionen og Hitra/Frøya. Regionen Hitra/Frøya er en typisk distriktsregion, og det kan virke litt overraskende å finne denne så høyt opp. Kommunene har imidlertid satset sterkt på å stimulere innflytting, blant annet gjennom egne tilflyttingskonsulenter, og har et rikt kulturliv som er stimulert av omfattende sommerturisme. Samtidig fikk regionen fastlandsforbindelse i 1994 som kan ha bidratt positivt. Her kan forhold knyttet til boligprisene være en forklaring. Vi har kalkulert inn effekten av boligprisene i regionene, men det kan se ut til at det ikke bare er de absolutte boligprisene som har betydning, men at boligprisene i forhold til naboregioner kan ha forklaringskraft. Regioner med høye boligpriser, som Oslo, Akershus Vest, Follo og Nedre Romerike er alle regioner som har lavere netto innflytting enn forventet, mens regionene som omkranser dette området har høyere innflytting. Dette omlandet har også relativt høye boligpriser sammenliknet med gjennomsnittet i Norge, men lave sammenliknet med Oslo og de nærmeste kommunene. Regionene som har høyt positivt avvik, består av vekstregioner, som Øvre Romerike, Nedre Glomma og Bjørnefjorden, men også av regioner som har stor netto utflytting, som Hitra/Frøya, Voss, Sør-Helgeland og Fjellregionen. De sistnevnte er regioner som har de fleste odds imot seg, men som har en langt lavere netto utflytting enn gitt de forklaringsfaktorene vi har kontroll over. Verken Oslo, Bergens- eller Trondheimsregionen har et høyt positivt avvik, men har regioner omkring med overraskende høy innflytting. Hele Østfold og Hedmark består av regioner som har høyere netto innflytting enn forventet ut fra sine forutsetninger.

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Resultater landsoversikt

Resultater landsoversikt Resultater landsoversikt Folke- Knr Kommune Fylke Ordf mengde 2011 Størrelse Kommunetype Sum 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 1-10 0101 Halden 01 Ap 29220 20-100000 industrikommuner 2 0 2 1 1 1 0 0 0

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol 1: Kol 2: Kol 3: Kol 4: Kol 5: Kol 6: Kol 7: Kol 8: Rammetilskudd etter Prop. 1. S (2014-2015) Fleksibelt

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2016

Busetting av flyktningar 2014-2016 Busetting av flyktningar 2014-2016 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, kva dei

Detaljer

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i %

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2014. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2013 til 2014 i prosent Agdenes 4250 3325 3063 773 11410-5,6

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2019

Busetting av flyktningar 2014-2019 Busetting av flyktningar 2014-2019 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, og plantal

Detaljer

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol1: Kol2: Kol3: Kol4: Kol5: Kol6: Kol7: Kol8: Kol9: Rammetilskuddetter Prop.1. S(2014-2015) Fleksibeltbarnehageopptakog

Detaljer

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014 1 Ungdata-kommuner 21-våren 21 I dette notatet gir vi en oversikt over kommuner som har gjennomført Ungdata-undersøkelser siden oppstarten av prosjektet i 21. Fram til sommeren 212 ble deltakelsen i undersøkelsen

Detaljer

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr Kommunenr Kommune Valgkrets Antall 0101 Halden Sør-Norge valgkrets 21 0104 Moss Sør-Norge valgkrets 11 0105 Sarpsborg Sør-Norge valgkrets 26 0106 Fredrikstad Sør-Norge valgkrets 29 0111 Hvaler Sør-Norge

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010 Leverandører* Gris Storfe Småfe antall antall antall antall antall antall antall antall 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 Østfold 0101 Halden 54

Detaljer

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager.

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Bemanning kommunale barnehager 2011, angitt ved: «Antall alderskorrigerte barn pr basisårsverk».

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

Forslag fra Bygdeutvalget (NOU 984-2A): prøveordning for 2 kommuner Prøveprosjekt med fast bevilgning fra KRDs budsjett 987-99 Integrert del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet i 99 Øremerket

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 Hordaland Lindås 1514 Hordaland Voss 1188 Hordaland

Detaljer

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner Vaktområder ajour desember 2011 Kommuner og deler av kommuner 2 Midt-Telemark Bø, Nome, Sauherad og Notodden (utan Gransherad) (Sauherad administrerer) 3 Drammen Drammen, Lier, Røyken og Hurum (Lier administrerer)

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, 2016. Kommunane Tabellforklaring Kolonne 1: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 2: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 3 Uttrekk i rammetilskotet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Akershus Fet Nei Akershus Frogn Nei Akershus Gjerdrum Nei Akershus

Detaljer

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Informasjon Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i kroner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(antall

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET

RESSURSER I BRANNVESENET RESSURSER I BRANNVESENET ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 00 Halden 28092 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 32 0 4 4 23 22 22 2 Sarpsborg brann- og 005 Sarpsborg 5053 ALARMSENTRAL BRANN

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Østfold Henemark Aremark 3,0 - Alvdal Askim 3,0 - Eidskog 3,5 6,5 Eidsberg 3,0 - Elverum Fredrikstad 2,5 - Engerdal Halden 3,0 - - nær Trøndelag

Detaljer

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla.

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla. Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Mandal Lindesnes Marnadal Audnedal Åseral Bygland Valle Bykle ndnes Bjerkreim Forsand Gjesdal Hjelmeland Suldal Sauda Vindafjord Strand Egersund Sokndal Lund Finnøy

Detaljer

NæringsNM 2014. Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner

NæringsNM 2014. Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner NæringsNM 2014 Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner NHO S NÆRINGSNM 2014 Forord 2 NHO S NÆRINGSNM 2014 Innholdsfortegnelse 3 NHO S NÆRINGSNM 2014 NæringsNM NæringsNM 4 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Detaljer

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Innflyttingar Utflyttingar Folketalet 1. januar Fødde Døde Fødselsoverskot I alt Av dette fra utlandet I alt

Detaljer

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Fylke Kommune Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel som har tilsynsfører Antall plassert i fosterhjem i mer enn

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk Kommune Innbyggere 0-19 år Tildeling, kroner Antall budsjetterte helsesøsterår sverk 2013 Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014 Endring årsverk Kommentar Oslo kommune 135991 18778002 236,95 259,45

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Informasjon Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 20-66 år. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd,

Detaljer

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 20.juni 2012

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 20.juni 2012 Antall jenter født 1997 Andel vaksinerte % (1 dose) Andel vaksinerte % (2 dose) Andel vaksinerte % (3 dose) Fylker Østfold 1832 68 % 67 % 65 % Akershus 3727 70 % 68 % 64 % Oslo 2684 68 % 67 % 64 % Hedmark

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

VOKAL-kurs Bergen kommune

VOKAL-kurs Bergen kommune VOKAL-kurs Bergen kommune «Informasjon er ikke kunnskap» A. Einstein Fredrik Pharo 13.03.2014 Om Conexus AS Etablert 2001. Utført Big-Data analyser i mer enn 10 år for Norsk skole. Forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 7. mai 2011. Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 1)

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 7. mai 2011. Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 1) Andel vaksinerte % (dose 1) Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 3) Fylker og kommuner Østfold 68 % 66 % 62 % Halden 70 % 68 % 66 % Moss 67 % 64 % 61 % Sarpsborg 74 % 73 % 70 % Fredrikstad

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 16/197 25.01.2016 Satsar for kommunal eigenbetaling i barneverntiltak 2016 Nedanfor følgjer satsar for den kommunale eigenbetalinga for barn og unge i barneverntiltak,

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013.

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Til Aksjonærene Deres ref: Vår ref: 118757-500 Oslo, 25. juni 2013 PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Med

Detaljer

Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605. Helseregion Sør 906 090 210 434 695 656. Helseregion Vest 967 471 242 397 725 074

Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605. Helseregion Sør 906 090 210 434 695 656. Helseregion Vest 967 471 242 397 725 074 Vedlegg PV1 Folketall i helseregioner og foretaksområder. Psykisk helsevern Tabell 1 Folketall per 01.01.2007 etter helseregion Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605 Helseregion Sør 906 090 210 434

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI. (fleirtalsmålform) målvedtak bokmål nynorsk nøytral 38 3 8

Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI. (fleirtalsmålform) målvedtak bokmål nynorsk nøytral 38 3 8 Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI Statsorgan Tenestemål (fleirtalsmålform) Tenestekrins/kommunar Borgarting lagmannsrett bokmål Østfold, Akershus utanom Romerike, Oslo, Buskerud,

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015 RAPPORT NR. 1 2015 Juli 2015 2 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 28.02.14 November 2013 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte næringer påvirkes Lavere etterspørsel

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET 2011

RESSURSER I BRANNVESENET 2011 RESSURSER I BRANNVESENET 2011 ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 0101 Halden 29543 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 33 0 4 4 24 23 23 2 1 1 1 Sarpsborg brann- og 0105 Sarpsborg 53333

Detaljer

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 17.12.2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg Kommuner og fylkeskommuner Deres ref Vår ref Dato 200805733-/GIV 17.11.2008 Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2012

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2012 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2012 RAPPORT NR. 1 2012 Juli 2012 2 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

NAV fylke og NAV lokal Dato: 19.6.2009

NAV fylke og NAV lokal Dato: 19.6.2009 NAV fylke og NAV lokal Dato: 19.6.2009 NAV Østfold Bokmål (Rømskog til Oslo og Akershus) 15 2 Aetat Moss Bokmål Moss, Rygge, Råde og Våler 3 1 Aetat Fredrikstad Bokmål Fredrikstad og Hvaler 2 Aetat Sarpsborg

Detaljer

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS

KOMMUNEKRAFT. Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014. Kommunekraft AS KOMMUNEKRAFT Til Aksjonærene 3 Deres ref: Vår ref: Oslo, 05. juni 2014 PROTOKOLLFRA GENERALFORSAMLINGI KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS, 21. mai 2014.

Detaljer

INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR

INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR INNSAMLET PR FYLKE HITTIL I ÅR / 06:23 Option Innsamlete faste giver Innsamlete gaver Total innsamlete ADMINISTRASJON 57 400 199 352 256 752 FAGFORBUNDET AKERSHUS 170 825 216 040 386 865 FAGFORBUNDET AUST-AGDER

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer