INNHOLD: Nr / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: Nr. 4-2011 / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2"

Transkript

1 Nr / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM avd. Bymuseet FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: FAX: E-post: post.bymuseet@oslomuseum.no Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Rune Aakvik INNHOLD: Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2 Helge Høifødt Østkant og vestkant i Oslo Side 14 Ida Lützow-Holm Kjenner du Oslo, egentlig? Side 32 Lars Roede Gårdsklokken på Frogner Side 40 Hans Philip Einarsen Miloud Guiderk en kosmopolitt i Oslo Side 46 Kristiania og Oslo har aldri hatt et kommunalt bymuseum. Ukjent for de fleste er at vi i 1903 var nær ved å få et. Lars Roede gir oss historien rundt initiativet for å få et kommunalt eiet og drevet bymuseum, og hva som gjorde at dette ikke ble en realitet. Hva kjennetegner Oslos østkant og vestkant i historisk tid og i dag? Helge Høifødt beskriver sider ved skillet øst/ vest i byen vår. På Bymuseet har prosjektet «Kjenner du Oslo egentlig?» avdekket oppfatninger og fordommer ungdom fra vest har om ungdom fra øst, og motsatt. Ida Lützow-Holm forteller om, og oppsummerer, prosjektet. Hans Philip Einarsen har intervjuet Miloud Guiderk, en av Oslos kulturentreprenører og innehaver av Den kongelige norske St.Olavs orden. Vi får historien rundt opprettelsen av Cosmopolite, som i dag har en viktig plass i Oslos kulturliv. Frogner Hovedgård hadde en gang en stabbursklokke som bl.a. kalte gårdsarbeiderne inn til måltider. Klokken har vært ute på reise og er ikke lenger på Frogner. Lars Roede forteller gårdsklokkens historie og spør om noen vet hvor den befinner seg. 1

2 Bymuseet vi aldri fikk Lars Roede «Normale» bymuseer i nordiske hovedsteder er kommunale institusjoner. Avvikeren er Oslo, hvor kommunen aldri har funnet grunn til å holde seg med et bymuseum. Vi fikk riktignok et bymuseum i Kristiania 22. desember 1905, men det skjedde i regi av den private foreningen «Det gamle Christiania» uten kommunens medvirkning, og den har alltid siden holdt Bymuseet på armlengdes avstand. Men det kunne ha gått annerledes. Ukjent for de fleste er det at også vår hovedstad var nær ved å opprette et bymuseum allerede i Initiativet ble tatt i 1901 med København som forbilde. Det fikk helhjertet støtte fra kommunens administrasjon, magistraten, men ble kvalt i fødselen av politikerne i formannskapet. De fryktet at det ville koste mange penger. I 1901 skrev Kunstindustrimuseet til magistraten og anbefalte at den raskt voksende hovedstaden måtte få et bymuseum. «Ligesaa uventet som hurtig er Kristiania i løbet af knapt et halvt aarhundrede fra smaa forhold vokset op til en af Skandinaviens største og folkerigeste byer med et i ydre og indre henseende saa forandret præg, at den ældre generation vil have vanskelig for at tilbagekalde sig i erindringen billedet av sine fædres by». Alle spor av eldre tiders kultur, skikker og håndverk gikk litt etter litt tapt. Det gjaldt nå å redde hva reddes kunne av fortidens levninger som uunnværlige kilder når byens historie skulle skrives. Et bymuseum var et nødvendig samlingssted for «ethvert minde om Kristianias historie og udvikling». Kunstindustrimuseet kunne eventuelt påta seg å samle inn og ta vare på gjenstandene, til museet med tiden kunne få sin endelige plass i et nytt rådhus. Kommunen ble rådet til å nedsette en komité til å forberede bymuseet sammen med direktør og styremedlemmer fra Kunstindustrimuseet. Formannskapet drøftet brevet 14. august 1901 og sendte det i retur til magistraten, som kom med sin anbefaling 28. september. Borgermester Hassa Horn 2

3 maleri av Mathilde Dietrichson, foto rune aakvik/oslo museum Initiativtakerne til å stifte et kommunalt bymuseum var Kunstindustrimuseets ledere, direktør Henrik August Grosch ( ), til høyre - og styreformann Lorentz Dietrichson ( ) - over. De gjorde det neppe bare av idealisme, men også for å komme et mulig initiativ fra rivalen Hans Aall på Folkemuseet i forkjøpet. Ukjent fotograf / oslo museum var enig i at byen nå utviklet seg så raskt at man sto i fare for å se forbindelsen med fortiden fullstendig brutt. Han minnet om at kommunestyret hadde vært mottagelig for slike synspunkter da det bevilget penger til oppmåling og avbildning av gamle Kristiania-gårder. (Med Fritz Holland som en sentral person et par år senere målte han opp Frogner hovedgård). For å ta brodden av mulig kritikk om fremtidige utgifter, beroliget han politikerne med at samlingen i begynnelsen måtte innskrenkes til ting som angikk byen og dens historie, men ikke passet i Kunstindustrimuseet dagliglivets gjenstander, og selvsagt karter, avbildninger av eksteriører og interiører, og portretter. Museet burde legges innenfor byens grenser og være lett tilgjengelig, gjerne i et fremtidig rådhus. Dette siste skrev han for å uskadeliggjøre et fremstøt fra Folkemuseet, som var blitt oppskremt av Kunstindustimuseets initiativ og derfor hadde fremmet et motforslag. Folkemuseets direktør Aall ba om årlige bidrag til å vedlikeholde en 3

4 Ukjent fotograf / oslo museum Direktør Hans Aall ( ) hadde sine egne planer om en byavdeling i Folkemuseet på Bygdøy. I 1901 ble grunnlaget lagt da museet overtok bygningene fra «Den kulturhistoriske Utstilling» på museets eiendom. I «Ridehuset» fra utstillingen åpnet Aall i 1902 en Kristianiaavdeling. Kristianiaavdeling. Men Horn avviste «at sætte et bymuseum i forbindelse med det udenfor hovedstaden paa Bygdø beliggende Norsk folkemuseum, der formentlig heller ikke hverken efter sin plan eller hele anlæg staar i noget nærmere forhold til hovedstaden end til hvilkensomhelst af landets øvrige byer». Formannskapet bifalt borgermesterens forslag 9. oktober. Politikerne ville gjerne ha et bymuseum og ba om at saken måtte utredes av Kunstindustrimuseet. Magistraten ekspederte den til museet 15. oktober.1 Det tok halvannet år før svaret kom, og ikke uventet var Kunstindustrimuseet enig i at bymuseet måtte ligge i byen, også fordi «adkomsten til folkemuseet paa Bygdø er lang og besværlig, hvorhos dets samlinger i en stor del af aaret maa betragtes som omtrent utilgjængelige i de ensomt og afsides beliggende, ikke med opvarmning forsynede lokaler». Borgermester Horn arbeidet videre med saken og fremla sin innstilling 15. oktober 1903, med følgende forslag til vedtak: 1. Under navn af «Kristiania bymuseum» grundlægger Kristiania kommune en offentlig samling, omfattende gjenstande til belysning af byens historie, dens udvikling og udseende i fortid og nutid. 2. Museets ledelse overdrages, indtil anderledes af kommunestyret bestemmes, til et styre bestaaende af formanden i kunstindustrimuseets bestyrelse og dets direktør samt 3 af magistrat og formandskab valgte medlemmer. Lovene Saken var grundig utredet og inneholdt som bilag et gjennomarbeidet utkast til lover for bymuseet. 1 gjentok første ledd i forslaget til vedtak, men med en mer omfattende beskrivelse av hva museet skulle samle. Samlingene skulle favne alt som kunne belyse byens historie, institusjoner og ledelse i fortid og nutid, «saasom inventariesager fra offentlige bygninger, kirkelige og verdslige, karter og avbildninger, saavel plastiske som grafiske af bygninger, gader og pladse i byen og dens nærmeste omegn, saavel exteriører som interiører, fremdeles portræter af fremragende, til byens aandelige eller materielle liv samt dens ledelse knyttede personligheder saavelsom gjenstande karakteristiske for personer eller tiden, de har været i deres eie». 4

5 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Hassa Horn. Portrett av Doro O. Nicolaysen Helten i denne historien er borgermester Hassa Horn ( ), som begeistret grep ideen om et kommunalt bymuseum og utredet saken grundig. Men han sloss forgjeves for prosjektet, siden politikerne avviste det, antagelig av frykt for kostnadene. Senere var Horn en støttespiller for det private bymuseet som ble stiftet av «Foreningen Det gamle Christiania» i sa kort og knapt at kommunen skulle overdra «de for museet egnede gjenstande, der er kommet i kommunens eie», og at innsamling forøvrig skulle skje ved kjøp, gaver, bytte eller deposisjon. Økonomien var det redegjort for i 3: «Udgifterne ved bymuseet, dets oprettelse og ledelse, opbevaring og forøgelse, bæres af Kristiania kommune.» Til slutt ble det i 4 bestemt at ledelsen «indtil annerledes af kommunestyret bestemmes» skulle overlates til en komité bestående av Kunstindustrimuseets styre og direktør, og av tre medlemmer oppnevnt av magistrat og formannskap. Til lovene var det knyttet noen utdypende kommentarer. Til 1 ble det nevnt at selv om det var kommunen som skulle bære alle utgifter, burde museet få «karakteren af en selvstændig institution». Borgermesteren hadde det klart for seg, uten å bruke dette uttrykket, at det skulle være en «armlengdes avstand» til kommunen, som ikke skulle blande seg inn i museets daglige drift. Det måtte snarest åpnes for publikum og være tilgjengelig for studier. Han forutså også konflikter med andre museer og fryktet en vekst som ville sprenge rammene både for plass og økonomi. Derfor måtte det settes klare grenser for innholdet i samlingene. De burde derfor «ikke stræbe efter at give noget kulturhistorisk billede af byens liv, sæder og skikke i svundne tider», men innskrenke seg til ting som kunne belyse byens «udvikling og væxt, dens institutioner og ledelse». I tillegg var det viktig å samle karter og billedmateriale, og minner om personligheder.2 Til utdypning av 2 mente borgermesteren at mye allerede fantes i kommunens eie, men spredt på mange steder. For å få oversikt måtte det som et første skritt opptas en fullstendig fortegnelse over alt som egnet seg for overdragelse til bymuseet. Når museet var stiftet, burde det gjennom alle aviser kunngjøres at det gjerne ville ha gjenstander som gave eller depositum. Som en siste utvei kunne særlig viktige ting kjøpes inn. «Det siger sig selv, at kommunen selv og den alene maa bære alle med bymu- 5

6 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Hassa Horns hatt. Hassa Horns familie fulgte opp farens interesse for Bymuseet som samlingssted for minner om kommunal virksomhet. Sønnen Hans Thomas Horn forærte borgermesterens paradeuniform til Oslo Bymuseum i seet forbundne udgifter», sier kommentaren til 4. Nettopp dette utsagnet må ha tent noen varsellamper hos politikerne dette kunne komme til å bli dyrt! Men Horn skrev at det foreløpig ikke var mulig å beregne hva etablering og drift ville koste. Men utgifter til husrom for museet ville inntil videre kunne spares, ettersom representantskapet allerede hadde tatt forbehold om at det nye Kunstindustrimuseet under bygging måtte gi «rum for et bymuseum, naar den tid maatte komme, at kommunen ønsker at oprette et saadant». Dessuten ville Kunstindustrimuseet inntil videre påta seg det museumsfaglige uten godtgjørelse. Men forberedende arbeider ble antatt å kreve et beløp på ca. kr Som en siste beroligelse skrev Horn at de «fornødne aarlige udgifter formentlig ikke kunne blive kommunen synderlig byrdefulde.» Begrunnelsen I innledningen til innstillingen utdypet Hassa Horn argumentene for at byen trengte et bymuseum. Han minnet om at storbyer som Paris, Wien, Berlin og München lenge hadde hatt kommunale bymuseer, og at København hadde opprettet sitt «raadhusmuseum» i For Kristiania ville et bymuseum skape et holdepunkt for tradisjonen og et hjelpemiddel for fremtidig forskning i privat eller offentlig regi. Det var naturlig, mente han, at kommunen skulle ta ansvaret for en slik institusjon. Men igjen fornemmer vi hans angst for at politikerne ikke skal se saken som like opplagt: «Vistnok maa der for tiden forudsættes at være liden tilbøielighed tilstede inden kommunen til at paatage sig et nyt foretagende, som i tidens løb vil koste penge, og som ikke kan henregnes til de nødvendige kommunale formaal». Men for hvert år som går vil det bli vanskeligere å skape et bymuseum, fordi verdifulle gjenstander stadig går tapt. Borgermesteren ville derfor gå inn for at beslutning fattes snarest mulig, selv om man ennå ikke kan binde seg til en fast årlig utgift. Flere år med innsamling ville være nødvendig for å få samlingen så stor at den kunne fylle en offentlig utstilling. I denne perioden ville utgiftene bli minimale. Lokaler til samlingen var allerede sikret i Kunstindustrimuseets nybygg etter vedtaket i kommunestyret 19. mars. Men byggekomiteen hadde foreslått at innsparinger under byggearbeidet burde anvendes f.eks. til restaurering av garnisonssykehuset (Rådhusgaten 19) til et fremtidig bymuseum, noe som hadde 6

7 ukjent kunstner /oslo museum Kunstindustrimuseet stilte lokaler til rådighet for kommunens bymuseum i sin nye bygning under oppførelse, reist for kommunale midler og fullført i Arkitektene var Bredo Greve og Ingvald Hjort. vært på tale den gang kommunen kjøpte eiendommen. Borgermesteren ville for sin del la spørsmålet om et varig tilholdssted stå åpent; «hvad man for tiden vil behøve, er kun opbevaringsrum, og hertil vil de to kjældersale i museumsbygningen ved St. Olafs gade formentlig være tjenlige uden nogen paakostning». Til ytterligere beroligelse for politikerne skrev han at museet var tenkt å samle «hvad der særlig interesserer kommunen som saadan, og at der udenfor dennes naturlige felt ikke tilsigtes nogen konkurrence med andre offentlige samlinger».3 Avvisningen Innstillingen som ble avgitt til formannskapet av Magistraten ved borgermester Horn 15. oktober 1903 konkluderte altså optimistisk med å innby bystyret til å vedta opprettelsen av Kristiania bymuseum. Men her stoppet saken. Formannskapet lot være å ekspedere den videre til bystyret, antagelig av frykt for at et bymuseum ville påføre kommunen utgifter. Noen ytterligere begrunnelse for at saken ble lagt død, kjenner vi ikke, for det ble ikke referert fra formannskapets møte. Vi har bare formannskapets påtegning på det trykte saksdokumentet vel et år senere: Tilbagesendes Kristiania magistrat i henhold til beslutning fattet i formandskabets møde den 21. ds. Kristiania Formandskab den 22. december 1904 Andersen Aars Jacob Høe 7

8 Ukjent fotograf / oslo museum Herrene som kvalte det kommunale bymuseet i fødselen: Kristiania formannskap i Med på bildet er også magistratens to borgermestre Hassa Horn og Hagbard E. Berner (tidligere redaktør i Dagbladet). Dette er det siste kommunale aktstykket om saken i kommunearkivet. Det har ikke lyktes å oppspore dokumenter som tydelig forteller hvordan politikerne håndterte forslaget, og hvorfor vi ikke fikk et kommunalt bymuseum. Tilbakemeldingen skuffet nok borgermester Horn, som ga dokumentet sin egen lakoniske påtegning 4. april 1905: «Henlægges». I Bymuseets arkiv finnes også den trykte saksfremstillingen, og forsiden har en påtegning: J. no (Supl.) Kristiania Formandskab j. no. 2193/03 Sag no 1313/03 Enda en påtegning er skrevet med blyant og utydelig skrift: «Nu er Kunstindustrimuseet færdigt, Hvad Bymuseet 8

9 foto: rune Aakvik/oslo museum Arkitekt Fritz Holland ( ) tok i 1905 initiativet til å stifte Foreningen Det gamle Christiania, som senere ble Oslo Bymuseum. Men han var en stridbar herre som fikk mange uvenner, og det førte til at han måtte forlate stillingen i Portrett av Kolbjørn J. Sørlie skal omfatte. Formandskabet var enig med Mag. I Tidens Løb koste Penge.» Denne kryptiske meldingen ser ut til å bekrefte at det var økonomiske bekymringer som fikk formannskapet til å legge saken død. I Bymuseets arkiv ligger sammen med saksdokumentet også et håndskrevet notat. Det refererer til en notis om det planlagte bymuseet i Aftenposten 28. mars 1903, angivelig basert på lekkasje ved arkitekt Torolf Prytz. «Samme dag prøvde Grosch (Kunstindustrimuseets leder) å forklare saken for borgermester Horn, og da det ikke lyktes, skrev han ham et brev. [Nu i Kommunearkivet sak nr ].» «7. juli 1902 sender (riksarkivar) H. J. Huitfeldt-Kaas et brev privat uttalelse? ikke trykt til borgermester Horn hvor han reserverer seg mot opprettelsen av et Bymuseum. Skal det bli noe, anbefaler han imidlertid Rådmannsgården («Garnisonssykehuset») til lokale. Nogen Forening af Bymuseum og Byarchiv forekommer mig ikke anbefalelsesværdig.» Det er et tilfeldig sammentreff, men verdt å legge merke til, at formannskapet avlivet kimen til et kommunalt bymuseum presis år og dag før andre aktører stiftet foreningen som skulle bli Oslo Bymuseum, i «Håndverkeren» 22. desember Blant dem som samme dag undertegnet en oppfordring til å bli medlem av foreningen, var borgermester H. Horn. Bymuseet vi faktisk fikk Ildsjelen bak det Bymuseet vi tross alt fikk, var den stridbare arkitekt Fritz Holland ( ). Han vendte hjem til Kristiania i 1899 etter endt arkitektutdannelse i Berlin, samme år som nesten all byggevirksomhet opphørte på grunn av «kristianiakrakket» som ble utløst da firmaet Chr. Christophersen & Co gikk konkurs i juni. Yrkesmulighetene var elendige for en nyutdannet arkitekt. Men vel så nedslående for den hjemvendte kristianiagutten var de enorme forandringene som hjembyen hadde gjennomgått siden han reiste hjemmefra. Ikke minst ble han 9

10 10 Innbydelse til å tegne medlemskap i Det gamle Christiania var undertegnet av imponerende mange betydningsfulle personer. Den kom på trykk i flere Kristiania-aviser.

11 Fotokopi fra avisreportasje i Aftenposten 20. august Aftenpostens reportasje fra åpningen av Bymuseet på Frogner i Tegning av Øyvind Sørensen. Blant herrene i flosshatt er begge de to som kjempet om førsteretten til å bruke gården Sofus Arctander og Fritz Holland. forskrekket over at så mange av byens gamle kulturminner var revet for å skaffe tomter til spekulasjonsbyggeriet. Disse to skuffende erfaringene vendte Holland til det positive ved å slå inn på en livslang karriere som entusiastisk kulturminneverner og museumsmann. Han tok initiativet til å opprette en komité under Ingeniør- og Arkitektforeningen til å måle opp verdifull gammel bebyggelse, og det lyktes å få et kommunalt bidrag til formålet. Hollands kjente oppmålingstegninger av Frogner hovedgård fra 1904 var et av resultatene. Han fikk også et statlig oppdrag for å utføre arkeologiske utgravninger i Gamlebyen. I denne tiden bidro han også til at viktige kulturminner som Basarene og Brannvakten ble reddet fra rivning.4,5 Mens han drev med sine bygningsundersøkelser, gjorde samlerinstinktet at han tok vare på inventar og bygningsdeler som ellers ville ha forsvunnet. «Tanken om et bymuseum hvor tingene kunne oppbevares ordentlig, tok derfor naturlig form hos meg», fortalte han i et intervju med Byminner i I 1905 mobiliserte han sitt nettverk av meningsfeller til å stifte Foreningen «Det gamle Christiania» som en storartet avslutning på dette merkelige år 22. desember. Foreningen hadde allerede i utgangspunktet til hensikt å etablere et bymuseum til å ta vare på «Karter, Tegninger, Fotografier, Gjenstande m.v., som illustrerer den gamle By og Omegns Topografi, Kulturhistorie og Udvikling op gjennem Tiderne». Innbydelsen til 11

12 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Sofus Arctander ( ) fikk i 1909 tilbud om embetsbolig på Frogner hovedgård etter at den siste eierens leilighet var fraflyttet og pusset opp for kommunens regning. Bymuseet vant kampen om bruken av Frogner, men fikk et anstrengt forhold til kommunen. Portrett av Christian Krohg, å bli medlem var underskrevet av en lang rekke innflytelsesrike personer fra næringsliv, kulturliv og politikk. Vi merker oss gamle antikvar Nicolay Nicolaysen, malerne Christian Krohg, Frits Thaulow og Erik Werenskiold, kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson, historikeren Yngvar Nielsen, forleggeren William Nygaard, og redaktørene Amandus Schibsted og Ola Thommessen. Kommunen var representert ved reguleringssjef Bjerknes, bygningssjef Linthoe, stadsfysikus Bentzen, overingeniør Brodtkorb og magistratens to borgermestere Berner og Horn.6 Kommunens administrasjon sluttet altså opp om museet ved stiftelsen, og forholdet til kommunen ville antagelig ha vært det aller beste gjennom de neste årene, hvis det hadde vært like godt forankret blant politikerne. Men entusiasten Hassa Horn sluttet som første borgermester i 1908 og ble avløst av Sofus Arctander, en av heltene fra 1905, medlem av Michelsens regjering. Året etter døde gamle konsul Gerhard Gade fra Frogner hovedgårds siste eierfamilie. Ved salget til kommunen i 1896 hadde han betinget seg borett på Frogner livet ut. Konsulenes seiglivethet reddet Frogner fra rivningen som var forutsatt da kommunen kjøpte gården. I mellomtiden hadde Det gamle Christiania ved sin konservator Fritz Holland utsett seg gården som det blivende sted for sitt planlagte bymuseum. Holland oppnådde sitt mål og kunne invitere til utstillingsåpning 19. august Men seieren var dyrekjøpt, for den tapende part var ingen ringere enn første borgermester Arctander, som av politikerne var blitt forespeilet å få bruke Frogner som embetsbolig. Striden om bruken av Frogner og om utbedringen som kommunen gjennomførte i 1910, ga Holland mange fiender både i kommunale kretser og innenfor sin egen forening. Den endte med at han måtte gå fra sin stilling i Striden om Frogner genererte noen dokumenter som viser at mange innenfor kommunen stadig var skeptiske til bymuseumstanken. Sofus Arctander var selv medlem av Det gamle Christiania, 12

13 men kritiserte måten den ble drevet. I et brev til formannen 9. oktober 1909, bare få uker etter åpningen på Frogner, kom han med en illevarslende stemningsrapport: «Jeg vil ikke undlate samtidig at meddele Dem, at der i formandskapet i den sidste tid har været uttalt adskillig misnøie med det navn som foreningen har git sin samling. Kristiania Bymuseum antas at ville gi fremmede besøkende det indtryk, at dette er en kommunal institution, hvad det jo ikke i nogen maate er, og hvad motionæren fandt det helt urigtig, at man gav indtrykket av. Museet gamle Kristiania maatte kunne benyttes som et adæqvat navn. Det vilde ikke gi anledning til nogen misforstaaelse».8 Foreningens styre diskuterte 10. januar 1910 om man skulle søke om å få overta Gades leilighet. Telegrafdirektør Heftye, som satt i kommunens eiendomsutvalg, mente at det ville være taktløst. «Samtidig vilde han nævne at Navnet Bymuseet ikke var likt inden Kommunen, vidste ikke, hvorfra Navnet kommer».9 Det var åpenbart at «noen hadde snakket sammen», og det kan tenkes at den kommunale skepsis til Bymuseet var en arv fra det mislykte forsøket på å stifte et kommunalt bymuseum. Noter: 1 Oslo byarkiv. Kristiania Formandskab Sag no Ang. Forslag om dannelse af et bymuseum. 2 Hassa Horn lot handling følge ord ved å overlate til det senere realiserte Oslo Bymuseum sin borgermesteruniform med gullbroderier og flott snutehatt. 3 Sag no. 57 (1903). Angaaende grundlæggelsen af et bymuseum for Kristiania. 4 Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland », Byminner 3/4 2005, s Roede, Lars: «Kampsakene», Fremtid for fortiden 2/ s Avisannonse fra 1905 med innbydelse til å tegne medlemskap i Foreningen. 7 Roede 2005, s Korrespondanse vedr. Gamle Christiania i Bymuseets arkiv. 9 Styreprotokoll for Gamle Christiania i Bymuseets arkiv. De nordiske hovedstedene fikk sine kommunale bymuseer i den nevnte rekkefølgen: København 1901 Helsingfors 1911 Stockholm 1937 Reykjavík 1957 Lars Roede er arkitekt og seniorrådgiver ved Oslo Museum. 13

14 Østkant og vestkant i Oslo Helge Høifødt Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva oppfattes av mange som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva. Vestkanten ble til fra 1840-årene rundt Slottet på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken. Østkanten grodde rundt den nye industrien ved Akerselva og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen etablert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller borgerskap. Situasjonen i dag Vestkantbydelene hadde drøyt innbyggere i januar 2011, mens bydelene på østkanten hadde mellom Da er mye av bydelen Nordstrand holdt utenfor, fordi den er unntaket fra østvestdelingen.1 På østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markert lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av elitens kulturelle kapital: Kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Østvest-skillet gjelder også levealder, bruk av uføretrygd og selvopplevd helsetilstand. Siden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av østvest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen, mens de fleste innvandrere fra Asia og Afrika bor på østkanten. De dårligste levekårene finnes hos mennesker fra andre verdensdeler enn Europa. Likevel har de dårligst stilte strøkene på østkanten gode leveforhold og høyt utdanningsnivå i forhold til tilsvarende strøk i de fleste andre storbyer i Europa. Klasseskillene er mindre følbare enn i de fleste andre land, og det norske samfunn- 14

15 Foto: Leif Knutsen / Wikimedia Commons På 2000-tallet har Oslos ungdomsbefolkning stort innslag av familiebakgrunn fra andre verdensdeler. ets likhet i økonomisk evne og levemåte preger også hovedstaden. Storbyer overalt i verden har økonomisk homogene strøk, ofte gruppert i en mosaikk. Det spesielle med Oslo er den stabile geografiske todelingen som i nesten 150 år har markert klasseskillene i byen. Grensen og unntakene Språkforskere og historikere regner Uelands gate som grensen mellom østkanten og vestkanten.2 Grensen er ikke skarp, og forskjellene mellom de to sidene av Iladalen er ikke markert verken i arkitektur eller økonomisk. Nærmere sentrum går grensen langs Akerryggen øst for Vår Frelsers gravlund og omtrent langs Hammersborghøyden. I sentrum er grensen vagere; området mellom Møllergata og Pilestredet har ingen klar østvesttilknytning. Nord for Uelands gate går skillet langs Voldsløkka og Maridalsveien. Lenger nord hadde villastrøkene Kjelsås, Grefsen og Korsvoll i bydel Nordre Aker en blandet befolkning i dag er boligprisene her høye, mens stemmegivningen ved valg har et mye mindre klart vestkantpreg enn lenger vest. I denne artikkelen er hele bydel Nordre Aker regnet til vestkanten. Det er vanlig å si «øst og vest for elva» og mene det økonomiske skillet. Imidlertid regnes altså begge sider av Akerselva til østkanten Sagene, Bjølsen og Hausmannsområdet vest for elva er typiske østkantstrøk. Nordstrand er unntaket fra øst-vestskillet. Der ligger villastrøkene Bekkelaget, Nordstrand, Ljan og flere sydover fra Ekebergskråningen, med byens antakelig beste utsikt, solforhold og avstand til industri. Dette er velstående områder, ofte kalt «beste østkant», der befolkning- 15

16 en har samme økonomiske og sosiale kjennetegn som i ytre vest. Arbeiderstrøkene som fantes på vestkanten, som Pipervika, Skøyen, Hoffsbyen og Lilleaker, er ikke lenger arbeiderstrøk. Geografiske og økonomiske skiller før 1840 I førindustrielle byer bodde rike og fattige i samme gårder og husholdninger i større utstrekning enn det som ble vanlig fra annen halvdel av 1800-tallet. I Christiania bodde eliten i Kvadraturen (innenfor byvollene, den gang kalt «Kvartalerne»). Her utgjorde velstående næringsdrivende et tyngdepunkt i den østlige delen (nær Bjørvika), mens mange håndverkere bodde i den nordvestlige delen langs Akersgata og Vollgatene. Plikt til å bygge i mur eller utmurt bindingsverk (murtvang) gjaldt i kvartalene fra 1624, og tidlig på 1700-tallet ble murtvangen utvidet til 300 alen (cirka 200 meter) utenfor bygrensen. Det var flere ganger så dyrt å bygge i mur som i tre. Murtvangen, som skulle forebygge brann, viste seg vanskelig å gjennomføre, og det var adskillige kamper om den ettersom byen vokste. I 1766 var om lag 50 % av alle våningshus i Kvadraturen av bindingsverk, 30 % av laft og 20 % av «grundmur». Murtvangen var likevel en av årsakene til at selve byen var befolket av næringsdrivende og embetsmenn, mens folk med lav inntekt måtte bo i trehus utenfor. 300-alengrensen førte til at forsteder ble liggende litt utenfor byen. Beslutningene om utvidelse av murtvangen, bl.a. i 1837, 1844, 1855 og 1858, holdt ikke tritt med byveksten, og det grodde opp trehusforsteder rett utenfor det som til enhver tid var murtvanggrensen. Trehusforstedene fra 1600-tallet er borte: Pipervika, Vaterland, Sagene, Grønland og «Oslo» (Gamlebyen). Noen nyere er bevart og er attraktive boligstrøk: Telthusbakken fra slutten av 1700-tallet og gatestumpen Damstredet fra tidlig på 1800-tallet. Av trehusforstedene som grodde opp rett utenfor bygrensen før byutvidelsene i 1859 og 1878, er Rodeløkka, Kampen og Vålerenga bevart, mens Ruseløkkbakken, Enerhaugen og Ny York er borte. I noen av forstedene (Vaterland, Grensen, Grønland og Gamlebyen) bodde det også embetsmenn og velstående mennesker. På Sagene bodde både fabrikkeierne og arbeiderne nær fabrikkene, slik det var vanlig for de tidlige industrisamfunnene (Bryn er et eksempel fra ytre by). Rundt 1840 var Vaterland det strøket som klassemessig hadde mest gjennomsnittlig befolkning. I 1629 ble et større område vest for Akerselva utlagt til byens felles bymark. Der kunne borgerne la dyrene beite, og de kunne mot avgift disponere løkker, der de kunne drive landbruk til husbehov. De mektigste og mest ressurssterke skaffet seg uforholdsmessig store løkker og bygget allerede på 1600-tallet hus for mennesker, selv om det ikke var tillatt. Etter hvert ble løkkene omgjort til privat eiendom. Slik oppsto et marked for landlige sommerhus og etter hvert helårsboliger på det som skulle bli vestkanten. 16

17 Foto: Helge Høifødt/privat eie Bymarkens største løkke Incognito avga grunn til strøket Bak Slottet. Løkkehuset i Parkveien 49 er fra 1700-tallet, på- og ombygd i sveitserstil etter Fra 1840-årene til 1900 sosialt ensartede strøk både i øst og vest Slottet, påbegynt i 1824, kom til å bli kjernen i den nye vestkanten. Slottsarkitekt Linstows plan fra 1838 for området mellom den daværende byen og Slottet forutsatte boliger for samfunnets øverste skikt langs forbindelsesgatene Karl Johans gate, Kristian IVs gate og St. Olavs gate. Langs de to sistnevnte ble det ikke noe klart overklassepreg. Det ble det derimot i strøket som fikk navnet «Bak Slottet», langs Parkveien og Wergelandsveien, der det fra 1840-årene ble anlagt byvillaer for å sikre et høvelig og landlig naboskap for den nye kongeboligen med Slottsparken. Homansbyen, for det øvre borgerskap, kom fra slutten av 1850-årene. I og særlig i årene ble det bygget en ring av nye, sosialt ensartete boligområder rundt den gamle byen: Hegdehaugen, Uranienborg, langs Drammensveien, Meyerløkka i vest, Fredensborg, Youngsløkka(fra Youngstorget til Hausmanns gate), nedre del av Grünerløkka og Nedre Tøyen i øst. På denne tiden flyttet mennesker med penger og andre ressurser fra det som skulle bli østkanten, til den nye vestkanten; professorene fra universitetsanleggene ved Tøyen, fabrikkdirektørene fra Sagene, embetsmennene fra Gamlebyen, folk i bygårdene i Kvadraturen fra boliger som ble til forretningsgårder osv. På østkanten ble befolkningen mer ensartet enn før: Store grupper nye innflyttere fra 17

18 det øvrige Østlandet og den opprinnelige bybefolkningen dannet til sammen den nye arbeiderklassen i storbyen Kristiania, sysselsatt i den fremvoksende industrien og i håndverk og transport m.m. Rundt 1880 var todelingen i østkant og vestkant tydelig, men ikke gjennomført. Det ble bygget store leiligheter for velstående i strøk som Gamlebyen (Schweigaards gate), og det var attraktivt å slå seg ned i Kvadraturen. Leiegårdene var opprinnelig en boform for de øvre skikt (byens første kom i 1840-årene og lå ved Grev Wedels plass, langs Karl Johans gate, og Maltheby i Akersgata 65), mens arbeiderklassen bodde i trehus i forstedne. Den voldsomme utbyggingen på 1890-tallet bekreftet imidlertid delingen og det systematiske skillet. I 1910 var gjennomsnittsinntekten på Sofienberg en tiendedel av tilsvarende på Frogner. Offentlig kommunikasjon gjorde det praktisk mulig å bo mye lengre fra arbeidsplassen enn før. Hestesporvogn gikk til Homansbyen og Gamlebyen i 1875 og til Grünerløkka i 1878, og den elektriske sporveien kom i drift i 1894 og ble raskt utbygget med nye linjer. Dette bidro til å danne de nye strøkene med sosialt og økonomisk ensartet befolkning. Middelklassestrøkene nord for sentrum tilhører vestkanten, men fikk tidlig, og har fortsatt, et middelklassepreg med mange funksjonærer, høyt utdanningsnivå og få rike. Dette er Meyerløkka, Gamle Aker, St. Hanshaugen, deler av Ila, Bislett, Bolteløkka, Valleløkken, Fagerborg, Lindern og Adamstuen. Villaforstedene i dagens ytre by grodde langs den nye jernbanen og hadde ved århundreskiftet ca innbyggere; i vest Lysaker, Skøyen og Bestum, i øst Bryn (byens første fra 1860-årene), Grorud, Bekkelaget, Nordstrand og Ljan med blandet befolkning, uten noe klart østkantpreg. Arbeiderstrøk fantes også på vestkanten: Balkeby ved Hegdehaugen var et filantropisk arbeiderboligprosjekt bygget på 1860-tallet, men mistet særpreget etter en storbrann i Briskeby vokste fram fra 1820-årene og særlig etter byutvidelsen i 1859, utenfor den nye bygrensen som fulgte Briskebyveien. Et par trehus har overlevd byfornyelsen i 1970-årene. Ruseløkkbakken, med tilnavnet «Røverstatene» eller Algier, Tunis og Tripolis, ble revet i 1880-årene for å gi plass til leiegårdskomplekset Victoria terrasse og basarene ved Ruseløkkveien. Pipervika sto inntil 1930-årene, da de trange gatene med tett trehusbebyggelse og leiegårder måtte vike for Oslo rådhus og nye forretningsgårder. Vestre Vika holdt lenger, inntil og 60-årene, da også dette arbeiderstrøket ble erstattet med forretningsgårder. Langs Pilestredet var det på slutten av 1800-tallet bygget boliger for arbeiderne ved industribedriftene opp til Bislett. Murbyen Boligene var først og fremst leiegårder i rette kvartaler, bygget én og én gård i regi av byggmestere og eiendomsspekulanter, det som i dag kalles murbyen. Kvartalsstrukturen var nokså lik på østog vestkanten, og fasadene på gårdene i pusset teglstein og med dekorasjoner var ikke svært ulik. Gråbeingårdene på Tøyen uten dekorasjoner og med synlig teglstein 18

19 skilte seg ut og ble kritisert for fattigslig utforming for boliger å være på den tiden var det fabrikkbygninger, kirker, brannstasjoner og sykehus som hadde teglsteinsfasader. Det var likevel klare forskjeller: I vest var leilighetene store, med rom for tjenere (piger), flere stuer og egne soverom for voksne og barn. I øst var de mye mindre, men ble likevel, av økonomiske grunner, ofte bebodd både av en familie og andre (slekt eller leietakere). I vest var det få bygninger i gårdsrommet (men enkelte leiligheter som vendte bare mot gården). I øst var det vanlig å legge en indre rekke av bygninger (de egentlige bakgårdene) med enda mindre lys og luft enn leilighetene mot gaten. Her bodde de dårligst stilte i arbeiderstrøkene. I vest hadde gårdene vertikale fremspring (risalitter), balkonger og frodige detaljer i mur i øst var fasadene mer dempet i utformingen, svært få hadde balkonger. I vest kom det allerede ved utbyggingen bak Slottet og i Homansbyen regler om at næringsvirksomhet ikke var tillatt. Man ville unngå skitt, støy og et gatebilde med sterkt innslag av arbeiderklasse. I øst var førsteetasjene og gårdsrommene dominert av små bedrifter, og det fantes fabrikkområder, blant annet langs Akerselva og på Rodeløkka.. I vest var det mange leiegårder med forhager i øst var de sjeldne. I vest fantes områder med byvillaer i mur eller sveitserstil i øst fantes de tette og trangbodde trehusforstedene. Fra rundt 1870 ble det sett som en kommunal oppgave å anlegge parker i byen, og bystyret fordelte bevisst ressursene til østkanten, med Kampen park som den fineste og mest brukte. På Grünerløkka kom Olaf Ryes plass og Birkelunden som åpne kvartaler i et velregulert strøk, og særlig Birkelunden ble i tiårene som fulgte viktig som sted for politiske møter. Tidligere i århundret hadde Oslo Byes Vel anlagt alleer langs Grønlandsleiret, Trondheimsveien og andre gater, men disse ble ikke stående. Årsaker til øst vest-skillet Det finnes ikke én åpenbar årsak til at Oslo fikk det markerte skillet mellom øst og vest. Velstående byborgere hørte allerede til på bymarken som ble vestkanten. Arbeiderne bodde i forsteder i øst, langs innfartsårene fra distriktene der mange av dem kom fra, og dessuten nær arbeidsplassene, særlig på begge sider av Akerselva, men også nær de få industribedriftene som ble lagt på vestkanten (Pilestredet, Skøyen, Lilleaker m.fl.). Borgerskapet markerte sterkere ønsket om å bo atskilt fra arbeidsfolk på 1800-tallet enn før, og det å bo i «riktig strøk» ble viktigere. Trikken gjorde atskillelsen mulig. Da først vestkanten var etablert som nokså rene boligstrøk med større og dyrere leiligheter enn arbeidere hadde råd til, var skillet vanskelig å oppheve. Dessuten ønsket få å bo sammen med mennesker som hadde en helt annen økonomisk evne og omgangsform enn en selv. I mange av Europas storbyer blåser oftest vinden fra vest mot øst. At dette fører til renere luft vest i byene, fordi industrirøyken blåser mot øst, fremholdes av og til som en forklaring på øst vestskill-ene. Dette er en spekulasjon for 19

20 Leiegård på vestkanten. Meltzers gate, et kvartal bak Slottet, bygget Foto: Helge Høifødt/privat eie 20 Oslos del var øst vestskillet under tydelig utvikling før industrirøyk ble et innslag i byen. Fra 1900 til 1970 aktiv kommunal boligpolitikk i en politisk delt by Etter finanskrakket i 1899 stoppet boligbyggingen nesten helt opp, mens folketallet forbigående gikk ned. Da boligmangelen igjen ble merkbar, tok kommunen fra 1911 ansvar for å bygge boliger, og frem til litt etter 1930 ble det bygget store boliganlegg for arbeidsfolk. Dette var boliger av høy kvalitet, godt regulert med lys, luft og parker. Men østvestskillet slo igjennom; Torshov, Nordre Åsen, Vøyenvolden, Rosenhoff, Marcus Thranes gate 8 20 og Tøyengata 47 ble befolket av arbeiderfamilier. I boligene på vestkanten flyttet funksjonærer og annen middelklasse inn (Ullevål hageby, Lindern, Jessenløkken). Ilaløkken, som ligger på skillet ved Uelands gate, fikk en blanding av funksjonærer og arbeidere. Fra 1935 var OBOS utførende selskap for den kommunalt drevne boligbyggingen. I ytre by, både i øst og vest, kom det villaområder langs banene. Oslo var landets dominerende industriby med atskillig større inntekter per skatteyter enn gjennomsnittskommunen, og fra første verdenskrig og gjennom og 30-årene klarte den å bygge opp gode kommunale tjenester. Innen

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Birkelunden kulturmiljø

Birkelunden kulturmiljø Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Vedlegg til kapittel 7

Vedlegg til kapittel 7 Vedlegg til kapittel 7 Topartisystemet forsvant, men øst vest-skillet bestod Historien om en politisk delt by Tor Bjørklund TABELL APPENDIKS: VALGRESULTATER I OSLO I INDRE/YTRE ØST OG INDRE/YTRE VEST.

Detaljer

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel?

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel? Årsmøte i Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Marianne Borgen, SVs gruppeleder og leder av bystyrets samferdselsog miljøkomite To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø-

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

OBOS prisstatistikk november 2010

OBOS prisstatistikk november 2010 OBOS prisstatistikk november 2010 November 2010 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2009 ble det omsatt 5 866 boliger i OBOS-tilknyttede

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

OBOS prisstatistikk juli 2010

OBOS prisstatistikk juli 2010 OBOS prisstatistikk juli 2010 Juli 2010 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2009 ble det omsatt 5 866 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag.

Detaljer

OBOS prisstatistikk mai 2010

OBOS prisstatistikk mai 2010 OBOS prisstatistikk mai 2010 Mai 2010 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2009 ble det omsatt 5 866 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag.

Detaljer

OBOS Prisstatistikk Juli 2009

OBOS Prisstatistikk Juli 2009 OBOS Prisstatistikk Juli 2009 Juli 2009 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2008 ble det omsatt 5 592 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag.

Detaljer

OBOS Prisstatistikk Juni 2009

OBOS Prisstatistikk Juni 2009 OBOS Prisstatistikk Juni 2009 Juni 2009 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2008 ble det omsatt 5 592 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag.

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

OBOS prisstatistikk august 2010

OBOS prisstatistikk august 2010 OBOS prisstatistikk august 2010 August 2010 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2009 ble det omsatt 5 866 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag.

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

April 2011 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Hittil i år har prisene steget med 8 prosent. Forklaring av OBOS' pris- og omsetningsstatistikk

April 2011 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Hittil i år har prisene steget med 8 prosent. Forklaring av OBOS' pris- og omsetningsstatistikk April 2011 April 2011 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2010 ble det omsatt 6 561 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag. PRISUTVIKLING

Detaljer

April 2008 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' pris og omsetningsstatistikk

April 2008 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' pris og omsetningsstatistikk April April 2008 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2007 ble det omsatt 6 712 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag. PRISUTVIKLING I mars

Detaljer

OBOS prisstatistikk desember 2010

OBOS prisstatistikk desember 2010 OBOS prisstatistikk desember 2010 Desember 2010 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2010 ble det omsatt 6 561 boliger i OBOS-tilknyttede

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO

UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO Store forskjeller mellom bydelene Forbehold om trykkfeil og endringer UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019: Oslo er basert på bydelenes egen statistikk for 2018. Bydelene

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Forarbeid vår 2014 et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti INNHOLDSFORTEGNELSE Problemstilling 4 Bakgrunn 6 Sted Tomt Situasjon 8 Bruker 20 Romprogram

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Desember 2006 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk

Desember 2006 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk Desember 2006 Desember 2006 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2006 ble det omsatt 6.639 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag. PRISUTVIKLING

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Vi følger to treårskull gjennom etableringsfasen i to 8-årsperioder Kjetil Sørlie, NIBR Gjennom etableringsfasen Datakilde: SSBs flyttehistoriemateriale

Detaljer

OBOS Prisstatistikk Februar 2009

OBOS Prisstatistikk Februar 2009 OBOS Prisstatistikk Februar 2009 Februar 2009 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2008 ble det omsatt 5 592 boliger i OBOS-tilknyttede

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

September 2007 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk

September 2007 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER. Forklaring av OBOS' Pris og omsetningsstatistikk September 2007 September 2007 I OBOS-tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2006 ble det omsatt 6.639 boliger i OBOS-tilknyttede borettslag. PRISUTVIKLING

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER NORBYGATA No1 INNHOLD No1 God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 Kvaliteter og utforming 11 Inngangsparti 13 Situasjonsplan 15 Snitt og arealtabell 16 Planløsninger 19 Kontakt 28 OMRÅDET

Detaljer

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Nordre Aker Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans Februar 1 oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner oslostatistikken@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

September 2006 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER

September 2006 PRISUTVIKLING ANTALL OMSATTE BOLIGER September 2006 September 2006 I OBOS - tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger. Alle er beliggende i Oslo og omegn. I år 2005 ble det omsatt 6.475 boliger i OBOS - tilknyttede borettslag.

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Bydel Gamle Oslo Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans Februar 21 oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner oslostatistikken@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere.

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere. Norgeshistorie.no S 1830 1870: bygging av stat og nasjon Norgeshistorie Befolkningsøkningen Befolkningsøkningen Forfatter: Jan Eivind Myhre I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning

Detaljer

Boligpriser mai Prisstatistikk for boliger omsatt i OBOS-tilkyttede borettslag. - Prisutvikling. - Antall omsatte boliger

Boligpriser mai Prisstatistikk for boliger omsatt i OBOS-tilkyttede borettslag. - Prisutvikling. - Antall omsatte boliger Boligpriser 2006 mai 2006 Prisstatistikk for boliger omsatt i OBOS-tilkyttede borettslag - Prisutvikling - Antall omsatte boliger Mai 2006 I OBOS - tilknyttede borettslag finnes det nær 60 000 boliger.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Stavanger Sandnes - Sola

Stavanger Sandnes - Sola De maa lade Stavanger faa igjen Silden Det vil sige, der trænges en blank, stærk Strøm af Velstand ind gjennem alle Forhold, saa at Livet kunde bli noget lettere og Tilværelsen noget mindre knugende, ængstelig

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016

Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 62 Black Box Teater 5 581 tilskuere 61 forestillinger/arrangement 5 produksjoner/aktiviteter Dansens hus 5 960 tilskuere 75 forestillinger/arrangement 11 produksjoner/aktiviteter

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Hva menes egentlig med «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo OBS! Det som følger er grove generaliseringer som er ment å nyansere om veldig banale

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Oslo kommune Velferdsetaten. Hjemveien. Hvordan vil du bo i fremtiden? START

Oslo kommune Velferdsetaten. Hjemveien. Hvordan vil du bo i fremtiden? START Oslo kommune Velferdsetaten Hjemveien Hvordan vil du bo i fremtiden? START Denne veilederen er for deg som har fått bolig gjennom bydelen. Husk at kommunalt formidlet bolig ikke er ment som en varig løsning.

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21.

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21. Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21. september 2011 1 Bo i sentrum? Ja! Tiltross for sine mange ulemper: Støy, veistøv, eksos

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 13.12.2015 Buss indre Oslo

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 13.12.2015 Buss indre Oslo 20 Skøyen Galgeberg Mandag fredag Skøyen stasjon Majorstuen Ullevål sykehus Torshov Første 0531 0534 0540 0543 0546 0549 0553 0557 0559 avganger 0546 0549 0555 0558 0601 0604 0608 0612 0614 0601 0604 0610

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer