INNHOLD: Nr / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: Nr. 4-2011 / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM. Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2"

Transkript

1 Nr / Årgang 56 UTGITT AV OSLO MUSEUM avd. Bymuseet FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: FAX: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Lars Emil Hansen, Lars Roede, Vegard Skuseth, Knut Sprauten, Hans Philip Einarsen FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik, Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen, Rune Aakvik INNHOLD: Lars Roede Bymuseet vi aldri fikk Side 2 Helge Høifødt Østkant og vestkant i Oslo Side 14 Ida Lützow-Holm Kjenner du Oslo, egentlig? Side 32 Lars Roede Gårdsklokken på Frogner Side 40 Hans Philip Einarsen Miloud Guiderk en kosmopolitt i Oslo Side 46 Kristiania og Oslo har aldri hatt et kommunalt bymuseum. Ukjent for de fleste er at vi i 1903 var nær ved å få et. Lars Roede gir oss historien rundt initiativet for å få et kommunalt eiet og drevet bymuseum, og hva som gjorde at dette ikke ble en realitet. Hva kjennetegner Oslos østkant og vestkant i historisk tid og i dag? Helge Høifødt beskriver sider ved skillet øst/ vest i byen vår. På Bymuseet har prosjektet «Kjenner du Oslo egentlig?» avdekket oppfatninger og fordommer ungdom fra vest har om ungdom fra øst, og motsatt. Ida Lützow-Holm forteller om, og oppsummerer, prosjektet. Hans Philip Einarsen har intervjuet Miloud Guiderk, en av Oslos kulturentreprenører og innehaver av Den kongelige norske St.Olavs orden. Vi får historien rundt opprettelsen av Cosmopolite, som i dag har en viktig plass i Oslos kulturliv. Frogner Hovedgård hadde en gang en stabbursklokke som bl.a. kalte gårdsarbeiderne inn til måltider. Klokken har vært ute på reise og er ikke lenger på Frogner. Lars Roede forteller gårdsklokkens historie og spør om noen vet hvor den befinner seg. 1

2 Bymuseet vi aldri fikk Lars Roede «Normale» bymuseer i nordiske hovedsteder er kommunale institusjoner. Avvikeren er Oslo, hvor kommunen aldri har funnet grunn til å holde seg med et bymuseum. Vi fikk riktignok et bymuseum i Kristiania 22. desember 1905, men det skjedde i regi av den private foreningen «Det gamle Christiania» uten kommunens medvirkning, og den har alltid siden holdt Bymuseet på armlengdes avstand. Men det kunne ha gått annerledes. Ukjent for de fleste er det at også vår hovedstad var nær ved å opprette et bymuseum allerede i Initiativet ble tatt i 1901 med København som forbilde. Det fikk helhjertet støtte fra kommunens administrasjon, magistraten, men ble kvalt i fødselen av politikerne i formannskapet. De fryktet at det ville koste mange penger. I 1901 skrev Kunstindustrimuseet til magistraten og anbefalte at den raskt voksende hovedstaden måtte få et bymuseum. «Ligesaa uventet som hurtig er Kristiania i løbet af knapt et halvt aarhundrede fra smaa forhold vokset op til en af Skandinaviens største og folkerigeste byer med et i ydre og indre henseende saa forandret præg, at den ældre generation vil have vanskelig for at tilbagekalde sig i erindringen billedet av sine fædres by». Alle spor av eldre tiders kultur, skikker og håndverk gikk litt etter litt tapt. Det gjaldt nå å redde hva reddes kunne av fortidens levninger som uunnværlige kilder når byens historie skulle skrives. Et bymuseum var et nødvendig samlingssted for «ethvert minde om Kristianias historie og udvikling». Kunstindustrimuseet kunne eventuelt påta seg å samle inn og ta vare på gjenstandene, til museet med tiden kunne få sin endelige plass i et nytt rådhus. Kommunen ble rådet til å nedsette en komité til å forberede bymuseet sammen med direktør og styremedlemmer fra Kunstindustrimuseet. Formannskapet drøftet brevet 14. august 1901 og sendte det i retur til magistraten, som kom med sin anbefaling 28. september. Borgermester Hassa Horn 2

3 maleri av Mathilde Dietrichson, foto rune aakvik/oslo museum Initiativtakerne til å stifte et kommunalt bymuseum var Kunstindustrimuseets ledere, direktør Henrik August Grosch ( ), til høyre - og styreformann Lorentz Dietrichson ( ) - over. De gjorde det neppe bare av idealisme, men også for å komme et mulig initiativ fra rivalen Hans Aall på Folkemuseet i forkjøpet. Ukjent fotograf / oslo museum var enig i at byen nå utviklet seg så raskt at man sto i fare for å se forbindelsen med fortiden fullstendig brutt. Han minnet om at kommunestyret hadde vært mottagelig for slike synspunkter da det bevilget penger til oppmåling og avbildning av gamle Kristiania-gårder. (Med Fritz Holland som en sentral person et par år senere målte han opp Frogner hovedgård). For å ta brodden av mulig kritikk om fremtidige utgifter, beroliget han politikerne med at samlingen i begynnelsen måtte innskrenkes til ting som angikk byen og dens historie, men ikke passet i Kunstindustrimuseet dagliglivets gjenstander, og selvsagt karter, avbildninger av eksteriører og interiører, og portretter. Museet burde legges innenfor byens grenser og være lett tilgjengelig, gjerne i et fremtidig rådhus. Dette siste skrev han for å uskadeliggjøre et fremstøt fra Folkemuseet, som var blitt oppskremt av Kunstindustimuseets initiativ og derfor hadde fremmet et motforslag. Folkemuseets direktør Aall ba om årlige bidrag til å vedlikeholde en 3

4 Ukjent fotograf / oslo museum Direktør Hans Aall ( ) hadde sine egne planer om en byavdeling i Folkemuseet på Bygdøy. I 1901 ble grunnlaget lagt da museet overtok bygningene fra «Den kulturhistoriske Utstilling» på museets eiendom. I «Ridehuset» fra utstillingen åpnet Aall i 1902 en Kristianiaavdeling. Kristianiaavdeling. Men Horn avviste «at sætte et bymuseum i forbindelse med det udenfor hovedstaden paa Bygdø beliggende Norsk folkemuseum, der formentlig heller ikke hverken efter sin plan eller hele anlæg staar i noget nærmere forhold til hovedstaden end til hvilkensomhelst af landets øvrige byer». Formannskapet bifalt borgermesterens forslag 9. oktober. Politikerne ville gjerne ha et bymuseum og ba om at saken måtte utredes av Kunstindustrimuseet. Magistraten ekspederte den til museet 15. oktober.1 Det tok halvannet år før svaret kom, og ikke uventet var Kunstindustrimuseet enig i at bymuseet måtte ligge i byen, også fordi «adkomsten til folkemuseet paa Bygdø er lang og besværlig, hvorhos dets samlinger i en stor del af aaret maa betragtes som omtrent utilgjængelige i de ensomt og afsides beliggende, ikke med opvarmning forsynede lokaler». Borgermester Horn arbeidet videre med saken og fremla sin innstilling 15. oktober 1903, med følgende forslag til vedtak: 1. Under navn af «Kristiania bymuseum» grundlægger Kristiania kommune en offentlig samling, omfattende gjenstande til belysning af byens historie, dens udvikling og udseende i fortid og nutid. 2. Museets ledelse overdrages, indtil anderledes af kommunestyret bestemmes, til et styre bestaaende af formanden i kunstindustrimuseets bestyrelse og dets direktør samt 3 af magistrat og formandskab valgte medlemmer. Lovene Saken var grundig utredet og inneholdt som bilag et gjennomarbeidet utkast til lover for bymuseet. 1 gjentok første ledd i forslaget til vedtak, men med en mer omfattende beskrivelse av hva museet skulle samle. Samlingene skulle favne alt som kunne belyse byens historie, institusjoner og ledelse i fortid og nutid, «saasom inventariesager fra offentlige bygninger, kirkelige og verdslige, karter og avbildninger, saavel plastiske som grafiske af bygninger, gader og pladse i byen og dens nærmeste omegn, saavel exteriører som interiører, fremdeles portræter af fremragende, til byens aandelige eller materielle liv samt dens ledelse knyttede personligheder saavelsom gjenstande karakteristiske for personer eller tiden, de har været i deres eie». 4

5 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Hassa Horn. Portrett av Doro O. Nicolaysen Helten i denne historien er borgermester Hassa Horn ( ), som begeistret grep ideen om et kommunalt bymuseum og utredet saken grundig. Men han sloss forgjeves for prosjektet, siden politikerne avviste det, antagelig av frykt for kostnadene. Senere var Horn en støttespiller for det private bymuseet som ble stiftet av «Foreningen Det gamle Christiania» i sa kort og knapt at kommunen skulle overdra «de for museet egnede gjenstande, der er kommet i kommunens eie», og at innsamling forøvrig skulle skje ved kjøp, gaver, bytte eller deposisjon. Økonomien var det redegjort for i 3: «Udgifterne ved bymuseet, dets oprettelse og ledelse, opbevaring og forøgelse, bæres af Kristiania kommune.» Til slutt ble det i 4 bestemt at ledelsen «indtil annerledes af kommunestyret bestemmes» skulle overlates til en komité bestående av Kunstindustrimuseets styre og direktør, og av tre medlemmer oppnevnt av magistrat og formannskap. Til lovene var det knyttet noen utdypende kommentarer. Til 1 ble det nevnt at selv om det var kommunen som skulle bære alle utgifter, burde museet få «karakteren af en selvstændig institution». Borgermesteren hadde det klart for seg, uten å bruke dette uttrykket, at det skulle være en «armlengdes avstand» til kommunen, som ikke skulle blande seg inn i museets daglige drift. Det måtte snarest åpnes for publikum og være tilgjengelig for studier. Han forutså også konflikter med andre museer og fryktet en vekst som ville sprenge rammene både for plass og økonomi. Derfor måtte det settes klare grenser for innholdet i samlingene. De burde derfor «ikke stræbe efter at give noget kulturhistorisk billede af byens liv, sæder og skikke i svundne tider», men innskrenke seg til ting som kunne belyse byens «udvikling og væxt, dens institutioner og ledelse». I tillegg var det viktig å samle karter og billedmateriale, og minner om personligheder.2 Til utdypning av 2 mente borgermesteren at mye allerede fantes i kommunens eie, men spredt på mange steder. For å få oversikt måtte det som et første skritt opptas en fullstendig fortegnelse over alt som egnet seg for overdragelse til bymuseet. Når museet var stiftet, burde det gjennom alle aviser kunngjøres at det gjerne ville ha gjenstander som gave eller depositum. Som en siste utvei kunne særlig viktige ting kjøpes inn. «Det siger sig selv, at kommunen selv og den alene maa bære alle med bymu- 5

6 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Hassa Horns hatt. Hassa Horns familie fulgte opp farens interesse for Bymuseet som samlingssted for minner om kommunal virksomhet. Sønnen Hans Thomas Horn forærte borgermesterens paradeuniform til Oslo Bymuseum i seet forbundne udgifter», sier kommentaren til 4. Nettopp dette utsagnet må ha tent noen varsellamper hos politikerne dette kunne komme til å bli dyrt! Men Horn skrev at det foreløpig ikke var mulig å beregne hva etablering og drift ville koste. Men utgifter til husrom for museet ville inntil videre kunne spares, ettersom representantskapet allerede hadde tatt forbehold om at det nye Kunstindustrimuseet under bygging måtte gi «rum for et bymuseum, naar den tid maatte komme, at kommunen ønsker at oprette et saadant». Dessuten ville Kunstindustrimuseet inntil videre påta seg det museumsfaglige uten godtgjørelse. Men forberedende arbeider ble antatt å kreve et beløp på ca. kr Som en siste beroligelse skrev Horn at de «fornødne aarlige udgifter formentlig ikke kunne blive kommunen synderlig byrdefulde.» Begrunnelsen I innledningen til innstillingen utdypet Hassa Horn argumentene for at byen trengte et bymuseum. Han minnet om at storbyer som Paris, Wien, Berlin og München lenge hadde hatt kommunale bymuseer, og at København hadde opprettet sitt «raadhusmuseum» i For Kristiania ville et bymuseum skape et holdepunkt for tradisjonen og et hjelpemiddel for fremtidig forskning i privat eller offentlig regi. Det var naturlig, mente han, at kommunen skulle ta ansvaret for en slik institusjon. Men igjen fornemmer vi hans angst for at politikerne ikke skal se saken som like opplagt: «Vistnok maa der for tiden forudsættes at være liden tilbøielighed tilstede inden kommunen til at paatage sig et nyt foretagende, som i tidens løb vil koste penge, og som ikke kan henregnes til de nødvendige kommunale formaal». Men for hvert år som går vil det bli vanskeligere å skape et bymuseum, fordi verdifulle gjenstander stadig går tapt. Borgermesteren ville derfor gå inn for at beslutning fattes snarest mulig, selv om man ennå ikke kan binde seg til en fast årlig utgift. Flere år med innsamling ville være nødvendig for å få samlingen så stor at den kunne fylle en offentlig utstilling. I denne perioden ville utgiftene bli minimale. Lokaler til samlingen var allerede sikret i Kunstindustrimuseets nybygg etter vedtaket i kommunestyret 19. mars. Men byggekomiteen hadde foreslått at innsparinger under byggearbeidet burde anvendes f.eks. til restaurering av garnisonssykehuset (Rådhusgaten 19) til et fremtidig bymuseum, noe som hadde 6

7 ukjent kunstner /oslo museum Kunstindustrimuseet stilte lokaler til rådighet for kommunens bymuseum i sin nye bygning under oppførelse, reist for kommunale midler og fullført i Arkitektene var Bredo Greve og Ingvald Hjort. vært på tale den gang kommunen kjøpte eiendommen. Borgermesteren ville for sin del la spørsmålet om et varig tilholdssted stå åpent; «hvad man for tiden vil behøve, er kun opbevaringsrum, og hertil vil de to kjældersale i museumsbygningen ved St. Olafs gade formentlig være tjenlige uden nogen paakostning». Til ytterligere beroligelse for politikerne skrev han at museet var tenkt å samle «hvad der særlig interesserer kommunen som saadan, og at der udenfor dennes naturlige felt ikke tilsigtes nogen konkurrence med andre offentlige samlinger».3 Avvisningen Innstillingen som ble avgitt til formannskapet av Magistraten ved borgermester Horn 15. oktober 1903 konkluderte altså optimistisk med å innby bystyret til å vedta opprettelsen av Kristiania bymuseum. Men her stoppet saken. Formannskapet lot være å ekspedere den videre til bystyret, antagelig av frykt for at et bymuseum ville påføre kommunen utgifter. Noen ytterligere begrunnelse for at saken ble lagt død, kjenner vi ikke, for det ble ikke referert fra formannskapets møte. Vi har bare formannskapets påtegning på det trykte saksdokumentet vel et år senere: Tilbagesendes Kristiania magistrat i henhold til beslutning fattet i formandskabets møde den 21. ds. Kristiania Formandskab den 22. december 1904 Andersen Aars Jacob Høe 7

8 Ukjent fotograf / oslo museum Herrene som kvalte det kommunale bymuseet i fødselen: Kristiania formannskap i Med på bildet er også magistratens to borgermestre Hassa Horn og Hagbard E. Berner (tidligere redaktør i Dagbladet). Dette er det siste kommunale aktstykket om saken i kommunearkivet. Det har ikke lyktes å oppspore dokumenter som tydelig forteller hvordan politikerne håndterte forslaget, og hvorfor vi ikke fikk et kommunalt bymuseum. Tilbakemeldingen skuffet nok borgermester Horn, som ga dokumentet sin egen lakoniske påtegning 4. april 1905: «Henlægges». I Bymuseets arkiv finnes også den trykte saksfremstillingen, og forsiden har en påtegning: J. no (Supl.) Kristiania Formandskab j. no. 2193/03 Sag no 1313/03 Enda en påtegning er skrevet med blyant og utydelig skrift: «Nu er Kunstindustrimuseet færdigt, Hvad Bymuseet 8

9 foto: rune Aakvik/oslo museum Arkitekt Fritz Holland ( ) tok i 1905 initiativet til å stifte Foreningen Det gamle Christiania, som senere ble Oslo Bymuseum. Men han var en stridbar herre som fikk mange uvenner, og det førte til at han måtte forlate stillingen i Portrett av Kolbjørn J. Sørlie skal omfatte. Formandskabet var enig med Mag. I Tidens Løb koste Penge.» Denne kryptiske meldingen ser ut til å bekrefte at det var økonomiske bekymringer som fikk formannskapet til å legge saken død. I Bymuseets arkiv ligger sammen med saksdokumentet også et håndskrevet notat. Det refererer til en notis om det planlagte bymuseet i Aftenposten 28. mars 1903, angivelig basert på lekkasje ved arkitekt Torolf Prytz. «Samme dag prøvde Grosch (Kunstindustrimuseets leder) å forklare saken for borgermester Horn, og da det ikke lyktes, skrev han ham et brev. [Nu i Kommunearkivet sak nr ].» «7. juli 1902 sender (riksarkivar) H. J. Huitfeldt-Kaas et brev privat uttalelse? ikke trykt til borgermester Horn hvor han reserverer seg mot opprettelsen av et Bymuseum. Skal det bli noe, anbefaler han imidlertid Rådmannsgården («Garnisonssykehuset») til lokale. Nogen Forening af Bymuseum og Byarchiv forekommer mig ikke anbefalelsesværdig.» Det er et tilfeldig sammentreff, men verdt å legge merke til, at formannskapet avlivet kimen til et kommunalt bymuseum presis år og dag før andre aktører stiftet foreningen som skulle bli Oslo Bymuseum, i «Håndverkeren» 22. desember Blant dem som samme dag undertegnet en oppfordring til å bli medlem av foreningen, var borgermester H. Horn. Bymuseet vi faktisk fikk Ildsjelen bak det Bymuseet vi tross alt fikk, var den stridbare arkitekt Fritz Holland ( ). Han vendte hjem til Kristiania i 1899 etter endt arkitektutdannelse i Berlin, samme år som nesten all byggevirksomhet opphørte på grunn av «kristianiakrakket» som ble utløst da firmaet Chr. Christophersen & Co gikk konkurs i juni. Yrkesmulighetene var elendige for en nyutdannet arkitekt. Men vel så nedslående for den hjemvendte kristianiagutten var de enorme forandringene som hjembyen hadde gjennomgått siden han reiste hjemmefra. Ikke minst ble han 9

10 10 Innbydelse til å tegne medlemskap i Det gamle Christiania var undertegnet av imponerende mange betydningsfulle personer. Den kom på trykk i flere Kristiania-aviser.

11 Fotokopi fra avisreportasje i Aftenposten 20. august Aftenpostens reportasje fra åpningen av Bymuseet på Frogner i Tegning av Øyvind Sørensen. Blant herrene i flosshatt er begge de to som kjempet om førsteretten til å bruke gården Sofus Arctander og Fritz Holland. forskrekket over at så mange av byens gamle kulturminner var revet for å skaffe tomter til spekulasjonsbyggeriet. Disse to skuffende erfaringene vendte Holland til det positive ved å slå inn på en livslang karriere som entusiastisk kulturminneverner og museumsmann. Han tok initiativet til å opprette en komité under Ingeniør- og Arkitektforeningen til å måle opp verdifull gammel bebyggelse, og det lyktes å få et kommunalt bidrag til formålet. Hollands kjente oppmålingstegninger av Frogner hovedgård fra 1904 var et av resultatene. Han fikk også et statlig oppdrag for å utføre arkeologiske utgravninger i Gamlebyen. I denne tiden bidro han også til at viktige kulturminner som Basarene og Brannvakten ble reddet fra rivning.4,5 Mens han drev med sine bygningsundersøkelser, gjorde samlerinstinktet at han tok vare på inventar og bygningsdeler som ellers ville ha forsvunnet. «Tanken om et bymuseum hvor tingene kunne oppbevares ordentlig, tok derfor naturlig form hos meg», fortalte han i et intervju med Byminner i I 1905 mobiliserte han sitt nettverk av meningsfeller til å stifte Foreningen «Det gamle Christiania» som en storartet avslutning på dette merkelige år 22. desember. Foreningen hadde allerede i utgangspunktet til hensikt å etablere et bymuseum til å ta vare på «Karter, Tegninger, Fotografier, Gjenstande m.v., som illustrerer den gamle By og Omegns Topografi, Kulturhistorie og Udvikling op gjennem Tiderne». Innbydelsen til 11

12 Foto: Rune Aakvik /Oslo Museum Borgermester Sofus Arctander ( ) fikk i 1909 tilbud om embetsbolig på Frogner hovedgård etter at den siste eierens leilighet var fraflyttet og pusset opp for kommunens regning. Bymuseet vant kampen om bruken av Frogner, men fikk et anstrengt forhold til kommunen. Portrett av Christian Krohg, å bli medlem var underskrevet av en lang rekke innflytelsesrike personer fra næringsliv, kulturliv og politikk. Vi merker oss gamle antikvar Nicolay Nicolaysen, malerne Christian Krohg, Frits Thaulow og Erik Werenskiold, kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson, historikeren Yngvar Nielsen, forleggeren William Nygaard, og redaktørene Amandus Schibsted og Ola Thommessen. Kommunen var representert ved reguleringssjef Bjerknes, bygningssjef Linthoe, stadsfysikus Bentzen, overingeniør Brodtkorb og magistratens to borgermestere Berner og Horn.6 Kommunens administrasjon sluttet altså opp om museet ved stiftelsen, og forholdet til kommunen ville antagelig ha vært det aller beste gjennom de neste årene, hvis det hadde vært like godt forankret blant politikerne. Men entusiasten Hassa Horn sluttet som første borgermester i 1908 og ble avløst av Sofus Arctander, en av heltene fra 1905, medlem av Michelsens regjering. Året etter døde gamle konsul Gerhard Gade fra Frogner hovedgårds siste eierfamilie. Ved salget til kommunen i 1896 hadde han betinget seg borett på Frogner livet ut. Konsulenes seiglivethet reddet Frogner fra rivningen som var forutsatt da kommunen kjøpte gården. I mellomtiden hadde Det gamle Christiania ved sin konservator Fritz Holland utsett seg gården som det blivende sted for sitt planlagte bymuseum. Holland oppnådde sitt mål og kunne invitere til utstillingsåpning 19. august Men seieren var dyrekjøpt, for den tapende part var ingen ringere enn første borgermester Arctander, som av politikerne var blitt forespeilet å få bruke Frogner som embetsbolig. Striden om bruken av Frogner og om utbedringen som kommunen gjennomførte i 1910, ga Holland mange fiender både i kommunale kretser og innenfor sin egen forening. Den endte med at han måtte gå fra sin stilling i Striden om Frogner genererte noen dokumenter som viser at mange innenfor kommunen stadig var skeptiske til bymuseumstanken. Sofus Arctander var selv medlem av Det gamle Christiania, 12

13 men kritiserte måten den ble drevet. I et brev til formannen 9. oktober 1909, bare få uker etter åpningen på Frogner, kom han med en illevarslende stemningsrapport: «Jeg vil ikke undlate samtidig at meddele Dem, at der i formandskapet i den sidste tid har været uttalt adskillig misnøie med det navn som foreningen har git sin samling. Kristiania Bymuseum antas at ville gi fremmede besøkende det indtryk, at dette er en kommunal institution, hvad det jo ikke i nogen maate er, og hvad motionæren fandt det helt urigtig, at man gav indtrykket av. Museet gamle Kristiania maatte kunne benyttes som et adæqvat navn. Det vilde ikke gi anledning til nogen misforstaaelse».8 Foreningens styre diskuterte 10. januar 1910 om man skulle søke om å få overta Gades leilighet. Telegrafdirektør Heftye, som satt i kommunens eiendomsutvalg, mente at det ville være taktløst. «Samtidig vilde han nævne at Navnet Bymuseet ikke var likt inden Kommunen, vidste ikke, hvorfra Navnet kommer».9 Det var åpenbart at «noen hadde snakket sammen», og det kan tenkes at den kommunale skepsis til Bymuseet var en arv fra det mislykte forsøket på å stifte et kommunalt bymuseum. Noter: 1 Oslo byarkiv. Kristiania Formandskab Sag no Ang. Forslag om dannelse af et bymuseum. 2 Hassa Horn lot handling følge ord ved å overlate til det senere realiserte Oslo Bymuseum sin borgermesteruniform med gullbroderier og flott snutehatt. 3 Sag no. 57 (1903). Angaaende grundlæggelsen af et bymuseum for Kristiania. 4 Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland », Byminner 3/4 2005, s Roede, Lars: «Kampsakene», Fremtid for fortiden 2/ s Avisannonse fra 1905 med innbydelse til å tegne medlemskap i Foreningen. 7 Roede 2005, s Korrespondanse vedr. Gamle Christiania i Bymuseets arkiv. 9 Styreprotokoll for Gamle Christiania i Bymuseets arkiv. De nordiske hovedstedene fikk sine kommunale bymuseer i den nevnte rekkefølgen: København 1901 Helsingfors 1911 Stockholm 1937 Reykjavík 1957 Lars Roede er arkitekt og seniorrådgiver ved Oslo Museum. 13

14 Østkant og vestkant i Oslo Helge Høifødt Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva oppfattes av mange som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva. Vestkanten ble til fra 1840-årene rundt Slottet på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken. Østkanten grodde rundt den nye industrien ved Akerselva og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen etablert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller borgerskap. Situasjonen i dag Vestkantbydelene hadde drøyt innbyggere i januar 2011, mens bydelene på østkanten hadde mellom Da er mye av bydelen Nordstrand holdt utenfor, fordi den er unntaket fra østvestdelingen.1 På østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markert lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av elitens kulturelle kapital: Kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Østvest-skillet gjelder også levealder, bruk av uføretrygd og selvopplevd helsetilstand. Siden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av østvest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen, mens de fleste innvandrere fra Asia og Afrika bor på østkanten. De dårligste levekårene finnes hos mennesker fra andre verdensdeler enn Europa. Likevel har de dårligst stilte strøkene på østkanten gode leveforhold og høyt utdanningsnivå i forhold til tilsvarende strøk i de fleste andre storbyer i Europa. Klasseskillene er mindre følbare enn i de fleste andre land, og det norske samfunn- 14

15 Foto: Leif Knutsen / Wikimedia Commons På 2000-tallet har Oslos ungdomsbefolkning stort innslag av familiebakgrunn fra andre verdensdeler. ets likhet i økonomisk evne og levemåte preger også hovedstaden. Storbyer overalt i verden har økonomisk homogene strøk, ofte gruppert i en mosaikk. Det spesielle med Oslo er den stabile geografiske todelingen som i nesten 150 år har markert klasseskillene i byen. Grensen og unntakene Språkforskere og historikere regner Uelands gate som grensen mellom østkanten og vestkanten.2 Grensen er ikke skarp, og forskjellene mellom de to sidene av Iladalen er ikke markert verken i arkitektur eller økonomisk. Nærmere sentrum går grensen langs Akerryggen øst for Vår Frelsers gravlund og omtrent langs Hammersborghøyden. I sentrum er grensen vagere; området mellom Møllergata og Pilestredet har ingen klar østvesttilknytning. Nord for Uelands gate går skillet langs Voldsløkka og Maridalsveien. Lenger nord hadde villastrøkene Kjelsås, Grefsen og Korsvoll i bydel Nordre Aker en blandet befolkning i dag er boligprisene her høye, mens stemmegivningen ved valg har et mye mindre klart vestkantpreg enn lenger vest. I denne artikkelen er hele bydel Nordre Aker regnet til vestkanten. Det er vanlig å si «øst og vest for elva» og mene det økonomiske skillet. Imidlertid regnes altså begge sider av Akerselva til østkanten Sagene, Bjølsen og Hausmannsområdet vest for elva er typiske østkantstrøk. Nordstrand er unntaket fra øst-vestskillet. Der ligger villastrøkene Bekkelaget, Nordstrand, Ljan og flere sydover fra Ekebergskråningen, med byens antakelig beste utsikt, solforhold og avstand til industri. Dette er velstående områder, ofte kalt «beste østkant», der befolkning- 15

16 en har samme økonomiske og sosiale kjennetegn som i ytre vest. Arbeiderstrøkene som fantes på vestkanten, som Pipervika, Skøyen, Hoffsbyen og Lilleaker, er ikke lenger arbeiderstrøk. Geografiske og økonomiske skiller før 1840 I førindustrielle byer bodde rike og fattige i samme gårder og husholdninger i større utstrekning enn det som ble vanlig fra annen halvdel av 1800-tallet. I Christiania bodde eliten i Kvadraturen (innenfor byvollene, den gang kalt «Kvartalerne»). Her utgjorde velstående næringsdrivende et tyngdepunkt i den østlige delen (nær Bjørvika), mens mange håndverkere bodde i den nordvestlige delen langs Akersgata og Vollgatene. Plikt til å bygge i mur eller utmurt bindingsverk (murtvang) gjaldt i kvartalene fra 1624, og tidlig på 1700-tallet ble murtvangen utvidet til 300 alen (cirka 200 meter) utenfor bygrensen. Det var flere ganger så dyrt å bygge i mur som i tre. Murtvangen, som skulle forebygge brann, viste seg vanskelig å gjennomføre, og det var adskillige kamper om den ettersom byen vokste. I 1766 var om lag 50 % av alle våningshus i Kvadraturen av bindingsverk, 30 % av laft og 20 % av «grundmur». Murtvangen var likevel en av årsakene til at selve byen var befolket av næringsdrivende og embetsmenn, mens folk med lav inntekt måtte bo i trehus utenfor. 300-alengrensen førte til at forsteder ble liggende litt utenfor byen. Beslutningene om utvidelse av murtvangen, bl.a. i 1837, 1844, 1855 og 1858, holdt ikke tritt med byveksten, og det grodde opp trehusforsteder rett utenfor det som til enhver tid var murtvanggrensen. Trehusforstedene fra 1600-tallet er borte: Pipervika, Vaterland, Sagene, Grønland og «Oslo» (Gamlebyen). Noen nyere er bevart og er attraktive boligstrøk: Telthusbakken fra slutten av 1700-tallet og gatestumpen Damstredet fra tidlig på 1800-tallet. Av trehusforstedene som grodde opp rett utenfor bygrensen før byutvidelsene i 1859 og 1878, er Rodeløkka, Kampen og Vålerenga bevart, mens Ruseløkkbakken, Enerhaugen og Ny York er borte. I noen av forstedene (Vaterland, Grensen, Grønland og Gamlebyen) bodde det også embetsmenn og velstående mennesker. På Sagene bodde både fabrikkeierne og arbeiderne nær fabrikkene, slik det var vanlig for de tidlige industrisamfunnene (Bryn er et eksempel fra ytre by). Rundt 1840 var Vaterland det strøket som klassemessig hadde mest gjennomsnittlig befolkning. I 1629 ble et større område vest for Akerselva utlagt til byens felles bymark. Der kunne borgerne la dyrene beite, og de kunne mot avgift disponere løkker, der de kunne drive landbruk til husbehov. De mektigste og mest ressurssterke skaffet seg uforholdsmessig store løkker og bygget allerede på 1600-tallet hus for mennesker, selv om det ikke var tillatt. Etter hvert ble løkkene omgjort til privat eiendom. Slik oppsto et marked for landlige sommerhus og etter hvert helårsboliger på det som skulle bli vestkanten. 16

17 Foto: Helge Høifødt/privat eie Bymarkens største løkke Incognito avga grunn til strøket Bak Slottet. Løkkehuset i Parkveien 49 er fra 1700-tallet, på- og ombygd i sveitserstil etter Fra 1840-årene til 1900 sosialt ensartede strøk både i øst og vest Slottet, påbegynt i 1824, kom til å bli kjernen i den nye vestkanten. Slottsarkitekt Linstows plan fra 1838 for området mellom den daværende byen og Slottet forutsatte boliger for samfunnets øverste skikt langs forbindelsesgatene Karl Johans gate, Kristian IVs gate og St. Olavs gate. Langs de to sistnevnte ble det ikke noe klart overklassepreg. Det ble det derimot i strøket som fikk navnet «Bak Slottet», langs Parkveien og Wergelandsveien, der det fra 1840-årene ble anlagt byvillaer for å sikre et høvelig og landlig naboskap for den nye kongeboligen med Slottsparken. Homansbyen, for det øvre borgerskap, kom fra slutten av 1850-årene. I og særlig i årene ble det bygget en ring av nye, sosialt ensartete boligområder rundt den gamle byen: Hegdehaugen, Uranienborg, langs Drammensveien, Meyerløkka i vest, Fredensborg, Youngsløkka(fra Youngstorget til Hausmanns gate), nedre del av Grünerløkka og Nedre Tøyen i øst. På denne tiden flyttet mennesker med penger og andre ressurser fra det som skulle bli østkanten, til den nye vestkanten; professorene fra universitetsanleggene ved Tøyen, fabrikkdirektørene fra Sagene, embetsmennene fra Gamlebyen, folk i bygårdene i Kvadraturen fra boliger som ble til forretningsgårder osv. På østkanten ble befolkningen mer ensartet enn før: Store grupper nye innflyttere fra 17

18 det øvrige Østlandet og den opprinnelige bybefolkningen dannet til sammen den nye arbeiderklassen i storbyen Kristiania, sysselsatt i den fremvoksende industrien og i håndverk og transport m.m. Rundt 1880 var todelingen i østkant og vestkant tydelig, men ikke gjennomført. Det ble bygget store leiligheter for velstående i strøk som Gamlebyen (Schweigaards gate), og det var attraktivt å slå seg ned i Kvadraturen. Leiegårdene var opprinnelig en boform for de øvre skikt (byens første kom i 1840-årene og lå ved Grev Wedels plass, langs Karl Johans gate, og Maltheby i Akersgata 65), mens arbeiderklassen bodde i trehus i forstedne. Den voldsomme utbyggingen på 1890-tallet bekreftet imidlertid delingen og det systematiske skillet. I 1910 var gjennomsnittsinntekten på Sofienberg en tiendedel av tilsvarende på Frogner. Offentlig kommunikasjon gjorde det praktisk mulig å bo mye lengre fra arbeidsplassen enn før. Hestesporvogn gikk til Homansbyen og Gamlebyen i 1875 og til Grünerløkka i 1878, og den elektriske sporveien kom i drift i 1894 og ble raskt utbygget med nye linjer. Dette bidro til å danne de nye strøkene med sosialt og økonomisk ensartet befolkning. Middelklassestrøkene nord for sentrum tilhører vestkanten, men fikk tidlig, og har fortsatt, et middelklassepreg med mange funksjonærer, høyt utdanningsnivå og få rike. Dette er Meyerløkka, Gamle Aker, St. Hanshaugen, deler av Ila, Bislett, Bolteløkka, Valleløkken, Fagerborg, Lindern og Adamstuen. Villaforstedene i dagens ytre by grodde langs den nye jernbanen og hadde ved århundreskiftet ca innbyggere; i vest Lysaker, Skøyen og Bestum, i øst Bryn (byens første fra 1860-årene), Grorud, Bekkelaget, Nordstrand og Ljan med blandet befolkning, uten noe klart østkantpreg. Arbeiderstrøk fantes også på vestkanten: Balkeby ved Hegdehaugen var et filantropisk arbeiderboligprosjekt bygget på 1860-tallet, men mistet særpreget etter en storbrann i Briskeby vokste fram fra 1820-årene og særlig etter byutvidelsen i 1859, utenfor den nye bygrensen som fulgte Briskebyveien. Et par trehus har overlevd byfornyelsen i 1970-årene. Ruseløkkbakken, med tilnavnet «Røverstatene» eller Algier, Tunis og Tripolis, ble revet i 1880-årene for å gi plass til leiegårdskomplekset Victoria terrasse og basarene ved Ruseløkkveien. Pipervika sto inntil 1930-årene, da de trange gatene med tett trehusbebyggelse og leiegårder måtte vike for Oslo rådhus og nye forretningsgårder. Vestre Vika holdt lenger, inntil og 60-årene, da også dette arbeiderstrøket ble erstattet med forretningsgårder. Langs Pilestredet var det på slutten av 1800-tallet bygget boliger for arbeiderne ved industribedriftene opp til Bislett. Murbyen Boligene var først og fremst leiegårder i rette kvartaler, bygget én og én gård i regi av byggmestere og eiendomsspekulanter, det som i dag kalles murbyen. Kvartalsstrukturen var nokså lik på østog vestkanten, og fasadene på gårdene i pusset teglstein og med dekorasjoner var ikke svært ulik. Gråbeingårdene på Tøyen uten dekorasjoner og med synlig teglstein 18

19 skilte seg ut og ble kritisert for fattigslig utforming for boliger å være på den tiden var det fabrikkbygninger, kirker, brannstasjoner og sykehus som hadde teglsteinsfasader. Det var likevel klare forskjeller: I vest var leilighetene store, med rom for tjenere (piger), flere stuer og egne soverom for voksne og barn. I øst var de mye mindre, men ble likevel, av økonomiske grunner, ofte bebodd både av en familie og andre (slekt eller leietakere). I vest var det få bygninger i gårdsrommet (men enkelte leiligheter som vendte bare mot gården). I øst var det vanlig å legge en indre rekke av bygninger (de egentlige bakgårdene) med enda mindre lys og luft enn leilighetene mot gaten. Her bodde de dårligst stilte i arbeiderstrøkene. I vest hadde gårdene vertikale fremspring (risalitter), balkonger og frodige detaljer i mur i øst var fasadene mer dempet i utformingen, svært få hadde balkonger. I vest kom det allerede ved utbyggingen bak Slottet og i Homansbyen regler om at næringsvirksomhet ikke var tillatt. Man ville unngå skitt, støy og et gatebilde med sterkt innslag av arbeiderklasse. I øst var førsteetasjene og gårdsrommene dominert av små bedrifter, og det fantes fabrikkområder, blant annet langs Akerselva og på Rodeløkka.. I vest var det mange leiegårder med forhager i øst var de sjeldne. I vest fantes områder med byvillaer i mur eller sveitserstil i øst fantes de tette og trangbodde trehusforstedene. Fra rundt 1870 ble det sett som en kommunal oppgave å anlegge parker i byen, og bystyret fordelte bevisst ressursene til østkanten, med Kampen park som den fineste og mest brukte. På Grünerløkka kom Olaf Ryes plass og Birkelunden som åpne kvartaler i et velregulert strøk, og særlig Birkelunden ble i tiårene som fulgte viktig som sted for politiske møter. Tidligere i århundret hadde Oslo Byes Vel anlagt alleer langs Grønlandsleiret, Trondheimsveien og andre gater, men disse ble ikke stående. Årsaker til øst vest-skillet Det finnes ikke én åpenbar årsak til at Oslo fikk det markerte skillet mellom øst og vest. Velstående byborgere hørte allerede til på bymarken som ble vestkanten. Arbeiderne bodde i forsteder i øst, langs innfartsårene fra distriktene der mange av dem kom fra, og dessuten nær arbeidsplassene, særlig på begge sider av Akerselva, men også nær de få industribedriftene som ble lagt på vestkanten (Pilestredet, Skøyen, Lilleaker m.fl.). Borgerskapet markerte sterkere ønsket om å bo atskilt fra arbeidsfolk på 1800-tallet enn før, og det å bo i «riktig strøk» ble viktigere. Trikken gjorde atskillelsen mulig. Da først vestkanten var etablert som nokså rene boligstrøk med større og dyrere leiligheter enn arbeidere hadde råd til, var skillet vanskelig å oppheve. Dessuten ønsket få å bo sammen med mennesker som hadde en helt annen økonomisk evne og omgangsform enn en selv. I mange av Europas storbyer blåser oftest vinden fra vest mot øst. At dette fører til renere luft vest i byene, fordi industrirøyken blåser mot øst, fremholdes av og til som en forklaring på øst vestskill-ene. Dette er en spekulasjon for 19

20 Leiegård på vestkanten. Meltzers gate, et kvartal bak Slottet, bygget Foto: Helge Høifødt/privat eie 20 Oslos del var øst vestskillet under tydelig utvikling før industrirøyk ble et innslag i byen. Fra 1900 til 1970 aktiv kommunal boligpolitikk i en politisk delt by Etter finanskrakket i 1899 stoppet boligbyggingen nesten helt opp, mens folketallet forbigående gikk ned. Da boligmangelen igjen ble merkbar, tok kommunen fra 1911 ansvar for å bygge boliger, og frem til litt etter 1930 ble det bygget store boliganlegg for arbeidsfolk. Dette var boliger av høy kvalitet, godt regulert med lys, luft og parker. Men østvestskillet slo igjennom; Torshov, Nordre Åsen, Vøyenvolden, Rosenhoff, Marcus Thranes gate 8 20 og Tøyengata 47 ble befolket av arbeiderfamilier. I boligene på vestkanten flyttet funksjonærer og annen middelklasse inn (Ullevål hageby, Lindern, Jessenløkken). Ilaløkken, som ligger på skillet ved Uelands gate, fikk en blanding av funksjonærer og arbeidere. Fra 1935 var OBOS utførende selskap for den kommunalt drevne boligbyggingen. I ytre by, både i øst og vest, kom det villaområder langs banene. Oslo var landets dominerende industriby med atskillig større inntekter per skatteyter enn gjennomsnittskommunen, og fra første verdenskrig og gjennom og 30-årene klarte den å bygge opp gode kommunale tjenester. Innen

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Vedlegg til kapittel 7

Vedlegg til kapittel 7 Vedlegg til kapittel 7 Topartisystemet forsvant, men øst vest-skillet bestod Historien om en politisk delt by Tor Bjørklund TABELL APPENDIKS: VALGRESULTATER I OSLO I INDRE/YTRE ØST OG INDRE/YTRE VEST.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel?

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel? Årsmøte i Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Marianne Borgen, SVs gruppeleder og leder av bystyrets samferdselsog miljøkomite To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø-

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Forarbeid vår 2014 et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti INNHOLDSFORTEGNELSE Problemstilling 4 Bakgrunn 6 Sted Tomt Situasjon 8 Bruker 20 Romprogram

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo

Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Flytting og levekårsutvikling i den unge voksenbefolkningen i Oslo Vi følger to treårskull gjennom etableringsfasen i to 8-årsperioder Kjetil Sørlie, NIBR Gjennom etableringsfasen Datakilde: SSBs flyttehistoriemateriale

Detaljer

Stavanger Sandnes - Sola

Stavanger Sandnes - Sola De maa lade Stavanger faa igjen Silden Det vil sige, der trænges en blank, stærk Strøm af Velstand ind gjennem alle Forhold, saa at Livet kunde bli noget lettere og Tilværelsen noget mindre knugende, ængstelig

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER NORBYGATA No1 INNHOLD No1 God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 Kvaliteter og utforming 11 Inngangsparti 13 Situasjonsplan 15 Snitt og arealtabell 16 Planløsninger 19 Kontakt 28 OMRÅDET

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 13.12.2015 Buss indre Oslo

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 13.12.2015 Buss indre Oslo 20 Skøyen Galgeberg Mandag fredag Skøyen stasjon Majorstuen Ullevål sykehus Torshov Første 0531 0534 0540 0543 0546 0549 0553 0557 0559 avganger 0546 0549 0555 0558 0601 0604 0608 0612 0614 0601 0604 0610

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Bydel Grünerløkka Postboks 2128 Grünerløkka 0505 OSLO Dato: 17.12.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400098-9 201104293-94 Monika

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 16.8.2015 Buss indre Oslo

20 Skøyen. Galgeberg. Lørdag Mandag fredag. Har du mistet eller glemt igjen noe? 4 Gjelder fra 16.8.2015 Buss indre Oslo 20 Skøyen Galgeberg Mandag fredag Skøyen stasjon Majorstuen Ullevål sykehus Torshov Første 0531 0534 0540 0543 0546 0549 0553 0557 0559 avganger 0546 0549 0555 0558 0601 0604 0608 0612 0614 0601 0604 0610

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Åsane, Gnr. 186, Bnr.5 m.fl., Tertnesflaten Vest, eneboliger, Reguleringsplan

Åsane, Gnr. 186, Bnr.5 m.fl., Tertnesflaten Vest, eneboliger, Reguleringsplan Åsane, Gnr. 186, Bnr.5 m.fl., Tertnesflaten Vest, eneboliger, Reguleringsplan Byrådssak 172/16 Sak i komité for miljø og byutvikling 174/16 Møte i Komité for miljø og byutvikling 31.05. 2016 Merknader

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

Thomas Angells Stiftelser i Trondheim

Thomas Angells Stiftelser i Trondheim Thomas Angells Stiftelser i Trondheim Historisk tilbakeblikk fra 1650 og fram til i dag Den Angellske familie Testamentet Formuen Hvem var Thomas Angell og hvorfor ga han bort alt han eide? Thomas Angells

Detaljer

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen Oslo kommune Møteinnkalling 3/08 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Onsdag 04. juni 2008 kl. 17.00 Fra kl. 18.00 blir det felles

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

ST. OLAVS GATE 27 UNIKT KONTORBYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO

ST. OLAVS GATE 27 UNIKT KONTORBYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO ST. OLAVS GATE 27 UNIKT BYGG MIDT I SENTRUM WWW.SO27.NO SO ST.OLAVS GATE 27 SO27 3 INNHOLD 03 INNLEDNING 04 BELIGGENHET 08 KART 10 BYGGET 14 HISTORIEN 18 PLANTEGNINGER 22 STANDARD Unikt kontorbygg ADRESSE:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Stortingsgaten 20. Ledig areal: Ledig fra: 432 kvm Etter avtale. Anders Heffermehl 950 63 693 ah@akershuseiendom.no. Megler: Mobil: E-post: Kontor

Stortingsgaten 20. Ledig areal: Ledig fra: 432 kvm Etter avtale. Anders Heffermehl 950 63 693 ah@akershuseiendom.no. Megler: Mobil: E-post: Kontor Stortingsgaten 20 Stortingsgaten 20 Kontor Ledig areal: Ledig fra: 432 kvm Etter avtale Kontakt Megler: Mobil: E-post: Anders Heffermehl 950 63 693 ah@akershuseiendom.no 2 Flotte lokaler i representativ

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3

Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3 Villa Dubrovnik 3 VILLA DUBROVNIK 3 Type overnatting: villa Sted: Dubrovnik - KROATIA Antall rom: 7 Maks gjester: 13 Bad: 7 Pool: Ja Sea avstand: 100 m Starter på: 13.700 1 / 5 {gallery}vfr/dubrovnik3{/gallery}

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

JUR201 1 Forvaltningsrett II

JUR201 1 Forvaltningsrett II JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum JUR201, case Dokument Automatisk poengsum 2 JUR201, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Tjuvholmen allé 11. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015. Megler: Mobil: E-post:

Tjuvholmen allé 11. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015. Megler: Mobil: E-post: Tjuvholmen allé 11 Tjuvholmen allé 11 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 1.116 kvm 400 kvm Q1 2015 Kontakt Megler: Mobil: E-post: Anders Heffermehl 950 63 693 ah@akershuseiendom.no 2 Eksklusivt

Detaljer

Oslos Grønneste Gater

Oslos Grønneste Gater SKJØNNHETSKONKURRANSE Oslos Grønneste Gater Vestbyveien Stovnerbakken Ris skolevei Sognsveien Refstadsvingen Noreveien Hans Nielsen Bjørn- Hauges gate stjerne Bjørnsons plass Fjordfløttveien Edvard munchs

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Majorstuen Kjelsås o/ Torshov

Majorstuen Kjelsås o/ Torshov 11 o/ Homansbyen Brugata Første 0554 0556 0559 0603 0606 0610 0615 0619 0627 avganger 0614 0616 0619 0623 0626 0630 0635 0639 0647 0634 0636 0639 0643 0646 0650 0655 0659 0707 0654 0656 0659 0703 0706

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: STEIGEN FORMANNSKAP Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 05.03.2008 Tid: Kl. 12:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75778800 Varamedlemmer møter

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Av Odd Iglebæk. Odd Iglebæk er journalist og arkitekt. 30 Plan 5/2014

Av Odd Iglebæk. Odd Iglebæk er journalist og arkitekt. 30 Plan 5/2014 Stockholm en vacker död stad? Ola Andersson: «Vykort från Utopia Maktens Stockholm och medborgarnas stad» (Dokument Press, 2012) «Hitta hem Stockholm och bostadsbristen» (Dokument Press, 2014) Et av de

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

StorgatA 5-7 Totalrenoverte lokaler i oslo sentrum

StorgatA 5-7 Totalrenoverte lokaler i oslo sentrum StorgatA 5-7 Totalrenoverte lokaler i oslo sentrum Fakta om eiendommen Storgata 5-7 Ledig utleieareal: 4.989 m 2 Minimum utleieareal: 284 m 2 Ledig fra: Etter avtale Megler: Anders Heffermehl Tlf: 950

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Inga Mari Ramsfjell-Kind (H) Liv Kalnis (A) Orientering om eldrerådet og råd for funksjonshemmedes protokoll: Tatt til orientering.

Inga Mari Ramsfjell-Kind (H) Liv Kalnis (A) Orientering om eldrerådet og råd for funksjonshemmedes protokoll: Tatt til orientering. Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 9/08 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 18. november 2008 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 53 00 Møteleder: Tilstede: Forfall:

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE

Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE Bydelsprogram 2015-2019 GAMLE OSLO HØYRE Høyre Gamle Oslo Bydel Gamle Oslo strekker seg fra Akerselva i vest til Valle Hovin i nordøst, videre mot Bryn stasjon i øst og sør til Ekebergåsen. Vår strandlinje

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT

JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT Fredag 12. juni 2015 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

1 av , 17:38. annonse OLAV EGGESVIK OPPDATERT: 27.APR :04 PUBLISERT: 27.APR :01

1 av , 17:38. annonse OLAV EGGESVIK OPPDATERT: 27.APR :04 PUBLISERT: 27.APR :01 1 av 13 27.04.2017, 17:38 Osloby Emne annonse OLAV EGGESVIK OPPDATERT: 27.APR.2017 17:04 PUBLISERT: 27.APR.2017 12:01 2 av 13 27.04.2017, 17:38 594 eneboliger ligger i områdene byrådet ønsker å fortette

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer