Statusbilde for Kvæfjord kommune

Transkript

1 Statusbilde for Kvæfjord kommune ENDELIG VERSJON pr

2 Innhold Forord... 4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Barnehage Grunnskole Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Fastlege- og legevaktordning Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykisk helsearbeid og rusarbeid Samhandlingsreformen Landbruk Tekniske tjenester

3 3.10 Kultur og kirke Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Oppsummering av kommunens analyse Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 2: Oversikt over figurer og tabeller Vedlegg 3: Høringsuttalelser, se eget dokument Oversikt over lokale bakgrunnsdokumenter

4 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, 4

5 samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. I denne sammenheng har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde med en vurdering av kommunens styrker, svakheter og viktigste utfordringer innenfor de fire ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. I tillegg til ovennevnte mal og statistikker vil Fylkesmannen bidra med en kort vurdering av vårt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et tilbud om bistand til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt til å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold vil gi kommunen et godt grunnlag for grundige analyser og vurderinger av kommunens ståsted. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av malen og statistikk. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det er behov for dette. 5

6 Statusbildet er utarbeidet av administrasjonen i Kvæfjord kommune basert på mal fra Fylkesmannen i Troms. Skrift merket med rødt er statistikk eller vurderinger som Fylkesmannen har lagt eller vil legge inn i dokumentet. Tekst i vanlig svart skrift er spørsmål og problemstillinger som Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør ta stilling til i statusanalysen. Tekst i blå skrift er overskrifter og tekst til tabeller, lagt inn i av Fylkesmannen. Tekst i grønn skrift er kommunens egne beskrivelser og vurderinger. Ved den administrative utarbeidelsen av statusbildet har vi satt pris på initiativet fra Fylkesmannen i Troms, som har vært arbeidsbesparende for kommunen. Malen har gitt en struktur på statusbildet som også blir hensiktsmessig når kommunene som vurderer sammenslåing skal utarbeide felles status-, utfordrings- og mulighetsbilde. Det har vært lærerikt og interessant å arbeide organisatorisk med utarbeidelse av statusbildet. Administrasjonssjefen legger til grunn at statusbildet skal brukes som grunnlag for intern læring og forbedring, uavhengig av utfallet av kommunereformprosessen. Utkast til statusbilde har i perioden vært på åpen høring. Det var avholdt åpent høringsmøte. Det innkom tre høringsuttalelser. Disse er i sin helhet vedlagt statusbildet, som eget vedlegg 3. Sammendrag Oppsummering av rapportens hovedkonklusjoner. De største utfordringene Kvæfjord kommune har i dag, er de store pågående omstillingsprosesser knyttet til vertskommunefunksjonen for utviklingshemmede fra hele Nord-Norge som var bosatt på Trastad Gård og langvarige økonomiske konsekvensene av dette, særskilt pensjonsforpliktelsene. Kommunen har fra ansvarsreformen (HVPU-reformen) i 1991, og må i mange år fremover, kontinuerlig tilpasset tjenesteproduksjonen til endrede behov og inntektsforutsetninger. I 2015 utgjør denne delen av tjenesteproduksjonen og inntekter fra det særskilte vertskommunetilskuddet over 100 millioner kroner, noe som tilsvarer mer enn en 1/4 av kommunens aktivitetsomfang. Tjenesteproduksjonen til disse vertskommuneoppgavene utgjør rundt 200 arbeidsplasser. Lokalpolitisk styring skjer i Kvæfjord på overordnet nivå, hvor detaljstyring er delegert til administrasjonssjefen via omfattende og lovhjemlede delegeringsbestemmelser. Denne rapporten er en beskrivelse og vurdering av dagens situasjon og status for Kvæfjord kommune, noe som innebærer status ut fra dagens rammeforutsetninger for kommunal drift. Rapporten tar ikke for seg hvilken betydning eventuelle endringer i inntektssystemet kan få for Kvæfjord kommune. Rapporten drøfter heller ikke hvilke konsekvenser overføringer av nye oppgaver til kommunene kan få. 6

7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Figur 1: Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040 Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Alternativet MMMM er også brukt av Kvæfjord kommune i økonomiplanen over flere år. Utviklingstallene påvirkes av overføringen av Godfjord til Sortland i 2000 (minus 102 personer), mottaksdriften og avviklingen av institusjonsdriften ved Trastad Gård. Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling Tabell 1Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden

8 Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -93 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 727 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -790 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet -262 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 106 Tabell 2: Befolkningsendringer Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 14 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 388 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -349 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 58 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) -5 Tabell 3: Befolkningsendringer Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden

9 Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Befolkningssammensetning Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall 9

10 Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 4: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år 10

11 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Kommunen er delt inn i 2 delområder: Kvæfjord vestre og Kvæfjord østre. Kart 1: Delområder i kommunen Tabell 4 viser befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen fra 2000 til Endring Endring Kvæfjord vestre ,9 % -10-3,8 % Kvæfjord østre ,5 % 68 2,4 % Borkenes ,6 % 43 2,8 % Resten av kommunen ,0 % 15 1,0 % Hele kommunen ,5 % 58 1,9 % Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen. 11

12 Totalt for årene sett under ett Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Internt i regionen for årene sett under ett Endring i folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Andel av total innflytting fra kommuner i regionen Andel av total utflytting til kommuner i regionen Harstad % 17 % Kvæfjord % 42 % Skånland % 40 % Ibestad % 36 % Gratangen % 16 % Lavangen % 17 % Salangen % 12 % Lødingen % 13 % Tjeldsund % 39 % Evenes % 24 % SUM % 22 % Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen Tabellen viser at det samlet sett har vært netto utflytting fra kommunen i perioden % av all innflytting til kommunen har vært fra andre kommuner i regionen og 42 % av all utflytting fra kommunen i perioden har vært til andre kommuner i regionen. 1.5 Levekår Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen. Andel skilte og separerte år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel uførepensjonister år Andel enslige innbyggere 80 år og over Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Kvæfjord 9,9 % 2,7 % 13,9 % 62,5 % 10,1 % 11,5 % Troms 10,1 % 2,0 % 9,5 % 68,5 % 9,2 % 7,9 % Landet 11,0 % 1,7 % 8,8 % 65,8 % 14,9 % 14,6 % Sør-Troms 10,5 % 2,0 % 12,0 % 75,3 % 8,5 % 8,7 % Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 En høyere andel uførepensjonister i Kvæfjord henger sammen med ansvarsreformen av Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå (kort og lang) Kvæfjord 33,6 43,6 22,8 Troms 31,2 39,8 29,0 Landet 27,9 41,7 30,4 Sør-Troms 30,5 42,8 26,6 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Folkehelseprofil: 12

13 1.6 Avstander og kommunikasjoner Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Reisetid til kommunesenteret Kommune (min.) Lødingen 6,5 Tjeldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Lenvik 11,9 Balsfjord 15,1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 12,6 Gáivuotna Kåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landet uten Oslo 7,3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 13

14 Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen. Kommune Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Lødingen Tjeldsund Evenes Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Salangen Lødingen Tjeldsund Evenes Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) 14

15 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 379,3 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 183,1 mill. kr. Kvæfjord kommune har som de andre Troms-kommunene et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 3 % høyere enn landsgjennomsnittet, selv når en ser bort fra de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 19,4 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Kvæfjord Landet uten Oslo Troms Sør-Troms Brukerbetalinger 3,0 % 3,9 % 4,2 % 3,9 % Andre salgs- og leieinntekter 5,8 % 10,4 % 10,4 % 9,0 % Overføringer med krav til motytelse 12,6 % 13,6 % 15,6 % 16,2 % Rammetilskudd 34,1 % 32,8 % 36,7 % 37,6 % Andre statlige overføringer 30,3 % 2,9 % 3,7 % 7,3 % Andre overføringer 0,0 % 0,5 % 0,3 % 0,3 % Skatt på inntekt og formue 14,2 % 32,7 % 26,2 % 23,3 % Eiendomsskatt 0,0 % 2,8 % 2,8 % 2,4 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Forklaring til tabell 10: «Andre statlige overføringer» er vertskommunetilskuddet tilknyttet ansvarsreformen. Vi ser at Kvæfjord her skiller seg markant ut fra andre kommuner ved at vi har et så stort vertskommunetilskudd; i 2015 på over 100 mill kr. Dette har også til direkte effekt at andre tilskudd fremstår som prosentvis lavere enn gjennomsnittstall for andre kommuner. Det samme forholdet gjelder for kostnadssiden når vi sammenligner Kvæfjord med andre kommuner, og da med høyere prosentvise kostnader til pleie- og omsorg. Etter at denne rapporten ble skrevet av Fylkesmannen har Kvæfjord kommune avlagt regnskap for 2014: 15

16 - Brutto driftsinntekt i 2014 er 385,7 mill kr. - Frie inntekter i 2014 er 190,6 mill kr. Det er ingen store endringer i prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter i 2014 i forhold til I den videre redegjørelsen vil vi henvise til Kommunebarometeret som årlig utgis av Kommunal Rapport. Barometeret gir karakter på mange delområder innenfor kommuneøkonomi, der 1 er dårligst og 6 er best. Deretter rangeres alle kommunene i landet. En rangering innebærer at det finnes andre kommuner som gjør det bedre på akkurat det området, men ikke nødvendigvis at kvaliteten på tjenesten er dårlig. Figur 6 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Kvæfjord kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 67,9 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 93,6 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. 16

17 Utgifter 2013 fordeling pr sektor Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av 17

18 investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Som vi ser av figuren var netto driftsresultat i 2013 negativt, og ½ % av brutto driftsinntekter. I 2014 økte netto driftsresultat litt, og endte på 0,2 % av brutto driftsinntekter. Trenden fra 2012 og frem til siste årsskifte er stigende. På bakgrunn av dette har Kvæfjord kommune endret karakter fra 1,6 til 1,7 i kommunebarometeret på området driftsresultat siste år, rangert som kommune nr 324 i landet. Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld. Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Netto lånegjeld er i Kvæfjord blitt litt lavere fra 2013 til 2014, og karakteren i Kommunebarometeret har gått fra 5,3 til 5,4. Vi er rangert som nr 41 i landet på (lav) netto lånegjeld. Investeringer i 2014 utgjorde 1,3 % av brutto driftsinntekter, noe som gir Kvæfjord kommune 1.plass i landet på det området med karakteren 6,0. Lav lånegjeld og lavt investeringsnivå henger sammen med høye pensjonsforpliktelser, via nødvendige prioriteringer i økonomiplanen. I tabloidform: kommunen har over flere år knapt hatt råd til å låne penger. 18

19 Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Kvæfjord kommune har ikke hatt penger på disposisjonsfond siden Det er heller ikke i 2015 budsjettert med avsetning til disposisjonsfond. I økonomiplanen er det lagt opp til en mulighet for å avsette til fond i Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Kvæfjord 157,3 % 162,2 % 196,7 % 205,9 % 218,4 % Landet uten Oslo 94,7 % 98,2 % 106,6 % 108,9 % 113,9 % Troms 98,7 % 103,0 % 112,0 % 116,6 % 122,2 % Sør-Troms 119,2 % 123,3 % 132,1 % 135,2 % 140,7 % Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. I 2014 økte pensjonsforpliktelsene ytterligere og endte målt i prosent av brutto driftsinntekter på 225,5 %. Bakgrunnen for de helt særskilt høye pensjonsforpliktelsene er i hovedsak to forhold. For det første at Kvæfjord i 1991 doblet antall ansatt som følge av ansvarsreformen. I tiden etter har kommunen hatt en omfattende nedbygging av tjenestene med tilsvarende reduksjon av antall ansatte, men et økende antall pensjonister. For det andre at det ble vedtatt lovendringer i 2002 som medførte endret fordeling av pensjonsforpliktelser mellom arbeidsgiverne, i Kvæfjord kommunes disfavør. De aller seneste år har det blitt svært tydelig at pensjonsforpliktelsene er markant høyere enn hos andre kommuner, relativt sett klart høyeste i landet. Denne utviklingen illustreres til dels i tabellen ovenfor. 19

20 Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Kvæfjord 6,8 % 7,9 % 8,5 % 12,0 % 12,2 % Landet uten Oslo 4,7 % 5,3 % 5,3 % 6,8 % 6,0 % Troms 3,9 % 4,5 % 3,9 % 6,5 % 6,3 % Sør-Troms 4,5 % 5,7 % 6,2 % 7,6 % 7,8 % Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. I 2014 steg premieavviket i Kvæfjord kommune betraktelig, og tilsvarte ved årsskiftet 15,3 % av brutto driftsinntekter. Prognosene for 2015 sier at premieavviket ved årsskifte for første gang på flere år vil bli litt redusert, som et resultat av lavere lønnsvekst og at vi betalte for mye premie i På et eller annet tidspunkt vil veksten i premieavvik måtte avta, dette på bakgrunn av at vi fra og med 2017 fullt ut kostnadsfører de første årene med premieavvik og at regelverket for amortisering de siste årene er strammet inn, fra 15 til 10 til 7 år. I Kommunebarometeret gis vi karakter 1,0 på premieavvik (oppsamlet beløp i balansen i prosent av brutto driftsinntekter). Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av

21 Garantiansvar i % Kommune Garantiansvar pr Herav IKS av brutto driftsinntekter Tromsø ,7 % Harstad ,1 % Kvæfjord ,9 % Skånland ,9 % Ibestad ,8 % Gratangen - - 0,0 % Lavangen ,6 % Bardu ,3 % Salangen ,9 % Målselv ,4 % Sørreisa ,1 % Dyrøy ,2 % Tranøy ,6 % Torsken ,4 % Berg ,0 % Lenvik ,9 % Balsfjord ,9 % Karlsøy - - 0,0 % Lyngen ,3 % Storfjord ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % Skjervøy ,0 % Nordreisa ,4 % Kvænangen ,1 % Troms ,7 % Tabell 13: Garantiansvar pr Hvordan er kommunens investeringsbehov og investeringsevne i årene fremover? Kommunens investeringsbehov øker i 2016 og Dette fordi det er forutsatt å bygge et helse- og omsorgssenter i disse årene, noe som det skal gjøres en forstudie på i Kostnader for dette er summert til ca 30 mill kr. Det er forutsatt å ta opp lån for denne investeringen. Kommunens lånegjeld er som tidligere vist relativt beskjeden i forhold til andre kommuner. Med de nye låneopptakene som er vedtatt i økonomiplanen øker ikke gjelden pr innbygger vesentlig, allerede i 2018 er vi tilbake på samme størrelse på lånegjelden som i Sum vedtatte investeringer i økonomiplan er 46 mill kr. I 2015 vil Kvæfjord kommune komme inn på ROBEK, og det som er avgjørende i forhold til ovennevnte investering er hvorvidt Fylkesmannen godkjenner låneopptakene. 21

22 I hvilken grad gir kommunens økonomiplan svar de på de økonomiske utfordringene fremover i tid? I økonomiplanen er det vedtatt at Kvæfjord kommune skal dekke inn tidligere års merforbruk i årene Dette er mulig gjennom innføringen av eiendomsskatt for hele kommunen fra 2015, samt innsparinger gjennom nedbemanning og endret skolestruktur. Det er i økonomiplanen tatt høyde for årlig økning i pensjonskostnadene. Slik status er pr i dag mener vi det er mulig å komme seg ut av ROBEK og å holde en stø kurs fremover. Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kvæfjord kommune har de siste årene hatt en svært krevende økonomisk situasjon. Netto driftsresultat har de siste fem årene ( ) ligget på 0,5 %, et for lavt nivå. Kommunen har et samlet underskudd på 8,56 mill. kr fra 2012 (3,5 mill. kr.) og 2013 (5,06 mill. kr.). I 2014 ble det iht. avlagt regnskap dekket inn 1,047 mill. kr. av tidligere års underskudd. Underskuddet fra 2012 må være dekket inn i 2014 for å unngå å bli meldt inn i ROBEK, så dersom det ikke er endringer i det fastsatte regnskapet vil kommunen meldes inn i ROBEK når kommunestyret har vedtatt regnskapet for En av kommunenes største økonomiske utfordringer er sterkt økende pensjonskostnader som følge av at kommunen som vertskommune etter ansvarsreformen innenfor psykisk helsevern har et meget stort aktivitetsomfang innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittlig pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter er i Troms på 125,1 % pr. 2014, mens Kvæfjord kommune har 226,9 %. Kommunen har også det største premieavviket av kommunene i Troms (61,8 mill. kr, 15 % av brutto driftsinntekter). Lånegjelden er derimot på under halvparten av det landsgjennomsnittlige nivået (38,5 % vs. 78,7 %). 22

23 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, 2013 Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr.elev, 2013 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, 2013 Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, 2013 Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, 2013 Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Tabellen illustrerer blant annet de høye enhetskostnadene i hjemmetjenestene som følge av ansvarsreformen. Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 23

24 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter Kommunen innførte eiendomsskatt på verker og bruk i I 2015 ble skattegrunnlaget utvidet til også å omfatte boliger og fritidseiendommer, med 4 o/oo. Økonomiplanen forutsetter økning til 6 o/oo fra Kommunestyret har i ettertid vedtatt å be om en særskilt vurdering av eiendomsskattenivået for

25 Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Månedssats Kostpenger per måned 100 % fulltidsopphold Ukentlig oppholdstid 20 timer (kr/mnd) Ukentlig oppholdstid 10 timer (kr/mnd) 1851 Lødingen Lødingen Tjeldsund Tjeldsund Evenes Evenes Tromsø Tromsø Harstad Harstad Kvæfjord Kvæfjord Skånland Skånland Ibestad Ibestad Gratangen Gratangen Lavangen Lavangen Bardu Bardu Salangen Salangen Målselv Målselv Sørreisa Sørreisa Dyrøy Dyrøy Tranøy Tranøy Torsken Torsken Berg Berg Lenvik Lenvik Balsfjord Balsfjord Karlsøy Karlsøy Lyngen Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Foreldrebetaling SFO, Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Skjervøy Nordreisa Nordreisa Kvænangen Kvænangen Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO 25

26 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, ved ved skattbar skattbar inntekt 4-5 G, inntekt over 5 G, i i kroner per mnd kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved skattbar inntekt under skattbar inntekt 3-4 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4-2 G, i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 Årsgebyr for avfallstjenesten Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats Stipulert årsgebyr vann Tilknytningsgebyr vann - én sats 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon,

27 Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer

28 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Hvordan er kommunen organisert? Kvæfjord kommune er administrativt organisert med tre ledernivå med delegerte fullmakter. Nivå 1 er administrasjonssjefen. Hun benytter en strategisk ledergruppe bestående av også kultur- og oppvekstsjef, helse- og omsorgssjef, økonomisjef, personalsjef og kontorleder ved teknisk kontor. Det er en fellesadministrasjon som ivaretar stab- og støttefunksjonene. Stabslederne på økonomi, personal og teknisk er i visse sammenhenger delegert fullmakt til å opptre på vegne av administrasjonssjefen. Nivå 2 er kultur- og oppvekstsjef og helse- og omsorgssjef. Begge avdelingssjefene har avdelingskontor som ivaretar planlegging, utvikling og ledelse innen fagområdet. Avdelingskontorene ivaretar også felles saksbehandling og koordinering. Nivå 3 enhetslederne. Pr i dag er det 12 enhetsledere på kultur- og oppvekstavdelingen og 11 enhetsledere på helse- og omsorgsavdelingen. Store deler av den kommunale bolig- og eiendomsforvaltningen ivaretas av det heleide kommunale selskapet Kvæfjord Eiendom AS. Kommunestyret har nylig vedtatt at det skal tas opp drøftinger med Kvæfjord Eiendom med sikte på etablering av vedlikeholdsavtaler for flere bygninger som brukes i kommunale kjerneoppgaver. Deler av de kommunaltekniske tjenester, brann og feiing er fra 2014 ivaretatt av Harstad kommune i et vertskommunesamarbeid. Dette utgjør 1/3 av budsjettvolumet innenfor de tekniske tjenester. Vedrørende interkommunale samarbeid for øvrig vises til punkt Organisasjonskart Kommunens administrative organisering er vist i figuren nedenfor. 28

29 Administrasjonssjef Økonomisjef Personalsjef Kontorleder teknisk Økonomikontor Personalkontor Teknisk kontor Fellesadministrasjon IKT-kontor Teknisk drift Servicekontor Renhold Kultur-/oppvekstsjef Avdelingskontor Helse-/omsorgssjef Avdelingskontor Flyktningbosetting Borkenes skole Legetjeneste Vik oppvekstsenter Ergoterapitjeneste Flesnes oppvekstsenter Fysioterapitjeneste Kvæfjordheimen sykehjem VAF-enheten Felleskjøkken Husby sykehjem Nattjeneste Kveldro bosenter Kulturskole Sykepleietjeneste Avlastning/rehabilitering Borkenes barnehage Rus- og Psykiatritjeneste Husby barnehage Omsorgsgruppe Berg Helsestasjonstjeneste Barne-/ungdomsvern Omsorgsgruppe Husby Husby bosenter Omsorgsgruppe Trastad Miljøarbeidertjenesten Nav-kontor Omsorgsgruppe Borkenes Folkebibliotek Idrettshall/basseng Kultur- og oppvekstavdeling Helse- og omsorgsavdeling 29

30 Folkevalgt organisering: Kvæfjord kommune Utvalgsstruktur Kommunestyre (23) Kontrollutvalg (3) Levekårsutvalg (7) Formannskap (7) Teknisk utvalg (7) Andre utvalg: Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Forhandlingsnemnd Samarbeidsutvalg barnehager Samarbeidsutvalg skoler Overformynderi Ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Valgstyre og stemmestyrer Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Administrativ/strategisk overordnet ledelse: Kvæfjord har valgt å beholde trenivå-organiseringen. Samtidig har vi hatt fokus på å arbeide og samarbeide på tvers mellom avdelingene, mellom stab-/støttefunksjonene og avdelingene samt mellom enhetene. Målsettingen har vært å beholde de ledelsesmessige og faglige fordeler i trenivåorganiseringen, samtidig som vi har rutiner for å hente fordeler som kan ligge i en tonivåorganisering. Det er sterkt ledelsesmessig og praktisk fokus på samarbeid. Vi kombinerer utstrakt samarbeid på tvers i organisasjonen med samtidig å ha en omforent overordnet strategisk ledelse som gir den direkte kontakt og styring mellom administrasjonssjefnivå og enhetsledernivå. Fellesadministrasjonen: Teknisk ble en del av fellesadministrasjonen i Lønningsfunksjonen ble litt senere overført fra personalkontoret til økonomikontoret. Næringsutvikling har opp gjennom årene vært gjenstand for flere organisatoriske løsninger, kommunen har nå fått tilsagn om tilskudd via fylkeskommunen til en treårig prosjektstilling koblet til administrasjonssjefen. Skoler og barnehager: 30

31 Skoler og barnehager er organisatorisk plassert som driftsenheter i kultur- og oppvekstavdelingen, med kultur- og oppvekstsjefen som enhetsleders nærmeste overordnede. Det gis grunnskoleopplæring ved tre enheter, mens barnehagetilbud gis ved fire enheter. I Gullesfjordområdet ble fra 2013 grunnskole trinn 1-10, SFO og barnehage samlet ved Flesnes oppvekstsenter. Vik oppvekstsenter ble etablert i 2011, med grunnskole trinn 1-7, SFO og barnehage. Fra høsten 2015 overføres 5.-7.årstrinn ved Vik oppvekstsenter til Borkenes skole. I kommunesenteret ligger også Borkenes barnehage og Husby barnehage, med henholdsvis to og fire avdelinger. Ved opprettelsen av Husby barnehage i 2012 ble driften i daværende Heimly barnehage og Eldaskogen barnhage avviklet. I 2010 ble helsestasjonstjenesten, barneverntjenesten og NAV-kontoret overført fra daværende helseavdeling til kultur- og oppvekstavdelingen, for å samle forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i en avdeling. Helse/omsorg: I 2010 ble helseavdelingen og omsorgsavdelingen slått sammen til en helse- og omsorgsavdeling. Denne utgjør alene om lag halvparten av kommunebudsjettet, noe som er helt spesielt hensett til andre kommuner. Avdelingen er i kontinuerlig endring, da personell reduseres ved bortfall av oppgaver. Aldringsprosessene hos tidligere vertskommunebeboere medfører økte behov for oppfølging og heldøgnstjenester. Dette betyr at mange hjelpetrengende bytter bolig eller faller fra, noe som krever stor fleksibilitet i tjenesten, med fleksible ledere og ansatte. Antall enhetsledere er siden 2010 redusert fra 15 til 11. I 2014 ble avlastnings-/rehabiliteringsenheten nedlagt som egen enhet, hvoretter 4 rehabiliterings-/korttidsplasser ble etablert i kommunens bo- og aktivitetssenter (Boas). Boas huser fra 2014 rehabilitering-/avlastningsavdeling med 4 plasser og 23 omsorgsleiligheter. Det er personell til stede hele døgnet, aktivitetstilbud 3 dager i uken og alle som ønsker det kan delta i felles måltider, som bestilles fra kommunens felleskjøkken. Kvæfjordheimen sykehjem har 2 korttidsplasser. Kommunen har 4 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende mennesker med demenssykdom, og tilbudet gis 2 dager i uken. Psykiatritjenesten er fra 2015 endret til rus- og psykiatritjeneste, og fysioterapitjenesten fikk tilført ansvaret for frisklivsentral i I 2012 etablerte kommunen miljøarbeidertjenesten som ambulerende tjeneste i hjemmet for personer med behov for miljøterapeutiske tiltak. Nedbygging av tilbudene til de tidligere vertskommunebeboerne fordrer mer bruk av ambulante løsninger da utflytting fra samlokaliserte boliger betyr større geografisk spredning. Det er etablert såkalte KAD-senger for øyeblikkelig hjelp, lokalisert til Harstad sykehus og i samarbeid med kommunene Harstad, Lødingen og Skånland. Teknisk: Fra 2014 er det iverksatt interkommunalt samarbeid med Harstad kommune for deler av de kommunaltekniske tjenester samt brann- og feiertjenester, med to avtaler om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28. Tidligere teknisk avdeling utgjør nå et kontor i fellesadministrasjonen, med kontorleder for tekniske tjenester i stedet for teknisk sjef. De tekniske tjenester som ikke er lagt til det interkommunale samarbeidet driftes av 31

32 teknisk kontor. Kvæfjord kommune er eneeier av Kvæfjord Eiendom som drifter en stor bygningsmasse overtatt fra Nord Norges Diakonistiftelse etter nedleggingen av Trastad Gård ved ansvarsreformen (HVPU-reformen) i Kvæfjord kommune har unik endringskompetanse på grunn av de kontinuerlige justeringer etter ansvarsreformen. Siden årtusenskiftet er kommunens virksomhet redusert med nærmere 150 årsverk. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Kommunens totale sykefravær i 2014 var 10,9 prosent. Sykefravær fordelt pr rammeområde: Fravær i RO1 RO2 RO3 RO4/6 prosent Fellesadm Kul/oppv Hel/oms Teknisk Summer ,4% 6,6% 11,2% 12,1% 9,7% ,0% 9,7% 11,8% 12,7% 10,9% Samisk forvaltningsområde Kommunen er ikke samisk forvaltningsområde. Dette har ikke vært politisk tema Interkommunalt samarbeid Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Tjeneste Kommuner Omfang Politikk 1 Politikk 2 Politikk 3 Fylkeskommuner, kommuner og flere bedriftsmedlemmer Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen, Skånland 25 av totalt 33 vertskommuner KS er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunal sektor med landsting som øverste organ Sør-Troms regionråd med felles sekretariat. Vedtekter av 2005, etter utvidelse av regionrådet fra 5 til 7 (8) kommuner. Avtale justert flere ganger LVSH etablert 1986 av tidligere vertskommuner for sentralinstitusjoner i HVPU. Årsmøte velger styre. Forslag om endret organisering høsten

33 Revisjon, kontroll 4 Revisjon, kontroll 5 Innkjøp 6 26 kommuner og Troms fylkeskommune tilsluttet interkommunalt selskap (IKS) 21 kommuner i Nordland og Troms samt Troms fylkeskommune tilsluttet interkommunalt selskap (IKS) Kvæfjord, Harstad, Troms fylkeskommune, flere kommuner i fylket er tilmeldt KomRev NORD IKS yter revisjonstjenester etter avtale av 2004, avtalen justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskap, som velger styre K-Sekretariatet IKS står for sekretariat og saksbehandling for kontrollutvalg etter avtale av 2004, avtalen justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskap, som velger styre Innkjøpssamarbeid etablert i Berører nå de fleste kommunale tjenesteområder, for eksempel via omfattende sett av rammeavtaler på innkjøp Arkiv 7 22 kommuner i Troms Arkivsamarbeid i IKAT, deltakelse fra 2008 med selskapsavtale som er justert flere ganger Økonomi 8 Kraftforsyning 9 Kvæfjord, Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lødingen, Skånland, Tjeldsund Økonomiforum Lødingen, Vesterålen, Kvæfjord. Faglige forum innen kommunal økonomi, anbefaling om tiltak i enkeltsaker Vedtekter for Hålogaland Kraft AS av 1997 med formål å produsere, transportere og omsette elektrisk energi samt utføre andre oppgaver i forbindelse med dette. Vedtekter justert flere ganger. Kvæfjord har 3 av 35 aksjer i HLK. Flyktningbosetting Kvæfjord, Harstad Introduksjonsprogram og voksenopplæring PP-tjeneste 11 Kontaktutvalg grunnskole Kontaktutvalg førskole Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Kvæfjord, Harstad, Gratangen, Ibestad, Skånland Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra erstatter tidligere avtale av Kompetanseutvikling via kontaktutvalg (IKK). Tjenester som eksamensavvikling Kompetanseutvikling via kontaktutvalg med tilskudd fra fylkesmannen Førskole Kvæfjord, Harstad (Kommunalt) tilsyn barnehager Museum 15 Arbeid/aktivisering funksjonshemmede 16 Kvæfjord, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen og Skånland Kvæfjord, Harstad Museumsordning, fra ny avtale innenfor rammene av stiftelsen Sør-Troms museum. Kommunen er representert i stiftelsens styre Arbeidsplasstilbud ved Trastad Produkter etter avtale av 2005, senere under Inko AS. Ny avtale av 2011 om VTA-plasser med økende kommunalt med finansieringsansvar 33

34 Konfliktråd 22 kommuner i regionen Megling i konfliktråd fra 1993, følger grensene for Midtre Hålogaland politidistrikt. Barnevern kommuner i Troms Avtale av 2012 om oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, med Tromsø kommune som vertskommune. Ordningen er under avvikling. Krisesenter 19 Pleie/omsorg 20 Helsetjenester 21 Helsetjenester 22 Legevakt 23 Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Tjeldsund Kommuner fra hele landet, nettverksamarbeid Kvæfjord, Lødingen UNN, kommuner i helseregionen Kvæfjord, Harstad, Lødingen, Skånland Kvæfjord, Harstad, Lødingen Avtale av 2010 om utvidet samarbeid om et tilbud ved Harstad krisesenter. Vertskommunesamarbeid med Harstad som vertskommune. Prosjektdeltakelse ved Kvæfjordheimen i Saman om ein betre kommune som i 2013 avløste Kvalitetskommuneprogrammet av 2007 i regi av KS og staten, med fokus på kvalitet i kommunens møte med brukere og innbyggere. Avtale av 2011 om helsetjenester i Indre Gullesfjord fra Lødingen for kjøp av helsestasjonstjenester, skolehelsetjenester og fysioterapitjenester Avtaler av 2012 om Samhandlingsreformen med overordnet samarbeidsavtale og særskilte avtaler om 1) helse- og omsorgsoppgaver 2) innleggelse, utskriving, læring og mestring 3) innleggelse i sykehus 4) døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5) utskrivingsklare pasienter med behov for kommunale tjenester 6) kunnskapsoverføring 7) forskning, utdanning, praksis og læretid 8) jordmortjenester 9) lokale IKT-løsninger 10) forebygging 11) beredskap og akuttmedisinsk kjede 12) KAD-senger: tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp fra 2014 Avtale av 2007 med tilleggsavtale mellom Harstad kommune og UNN Harstad om tilknytning til akutten ved Harstad sykehus. Avtale justert senest

35 Botilbud Kvæfjord, Harstad Avtale av 2006 om én plass ved tilrettelagt bokollektiv i Harstad Miljørettet helsevern Skogforvaltning 26 Kvæfjord, Harstad Kvæfjord, Harstad, Skånland Avtale om felles stilling som skogbrukssjef fra Kvæfjord kommune har arbeidsgiveransvar Veterinærvakt 27 Veterinærvakt Beredskap mot forurensing mv 29 Sluttbehandling forbruksavfall 30 Brannvarsling 31 Brannutrykning 32 Brann- og feiertjenester 33 Kommunaltekniske tjenester 34 Plansamarbeid 35 Kvæfjord, Evenes, Harstad, Skånland og Tjeldsund. Kvæfjord, Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes Kvæfjord, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Salangen, Skånland Kvæfjord, Ballangen, Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Narvik, Skånland, Tjeldsund og Tysfjord 22 kommuner i Midtre Hålogaland politidistrikt Kvæfjord, Sortland Kvæfjord, Harstad Kvæfjord, Harstad Alle kommuner i Midt- og Sør- Troms Rammeavtale for veterinærvakt i vaktdistrikt fra Administrativ oppfølging fra 2012 tillagt Tjeldsund, som har sagt opp avtalen fra 2016 Særskilt tilskudd for å sikre egen beredskapsordning i Gullesfjordområdet fra Sortland kommune Beredskapstjeneste mot akutt forurensing av land, sjø og vann. Myndighet til interkommunalt beredskapsstyre (STIUA) ved Harstad havnevesen Behandling av forbruksavfall ved Hålogaland Ressursselskap IKS etter vedtekter justert flere ganger. Kommunen velger medlem til representantskapet. Kjøp av ulike tjenester Avtale av 2005 mellom Narvik kommune som eier av Midtre Hålogaland 110-sentral og kommunene om brannvarslingstjenester, fra overført Salten Brann Bodø Samarbeid ved utrykking og assistanse i Gullesfjord, fra 2009 i hht avtale vedtatt av teknisk utvalg, gjelder også parsell av riksvei i Sørdalen Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra Alle administrative fullmakter tillagt rådmannen i Harstad kommune. Brannsjefen i Harstad kommune har operativt ansvar Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28-1b fra 2014 innenfor vei/veilys, vann, avløp/rensing, slamtømming, renovasjon og drift av miljøstasjon. Alle administrative fullmakter tillagt rådmannen i Harstad kommune Tidsavgrenset samarbeid om kystsoneplan. Planmyndighet med innstillingsrett delegert til interkommunalt kystsoneplanutvalg. Kommunestyret velger ordføreren som representant til planutvalget 35

36 Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Som man ser av oversikten deltar Kvæfjord kommune i en rekke interkommunale samarbeid, organisert på ulike måter. Valg av organisasjonsform har berodd på særtrekk ved tjenestene, hvilke organisasjonsformer det har vært legal mulighet for å velge på opprettelsestidspunktet, hvilken organisasjonsform som er vurdert mest økonomisk fordelaktig og rent politiske vurderinger. I dag vil det knapt være mulig å se for seg at kommunen skulle kunne gi tilfredsstillende tjenester til innbyggerne uten å benytte seg av de fleste samarbeidene. Mange av disse går også utover de 7 kommunene som nå utreder samarbeid. For Kvæfjord er det imidlertid slik at hoveddelen av tjenestene gis av kommunen selv, utenom de interkommunale samarbeidene. For kjernevirksomheten innenfor helse, omsorg, skole, barnehage og administrasjon løses dette i all hovedsak i egen organisasjon. -Tjenestekvalitet er det punkt hvor vi har best erfaring. Dette har nok sammenheng med at de aktuelle interkommunale samarbeidene ofte er etablert nettopp ut fra konkrete tjenestebehov. Det er en generell erfaring at tjenestekvaliteten i de interkommunale samarbeidene er god, men at organiseringen ofte har ført til høyere kostnader for Kvæfjord. -Kostnad: Interkommunal organisering kan være kostnadsdrivende. Det kan være vanskelig å gjennomføre innsparingstiltak og strukturelle endringer eller tilpasninger. -Rekruttering er bedret via interkommunalt samarbeid; for eksempel innenfor legevakt, PP-tjeneste og revisjon. -Styring- og kontroll: Her er det både-og-erfaringer. Det er krevende å følge opp de administrative prosesser og selve samarbeidsavtalene. Konkret har vi erfart at det ikke innkalles til avtalefestede samarbeidsmøter. Interkommunale samarbeid kan utfordre de demokratiske prosesser. -Informasjon eller dialog mellom kommunene oppleves i mange tilfeller som god, men i andre tilfeller har vi slitt med å få både rutiner på og gjennomføring av dette. Vi kan stille spørsmål om hvorfor erfaringene er så sprikende: er dette systemavhengig eller beror det på personegenskaper? Erfaringen viser at for at samarbeidet skal fungere godt så bør det ligge i bunnen en god forankring i de samarbeidende organisasjonene allerede ved forberedelse til etableringen. Gode relasjoner og gjensidig respekt for hverandres utfordringer viser seg i praksis å ha stor betydning for hvordan samarbeidene fungerer Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommune mellom etater og tjenester for barn, jf. arbeidet med Sjumilssteget Har kommunen igangsatt tiltak på basis av tidligere kommuneanalyser av det forebyggende tilbudet til barn og unge? 36

37 Hvordan kan kommunen sikre at dette samarbeidet styrkes både kompetansemessig og med hensyn til tidlig innsats? Strategisk ledergruppe er tverrfaglig sammensatt og gir godt grunnlag for ledelse og koordinering på tvers. Administrasjonssjefens årlige budsjettrundskriv brukes aktivt i organisasjonen og er et viktig internkontrolltiltak for å understøtte tverrsektorielt arbeid. Det har over tid vokst frem en bevissthet i strategisk ledelse og på enhetsnivå om å jobbe på tvers dette er en del av vår organisasjonskultur. Dette gir faglige gevinster, men også godt forankrede endringer i tjenestetilbudet ved behov for økonomiske tilpasninger. Kvæfjord kommune praktiserer prinsippet om fullført saksbehandling, hvilket i seg selv fordrer et utstrakt samarbeid på tvers; mellom enheter, ledere og saksbehandlere. Gjennom mer enn et tiår har kommunen praktisert en såkalt ansvarsgruppemodell, med hovedmål å få til både horisontal og vertikal samordning av tiltak og tjenester for brukerne av driftsavdelingene kultur/oppvekst og helse/omsorg. Avdelingssjefene har sammen med en utpekt saksbehandler utgjort modellens administrative nivå, mens enhetsledere og tilsatte i driftsenheten etter behov har deltatt i det operative arbeidet. Hensikten har vært å få til best mulig koordinerte tjenester for den enkelte bruke, basert på et endørsprinsipp. Avdelingssjefene har også via gitt modellen gitt enkeltansatte (som oftest den som ble koordinator i en nedsatt ansvarsgruppe) fullmakt til å innkalle tilsatte fra begge avdelingene til samordningsmøter. Gjennom arbeidet i modellen har enhetene utviklet større evne til samhandling og til å tenke helhetlige løsninger, til beste for brukeren. Ansvarsgruppemodellen er nå under revisjon som følge av innføringen av koordinerende enhet innen helse- og omsorgstjenestene. 3.2 Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring 1. Organisering av planoppgaver: Hvordan er kommunens planoppgaver organisert i dag? Administrasjonssjefen har samordningsansvar. Planarbeid på fagområdene ivaretas av strategisk ledergruppe, med arbeidsfordeling ut fra gjeldende planstrategi. Den tidligere planutvalgsfunksjonen er fra 2013 lagt til teknisk utvalg. Plansaker som ikke behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser er koblet til aktuelt sektorutvalg. Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging? Kompetanse og kapasitet varierer innenfor de ulike tjenesteområdene. Innenfor helse og omsorg har kommunen god kompetanse. Dette har også gitt planer som har vært gode å styre etter, også som søkergrunnlag for ulike tilskuddsordninger. For planer under plan- og bygningsloven er bildet mer sammensatt, kommunedelplan for Borkenes (av 1998) burde det for eksempel vært utarbeidet ny versjon av. Selv om det økonomiske resultatet tidvis kan tyde på det helt motsatte, har kommunen over mange år hatt godt etablerte rutiner for økonomiplanlegging og -styring. 37

38 2. Status for kommunens overordnede planarbeid: - Hva er status på kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel? Planstrategi er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i Kommuneplanens arealdel er vedtatt i 2008, med unntak for delplan Borkenes fra En vesentlig endring i arealdelen er forenklinger via LNF-spredtformål fra Hvordan ser kommunen på mulighetene for å utøve overordnet planlegging i fremtiden? Dette vil variere mellom de ulike områdene. På noen områder vurderes mulighet som god, på andre områder vil det by på utfordringer. Dette vil også bero på om rammebetingelsene for kommunal drift forblir som i dag eller endres vesentlig. Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Her har vi i skrivende stund ikke antallet. I hvilken grad er de ulike sektorene ivaretatt i kommunens planarbeid? Hvilke særskilte utfordringer har kommunen knyttet til forvaltning og ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planlegging? Utover Fylkesmannens opplisting stusser vi over at området helse- og omsorgsplanlegging ikke er etterspurt. Dette området utgjør et tungt innslag i kommunens planstrategi. Kvæfjord kommunestyre vedtok i juni 2014 ny helse- og omsorgsplan Innenfor helse og omsorg er det i mindre grad enn på for eksempel skoleområdet gitt sentralt fastsatte planer, noe som stiller kommunen overfor planutfordringer som må løses med egen innsats. Kommunen opplever ikke særskilte utfordringer på de områder som ellers listes opp, status på enkeltplaner er drøftet i kommunal planstrategi. Folkehelse: o Har kommunen utarbeidet oversikt over befolkningens helse og faktorer som påvirker den? Ja o Inneholder kommuneplanens samfunnsdel mål og strategier som gjelder hensyn til befolkningens helse? Ja, men preget av at plan er skrevet i o Har kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse og annen folkehelsefaglig kompetanse? Ja Samfunnssikkerhet og beredskap: o Hva er status for helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven? Kommunen har beredskapsplaner, men tilfredsstiller ikke plankravene etter sivilbeskyttelsesloven. Det har over år vært prioritert å ha en deltidsstilling i stab hos administrasjonssjefen, til dedikert arbeid én dag i uken med beredskap. Det arbeides løpende med ROS-analyser og implementering av beredskapstenking ut i organisasjonen. Kommunen har derfor mange av elementene for helhetlig ROS på plass, og stor bevissthet i organisasjonen vedrørende beredskapsmessige forhold. 38

39 o Hvor robust er kommunen med tanke på å håndtere uforutsette hendelser? Her må svaret bli både og. Dette vil bero på hendelsens karakter og omfang. Med god lokalkunnskap og involvering i et så avgrenset samfunn har vi mange strenger å spille på. Innen helse og omsorg har vi en god handlingsberedskap. Kommunens særskilte situasjon med et stort omfang av omsorgstrengende innbyggere uten nære pårørende som kan bidra overfor disse i en krisesituasjon har vi planlagt for, men dette kan likevel bli utfordrende ved en ekstrem hendelse. 3. Administrasjon og virksomhetsstyring: Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og virksomhetsstyring, herunder budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap? Kommunen har god kompetanse, men begrenset kapasitet. Vi greier å overholde eksterne tidsfrister, for eksempel avleverer vi i all hovedsak styringsdokumenter i tide. Veien frem dit kan imidlertid være beinhard internt for å greie å overholde disse eksterne fristene. Tabell 20 viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. Kvæfjord 8,0 % Troms 8,7 % Landet uten Oslo 8,1 % Sør-Troms 8,8 % Tabell 20: Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommunen har en meget utdatert kommuneplanens samfunnsdel fra 1997 og Fylkesmannen har ikke registrert at det er igangsatt revidering av denne i 2014, slik intensjon var iht. kommunal planstrategi. Kommuneplanens arealdel er fra Kommunen har derfor et begrenset og lite oppdatert styringsverktøy for å drive samfunnsutvikling, noe som blant annet fører til at de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder blant annet ivaretakelse av naturmangfoldloven, reindrift, hensynet til et klima i endring og universell utforming. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen er lite involvert i verneområdeforvaltning (utvikle områdene for opplevelser, eller hensynta i plansammenheng). Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi FK ikke har etablert arenaer for slik involvering. 39

40 3.3 Barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte Kvæfjord kommune har 4 barnehager, og alle disse er kommunale. To av disse er egne driftsenheter og to er del av oppvekstsentre (samdrift med skole). Sterke sider: Kommunen har full barnehagedekning. De som søker får tildelt plass, også de som enda ikke har rett til slik. Kvaliteten på barnehagetilbudet anses å være god, det er overveiende fornøyde foreldre og brukermedvirkningen er bra. Enhetslederne og barnehageeier er sammen pådriver for å videreutvikle organisasjonen, og det er etablert tverrfaglig samarbeid med skole, barnevern og helsesøstertjenesten. Kommunen har to utdannede PMTO-rådgivere. Det er barnehagefaglig kompetanse på administrativt nivå, hvor også myndighetsoppgavene på barnehageområdet ivaretas. Muligheten for å levere barnehagetjenester i fremtiden anses som gode. Hva rekruttering angår, medtas at assistentgruppen over mange år har vært stabil og de tilsatte har lang ansiennitet. Flere av disse har utdanning som er relevant for jobben. Kommunen deltar i interkommunalt nettverk for barnehageeiere, og det drives også en del felles skolering i regi av nettverket. Svakheter: Av 15 fagstillinger er 3 inneværende barnehageår på dispensasjon. Dette omfatter i praksis de samme arbeidstakerne, og kan tilskrives beliggenhet og størrelse på aktuelle barnehager. Dette gjelder særlig enheten ved Flesnes oppvekstsenter. Det er ingen menn tilsatt i barnehagene. Det er knappe ressurser til bygningsmessig vedlikehold. Det er relativt lenge siden det har vært felles, stor brukerundersøkelse, men lokale undersøkelser viser gjennomgående stor grad av tilfredshet. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms Tabell 21: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder 40

41 Prosentvis endring år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Kvæfjord -10,8 % -9,3 % -9,9 % 18,2 % 13,1 % 15,0 % Troms -12,6 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % Landet 10,7 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % Sør-Troms -22,8 % -8,8 % -14,6 % 12,2 % 5,6 % 8,1 % Tabell 22: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 23 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Prioritering Netto driftsutgifter i barnehagesektor en i % av kommunens Andel barn 1-5 år med barnehageplass Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass Produktivitet Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage (kr) Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning Andel ansatt som er menn totale netto 2013 driftsutgifter Kvæfjord 5,5 % 82,1 % 69,7 % ,0 % 11,4 % 68,8 % 0,0 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % ,4 % 4,4 % 86,3 % 10,0 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % ,1 % 3,4 % 88,4 % 7,6 % Sør-Troms 11,2 % 92,7 % 83,5 % ,2 % 4,5 % 83,5 % 3,9 % Tabell 23: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage Fylkesmannens vurdering av tjenesten Prognosene for befolkningssammensetning i perioden fram til 2020 viser en økning på ca. 40 barn i alderen 0-5 år og en ytterligere økning fram mot Dette krever at kommunen dimensjonerer sektoren for framtiden med flere barnehageplasser, og rekruttering av barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør samarbeid med fagmiljø i nærliggende kommuner prioriteres. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt Grunnskole Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden? Kvæfjord kommune har 3 kommunale grunnskoler. Av disse er to organisert som oppvekstsentre, med relativt få elever, samt en større skole i sentrum. Skolestrukturen har gjennom de siste tiårene vært under endring og debatt, dels motivert ut fra stadig synkende elevtall. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 60,8. 41

42 Kommunen innehar skolefaglig kompetanse på administrativt nivå. Gjennom årtier er det drevet et interkommunalt samarbeid på administrativt nivå i Sør-Troms, hvor også videregående skole nå deltar. Det samarbeides om kompetanseutvikling, yrkesorientering og eksamensutvikling. Etter at den interkommunale PP-tjenesten ble avviklet for vel ett år siden, kjøper kommunen PP-tjenester fra Harstad kommune. Enhetslederne lokalt og skoleeier er sammen om å drive skoleutvikling. Skolene også jobber sammen i nettverket Kvæfjordskolen. Deler av nettverksarbeidet skjer sammen med barnehagene og det er iverksatt felles lokal læreplan for siste årskull i barnehagene og første årstrinn i skolene, der tema er grunnleggende lese- og skriveopplæring; populært kalt sømløs overgang barnehage-skole. Det er ellers stort fokus på lese- og skriveopplæringen, blant annet knytet til ILK/Borkenesmodellen. Det drives også lokal kvalitetsoppfølging av elevenes læringsutbytte på området, ut over det som inngår i de sentrale verktøyene. Grunnskoleresultatene er i sum middels, vurdert ut fra nasjonale prøver og eksamener. For noen år siden kom kommunen dårlig ut med hensyn til mobbing, men dette feltet har bedret seg markant, skal en tro elevundersøkelsene. Grunnskolene har til nå i stor grad maktet å gi elvene tilpasset opplæring, med den følge at andelen elever som må få spesialundervisning er relativt liten. Administrativt nivå har gjennom årene kunnet trekke veksler på høy kompetanse på områdene lese- og skriveopplæring og spesialundervisning. Skolene deltar i tverrfaglig samarbeid med barnehager, barnevern og helsestasjonstjenesten. Rekrutteringsmessig har skolene til nå, med unntak for noen vikariater, hatt fagutdannede lærere på alle trinn. Gjennomsnittsalderen blant kommunens lærere er relativt høy, noe som representerer en utfordring knyttet til rekruttering i de nærmeste årene, gitt at etablert skolestruktur består. Hittil har kommunen hatt et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger, men ikke minst av kompetansehensyn kan det bli aktuelt å vurdere ytterligere skolestrukturendringer. Hva angår kompetansekrav for mellom- og ungdomstrinnet, medtas at det ved Vik oppvekstsenter fra høsten 2015 kun vil være elever på årstrinn, slik at de formelle kravene her anses ivaretatt både nå og i tida framover. De gjenværende lærerstillingene her er besatt med fagutdannet personale. Ved Flesnes oppvekstsenter kan situasjonen framover bli vanskeligere. Synkende elevtall kombinert med at skolen er 1-10 skole, medfører uvergelig et lite kollegium. Her kan det erfaringsmessig by på utfordringer å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ut over dette vurderes mulighetene til å levere grunnskoletjenester i framtida som bra. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 6-12 og år år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms Tabell 24: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder 42

43 Prosentvis endring år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Kvæfjord -27,5 % -24,4 % -26,5 % 34,1 % 20,7 % 29,5 % Troms 3,9 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % Landet 17,9 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % Sør-Troms -17,2 % -15,8 % -16,8 % 17,5 % 6,7 % 13,9 % Tabell 25: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 26 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. Tabell 27 viser statistikk om personell i grunnskolen. Prioritering Netto Dekningsgrader Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer driftsutgifter i grunnskoleektor en i % av Andel elever i Andel timer spesialundervisning av Andel elever i Brutto Gjennomsnittlig Andel elever med direkte overgang fra kommunens grunnskolen antall grunnskolen driftsutgifter til grunnskole til Gj.snitttlige totale netto som får spesialundervisning lærertimer som får tilbud grunnskolesekto gruppestørrelse videregående grunnskole- driftsutgifter totalt om skoleskyss r pr.elev årstrinn opplæring poeng Kvæfjord 17,9 % 8,6 % 34,2 % 34,2 % ,7 100,0 % 41,1 Troms 23,9 % 9,0 % 20,9 % 32,2 % ,1 97,7 % 40,2 Landet uten Oslo 24,2 % 8,4 % 17,8 % 23,5 % ,5 98,0 % 40,0 Sør-Troms 22,1 % 7,2 % 23,9 % 33,7 % ,7 97,5 % - Tabell 26: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskole Personell Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere som er 50 år og eldre Kvæfjord 49,2 % 92,3 % 4,6 % 3,1 % Troms 34,2 % 88,9 % 5,2 % 6,0 % Landet uten Oslo 33,3 % 87,1 % 6,3 % 6,6 % Sør-Troms 35,7 % 90,4 % 6,1 % 3,5 % Tabell 27: Statistikk om personell i grunnskolen Resultater fra elevundersøkelsen : 7. trinn: 43

44 Elevdemokra ti og medvirkning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Felles regler Mobbing på skolen Kvæfjord 4,4 4,2 4 4,2 3,8 3,4 3,9 3,9 3,7 4,2 1,2 0 Troms 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4,0 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 Landet 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4,0 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen , 7. trinn 10. trinn: Elevdemokra ti og medvirkning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Felles regler Mobbing på skolen Utdanning og yrkesveiledning Kvæfjord 4,3 4,2 3,8 4,4 3,7 3,7 4 3,6 3,5 4 1,1 0 4,1 Troms 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 Landet 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,0 3,7 Tabell 29: Resultater fra elevundersøkelsen , 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: 48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Fylkesmannens vurdering av tjenesten. Kommunen har to små skoler med lavt elevtall og en større skole i sentrum. Skolestruktur vil derfor kunne være en utfordring også i fremtiden. Dette må også ses i sammenheng med de økte kompetansekravene for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. I fremtiden kan det også bli en utfordring å rekruttere nye lærere til mindre kommuner. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.5 Barnevern Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i fremtiden? 44

45 Tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Stillinger med fagutdanning per 1000 barn Andel barn med tiltak per med Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder System for Brutto driftsutgifter brukerunder per barn med søkelser undersøkelse/tiltak totale netto utarbeidet 2013 driftsutgifter 0-17 år plan Kvæfjord 2,4 % 6,3 % 7,8 % 6,7 60,0 % 16,7 % Ja Troms 3,5 % 4,9 % 6,0 % 5,3 71,8 % 28,8 % Landet uten Oslo 3,2 % 4,4 % 4,8 % 3,9 78,3 % 27,3 % Sør-Troms 4,1 % 4,8 % 6,4 % 6,7 75,6 % 19,2 % Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Produktivitet Barneverntjenesten er organisert som egen driftsenhet i kultur- og oppvekstavdelingen. Sett i forhold til folketallet er bemanningen god, på den annen side medfører kommunens særskilte demografi at det er økt behov for tjenester fra barnevernet. Som følge av at tjenesten er relativt liten, jobber de tilsatte ut fra en generalistmodell. Det medfører at alle kan litt om alt, i motsetning til større virksomheter som gjerne har skilt ut egne enheter til eksempelvis å forestå undersøkelsessaker. Fordelen med vår modell er at klientene slipper å forholde seg til mange saksbehandlere, ikke minst fordi det ofte tar tid å bygge opp tillit i forhold til de berørte. Organiseringsformen gjør også at det er lett for de tilsatte å overlappe hverandre ved behov. På den annens side medtas at et lite kontor er sårbart når det oppstår sykemeldinger som varer over tid. Fagmiljøet er lite, og de tilsatte har begrenset mulighet til å spesialisere seg og bli god på enkelte tema. Det kan til tider oppleves som belastende for tilsatte i barneverntjenesten å bo og virke i et relativt lite lokalmiljø. Dersom kravene til kompetanse og kapasitet øker som følge av oppgaveforskyving fra statlig nivå til kommunene, vil det kunne ha som følge at det blir vanskeligere å levere tilfredsstillende tjenester i framtida. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kvæfjord kommune har en barneverntjeneste med 5 ansatte. Fylkesmannen vurderer at tjenesten over tid har fremstått som en lite stabil og robust tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, dette er og vil være en utfordring også for Kvæfjord barneverntjeneste. 3.6 Sosiale tjenester i Nav Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere sosialtjenester i fremtiden? Tabell 31 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav. 45

46 Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % Andelen Årsverk i sosialtjenesten Brutto driftsutgifter Andel mottakere av kommunens sosialhjelpsmottakere i pr. med sosialhjelp Gjennomsnittlig totale netto driftsutgifter alderen år, av innbyggerne år pr 1000 innbygger sosialhjelpsmo ttaker, i kroner som hovedinntektskilde utbetaling pr stønadsmåned Kvæfjord 1,5 % 5,0 % 0, ,7 % Troms 2,8 % 3,6 % 1, ,7 % Sør-Troms 2,9 % 4,8 % 0, ,4 % Landet uten Oslo 3,6 % 3,8 % 0, ,9 % Tabell 31: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav Kommunens Nav-kontor er ut fra loven organisert som partnerskap mellom stat og kommune, regulert via samarbeidsavtale. Samarbeidet mellom eiernivåene skjer via partnermøter, og kommunens vurdering er at dette fungerer godt. Kommunen har tilført tjenesten ett årsverk som brukes til å drifte en lokal arbeidstreningsgruppe, blant annet tuftet på at kommunestyret har lagt til grunn at det skal gjelde en aktivitetsplikt for den som skal motta økonomisk sosialhjelp. Nav-kontoret er lokalt en viktig aktør hva angår å få bosatte flyktninger over i aktivitet og arbeid. Det legges til grunn at dette samarbeidet kan fortsette. Fylkesmannens vurdering av tjenesten I følge Kostratall for 2013 ligger Kvæfjord kommunes ressursbruk knyttet til sosiale tjenester på et lavere nivå enn fylket for øvrig. Samtidig har kommunen en høyere andel sosialhjelpsmottakere. En lav prioritering av drift kan medføre at tjenestemottakere, på grunn av manglende kapasitet i Navkontoret, ikke får den oppfølgingen som er nødvendig for å bli økonomisk selvhjulpen. Kommunen anbefales likevel å være oppmerksom på denne problemstillingen. Andelen unge mellom år som mottok sosialhjelp i 2013 var under fylkesgjennomsnittet (7,3 % mot 8,9 %). Kvæfjord har over tid hatt mange tjenestemottakere i kvalifiseringsprogram. Ved utgangen av 2014 var fire i program. Kvalifiseringsprogram er et viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir langtidsmottakere av sosialhjelp, og bruken av program anses derfor som positivt. Fylkesmannen har i løpet av de to siste år mottatt tre klagesaker fra Kvæfjord, og stadfestet kommunens vedtak i to av disse. Det har ikke vært ført tilsyn med kommunen. 3.7 Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Har kommunen en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen? Vil kommunen ha etablert kommunal akutt døgnenhet (KAD) før 1. januar 2016? 46

47 Pleie- og omsorgstjenesten er organisert med helse- og omsorgssjef og 8 enhetsledere. Helse- og omsorgssjefens kontor har 5 stillinger i stab. Kontoret behandler alle søknader om pleie- og omsorgtjenester, saksbehandler disse i samarbeid med fagfolk ute i enhetene og forestår løpende drift av tjenesten. Kommunen har egen stillingsresurs med særskilte oppgaver knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9: Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Kommunen har ikke egen tildelingsenhet, og kartlegging av hjelpebehovet hos den enkelte bruker gjøres av ansatte ute i virksomheten i samarbeid med saksbehandler på kontoret som vurderer, ferdigstiller og sender ut enkeltvedtak. Kommunen utfører ikke systematiske brukerundersøkelser, men opplever at brukere i stor grad er fornøyd. I 2014 var der to klagesaker til fylkesmannen. Kommunen har inntakskomite som består av helsefaglig rådgiver, fysioterapeut, ergoterapeut, ledere på sykehjem, sykepleietjenesten, avlastning/rehabilitering, nattjenesten og eventuelt andre som innkalles etter behov. Inntakskomiteen tildeler kort- og langtidsplasser, kommunale omsorgsboliger og omsorgsboliger disponert i samarbeid Kvæfjord Eiendom. Kommunen har 35 sykehjemsplasser. Kvæfjordheimen har 11 plasser tilrettelagt for mennesker med demenssykdom, 13 ordinære langtidsplasser og 2 korttidsplasser. Husby sykehjem er egen enhet med 9 plasser for mennesker med behov for skjerming. Kommunen gir 2 dager i uken et dagtilbud for hjemmeboende med demenssykdom i form av 4 plasser i underetasjen på Kvæfjordheimen, som også huser felleskjøkken og nyopprettet vaskeri. Felleskjøkkenet leverer varmmat til ca 100 personer daglig. Tilbudet gis til kommunens institusjoner og til privatpersoner. Kjøkkenet leverer også ferdige snitter, kaker og tørr mat til institusjoner og til Boas. Kommunen disponerer 30 heldøgns omsorgsplasser som i hovedsak brukes av mennesker med utviklingshemming. I tillegg har Boas 23 leiligheter med personell til stede hele døgnet, Miniboas med 8 leiligheter og Kveldroveien 6 med 4 leiligheter og fellesrom, som planlegges brukt til mennesker med langvarige psykiske lidelser. Kommunen disponerer boliger via Kvæfjord Eiendom. Nattjenesten disponerer 21 årsverk og er organisert som en fellestjeneste for institusjon og åpen omsorg. Det er 9 personer på arbeid hver natt. Ansatte er fordelt på flere steder og inkludere også to ambulerende team. Sykepleietjenesten har 23 årsverk og høg andel av erfarne sykepleiere og helsefagarbeidere, også med spesialutdanning. Den største utfordringa er å gi tjenester til befolkningen på vestsiden av Gullesfjorden, på grunn av fergeavhengighet. I tillegg til sykepleietjenesten, etablerte kommunen i 2014 en ambulerende miljøarbeidertjeneste med 6 årsverk. Denne yter tjenester til mennesker med funksjonshemming og andre med behov for langvarige og miljøtilrettelagte tilbud. Kommunen har også organisert omfattende hjemmebaserte tjenester i 4 omsorgsgrupper, med 100 årsverk med helsefagutdanning som hovedsakelig bistår personer med nedsatt funksjonsnedsettelser og behov for langvarig bistand. Kommunen har opprettet demensteam og demenskoordinator i deltidsstilling. I samarbeid med Harstad og flere nabokommuner tilbys pårørendeskole og samtalegrupper for pårørende. 47

48 Høsten 2015 etablerer kommunen en deltidsstilling som kreftkoordinator, med tilskudd fra Kvæfjord Sanitetsforening. Det blir også opprettet et palliativt team. Kommunen har tilbud på alle trinn i omsorgstrappa. 10 nye korttidsplasser er under planlegging. Det er etablert KAD-sengeplasser i samarbeid med Harstad kommune. Kommunen tar i mot utskrivningsklare pasienter når de meldes utskrivningsklare, også etter reduksjon fra 8 til 6 korttidsplasser. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Antall personer over 80 år holder seg forholdsvis stabilt fram til 2030, men er anslått å øke med 153 fra 2014 til Antall innbyggere over 90 år, som statistisk sett har størst behov for pleie- og omsorgstjenester, øker fra 36 personer i 2014 til 67 personer i 2040, noe som vil gi utfordringer. Den prosentvise økningen i innbyggere over 80 år er betydelig lavere i Kvæfjord sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Når en ser kommunens utvikling i det samme tidsperspektiv, vil mange av vertskommunebeboerne etter ansvarsreformen (med gjennomsnittsalder 62 år i 2014) da være borte. Knapt 50 % av 60 vertskommunebeboerne bor i dag i boliger med heldøgns omsorg og pleie. Kommunen har gode bygningsmessige forutsetninger for å møte økte behov i den eldste del av befolkningen. Kommunens kompetanse innenfor helse og omsorg er god, men vi vil i likhet med resten av landet kunne få mangel på helsefagarbeidere. Kommunen driver aktiv rekruttering av lærlinger og har styrket kompetansen på lærlingeveiledning. Behovet for tjenesteytere vil reduseres i årene framover, og det er usikkert hvordan den store nedbyggingen vil virke på rekruttering og om vi vil beholde personell og kompetanse. Kommunen satser på å motivere egne ansatte til å ta utdanning, samt å videreføre styrkingen av internveiledningen av lærlinger, både lærlinger i ordinært løp og praksislærte. Pleie- og omsorgstjenestene vil minske i omfang, noe som også kan gjøre Kvæfjord til et mindre attraktivt arbeidsmarked. Nedbemanning og trussel om tap av arbeidsplasser kan føre til at personell søker nye utfordringer og annet arbeid. Kommunens bekymring retter seg mer mot at vi får flere unge mennesker med blant annet psykiske lidelser, rusproblemer og ulike diagnoser med behov for langvarig bistand. Dette anses å bety større utfordringer enn veksten i den eldste del av befolkningen. Eldre over 90 år har naturlig nok gjerne mer kortvarig behov for tjenester, mens flere unge mennesker vil ha langvarige store bistandsbehov. Utvikling i ressurskrevende tjenester (antall brukere, tilskudd og egenandel) Kommunen har siden ordningen ble startet hatt ressurskrevende brukere og søkt statlig tilskudd. Det ble i 2014 rapportert inn 10 personer med ressurskrevende tjenester, hvorav 2 er tidligere vertskommunebeboere. Kommunens egenandel pr bruker var i 2014 vél 1 mill kr og totalt 10 mill kr. Utover dette dekker staten 80 % av de øvrige ressurser som er direkte tilknyttet brukertjenester, slik at indirekte tid til for eksempel matpauser, overlapping, personalmøter, rettighetsfestet permisjon, dokumentasjon og skriftliggjøring ikke inngår i refusjonsgrunnlaget. Kommunen har tilflyttinger av familier med bistandsbehov; omlag 1 % av innbyggerne over 16 år har utviklingshemming som diagnose. Dette er mer enn dobbelt så mye som landsbasis. 48

49 Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i fremtiden? Vår vurdering er at kommunen er godt rustet til å levere gode pleie- og omsorgstjenester. Vi må i samarbeid med nabokommuner satse på omfattende velferdsteknologi, for å frigjøre ressurser og øke selvhjelpsferdighetene til den enkelte, noe som igjen vil bidra til at omsorgstrengende får bedre kontroll og styring over eget liv. Med det planlagte helsehuset med 10 nye korttidsplasser for rehabilitering, legetjeneste, fysioterapi, ergoterapi og frisklivssentral samt mer bruk av velferdsteknologi, vil kommunen være godt rustet til å møte fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Fortsatt interkommunal legevakt samt KADsenger i samarbeid med nabokommuner er også viktig. Vi ser også at det vil være behov for interkommunalt samarbeid i forbindelse med utvidelse av velferdsteknologiske løsninger. Den største utfordringen vi ser vil være tilstrekkelig økonomi. Kommunen vil miste mange tjenestemottakere, og dertil hørende økonomi samtidig som pensjonsforpliktelsene vil fortsette. Ut fra overføringsordningenes innretning, kan dette bildet svekkes ytterligere ved eventuelle endringer i kommunestrukturen. Dette vil påvirke muligheten for å levere tjenester i negativ lei. Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall innbyggere år, år og 90 år og eldre år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Kvæfjord Troms Landet Sør-Troms Tabell 32: Absolutt utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Prosentvis endring år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Kvæfjord -14,6 % -0,8 % 125,0 % -7,2 % 33,4 % 92,4 % 86,1 % 52,3 % Troms 18,4 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % Landet 6,4 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % Sør-Troms 4,9 % 29,4 % 107,1 % 13,4 % 38,1 % 86,2 % 129,0 % 55,4 % Tabell 33: Prosentvis utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Hjemmetjenesten Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. 49

50 Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Institusjon Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter til Plasser i institusjonstjenest institusjon i en i % av kommunens av prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel beboere 80 år og over i institusjoner Brutto driftsutgifter pr kommunal plass Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem totale netto 2013 driftsutgifter Kvæfjord 10,6 % 15,8 % 24,4 % 76,2 % ,8 % 0,32 0,23 Troms 14,9 % 18,4 % 22,5 % 74,3 % ,8 % 0,45 0,32 Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % 18,5 % 71,2 % ,8 % 0,47 0,37 Sør-Troms 15,6 % 18,1 % 21,7 % 78,7 % ,6 % 0,50 0,23 Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd til å etablere 5 senger øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD-plasser) sammen med Skånland, Harstad, Tjeldsund og Lødingen. De har fått økte utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN HF. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter har en stigende tendens fra 2014 til 2015, og kommunen ble i den sammenheng fakturert av UNN HF for kr i Kommunen ligger høyest blant samtlige kommuner i Troms når det gjelder fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten. De har arbeidet systematisk og godt med kompetansebygging i sektoren gjennom mange år, og er kjent for å ha gode omsorgstjenester. Likevel er det nødvendig å styrke sykepleietjenesten, for at innbyggerne kan bo lengst mulig hjemme. Utfordringen ligger i at antall eldre i kommunen øker, og at det har blitt vanskelig å ivareta avlastnings- og rehabiliteringstilbudet på en tilfredsstillende måte. I de siste årene har antall brukere av hjemmetjenesten økt, samtidig som driftsrammen har blitt redusert Kommunehelse Hvordan er den samfunnsmedisinske tjenesten organisert i dag? Antall kommuneoverlegestillinger i kommunen eller de kommunene man samarbeider med? Hvor mange er godkjente spesialister i samfunnsmedisin? 50