Forslagsstillers kommentarer til KU

Transkript

1 Forslagsstillers kommentarer til KU Dato: , oppdatert Følgende innebærer forslagsstillers kommentarer og drøftinger rundt de ulike utrednings- og redegjørelsestema som følger plansaken til Lørenskog Vinterpark (LV). Tema er satt opp i samme rekkefølge som i planprogrammet. Innhold I. Konsekvenser i forhold til overordnede planer redegjørelsestema... 2 II. Bebyggelsesstruktur, arkitektur, utforming redegjørelsestema... 4 III. Konsekvenser for landskap/fjernvirkning redegjørelsestema... 5 IV. Støy utredningstema... 6 V. Utslipp/Lokalklima utredningstema... 9 VI. Sol-/skyggeforhold redegjørelsestema VII. Geotekniske forhold, forurenset grunn utredningstema VIII. IX. Trafikk utredningstema - Fotgjengere og syklister - Kollektivtransport - Atkomst og parkering - Trafikksikkerhet - Biltrafikk Tilgjengelighet redegjørelsestema - Generell tilgjengelighet - Universell tilgjengelighet - Tilgjengelighet til Marka X. Kulturminner/Kulturmiljø redegjørelsestema XI. Naturmangfoldet utredningstema Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven XII. Overvann/Flomveier utredningstema - Overvannshåndtering generelt Flomveier/Bekkelukking- Turvei langs bekk (redegjørelsestema) XIII. Energibruk/Bærekraft utredningstema XIV. Sosiale og økonomiske virkninger redegjørelsestema XV. Konsekvenser i forhold til Risiko og sårbarhet redegjørelsestema XVI. Handelsanalyse utredningstema XVII. Konsekvenser i anleggsperioden redegjørelsestema XVIII. Trinnvis utbygging redegjørelsestema XIX. Høyspent redegjørelsestema - Elektromagnetisk felt mv Forslagsstillers kommentarer KU 1

2 I. Konsekvenser i forhold til overordnede planer redegjørelsestema Redegjørelsen tar for seg overordnede planer som er relevante i forhold til planforslaget. Deltema innenfor de ulike overordnede planer er mer utfyllende kommentert og oppsummert i de respektive delutredninger. Planforslaget er i tråd med nylig vedtatt, gjeldende kommuneplan, KP, hvor området er avsatt til detaljregulering jf. PBL. Situasjonen var annerledes med forrige KP, som hadde tilsvarende arealdisponering som kommunedelplan, KDP, for Ødegården (se avsnitt nedenfor). Planforslaget ansees å avvike fra kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning og naturmangfoldloven. Videre er det enkelte øvrige overordnede planer som utfordres. Redegjørelsen argumenterer for at det, ut fra et samlet perspektiv, likevel kan sies at planforslaget vil være i tråd med disse. Hva gjelder forholdet til markaloven, er det innhentet tillatelse fra Fylkesmannen til oppstart av planarbeid i Marka i forkant av planarbeidet. Et annet tema er forholdet til fylkesdelplan, FDP, og KDP for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, samt rikspolitiske bestemmelser, RPB, for kjøpesentre. Disse temaene drøftes kort under. Se også aktuelle delkapittel (XI, XII, og XVI). Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning: Planforslaget avviker fra «Kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene», fra Vernesonen på 30 meter fra Djupdalsbekken blir ikke berørt av bygg, men vil delvis inngå i nye parkeringsarealer på bakken med permeabelt dekke. Bekken er allerede lagt i kulvert under den nye atkomstveien inn på Ødegården der denne tar av fra krysset ved Skeidar. Planforslaget åpner for å beholde og forsterke randvegetasjonen til bekken, samtidig som det skal legges en ny stiforbindelse som følger grøntdraget langs bekken. Regulert bredde på grøntdraget er 16 til 26 meter. I KDP for Ødegården (fra 2010) er det utenfor planområdet avsatt et felt (P1) til en ny parkeringsplass i tilknytning til stasjonen og lokalsenteret. Felt P1 er lagt svært tett inntil/delvis over Djupdalsbekkens løp og hele parkeringsplassen er planlagt innenfor vernesonen for Djupdalsbekken. Dette er å anse som et nødvendig grep for areal- og transportplanlegging å tilrettelegge for innfartsparkering nærmest mulig kollektivknutepunkt (Lørenskog Stasjon), noe som i denne sammenheng vil være i konflikt med nevnte vernesone. For å få plass til nok parkering legger KDP for Ødegården opp til at denne delen av bekken skal flyttes nærmere Lørenskogveien. I foreliggende planforslag vil deler av parkeringsplassen også ligge innenfor 30 meter-vernesone fra bekken. Planforslag legger ikke opp til at bekkeløpet skal flyttes, men det kan sies at planens parkeringsareal på mark er et lignende tiltak som kommunedelplanen legger opp til for naboområdet (og som det nylig er varslet ny oppstart av reguleringsarbeid for). Det bør uansett være et mål å trekke parkeringsarealer så lengt unna bekken som praktisk mulig. Svarttjernsbekken krysser planområdet fra øst til vest i en relativt dyp ravinedal. Svarttjernsbekken foreslås lagt i kulvert/rør under skihallen og kommer til overflaten der denne renner ut i Djupdalsbekken. Det vurderes her verken naturlig eller landskapsmessig akseptabelt å heve vannføringen av bekken for å lede det i et kunstig, åpent løp. Dette forholdet har blitt mye diskutert i forkant av innlevering av foreliggende planmateriale, og det er gjort ytterligere beskrivelser/redegjørelser og vurderinger av alternative løsninger til bekkelukking. Bekkelukking vil i prinsippet være en negativ konsekvens av planforslaget, og i strid med KDP for vassdragsforvaltning fra Omlegging av bekken vil imidlertid kreve store terrenginngrep i ravinedalen også langt utenfor med terrengheving, igjenfylling, kunstige tiltak som legging av membran og rørgater på mark m.m. Det ansees, og argumenteres for, at vinninga går opp i spinninga. Forslagsstillers kommentarer KU 2

3 I henhold til kommunedelplanen for differensiert forvaltning av vassdrag, er det viktig og nødvendig å sikre områdene langs vassdrag mot virksomhet eller tiltak som reduserer verdien som landskaps- og naturelementer. Det er imidlertid viktig med god tilgjengelighet (særlig innenfor Lørenskog tettsted), og det er viktig å sikre forbindelsene fra tettsted til Marka. Problemstillingene blir avveiningen mellom bruk og vern. Planforslaget legger opp til lokal overvannshåndtering på en slik måte at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Etter en samlet vurdering anser forslagsstiller konsekvensene av å legge Svarttjernsbekken i rør gjennom planområdet, og å tilrettelegge for bedre framkommelighet langs Djupdalsbekken, som akseptable. Handel Planforslaget legger opp til 2900 m 2 forretning til sammen. Av dette arealet er 500 m 2 generell detaljvarehandel som skal dekke et lokalt behov (f.eks. Joker-butikk, apotek, kiosk, bokhandel). De resterende 2400 m 2 er forretning strengt relatert til skihallen/vintersport. Det er utarbeidet en egen handelsanalyse i forbindelse med konsekvensutredning av planarbeidet. Se punkt XVI under for nærmere drøfting av dette forholdet. Naturmangfoldloven Utvikling i henhold til planforslaget innebærer en stor grad av utbygging. Dette anses å kunne medføre negative konsekvenser for naturmangfoldet men kan ikke unngås dersom planforslaget gjennomføres. Forholdet til naturmangfoldloven er vurdert i egen utredning «Naturmangfold», og nærmere omtalt under punkt XI i dette dokumentet. Det er videre supplert med et notat om salamanderdammer, utarbeidet av Selvaag. Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Realisering av planforslaget medfører lukking av bekk, og lavere naturlig fordrøyningskapasitet som følge av bekkelukking og nedbygging av deler av området. Dette ansees som negative konsekvenser i forhold til naturmangfoldet og vassdragsforvaltning. Nye fordrøyningstiltak/-magasinering i planområdet kompenserer for dette og ivaretar en 200- årsflom. Eksisterende flomsituasjon for området og vassdraget (Ellingsrudelva) endres ikke negativt ved gjennomføring av planforslaget. Planforslag vil være i tråd med nylig vedtatt kommuneplan, som krever regulering etter PBL. Planforslaget medfører en fortetting nær kollektivknutepunkt, noe som er ønskelig iht. RPR for areal- og transportplanlegging. Se videre drøfting av enkelttema med egne delutredninger i egne avsnitt i dette dokumentet. Begge alternativer er akseptable. 1-alternativet ansees tilrådelig ut fra et helhetsbilde. Forslagsstillers kommentarer KU 3

4 II. Bebyggelsesstruktur, arkitektur, utforming redegjørelsestema Det vises til vedlagte «Arkitekturprinsipper» for beskrivelse av arkitektonisk grep og konsept for tiltaket, samt til beskrivende del i saksframlegg. Planområdet framstår i dag med en skogvokst skråning opp mot nordøst og med rester av et kulturlandskap og utmark tilknyttet gårdstunet Skårerødegården i sør. Planforslaget vil gi en ny og definert utbygging i et område som i dag har lite bebyggelse, nærmere bestemt et gårdsanlegg (Skårerødegården) og en enebolig. Bevaring av gårdstunet videreføres fra gjeldende reguleringsplan, mens eksisterende enebolig fjernes ved bygging av skihallen. Området er godt eksponert mot E6 og omkringliggende områder særlig mot sydøst, syd og vest. I dag skjemmes området av høyspenttraséer og dagens friluftlivskvaliteter er begrenset, ikke minst på grunn av nærheten til E6. Det forventes at høyspenttraséene visuelt sett blir mindre framtredende ved utbygging iht. planforslaget, da prosjektet vil dempe høyspentmastenes fremtoning. Det er nedfelt i bestemmelsene at utbyggingen skal skje med utgangspunkt i arkitekturprinsippene (jf. Thomas Thiis-Evensen). Bestemmelsene sikrer videre også at uteområdene skal inngå i en helhetlig utomhusplan, med utgangspunkt i prinsipper i illustrasjonsplan/landskapsplan (jf. G. Gulliksen). Terrengsbehandling og håndtering av overganger mellom bygg og uteplasser/atkomstsoner/vrimleområder skal bidra til å skape et klart definert sted med et helhetlig, arkitektonisk grep. Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Utvikling iht. planforslaget vil medføre at planområdet endres fra et skogs- og kulturlandskapsområde til et bebygd definert sted med sammensatt bruk og innhold. I tillegg til høye krav til arkitektonisk grep for bygningene, vil uteområdene gis god landskapsformingen og fremstå tydelig og innbydende med samme høye kvalitetsnivå som bygningsmassen. Kommunen vil få et nytt estetisk tyngdepunkt på Ødegården som vil generere mer variert bruk enn det som er tilfelle i dag. Området vil framstå som en arkitektonisk helhet, og det er satt bestemmelser som knytter estetisk kvalitet til alle ledd i planen, bl.a. ved bruk av utbyggingsavtale og formingsveileder. Hvert bygg og uteområde symboliserer sin egen del av tematikken rundt «isbreens møte med landskapet». Dersom planforslaget ikke gjennomføres, vil en videreføring av dagens situasjon, med skogsterreng, kulturlandskap og dominerende høyspenttraseer, være estetisk akseptabelt i forhold til omgivelsene og naboskap. Begge alternativer er akseptable. 1-alternativet kan ansees tilrådelig. Forslagsstillers kommentarer KU 4

5 III. Konsekvenser for landskap/fjernvirkning redegjørelsestema Fjernvirkning og opplevelse av landskapsgrep er relativt subjektive tema, og det kan argumenteres for både utbygging i henhold til planforslaget og for en videreføring av dagens situasjon. Planforslaget legger opp til utbygging av noe som vil framstå som et landemerke, og det er liten tvil om at Lørenskog Vinterpark vil bli godt synlig fra flere steder både innad i kommunen, naboområdet i Oslo, og fra E6. Selv om planforslaget medfører godt synlige bygninger, ligger planområdet langt nok ned på åssiden til at silhuettvirkningen av åskammen på Djupdalstoppen ikke brytes, noe som anses som positivt. Ved at arkitekturprinsipper følges i tråd med bestemmelsene/formingsveileder og at utforming av skihallen (isbreen), tilstøtende næringsområder, kulturmiljø og landskapsbearbeiding gjennomføres i henhold til intensjoner i foreliggende planmateriale, vil tiltaket innebære høy kvalitet og gir en positiv konsekvens for fjernvirkningen. Selv om foreliggende planforslag er et gjennomarbeidet arkitektonisk konsept, vil det kunne være nye ideer og løsninger som i videre prosjektutvikling kan vise seg å være enda bedre. Forslagsstiller mener at planforslaget innebærer en sikkerhet for kvalitet, samtidig som det gir en robusthet i forhold til å kunne gjøre estetiske justeringer og forbedringer. Kommunen har med dette en hjemmel i kommende byggesaker til å kunne åpne for endringer som gagner fjernvirkningen og det estetiske uttrykket, men også hjemmel for å stanse prosjekter som skulle vise seg å være av dårligere kvalitet enn det reguleringsplanen legger opp til. De nye bolig- og undervisningsområdene på Ødegården vil få en godt synlig nabo i vest, som i stor grad vil påvirke fjernvirkningen og sikten i den retningen. Solstudier viser at konsekvenser i forhold til skyggevirkning ikke vil være vesentlige, tatt i betraktning norsk «utesesong». Tiltaket ved Lørenskog Vinterpark vil bidra til å gi deres nærområde en ny identitet og estetisk egenart. Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Ved utvikling iht. planforslaget vil kommunen få et nytt landemerke, godt synlig for tusenvis av mennesker som ferdes på veiene i området hver dag. Det vil være ulike preferanser og formeninger i forhold til om det «beste grepet» er å la planområdet stå uberørt, eller å gi området en ny bygningsmessig egenart. Ved utvikling vil området miste noe av dagens grønne preg men samtidig vil ny bebyggelse kunne gi øyet noe annet å hvile på enn høyspentledningene som i dag brutalt skjærer igjennom landskapet. Både 0- og 1-alternativene for fjernvirkning/landskap ansees som akseptable. Forslagsstillers kommentarer KU 5

6 IV. Støy utredningstema I forbindelse med planarbeidet er konsekvenser for støy som følge av planforslaget utredet. Støyutredningen har vurdert konsekvenser med hensyn på støy for planforslaget og for tilgrensende områder, både for eksisterende og planlagt ny bebyggelse. Planområdet ligger hovedsakelig utsatt for veitrafikkstøy fra E6 i nordvest og RV 163. Det er beregnet støybelastning for følgende to alternativer: 0-alternativ som omfatter planlagt utvikling iht. allerede vedtatte/gjeldende reguleringsplaner. Planforslag som omfatter full utbygging av tiltaket som illustrert, inkludert planlagt utvikling. Det er utredet luftoverført støy fra utendørs lydkilder i støyrapporten. I tillegg til beregning av støy fra veitrafikk er det gjort vurdering av støy fra snøkanoner som eventuelt kan bli aktuelt å benytte i forbindelse med drift av vinterparken. Influensområdet for støyutredningen inkluderer områdene i og rundt planens avgrensning som berøres av støy fra tiltaket, eller fra økt trafikk som følge av planforslaget. Støynivå før og etter utbygging av planområdet er beregnet. Støysonekart for omtalte områder er utarbeidet i henhold til retningslinje T-1442/2012. Støynivå ved boliger vest for E6 og RV 163 er ikke kommentert da områdene preges av støy fra hovedveiene og trafikkprognoser tilsier at endring i støynivå som følge av tiltaket vil være minimale (<0,3 db). Det er heller ikke beregnet støynivå langs Marcus Thranes vei da teoretisk beregnet økning i støynivå også fra denne er marginal (<0,3 db). Anbefalte grenseverdier for støy er gitt i retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Anbefalt grenseverdi for nye boligområder er L den = 55 db, som er ekvivalent ( gjennomsnittlig ) støynivå over døgnet. Støynivå fra veitrafikk over L den = 55 db er gul støysone, og støynivå fra veitrafikk over L den = 65 db er rød støysone, henholdsvis vist med gul og rød farge på støykartene. 0-alternativet Beregninger av luftoverført støy for 0-alternativet omfatter vedtatt vekst/utvikling i området, men ikke utvikling av vinterparken. Støyberegningene for 0-alternativet viser at støybelastningen på planområdet er høy. Det aller meste av planområdet ligger i gul og rød støysone. Støybelastningen kan oppsummeres slik: Støynivå på det aller meste av planområdet ligger innenfor gul eller rød støysone. Eksisterende boliger øst for planområdet (Ødegårds vei 14, 14b, 30, 32, 36 og, 38) har støynivåer i gul støysone, L den = db. Store deler av området for vedtatt ny boligbebyggelse beliggende mot Haneborgveien og Ødegårdsvei, «Lørenskog Stasjonsby», vil ha støynivå under grenseverdien, men utsatte fasader mot vei vil ha støynivåer over grenseverdien gitt i T-1442/2012, opp til L den = 65 db. Området nord for Haneborgveien regulert til barnehage ligger delvis i gul støysone. Området nord for Haneborgveien regulert til skole har i stor grad støynivå under grenseverdien. Flere eksisterende boliger langs Haneborgveien har støynivåer over grenseverdien ved mest utsatte fasade, opp til L den = 61 db. Forslagsstillers kommentarer KU 6

7 Planforslaget Det er gjort beregninger av luftoverført støy for utbygd alternativ/illustrert bebyggelse i planforslaget. Alternativet innebærer ingen endring i vegnettet i forhold til 0-alternativet med unntak av planlagte innkjøringer til Vinterparken. Beregnet trafikkøkning på vegnettet som følge av tiltaket er for de fleste veier mindre enn 10 %. Forventet økning i støynivå som følge av tiltaket blir derfor beskjeden, dvs. mindre 0,5 db. Endringer i støynivå regnes ikke som merkbare før endringen er på +/- 3 db. I den illustrerte bebyggelsen vil kontorbygget, konferansesenteret og skihallen være mest støyeksponert og ligger delvis i rød støysone. Dette skyldes at byggene er plassert mot E6/RV 163. Nytt hotellbygg blir også utsatt for støynivå i rød sone på mest utsatt side. Dette er imidlertid bygninger/arealformål hvor det ikke stilles krav til utendørs støynivå i henhold til retningslinje T-1442/2012. Bygninger lengre inn på planområdet har vesentlig lavere støynivå som følge av skjermingseffekten av nybygg mot E6 og riksveien. Planlagt undervisningsbygning regnes som støyfølsom bebyggelse og har krav til støynivå ved fasade. Støyberegninger viser at denne har for det meste støynivåer under grenseverdi gitt i T-1442/2012 med unntak av enkelte marginale overskridelser, opp til L den = 57 db. I følge støyutredningen er dette å anse som akseptabelt. Planlagte boliger ligger høyt i terrenget og har derfor sikt til E6/RV 163, noe som gjør at mest utsatte fasader for boligbygg i nord vil ha støynivåer over grenseverdien gitt i T-1442/2012 (stedvis opp til L den = 65 db). Mest utsatt side av boligbygg i sør vil derimot kun ha marginale overskridelser. T-1442/2012 åpner for avvik fra grenseverdiene i sentrumsområder/kollektivknutepunkt forutsatt at alle boliger utføres med en stille side. I kommuneplan er foreliggende planområde avsatt til støyavviksområde, der støyfølsomme formål kan vurderes lagt i rød støysone. Mest utsatt fasade av illustrerte boligbygg ligger i gul støysone (ikke rød) og det er beregnet at boligbyggene vil ha minimum en stille side med støynivå under grenseverdien. Hvis det skal bygges studenthybler kan det imidlertid være aktuelt med ensidig beliggende leiligheter, også mot støyutsatte sider. Avsatte utearealer for boligene bør legges til områder med støynivå under grenseverdien. Dette gjelder utearealer på bakkenivå og eventuelle balkonger. Innendørs støynivå Innendørs støynivå for illustrert bebyggelse er ikke beregnet men støyrapporten angir at det vil antakeligvis være behov for lydisolerende vinduer i flere av bygningstypene for å tilfredsstille krav til innendørs støynivå. Snøproduksjon Det kan bli aktuelt med utendørs produksjon av snø til skihallen. Mest sannsynlig plassering vil være i området mellom skihallen og E6. Avstand til nærmeste utsatte boligbebyggelse som ligger på motsatt side av E6 med adresse Idas veg, Oslo, er ca. 450 m. Støy fra snøproduksjon er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for industristøy. Lydeffektnivå for snøproduksjonsutstyr er gitt på grunnlag av erfaringsdata fra tidligere utførte målinger i skianlegg og nivåene samsvarer med typiske nivåer angitt i veileder for retningslinje T-1442/2012. Forslagsstillers kommentarer KU 7

8 Beregnet ekvivalent støynivå ved nærmeste boliger med to stk. snøkanoner i drift er på Lp,Aeq= 43 db. Det er beregnet at grenseverdier både for industristøy og for bygge- og anleggsstøy vil være tilfredsstilt ved fasade for mest utsatte nabo. Til sammenligning er støynivå fra veitrafikk (E6) på nattestid ved de samme boligene beregnet til å ligge i området Lp,Aeq =46-49 db. Støyutredning viser altså at bakgrunnsstøyen er beregnet å ligge høyere enn bidraget fra snøkanonene. Støyutredningen viser videre at støyfølsom bebyggelse innenfor planområdet samt øst og sørøst for planområdet vil ha støynivåer godt under aktuelle grenseverdier og berøres således ikke av støy fra snøproduksjon. Konsekvenser for tilliggende områder Støyberegningene for utbygd alternativ viser at ny bebyggelse i planforslaget vil skjerme for veitrafikkstøy på boligområder og friområder øst for planområdet. Eksisterende bebyggelse Ødegårdsvei 14, 14b, 30, 32, 36 og 38 vil, med unntak av en marginal overskridelse på en fasade for Ødegårdsvei 36, få støynivå under grenseverdien etter utbygging av planområdet. Disse boligene ligger alle i gul støysone i 0-alternativet. Beregnet reduksjon i støynivå er opp til 11 db, noe som anses å være en merkbar forbedring. Årsaken til dette er at ny bebyggelse på planområdet vil skjerme for støybelastningen fra E6 og RV 163. Vedtatte boliger ved Haneborgveien og Ødegårdsvei (Lørenskog stasjonsby), områder regulert til skole og barnehage samt eksisterende boliger sør for Haneborgveien vil ha tilnærmet uendrede støyforhold sammenliknet med 0-alternativet. Oppsummering Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Støyutredningen viser at en utvikling iht. til planforslaget ikke medfører behov for avbøtende tiltak ved eksisterende bebyggelse eller ved vedtatt ny bebyggelse. Utredningen viser videre at illustrert bebyggelse vil skjerme mot veitrafikkstøy for boligområder og friområder øst for planområdet. Ved utsatte fasader av illustrert boligbebyggelse i planforslaget er det stedvis beregnet støynivå over grenseverdien gitt i retningslinje T-1442/2012. Støyrapporten angir at dersom det skal etableres ensidig beliggende leiligheter mot støyutsatt side må dette nedfelles i reguleringsbestemmelsene, alternativt må planløsningen for boligene bearbeides i videre faser av prosjektet. I foreliggende planforslag er det i bestemmelsene tatt utgangspunkt i at retningslinje T- 1442/2012 skal følges. Det er lagt til et unntak at dersom det etableres hybler tillates overskridelse av grenseverdien for støynivå ved fasade dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende innendørs støyforhold og godt inneklima. Innendørs støykrav og støykrav for uteoppholdsarealer skal tilfredsstilles, uavhengig av boligtype. Det er også satt en presisering at marginale overskridelser tillates for undervisningsformål. Både 0- og 1-alternativene ansees som akseptable. Forslagsstillers kommentarer KU 8

9 V. Utslipp/Lokalklima utredningstema I forbindelse med planarbeidet er lokal luftforurensning og klimatiske forhold utredet. Det er utført vindanalyse og spredningsberegning på svevestøv og nitrogenoksid som grunnlag for vurdering. Luftkvaliteten er sammenlignet med verdier angitt i forurensningsforskriftens kapittel 7, mens vindhastighet er vurdert opp mot Lawson Criteria. Kilder til lokal luftforurensning i planområdet ansees først og fremst å være trafikk på E6, sammen med noe bidrag fra Rv 163 og noen mindre adkomstveier. Trafikkutredningens prognoserte trafikktall for fullt utbygget alternativ er brukt ved beregning av luftforurensning. Forurensningsforskriften legger det lovmessige grunnlaget for luftforurensning og har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft. Overskridelse av kravene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har videre fastsatt Luftkvalitetskriterier som er anbefalte konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Spredning av luftforurensning er kartlagt iht. Miljødirektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Det er utarbeidet luftsonekart som deler de berørte områdene etter varierende grad av luftforurensning. Rød sone angir områder som ikke er egnet til bebyggelse med følsomme bruksområder som skoler, sykehus etc. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør gjøres nøye vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål. Vindfeltene i området er konstruert ved å bruke timesvise vinddata for området over ett år, og bruke disse til å simulere reell vindflyt i en 3D-modell. Måledata for de timesvise vinddata som er brukt i simuleringen er fra Blindern målestasjon i Oslo, hentet fra Meteorologisk Institutt. Kumulativ frekvens av vindstyrke- og retning for området ved Lørenskog Vinterpark er vist grafisk som vindrose i utredningen. Resultatene fra vindanalysen er simulert med værdata for ett kalenderår og fremstilt som gjennomsnittlig og maksimale vindhastigheter sammenlignet med Lawson Criteria. Lokalklima/vindanalyse De gjennomsnittlige vindhastighetene for området ligger innenfor den laveste klassen for Lawson Criteria på 0-4m/s. Dette vil si at planområdet vil være behagelig å oppholde seg i over lengre perioder gjennom hele året. De maksimale vindhastighetene ved 1-2 meters høyde over bakken i det indre området mellom byggene vil være på 0-4 m/s. Dette vil være områder som er behagelige å oppholde seg i gjennom hele året og som er gode som utendørs oppholdsarealer for kafeer eller restauranter. Stedvis vil maksimale vindstyrker kunne komme opp mot 4-6 og 6-8 m/s. Dette er områder der det er behagelig å oppholde seg i over lengre perioder gjennom hele året og kan ha potensiale for stillesittende bruk på mindre vindfulle dager (4-6 m/s) og er ellers egnet for å spasere i (6-8 m/s). Rundt noen av hjørnene på anlegget, vil de maksimale vindhastighetene kunne ligge rundt 8-10 m/s. Ved disse vindhastighetene vil det være ubehagelig å oppholde seg i området, og områdene er best egnet for rask gange. Mellom nedre del av skihallen og kontorbygget samt i veien ved den sørøstlige delen av planområdet kan de maksimale vindhastighetene komme opp mot og over 10 m/s. All type aktivitet vil være ubehagelig ved disse vindhastighetene. Forslagsstillers kommentarer KU 9

10 Luftforurensning Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (NO 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i forhold til kvantitet og eventuelle helseeffekter, og er de parameterne som anbefales utredet i Miljødirektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Disse er utredet i analysen. Utredningen beskriver resultater av vindanalyse og spredningsberegninger hvor vindhastigheter, utslipp og spredning av PM 10 og NOx (NO 2 ) er simulert over ett år. Konsentrasjon og spredning er simulert med værdata for et kalenderår og med trafikkdata for normale hverdagsdøgn ved fremtidig situasjon. Konsentrasjon og spredning av PM 10 og NO 2 er kartlagt ved forskjellige vindretninger og i forskjellige horisontale lag. Beregningene viser områder med dårlig luftkvalitet og hvordan bygningsmassen hindrer spredning av luftforurensning. Alle resultater av spredningsberegningene er vist i kart og sammenlignet med forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel. Forurensningsforskriftens årsgrenseverdi for PM 10 og for NO 2 er 40 μg/m 3. Det vil si at årsgjennomsnittet ikke skal overskride denne konsentrasjonen. Resultatene er presentert grafisk i utredningen. Beregningene viser at grenseverdiene høyst sannsynlig ikke vil bli overskredet i planområdet eller i naboområder med boligbebyggelse. Det vil være overskridelser ved E6 og ca meter ut fra veibanen, samt ved Rv 163 og ca. 5-6 meter ut fra veibanen. Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Vindanalysen viser at de gjennomsnittlige vindhastighetene for området er slik at planområdet generelt vil være behagelig å oppholde seg i, gjennom hele året. Ved maksimale vindhastigheter vil området mellom byggene også være behagelig å oppholde seg i. Stedvis vil det kunne forekomme maksimale vindhastigheter på rundt 10 m/s, noe som anses som ubehagelig. I disse områdene anbefaler derfor utredningen at en bør unngå å planlegge areal ment som utendørs oppholdsareal. Utredningen angir at forurensningsforskriftens årsgrenseverdi for PM 10 og NO 2 høyst sannsynlig ikke vil bli overskredet innenfor planområdet eller i tilgrensende boligområder. Det er heller ingen overskridelser av forskriftskravet som medfører restriksjoner for mulige utbyggingsformål. Planområdet anses som egnet for boliger og som lokalsenterområde med utendørs oppholdsarealer med tanke på svevestøv og NO 2. Utredningen viser at de lokal klimatiske forholdene og luftkvaliteten vil være akseptable ved både 0- og 1-alternativene. Forslagsstillers kommentarer KU 10

11 VI. Sol-/skyggeforhold redegjørelsestema I forbindelse med planarbeidet er konsekvenser for sol/skygge som følge av planforslaget utredet. For å kunne vurdere konsekvenser er det utarbeidet sol/skyggestudier der topografi, veinett, eksisterende og ny bygningsmasse, er 3D-modellert. Det er tatt utgangspunkt i tre klokkeslett på døgnet og fire forskjellige dager i året (kl , 14.00, på henholdsvis 20. mars, 01. mai, 21. juni og 22.desember). Det er utarbeidet solstudier for følgende to alternativer: «0-alternativ», det vil si forventet utvikling iht. gjeldende vedtatte planer. I analysen er det tatt utgangspunkt i dagens situasjon med eksisterende bygningsmasse da 3D-data for forventet utbygging var lite tilgjengelig. Dette betyr at sol/skyggeanalysen ikke viser påvirkning av allerede vedtatte planer, slik som forventet utvikling sydøst for planområdet som for tiden er under utbygging. Planforslag som omfatter full utbygging av tiltaket som illustrert. Det er videre vist bygningsvolumer i naboområdet, der det pågår et planarbeid med sikte på etablering av ishall. Planområdet er delvis plassert i Djupdalsbekkens ravinedal og med stigende terreng i nord/nordøst retning. Med hensyn til sol/skyggeforhold kan planområdet sies å ha gunstig orientering ettersom det er hovedsakelig orientert i en nord/syd retning. Stigningsforholdet gir videre mulighet for gode solforhold oppover terrenget. På sommeren er det oftest sørvestlig vind mens den mest dominante vindretningen er 30 nord/nordøst (vinter). Vindhastighetene for området ligger innenfor den laveste klassen for Lawson criteria på 0-4m/s. Det vil si at området, mht. vind, anses å være behagelig å oppholde seg i over lengre perioder gjennom hele året (ref. konsekvensutredning Lokal luftforurensning). Vårjevndøgn, 20. mars Tidlig på dagen vil områder under høyspentlinjer og i bunnen av Djupdalsbekkens ravinedal bli skyggelagte på dette tidspunktet som følge av utvikling. Tidlig ettermiddag er det generelt sett gode solforhold, tilsvarende dagens, og kun enkelte skyggelagte områder innenfor eget planområde. På slutten av dagen vil illustrert bebyggelse gi skyggevirkning på både nabobebyggelse og naboeiendommer. Det bemerkes at en stor andel av skyggen på de sørligste områdene skyldes bygningene for antatt ny ishockey hall/tilsvarende utvikling av området (ikke del av foreliggende planforslag). 1. mai Solstudien viser at det generelt sett blir gode solforhold, tilsvarende dagens, store deler av dagen. På slutten av dagen vil de indre områdene innenfor eget planområde være skyggelagte. På dette tidspunktet vil solforholdene for nabobebyggelse være generelt gode, med unntak av enkelte skyggelagte arealer på bakkenivå som påvirkes av illustrert bebyggelse. Sommersolverv, 21. juni Solstudien viser at det generelt sett blir gode solforhold, tilsvarende dagens, store deler av dagen. Forslagsstillers kommentarer KU 11

12 På slutten av dagen vil det stort sett være gode solforhold, med enkelte skyggelagte arealer innenfor eget planområde og en beskjeden skyggevirkning på naboeiendommer (på bakkenivå) mot øst. Vintersolverv, 22. desember Uavhengig av utvikling vil store deler av Djupdalsbekkens «dal» være skyggelagt tidlig på denne dagen. Kl viser solstudien at illustrert bebyggelse vil gi skyggevirkning på nabobebyggelse (Skeidar) og naboeiendommer i vest, deriblant noe på E6 og rv163. Det bemerkes at bygningene for antatt ny ishockey hall (ikke del av foreliggende planforslag) vil bidra til en betydelig andel av skyggen mot vest. Tidlig på ettermiddagen er det lite forskjell mellom dagens situasjon og situasjonen med illustrert bebyggelse. Illustrert bebyggelse skyggelegger arealer innenfor eget planområde og har en beskjeden skyggevirkning på naboeiendom men ingen skyggevirkning på nabobebyggelse. På slutten av dagen (kl.18.00) er området mørklagt på dette tidspunktet. Illustrert bebyggelse har ingen påvirkning på sol/skyggeforholdene. Vurdering av konsekvenser Solstudien viser at illustrert bebyggelse i foreliggende planforslag vil ha størst påvirkning på nabobebyggelse og naboeiendommer den 20. mars kl og den 22. desember kl For øvrig vil det være noe påvirkning på naboeiendommer 22. desember kl samt kl mai og 21. juni. I øvrige datoer/tidspunkter er påvirkningen beskjeden. Solnedgang i Oslo den 20. mars 2014 er angitt (Meteorologisk institutt) å være kl Da det er svært lav kveldssol/solnedgang på dette tidspunktet, gir det utslag i svært lange skyggeslag som påvirker arealer øst for planområdet, inkludert eksisterende boligbebyggelse, noe som anses som negativt. 20. mars ved solnedgang anses dog å være tidlig i den Norske «utesesongen» og således ikke av vesentlig negativ konsekvens. Soloppgang i Oslo den 22. desember 2014 er angitt (Meteorologisk institutt) å være kl Da det er forholdsvis tidlig lav morgensol/soloppgang på dette tidspunktet, gir det utslag i skyggeslag som påvirker arealer vest for planområdet. Selv om dette er en negativ konsekvens av planforslaget, anses det ikke å ha vesentlig negativ konsekvens da skyggevirkning begrenser seg til nærings- (Skeidar) og veiarealer. Den 22. desember kl gir illustrert bebyggelse noe skyggepåvirkning på bakkenivå på naboeiendommer. Da dette tidspunktet/denne dagen ikke anses å være en stor «utedag» i den Norske «utesesongen», vurderes ikke skyggevirkningen å ha vesentlig konsekvens. 01. mai anses å være en av de første dagene i den Norske «utesesongen». Solstudien viser at det kl er ingen skyggevirkning på nabobebyggelse men at det vil være noe påvirkning på bakkenivå vest for enebolig i Ødegårds vei 30 (boligeiendommen 106/6). Arealet rett syd for boligen er fremdeles solfylt på dette tidspunktet. Med sammenligning i dagens situasjon, vil det være stor forskjell for beboere i den berørte eiendommen (106/6) på dette tidspunktet, som fram til nå har hatt ideelle solforhold. Således er innvirkning å anse som negativ for Ødegårds vei 30. For øvrig er det få andre påvirkede naboarealer og disse er ikke avsatt til boligformål. Skyggevirkning i disse områdene vil således ikke kunne direkte sies å berøre bokvalitet. Samlet sett kan man si at påvirkning 01. mai på naboområder vil være beskjeden mens isolert sett, for enebolig i Ødegårds vei 30, vil den være negativ på denne dagen kl Forslagsstillers kommentarer KU 12

13 Sommersolverv kan sies å være den viktigste dagen i den Norske «utesesongen». Solstudien viser ingen skyggevirkning på nabobebyggelse den 21. juni kl mens en svært beskjeden del av boligeiendommen 106/6, Ødegårds vei 30, får noe skyggevirkning på bakkenivå. Det er få andre påvirkede arealer og disse er ikke avsatt til boligformål. Skyggevirkning i disse områdene vil således ikke kunne direkte sies å berøre bokvalitet. Solen ligger som høyest på sommersolverv (53,5 iht. Meteorologisk institutt) og således er skyggevirkning beskjedent, selv på kvelden når man typisk forventer de største slagskyggevirkningene. Av forannevnte grunner anses skyggevirkning av illustrert bebyggelse i foreliggende planforslag ikke å ha vesentlig konsekvens den 21. juni kl Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Illustrert bebyggelse i foreliggende planforslag er omfattende i forhold til 0-alternativet. Sammenlignet med 0-alternativet vil det enkelte datoer/tidspunkter være merkbare endret forhold, som stedvis anses som negativ. Tatt i betraktning norsk klima, tilhørende «utesesong» samt grad av påvirkning framvist i utarbeidede solstudier, anser man samlet sett at planforslaget ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser. Både 0- og 1-alternativene ansees som akseptable. Forslagsstillers kommentarer KU 13

14 VII. Geotekniske forhold, forurenset grunn utredningstema I forbindelse med planarbeidet er konsekvenser for geoteknikk/grunnforhold som følge av planforslaget utredet. Konsekvenser for planforslaget og for tilgrensende områder er vurdert. Multiconsult har utført grunnundersøkelser i planområdet for å kartlegge dybder til berg og poretrykksforhold. Det er utarbeidet en datarapport og et overordnet geoteknisk notat som beskriver grunnforholdene. Den nordlige delen av planområdet ligger delvis på en sørvestvendt åsrygg på Skjettenåsen, ned til delvis dyrket mark sør-øst for varehuset Skeidar. I den sørlige delen av planområdet faller terrenget ned mot Djupdalsbekken i vest og jernbanesporet i sør. I tillegg er det en liten bekk, Svarttjernsbekken, som renner gjennom planområdet fra øst mot vest. Bekken renner i et lite dalsøkk mellom Skjettenåsen og åstoppen nord-øst for Skårerødegården. Det er gjennomført en grunnbefaring og visuell kartlegging av antatt berg i dagen av planområdet, og grunnboringer i planområdet innenfor maringrense. Det er her utført 23 totalsoneringer for å kartlegge grunnens art og relative lagringsfasthet, og satt ned 3 hydrauliske poretrykksmålere (piezometer) for å kartlegge grunnvannstanden og poretrykk. Basert på den visuelle kartleggingen av området og utførte sonderinger, er det laget en 3Dmodell av planområdet. Det er ikke utført laboratorieundersøkelser i denne fasen av prosjektet. Geotekniske undersøkelser Grunnundersøkelsene omfatter gjennomgang av tidligere dokumentasjon av utførte geotekniske grunnundersøkelser, og feltundersøkelser som visuell kartlegging og grunnboringer. I sør er det tidligere utført grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt annen utbygging og i nord-vest er det utført enkle sonderinger i forbindelse med utbygging av E6. Berggrunnen i planområdet er en del av Stora Le-Marstrand formasjonen og består i hovedsak av grunnfjellsgneis. Generelt faller terrenget mot sør og vest. Løsmassene består hovedsakelig av antatt finkornige avsetninger i leir-/siltfraksjonen. Sonderingene antyder imidlertid et morenelag over antatt berg i flere borpunkt. Bergdybde Det er registrert flere områder med berg i dagen. Dette gjelder den nordlige delen av skihallen, nedre delen av åsryggen nærmest Skeidar og deler av åsen nord-øst for gårdstunet på Skårerødegården. For grunnboringene er det boret ca. 2 m inn i antatt fjell. Resultatene fra grunnundersøkelsene viser at det i største delen av området er liten dybde til fjell, 0 til 4 meter. Mektigheten av løsmasser over grunnfjellet varierer totalt sett mellom berg i dagen og 12,9 meter dybde. Generelt faller bergoverflaten ned fra nabotomter i øst mot Djupdalsbekken i vest. Grunnforhold Løsmassene der det er planlagt bebyggelse består av havavsetning. Planområdet ligger delvis på bart fjell med stedvis tynt dekke og stedvis tykke havavsetninger. Det er ikke registrert kvikkleire eller tidligere skred i planområdet. Forslagsstillers kommentarer KU 14

15 Løsmassene består hovedsakelig av antatt finkornige avsetninger i leir-/siltfraksjonen. Sonderingene antyder imidlertid et morenelag over antatt berg i flere borpunkt. Det er registrert lagdeling enkelte steder. I enkelte borpunkt ved vei eller parkeringsplass er det registrert fra 0,5 til 2,5 m fyllmasse. Enkelte steder på det gamle jordet, og ved gårdstunet, antyder sonderingene morene over berg. Tykkelsen på det antatte morenelaget varierer fra 0,4 m 3,4 m. Poretrykk og grunnvannstand Det ble utført 3 poretrykksmålinger. Hydraulisk poretrykket i det ene hullet tilsvarte en grunnvannstand på ca. 1,4 m under dagens terreng. I to av hullene ble det registrert hydraulisk overtrykk, der poretrykket tilsvarte en grunnvannstand på henholdsvis ca. 0,9 m og ca. 0,7 m over dagens terreng. Dette vil si en vannsøyle over terreng i morenelag. Overtrykket kan komme av installasjonstekniske årsaker. Grunnvannstand og poretrykk er ikke statiske verdier, men vil kunne variere med varierende nedbørsmengde gjennom året og fra år til år. Radon Berggrunnen innenfor planområdet består av grunnfjellsgneis. Lokalt vil det kunne finnes partier med anrikning av uranholdeige mineraler. NGUs (Norges Geologiske Undersøkelse) radonaktsomhetskart viser at det vil kunne være nokså store lokale variasjoner innenfor det samme gneisområdet. Det er derfor antatt at det vil måtte utføres radonforebyggende tiltak i alle bygninger beregnet for varig opphold for mennesker, iht. TEK10. Forurenset grunn Det er ikke kjent forurensing i området. Utredningen angir at innhentet informasjon i form av kartstudie, kjennskap til bruken av området, befaring og grunnundersøkelser gir ingen indikasjon av forurenset grunn i området. Det er registrert fra 0,5 til 2,5 m fyllmasse i enkelte borpunkt og det er opparbeidet fyllinger i forbindelse med veier og plasser. Utredningen foreslår at det ved senere fase bør utføres en Miljøteknisk kartlegging, dvs. en skrivebordstudie med innsamling og gjennomgang av tilgjengelige opplysninger fra offentlige databaser, kart og flybilder, samt arkivmateriale fra tidligere undersøkelser. Hensikten er å lokalisere hvor det kan være foretatt utfylling med mulig forurensede masser, og om mulig hva slags masser. Ut fra dette vil det eventuelt lages en plan for prøvetaking av grunnen samt kjemiske analyser av prøvene. Dersom det påvises forurensning over Miljødirektoratets normverdier, må det utarbeides en tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen. Videre geotekniske arbeider Utredningen angir at nødvendige bergarbeid for gjennomføring av planforslaget kan gjøres ved konvensjonelle metoder, men at det vil måtte tas hensyn til eksisterende bygninger, høyspentlinjer/kabler og E6/rv 163. På grunn av nærhet til eksisterende bygninger og veier vil grunnarbeider som innebærer sprengning tildekkes og utredningen påpeker at grenseverdier for vibrasjoner iht. NS 8141 (2013) skal overholdes. For øvrig er det ikke observert spesielt utfordrende forhold. Området er kartlagt som glimmergneiser på NGU sine geologiske kart. Det kan være varierende dybde med dagfjell og sprekker samt svakhetssoner som kan gi ustabile skjæringer. Disse vil ikke ha avgjørende betydning for arbeidet men vil måtte hensyntas. Utredningen angir at det vil være behov for bergsikring av varierende grad. Enkelte steder vil Forslagsstillers kommentarer KU 15

16 det være aktuelt med sikring med forbolter og sprøytebetong, ellers ordinær bergsikring i form av bolter, bergbånd og nett. Utredningen angir at det ikke er observert forhold som skulle gi begrensninger for fundamentering på berg. Bergarten forventes å være av slik kvalitet at den kan brukes til utfylling og fundamenteringsunderlag. Ved videre prosjektering bør det utføres supplerende undersøkelser for å fastsette dybde til berg på kritiske steder. I tillegg bør det tas opp prøveserie for å bestemme stivhets- og fasthetsparametere samt rutineundersøkelser. Utredningen angir at det bør utføres en jordskjelvsvurdering av de ulike konstruksjonene, men at tiltak som beskrevet i planforslaget, trolig havner i laveste jordskjelvsklasse, dvs. grunntype A. Oppsummering - Sammenstilling av 0-alternativet med 1-alternativet: Grunnforholdene er utredet og det anses ikke å være særskilt forhold som skulle hindre gjennomføring av planforslaget. Eksisterende bebyggelse, veier, m.m. må hensyntas, og grenseverdier for støy, vibrasjoner, mv. skal overholdes ved gjennomføring av planforslaget. Foreliggende planforslag anses ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser for geoteknikk/grunnforhold og anses derfor som tilrådelig. Både 0- og 1-alternativene ansees som akseptable. Forslagsstillers kommentarer KU 16

17 VIII. Trafikk utredningstema - Fotgjengere og syklister Kollektivtransport - Atkomst og parkering - Trafikksikkerhet - Biltrafikk I forbindelse med planarbeidet er konsekvenser for trafikk som følge av planforslaget utredet. Utredningen har vurdert konsekvenser med hensyn på trafikk for planforslaget og for tilgrensende områder, både for eksisterende og planlagt ny bebyggelse. Det er foretatt trafikktellinger for å stadfeste dagens situasjon. Ut ifra trafikktellinger av dagens situasjon samt antatt turproduksjon som de enkelte funksjoner generer er trafikkbelastning i veinettet prognosert for ulike situasjoner. Det er utført trafikale vurderinger for 3 situasjoner: 0-alternativ Alternativ med planforslaget utbygget Fremtidig situasjon med antatt videre utbygging i nærområdet 0-alternativet omfatter planlagt utvikling iht. allerede vedtatte/gjeldende reguleringsplaner. I trafikkutredningene er det forutsatt gjennomføring av fase 1 av KDP Ødegården (500 m 2 barnehage, barneskole med 40 ansatte, 700 boliger og 1000 m 2 nærhandel) samt Riggtomta ( m 2 kontor) men ingen utvikling innenfor planområdet. Planforslag-alternativet omfatter full utbygging av tiltaket som illustrert, inkludert planlagt utvikling (0-alternativet). For trafikkanalysen er det tatt utgangspunkt i følgende utbygging for Vinterparken: - Skihall: årlige besøk og 100 ansatte - Vintersportsakademi: 5000 m 2 med bl.a. auditorium og kontorer - Hotell: m 2 / 500 rom - Kontor: m 2 / 720 ansatte - Handel/næring: m 2 med idrettsrelatert næring - Bolig: m 2 bolig, antatt 363 små leiligheter Fremtidig situasjon-alternativet inkluderer i tillegg antatt annen utbygging i nærområdet (ny ishall/utvikling S1, fase 2 av KDP Ødegården og kontor i Skårerveien). Vurdering av rekkefølgekrav I KDP for Ødegården er det to trafikkrelaterte rekkefølgekrav som kan gjøres relevante for foreliggende planforslag: 8 Rekkefølgebestemmelse 1. Det tillates lokal næring, barnehage (Af2) og skole (O1) samt inntil 700 boenheter i området fordelt forholdsmessig mellom de tre grunneierne i forhold til deres mulige eller godkjente utnyttelse etter godkjent reguleringsplan før Lørenskogveien er utbedret fram til krysset ved Luhrtoppen 2. Før ytterligere utbygging tillates, skal Lørenskogveien være utbygd til 4-felts vei fra Høybråtenveien til Østre Akervei. 2. Jernbaneundergang ved Haneborgveien skal bygges ut for toveistrafikk før igangsettingstillatelse blir gitt i planområdet. Det er gitt dispensasjon fra rekkefølgekravet i KDP for Ødegården for «fase 1», som innebar krav om utvidelse av jernbaneundergangen i Haneborgveien til 2 felt. I trafikkutredningen er det forutsatt i alle alternativene at undergangen fortsatt vil være stengt for biltrafikk og kun fungere som g/s-vei i uoverskuelig framtid. Trafikkmessig gir dette dårligere avviklingsforhold og mer belastning på gjenværende kryss og trafikkutredningen har således tatt utgangspunkt i en «worst-case scenario». Forslagsstillers kommentarer KU 17

18 I trafikkutredningen er all bebyggelse i 8 punkt 1 forutsatt etablert i 0-alternativet (kap 4.1.1). Rekkefølgekravet i KDP Ødegården har utspring i tidligere analyser basert på prognosert trafikkbelastning ifm. etablering av Postens Østlandsterminal. Det er utført trafikktellinger høsten 2013 (dvs. etter etablering av Østlandsterminalen) for å stadfeste faktisk situasjon og dermed fjerne usikkerheten i de prognoserte trafikkberegningene (kap 2.4.2). 0-alternativet har altså et annet og mer verifisert trafikkgrunnlag enn det som forelå ved vedtak av kommunedelplan for Ødegården. For øvrig er det benyttet de samme forutsetningene for fase 1 av KDP Ødegården og Riggtomta som tidligere. I en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er det rimelig at nullalternativet inkluderer alle relevante vedtatte planer med betydning for tiltaket. Med relevant forstås planer som med rimelig sannsynlighet vil realiseres innenfor den samme tidshorisont som selve tiltaket. Grunnlaget for 0-alternativet er besluttet i samråd med Vegvesenet (kap 4.1) og representerer situasjonen som var forventet å utløse rekkefølgekrav om utvidelse av rv. 163 til 4-felt i kommunedelplanen for Ødegården. I trafikkutredningen vurderes konsekvensene av om Vinterparken også kan etableres før rv. 163 er utvidet. Belastningsgrad Årsdøgntrafikk (ÅDT) er gjennomsnittlig døgntrafikk over året, dvs. totalt årsvolum dividert med 365. ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året. Beregningene i trafikkutredningen refererer til begrepet «belastningsgrad» som uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet for en trafikkstrøm. Belastningsgrader opp til 0,8 anses å gi tilfredsstillende trafikkavvikling, dvs. at trafikken stort sett avvikles i første mulige grønnperiode. Utover dette vil forsinkelse og kølengde øke raskt, mens tilfartens teoretiske trafikkavviklingskapasitet er helt oppbrukt ved belastningsgrad lik 1,0. Dersom belastningsgraden overskrider 1,0 vil køene fortsette å øke inntil trafikkmengdene igjen avtar. Kø og forsinkelse oppfattes subjektivt, men grovt sett kan man hevde at belastningsgrader mellom 0,8-1,0 oppfattes som «mindre tilfredsstillende», og belastningsgrader over 1,0 som «lite tilfredsstillende» eller «utilfredsstillende», og hvor ulike virkemidler bør vurderes. Turproduksjon biltrafikk 0-alternativet For turproduksjon generert av fase 1 av KDP Ødegården og Riggtomta har utredningen lagt til grunn beregnet trafikk fra tidligere vurderinger utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Ødegården. Turproduksjon generert av planforslaget Trafikkutredningen forutsetter en ambisiøs kollektivandel på om lag 29 %. Utredningen har videre lagt til grunn at handelsvirksomheten i Vinterparken i stor grad er knyttet til besøk til skihallen og at 20% av kundene ikke har sammenheng med andre besøk til Vinterparken. Sammenlignet med 0- alternativet viser beregningene at planforslaget medfører en økning i døgntrafikken på om lag 9 % i krysset på Luhrtoppen og 5 % i rundkjøringen med Høybråtenveien. For rushperiodene er det beregnet at planforslaget vil generere en økning i biltrafikk på om lag 290 kjt/time i morgenrushet og om lag 350 kjt/t i ettermiddagsrushet. Avviklingsforhold i veinettet Beregningen av avviklingsforhold i veinettet viser at krysset mellom Lørenskogveien og Høybråtenveien er det kapasitetskritiske punktet. Beregninger for dagens situasjon viser at det er anstrengt forhold for trafikk inn mot Oslo om morgenen og fra Oslo om ettermiddagen. På det meste er belastningsgraden på 0,93 men forsinkelsene er likevel moderate (46 sekunder). Rushtidsberegningene i dette krysset for både 0-alternativet og planforslaget viser at feltene for disse strømmene blir overbelastet, med belastningsgrad på 1,05 i 0-alternativet og 1,12 i Forslagsstillers kommentarer KU 18