Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilleggsinnkalling av Formannskapet"

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 050/15 Økonomirapportering pr 1. tertial /15 Økonomiplan /15 Forvaltningsrevisjon - vedlikehald av kommunale bygg. Plan for oppfølging. 1. juni 2015 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 050/15 Formannskapet PS Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Magne Verpelstad 15/657 Økonomirapportering pr 1. tertial T Saksframlegg 1. tertialrapport 2015 Osterøy kommune - rapport gjeldsporteføljen - pr Samla avviksprognose for Osterøy kommune for året 2015 vert av rådmannen sett til kr 0 i avvik ved årets slutt. Økonomirapport pr 1. tertial vert teken til vitande. Saksopplysningar: Bakgrunn Sjå vedlagte saksframlegg og rapport over låneportefølja. Rådmannen legg fram rapport om økonomistoda for Osterøy kommune basert på rekneskapen for dei 4 fyrste månadane. Økonomistoda er utfordrande. Det vert meldt om negative avvik frå dei største sektorane. Dette syner at til tross for godt resultat i 2014, og nedbetaling av heile det oppsamla underskotet, så er ein under konstant press på tenestene med store behov og etterspurnad etter tenester. Innen Pleie og omsorg har ein meldt om avvik, som i stor grad har samanheng med brukarar med stort behov for tenester. Sjå meir om dette i sektorkapitla. Samtidig er budsjettføresetnadene knytt til inntekt frå skatt og rammetilskot for høge. Oppdaterte prognosar for skatt og rammetilskot for 2015 syner behov for nedjustering av budsjettert inntekt. På den positive sida ser ein at ein truleg vil få ein innsparing knytt til lønsreserven samt kunne få positivt avvik på finanspostane. Det er enno tidleg på året. Ein del vurderingar vil enno vere usikre, samt at det skal vere tid til å finne og iverksetje tiltak som kan gje positiv økonomiske effektar for inneverande år. Rådmannen legg

3 difor til grunn at det vert arbeidd målretta med tiltak og innsparingar med målsetjing om å dekke avvika som oppstår. Status vil verte rapportert løpande gjennom økonomirapportane resten av året. Rådmannen varslar om at det er ein utfordrande økonomisk situasjon, der sektorane rapporterer avvik. Samla målsetjing og avviksprognose for Osterøy kommune for året 2015 vert likevel sett til kr 0 i avvik ved årets slutt, og det vert arbeidd mot det målet vidare gjennom året. Sjå rapporteringa frå sektorane under her, samt vurdering av sentrale postar og rekneskapsstatus til slutt i rapporten. Vurdering Konklusjon

4 Framlegg til vedtak: Samla avviksprognose for Osterøy kommune for året 2015 vert av rådmannen sett til kr 0 i avvik ved årets slutt. Økonomirapport pr 1. tertial vert teken til vitande. Bakgrunn Rådmannen legg fram rapport om økonomistoda for Osterøy kommune basert på rekneskapen for dei 4 fyrste månadane. Økonomistoda er utfordrande. Det vert meldt om negative avvik frå dei største sektorane. Dette syner at til tross for godt resultat i 2014, og nedbetaling av heile det oppsamla underskotet, så er ein under konstant press på tenestene med store behov og etterspurnad etter tenester. Innen Pleie og omsorg har ein meldt om avvik, som i stor grad har samanheng med brukarar med stort behov for tenester. Sjå meir om dette i sektorkapitla. Samtidig er budsjettføresetnadene knytt til inntekt frå skatt og rammetilskot for høge. Oppdaterte prognosar for skatt og rammetilskot for 2015 syner behov for nedjustering av budsjettert inntekt. På den positive sida ser ein at ein truleg vil få ein innsparing knytt til lønsreserven samt kunne få positivt avvik på finanspostane. Det er enno tidleg på året. Ein del vurderingar vil enno vere usikre, samt at det skal vere tid til å finne og iverksetje tiltak som kan gje positiv økonomiske effektar for inneverande år. Rådmannen legg difor til grunn at det vert arbeidd målretta med tiltak og innsparingar med målsetjing om å dekke avvika som oppstår. Status vil verte rapportert løpande gjennom økonomirapportane resten av året. Rådmannen varslar om at det er ein utfordrande økonomisk situasjon, der sektorane rapporterer avvik. Samla målsetjing og avviksprognose for Osterøy kommune for året 2015 vert likevel sett til kr 0 i avvik ved årets slutt, og det vert arbeidd mot det målet vidare gjennom året. Sjå rapporteringa frå sektorane under her, samt vurdering av sentrale postar og rekneskapsstatus til slutt i rapporten. 1

5 Oversyn for budsjettområdet: Stab Budsjettkontroll: Tal i tusen kroner Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsjett Årsprognose i kr avvik Stab ,7 % 0 mill. kr Kommentarar og vurdering: Staben bruker ressursar i tråd med budsjett. Basert på stoda på rapporteringstidspunktet, rekneskapen pr 30. april, og vurderingar av året vidare, ligg ein an til å styre mot kr 0 i avvik. Tildelt ramme til reinhald har vore for låg. Avdelinga har fått styrka ramma si. I tillegg har det vorte løyvd tilskot til Folkeuniversitetet for musikktilbod som dei held ved Osterøytunet. Desse tiltaka er finansiert med auka inntekt i høve til budsjettet. Plan Tiltak/fokusområde frå Mål 2015 kommunedelplanar/temaplanar Områderegulering Valestrand Ferdigstillast Reguleringsplan Vesetgjelet Ferdigstillast Kommuneplanen sin samfunnsdel Gjennomføre Områderegulering Lonevåg Oppstart Kommuneplanen sin arealdel Utsett til KDP Sjø- og strandsone ferdig Kommunedelplan oppvekst Sjå kapittel om Oppvekst, undervisning og kultur Områderegulering Haus *) Områderegulering Åsheim *) Trafikksikringsplan Ferdigstilles haust 2015 Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og Politisk oppstart haust 2015 friluftsliv Sjø- og strandsoneplan Førstegongs handsaming, ferdigstille V2016 Handsaming og rettleiing av diverse private Pågåande planar. Digitalisering av planar jf. FDV-avtale og Gjennomføre geovekstsamarbeid Kartlegging kulturminne/kulturminneplan Utvida kartlegging / Barnetråkkregistrering initiativ opp mot barneskulane Verdsetting av friluftsområde Standarisering og rutineskildringar for sakshandsaming privat planarbeid Standardisering og rutineskildringar Oppstart Oppstart Oppstart, ferdigstilling i forhold til strandsone Utarbeiding/revisjon rutiner Utarbeiding rutiner 2

6 temaplanar og anna planarbeid i kommunen *) Starte arbeid med områderegulering for Haus og Åsheim. Ein må her vurdere framdriftsplan ved oppstart av områdeplan for Lonevåg. Teknisk forvaltning Fokusområde/tiltak frå temaplanar / kommunedelplanar Plan for skogsbilvegar Forenkla sakshandsaming Strategiplan for SMIL Hogst av kommunal skog Gjennomgang av forvaltninga av kommunen sine eigedomar 2015 Ferdigstillast Forenkling av sakshandsaming er gjennomført, implementering av byggsøk pågår. Ferdigstillast Vurderast Kartlegge Service, informasjon og dokument Tiltak/temaplanar 2015 Arkiv Personregister skal være ferdig pakka og sendt til Interkommunalt arkiv i Hordaland første veka i september Ca 40 hyllemeter og pr medio mai ferdig med om lag 20 hyllemeter. Skule og barnehage har frist i juni med innlevering av elev- og barnehagemapper Heimesida Framleis eit prosjekt Ta i bruk nye modular (KF modular) Vi tar fortløpande inn skjema som er aktuelle eller saksbehandlar ynskjer. Intranett Posthenting Restanse Val Arkivplan for Osterøy kommune Intranett: Venter på AD integrasjon mot HRM systemet for å ta i bruk funksjonalitetar. Dette gjeld og for heimesida Vi har no ein billigare løysning på posthenting og har ikkje tatt stilling til bil. Pr mai 2015 er det over 2100 stk restanse Kommuneval 2015 Heile avdelinga er involvert i førehandstemming om valdag Arkivplan til Osterøy kommune er et levende dokument. Vi er blant dei få som allereie er på nett med arkivplanen. Mykje arbeid lagt ned i Arkivplan.no 3

7 Opplæring sakarkiv system Nybyrjarkurs og oppfriskningskurs WebSak Fokus 2 gonger pr år. Første oppfriskningskurs 19. mai. Det var kun 7 påmeldte. Dette kan bety at saksbehandlere er trygge på sakarkivsystemet, eller ikkje tar seg tid. Vi må ha flere påmeldte til desse kursa. Politisk-admin. sekretariat Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Oppfølging av saker/tidsfristar på alle nivå Kvalitet i sakshandsaming/dokument/rutinar Opplæring i sakshandsaming i websak Sakshandsaming/sekretariatsfunksjonar Kommunestyre- og fylkestingval 2015 Ta i bruk ny politiakrmodul når den er klar Fleire digitale kanalar for dialog mellom innbyggjarar/kommune/folkevalde. Direkte overføring av heradsstyremøte på internett Vidareutvikla sakspapiret for betre kvalitet i saksframstilling/vedtaksgrunnlag 2015 Gjennomførast Gjennomførast Gjennomførast Fortløpande Gjennomførast Gjennomføring i samarbeid m/nordhordlandskomm. Gjennomføring i samarbeid m/nordhordlandskomm. Direkte overføring av h-møte er avhengig av vedtak om kjøp og installasjon av nødv. utstyr Pågår i regi av Nordhordlandssamarbeidet. Løn, personal og organisasjon Ta i bruk nye kjøpte modular i Visma HRM. Under arbeid, ferdig sommar Styrke sjukefråværsoppfølginga i einingane. Under arbeid, opplæring ferdig desember Ta i bruk nytt HMT-system (KF-Kvalitet). Hausten Økonomi Mål 2015: - Utvikle rapporteringsrutinar for økonomirapporteringa i organisasjonen vidare - Ta ut kvalitets- og effektivitetsfordelar i oppgradert økonomisystem. o Konkret: Ta i bruk Visma ehandel (elektronisk innkjøpssystem) i heile organisasjonen Status 1. tertial: ehandel teke i bruk i Stab/rådmannsseksjonar samt sektor for Oppvekst, undervisning og kultur 4

8 Reinhaldstenesta Mål 2015: - Arbeide med justeringar av stillingar etter kvart som areal fell frå og nye kjem til. Pågår. - Oppmuntre fleire reinhaldarar til å ta fagbrev. 1 tilsett under opplæring, 1 tilsett med oppstart til hausten. Samfunnsmedisinsk eining Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Tiltak 2015 Rullering av temaplan habilitering og rehabilitering Ikkje starta Pågår. Gjennomgang med politisk Rullering av trafikksikringsplan, pågår referansegruppe 28. mai. Ferdigstilles så på bakgrunn av innspel. Rulleringa temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk Arbeidet er startet opp, men står nå på aktivitet, pågår vent til trafikksikringsplanen er ferdig. Arbeid med rulleringa av folkehelseoversynsrapport er starta opp. Den vil ferdigstillast i forkant av rullering av ny planstrategi i

9 OVERSYN FOR BUDSJETTOMRÅDET: Sektor for oppvekst, undervisning og kultur Budsjettkontroll: Tal i tusen kroner Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsjett Årsprognose i kr avvik Oppvekst, undervisning og kultur ,1 % 0,8 mill. kr Kommentarar og vurdering: Barnehage Barnehagedrifta har så langt ei drift som er noko i utakt med vedteke budsjett for Det er vesentleg tre faktorar som ser ut til å påverka budsjettet vårt her i negativ lei: Det er størst uvisse knytt til utbetalingar til private barnehagar i Bergen, samt endringane i inntaket offentlege og private barnehagar til hausten. Her var det også budsjettert med ein liten nedgang i personalkostnader som følgje av forventa nedgang i barnetal. Barnehageinntaket viser eit anna bilete, fleire barn har rett til plass enn det som var budsjettert. Meirforbruket pr dato er om lag kr , sektoren er i gang med analyse og korrigerande tiltak. Forbruket skuldast eit relativt stort kortids sjukefråvær. Då dei kommunale barnehagane driv med bruk av færre ressursar enn dei fleste andre barnehagar (jfr KOSTRA-tal), vil det vera utfordrande å få drifta i balanse. Effekten av dei nye betalingssatsane og moderasjonsordningane pr. 1 mai er eit anna usikkert moment. Barnehage status Mål 2015: Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Barnehage: Mål Barnehageplass til alle som ønskjer det i tråd med definerte kommunale behov og statlege føringar. Eit variert og brukartilpassa tilbod som så langt råd er tilpassa born og foreldre sine behov. Status 1. tertial 2015 Under arbeid. Alle som har rett til plass, har fått tilbod Barnehageplassar med høg kvalitet og stort mangfald i tilbodet. Under arbeid - med ei satsing på kvalitetsarbeid og endringsleiing Barn sin trivsel dei vaksne sitt ansvar Under planlegging. Kompetanseløftet «Vere saman» Tidleg innsats med målretta tiltak. Under arbeid. Er nedfelt i dei 6

10 Eit kompetent personale som er i stand til å gje læring og omsorg i samsvar med kommunale og sentralt gjevne føringar og målsetjingar. kommunale og lokale måla Under arbeid; sjå punkta over Grunnskule Førebels ser det bra ut slik rådmannen vurderer situasjonen. Men det er nokre område ein har eit særskilt fokus på: Fylket har som vanleg lagt inn ein solid prisauke på skuleskyss frå og med februar, så me vil nok få eit meirforbruk på nokre hundre tusen her i løpet av året. Sektoren har og fått fleire klagesaker på Skyss som kan forverra situasjonen. Elles blir det alltid noko avvik enten i positiv eller negativ retning på inntekter og kostnader knyta til gjesteelevar, samt spesialundervisning på privatskular. Auke i spesialpedagogisk hjelp på barnehageområdet. Det ser ikkje ut til å verta noko særleg nedgang i elevtalet i grunnskulen til hausten. Me hadde budsjettert med ei nedbemanning frå august nedbemanninga kan ikkje verta like stor som forventa. Grunnskule status Mål 2015: Tiltak/fokusområde frå kommunedelplanar/temaplanar Grunnskule: Grunnleggjande dugleikar Status 1. tertial 2015 Fokus på lese- og skriveopplæringa. Fokus på matematikkopplæringa. Fokus på digitale dugleikar. Nytte kartleggingsverktøy i dei grunnleggjande dugleikane. Kompetanseutvikling for lærarane. Godt læringsmiljø Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Fokus på klasseleiing. Arbeid med klasseleiing startar hausten Fokus på overgangar mellom ulike skuleslag. Elevmedverknad. PALS* Skulane jobbar med dette fokusområdet gjennom prosjektet «Betre læringsmiljø» Styrke samarbeidet med FAU** Skulane jobbar med dette 7

11 Vurdering for læring og utvikling Profesjonelle medarbeidarar Ungdomssteget i utvikling nasjonal satsing på ungdomssteget Fokus på tilpassa opplæring med målsetjing om å redusere behovet for spesialundervisning. fokusområdet gjennom prosjektet «Betre læringsmiljø». Trivselsleiarane*** Gode tilbakemeldingar frå skulane om positiv effekt av dette tiltaket. Mindre konflikter i friminutta. Motivering og opplæring i å nytte KIS-verktøyet****. Skulane skal ha periodeplanar som konkretiserer kompetansemåla for kvart trinn, og tydeleggjer delmåla og kjenneteikna for måloppnåing. Elevane får systematisk undervegsvurdering. Setje elevane sin faglege og sosiale utvikling i sentrum. Godt samarbeid med føresette. God dialog mellom dei ulike nivåa i kommunen. Relevant kompetanseutvikling. I 1.tertial har ein starta opp prosjektet «Betre læringsmiljø» med fokus på mobbing. I dette prosjektet får barneskulane skulebasert kompetanseutvikling under leiing av Udir. Skulebasert kompetanseheving i samarbeid med nasjonale rettleiarar. Arbeidet starter haust I 1. tertial har skulen hatt førebuande møter med Udir og Høgskulen i Bergen. Kva er tilpassa opplæring og korleis kan skulane leggja til rette for dette? Vurdere grunnbemanninga til skulane. Innføre nye rutinar for tilmelding til PPT. Ny rutinehandbok er utarbeidd av PPT. Kulturskule Prognosane viser balanse så langt. Kulturskulen status Mål 2015: 1. Kulturskulen lukkast i stor grad til å gje den enkelte elev tilpassa opplæring 2. Me er i ein god utvikling når det gjeld å utvikla kompetansen/tilbod innanfor ulike fagområde. Vårspel og Planeten Plenty synte eit mangfold av uttrykk. Spesialet har kompetansen på 8

12 media vore mykje nytte. Dett er eit felt som kjem alle elevar til gode i samband med slike produksjonar. 3. Samarbeid med andre etatar. Her kan me ble dyktigare og jobba meir planmessig mellom einingane i oppvekst/helse. Kommentarar til tabellane i budsjettet Framføringar Vanskeleg å vurdera kvalitet på framføringar med tal. Me er meir opptatt av innhald og form. Vårens framføringar har vore gjennomarbeida, med høg kvalitet og stor oppslutnad. Planeten Plenty vart sett av 550 publikummarar. Dette er eit felt me utviklar oss godt på. Elevtal Talet på elevar er nokolunde stabilt på rundt 280. I opptaket til hausten kan ein så langt sjå at interessa for dans framleis er aukande. Det er for tidleg å seia noko bestemt om elevtalet til hausten, men slik det ser ut no ligg med an til ein auke, men lite truleg at me når målet på 320 Undervisningstimar Med fleire elevar i grupper, vert det totale undervisningstimetalet mindre. Me vil nok liggja under målet på 3000 timar. GSI tala frå oktober viser Litt for tidleg å seia kordleis dette blir til hausten. Reknar med ein viss oppgang Brukarbetaling Det var ikkje endring i Osterøy vaksenopplæring Prognosane så langt viser at Osterøy vaksenopplæring kan få eit meirforbruk på grunn av sviktande inntekter. Vaksenopplæringa status Mål 2015: Osterøy vaksenopplæring arbeider etter skissert plan med dei måla som er sett i B-15: Det fysiske arbeidsmiljøet på vaksenopplæringa er ikkje godt for verken elevar eller tilsette. Osterøy taxi melder om farlege av- og påstigingstilhøve, elevane har ikkje moglegheita til å lufte seg i trygge omgjevnader, nokre av norskgruppene har for små klasserom, og det er ikkje tilrettelagt for fysiske funksjonsnedsettingar som medfører bruk av rullestol. Ei betring av det fysiske arbeidsmiljøet er difor viktig. Vidare har Osterøy vaksenopplæring i 2015 følgjande mål: 9

13 Større bruk av kartleggingsverktøy for å betre måloppnåing i undervisninga Kompetanseutvikling for lærarar Introduksjonsprogram for flyktningane Tiltak for saldering av vaksenopplæringa Auka brukarbetaling hausten 2015 Vurdere overgang til fast månadspris Osterøy bibliotek Rekneskapen pr viser meirutgift til drifta av bibliotekbussen, noko som skuldast feilrettingar og driftsproblem. Kommunen har via advokat klaga på desse tilhøva og leverandør/ importør vil ta tak i utfordringane. Elles er ein i rute. Biblioteket status Mål 2015: - Auke lesestimulering i barneskulen. Under arbeid - Formidling, innkjøp og utlån av e-bøker. Under arbeid - Ny bibliotekplan. Utsatt - Kvalitativt betre og utvida tilbod i den nye bibliotekbussen Forseinka pga driftsproblem - Tilbod til flyktningar Under arbeid Fokusområde frå temaplanar / kommunedelplanar som gjennomførast i 2015 Nok PC-ar til publikumsbruk Under arbeid Biblioteka i Nordhordland som Litteraturhus Mime utvida tilbod Omorganisering av det fysiske biblioteket etter nye prinsipp også barneavdeling Rullering av bibliotekplan (Må komme i etterkant av oppvekstplanen) Samarbeide med musea og andre samarbeidspartnarar om utstillingar Lesestimuleringstiltaket Les for livet 2 Familiens hus Familiens hus har eit meirforbruk i forhold til budsjettet. Etter ny beregning ser det ut til å bli eit meirforbruk på kr for året. Barnevernet: Det reelle meirforbruket er imidlertid lavere enn det som kommer frem i denne rapporten: -Vi mangler refusjon på lønn tilsynsførere og refusjon økning frikjøp fosterheim. - Vi har en akuttplassering på 3 mnd som vi ikke har budsjettert med og en omplassering fra tjenestekjøp fra staten til fosterheim. 10

14 - Vi har ikke budsjettert med lønn tilsynsførere. - det er fortsatt usikkerhet mht en del plasseringer, men må regne med en mnd merforbruk kr Årsvirkning ,- PPT: Ventar balanse. Tverrfagleg teneste: Mindreforbruk på kr ,- når en tar høyde for vakant stilling og venta kompensasjon av utgifter frå flyktningemidlar. Tiltak For å holde budsjettet, ser vi at vi må holde vakant tiltaksstilling eller psykologstilling etter oppsigelse. I tillegg til andre ledige lønnsmidler tilsvarende Familiens hus status Mål 2015: Igangsette førebyggande tiltak Auka fokus på tverrfagleg samarbeid Igangsette førebyggande tiltak Ved årskiftet hadde Familiens hus utarbeid et arbeidsdokument med oversikt over utfordringer blant barn og unge i kommunen, drøfting av tiltak relatert til utfordringene og en liste over prioriterte tiltak. En hovedutfordring blant våre barn og unge er angst og depresjon. Forslag til tiltaksområder: 1. Øke kompetansen til barnehage og skole om barns psykiske helse. 2. Relasjonskompetanse 3. Øke foreldres kompetanse om barns psykiske helse 4. Utarbeiding av felles retningslinjer for bruk av hjelpeapparatet 5. Bedre kommunikasjon mellom hjelpetjenester og skole/barnehage/hjem Tiltak i perioden januar-april: Friendsgruppe for barn med engstelse Opplæring i depresjonsmestring for ungdom Familie/foreldreveiledning Kunnskapsutveksling barnehageansatte og skoleansatte Kurs til ansatte i sektoren om tema vold og overgrep og minoritetsspråkelige i regi av RVTS/konsultasjonsteam. Auka fokus på tverrfagleg samarbeid 11

15 PPT har utarbeidet og jobber med å implementere Håndbok til ansatte i skole og barnehage for å sikre gode rutiner og ansvarsfordeling i forbindelse med utarbeiding av sakkyndig vurdering til barn med behov for spesialundervisning. PPT og Tverrfaglig tjeneste har evaluert og korrigert møtestruktur og agenda for å sikre godt tverrfaglig samarbeid til beste for barn med behov for hjelp. Oppstart samarbeid på ungdomskolen mellom helsesøster kommunepsykolog og miljøarbeider. Fagleiar PPT deltar på rektor og styrermøte i større grad enn tidligere. Sektoren har oppstart prosjekt som også Familiens hus deltar i. Helsestasjonen: Ventar balanse i høve til budsjettet. Helsestasjonen status Mål 2015: Helsestasjons- og skulehelsetenesta skal bidra til å førebygge sjukdom og fremje god fysisk og psykisk helse hos blivande foreldre og barn og ungdom 0-20 år. Tenesta er et lågterskeltilbod og skal vera lett tilgjengeleg for alle brukarar i målgruppene. Helsestasjons- og skulehelsetenesta, samt den kommunale svangerskapsomsorga, skal ha rutiner for samarbeid med fastlegane, med andre kommunale tenester, med tannhelsetenesta, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetenesta. Helsestasjonen har fått styrka bemanninga noko i løpet av våren og er i rute med måloppnåinga. Kvalitetsindikatorar Status 2014 Mål 2015 Mål 2018 Fødsels førebuande kurs til førstegongsfødande 0 80 % 100% Heimebesøk til alle nyfødde innan 14 dagar 94% Alle skal få tilbod innan 1 veke etter heimkomst Gjennomføring av konsultasjonar i tråd med 90 % 100% retningslinjene og innan fastsette tidsrammer Samarbeidsavtale og faste møter med fastlegane 1g 2g årlig 1g i mnd Samarbeidsavtale og faste møter med barnevern 1g 2g.årlig 2g årlig Samarbeidsavtale og faste møter med PPT 1g 2g årlig 2g årlig Samarbeidsavtale og faste møter med 1g 2g.årlig 2g årlig psykiatritenesta Samarbeidsavtale og faste møter med 0 1g i mnd 1g i mnd fysioterapitenesta Zippy rettleiing for lærarane 4 gangar 4 gangar ICDP rettleiing for foreldre 1 1 kurs 2 kurs Vaksinasjonsdekning 93% 95% 100% Psykologisk førstehjelp undervisning til 5. klassingane 0 95 % 95 % 12

16 Oppsummert: Samla sett har sektoren eit meirforbruk pr. 30. april. Prognosane for den vidare drifta viser pr i dag eit samla meirforbruk på kr 0,8 millionar for budsjettåret Barnehagane driv med eit meirforbruk pr dato (kr 0,2 millionar), noko som skuldast sjukdom blant personalet. Skulane driv i balanse, men har utfordringar til hausten med å redusera personalet i samsvar med budsjettet. Barnevernet har fått fleire akuttsaker med tiltak utafor familien, og ein ventar eit meirforbruk mpå kr 0.5 millionar ved slutten av året. Dei andre einingane i oppvekst driv i balanse eller vil få eit mindreforbruk. Sjukelønsrefusjon for april er stipulert, og viser ein mindreinntekt enn budsjettert. Sektorleiinga har direkte kontakt med einingsleiarane for vidare periodisering og oppfølging. Budsjettet for sektoren er igjen urovekkande stramt. Det er eit sers stort arbeidspress ute i tenestene, og ein er uroa over driftssituasjonen. Høgare barnetal i barnehagane og høgare elevtal enn det som er lagt til grunn i budsjettet, burde ha ført til revidering av budsjettet. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Sektoren har eit meirforbruk pr , men det herskar uvisse til nokre av budsjettpostane. Andre moment er dei høge fødselstala samt tilflytting av barn og unge. Dette utfordrar budsjetta i både barnehagane og ved skulane. Situasjonen må vurderast nøye. Drifta innan grunnskule og SFO må tilpassast ved ny tildeling av ressursar til skulane for neste skuleår. Situasjonen i barnehagane er og vanskeleg. Utvida drift på grunn av lovpålagte oppgåver her vil føra til meirforbruk. I Familiens hus er stillingar satt vakant for å redusera meirforbruket innan barnevernet. Ein må og vurdera å flytta midlar internt i sektoren for å styrka barnehagane og skulane. Situasjonen er vanskeleg i sektoren med knappe budsjett og utfordrande oppgåver. 13

17 Oversyn for budsjettområdet: Sektor for Helse, omsorg og sosial pr. 30 april 2015 Budsjettkontroll: Tal i tusen kroner Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose i kr avvik Helse, omsorg og sosial ,8 % 3 mill. Kommentarar og vurdering: I løpet av fyrste tertial har Helse, omsorg og sosialsektoren (HOS) eit meirforbruk på om lag kr 1 million. Ein ser at den største utfordringa vert å få integrert to nye, særleg ressurskrevjande brukarar i ordinær drift, dette kan i verste fall føra til eit meirforbruk på kr 4,5 mill ved årsslutt. Vidare har høgt sjukefråvær i fyrste kvartal ført til høge kostnadar på vikarbruk og overtid. Fokus på reduksjon av sjukefråver vil difor bli prioritert høgt. Helse: Legetenesta, På fastløn for kommunalt tilsette legar er det eit overforbruk på om lag kr på grunn av høgare lønsvilkår enn budsjettert. Dette vil akkumulera fram til Kommuneoverlege/ sjukeheimslege er attende frå foreldrepermisjon. Omsorg: Osterøytunet Sjukeheimsavdelingane har eit overforbruk på om lag kr så langt i år. Det er fleire årsaker til dette. Blant anna har problem med alarmanlegg ført til høgt forbruk av vikarar for å ivareta sikkerheita til pasientane. Ein del at overforbruket vil truleg bli dekka etter oppgjer med forsikringsselskap. Osterøytunet har hatt høgt sjukefråvær i vår, spesielt på sjukepleiarsida. Vidare har ein to vakante stillingar (er no utlyst). Dette har ført til overtid på dei sjukepleiarane som er tilbake. På grunn av sjukepleiarmangel må ein nytte vikarbyrå i vår/sommar, dette vil koste noko meir enn ordinær drift, men ein håpar då å få ned overtidsbruken, og vonleg òg sjukefråværet. Vidare ser ein at inntekt på brukarbetaling er mindre enn budsjettert, nesten kr Ein har ikkje hatt fullt belegg på langtidsplassane, men høg grad av korttidspasientar. Dette gjev lågare inntekt. Ergo- /fysioterapitenesta har eit lite mindreforbruk så langt i år. Kjøkkenet ligg an til å halde budsjettet. Heimetenesta ligg an til eit negativt avvik grunna eit nytt tiltak, bemanning av bustad med ressurskrevjande brukar. Dette er ikkje budsjettert, og kan bli vanskeleg å ta inn i ordinær 14

18 drift. Dette er tiltak som gjev rett til tilskot for særleg ressurskrevjande brukarar frå staten, men kommunal eigendel vil utgjere ein årskostnad på kr 2 millionar. For øvrig ligg heimetenesta an til å halde budsjettet. Brukarstyrt personleg assistent, omsorgsløn og støttekontaktar har eit lite mindreforbruk så langt i år. Det vert venta at ein går i balanse ved årsslutt. Bu- og avlastningstenesta har så langt eit mindreforbruk på om lag kr Ein ser at endra behov hjå nokre brukarar vil kunne endra dette i løpet av året. Psykisk helse og rus har eit meirforbruk på om lag kr så langt i år. Dette skuldast eit nytt døgntiltak kor ein kjøper tenester frå privat tilbydar. Tiltaket kjem innunder ordninga for særleg ressurskrevjande brukarar, og vil koste kommunen om lag kr 2 millionar på årsbasis. I Statsbudsjettet (2014) vart det bestemt at Spesialisthelsetenesta skal betale kostnadar kring utlevering av LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Kommunen er i dialog med spesialisthelsetenesta kring løysing/kostnadsoverføring. Det er budsjettert med ei inntekt på kr Sosial er i balanse. Tiltak for å komma à jour i høve til gjeldande løyving: Ein arbeidar målretta for å redusere kostnadar og i så måte dekke inn nye, naudsynte tiltak. Ei nøktern tilnærming til innkjøp og vikarbruk samt høgt fokus på oppfølging av sjukemeldte. Årsverk 181,79 ÅV i Helse, omsorg og sosial. Sjukefråvær Frå januar til og med april 2015 var sjukefråværet på heile 9,9 %. Når ein ser på tilsvarande periode i 2014, så var fråværet 9,3%. Tradisjonelt sett, er sjukefråveret i fyrste kvartal høgt samanlikna med resten av året. Ser ein opp mot fråværet i siste kvartal 2014, så var det på 8,9 %. Dette tyder på at det er behov for eit større fokus på arbeidet med å redusera sjukefråveret framover. Status politiske vedtak : Helse og omsorg er med i KS sitt effektiviseringsnettverk innan sektoren. Ein har delteke på to samlingar, og ein ser stor nytte av dette i høve framtidige fokusområde og riktig prioritering av ressursbruk. Ein har eit større prosjekt i omsorgseiningane som omhandlar etikk. Prosjekt innan palliasjon (omsorg ved livets slutt) vart etablert i 2013 og avslutta i 2014, prosjektet er no integrert i drifta. På bakgrunn av strategisk kompetanseplan i sektoren, er kompetanseforum etablert. Ein ser at det er utfordrande å rektuttere/bygge riktig kompetanse i organisasjonen. 15

19 Difor er kompetanseforum ein hjørnestein for målretta kompetansebygging på kort og lang sikt. Ein har starta planarbeidet med å bygge nye bustadar til menneske med utviklingshemming. Behovet er stort, 8 personar har søkt om bustad og 6 personar har signalisert at dei vil gjere det i den næraste framtida. Temaplan for Psykiatri er vedteken. Temaplan for Demens er under utarbeiding, og nærmar seg sluttføring. Temaplan for bustadsosialt arbeid skal rullerast, oppstart haust 2015 Brukarundersøking i Heimetenesta gjennomførast vår Osterøytunet har vore gjenstand for ei større omorganisering. Dette arbeidet vil halda fram ut året. Det er sett av kr ,- til å vurdere fysisk endring av bygningsmassen på Osterøytunet. Arbeidet med dette er planlagt å starte haust

20 OVERSYN FOR BUDSJETTOMRÅDET: Miljø og teknikk Budsjettkontroll: Tal i tusen kroner Budsjetteining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose i kr avvik Miljø og teknikk ,5 % 0 Kommentarar og vurdering: Kostnader til etablering og husleige for ny brannstasjon, vaktmeisterlokale og kontor/verkstad for feiar på Hauge var ikkje teke inn i budsjettet for Meirforbruket vert saldert innanfor eige budsjett i tillegg til overføring av mva og tilskot flyktningar frå sentrale poster. Ein registrer lågare kostnad til brøyting og at kostnad til straum er i balanse. Lønskostnader viser og balanse. Ein registerer meirforbruk til vedlikehald generelt og det vil vera vanskeleg å halda budsjettet innanfor dette området. Det har og vore ein del kostnader til rassikring av kommunale vegar. Brann og redning ligg til no i tråd med budsjett. Samla for Miljø og teknikk reknar ein med å kunna halda budsjettet på årsbasis. Status politiske vedtak : 1. Planlegge brannstasjon og samlokalisering teknisk utedrift. Vaktmeistertenesta og brannvern/feiar har flytta inn i leigd lokale på Hauge. Utedrift vva er framleeis på Grønskaret. 2. Lage vedlikehaldsplan for kommunale bygg. Arbeid pågår. 3. Adresseprosjekt er i rute. Planarbeid for skilting pågår. 4. Innløysing festekontrakter/grunn. Arbeid pågår 5. Vatn og avløpsanlegg Haus - Mjeldalen. Arbeid pågår, ferdig hausten Vatn og avlaup til Mjeldalen Espevoll. Prosjektering pågår. 7. Tysse vassverk og avlaup til Østre Kleppe. Arbeidet pågår, ferdig hausten Fotlandsvåg vassverk, anlegg Hosanger. Planarbeid ikkje starta. 9. Hamre og Raknes vassverk. Planarbeid ikkje starta. 10. Utviding av Hamre og Gjerstad gravplass. Arbeid på går, ferdig hausten Opprusting av kommunal veg til Njåstad. Ikkje starta. 12. Utviding Lonevåg skule. Arbeidet pågår, ferdig ut Lonevåg barnehage, utvide kapasitet. Planlegging pågår. 14. Planlegging og oppstart ny Valestrand/Hauge skule. Utgreiing for lokalisering pågår. 15. Planlegging og oppstart bufellesskap. Ikkje starta. 16. Enøk- veglys, symjebasseng. Planlegging for veglys pågår. Teknisk drift - sjølvkost 17

21 Budsjettkontroll: Tenesteeining Vedteke budsjett Rekneskap pr Forbruk i % av årsbudsj Årsprognose i kr - avvik Teknisk drift sjølvkost ,2 % 0 Kommentarar og vurdering: Reknar ikkje med vesentlege avvik for driftsbudsjettet. Oppfølging av pågåande byggeprosjekt i Haus og Tysse er krev store interne og eksterne ressursar. Dette medføre forseinking av andre vatn- og avlaupsprosjekt. Va-prosjekt Haus Verkane- Mjeldalen har vore spesielt utfordrande både praktisk og økonomisk. Ein arbeider med å få oversikt over konsekvensane for dette. 18

22 BUDSJETTOMRÅDET: Sentrale postar Meirutgift/mindreinntekt: Skatt og rammetilskot: Mindreinntekt kr 2,2 millionar Oppdaterte prognosar for skatt og rammetilskot syner at ein kan venta eit negativt avvik på skatt og rammetilskot på kr 2,2 millionar samla for Dette er basert på oppdaterte tal etter Revidert nasjonalbudsjett for Pensjon: Meirutgift kr 1,0 millionar Oppdaterte utrekningar for 2015 frå KLP syner at ein kan vente ei samla meirutgift på kr 1,0 millionar for Det meste av avviket knyt seg til oppjustert utrekna pensjonskostnad for Konkret gjev dette utslag med redusert inntekt frå premieavvik i rekneskapen. Premieavvik er skilnaden mellom betalt og rekneskapsført pensjonspremie løpande gjennom året og den utrekna pensjonskostnaden. Premieavviket vert rekneskapsført ved årsslutt basert på endelege utrekningar som vert motteke frå pensjonsselskapa når året er slutt. Mindreutgift/meirinntekt: Samla negativt avvik som synt over utgjer kr 3,2 millionar. Ein legg førebels til grunn at dette kan dekkast med redusert avdragsutgift, auka renteinntekt/avkastning, redusert renteutgift på lånegjeld, samt venta innsparing på avsett lønsreserve. Me vil komme tilbake til dei einskilde storleikane på desse postane, og evt nye vurderingar, ved seinare rapporteringar. Samla legg ein såleis til grunn balanse i høve til budsjettet på dei sentrale postane. Rekneskapsoversyn pr 1. tertial: Sektorane pr 30.4: Rekneskap Årsbudsj Periodebudsj Rekneskap Jan- apr Jan - apr (Tal i kr) Stab/leiing Oppvekst, undervisning og kultur Helse, omsorg og sosial Miljø og teknikk (eks sjølvkost) Sum rammeområda

23 Økonomisk oversikt drift pr 30.4 heile kommunen: Økonomisk oversikt - drift Reknesk Justert budsj Justert budsj Reknesk Jan - april Jan - april Jan - des Jan - des Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Påløpt til gode IKTNH frå kommunanen Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat

24 Finansrapport Osterøy kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport januar til 30 april Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

25 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Fordeling rentebinding Side 5: Finansreglementets krav Side 6: Porteføljens durasjon Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Utvikling i gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Opptak av nye lån i perioden Side 11: Forfall i perioden Side 12: Motpartsoversikt lån Side 13: Motpartsoversikt renttebytavtaler Side 14: Markedskommentar Side 15: Ordliste og forklaring Appendiks : Stamdataoversikt Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatninger på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatninger uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Denne rapporten er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon eller distribusjon, men BCM tar dog ingen forbehold om klienters eventuelle offentliggjøring. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låne- og verdipapirmarkedet slik at endelig resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedspriser i rapporten. Historisk resultat i porteføljer forvaltet av BCM er ingen garanti for fremtidig resultat. Fremtidig resultat vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, porteføljens risiko, samt kostnader ved forvaltning. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen, BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. Ved reproduksjon eller annen bruk av rapporten bør rapporten i sin helhet vedlegges. Rapporten gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunkt, slik at porteføljens sammensetning og risiko p.t. kan være høyere eller lavere. BCM vil sjekke av status mot Kundens finansreglement ved rapportering. Men BCM oppfordrer Kunden til å foreta nødvendige kontroller, da det er Kunden selv de facto som er ansvarlig for at gjeldsporteføljen er i henhold til vedtatt reglement. Dersom BCM ikke mottar innvendinger mot rapporten innen 10 virkedager etter utsendt rapport anses rapporten som korrekt og akseptert av Kunden. 2 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

26 Oppsummering og nøkkeltall Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Forklaring Total lånegjeld Kr Viser samlet lånegjeld ved utløpet av rapporteringsperioden. Inkluderer startlån i Husbanken, lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og verdipapirmarkedet. Durasjon 2,33 Vektet gjennomsnittsrente 2,46% Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på sertifikat, lån og obligasjoner i porteføljen er fast, hensyntatt alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Dersom en låneportefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har en rentebinding på 12 måneder. Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kupongrente, effektiv rente vil avvike noe. Ved sammenligning mot referanserente må det tas hensyn til durasjon og rentesikringsstrategi. Kapitalbinding 6,93 ÅR Måltallet angir porteføljens vektede gjennomsnittlige kredittbinding. Tallet viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar før renter, avdrag og hovedstol er nedbetalt. Desto høyere tall, desto mindre refinansieringsrisiko har kommunen alt annet like. 3 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

27 Fordeling rentebinding Fordeling rentebinding Lån med fast rente: Fordeling Saldo Prosentvis av total Rentebinding > 1 år ,81 % Rentebinding < 1 år ,66 % Fordeling Sum rentebinding ,46 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,54 % SUM ,00 % Forklaring Tabellen over viser fordelingen for gjeldsporteføljen angitt ved bruk av enkel rentebiding. Lån med flytende rente er lån i Husbanken, Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt til p.t. vilkår. Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid, dvs. En rentebinding på 14 / 365 = 0,04. Lån med nibortilknytning (3 eller 6 MND) er sortert som lån med rentebiding under 1 år. Forklaring Figuren over viser grafisk fordeling av gjeldsporteføljen kommunen målt ved bruk av enkel rentebinding. 4 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

28 Finansreglementets krav og strategi Finansreglementets krav og strategi Krav i kommunens reglement Status Kommentar Punkt 7.1 Vedtak om opptak av lån: Nye låneopptak tatt opp i tråd med reglene i Kommuneloven 50 Punkt 7.2 Val av låneinstrument: Det er ikke anledning til å ta opp lån i utenlandsk valuta Punkt 7.3 Tidspunkt for låneopptak: Vurderes i forhold til likviditet, vedtatt investeringsbudsjett og markedstilpasninger/forhold Punkt 7.4 Konkurrerende tilbod: Normalt skal ein henta inn minst 2 konkurrerande tilbod frå aktuelle långjevarar. Punkt 7.5 Val av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrument: Optimalisere låneopptak og bindingsperiode, renteutvikling, markedstilpasning/forhold, stabile lånekostnader, spre forfall/rentereguleringer, ikke løsrive derivathandel fra finansforvaltningen (underliggende lån) Punkt 7.6 Storleik på einskildlån spreiing av låneopptak Punkt 7.7 Rapportering: tertialrapportering, 30. april og 31. august samt årsrapport OK OK OK OK OK OK OK Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement (Kommentarer kun dersom det er avvik fra kommunens finansreglement) 5 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

29 Portføljens durasjon Portføljens durasjon Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Procentvis andel av porteføljen Kommentar Under 1 år ,46 58,19% 1 to 2 år ,40 8,28% 2 to 3 år ,65 2,18% 3 to 5 år ,22 6,02% > 5 år ,48 25,32% SUM ,33 100,00% Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon er i tabellen målt ved slutten av rapporteringsperioden. Ved beregning av durasjon for porteføljen er det antatt at alle lån, sertifikat og obligasjoner er priset til kurs lik 100 %. Durasjons tallet er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi, hvor forutsigbarhet i rentekostnadene er et viktig element. Durasjonsintervall i % av porteføljen 6 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

30 Utvikling i durasjon Utvikling i durasjon Utvikling i durasjon Kommentar Durasjon er målt ved utløpet av hver måned I rapporteringsperioden. 7 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

31 Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling gjennomsnittsrente Utvikling i gjennomsnittsrente Kommentar Vektet gjennomsnittsrente er målt ved utløpet av hver måned I rapporteringsperioden. Porteføljen og markedsrenter (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for angitt løpetid) Vektet gjennomsnittsrente P.T.KBN Norges Bank (foliorenten/styringsrenten) 3 MND 6 MND 12 MND 3 År 5 År 2,46 % 2,00 % 1,25 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,65 % 1,95 % Markedsrenter og porteføljens betingelser Ved utløpet av rapporteringsperioden 8 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

32 Utvikling i Lånegjeld Utvikling i lånegjeld Utvikling lånegjeld Kommentar Lånegjeld er målt ved utgangen av hver måned i rapporteringsperioden. 9 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

33 Opptak av nye lån i perioden Opptak av nye lån i perioden Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / Nytt lånenummer Kommentar renteregulering KLP , Danske , NO Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F Husbanken , F 10 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

34 Forfall i perioden Forfall i perioden Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / Nytt lånenummer Kommentar renteregulering KLP , KBN , KLP , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Husbanken , Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

35 Motpartoversikt Lån Motpartoversikt Lån Motpartsoversikt i prosent 12 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

36 Motpartoversikt rentebytteavtaler Motpartoversikt rentebytteavtaler Motpartsoversikt i prosent Dersom siden er tom, betyr det er kommunen ikke har aktive rentebytteavtaler. 13 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

37 Markedskommentar Markedskommentar Oppgangen i verdensøkonomien er fortsatt moderat og usikkerheten om utviklingen fremover er stor, særlig i euroområdet. Globalt har utviklingen på børsene i 2015 vært god. Her hjemme har vi virkelig fått merke at oljeprisen har halvert seg i løpet av Til tross for oljefallet har likevel hovedindeksen på Oslo Børs styrket seg (+ 10 %). I 2015 vil bedringen i verdensøkonomien fortsette, og flere økonomier vil henge seg på. Oppgangen i USA vil fortsette, og forbli driveren i økonomisk vekst globalt. Veksten i Europa og Japan, som har slitt med manglende vekst i 2014, vil sannsynligvis styrke seg noe på grunn av lavere oljepris og mer ekspansiv pengepolitikk. Det er ventet noe høyere vekst i fremvoksende økonomier, selv om den avtagende veksttakten i Kina vil fortsette. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Norges Bank overrasket de fleste i mars med å holde styringsrenten uendret på 1,25 %, og utsatte det forventede rentekuttet på 0,25 prosentenheter til enten mai eller juni. Det indikeres samtidig at ytterligere kutt ser aktuelt ut. I beslutningen ble det lagt vekt på at nedgangen i norsk økonomi vil vare lenger, og renten skal holdes lav lenger. Norges Bank sin egen analyse viser svakere utsikter for norsk økonomi enn i desember. Oljeprisen har falt videre, og aktiviteten i petroleumsnæringen ser ut til å avta mer enn tidligere antatt. Lønnsveksten i fjor ble lavere enn lagt til grunn, og det er forventninger om at lønningene også fremover øker noe mindre enn tidligere anslått. Lavere renter ute trekker også i retning av lavere renter her hjemme. Analysen innebærer en styringsrente på om lag 1 prosent de neste årene. Deretter øker styringsrenten gradvis. Prognosen for styringsrenten er lavere enn anslagene fra desember gjennom hele anslagsperioden. Hovedstyret i Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,50 prosent. Underliggende inflasjon har i 2015 vært på nivåer nært målet slik at det er det en viss risiko for at renteøkningene kan komme raskere enn det som markedet og Norges Bank legger til grunn. Norges Bank anslår nå styringsrenten til å ligge på om lag 1 % til høsten 2018, og deretter en gradvis økning. 3 mnd nibor er ved utgangen av april 2015 på 1,50 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,45 1,55 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i verken USA eller Europa med det første. Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 1,50 prosent i hele 2015 og store deler av Kilde: Bergen Capital Management AS / Norges Bank / Bloomberg, april Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

38 Ordliste og forklaring Ordliste og forklaring Basispunkt - Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Deflasjon - Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). Derivat - En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon - Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner - Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet - Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten - Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente - Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager - Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Inflasjon - Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). KPI - Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Kredittinstitusjon - Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko - Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko - Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente - Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon - En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. 15 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

39 Ordliste og forklaring Obligasjon - Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko - Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon - Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m. Pengeoppgjøret - Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje - Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente - Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter - Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning - Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet - Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin - Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Styringsrente - Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap - Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter - Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs - Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko - Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak - Foretak som yter investeringstjenester. VPS - Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. 16 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

40 Stamdataoversikt Stamdataoversikt Type Ref. nr Motpart Beløp Startdato Forf. dato Type Ref rente B. Rente Margin Total % av gjeld Periode rente Lån NO Danske Fast Fast År 1,370 0,000 1,370 25,85 % Lån Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280 0,000 2,280 0,06 % Lån F Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280-1,000 1,280 0,01 % Lån F Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280 0,000 2,280 0,14 % Lån F Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280-1,000 1,280 0,17 % Lån F Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280-1,000 1,280 0,19 % Lån F Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280-1,000 1,280 0,13 % Lån Husbanken Flytende PT Rente HB Kvartal 2,280 0,000 2,280 0,75 % Lån Husbanken Fast Fast Kvartal 3,100 0,000 3,100 1,22 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 0,000 0,000 0,000 0,56 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,689 0,000 1,689 0,21 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,689 0,000 1,689 0,48 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,689 0,000 1,689 0,74 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 0,76 % 17 Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

41 Stamdataoversikt Type Ref. nr Motpart Beløp Startdato Forf. dato Type Ref rente B. Rente Margin Total % av gjeld Periode rente Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 0,76 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 0,75 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 1,20 % Lån Husbanken Fast Fast Kvartal 2,084 0,000 2,084 1,23 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,689 0,000 1,689 0,18 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 1,27 % Lån F Husbanken Fast Fast Kvartal 1,887 0,000 1,887 1,29 % Lån Husbanken Flytende PT Rente HB Halvår 2,287 0,000 2,287 1,60 % Lån KBN Fast Fast Halvår 3,760 0,000 3,760 4,44 % Lån KBN Fast Fast Halvår 3,520 0,000 3,520 12,07 % Lån KBN Fast Fast År 2,025 0,000 2,025 21,15 % Lån KBN Flytende PT Rente KBN Halvår 2,000 0,000 2,000 2,49 % Lån KLP Fast Fast Halvår 3,470 0,000 3,470 7,05 % Lån KLP Fast Fast Halvår 4,040 0,000 4,040 7,05 % Lån KLP Fast Fast Halvår 3,850 0,000 3,850 6,20 % SUM Osterøy kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler - Rapport 2015

42 Osterøy kommune Saksframlegg Saksnr: Utval: Dato 041/15 Formannskapet Formannskapet Administrasjonsutvalet Sakshandsamar: Økonomi Magne Verpelstad Avgjerslemynde: Arkivnr.: 15/1707 Klassering: Økonomiplan Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innstilling til vedtak i heradsstyret. «Økonomiplanen for vert tilrådd vedteken i tråd med framlegget frå rådmannen» Saksopplysningar: Bakgrunn Det vert vist til orientering i FS-møte 27. mai. Sjå vedlagte Økonomiplandokument for Vurdering For fyrste gong på over 10 år har kommunen eit positivt oppsamla rekneskapsresultat. Dette medfører at ein har større fridom i styring av økonomien, men ikkje særleg meir pengar enn tidlegare. Nedbetalt bru og sterk befolkningsvekst i Bergensområdet gjer at Osterøy får store moglegheiter til å vekse om ein legg til rette for det. Gjennom arealplanen for kommunen blei det lagt til rette for mange nye bustadområder. Fleire av desse er no regulert eller er i ferd med å bli regulert. På nokre er det blitt bygd mykje nye bustadar. Dette er flott! Og gir von om at stadig fleire av dei planlagte felta vil bli realisert. Når det gjeld næringsområde vil det i åra som kjem bli viktig å få dei som er regulert byggeklare. Då kan ein tilby næringsområde kor ein kan få etablert nye verksemder og der gjennom etablering av arbeidsplassar lokalt til ei veksande befolkning. Spesielt viktig er Espevoll næringsområde på grunn av storleik og sentral plassering i forhold til Bergensområdet.

43 Samfunnsplanen Kommuneplanen sin samfunnsdel er under utarbeiding. Her tek ein stilling til kva kommunen skal fokusere på og proritere i åra som kjem. Planen vil verta ferdig våren Rådmannen vil oppmode alle med interesse for Osterøy si utvikling om å engasjere seg i arbeidet med planen. Tid for medverknad er hausten Kommunereform I planperioden vil Osterøy kommune måtte ta stilling til samanslåing og samarbeidsformer med nabokommunar. Kva ein ser føre seg vil påverke korleis ein ynskjer å utvikle kommunen i åra framover. Skal ein planlegge for at ein blir slått saman og reduserer noko av den lokale sjølvstyringa ein har no på enkelte område, eller skal ein planlegge for at ein held fram som tidlegare? Dette spørsmålet vil verke inn på fleire strategiske val i perioden. Spesielt vil dette kunne påverke investeringsavgjersler. Økonomi Rådmannen legg fram ein økonomiplan som er saldert. I planperioden vil ein akkumulere opp eit netto driftsresultat på kring 20 mill. disposisjonsfondet vil då kunne verta på ca 4 % av årleg driftsinntekt, anbefalinga frå KS er kring 5 %. Rådmannen legg opp til ei generell effektivisering i drifta på om lag 0,5 % i året. Noko som betyr 4 millionar mindre til tenestene i 2016 og 4 millionar mindre i 2018.Det er lagt inn ein nettovekst i inntektene på 0,25% kvart år på bakgrunn av venta folketalsauke. Ein planlegg å halde eigedomsskatten slik den er i 2015, på 5 promille. 1 av desse promillane er lagt til Sektor for miljø og teknikk, men er ikkje disponert på noverande tidspunkt. Satsingar Innaføre det enkelte tenesteområde er det skissert realisering av kommuneplanar, ulike satsingar og tiltak. Det vil vere naudsynt at ein i åra som kjem prioriterer kva omfang ulike tiltak skal ha og i kva rekkefølgje ein ynskjer å etablere dei ulike tiltaka. Nokon av desse finn ein rom for innaføre

44 eksisterande rammer ved å endre ressursbruken. Medan andre tiltak treng ytterlegare finansiering for at ein skal kunne etablere desse. Investeringar Ein har eit ekspansivt investeringsprogram i planperioden. I hovudsak er det investeringar for utviding av kapasitet og leidningsnett innan vatn og avlup, samt å stette barnehagar og skular med naudsynt kapasitet til å ta imot venta befolkningsauke. Ikkje vedlagte saksdokument: Doknr Type Dato Tittel på saksdokumentet Doknr Type Dato Tittel på journalpost Vedlagte saksdokument: Økonomiplan versjon til formannskapet

45 OSTERØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

46 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 4 Rådmannens føreord og vurdering... 4 Overordna styringssystem og føresetnadar for økonomiplanen... 6 Overordna visjon og målsettingar... 7 Strategiske mål Folketalsutvikling og samfunnsutvikling... 9 Utbyggingsmønster og utviklingstrekk Kommunikasjonar Endring av utbyggingsmønster - stadutvikling Trekk i den økonomiske utviklinga for Osterøy kommune Utgiftsutjamning Lånegjeld Netto driftsresultat utvikling Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling Utgiftsutvikling Organisasjon og medarbeidarane Målstyring Samhandlingsreforma Osterøytunet Ergo- og fysioterapi Heimetenesta Bu- og avlastningstenesta Psykisk helse og rusomsorg Brukarstyrt personleg assistent Støttekontakt Omsorgsløn NAV Sosialtenesta Legetenesta Tiltaksplan for kommunedelplan for Helse, omsorg og sosial Oppvekst, undervisning og kultur Barnehage Grunnskule Skulefritidsordninga Vaksenopplæringa Kultur og kulturskulen Bibliotek Familiens hus Helsestasjon Miljø og teknikk Brann og redning Drift Stabsseksjonar Plan Service, informasjon og dokument Politisk-adm. sekreteriat

47 Løn, personal og organisasjon Økonomi Reinhald Samfunnsmedisin Teknisk forvaltning Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima og miljø Sentrale postar Investeringar Obligatoriske oppstillingar

48 Innleiing Rådmannen legg fram forslag til økonomiplan for for kommunen si verksemd til politisk handsaming. Som i fjor, er det i arbeidet med økonomiplanen lagt vekt på eit klårt skilje mellom økonomiplan og budsjett. Dette er ein økonomiplan for , medan det til hausten vil verte arbeidd med årsbudsjett for Arbeidet med Handlings- og økonomiplan har vore ein administrativ prosess fram til Rådmannen si innstilling. Handlings- og økonomiplanen skal syne dei økonomiske utfordringane og konsekvensane for kommunen dei neste 4 åra. Ei prioritering av framtidige investeringar og driftsendringar, samt ei årleg rullering av dei einskilde fag-, kommunedel,- og temaplanar sine handlingsprogram basert på tildelte rammer. Det må poengterast at tidsfesta målsetjingar og tiltak skildra i teneste-/sektorkapitla baserer seg på dei planlagde føresetnadene i høve til inntektsnivå og gjennomføring av underskotsdekning. Avvik frå dei økonomiske føresetnadene vil i mange tilfelle kunne gje avvik i høve til framdrift på tiltak og målsetjingar i økonomiplanen. Økonomiplanen er ferdig saldert, slik det er krav om. I Økonomiplanen er det nytta lite tal. Mykje av talgrunnlaget for analyser finn ein i Årsmelding 2014 og Kommunebarometeret. Rådmannens føreord og vurdering For fyrste gong på over 10 år har kommunen eit positivt oppsamla rekneskapsresultat. Dette medfører at ein har større fridom i styring av økonomien, men ikkje særleg meir pengar enn tidlegare. Nedbetalt bru og sterk befolkningsvekst i Bergensområdet gjer at Osterøy får store moglegheiter til å vekse om ein legg til rette for det. Gjennom arealplanen for kommunen blei det lagt til rette for mange nye bustadområder. Fleire av desse er no regulert eller er i ferd med å bli regulert. På nokre er det blitt bygd mykje nye bustadar. Dette er flott! Og gir von om at stadig fleire av dei planlagte felta vil bli realisert. Når det gjeld næringsområde vil det i åra som kjem bli viktig å få dei som er regulert byggeklare. Då kan ein tilby næringsområde kor ein kan få etablert nye verksemder og der gjennom etablering av arbeidsplassar lokalt til ei veksande befolkning. Spesielt viktig er Espevoll næringsområde på grunn av storleik og sentral plassering i forhold til Bergensområdet. 4

49 Samfunnsplanen Kommuneplanen sin samfunnsdel er under utarbeiding. Her tek ein stilling til kva kommunen skal fokusere på og proritere i åra som kjem. Planen vil verta ferdig våren Rådmannen vil oppmode alle med interesse for Osterøy si utvikling om å engasjere seg i arbeidet med planen. Tid for medverknad er hausten Kommunereform I planperioden vil Osterøy kommune måtte ta stilling til samanslåing og samarbeidsformer med nabokommunar. Kva ein ser føre seg vil påverke korleis ein ynskjer å utvikle kommunen i åra framover. Skal ein planlegge for at ein blir slått saman og reduserer noko av den lokale sjølvstyringa ein har no på enkelte område, eller skal ein planlegge for at ein held fram som tidlegare? Dette spørsmålet vil verke inn på fleire strategiske val i perioden. Spesielt vil dette kunne påverke investeringsavgjersler. Økonomi Rådmannen legg fram ein økonomiplan som er saldert. I planperioden vil ein akkumulere opp eit netto driftsresultat på kring 20 mill. disposisjonsfondet vil då kunne verta på ca 4 % av årleg driftsinntekt, anbefalinga frå KS er kring 5 %. Rådmannen legg opp til ei generell effektivisering i drifta på om lag 0,5 % i året. Noko som betyr 4 millionar mindre til tenestene i 2016 og 4 millionar mindre i 2018.Det er lagt inn ein nettovekst i inntektene på 0,25% kvart år på bakgrunn av venta folketalsauke. Ein planlegg å halde eigedomsskatten slik den er i 2015, på 5 promille. 1 av desse promillane er lagt til Sektor for miljø og teknikk, men er ikkje disponert på noverande tidspunkt. Satsingar Innaføre det enkelte tenesteområde er det skissert realisering av kommuneplanar, ulike satsingar og tiltak. Det vil vere naudsynt at ein i åra som kjem prioriterer kva omfang ulike tiltak skal ha og i kva rekkefølgje ein ynskjer å etablere dei ulike tiltaka. Nokon av desse finn ein rom for innaføre eksisterande rammer ved å endre ressursbruken. Medan andre tiltak treng ytterlegare finansiering for at ein skal kunne etablere desse. Investeringar Ein har eit eiksapnsivt investeringsprogram i planperioden. I hovudsak er det investeringar for utviding av kapasitet og leidningsnett innan vatn og avlup, samt å stette barnehagar og skular med naudsynt kapasitet til å ta imot venta befolkningsauke. 5

50 Overordna styringssystem og føresetnadar for økonomiplanen Økonomiplanen sitt forhold til kommunen sitt plansystem Alle kommunar skal gjennomføre planlegging med sikte på å samordne den fysiske-, sosiale-, økonomiske-, estetiske- og kulturelle utviklinga i kommunen. Planlegginga skal ha ein langsiktig og ein kortsiktig del. Planstrategi Plan- og bygningslova slår fast at alle kommunar skal utarbeide ein planstrategi minst ein gang i kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering av nytt heradstyre. Planstrategi er ein plan for kva planar som skal utarbeidast og når planar skal rullerast. Planstrategi for Osterøy vart vedteke hausten Planstrategien vil årleg bli fylgt opp i økonomiplan og budsjett. Kommuneplan strategisk del (langsiktig del) Alle kommunar skal ha ein kommuneplan som synar korleis kommunen ynskjer å utvikle seg. Kommuneplanen er delt inn i ein samfunnsdel og ein arealdel. Kommuneplanen sin arealdel vart vedteke i 2011, samfunnsdelen er nå under rullering og ein ventar at den er ferdigstillt i Planane skal innehalde ein handlingsplan med tiltak som skal gjennomførast i ein 4- årsperiode. Kommunedelplanar / temaplanar (langsiktig del) Det vert utarbeid kommunedelplanar innafor avgrensa områder av den kommunale forvaltninga for å ivareta langsiktig planlegging og prioritering. Planane skal innehalde ein handlingsplan med tiltak som skal gjennomførast i ein 4- årsperiode. Økonomiplan Økonomiplanen skal fylgje som eit resultat av langtidsprogrammet og innehalde: 6

51 1. Ressursar for gjennomføring (langtidsbudsjett). 2. Styringsindikatorar som direkte eller indirekte skal sei noko om utvikling av kvaliteten på tenesta. Det skal vera sett langsiktige mål for styringsindikatorane. 3. Prioriterte tiltak frå politisk vedtekne planar og når desse skal gjennomførast. Tiltaka skal hentast frå temaplanar og kommunedelplanar eller på anna måte ha ei politisk forankring. På den måten vil ein få ein form for rullering av handlingsprogramma i forhold til dei økonomiske rammene. Økonomiplanen har eit 4 års-perspektiv og skal opp til ei samla vurdering ein gong i året. Økonomiplanen er eit sjølvstendig dokument, med eigen administrativ og politisk handsaming i forhold til dei årlege budsjetta. Årsbudsjett Årsbudsjettet er ein detaljplan over den kommunale drifta og investeringar det kommande året. Årsbudsjettet skal bygge på økonomiplanen og realisere dei mål og tiltak som er synleggjort der. Handlingsplanar Tiltak i handlingsplanar frå kommuneplan, kommunedelplanar og temaplanar skal takast med i økonomiplanen. Når ein tenker å prioritere planlegging og gjennomføring/realisering av tiltaka skal skisserast. Verksemdsplan I budsjettet vil kvar teneste ha korte verksemdsplanar med tiltak innanfor det aktuelle budsjettår. Årsmelding Årsmeldinga skal summere opp året som er gått og synleggjere korleis kommunen sine ressursar er brukt og kva mål som er innfridd. Årsmeldinga skal også byggje på ein revisorgodkjent rekneskap. Overordna visjon og målsettingar Kommunen sin overordna visjonar og målsetjingar er nedfelt i kommuneplanen sin samfunnsdel. Kommunen sine overordna visjonar er: Osterøy skal vera ein god kommune å veksa opp i der innbyggjarane i alle livsfasar vert sikra høg livskvalitet og gode bumiljø. Osterøy kommune skal ta vare på og vidareutvikla sin særprega nærings- og busetnadsstruktur. Osterøy skal vera ein føregangskommune når det gjeld tenesteyting, økonomisk forvaltning og kommunikasjon i ein desentralisert struktur. Få å kunne oppnå desse visjonane, har ein i kommuneplanen definert prioriterte oppgåver/mål innom følgjande 5 tema/område: Senterstruktur 7

52 Bustadreising Kommunikasjonar Barn og unge Økonomi Strategiske mål Dei næraste åra vil ein fokusere særskilt på: - Positive netto driftsresultat. - Etablering av ein økonmisk buffer for drifta. - Legge til rette for vekst. - Realisering av politiske planar og kvalitetsheving i tenestene. Kommunal planstrategi for Osterøy kommune vart vedtatt 7. november Planstrategien vurderer behovet for planar i valperioden og setter opp ei prioriteringsliste. Lista under er ein oppdatert oversikt over planlagt framdrift, den er ikkje uttømmande, då andre planar av ulike omsyn kan verte prioritert. X markerar formell oppstart. Oversyn over prioriteringar i Planstrategien. Oversikta er oppdatert i høve til venta framdrift. Fleire planar er forsinka og dette har ringverkandar for oppstart av andre planar. Endring er synt med raud kryss: Plan Merknad Kommuneplanen sin samfunnsdel Kommuneplanen sin arealdel. Mindre justering. Utsett i høve til vedteken planstrategi; starta opp 2014 X Utsett til etter 1.handsaming av KDP Sjø- og strand X Kdp helse, omsorg og sosial Vedteken i 2013 Kdp vassforsyning Vedteken 2013 Kdp oppvekst Oppstart 2015 X Kdp strandsone og kystsoneplan 1.handsaming nov2015 X Områdeplan Valestrand 2.handsaming H2015 Områdeplan Lonevåg Stadanalyse utarbeida, planprogram til vedtak H2015 X Områdeplan Haus Utsett X Områdeplan Åsheim Utsett X Plan for forvaltning av kommunale bygg Kartlegging ferdig, oppstart plan 2015 Kommunale vegar Kartlegging ferdig Trafikksikringsplan Pågår, handsaming H2015 X Pågåande arbeid med ny Skogsbilvegar plan X Rullering, avventar nytt Avlaup vassdirektiv for region Er revidert 2013, ikkje Strategiplan for SMIL pol.handsama X X 8

53 Skal lagast ny plan, starte opp etter samf.plan er Næringsplan vedteken Skal lagast ny plan, er søkt om eksterne midlar. Handsaming planprogram Kulturminneplan H2015. X Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Pågår. Handsaming 2015 X Plan for Familiens Hus Avventar KDP oppvekst Spesialpedagogiske tiltak Avventar KDP oppvekst X Overgangsplan mellom skule & Avventar KDP oppvekst bhg/ skule- vgs Under arbeid (sidan 2012) Skulebruksplan Rapport frå Norconsult Plan for kulturskule X Smittevernplan Vedteken 2013 Ruspolitisk handlingsplan Vedteken 2013 Temaplan for psykisk helse og rus Vedteken 2015 Habilitering og rehabilitering Rullering X Lønsutviklingsplan Påbegynnt X Seniorpolitisk Ferdig 2014 X X Andre aktuelle tema/planar som ikkje er sett opp i matrisa kan vere: Barnehage, slam, forvaltningsplan for Grågås, bibliotek, vaksenopplæring, kultur, opplæringsplan, kompetanseutvikling og arkivplan. Folketalsutvikling og samfunnsutvikling Osterøy har ein gjennomsnittleg vekstrate på 0,84 prosent dei siste 10 åra og hadde ved 1 kvartal, innbyggjarar. Befolkninga i kommunen auka totalt med 56 innbyggarar siste år noko som representerer ein auke på 0,7 prosent. Fødselsoverskot og nettoinnflytting utgjer auken i folketal. I 2014 hadde Osterøy kommune eit fødselsoverskot på 14 personar og ei nettoinnflytting på 41 personar. Innflytting utgjer såleis ein stor del av folketalsauken Folketal i Osterøy kommune Totalt flytta det i personar til 7207 kommunen medan 285 personar flytta ut Den største andelen innflyttarar flytta frå 7000 Bergens- eller Nordhordlandsregionen Utanlandske innflyttarar utgjorde prosent av innflyttarane i Utanlandske innflyttarar i Osterøy kjem i hovudsak frå Europa og innvandrarar frå Polen representerer den største gruppa utanlandske innvandrarar basert på nasjonalitet i kommunen. 9

54 Fødselsoverskot og nettoinnflytting Fødselsoverskot Nettoinnflytting Folketalsframskrivingar for Osterøy kommune forventar ei folketalsauke på mellom 0,9 til 1,6 prosent per år fram mot Dersom reell vekst følgjer forventa vekst vil Osterøy i 2030 ha mellom 9900 og innbyggarar. Framskrivingane legge opp til at Osterøy vil ha ein relativt større vekst enn forventa nasjonal vekst. Mykje av bakgrunnen for desse framskrivingane er Osterøy sin nærleik til Bergen som gjer at kommunen er del av ein felles bu- og arbeidsmarknadsregion. Medan Statistisk sentralbyrå forventar at ein større del av den prosentvise veksten vil kome i åra fram mot 2020 og deretter flate ut, syner Hordaland fylkeskommune sine framskrivingar at den prosentvise veksten vil auke fram mot

55 Folketalsframskrivingar Lav vekst (SSB) Middels vekst (SSB) Høy vekst (SSB) HFK Deler vi denne førespegla veksten etter aldersgruppe ser ein at folketalsauke i 2020 vil fordele seg med auke i tal barn under 12 år, personar i arbeidsfør alder (20 67 år) og eldre i aldersgruppa år, samt ein liten auke i eldre over 90 år. Framskrivingar om den demografiske endringa i befolkninga er viktige for den kommunale tenesteutviklinga i kommunen. Veksten i aldersgruppa år vil og ha ei betyding for behovet for bustadar og arbeidsplassar generelt i kommunen. Demografisk endring i befolkning i Osterøy frå 2015 til 2020 (basert på SSB sine framskrivingar om middels vekst) Endring i absolutte tal Prosentvis endring 0 år 1-5 år 6-12 år år år år 39 år år år år 69 år 79 år 89 år O,1 1,2-0,2-0,6-0,8-0,5 1,3-0,9-0,1-0,7-0,2 1,7-0,4 0 Prognose for forventa auke i ulike aldersgrupper (kjelde: statistikk.ivest.no) 90 år + Gjennomsnittsalderen i Osterøy i dag er 39 år for kvinner og 38 år for menn. Osterøy kommune har såleis ein ei verken særskilt ung eller gamal befolkning samanlikna med resten av fylket. Arbeid og næringsliv Arbeidsløysa i Osterøy kommune var i april 2015 på 2,2 prosent og er lågare enn arbeidsløysa i fylket og landet generelt. 11

56 I 2005 stod industrien i Osterøy kommune for 23,5 prosent av sysselsettinga, medan den i 2013 stod for 21,2 prosent. Dette syner ein svak nedgang men viser også at industrinæringa i Osterøy er relativt stabil. Dei siste åra har det vore ein auke i næringane knytta til transport og lager og bygge- og anleggsverksemd. Offentleg administrasjon og tenester er den største næringa i kommunen. Tal sysselsette per næring i Osterøy kommune (2013) Næring Tal sysselsette Primærnæringane 124 Bergverksdrift og utvinning 3 Industri 569 Elektrisitet, vatn, renovasjon 8 Bygge- og anleggsverksemd 369 Varehandel og motorvognreparasjonar 179 Transport og lagring 223 Overnattings- og serveringsverksemd 27 Informasjon og kommunikasjon 3 Finansiering og forsikring 9 Teknisk tenesteyting og eigedomsdrift 47 Forretningsmessig tenestyting 44 Offentleg administrasjon, forsvar og 101 sosialforsikring Undervisning 269 Helse- og sosialtenester 653 Personleg tenesteyting 50 Uoppgjeve 7 Totalt 2685 Talet på sysselsette innan ulike sektorar. I 2013 vart det totalt 2685 personar sysselsett i Osterøy kommune, medan 1566 personar som bur i Osterøy vart sysselsett andre stader i Hordaland. Utpendlinga i Osterøy er relativt stor og utpendlinga skjer i stor grad til Bergen. Ei lita del av befolkninga pendlar til Osterøy frå andre kommunar i Hordaland. Pendling til og frå Osterøy Arbeidsstad Bustad Osterøy Bergen Nordhordland Sokkelen Elles i Hordaland Osterøy Bergen 279 Nordhordland 51 Elles i Hordaland 104 Oversikt over talet på pendlarar til og frå kommunen. Verksemdstrukturen i kommunen er prega av verksemder med under 20 tilsette. Talet på bedrifter i Osterøy har auka jamt sida Talet på einmannsføretak har hatt største auken i perioden frå 2009 til 2014 og talet på verksemder med tilsette har auka frå 17 til 23 12

57 verksemder i sama periode. Det har vore ei svak nedgang i tal verksemder med meir enn 50 tilsette. Tal på verksemder i Osterøy kommune Tal på verksemder Totalt tal bedrifter Utan tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette Talet på verksemder i høve til talet på sysselsette. Utbyggingsmønster og utviklingstrekk Osterøy kommune har historisk sett hatt ein desentralisert busetnad- og næringsstruktur. Tettstadar, grender og bygder har vekse fram utifrå stadens naturlege føresetnader og tilknytinga til sjøen og sjøvegen. Føresetnader for busetnad, teneste og næringsetablering er i dag annleis og baserer seg på ei nærare tilknyting til eit større omland. Osterøy har 5 kyrkjer og eit tjuetals lokale kulturhus. I kommunen finns det i dag fire offentlege barneskular, ein ungdomsskule, ein offentleg vidaregåande skule, ein privat barneskule og ein privat ungdomskule. Ved Lonevåg barneskule utvidar ein i dag kapasiteten for å kunne ta imot eit større tal elevar. Bakgrunnen for utviding er nedlegginga av Hauge skule og generell folketalsutvikling. Næringslivet på Osterøy har eit desentralisert utbyggingsmønster. Store delar av handverksog industrimiljøet har utvikla seg over tid frå handverk til industri. Gjennom innspel til kommuneplanen og ulike reguleringsplanar dei seinare år har det kome fram trong for utvidingsareal for verksemder i kommunen. Med vedteken kommuneplan i 2011 har aktiviteten knytt til fleire av desse lokalitetane auka og ein vil sjå ei aukande materialisering av nye områder i tida framover. I kommunal arealstrategi har ein lagt til rette for utvikling av stadbunde verksemder. Samstundes er det eit mål for Osterøy å leggje til rette for større samanhengande næringsareal. Dette er tiltenkt både nyetableringar og verksemder i og utanfor kommunen som ser verdien og nytteeffekt av relokalisering og samlokalisering med andre verksemder. I 2012 vart reguleringsplanen for Espevoll næringsområdet vedtatt. Det er knytt store forventningar til dette næringsområdet som vil kunne gi moglegheit for ei langsiktig utvikling av næringsaktiviteten i Osterøy. Næringsområdet ligg godt lokalisert med nærleik til Osterøybrua, kollektivtilknyting, Arna og Bergen. Areal er ein god lokalitet for lokalt næringsliv, samtidig som området ha potensiale for å vere eit regionalt knutepunkt for næringsaktivitet. I Fotlandsvåg er det starta opp ein reguleringsplan for Holmane næring. Likeeins er det kunngjort oppstart av detaljregulering av to nye næringsområde Småland næring og Gloppemyra næring. Begge ligg sentralt plassert i kommunen. 13

58 Kommunikasjonar Nye kommunikasjonar har skapt endra utbyggingsmønster og kortare avstandar. I 1997 fekk Osterøy brusamband til Bergen og ein ser no slutten på perioden med bompengebetaling. Utbetring av traseen opp Vesetgjelet vil betre vegsituasjonen vidare mot Hannisdalslina, som vart opna i 2002 og gjorde Hauge til trafikknutepunkt. Bygging av Ny riksveg Hauge - Lonevåg starta hausten 2009, og hausten 2011 vart tunellen mellom Hauge og Lonevåg ferdigstilt og opna. Den tidlegare hovudåra mellom Lonevåg og Hauge, via Revheim, er dermed ikkje lenger trafikkbelasta i same grad som tidlegare. Det er uklårt kva konsekvensen av at Osterøybrua ikkje lenger har bompengar vil ha å seie for ferjedrifta i Valestrand. Endring av utbyggingsmønster - stadutvikling Utbyggingsmønsteret baserer seg i dag på eit ønskje og behovet for ei nærare tilknyting til eit større omland. Sidan 2008 har ein hatt eit fokus på å utvikle eksisterande senterstruktur med Lonevåg som kommunesenter; og Valestrand/Hauge, Haus, og Fotlandsvåg som områdesenter. Bruvik, Hamre, Hosanger og Tysse er utpeika som bygder. Ein har ønskja å legge til rette for vekst og utvikling langs viktige kommunikasjonssakser. Geografisk ligg kommunesenteret sentralt i høve dei fleste bygder og områdesenter. Såleis utgjer Lonevåg eit viktig knutepunkt i eit skilje mellom spreidd bygdestruktur og framveksten av områdesentra som tettstader. Dette inneber at ein særleg i Lonevåg og Valestrand/Hauge vil ha fokus på tettstadutvikling som inneber mellom anna fortetting og blanda føremål av bustad og næring, samt utvikling av kultur- og fritidstilbod som skal tene alle innbyggjarar. I samband med utarbeiding av kommuneplanen sin samfunnsdel vil ein på ny drøfte Osterøy kommune sine overordna arealstrategiar med eit særskilt fokus på berekraftig utvikling, infrastruktur, klima og folkehelse. Det overordna føremålet med kommuneplanen sin samfunnsdel er å ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunen. Det er 12 år sidan Osterøy kommune sist utarbeida samfunnsdelen til kommuneplanen. Føresetnadane for framtidig utvikling har endra 14

59 seg etter dette. Særleg gjeld dette i høve til økonomisk vekst, klimaendring og ei aukande eldre befolkningsgruppe. Det er difor trong for ein plan som legg vidare føringar for korleis me forventar og ynskjer at Osterøysamfunnet skal vere, jobbe i og leve i framover. Planprogrammet til kommuneplanen sin samfunnsdel skisserer 5 overordna utfordringar og verdigrunnlag som arbeidet med samfunnsdelen må ta med seg inn i utarbeidinga av planen. Desse er: Møte mellom fortid og framtid, klimaendringar, eit berekraftig samfunn, god folkehelse for alle, og eit trygt samfunn. I 2014 starta kommunen arbeidet med ein kommunedelplan for sjø og strandsona. Planen er under utarbeiding og det overordna føremålet er å sikre urørt og attraktiv sjøareal og strandsone for rekreasjon og friluftsliv. Særskilte tema som planen vil omfatte er: friluftsliv, næring, småbåthamn/naust, bruk av gamle bygg i strandsona og akvakultur. I samband med dette planarbeidet har ein og satt i gang nye barnetråkkregistreringar og ei temakartlegging som skal kartlegge og verdsette friluftslivområder i kommunen. PÅGÅANDE PRIVATE REGULERINGSPLANAR I OSTERØY KOMMUNE; Detaljregulering for Holmane næring Detaljregulering for Småland næring Detaljregulering for Hoshovdstølen bustad Reguleringsendring Rundhovde bustad Detaljregulering for Olsnes Detaljregulering for Stuttåsen (bustad) Detaljregulering for Vevleheiane bustad Reguleringsendring Lonevåg sentrum gnr 13, bnr 21 m.fl Detaljregulering for Gloppemyra Næring Trekk i den økonomiske utviklinga for Osterøy kommune Utgiftsutjamning Delar av rammetilskotet er basert på ei utjamning mellom kommunane i høve til kor stort kostnadsbehov det er lagt til grunn at dei einskilde kommunane har. Det er 25 kriterium som er brukt i utgiftsutjamninga. Det er folketalet i ulike aldersgrupper, samt 15

60 ulike demografiske og sosiale kriterium, som har ulik vekting i høve til kor mykje det er lagt til grunn at dei ulike kriteria betyr for økonomien til kommunane. I tillegg til utrekning av kostnadsindeksen basert på desse kriteria, vert det lagt inn trekk for elevar i privatskular i kommunen. Diagrammet syner utviklinga i utgiftsutjamninga frå Osterøy kommune har ein indeks på 104,6 i Det betyr at det vert lagt til grunn at det er knapt 5 % dyrare å driva Osterøy kommune enn ein gjennomsnittskommune som vil ligge på 100. Tilbake i 2011 var tilsvarande indeks 107,3. Såleis burde kommunen ha nesten 5 % høgare samla inntekt enn gjennomsnittskommunen for å kunne gje eit likeverdig tenestetilbod. Kostratala for 2014 syner derimot at Osterøy har 3,7 % lågare samla driftsinntekt pr innbyggar enn gjennomsnittet for landet. Tabellen under syner brutto driftsinntekt pr innbyggar i 2014, dvs alle inntektene samla delt på talet på innbyggararar. Kr pr innb Osterøy Landet Differanse Dersom ein legg til grunn eit innbyggartal på 7 842, vil differansen utgjere om lag kr 21,1 millionar i årsinntekt i høve til gjennomsnittet for landet. Tek ein omsyn til at Osterøy i tillegg er 5 % dyrare å drifte enn gjennomsnittet, ser ein at kommunen har ein betydeleg utfordring i å kunne gje eit like godt tenestetilbod som gjennomsnittskommunen. I kommuneproposisjonen for 2015 vart det varsla ein gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i samband med kommuneproposisjonen for 2017 som kjem våren Dette må sjåast i samband med fokuset på kommunereform/kommunestruktur. Lånegjeld Oversyn over lånegjeld eks formidlingslån: Lånegjeld Låneopptak Avdrag Lånegjeld Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt: Osterøy kommune har ikkje hatt særskilt stor lånegjeld i høve til storleiken på kommunen. Heller ikkje i høve til inntektsnivået. Diagrammet frå åra syner at me har lagt 16

61 midt i sjiktet i regionen når det gjeld lånegjeld i % av inntekt. Det er såleis ikkje dette området som har vore hovudårsaka til den vanskelege økonomien til kommunen, samanlikna med andre kommunar. Det er likevel svært viktig å ha fokus på lånegjelda, då den gjev eit vesentleg bidrag til årleg utgift for kommunen. Både i 2013 og 2014 var samla rente- og avdragsutgift rett under kr 20 millionar. Dette er såleis ein stor utgiftspost for kommunen. Med aukande investeringsnivå får kommunen betydeleg auke i rente og avdragsutgifter framover, samt at ein i større grad vert sårbar for auke i rentenivået i åra som kjem. Med bakgrunn i at kommunen ikkje har stor lånegjeld samanlikna med andre, vil det kunne vera rom for å lånefinansiere utgifter til investeringstiltak som er føremålstenlege og nødvendige for drifta til kommunen, og særleg til tiltak som kan gje innsparing samla for kommunen. I denne samanhengen er det viktig å ha ein lang tidshorisont, og søkje framtidsretta løysingar som òg kan spara kommunen for utgifter lenger fram i tid. Dette er ei vanskeleg øving, men viktig å vera bevisst på i samband med planlegging av tenester og strukturar i kommunen i åra som kjem. Prinsipielt er det lagt til grunn at det i hovudsak vil vere økonomisk gunstig at kommunen nyttar eigne anleggsmidlar, t.d. bilar og bygningar i staden for å leige tilsvarande. Dette vil medføra auka investeringsutgifter, men vil òg redusere samla utgift i driftsrekneskapen. Det er likevel viktig å vere merksam på at lønsemda med lånefinansiert investering for å redusere driftsutgifter vil vere dårlegare jo høgare rentenivået på lånegjelda vert. Ein stor del av auken i lånegjeld i åra som kjem har samanheng med endring i skulestruktur som er vedteke i heradsstyret, og som medfører behov for investeringar i skulelokale. Investeringane skal gje driftsmessige innsparingar, men det er viktig å vere merksam på at ein kan verte meir sårbar i høve til endring i rentenivået. Ei løysing på auka renterisiko kan vere fastrenteavtalar. Mykje av auken i lånegjeld knyt seg òg til sjølvkostområda vatn og avlaup. Det er planlagt store naudsynte investeringar i åra som kjem. Når det gjeld desse investeringane og låneopptaka, vert ikkje kommunen så sårbar for renteauke som for anna lånefinansiert investering, då renteutgift knytt til sjølvkostinvesteringar inngår i grunnlaget for utrekning av årsgebyr frå abonnentane. Såleis vil ein med auka renteutgift òg få auka gebyrinntekt. Fondsreservar Osterøy kommune har i mange år slite med budsjettbalansen og dei årlege rekneskapsmessige resultata. Som følgje av dette er fondsreservane brukt opp, og ein har ikkje frie driftsmidlar tilgjengelege som kan nyttast som buffer i høve til negative overraskingar i drifta i einskildår, eller nyttast som finansiering av særskilte tiltak utover budsjettert omfang på tenestene, når det syner seg behov for dette. Det vil vera svært gunstig for den løpande drifta og styringa for kommunen å kunna balansere drifta med avsette midlar framfor å måtte kutte på drifta så snart ein får avvik i høve budsjettet. Ved varige negative avvik, vil ein i alle høve måtte tilpasse driftsnivået, slik at ein driv økonomisk forsvarleg. Økonomiplanen har ei målsetjing om å skape gode driftsresultat slik at kommunen klarar å dekkje alle løpande utgifter gjennom løpande inntekter i drifta, samt ha midlar til å setje av til fond. 17

62 Netto driftsresultat utvikling Tabellen under syner utviklinga i netto driftsresultat for rekneskapsåra , samt budsjett (i mill. kr) Bud Nto dr.resultat -18,1 3,6 16,1-7,4-0,1 5,5 12,5 2,0 I prosent -4,9 0,9 3,8-1,6 0 1,0 2,3 0,4 Tabellen syner at det har vore store variasjonar i netto driftsresultat, og ein markert betring i 2009 og vart eit stort steg tilbake, og syner at det er behov for både stram styring og omlegging av kostnadsstrukturane for å få varige gode økonomiske resultat. Netto driftsresultat er ikkje det same som det rekneskapsmessige resultatet (meir- eller mindreforbruk) i årsrekneskapen til kommunen. Netto driftsresultat er resultatet før ein tek omsyn til bruk av fond og avsetjing til fond, samt bruk av mindreforbruk frå tidlegare år eller inndekning av meirforbruk frå tidlegare år. Netto driftsresultat skal såleis syne resultatet av drifta det aktuelle året utan at ein tek omsyn til midlar ein set av til seinare år, eller midlar ein nyttar av resultat frå tidlegare år. Driftsbudsjettet økonomiske rammer Inntektsutvikling Ved utrekning av inntektssida til kommunen vert det teke utgangspunkt i dei statlege føresetnadene slik det er lagt opp til i Kommuneproposisjonen for For 2016 er det lagt opp til ein realvekst i frie inntekter for kommunane på mellom kr 4,5 og kr 5 milliardar Veksten er rekna i høve til det nivået som er lagt til grunn i samband med Revidert nasjonalbudsjett for I framskrivinga for Osterøy er det lagt til grunn inntektsvekst i tråd med Kommuneproposisjonen. Det er lagt til grunn at auken i frie inntekter skal dekkje: Meirutgift som følgje av demografi (folketal og alderssamansetjing). Kr 1,7 milliardar. Pensjon. Kr 0,8 milliardar. Generell styrking av velferdstenestene Meir fleksibelt barnehageopptak. Kr 0,4 milliardar. Rusomsorg. Kr 0,4 milliardar. Helsestasjon og skulehelsetenesta. Kr 0,2 milliardar. 18

63 Kr I skatt/rammetilskot for planperioden er det òg innarbeidd ein reduksjon/trekk i rammetilskotet knytt til auka i tale på privatskuleelevar. Skatt og rammetilskot Kommuneproposisjonen signaliserer ein realvekst i samla frie inntekter for kommunesektoren. Med frie inntekter er meint skatt og rammetilskot. Sidan inntektsutjamninga ligg som ein del av rammetilskotet, er det viktig å sjå utviklinga i skatteinntekt saman med utviklinga i rammetilskotet. På bakgrunn av ein deflator på 2,9 % er samla skatt- og rammetilskot for Osterøy kommune rekna til kr 402,0 millionar for 2016, ein auke på kr 18,3 millionar i høve siste prognose for Det utgjer 4,8 %. Utrekning av venta skatt og rammetilskot i Skatt og rammetilskot planperioden er gjort på grunnlag av reknearkmodellen til KS og på bakgrunn av tal frå Kommuneproposisjonen. Rammetilskotet inkluderer både inntektsutjamning og utgiftsutjamning mellom kommunane. Inntektsutjamninga skal jamne ut forskjellar i skatteinntekt mellom kommunane, medan utgiftsutjamninga skal jamne ut forskjellar i utgiftsbehov mellom kommunane. Ei generell problemstilling i høve til budsjettering av rammetilskotet er innbyggjartalet med fordeling på aldersgrupper. Endringar i samansetninga av befolkninga kan gje store utslag på utgiftsutjamninga i rammetilskotet, samt at endra innbyggartal vil gje endra innbyggartilskot. I planperioden er det gjort ein føresetnad om ei årleg realstyrking med 0,25 % i skatt/rammetilskot som følgje av auka innbyggartal. Eigedomsskatt Med heimel i Eigedomsskattelova 3 og 4 vart det innført eigedomsskatt på alle eigedomar i Osterøy kommune frå og med Osterøy kommune sin sats for bustad- og fritidseigedomar er 5 promille i Generell sats for andre eigedomar er 7 promille. I rådmannen sitt framlegg til økonomiplan for er det lagt opp til å halde eigedomsskatten på bustad og fritidseigedomar på 5 promille i heile planperioden. Eigedomsskatten vert rekna på grunnlag av fastsette takstar og årleg vedteken skattepromille. Med uendra skattepromille vil inntekta reelt verte litt oppspist år for år, då denne inntekta ikkje aukar i høve til inflasjonen. Same effekt vil det vere på lommeboka til privatpersonar 19

64 som betalar eigedomsskatt. Dersom dei får årleg lønsauke og auka inntekt, vil eigedomsskatten år for år ha mindre betyding for økonomien deira. Kompensasjon for meirverdiavgift Ordninga med kompensasjon av meirverdiavgift medfører ein generell kompensasjon for kommunane sine utgifter til meirverdiavgift, med nokre få unntak. Mva-kompensasjonen knytt til driftsutgifter vert inntektsført i driftsrekneskapen medan mvakompensasjon frå investeringsutgifter vert inntektsført i investeringsrekneskapen. Renteinntekt, utbytte og liknande Inntektene er i hovudsak knytt til følgjande element: * Løpande renteinntekt på likviditet/bankinnskot/pengemarknadsfond * Renter av utlån. * Provisjon for garantiar til andre * Evt utbytte frå BIR AS, samt Gjensidige. Andre generelle statstilskot Denne posten omfattar i hovudsak kompensasjon frå staten som følgje av at kommunen har bygd ut tenestetilbodet som ein del av statlege handlingsplanar. Dette gjeld mellom anna i høve til eldrereforma, psykiatri og grunnskulereforma (skulestart frå 6 år og ikkje 7 år som før). Årleg kompensasjon er knytt til rentenivået, der flytande husbankrente gjennom året er grunnlaget for utrekning av årleg kompensasjonstilskot. Utgiftsutvikling Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Budsj Løn eks sos Endr i % 11,6 % 6,9 % 2,9 % 1,8 % 2,3 % Lønsutgift er den største utgiftsposten i alle kommunar. Tabellen over syner samla løn (utanom pensjon og arbeidsgjevaravgift) for åra i Osterøy, samt prosentvis endring i høve året før. Høg lønsvekst gjev utfordringar knytt til balansering av økonomien. Rammetilskotet til kommunane vert auka med ein prosentsats, der lønsveksten er den største delen og prisveksten ein mindre del. Når lønsutgiftene i kommunen aukar meir enn årslønsveksten som er berekna og lagt til grunn for rammetilskotet, vert det ein meirkostnad som kommunen sjølv må finne inndekning for. 20

65 I økonomiplanen er rammene til sektorane framskrive med ein nominell auke på 1,87 % i høve til budsjettnivået for Med ein føresetnad om 2,9 % løns- og prisvekst, vil dette utgjere ein innstramming på om lag 1 % for sektorane, noko som utgjer om lag kr 4 millionar. Hovudfokuset i planperioden vert å tilpasse kommunen sine samla utgifter til samla inntektsnivå, og samtidig klare å byggje opp eit disposisjonsfond. Pr i dag har kommunen ingenting i disposisjonsfond, og såleis ingen driftsbuffer mot uføresette hendingar som påverkar budsjettsituasjonen negativt, og har ikkje høve til eigenfinansiering av delar av investeringane. Vedteken strukturendring innan skule skal gjennomførast i planperioden og er ein del av arbeidet med å tilpasse utgiftene til inntektsnivået. Målet er å skape ein driftssituasjon som ikkje er kontinuerleg avhengig av kortsiktige tiltak for å balansere økonomien det einskilde driftsår. Klarer kommunen dette vil det betre situasjonen i høve til å kunne planlegge realistisk for dei ulike tenesteområda og ikkje vere tvungen til å gjennomføre kortsiktige krisetiltak og gjennomføre ei drift som ikkje er i tråd med dei planane ein har lagt. Alle lokale satsingar og prioriteringar, nye og auka behov, statlege satsingar som evt ikkje er finansiert, samt uføresette hendingar, må finansierast innanfor rammene i planperioden. Det er auka fokus på kostnadene knytta til strukturane i drifta og å utnytte effektiviserings- og stordriftsfordelar i større grad. Dette synast å vere einaste vegen til å frigjere midlar som kan nyttast til å yta tilstrekkelege tenester i kvalitet og omfang innanfor dei økonomiske handlingsrammene ein kjenner pr i dag, og innanfor eit stadig aukande behov og krav til tenesteytinga. Økonomiplanen skal vera saldert og i balanse kvart einskild år. Organisasjon og medarbeidarane Hovudutfordringar og satingsområde: Området organisasjon og medarbeidar er eit felt som tidlegare har hatt hovudtyngda på driftsog forefallande oppgåver. Grunna dei utfordringane Osterøy kommune som organisasjon står ovanfor er det naudsynt å tenkje meir heilskapleg, overordna, strategisk og utviklingsretta om korleis ein arbeider med større problemstillingar innan organisasjon og medarbeidarområdet. Rådmann har i hovudsak definert 4 hovudsatingsområde for organisasjon og medarbeidar: Leiarutvikling, fråver og nærversarbeid, digitalisering og revisjon av personalpolitikken. Visjon Ein har vidare ein visjon som den einskilde tilsette i Osterøy kommune skal sikte mot: Saman om gode tenester Verdiar Vidare har ein etablert nokre verdiar som skal rettleie organisasjonen og den enkelte i det dagleg arbeidet ved sida avd et som fremgår av lover, regler, forskrifter osv. Respekt Omsorg Tydeleg Ærleg 21

66 Leiarutvikling: Leiarutvikling er eit viktig satsingsområde for Osterøy kommune. Rådmann gjennomførte eit leiarutviklingsprogram tilbake i 2009 med fokus på leiing og leiarteori. Det er naudsynt å fortsatt utvikle leiarane i leiarrollen, då hovudsakeleg med fokus på samhandling mellom leiar og dei tilsette og gjere leiarane trygge i leiarrolla. Leiarutvikling er ein kontinuerleg prosess som må gjentakast med jamne mellomrom etter som organisasjonen utviklar seg. Kommande leiarutviklingsprogram vil strekke seg over 1 2 år. Eit slikt fokus i leiarutviklinga legg til rette for leiing av kunnskapsmedarbeidarar, kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i organisasjonen. Fråver og nærværsarbeid Osterøy kommune hadde eit sjukefråver på 7% i Dette er om lag 2-2,8% lågare enn gjennomsnittleg fråvere for kommunane samla sett og KS-området. Fråver og nærværsarbeid er eit kontinuerleg prosess som ein aldri kan sleppe taket i og må vere godt forankra på alle nivå i organisasjonen. Organisasjonen har sett som mål å redusere fråveret i første omgong til 6,5% ved utgongen av Det viktigaste fokuset for organisasjonen sitt sjukefråversarbeid blir å utvikle og ta i bruk eit felles system for oppfølging av sjukemeldte arbeidstakarar og/eller dei som står i fare for å bli sjukemeldte. Eit felles system saman med riktig opplæring til både tilsette og leiarar vil kunne medverke til å redusere fråveret ytterlegare i organisasjonen og styrke nærvær, samhald og arbeidsmiljø mellom dei tilsette og leiarane. Arbeidet med å utvikle eit felles system er allereie starta og forankra både i leiinga, verneombod og tillitsvalde. Dei kommande åra må ein arbeide med å ta i bruk nytt oppfølgingssystem og etablere eit eller fleire utviklingsprosjekt som bidreg til god kulturbygging, myndiggjorte medarbeidarar og helsefremjande arbeidsplassar i sektorene. Sjukefråvær utvikling Digitalisering Ein har dei siste åra hatt ei stor satsing på digitale fagsystem i samarbeid med nordhordalandskommunane. Elektroniske system som KF sitt kvalitetssystem, visma enterprise sine webmoduler og Websak Focus, gir tilgang til elektroniske oppslagsverk innan lov og avtaleverk, årshjul, avvikssystem, fullelektronisk arkiv og personaladministrasjon. Systema skal effektivisere manuelle transaksjonar og føringar samtidig som ein sikrar at informasjon blir riktig lagra og er lett søkbar uavhengig av sakshandsamar. Hovudutfordringa til organisasjonen blir å ta ut effektiviseringsgevinst frå dei elektroniske systema og sikre god innføring og opplæring til involverte partar. Ein må kontinuerleg arbeide med å tilrettelegge interne rutinar og prosessar slik at systema blir utnytta på best mogleg og effektive måte samtidig som ein sikrar at verdifull kompetanse blir verande i organisasjonen. Det er utvikla ein IKT strategi for framtidig vedlikehald og investering i digitale system og utstyr. 22

67 Revidere personalpolitikk Personalpolitikk vil sei retningslinjer for korleis leiinga kan arbeide planmessig med dei menneskelege ressursane i organisasjonen. Einoppdatert personalpolitikk vil gje kommuneorganisasjonen eit godt styringsverktøy inn i dei utfordringane kommunen no står framfor med nedbetalt bru, tilflytting, høg aldersamansetting og nyrekruttering. Deler av kommunen sin personalpolitkk er på plass, men det er likevel behov for oppdateringar og revideringar av viktige område som kompetanseutvikling, rekruttering, heiltid/deltid og sjukefråvere. Kompetanseplanlegging Eit spesielt område som kommunen treng å arbeide med, er kompetanseplanlegging. Osterøy kommune har ei høg andel ufaglærte, spesielt innan sektoren helse, omsorg og sosial. Sektoren har utarbeida strategisk kompetanseplan for sin sektor og ein vil det kommande året arbeide med å få utarbeida ei samla overorda kompetanseplan for heile organisasjonen. Ein har starta arbeidet med å informere og legge til rette for at tilsette skal elektronisk registrere sin kompetanse i lønn og personalsystem. Kompetanseplanen vil kunne vere rettleiande for kommunen sin rekrutteringsstrategi som vil vere eit viktig verktøy i dei kommande åra grunna høg alderssamansetting. Utdanningsnivå helse og sosial: Utdanningsnivå Oppvekst, undervisning og kultur (utan undervisningspersonell): 23

68 Utdanningsnivå undervisning/skule: Utdanningsnivå stab: Alderssamansetjing Høg alderssamansetjing gjeld spesielt i skule og ved Osterøytunet. Einingane innan skule og Osterøytunet har høg andel av tilsette i alderen 55 til 62 år som i dei kommande åra vil avslutte sitt arbeidstilhøve i kommunen grunna pensjonering. Organisasjonen må vere budd på at verdifull kompetanse kan forsvinne ut av organisasjonen på kort tid, og må arbeide med å sikre ein strategi for erfarings og kompetanseoverføring. Det vil og vere naudsynt å sjå på løn og lønsdanning, og bruk av lønn og verkemiddel for å rekruttere og behalde kompetanse. Føremålet med gjennomgang av lønsområdet er blant anna å etablere ein lønspolitikk som gir meining for organisasjonen og å skape forutsigbarhet på området. Aldersfordeling kommunal 24

69 Aldersfordeling undervisning/skule Målstyring Det er framleis behov for oppdatering av målarbeidet i kommunen, der målsetjingar og rapportering på mål vert sett i system på alle nivå. Dette er eit omfattande og viktig arbeid som kommunen vil arbeide vidare med i planperioden. Målstyringssystemet skal vere både eit styrings- og rapporteringssystem, samt ein metodikk for organisasjonslæring og forbetring. Dette skal skje gjennom dialog med dei sentrale aktørane i verksemda; å så visjonane, skape dialog rundt kritiske suksessfaktorar på brei basis og vere samde om korleis ein målar resultatoppnåing. Det å gje honnør ved gode resultat og merksemd ved dårlege vil stå sentralt. Dei einskilde tenestene har utvikla eigne indikatorar som skal bidra til å kunne bedømme ei positiv eller negativ utvikling i tenestekvaliteten. Samstundes har me indikatorar som er like for alle tenesteområde. Dei er: - Budsjettavvik - Sjukefråvær - Alle medarbeidarar skal ha medarbeidarsamtale. I denne planen er mange indikatorar målsett med eit langsiktig mål (2017) for utviklinga i tenesta. 25

70 Helse, omsorg og sosial Rammer i økonomiplanen: Ramma for 2016 er fastsett på bakgrunn av opphavleg budsjett for Det er lagt inn generell innstramming på om lag 1 % for alle sektorane i 2016, og ytterlegare 1 % i kr 2016 kr 2016 kr 2016 kr 2016 kr (Tal i kr) Rekneskap Budsjett ØP ØP ØP ØP Helse, omsorg og sosial Stor nedgang i budsjett 2015 i høve til rekneskap 2014 skuldast ordninga med kommunal medfinansiering av somatiske tenester som utgår frå og med Framskrivinga er basert på vedteke budsjett for Evt meirutgift innan sektoren i løpet av 2015 vert ikkje hensyntatt/vidareført i framskrivinga. Dette følgjer òg av heradsstyret sitt budsjettvedtak som seier at evt avvik skal dekkast innan den einskilde sektor. 26

Finansrapport Vinje kommune. Rapport 2015 1 januar til 30 april

Finansrapport Vinje kommune. Rapport 2015 1 januar til 30 april Finansrapport Vinje kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 2015 1 januar til 30 april Vinje kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler

Detaljer

Finansrapport Fredrikstad kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2014 1 januar til 31 desember

Finansrapport Fredrikstad kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2014 1 januar til 31 desember Finansrapport Fredrikstad kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 2014 1 januar til 31 desember Fredrikstad kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje

Detaljer

Finansrapport Aurskog Høland kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2015 1 januar til 31 august

Finansrapport Aurskog Høland kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2015 1 januar til 31 august Finansrapport Aurskog Høland kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 2015 1 januar til 31 august Aurskog Høland kommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje

Detaljer

Finansrapport Fredrikstad kommune. Rapport 2014 1 januar til 31 august

Finansrapport Fredrikstad kommune. Rapport 2014 1 januar til 31 august Finansrapport Fredrikstad kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 1 januar til 31 august Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Fordeling

Detaljer

Finansrapport Kvinnherad kommune

Finansrapport Kvinnherad kommune Finansrapport Kvinnherad kommune Gjeldsportefølje kommunenummer 1224 2. tertial 2013 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Side 5: Krav i finansreglement

Detaljer

Finansrapport Hordaland fylkeskommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2015 1 januar til 31 desember

Finansrapport Hordaland fylkeskommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Rapport 2015 1 januar til 31 desember Finansrapport Hordaland fylkeskommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 2015 1 januar til 31 desember Hordaland fylkeskommune - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje

Detaljer

Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. 1. tertial 2012

Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. 1. tertial 2012 Finansrapport Stord kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler 1. tertial 2012 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Fordeling rentebinding Side 5:

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2014/927-5 Saksbehandlar: Ingvar Skeie Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Samandrag Fylkeskommunen

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Tilleggsinnkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Formannskapet Møtedato: 28.10.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål: Side 1 av 5 VEDLEGG 3 Rapportering på finansporteføljen per. 31.august 2014 Gjeldande finansreglement seier at fylkesrådmannen 3 gonger i året legg fram for fylkestinget rapport for finansforvaltninga.

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 20.10.2015 Tid: 14:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Finansrapport Vinje kommune. Rapport 2016 1 januar til 30 april

Finansrapport Vinje kommune. Rapport 2016 1 januar til 30 april Finansrapport Vinje kommune Forvaltning av gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Rapport 2016 1 januar til 30 april (Rapportdato 30. april, utskrevet 10. mai 2016) Vinje kommune - Forvaltning av gjeldsportefølje

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Rapportering finans 31.08.2014

Rapportering finans 31.08.2014 Rapportering finans 31.08.2014 Reglane for rapportering er heimla i forskrift om finansforvaltning for kommunar og fylkeskommunar gjeldane frå 1 juli 2010 samt Fjell kommune sitt nye finansreglement vedtatt

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2011/446 Arkivkode: 209 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Administrasjonen si tilråding: Finansrapport 2010 vert

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013

Finansrapport 2013 FINANSRAPPORT. Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 FINANSRAPPORT Vedlegg til økonomirapport pr. 31.12.2013 Bakgrunn I samsvar med Møre og Romsdal fylkeskommunes finansreglement vedtatt av fylkestinget 15.06.10 skal det rapporterast om finansforvaltninga

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 Finansreglement for Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 INNHALD: 1 Finansreglementet sitt virkeområde...3 1.1 Føremålet med reglementet...3 1.2 Kven reglementet gjeld for...3 2 Heimel

Detaljer

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010

Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Arkivsak: 200909874-4 FYLKESRÅDMANNEN: 27. MAI 2010 Fylkesrådmannen la i møte den fram sak om Endring av reglement for finansforvaltninga i Hordaland fylkeskommune. Fylkesrådmannen opplyste i møtet at

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

Finansrapport Kvinnherad kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Årsrapport 2012

Finansrapport Kvinnherad kommune. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler. Årsrapport 2012 Finansrapport Kvinnherad kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Årsrapport 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2: Innholdsfortegnelse og forbehold Side 3: Oppsummering Side

Detaljer

Torsken kommune Møteinnkalling

Torsken kommune Møteinnkalling Torsken kommune Møteinnkalling Formannskapet i Torsken Utvalg: Møtested: formannskapssalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: 24.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 778

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning november 0,08 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2014/2240 Arkivkode: 250 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet NIVÅ PÅ RENTESIKRING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010)

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) Første gang vedteke i kommunestyre 01.11.2010, PS80/10 Revidert versjon vedteke i kommunestyre 24.09.2012 Innhald:

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Luster kommune; Reglement for finansforvaltning 1. FØREMÅL Føremålet med reglementet for finansforvaltninga er å gje rammer og retningsliner for korleis forvaltninga av kommunen sine innlån og plasseringar

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 6 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 11 Mars 2013 Nøkkeltall pr. 27. mars SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Desember 2012 Nøkkeltall 31 desember 2012 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015.

Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Levanger kommune. Låneporteføljen Rapport 31. august 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

ENDRING AV REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGA I HORDALAND FYLKESKOMMUNE.

ENDRING AV REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGA I HORDALAND FYLKESKOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 200909874-2 Arkivnr. 107 Saksh. Nøttveit, Egil Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.05.2010 08.06.2010-09.06.2010 ENDRING AV REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Februar 2013 Nøkkeltall 28. februar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015.

Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Verdal kommune. Låneporteføljen Rapport 30. september 2015. Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Institusjon Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Institusjon Referanseindeks* Avkastning april 0,15 % 0,06 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,16 %

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Finansrapport Kvam herad

Finansrapport Kvam herad Finansrapport Kvam herad Gjeldsporteføljen heradsnummer 1238 Årsrapport 2010 Forbehold Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift for finansforvaltning

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 2. juni 2015 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Låneporteføljen 31.12.2015

Låneporteføljen 31.12.2015 Verdal kommune. Låneporteføljen 31.12.2015 Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Innhold: Kort sammendrag. Rapportering i hht. krav i forskrift og eget finansreglement. Kort sammendrag:

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2014 Nøkkeltall pr 30. september SKAGEN Høyrente siste måned 0,20 % Referanseindeks* siste måneden 0,11% 3 mnd NIBOR siste måneden 0,14 % SKAGEN Høyrente siste 12

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Flora kommune

Reglement for finansforvaltning Flora kommune Reglement for finansforvaltning Flora kommune Vedteke av Flora bystyre den 15.6.2010 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementet sitt virkeområde... 3 1.1 Føremål med reglementet... 3 1.2 Kven

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer