Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling. Roald Sand Even Bjørnstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling. Roald Sand Even Bjørnstad"

Transkript

1 Kraftforsyningens eierskap og betydning for regional næringsutvikling Roald Sand Even Bjørnstad NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004

2 Tittel : KRAFTFORSYNINGENS EIERSKAP OG BETYDNING FOR REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING Forfatter : Roald Sand Even Bjørnstad NTF-notat : 2004:3 Prosjektnummer : 1611 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Kraftforsyningens eierskap og bidrag til regional verdiskaping : Bergenskonferansen : Roald Sand : Solrun F. Spjøtvold Dato : Mai 2004 Antall sider : 72 Pris : 75, Utgiver : I dette prosjektet belyses kraftforsyningens eierskap og betydning for lokal og regional næringsutvikling gjennom en dokumentanalyse og intervjuer av representanter for 8 ulike selskap i norsk kraftsektor. : Regionaløkonomi, Samfunnsansvar, Eierskap, Ringvirkninger, Næringsutvikling, Kraftforsyning, Energibransjen : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Høsten 2004 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) i oppdrag å gjennomføre en studie av kraftforsyningens betydning for lokal og regional næringsutvikling, og om ulike former for eierskap påvirker selskapenes orientering og rolle i denne sammenhengen. Oppdraget tilsvarer om lag 2 månedsverk og er gjennomført i tiden til I dette notatet rapporteres de viktigste resultatene fra dette prosjektet. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Bergenskonferansen 2004, en årlig konferanse arrangert av Tekna (Norske Sivilingeniørers Forening), NITO og EL&IT-forbundet. Hensikten med konferansen er å sette under debatt de problemstillinger innen energibransjen som arrangørene ser som særlig sentrale for arbeidstakerne (www.bergenskonferansen.no). Ett av innleggene på årets konferanse var en presentasjon av de viktigste resultatene fra dette prosjektet. i Rapporten er skrevet av Roald Sand og Even Bjørnstad. Erik Revdal har bidratt som prosjektrådgiver, mens Solrun F. Spjøtvold har bidratt med redigering. Jeg takker alle for verdifull bistand. Steinkjer, mars 2004 Roald Sand prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, problemstillinger og gjennomføring Innhold i rapporten 4 2. METODE OG GJENNOMFØRING Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Case-studie Dokumentanalyse Intervju Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse Diskusjon og oppsummering 8 3. KRAFTFORSYNINGEN, EIERSKAP OG REGIONALØKONOMISK BETYDNING Dereguleringen av kraftmarkedet Eierskap og økonomiske resultater i kraftforsyningen Eierskap og selskapenes regionale betydning UTVALGET AV KRAFTSELSKAPER Statkraft SF Statnett SF Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS Hedmark Energi (HEAS) Nord-Trøndelag E-verk FKF Lyse Energi AS Hafslund ASA Arendal Fossekompani ASA REGIONAL UTVIKLING OG EIERSKAP Mål Salg av kraft Regionale innkjøp av varer og tjenester Lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte Investeringer i human og realkapital 33

6 iv 5.6 Økonomiske resultater i eget selskap Andre forhold Regionale ringvirkninger Regionalt eierskap og ringvirkninger DISKUSJON OG KONKLUSJON Innledning Eierskap og målsettinger Eierskap og driftsmessige forhold Eierskap og økonomiske resultater Eierskap og regionale ringvirkninger Samfunnsregnskap Konklusjon 52 LITTERATUR 53 Vedlegg 1: Intervjuguide

7 v TABELLER Tabell side 3.1: Økonomiske resultater i norsk kraftforsyning i 2001(Kilde: SSB Elektrisitetsstatistikk, 2003) : Økonomiske resultater i mill. kr for selskapene i utvalget i 2002 (Kilde: årsmeldinger og foretaksregisteret) : Regional aktivitet som følge av kraftselskapenes aktivitet i 2002 (Kilde: Egne beregninger) : Utvalget av kraftselskaper etter eierskap, omsetning og ansatte 44

8

9 SAMMENDRAG Dette er sammendraget av prosjektrapport Nord-Trøndelagsforskning har utarbeidet på oppdrag av Bergenskonferansen 2004, en årlig konferanse arrangert av Tekna (Norske Sivilingeniørers Forening), NITO og EL&IT-forbundet. Nedenfor går vi kort gjennom bakgrunn, formål, problemstillinger, resultater og konklusjoner i denne rapporten. Bakgrunn Den norske kraftsektoren har i stor grad vært drevet som monopolvirksomhet ut fra forvaltningsmessige prinsipper med eierskapet plassert hos lokale myndigheter. Liberalisering av kraftmarkedet og økende effektiviseringskrav overfor nettvirksomhet ser ut til å ha medført at kraftsektoren i økende grad blir styrt etter forretningsmessige prinsipper. Samlet sett har dette ført til en svekking av kraftselskapenes tradisjonelle regionale betydning, i det at de skulle sikre tilgang til billig kraft til innbyggere og næringsliv i regionene, og vi har fått omfattende endringer i sektoren. Internt i hvert selskap har økte krav til kostnadseffektivisering og eierutbytte ført til nedbemanning. For å kunne ta ut stordriftsfordeler og øke sin konkurranseevne i et norsk, nordisk og etter hvert europeisk kraftmarked, har vi sett et betydelig omfang av oppkjøp og fusjoner. Spesielt primærkommunene har solgt sine eierandeler i lokale kraftselskap. En del miljøer hevder at salg av kommunale eierandeler i sektoren bidrar til en mer effektiv kraftsektor og en betydelig økning i disponible inntekter for disse kommunene. Eiernes mangler i forhold til kapital og kommersiell kompetanse trekkes gjerne fram som sentrale argumenter. På den annen side hevder andre miljøer at kraftselskapene skaper betydelige positive ringvirkninger for øvrig regional sysselsetting og verdiskaping, og at omfanget av dette er avhengig av lokalt/regionalt offentlig eierskap. På dette grunnlag framheves det som usikkert om man kan klare å erstatte regional aktivitet som trolig forsvinner ved salg av kraftselskapet. Det empiriske belegget for ulike standpunkter i debatten er svært tynt. Det er rent generelt lav kunnskap om sammenhengene mellom eierskap, bedrifters økonomiske resultater og regionale ringvirkninger. Dette gjelder ikke minst for kraftsektoren. vii Formål, problemstillinger og metode Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om kraftforsyningens eierskap og betydning for lokal og regional næringsutvikling. Det er lagt vekt på å belyse aktuelle problemstillinger innenfor et regionaløkonomisk perspektiv. Med dette menes et fokus på å belyse hvordan kraftselskapene skaper grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i nærmere definerte regioner (f.eks. fylker eller arbeidsmarkedsregioner). En eventuell reduksjon i kraftselskapenes regionale aktivitet med tilhørende ringvirkninger viser i denne sammenheng hvilken omstillingsutfordring regionen står overfor. Ved siden av en generell dokumentanalyse (gjennomgang av sekundærdata) om kraftsektoren og betydningen av eierskap generelt, er prosjektet i stor grad basert på en casestudie for å belyse de fremsatte problemstillingene. Her ble følgende åtte kraftselskaper valgt ut og det ble gjennomgått offentlig informasjon og gjennomført tre intervjuer med representanter for eiere, adm. ledelse og ansatte i selskapene.

10 viii Selskap/ Konsern* Trekk ved eierskap Omsetning i mill. kr i 2002 Ansatte 2002 Statkraft 100 % statlig eid Statnett 100 % statlig eid Hafslund 54 % Oslo kommune, utenlandske eiere, børsnotert Arendals F 3 familieholdingselskap kontrollerer 20 % hver, børsnotert NTE 100 % eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune Lyse Stavanger 43,7 %, 15 andre kommuner i Sør-Rogaland BKK Statkraft 49,9 %, Bergen 37,8 %, 16 andre reg. kommuner HEAS Statkraft 49 %, Hedmark Fylke 43,2 %, 11 reg. kommuner * Arendals F står for Arendals Fossekompani. For NTE er ikke aktivitet i datterselskap medregnet her. Med HEAS menes her Hedmark Energi Holding AS inkludert utskilt aktivitet i Eidsiva Energi justert for eierandel. Ved utvalget av selskaper ble det fokusert på børsnoterte, statlig eide og større regionalt integrerte kraftselskaper. Dette betyr at vi i liten grad har belyst de mindre kommunale kraftselskapenes situasjon. Siden kunnskapen er svært lav om hvordan eierskap påvirker kraftselskapenes regionale betydning, er det i dette prosjektet lagt vekt på å klargjøre problemstillinger og årsakssammenhenger som er aktuelle å teste i prosjekter med et mer kausalt forskningsdesign. I den grad resultatene sier noe generelt utover de selskapene vi har sett nærmere på, gjelder dette først og fremst forskjellene mellom rene forretningsmessig orienterte selskaper og større selskaper som også har en tydelig regional profil. Sentrale resultater Selskapenes uttrykte mål med virksomheten gir et godt bilde på hvilken regional betydning disse selskapene har. Statnett skiller seg ut med sine samfunnsøkonomiske mål, mens Hafslund kan sies å ha rene forretningsmessige mål. Arendals Fossekompani har selvsagt også rene forretningsmessige mål som børsnotert selskap, men har langsiktige eiere som ser behovet for å stimulere til lokal aktivitet rundt virksomheten i et utkantområde. Statkraft har mål om utvikling i Norge knyttet til industrikontrakter og nasjonalt eierskap, men er i økende grad forretningsmessig orientert. BKK og HEAS er i stor grad forretningsmessig orientert, men har også mål om regional utvikling. Dette kommer spesielt til uttrykk i form av behovet for å beholde hovedkontoret i regionen og en satsing på bredbånd i små markeder i sine konsesjonsområder. For NTE og Lyse er det i enda sterkere grad målsettinger om at selskapene skal delta mer generelt som næringsutviklingsaktør og samfunnsbygger i de områdene de offentlige eierne har forvaltningsansvar. Dette har trolig sammenheng med det regionale langsiktige eierskapet i disse to selskapene. Med unntak av Statnett har de utvalgte selskapene betydelig og økende aktivitet utover tradisjonell kraftvirksomhet. Statkraft og NTE satser begge hardt innen vindkraft. De fleste selskapene har virksomhet innen fjernvarme. BKK, NTE og spesielt Lyse er sterkt involvert i regionale satsinger på bruk av naturgass. Utenom kraftvirksomhet er

11 ix bredbåndssatsingen til Lyse, NTE, BKK og HEAS et viktig eksempel. Andre eksempler er Hafslunds virksomhet innen vakthold og sikkerhet, Arendals Fossekompanis handel med verdipapirer, NTEs varehandel og Lyses satsing innen fast- og mobiltelefoni. Motivasjonsfaktorene til selskapene i forhold til satsingene på fjernvarme og vindkraft synes spesielt å ligge i tilpasning til en økende etterspørsel etter miljøvennlig energi. Med satsingsområdene synes det også å legges vekt på diversifikasjon, utnyttelse av bredde- og stordriftsfordeler, samlet kundelojalitet og det å bidra til økt konkurranseevne for regionalt næringsliv gjennom infrastruktur for bl.a. bredbånd og gass. Samlet sett mener selskapene at dette blir forretningsmessig forsvarlig. Et interessant trekk ved dette er at regionene i økende grad stiller med kapital selv til infrastrukturutbygging via de offentlig eide kraftselskapene, mens staten, gjennom sine statlige selskaper som Statkraft, Telenor og Statoil, har fokus på bedriftsøkonomisk lønnsomhet og satsing i markeder som antas å gi høyest profitt. Ser en på selskapenes regionale ringvirkninger gjennom regionale kjøp av varer og tjenester, konsumvirkninger fra de ansattes lønn og inntektsvirkninger for kommuner og fylkeskommuner, ser det ut til at Lyse skaper om lag 3,6 arbeidsplasser for hver egen arbeidsplass i regionen, mens NTE skaper om lag 0,9 arbeidsplasser for hver egen arbeidsplass i regionen slik disse virksomhetene ble drevet i De tilsvarende tallene for Hafslund, Arendals Fossekompani, HEAS og BKK er mellom 1,0 og 1,7. Ser vi på summen av regionale arbeidsplasser som kraftselskapene skaper grunnlag for, finner vi at det sysselsettingsintensive NTE har høyest virkning med 1,15 arbeidsplasser i egen og øvrig virksomhet i regionen i forhold til omsetning i selskapet. Tilsvarende tall ligger mellom 1,0 og 0,7 for de andre selskapene. NTE og Lyse utmerker seg ved å ha desentraliserte kontorer og oppmøteplasser i større grad enn de andre selskapene, noe som gir større spredning av ringvirkningene. Tap av kontroll over naturressurser, flytting av hovedkontor, stor risiko for nedbemanning og mindre mulighet til å bruke selskapenes kapital og kompetanse til næringsutvikling er blant de viktigste årsakene til at eierne av de regionalt integrerte selskapene fortsatt sikter på å eie en majoritetspost i disse selskapene. Siden selskapene som hovedregel har egen administrasjon og i stor grad opererer sine anlegg i egen regi, vil sannsynligvis et salg til en aktuell eier medføre flytting av hovedkontor og generell nedbemanning. Enkelte av selskapene har også andre aktiviteter som kan være svært utsatt hvis selskapet overlates til en ekstern eier. I tillegg kommer negative effekter av utflytting av arbeidsplasser med høy kompetanse og problemer med å bruke selskapenes industrielle kompetanse ved utbygging av infrastruktur og i det generelle arbeidet med næringsutvikling. De største negative effektene av dette vil trolig komme i Sør-Rogaland og Nord-Trøndelag, siden NTE og Lyse er å betrakte som mer generelle bidragsytere i arbeidet med regional utvikling. Mulig positive effekter av eksternt eierskap som høyere investeringsevne og lavere nettleie pga. mer effektiv drift har trolig liten betydning for de selskapene vi har sett nærmere på. Mellom 10 og 30 % nedgang er etter vår mening et realistisk anslag på nedbemanning og svekkede regionale kjøp fra selskapene hvis mer enn 50 % av eierandelene overtas

12 x av en ekstern eier. En slik aktivitetsnedgang kan beregnes til å utgjøre en årlig verdi for de offentlige eierne på mellom 1 og 3 % av selskapenes bokførte totalkapital. Tar vi med alle aktuelle ringvirkninger fra selskapene, må sannsynligvis disse anslagene økes ytterligere. Samlet sett tyder dette på at regionale offentlige eiere som vurderer salg eller omfattende outsourcing og nedbemanning, bør realisere en gevinst som gir minimum en til tre prosent mer i avkastning enn hva dagens situasjon forventes å gi. Opp mot beregninger av sannsynlig tapt regional aktivitet, må man vurdere dynamikken i næringslivet. Med utsikter for god utvikling i antall arbeidsplasser i regionen kan det være slik at man lettere aksepterer nedbemanning i kraftsektoren. I utkantene vil ofte de med høy spesialisert kompetanse måtte flytte hvis arbeidsplassen blir lagt ned. Ved salg mister man muligheten til å benytte kraftselskapets industrielle kompetanse i arbeidet med næringsutvikling. Skal man klare å erstatte tapt regional aktivitet som følge av at kraftselskapet selges, vil dette i mange tilfeller kreve oppbygging av kommersiell kompetanse fra det offentliges side. Dette gjelder ikke minst ved forvaltning av kraftfond. Spesielt for kraftselskaper som også har ambisjoner om å aktivt bidra til regional utvikling, vil det være viktig å utarbeide en oversikt over hvordan selskapet bidrar på dette området. Dette kan gjøres i et regionalt samfunnsregnskap som en del av et mer generelt regnskap for bedriftens forhold til forurensing, arbeidsmiljø, etikk samt lokale og regionale virkninger i de områdene bedriften er lokalisert. Konklusjoner Studiens viktigste konklusjoner oppsummeres nedenfor. Merk at man må være forsiktig med å generalisere utover selskap og selskapstyper vi hentet inn data fra. Kraftselskapene regionale målsettinger og aktivitet er sterkt avhengig av regionalt offentlig og langsiktig eierskap. De regionale selskapene har betydelig virksomhet utover kraftvirksomheten og de genererer store regionale ringvirkninger med bakgrunn i regionale kjøp, inntekter til det offentlige, ansattes lønn, utbygging av infrastruktur, hovedkontor og satsing på næringsutvikling og velferd for innbyggerne. Ved beregning av avkastning må eiere med regionale mål ta i betraktning at eksternt majoritetseierskap trolig medfører flytting av hovedkontor, generell nedbemanning, kompetanseflukt og svakere regionale ringvirkninger. Størrelse på salgsgevinst, næringsutviklingskompetanse og dynamikk i det regionale næringslivet er av stor betydning når det gjelder om man kan klare å erstatte tapt regional aktivitet som følge av nedbemanning og salg. Samfunnsregnskap bør brukes til å presentere selskapenes påvirkning på regionene de er lokalisert i. Dette er spesielt viktig for selskaper med andre mål enn de rent forretningsmessige.

13 1. INNLEDNING På oppdrag fra Bergenskonferansen 2004 (Tekna, NITO og EL&IT-forbundet) har Nord-Trøndelagsforskning gjennomført prosjektet "kraftforsyningens eierskap og bidrag til regional verdiskaping". Denne rapporten beskriver nærmere bakgrunn, problemstillinger, metoder og resultater i dette prosjektet Bakgrunn Tilgang på elektrisk kraft har vært sentralt for industri- og velferdsutvikling i Norge. Kraftforsyningens langsiktige økonomiske betydning og stordriftsfordeler har sammen med andre tradisjonelle markeds- og velferdspolitiske mål bidratt til en sterk offentlig styring av sektoren. Ved siden av sterk grad av regulering, har det offentlige hatt sterk eierkontroll av kraftsektoren, og det offentlige har brukt kraftsektoren aktivt i næringsog regionalpolitikken. Dette gjelder spesielt det å skaffe kraftkrevende industri nok og billig kraft. Siden energiloven trådte i kraft 1. januar 1991 og kraftmarkedet ble liberalisert, har det skjedd store endringer i kraftsektoren. NVEs reguleringsregime for nettleie og fastsettelse av strømprisen i et felles norsk og etter hvert nordisk marked, har medført at kraftselskapene i stor grad har dreid seg fra å fokusere på samfunnsmessig ansvar, med fokus på kraftutbygging og saldering av budsjettene med strømprisen, til forretningsmessige mål som maksimal avkastning av investert kapital. Denne dreiningen medførte samtidig at tidligere forvaltningsmessig drevne kraftselskaper fikk en markedsverdi. I en tid med økende økonomiske problemer for kommunene medførte dette at salg av kommunale eierandeler i lokale kraftselskaper kom opp på dagsorden. I mange kommuner var det slik at man betraktet det som sannsynlig at man ville få betydelig mer i årlig avkastning ved å selge framfor fortsatt eierskap. Sammen har disse faktorene bidratt til betydelig omstruktureringer, spesielt ved at kommunalt eide foretak er kjøpt opp eller fusjonert sammen til større regionale enheter eller ved at Statkraft har kjøpt betydelige eierandeler i en rekke selskaper. Utenlandske selskaper har også kommet inn som eiere bl.a. ved oppkjøp av nettselskaper og produksjon i det sentrale Østlandsområdet. Samlet sett har det pågått en omfattende sentralisering og konsentrasjon av eierkontroll innen produksjon, distribusjon og omsetning av kraft de senere årene. Samtidig har eierskap og hvordan norsk kraftforsyning skal organiseres og reguleres vært et brennbart tema i samfunnsdebatten. Etter at nedgangstidene på børsen satte inn for to til tre år siden og det viste seg at mange av de små kommunale kraftselskapene kunne effektiviseres og bli i stand til å betale ut utbytte til eierne, har omfanget av kommuner som selger seg ut av de lokale kraftselskapene blitt atskillig mindre. Debatten har ikke lagt seg av den grunn. Jevnlig hevder enkelte politikere, konsulentselskaper og enkeltpersoner i energibransjen at kommunene ikke er gode nok eiere, for eksempel ved at de mangler kapital å gå inn med ved behov for investeringer eller at de mangler kommersiell kompetanse (ECON

14 2 2000, Sunnevåg 2002, Reve og Roland 2003), eller at de rent prinsipielt ikke bør drive med kraftforsyning og bør derfor overlate kraftselskapene til private eiere. Vi skal heller ikke se bort fra at videre oppgang på børsen, økende økonomiske problemer for kommunene, økende effektiviseringskrav fra staten (NVE) og en eventuell innføring av hjemfallsrett også for kommunalt eide kraftverk igjen kan øke omfanget av kommuner som selger seg ut av kraftselskapene. Fortsatt er det imidlertid slik at majoriteten av kommunene velger å eie framfor å selge sine eierandeler i lokale kraftselskap selv om man trolig kan få høyere årlig avkastning ved salg. Argumentene som taler for fortsatt eierskap, er gjerne at man ønsker å beholde kontrollen over både egne naturressurser og over selskapet man over tid har bygd opp med offentlige midler. Ved salg risikerer man utflagging av arbeidsplasser og at selskapene ikke lenger gir samme positive bidrag til lokal og regional næringsutvikling. Videre er det enkelte som hevder at offentlig eierskap ville ha løst mange av de problemer man fikk under strømkrisen vinteren Vi må også understreke at en rekke personer mener at offentlig eierskap i seg selv ikke gir svake økonomiske resultater i et selskap. Med dette forsøker man å argumentere for at også offentlig eide kraftselskaper over tid kan gi tilfredsstillende utbytte til eierne. Hvis offentlige eide kraftselskap kan få til konkurransedyktig utbytte og være et aktivt verktøy i regional utvikling, taler selvsagt dette til fordel for fortsatt offentlig eierskap. Spredningen av "New Public Management" og Corporate Governance, med røtter i økonomisk teori som "public choice", "prinsipal-agent" og "transaksjonskostnader" (NOU 2003:34), har medført at offentlige selskap ledes og styres mer i samsvar med hvordan private selskap blir styrt (Johnstad et al. 2003). Dette skulle isolert trekke i retning av mindre forskjeller i økonomiske resultater for selskaper med offentlig og privat eierskap. Dette kompliserer bildet ytterligere når en skal vurdere selskapsform og eierforhold i kraftsektoren. En utbredt oppfatning i Norge er imidlertid at offentlig eierskap ikke gir gode nok økonomiske resultater for selskapene. Samtidig er det grunn til å hevde at det er lav kunnskap om hvordan eierforholdene påvirker selskapenes økonomiske resultater (Bøhren og Ødegård 2002, 2003). Dette taler med andre ord for at man bør se nærmere på hvordan eierskap påvirker kraftselskapenes økonomiske resultater. Siden selskapenes bidrag til næringsutvikling brukes som argument i debatten, er det viktig å se nærmere på omfanget av dette. Få studier har tatt for seg kraftforsyningens bidrag i så måte i nyere tid. I dagens situasjon kan husholdninger og næringsliv i prinsippet kjøpe kraft fra hele Norden. Dette medfører at kraftforsyningens regionale funksjon i dag mer er knyttet til lokalisering av egne arbeidsplasser, ringvirkninger gjennom kjøp av varer og tjenester, investeringer i lokal infrastruktur (f.eks. bredbånd), avkastning til eiere, etc., enn det er knyttet til kraftforsyning fram til industri. Sand (2003) ser nærmere på flere av disse aspektene i et prosjekt hvor det utarbeides et regionalt samfunnsregnskap for Nord-Trøndelag E-verk. Asplan Viak, Stavanger, er i ferd med å utarbeide et lignende samfunnsregnskap for Lyse Energi. I noen grad er

15 3 også Lyse Energi sin regionaløkonomiske funksjon drøftet i Nødland og Leknes (2003). Rent generelt er det få studier av eierskap og selskapenes regionaløkonomiske effekter (Lein 2003, Rusten og Eldegård 2003). Det er også store mangler i kunnskapen om hvordan kommuner/fylkeskommuner eventuelt kan bruke en gevinst ved salg av eiendeler til å erstatte lokal og regional aktivitet som trolig kan gå tapt når man gir fra seg eierskapet til kraftselskapene. Samlet sett er det derfor vanskelig å forutsi hvordan en region blir berørt om for eksempel det offentlige velger å selge eierpostene i lokal kraftforsyning til eksterne eiere. 1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om kraftforsyningens eierskap og betydning for lokal og regional næringsutvikling. Med bakgrunn i ressursrammene for prosjektet, er det lagt vekt på å belyse følgende problemstillinger: Hvilken betydning har kraftforsyningen for lokal og regional næringsutvikling? Hvordan påvirker eierskap kraftselskapenes rolle i lokal og regional næringsutvikling? Hvordan påvirker eierskap kraftselskapenes interne forhold som lønns- og pensjonsforhold, jobbsikkerhet og arbeidsmiljø? Disse problemstillingene belyses innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomi. Med dette menes et fokus på å belyse hvordan kraftselskapene skaper grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i nærmere definerte regioner (f.eks. fylker eller arbeidsmarkedsregioner). En eventuell reduksjon i kraftselskapenes regionale aktivitet som følge av endret eierskap, viser i denne sammenheng hvilken omstillingsutfordring regionen står overfor gitt at kommunen/fylket har mål om å unngå negativ utvikling i sysselsetting og bosetting. Ved siden av en generell dokumentanalyse (gjennomgang av sekundærdata) om kraftsektoren og betydningen av eierskap generelt, er prosjektet i stor grad basert på en tidligere studie av Nord-Trøndelag E-verk (Sand 2003) og en casestudie for å belyse de fremsatte problemstillingene. Her ble åtte kraftselskaper valgt ut og det ble gjennomgått offentlig informasjon og gjennomført intervjuer med representanter for selskapene. Siden kunnskapen er svært lav om hvordan eierskap påvirker kraftselskapenes regionale betydning, er det i dette prosjektet lagt vekt på å bruke et eksplorerende og deskriptivt forskningsdesign. Dette betyr at vi i prosjektet har søkt å klargjøre problem-

16 4 stillinger og årsakssammenhenger som er aktuelle å teste i prosjekter med et mer kausalt forskningsdesign. 1.3 Innhold i rapporten I kapittel 2 beskrives hvordan prosjektet er gjennomført. I kapittel 3 beskrives endringen i kraftmarkedet, teori om eierskap og økonomiske resultater samt en kort gjennomgang av sentrale aspekter ved regionaløkonomisk teori. I kapittel 4 beskrives selskapene vi har valgt å se nærmere på. I kapittel 5 beskrives sentrale resultater for dokumentanalysen og intervjuene. I kapittel 6 finner leseren en diskusjon av sentrale resultater og en beskrivelse av de viktigste konklusjoner.

17 2. METODE OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet går vi kort gjennom viktige aspekter ved metode og gjennomføring. I kapittel 2.1 beskrives oppdragets rammer, perspektiv og valg av undersøkelsesdesign. I kapittel 2.2 beskrives casestudien, i kapittel 2.3 dokumentanalysen, i kapittel 2.4 intervjuene og i kapittel 2.5 beskrives sentrale forhold vedrørende regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. Kapitlet avsluttes med en kort diskusjon og oppsummering av metode og gjennomføring Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Tids- og kostnadsrammene for prosjektet er sentralt for valg av metode. Dette oppdragets rammer på dette området er om lag 2 månedsverk og en gjennomføringsperiode i tiden til Forskerne i NTF har gjennomført prosjektet innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomi (se kapittel 2.5). I prosjektet tar vi i stor grad utgangspunkt i en studie av Nord-Trøndelag E-verk FKF (NTE) fra forrige år (Sand 2003). Ved siden av en generell dokumentanalyse (gjennomgang av sekundærdata), er prosjektet i stor grad basert på en casestudie for å belyse de fremsatte problemstillingene. 1 Foruten tids- og kostnadsrammer, er den viktigste begrunnelsen for dette valget at kunnskapen på det aktuelle området er lav. På den ene siden var det nødvendig å klargjøre problemstillinger som er viktig å belyse innenfor temaet eierskap i kraftforsyningen. På den andre siden var det nødvendig å foreta en bred kartlegging av ulike variabler og eventuelle sammenhenger mellom disse, for å finne ut hvilke årsakssammenhenger som er sannsynlige. I dette prosjektet har vi derfor valgt en kombinasjon av et eksplorerende og deskriptivt forskningsdesign. En videre testing av de mulige årsakssammenhenger vi kommer fram til i dette prosjektet, må gjøres i et prosjekt med et mer kausalt forskningsdesign. 2.2 Case-studie I dette prosjektet er datainnsamlingen konsentrert om 8 selskaper innen norsk kraftforsyning. Utvalget av selskaper kan beskrives å være strategisk, dvs. en informasjonsorientert utvelgelse av selskap med vekt på ulikheter mellom casene. Med dette ønsker vi å oppnå en variasjon av case for å ivareta en viss representativitet (jf. Flyvbjerg 1998). I forhold til variasjon ble det lagt vekt på de ulike eierformene: 1 Casestudiedesignet som blir beskrevet her er et multiple-case design med multiple embedded cases (Yin 1994, s. 51). At designet er et multiple case design, vil si at det er flere en ett case. At det inneholder multiple embedded cases, vil si at vi undersøker flere enheter og nivå i hver case.

18 6 kommunalt eierskap (kommunalt foretak, aksjeselskap, andelslag) kommunalt/statlig eierskap (kommunale eiere pluss Statkraft) statlig eierskap (Statkraft/Statnett) privat eierskap (børsnoterte selskaper eller aksjeselskaper hvor privat kapital stemmeflertall/er majoritetseiere) Selskapene det ble innhentet data fra var Lyse Energi AS og Nord-Trøndelag E-verk i den første kategorien, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS og Hedmark Energi Holding AS i den andre kategorien, Statkraft og Statnett i den tredje og Hafslund ASA og Arendals Fossekompani ASA den siste kategorien. En svakhet ved dette utvalget er at det i forhold til populasjonen er relativt mange selskap i den første kategorien og få selskap i de andre kategoriene, spesielt hvis en ser bort fra industriforetakene som driver med kraftproduksjon. En annen svakhet ved utvalget er at de kommunale eide selskapene vi har sett nærmere på er relativt store vertikalt integrerte foretak. 2.3 Dokumentanalyse I prosjektet er det gjennomført en omfattende analyse av sekundær data. Dette bygger på innhenting av tilgjengelig skriftlig informasjon om eierskap og norsk kraftforsyning mer generelt (rapporter og utredninger, statistikk, osv.) så vel som årsmeldinger, strateginotater, hjemmesider for selskapene i utvalget. For å kunne belyse mindre kommunale eide selskaper sin situasjon, har vi supplert med en gjennomgang av skriftlig informasjon om en rekke av disse selskapene. 2.4 Intervju Det ble gjennomført delvis strukturerte telefonintervju med tre representanter for hvert av selskapene i utvalget. Disse tre personene representerte henholdsvis eier, administrasjon og ansatte. Unntaket er Statnett hvor det lyktes å få til kun ett intervju. Intervjuene startet med presentasjon om prosjektet og om hvordan informasjonen eventuelt skulle brukes. Intervjuguide finnes i vedlegg. Intervjuene tok spesielt for seg hvordan eierskap har påvirkning på selskapenes: mål og måloppnåelse (økonomiske og andre resultater) kundefokus og markedsstrategier regionale innkjøp av varer og tjenester lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte investering i eget selskap investering og bidrag i andre regionale selskaper andre forhold hvor eierskap kan ha betydning

19 7 Hensynet til anonymitet medførte at vi i rapporten i liten grad har brukt rene sitater og nevnt hvilken gruppering i selskapet informanten representerte. Informantenes ønske om størst mulig grad av anonymitet medførte at vi landet på denne løsningen. Svakheten med dette er naturligvis at det blir mindre tydelig hvilke kilder vi baserer på konklusjoner. 2.5 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse I dette prosjektet er de ulike problemstillingene belyst innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. I en slik regional ringvirkninganalyse fokuseres det på å belyse hvordan kraftselskapene skaper grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i nærmere definerte regioner (f.eks. fylker eller arbeidsmarkedsregioner). En eventuell reduksjon i kraftselskapenes regionale aktivitet som følge av endret eierskap, viser i denne sammenheng hvilken omstillingsutfordring regionen står overfor gitt at kommunen/fylket har mål om å unngå negativ utvikling i sysselsetting og bosetting. En slik regionaløkonomisk tilnærming er i noen grad statisk i den forstand at det legges vekt på at tapt sysselsetting og verdiskaping ikke nødvendigvis erstattes i regionen. Et argument for dette er treghet i markedene for innsatsfaktorer og at ledig arbeidskraft, kapital og andre innsatsfaktorer gjerne kommer til anvendelse der de kaster mest av seg. Dette betyr gjerne at en region som får en negativ endring i sysselsettingen ofte opplever en periode med arbeidsledighet og utpendling eller flytting av arbeidskraft til områder med etterspørsel etter innsatsfaktorer. I dette prosjektet har vi basert oss på beregnede regionale ringvirkninger for kraftforsyningen i Nord-Trøndelag fra Sand (2003) og forsøkt å overføre dette på de andre selskapene. I denne studien ble det lagt vekt på å belyse i hvilken grad kryssleveranser og konsumvirkninger fra NTE medfører grunnlag for øvrige arbeidsplasser i Nord- Trøndelag. Modellen som ble brukt i analysene er den såkalt Panda-modellen (PANDA 2004). De beløp NTE bruker i årlig kjøp av varer og tjenester fra regionalt næringsliv ble beregnet gjennom en kobling av regnskapsdata med leverandørregistrene, samt en ytterligere gjennomgang av om bedriftene opererte med forretningsadresse utenfor Nord-Trøndelag mens produksjonsvirksomheten NTE handlet med hadde tilholdssted i Nord-Trøndelag. Sentrale forutsetninger som kan tenkes å berøre disse resultatene er: Regional næringsstruktur og selskapenes innkjøpsstruktur antas å være lik. Proporsjonalitet (en prosentvis endring i kraftforsyningens aktivitet medfører samme relative endring i samlet regional økonomisk aktivitet, uansett hvor mange prosent kraftselskapenes aktivitet endrer seg med). Inntektene som kommuner og fylkeskommuner får fra kraftforsyningen medfører økt sysselsetting i kommunesektoren og videre ringvirkninger for privat sysselsetting.

20 8 Konsumvirkninger inkluderes fordi det generelt er mangel på arbeidsplasser i Norge. Det antas med andre ord at sysselsetting som følge av kraftforsyningens virksomhet ikke fortrenger annen sysselsetting og verdiskaping i Norge. Kraftforsyningen kjøper varer og tjenester til vanlige priser. Vi beregner ikke i hvilken grad en del tapte arbeidsplasser ofte erstattes umiddelbart for eksempel ved at oppsagte ansatte danner egne selskaper eller ved økt fokus på å etablere arbeidsplasser mer generelt. 2.6 Diskusjon og oppsummering Utvalget av selskaper betyr at undersøkelsen først og fremst kan si noe generelt om forhold mellom statlige eide og større kraftselskaper eid av kommuner og fylkeskommuner. Resultatene i undersøkelsen har begrenset generaliseringsverdi overfor mindre selskaper eid av kommunale eller private. For denne type selskaper indikerer resultatene først og fremst problemstillinger og tema som bør undersøkes nærmere enten enkeltvis for hvert selskap, for eksempel i forbindelse med en prosess hvor man verdsetter eierskapet i kraftforsyningen, eller i en større kvantitativ undersøkelse med et mer kausalt forskningsdesign. Det er også grunn til å understreke at å overføre regionale sysselsettingsvirkninger fra NTEs virksomhet til andre kraftselskap i andre regioner er en grov forenkling. For det første kan aktuelle geografiske avgrensinger av regionene være forskjellig. For det andre varierer næringsstruktur i betydelig grad mellom regionene. De beregnede kjøp for NTE i Nord-Trøndelag er imidlertid i stor grad av lokal karakter og det kan nok antas at omfanget av dette er minst like høyt for kraftselskap i andre regioner i Norge. Bygg og anleggsnæring, transport, hotell og restaurant, spesialisert tjenesteyting samt varehandel er i all hovedsak de bransjene som NTE kjøper varer og tjenester fra i det private næringslivet i Nord-Trøndelag (Sand 2003). NTE kjøper også inn fra enkelte industribedrifter med produksjon i Nord-Trøndelag. For øvrig kjøper man inn i store kvanta fra grossister i de store byene. Det er trolig slik at kraftselskap med hovedkontor i relativt større byer enn Steinkjer i Nord-Trøndelag, heller har større andel lokale kjøp enn NTE. Det er ikke bare fordi større grossister har tilholdssted der, eller fordi bredden i industrien trolig er en helt annen. I forhold til lokale kjøp er det særlig omfanget av spesialisert tjenesteyting som trolig er større i storbyene og som utgjør en naturlig lokal samarbeidspartner for kraftselskapene. Større industri og grossister opererer i større grad i et nasjonalt eller internasjonalt marked, slik at disse i mindre grad er avhengig av leveranser til et lokalt kraftselskap. I den sammenheng mener vi våre anslag på kraftselskapenes regionale kjøp og tilhørende ringvirkninger, representerer den andelen av kraftselskapenes samlede kjøp som er særlig aktuell å kjøpe inn fra lokalt næringsliv. Ved siden av spesialisert tjenesteyting, gjelder dette i første rekke bygg og anlegg, transport, hotell og restaurant og diverse varehandel.

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren 4: 5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71 5: Organisering og eierskap i kraftsektoren 72 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 5.1 Organisering og restrukturering i kraftsektoren Norsk

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE)

Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Samfunnsregnskap for NTE En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper

Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2012 Tittel : Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07

Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 200705911/1 99089-1 Oslo, 29.10.07 Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo JUSTISDEPARTEMENTET 3 1 OKT 2007 SAK9NR.: 0 AVO ONT EH; wn4 MttL OOK,NR - ARItIVKODE: Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.:

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen Forbundsleder Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 EL & IT Forbundet har medlemmer innen følgende områder: Ansatte innen elektroinstallasjon

Detaljer

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Gi innblikk i hvordan kraft- og nettselskaper påvirker lokal samfunnsutvikling Fokus: kommunalt-

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Regulering av parallelle infrastrukturer Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse Om prosjektet I Hovedmålet med prosjektet er å analysere hvordan monopol- og konkurranseregulering

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad - Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Liten og kjapp eller stor og slapp?

Liten og kjapp eller stor og slapp? Liten og kjapp eller stor og slapp? Norske nettselskaper ved et veiskille Bernt Grimstvedt Adm dir, Fusa Kraftlag Fusa Kraftlag SA Et klassisk mindre vertikalintegrert lokalt energiselskap (+) Etablert

Detaljer

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010

Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 www.tfou.no Notat 2011:9 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2010 En analyse av sysselsetting og verdiskaping i Nord-Trøndelag som følge av virksomheten til Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Roald Sand Notat

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010 Steinar Vikingstad Trond Brevik Dagens tema og agenda Dagens tema Eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS Dagens agenda 1. Om oss 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen HR/HMS Agdering 2009 HR Funksjonen sett fra topplederstolen Visjonen og verdiene Agder Energi - en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger Verdiene: Troverdighet Nærhet Handlekraft Nyskaping

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Kjennetegn ved god eierstyring

Kjennetegn ved god eierstyring Kjennetegn ved god eierstyring Øyvind Bøhren Senter for eierforskning Institutt for finans, Handelshøyskolen BI www.bi.edu/ccgr NFF 13. oktober 2015 1 Overskrifter I. Motivasjon: Kjennetegn ved dårlig

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Energi og verdiskaping Haugesund 10.-11. august 2004 Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Atle Neteland, adm.dir. BKK Kort om BKK Hvilke utfordringer har vi?

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i 2. kvartal et resultatet etter skatt

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Innst. S. nr. 200 (2000-2001)

Innst. S. nr. 200 (2000-2001) Innst. S. nr. 200 (2000-2001) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilføring av innskuddskapital og økt låneog garantiramme for Statkraft SF St.prp. nr. 51 (2000-2001) Til Stortinget SAMMENDRAG

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO Fjerde kvartal 2015 Sverre Valvik CEO 1 Aksjen AFK oversikt AFK børsutvikling vs Oslo Børs indeks 10 år AFK pr 31.12.2015 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Trønderpipe AS. Forretningsplan Trønderpipe

Trønderpipe AS. Forretningsplan Trønderpipe Trønderpipe AS Forretningsplan Trønderpipe Forretningsplan 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Beskrivelse av virksomheten 4. Forretningsidé / Målsetting / Mål 5. Beskrivelse av prosjektet 6. Myndighetsforhold

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Ideer for god eierstyring i Agder Energi

Ideer for god eierstyring i Agder Energi Ideer for god eierstyring i Agder Energi PhD Roy Mersland Forsker/økonom innenfor selskaps- og organisasjonsstyring Institutt for Økonomi Universitetet i Agder Forutsetninger for foredraget Målsetningene

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i første kvartal et resultat etter

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere.

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. Nr. 3 2016 April 2016 Bolig er arbeidende kapital Mens det over tid har vært en utvikling hvor husholdningsutgiftene til mat og klær synker,

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015 VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2015 2015 var et meget godt år for Victoria Eiendom. Victoria Eiendoms resultat før skatt ble kr 1.141 mill., mot kr 514 mill. i 2014. Verdijustert egenkapital er

Detaljer

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene.

Proff? Forvalt har konsesjon til å utgi kredittinformasjon og er distributør av verdiøkt informasjon fra blant annet Brønnøysundregistrene. Full firmarapport 08.10.2013 PIPEREP AS Forretningsadresse Myrvangvegen 10, 2040 KLØFTA Organisasjonsnr 996707695 MVA Status Aktivt Innhold 1. Firmainformasjon 2. Roller og nettverk 3. Regnskapstall 4.

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Første kvartal 2016. Sverre Valvik CEO

Første kvartal 2016. Sverre Valvik CEO Første kvartal 2016 Sverre Valvik CEO 1 Aksjen AFK oversikt AFK børsutvikling vs Oslo Børs indeks AFK pr 31.03.2016 AFK Antall aksjer Aksjekurs Markedsverdi Netto renteb gjeld Enterprise value (EV): 2,2

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer