BRANNBULLEN. Velkommen til Stavanger. og Lyse. Sikkerhet gir verdiskapning BRANNFORUM Useriøse aktører. Clarion Hotel, 2.-4.

Transkript

1 TEKNAS BRANNSEMINARER BRANNFORUM 2009 Velkommen til Stavanger og Lyse Tekna kan nok en gang ønske velkommen til Brannforum. Denne gang i samarbeid med energi - selskapet Lyse. Arrangementet finner sted på Clarion Hotel i Stavanger, februar Årets program tar for seg blant annet hvilke utfordringer vi står overfor, trusler og sikkerhet. Brannforum har i alle år samlet deltagere som er dyktige i sine fag, Også denne gang vil engasjerte foredragsholdere bidra til å formidle nyttig og aktuell informasjon. Clarion Hotel, februar 2009 Useriøse aktører Sikkerhet gir verdiskapning Oljebrann og hvordan slukke eksplosjon i en generator har opptatt bransjen lenge. Kjell Carrander i ABB Power Trans - former AB, vil på Brannforum 2009 advare mot useriøse firmaer som påstår å ha kompetanse og kan forhindre ulykker, blant annet når det gjelder brann og eksplosjon i transformatorer. Påmelding Brannforum 2009: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (bilde) sier at kommunene opplever et stort behov for bedre rådgivning om risikokartlegging og forebyggingstiltak. Og fra 1. januar neste år er dette ansvaret lagt til NVE. -Vi har også styrket arbeidet betydelig ved å øke midlene til dette arbeidet med over 30 % - til 108 millioner kroner, sier han.

2 2 Til Stavanger og Lyse Det går mot Brannforum for 18. gang og endelig står Stavanger for tur. Tekna har gjort et grundig forarbeide i nært samarbeide med Lyse som stiller som vertsselskap. Alt er i boks - Både på vegne av Lyse Infra og moderselskapet er det en glede for Lyse å ønske Brannforum 2009 velkommen til Stavanger og regionen vår. Vi har siden det meget vellykkede Brannforum i Ålesund i februar hatt en kontinuerlig prosess gående med å sette sammen programmet for kommende Brannforum. Dialogen med våre mest erfarne personer innen sikkerhet i kraftanlegg, som vi har kalt vår ressursgruppe, har gitt gode og viktige innspill. Vi har måttet ta et vanskelig valg når det gjelder hvilke temaer det skal fokuseres på i de enkelte sesjoner. Vi søker dagsaktuelle temaer og tar opp det vi tror de mange deltagere, som bruker av sin dyrebare tid til å delta på Brannforum, er mest opptatte av. Vi har videre lagt stor vekt på å få frem aktørenes og deltagernes erfaringer fra hendelser, hvordan alvorlige konsekvenser er blitt avverget og høre om de enkeltes praksis innen sikkerhetsarbeidet. Vi har måttet finne frem til aktører som er dyktige i det de fremlegger, som har evnen til å fange deltagernes interesse og som vil skape engasjement. Jeg tror vi har lyktes med dette også denne gangen. Brannforum har i alle år samlet deltagere som er dyktige i sine fag, rike på erfaring og som bidrar til givende diskusjoner i paneldebattene og i sammenheng med innleggene. Dette fører til et brannforum med høy aktivitetsføring. Administerende direktør i Lyse Nett AS, Bjørn Torkild - sen, sier til Brannbullen at selv om Lyse har sitt grunnfjell innenfor energioverføring, så ser man på seg selv i dag mer som et infrastrukturselskap. - Lyse har gjennom de siste årene utviklet seg fra å være en tradisjonell bedrift som leverer energi basert på vannkraft, til å være fullt på høyde også innen de mer alternative energiformer - som vindkraft og gass. Bredbånd I tillegg sier han at selskapet nå også satser innen Inter - nett, IP-TV, filmleie og IPtelefoni levert gjennom fiber. - Produktet kaller vi Altibox og er en fiberoptisk bredbåndløsning som gir deg mulighet for interaktivt tv, lynraskt internett og gratis tellerskritt i èn og samme fiberkabel, forteller Torkildsen, og legger til at selskapet har vært en pioner i å utvikle totalløsninger for kunder - der både energi og telefoni går gjennom samme pakke - så å si. Sikkerhetsarbeidet Under Brannforum 2009 vil Lyse fortelle om bredden i sitt sikkerhetsarbeid. Dette går blant annet på hvilke analysearbeid som brukes, øvelser og hvordan man gjennom dette implementerer dette i det daglige arbeid - samt de ansattes holdninger. Torkildsen sier at sikkerhetsarbeidet er styrt gjennom èn organisasjon i selskapet. Administerende direktør Bjørn Torkildsen i Lyse Nett AS sier at selskapet ser positivt på å samarbeide med lokale brannvesen. - Ellers er vår holdning til øvelser og sikkerhet at det beste er å ha et nært samarbeid med lokale brannvesen. Vår erfaring er at det er langt tryggere å gi en profesjonell etat innsikt i våre behov - enn omvendt, sier Bjørn Torkildsen. Eksplosjoner er også denne gangen et viktig tema. Vi skal ta for oss trusselbildet mot kraftfor-syningen, håndtering av informasjon når ulykker et faktum, og mye mer. Vi viser til programmet i dette nummer av Brannbullen. Nye erkjennelser og erfaringer har ført til nytenkning og bedre løsninger for bedre sikkerhet og lavere kostnader. Mer om dette på Brannforum i Stavanger. Vi treffes der. Ole Arnt Westberg Arthur Gjengstø, NVE, Bjørn Honningsvåg, Lyse, Tor Høglo, Eidsiva vannkraft AS Cato Lund, Salten kraftsamband, Kari Jensen, DSB, Knut Ove Lien, Statkraft Energi AS Stein Inge Lunde, Skagerak kraft Rune Vassdal, BKK, Tommy Magnusson, Vattenfall/Ringhals Tilrettelegging Brannforum 2009 blir faglig tilrettelagt og gjennomført av Tekna, ved Ketill Børge-Ask, Ole A. Westberg og Bjørn Honningsvåg, Lyse. I tillegg har forumet en referansegruppe som består av disse: Olav Mandt, Agder Energi Carl-Erik Pedersen, E-CO Vannkraft, Øystein Aspenes, Troms Kraft Produksjon Finn Gram, Østfold Energi Produksjon Geir Vårdal, Sira-Kvina Kraftselskap Tor Petter Pedersen, Hydro Energi, Ole Kristian Grøtnes, Trønder Energi Bård Lunde, Narvik Energi AS Magne Tveit, Jernbaneverket Ansvarlig utgiver: Tekna Teknisk- naturvitenskapelig forening Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: Nr. 1 TRYKK AS

3 3 For hele regionen Lyse er et energi- og kommunikasjonsselskap eid av 16 kommuner i Sør-Rogaland. Virksomheten omfatter produksjon og salg av energi- og telekomprodukter, samt bygging og drift av infrastruktur. Kjerneområdet er kraftproduksjon Lyses kjernevirksomhet har i snart 100 år vært produksjon og overføring av kraft. Av en total omsetning i Lyse - konsernet i 2006 på 3,5 mrd kroner, utgjorde produksjonsvirksomheten i overkant av 60 %. Til sammen har Lyse 11 hel - eide vannkraftverk. I tillegg eier Lyse et termisk kraftverk basert på overhetet damp fra avfallsforbrenning. 6. største kraftprodusent Lyses gjennomsnittlige produksjon i perioden 1997 til 2006 var 5,5 TWh pr år. Dette tilsvarer forbruket i husstander og gjør Lyse til den 6. største leverandør av vannkraft i Norge. Av den samlede produksjonen kommer nesten 37 % fra de heleide kraftverkene. Resten kommer fra eierandeler i Sira-Kvina kraftselskap (41,1 %), Ulla-Førre verkene (18 %) og Jørpeland Kraft AS (66,7 %). Lyse disponerer ca 5 % av den totale produksjonskapasiteten og 6 % av den samlede effekt- og magasinkapasiteten i Norge. Infrastruktur Lyse er et energi og kommunikasjonsselskap organisert som et konsern. Virksomheten omfatter byg ging og drift av infrastruktur, produksjon og salg av energi- og telekomprodukter. Produktene som tilbys er strøm, naturgass, varme, kjøling, telefoni og bredbånd. Selskapet har således kun - nskap om bygging av infrastruktur og på entreprenørskap av store industrielle anlegg. BRANNFORUM 2009 Tekna og energiselskapet Lyse inviterer til BRANNFORUM 2009 i Stavanger, Clarion Hotel, februar 2009 Lyses LNG-anlegg i Risavika skal stå ferdi og klar for drift i Produksjonskapasiteten blir tonn pr. år. Det blir befaring av anlegget under Brannforum Tekna, denne gang i samarbeid med energiselskapet Lyse, inviterer nok en gang til interessante og givende dager i forbindelse med arrangement av Brannforum. Denne gangen blir stedet Stavanger og Clarion Hotel, i tidsrommet februar Sikkerhet - og hvordan kan vi forhindre at ulykker, brann og uønskede situasjoner oppstår? Dette blir også i år viktige spørsmål som tas opp. I tillegg til hvordan man skal tolke regler og forskrifter. Men, som man så ofte kan fastslå: Brannforum et et treffsted for bransjen, der man i tillegg til mye og viktig faglig informasjon, også treffer kolleger som man kan snakke med i mer uformelle og uhøytidelige omgivelser. Frank Boholm, avdelingsleder i Lyse Infra AS (til venstre) og Bjørn Honningsvåg, kraftverksjef i Lyse Produksjon AS, vil være sentrale aktører under Brannforum Vi skal vise bredden i sikkerhetsarbeidet her i Lyse, et sikkerhets- og beredskapsarbeid som krever planlegging og et trygt opplegg om noe skulle gå galt. Langt som det er å komme til kratstasjoner om uhellet skulle være ute. Selskapet har heldigvis sluppet unna uhell/ulykker av alvorlig karakter. Pioner på gass... Lyse har som mål å bygge et fleksibelt og robust energisystem med ulike alternativer i samspill med hverandre. Både vindkraft, naturgass, fjernvarme og ny tilgang av vannkraft inngår i dette systemet. I mars 2004 startet selskapet distribusjon av naturgass til kunder i Sør-Rogaland både på Jæren og i Ryfylke. Totalt er det solgt gass for nærmere 500 GWh og interessen for å ta i bruk naturgass har vært betydelig større enn det selskapet i utgangspunktet la til grunn. Og nylig har selkskapet sendt forhåndsmelding til Norges vassdrags- og energi - direktorat (NVE) for et stort vindkraftanlegg i Nordsjøen, lokalisert ca 130 km sørvest for Lista. Det planlagte anlegget vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 4,5 TWh (milliarder kwh) - strøm nok til husstander. Nytt LNG-anlegg Lyse og den lokale investorgruppen Celsius Invest tok etter lang og grundig planlegging en endelig beslutning sommeren 2007 om å bygge LNG-anlegg (naturgass nedkjølt til flytende form) i Risavika. LNG-anlegget eies og skal drives av selskapet Skangass, som Lyse (50%) og Celsius Invest (50%) står bak. Lyse Infra har totalansvar for bygging og drift av anlegget. Prosjektleder for utbyggingen av anlegget er Terje A. Bjørn - dal. Han sier til Brannbullen at anlegget, vil stå ferdig i Det vil være mulig, for de som ønsker det, å besøke anlegget under Brannforum 2009.

4 4 PROGRAM BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG februar 2009 CLARION Hotell Stavanger Mandag 2. februar Get-together, fremmøte Norsk oljemuseum, Kjeringholmen, Stavanger Tirsdag 3. februar Registrering fortsetter Møteledelse: Ole A. Westberg Bisitter: Bjørn Honningsvåg, Lyse Sikkerhetsklarering Ole A. Westberg Velkommen til Brannforum 2009 Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse Presentasjon av programmet, status og nyheter Ole A. Westberg Sesjon 1: Sikkerhetsarbeidene hos Lyse Overordnet filosofi for sikkerhetsarbeidet i konsernet Operativt sikkerhetsarbeid i Lyse Utbyggings- og driftsdirektør Bjørn Torkildsen Pause Sesjon 2: Trusselbildet og sikkerhet Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Anders Bjønnes, Nasjonal sikkerhetsmyndighet Overvåking og adgangskontroll Åge Jensås, Sweco Lunsj Sesjon 3: Beretninger fra uønskede hendelser Beretninger fra blant andre: Pause Havari i Såheim kraftverk Hydro energi ved/tor Petter Pedersen Brannen i Sundsfjord kraftverk Salten Kraftsamband ved/cato Lund Alvorlige konsekvenser avverget i Tonstad kraftverk Sira-Kvina ved/geir Vårdal Hendelsene i Krummel og Ringhals Konsekvenser for Vattenfall Vattenfall ved/tommy Magnusson Sesjon 4:Informasjonshåndtering ved alvorlige hendelser Ekstern og intern informasjon Lyse v/ informasjonsdirektør Ove Jølbo Paneldebatt Politimester i Rogaland, Geir Gudmundsen. Brannsjef i Stavanger, Egil Øverland Informasjonsdirektør i Lyse, Ove Jølbo Pause Sesjon 5: Tekniske sikkerhetsløsninger Hvordan sikre seg mot sprengning av transformatorkassen? Kjell Carrander, ABB Ludvika Forfriskninger Aperitiff Middag Onsdag 4. februar Sesjon 5 fortsetter Hvordan redusere trykket ved en sekundæreksplosjon? Lars Rogstadkjernet, Gexcon Ventilasjon og sikkerhet Eivind Daldorff, Norconsult Spenningsoverslag i generatorer og konsekvensene Øyvind Linnebo, Alstom Vannkraft AS Pause og utsjekking av rommene Sesjon 6: Myndigheter og selskapenes investering i sikkerhetstiltak NVE som aktør innenfor sikkerhet Arthur Gjengstø, NVE DSB sterkere inn i energibransjen Kari Jensen, DSB Hva satser Statkraft i sikkerhetstiltak? Jarle Solbakken, Statkraft AS Oppsummering og avslutning Lunsj Befaring av LNG-anlegget i Risavika for dem som har anledning

5 5 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen: - Sikkerhet og verdiskapning hånd i hånd - Ute i kommunene opplever vi et stort behov for bedre rådgivning om risikokartlegging og forebyggingstiltak. Og fra 1. januar neste år er dette ansvaret lagt til NVE. Vi har også styrket arbeidet betydelig ved å øke midlene til dette arbeidet med over 30 % - til 108 millioner kroner, hevder olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Vassdrag og kraftproduksjon vil påvirkes av klimaendringer. Dette vil føre til nye utfordringer for forsyningssikkerhet for strøm og beredskap. - Forsyningssikkerhet og beredskap oppfattes som trauste og treige saker. Derfor blir det ofte nedprioritert på den politiske dagsorden. Dette sa olje- og energiminster Terje Riis-Johansen under Energi - dagene 2008 på Holmenkollen Park i Oslo. Energidagene ble arrangert av NVE. Riis-Johansen sa videre at han ønsker både å sette mer fokus på sikkerhetsarbeidet i energisektoren - og å gjøre noe med det! - Forsyningssikkerhet er noe av det aller viktigste i samfunnet vårt. Med de klimaendringene vi ser, har vi et stort ansvar for å forebygge og være forberedt på uforutsette situasjoner, sa han. Klima skaper usikkerhet Og nettopp klimaendringene mente olje- og energiministeren er den største trusselen for levering av sikker og stabil energi. At den blant annet kan gi tilsigsendringer som vil øke vannkraftproduksjonen på sikt, men at det er stor usikkerhet knyttet til dette. - Her må det må gjøres et grundig arbeid før vi konkluderer nærmere. NVE arbeider med å bedre datagrunnlaget som brukes i slike analyser. Hyppigere tilfeller av ekstremvær kan gjøre samfunnskritisk infrastruktur som elektrisitetsnett, damkonstruksjoner og kraftanlegg mer utsatt for belastninger og skade, fortsatte Riis-Johansen. - NVE vurderer å endre kravene til tiltakshavere blant annet når det gjelder damsikkerhet og ledningsnett. Nye klimaforhold kan føre til at sesongetterspørselen etter energi endres. Milde vintre gir mindre fyringsbehov, mens varmere somre kan føre til større etterspørsel etter avkjøling. Klimaendringer kan og gi behov for endringer i hvordan reguleringsmagasiner, elektrisitetsnett og andre anlegg i kraftforsyningen planlegges og driftes, hevdet han. - Klimaendringene angår energisektoren og påvirker både verdiskapningen og sikkerheten. Fram til nå, har ansvaret for skred og flom vært delt mellom flere departement og etater. Ute i kommunene opplever vi et stort behov for bedre rådgivning om risikokartlegging og forebyggingstiltak, sa han. Samle ansvaret - For regjeringen har det viktig å ta tak i denne situasjonen og samle ansvaret og innsatsen. Fra 1. januar er dette ansvaret lagt til NVE og vi har også styrket arbeidet betydelig ved å øke midlene til dette arbeidet med over 30 % - til 108 millioner kroner, kunne Riis-Johansen fortelle på Energi - dagene Nr: Tid: februar 2009 Sted: Kontakt: Deltakeravgift: Clarion Hotel Stavanger Ketill Børge-Ask, Tekna e-post: ketill.borge-ask@tekna.no Praktiske opplysninger Kr ,- for medlemmer av Tekna Kr ,- for ikke-medlemmer. Avgiften inkluderer: gettogether, dokumentasjon, forfriskninger og middag ekskl. hotellopphold. Hotell: Påmelding: Clarion Hotel Stavanger februar kr ,- to overnattinger, lunsjer, kaffe februar kr ,- en overnatting, lunsjer, kaffe Dagpakke ikke-boende kr. 520,- pr dag. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Servicekontoret, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf: eller Påmeldingsfrist: 10. januar 2009 Ved avbestilling etter 28. januar 2009 må full av gift betales. Avbestillingsgebyr kr ,- etter påmeldingsfristens utløp. Kun skriftlig avmeding.

6 6 EKSPLOSJON I TRANSFORMATORER: Useriøse aktører Oljebrann og hvordan slukke eksplosjon i transformatorer har opptatt bransjen lenge. Nå advares også mot useriøse firmaer som påstår å ha kompetanse og kan forhindre ulykker. Hvor stor er risikoen for sprengning av transformatorkassen? Kjell Carrander, ABB Power Transformer AB (bildet til venstre) tok opp dette temaet under Brannforum i Bergen i Denne gangen vil han se videre på dette fenomenet, og blant annet se på muligheter for sekundæreksplosjon i transformatorrom. Carrander sier til Brannbullen at en eksplosjon oppfattes ikke like alvorlig som brann. - En brann kan spre seg og dermed ødelegge flere deler av et anlegg. En eksplosjon er alvorligst der man har tette rom. Selv om brann i vår del av verden ikke har økt så har en del spektakulære branner den senere tiden fått mange til å agere. Kjell Carrander sier at nasjonale myndigheter tar dette alvorlig. I tillegg arbeides det også i internasjonale fora med dette. Både Cigré (International council on large electric systems) og IEEE (The Institute of Electrical and Electronics Engineers, Inc.) har nylig nedsatt arbeidsgrupper som arbeider med disse spørsmålene. Dette handler både om hvordan man hindrer brann i transformatorer og hvordan man hindrer brann å spre seg. Om ikke lenge vil Cigré publisere en brosjyre som beskriver dagens kunnskap og hva man kan gjøre for å minske konsekvenser av brann. - Et problem ser vi imidlertid at det dukker opp mange useriøse firmaer som hevder de kan bistå med å forhindre brann og eksplosjon. Uten at de egentlig kan bidra med noe som helst, sier Kjell Carrander. Kontroll I e med risiko gir gevinst NVE og DSB har etablert et tilsynsforum. Forumet skal blant annet tilrettelegge og utveksle erfaringer, gjennomgå og samordne tilsynspraksis og -metode og etablere ordning for gjensidig deltakelse i tilsyn. Det er utarbeidet en brosjyre som skal gi små og mellomstore virksomheter grunnleggende kunn - skaper om kartlegging og vurdering av risiko. ris

7 7 Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon skal videreutvikles Kraftforsyningen er selve indrefileten i landets infrastruktur. Samtidig er den den mest sårbare. Derfor er det viktig å videreutvikle beredskapen. - Hvordan er håndhevingen av kravene til ROS? - Hva med foreslåtte endringer i KBO? Dette er noen av de spørsmål som vil bli reist under Brannforum-konferansen i Stavanger i februar Arthur Gjengstø i NVE sier til Brannbullen at vi må ta tak i det totale tilsynet for å gjøre det bedre. Dette begrunner han med blant annet at vi har en betydelig aldring av nettet, det er få som tar ansvar og at vi den senere tid har hatt en dårligere kontroll. Samtidig ser vi at tilsynsaktiviteten øker og at den blir stadig bedre koordinert. Gjengstø sier videre at det er de klimatiske endringene som er den største utfordringen for e-bransjen i dag. Været blir mer ekstremt. KBO-prosjektgruppe I vår etablerte NVE en prosjektgruppe som har utredet Kraftforsyningens beredskapsorganisasjons (KBO) - dens organisering, rolle og ansvarsfordeling i ekstraordinære situasjoner. I dag er det NVE som har ansvaret for å samordne beredskapsplanleggingen, og skal lede landets kraftforsyning under beredskap og i krig. Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) - består av NVE og de virksomheter som står for kraftforsyningen. Dette omfatter alle enheter som eier eller driver kraftproduksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme. Rapport og anbefalinger Prosjekgruppens arbeid resulterte i en apport som har vært ute på høring og prosjektgruppen foretar nå vurderinger og vil komme med klare anbefalinger: - Høringsuttalelsene vi har fått og som nå bearbeides, er svært positive. De viser at de grunnleggende prinsippene for beredskapsarbeidet bør videreføres, sier Gjengstø. Han mener at dette bør skje blant annet ved å tydeliggjøre ulike KBO-enheters funksjoner, oppgaver og ansvar i ulike beredskapssammenhenger. Statnett sentralt - Innenfor dette arbeidet bør Statnett gis et hovedansvar for å tilrettelegge kraftfor - syningens operative reparasjonsevne, transportberedskap og lager av tyngre reservemateriell, sier Gjengstø videre. - Det viktigste fundamentet innen kraftforsyningsberedskapen er samtidig den evne - Klimatiske endringer er de største truslene e-bransjen står overfor, sier Arthur Gjengstø i NVE. det enkelte produksjons- og nettselskap har i å forebygge og håndtere ulike former for påkjenninger, uhell og katastrofer, hevder han overfor Brannbullen. n toårsperiode rettes særlig fokus på virksomhetenes risikovurdering. I den forbindelse har DSB utarbeidet en brosjyre som skal gi små og mel - lomstore virksomheter grunnleggende kunnskaper om kartlegging og vurdering av risiko. Neste år planlegges en felles tilsynsuke og rapportering av tilsynsresultater knyttet til ikovurderinger. Bli bedre Myndighetenes tilsyn har vist at mange virksomheter bør bli bedre på å kartlegge og få styring med risiko. Risikovurdering er næringslivets og myndighetenes viktigste verktøy for å unngå eller begrense uhell og miljøskadelige utslipp. I storulykkevirksomheter arbeides det med giftige eller farlige kjemikalier. Eksplosjon, brann, utslipp og andre uhell kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Derfor er det en høyt prioritert myndighetsopp - gave å forebygge ulykker i denne type virksom - heter. Norge er ett av få land hvor myndighetene har en felles forskrift, og hvor myndighetene jobber tett sammen om oppfølgingen. I europeisk sam - menheng har den norske tilnærmingen lenge vært ganske unik. Dette har vakt interesse i utlandet, og flere land har etablert en lignende koordinering, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i DSB. Tett samarbeid mellom myndighetene betyr koordinerte tilsyn og mest mulig enhetlig oppfølging av regelverket. Det gir oss en bedre anledning til å sette ressursene inn på de områder hvor risikoen er størst. Slike risikobaserte tilsyn er fornuftig ut fra både sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn, mener Tandberg. I 2007 gjennomførte tilsynsmyndighetene 62 storulykketilsyn med enkeltvirksomheter og konserner. Ved de 105 anleggene som var omfattet av disse tilsynene, ble det registrert 135 avvik og 123 anmerkninger. For dårlig dokumentasjon av HMS- arbeidet og mangelfulle eller manglende rutiner er blant gjengangerne. I 2007 gjennomførte tilsynsmyndighetene 62 storulykketilsyn. Ved 105 anlegg ble det registrert 135 avvik og gitt 123 anmerkninger. ROS-krav skjerpes Stortinget vedtok i vårsesjonen i år plandelen for den nye plan- og bygning - loven. Kravet til kommunene om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved utbyggingsplaner skjerpes. I tillegg får kommunene plikt til å ivareta samfunnssikkerhet ved all planlegging. Stortinget skal i høst behandle bygningsdelen av den nye loven, som trolig vil tre i kraft 1. juli neste år.

8 8 Ny rapport viser: Behov for bedre beredskap Flere store skogbranner i sommer førte til en rapport hvor det understrekes den enkelte kommunes ansvar for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og dimensjonere beredskapen deretter. Små kommuner med begrensede ressurser må samarbeide bedre med nabokommuner for å kunne håndtere større hendelser. Dette er blant konklusjonene i rapporten Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge, som ble nylig overlevert justisminister Knut Storberget. En arbeidsgruppe, ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, ble opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet. Rapporten konkluderer med at gjeldende regelverk og bestemmelser i stor grad er tilfredsstillende, men at det er forbedringspotensial i form av å iverksette tiltak og håndheve regelverket. Bedre kommunalt samarbeid I rapporten understrekes den enkelte kommunes ansvar for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og dimensjonere beredskapen deretter. Arbeidsgruppen mener det er en grunnleggende utfordring med mange små kommuner og deres begrensede mulighet og evne til å håndtere store hendelser. Kommunene må i større grad inngå forpliktende samarbeid med nabokommuner og ha en struktur på plass for å kunne håndtere større hendelser, anbefaler arbeidsgruppen. Det bør vurderes å benytte sterkere virkemidler for å oppnå interkommunale samarbeidsløsninger mellom brann - vesener. Det anbefales også at fylkesmannens arbeid med tilsyn og oppfølging av kommunenes beredskapsarbeid styrkes. Bedre ledelse og kompetanse DSB har utviklet et system for enhetlig innsatsledelse (EIS), som skal bidra til oppskalering av ledelses- og organisasjonsapparat for brannvesenet ved store hendelser. Arbeidsgruppen anbefaler hurtig implementering av EIS. Sivilforsvarets rolle Sivilforsvaret har en viktig rolle under langvarige innsatser, som forsterkningsressurs for redningsetatene. Sommerens skogbranner har vist hvor viktig Sivilforsvaret er som forsterkningsressurs ved alvorlige hendelser, og vi er glad for at rapporten peker på behovet for tilfredsstillende beskyttelse for mannskapene, sier direktør i DSB Jon Lea. Arbeidsgruppen anser det som viktig at intensjonene i Stortingsmelding 22 om Sam funnssikkerhet følges opp og at sivilforsvarsmannskapene gis tilfredsstillende beskyttelse for å kunne operere i et brannmiljø, Aktuelle brann-konferanser Brannsikkrhet i bygninger Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten mars 2009, Bergen Kursdagene ved NTNU januar 2009,Trondheim Brann - forum på nett: Et Brannforum for Brannforum 2009 tar for seg et overordnet sikkerhets aspekt i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Foredragsholderne representerer lan dets og Nordens ypperste ekspertise på brann- og ulykkes sikring. Fagfolk fra energiverk, for sknings - institusjoner, forsikringsselskaper, leverandører og myndigheter deltar. Forumet henvender seg først og fremst til personell i bedrifter som har med brann- og sikkerhets - fore byggende arbeid å gjøre. Videre vil brann - vernledere, planleggere og drifts personell i energiselskaper, kon sulenter og leverandører av utstyr ha utbytte av å delta.