Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien

Transkript

1 Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien Versjon mars desember 2010 Nordisk Miljömärkning

2 Innholdsfortegnelse Hva er en Svanemerket bygnings-, innrednings- og møbelplate? 3 Hvorfor velge Svanemerket? 3 Hvilke bygnings-, innrednings- og møbelplater kan Svanemerkes? 3 Hvordan søke? 4 1 Miljøkrav Krav til råvarer Krav til kjemikalier Krav til energiforbruk Krav til utslipp Særskilte krav til produktet 11 2 Øvrige krav til miljømerkede produkter Krav til avfallsbehandling og retursystemer Krav til emballasje Bruksanvisning Krav fra myndigheter til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø Miljø- og kvalitetssikring Markedsføring 14 Registrering 15 Miljømerkets utformning 15 Kriteriedokumentets gyldighetstid 15 Kommende kriterier 16 Vedlegg 1: Testing og Kontroll Vedlegg 2: Skjema Plantematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 010, versjon 4.4, 10. februar 2009 Adresser Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak driver Svanemerkingen på oppdrag av de respektive lands regjeringer. For mer informasjon se web sidene. Danmark Miljømærkning Danmark Dansk Standard Kollegievej 6 DK-2920 Charlottenlund Telefon Fax E-post: info@ecolabel.dk Sverige SIS Miljømerking AB SE Stockholm Telefon Fax E-post: svanen@ecolabel.se Finland SFS Miljømerking Box 116 FIN Helsingfors Telefon Fax E-post: joutsen@sfs.fi Norge Miljømerking Tordenskiolds gate 6 B NO-0160 Oslo Telefon Fax E-post: info@ecolabel.no Island Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Telefon Fax Dette dokument kan bare kopieres i sin helhet og uten noen form for endringer. Sitat kan gjøres hvis opphavsmannen Nordisk Miljømerking nevnes.

3 Hva er en Svanemerket bygnings-, innrednings- og møbelplate? Svanemerket er et offisielt merke og en nivåstandard med absolutte krav. Svanemerkede platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelplater hører til de minst miljøbelastende innen sin gruppe. Kravene som stilles er basert på en livssyklusvurdering av produktet og krav er stilt til produksjon, bruk og avfall. Det er lagt vekt på bruk av sertifisert treråvare samt redusert bruk av miljø- og helseskadelige stoffer, god holdbarhet og gjenvinnbarhet. Gjennom Svanemerkets miljøkrav kan de enkelte produsentene få en veiledning om hvordan de kan bidra til en utvikling mot et bærekraftig samfunn. Hvorfor velge Svanemerket? Svanemerking kan betraktes som en guide til arbeidet med miljøforbedringer i virksomheten. Med Svanemerket vet man fra starten hvilke miljøbelastninger som er de viktigste - og dermed hvordan man kan reduserer utslipp, ressursforbruk og avfallsbelastningen. Svanemerket er en enkel måte å formidle et miljøbudskap til kunder. Gjennom Svanemerket når ikke bare produsentene en stadig større gruppe av privatpersoner, men også de offentlige innkjøpere som ønsker å ta miljøhensyn. En miljøtilpasset produksjon vil også forberede bedriften på fremtidige miljøkravfra myndighetene. Hvilke bygnings-, innrednings- og møbelplater kan Svanemerkes? Platematerialer av bl.a. trevirke (f eks finér, trefiber, spon), gips og mineraler (stein- og glassull), for innvendig og utvendig bruk kan Svanemerkes. Dette kan være til innvendig bekledning av innertak, vegg og undergulv og til utvendig vindtetting av vegg og undertak, samt produksjon av møbler og innredninger som benker, skap etc. Lydabsorberende plater er plater som alene har en lydabsorberende virkning. Plater som kun har en lydabsorberende virkning når de er satt i et system med bakenforliggende hulrom evt. fyllt med mineralull, eller som er lydabsorberende p.g.a. spesialdesign, regnes i denne sammenheng ikke som lydabsorberende plater. Kriteriene omfatter ikke metallplater eller fasadeplater og plater hvis hovedfunksjon er å isolere mot varme/kuldetap, uansett hvilke materialer de består av. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s3 (16)

4 Hvordan søke? Søknadsskjema (finnes på internettsiden til sekretariatene) skal fylles ut for de aktuelle produktene produsenten ønsker å søke svanemerket for. Søknaden og dokumentasjon som viser at produktet oppfyller kravene i kapittel 1 og 2, samt kravene i Vedlegg 1, Testing og kontroll, sendes til sekretariatet i det nordiske landet der produktet produseres eller eventuelt i det nordiske landet der produktet selges. Det er viktig at en kopi av alle dokumenter er tilgjengelig hos søkeren. Kriteriene for miljømerking av platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien omfatter mange krav. For hvert krav skal det krysses av om kravet oppfylles eller ikke. Under hvert krav kommer ( som beskriver hvordan kravet skal dokumenteres av søkeren. Søkerens dokumentasjon skal merkes med nummer og nummeret skal skrives inn under Bilag nr. Under dokumentasjon henvises det i noen tilfeller til Vedlegg 1 Testing og kontroll. Dette Vedlegget kommer etter kapittel Kommende kriterier. I mange tilfeller er det laget egne Skjema som kan benyttes som dokumentasjon. Disse skjemaene finnes sist i dette dokumentet i Vedlegg 2. 1 Miljøkrav Gi en oversikt over råvarer som inngår i bygningsplatene og leverandører av råvarene. Fyll inn tabellen nedenfor for å få en oversikt over gjeldende miljøkrav. Miljøkrav Nivå Krav Skjema Relevant Fornybare K1-K3 1 Ikke fornybare Generelle Hovedkomponenter* K4 K5 Råvarer Kjemiske produkter/ overflate-behandling Energi Utslipp Særskilte krav Hovedkomponenter* basert på returmateriale Tilleggskrav papir og kartong K6 K7-K9 Generelle K10-K13 2, 3 Overflatebehandling K14-K17 2 Trefiberplater og kryssfinér K18 4 Lydabsorberende plater K18 4 Øvrige plater K18 4 Til luft Til vann (ved våtprosesser) Støvutslipp (for ikke fornybare råvarer) Formaldehyd Radioaktive stoffer K19 K20 K21 K22 K23 Øvrige krav Generelle K24-K31 5 *Hovedkomponent er definert som råvare som utgjør mer enn 5 vekt% av den ferdige platen med unntak av kjemiske produtker Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s4 (16)

5 1.1 Krav til råvarer Krav til fornybare råvarer K1 Ikke sertifisert trevirke For trevirke som ikke er sertifisert skal lisensinnehaveren arbeide for å sikre at råvarer ikke stammer fra skogsmiljøer med høye biologiske og/eller sosiale verneverdier. Ved begrunnet mistanke om at det er benyttet trevirke som stammer fra skogsmiljøer med høye biologiske og/eller sosiale verneverdier, kan lisensen trekkes tilbake. Oppfylles kravene? K2 Biocider Trevirket får etter avvirkning ikke være behandlet med bekjempningsmiddel som er klassifisert av WHO som type 1A og type 1B. En oversikt kan fås på Internettadresse: The WHO recommended classification of pesticides by hazard and guidelines to classification eller ved henvendelse til et av sekretariatene. Kravet gjelder for behandling av trestokker etter avvirkning. ( Redegjørelse fra leverandører av trevirket over hvilke bekjempningsmidler som benyttes og erklæring i henhold til Skjema 1 for hvert enkelt produkt. K3 Trevirke i platen På årsbasis skal enten 1), 2) eller 3) oppfylles: 1) minst 30% av inngående trevirke skal komme fra skogbruk som er sertifisert av tredjepart etter en gjeldende skogbruksstandard (Skjema 1) eller 2) minst 50% sag/kutterflis og/eller avfallsvirkefra sagbruk og/eller ubehandlet rivningsvirke og/eller returfiber eller 3) en kombinasjon av 1) og 2). Hvis inngående trevirke består av < 50 % sag/kutterflis og/eller avfallsvirke fra sagbruk og/eller ubehandlet rivningsvirke og/eller returfiber, skal andel inngående trevirke fra skogbruk sertifisert av tredjepart etter en gjeldende skogbruksstandard beregnes utfra følgende formel: Andel trevirke fra sertifisert skogbruk (%) = - 0,6X + 30 der X = andel sag/kutterflis og/eller avfallsvirke fra sagbruk og/eller eller ubehandlet rivningsvirke og/eller returfiber. ( Bruk av sag/kutter-flis, avfallsvirke fra sagbruk, ubehandlet rivningsvirke eller returfiber: Erklæring fra produsenten. Bruk av sertifisert trevirke: Andel (%) av sertifisert virke som inngår i søkerens svanemerkede produksjon av platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien på årsbasis. Kopi av sertifikat som er undertegnet og godkjent av et sertifiseringsorgan. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s5 (16)

6 Krav til ikke fornybare råvarer Hovedkomponent er definert som råvare som utgjør > 5 vekt % av den ferdige platen med unntak av kjemiske produkter som f.eks. lim. K4 Andel returmateriale Andel returmateriale eller gjenbruksmateriale i produkter basert på ikkefornybare råvarer skal være minst 30%. Med returmateriale menes mottatt avfall som returglass ol og med gjenbruksmateriale menes industrimateriale. Kravet gjelder ikke steinull. ( Oversikt over anvendt returmateriale K5 Hovedkomponenter, tungmetaller Hovedkomponent(ene) i produktet kan inneholde maksimalt følgende mengder tungmetaller: Arsen 20 mg/kg Bly 50 mg/kg Kadmium 1 mg/kg Kvikksølv 1 mg/kg Krom 500 mg/kg ( Prøvetagingsprogram inkl. prøvetagingsprosedyre, måle- og opparbeidingsmetoder og måleresultater. For test- og analysemetoder, se Vedlegg 1. K6 Hovedkomponenter basert på returmateriale, tungmetaller Hovedkomponent(ene) i produktet kan inneholde maksimalt følgende mengder tungmetaller: Arsen 20 mg/kg Bly 50 mg/kg Kadmium 1 mg/kg Kvikksølv 1 mg/kg Krom 800 mg/kg ( Prøvetagingsprogram inkl. prøvetagingsprosedyre, måle- og opparbeidingsmetoder og måleresultater. For test- og analysemetoder, se Vedlegg 1. K7 Bleking av papir og kartong Bleking av fiber skal ikke utføres med klorholdige forbindelser. ( Erklæring fra produsent om at bleking av fiber ikke utføres med klorholdige forbindelser. K8 Utslipp av COD fra papir og kartong Totalt utslipp av oksygenforbrukende organisk materiale (COD) til vann skal være < 10 g COD/kg produsert kartong (på ufiltrert prøve). ( Prøvetagingsprogram inkl. målemetoder, måleresultater de siste 12 månedene og målefrekvens, se Vedlegg. For opparbeidings- og analyse metoder se Vedlegg 1. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s6 (16)

7 K9 Tensider til avsverting av returfiber Tensider som benyttes til avsverting av returfiber eller oppgradering av nyfibermasse skal dokumenteres potensielt nedbrytbare ifølge testmetode OECD 301 A-F eller 302 A-C. ( Redegjørelse for tensider som benyttes til avsvertning av returfiber. Testmetode og testresultat for nedbrytbarhet (se Vedlegg 1), for eksempel datablad i henhold til direktiv 91/155 (EEC) med tilstrekkelig data og henvisning til testmetoder. 1.2 Krav til kjemikalier Oppfylles kravene? Generelle krav K10 Klassifisering av kjemiske produkter Kjemiske produkter som klassifiseres som kreftfremkallende (R45, R49, R40), arvestoffskadelig (R46, R68), reproduksjonsskadelig (R60, R61 R62, R63), giftig (R23-R28) eller allergifremkallende ved innånding (R42) i henhold til forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i noe nordisk land og/eller EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer) skal ikke benyttes. Innholdet av fritt formaldehyd får likevel være opp til 0,3vekt% og innholdet av fritt formaldehyd i lim til kryssfiner og limtreplater får være opp til 0,5vekt%. K11 Innhold og tilsetninger i kjemiske produkter Følgende må ikke tilsettes det kjemiske produkt: Halogenerte organiske bindemidler, halogenerte organiske flammehemmere, polyklorerte bifenyler, alkylfenoler, ftalater, aziridin og polyaziridiner samt pigmenter og tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, kromvi og kvikksølv og deres forbindelser. Innholdet av alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater i det kjemiske produktet må ikke være mer enn 0,6vekt%. Alkylfenolderivater defineres som stoffer som avspalter alkylfenoler ved nedbrytning. Inneholdet av aromatiske løsemidler må være mindre eller lik 1 vekt%. K12 Inngående miljøskadelige stoffer i kjemiske produkter Total mengde inngående kjemiske stoffer som av kjemikalieleverandøren klassifiseres som miljøskadelige i henhold til gjeldende forskrifter i Danmark, Finland, Island, Norge eller Sverige, eller i henhold til EUs klassifiseringssystem (18. tilpassing til direktiv 67/548/EØF) skal være < 0,5 g/kg platemateriale. Kravene relateres til de kjemiske produkter med den kjemiske sammensetning de har når de blandes inn i platematerialet. ( For hvert kjemisk produkt som inngår i platen kreves dokumentasjon fra kjemikalieleverandør i henhold til Skjema 2. Platerprodusenten skal redegjøre for total mengde inngående kjemiske stoffer, i g/kg platematerialet, som av kjemikalieleverandøren er klassifisert som miljøskadelige. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s7 (16)

8 K13 Rengjøringskjemikalier Svanemerket rengjøringsmiddel oppfyller kravene. Løsningsmidler som brukes til rengjøring av produksjonsutstyr skal ikke inneholde halogenerte hydrokarboner, alkylfenoletoksylater eller > 1 vekt% aromatiske forbindelser. ( Hvis produktet er Svanemerket: Navn på produkt, produsent og evt lisensnummer. Erklæring i henhold til Skjema 3. Overflatebehandling av platen Kravet omfatter produkter som brukes til overflatebehandling (folie, folieringslim, papir, maling o.l.). K14 Krav til plast Halogenert plast tillates ikke brukt til overflatebehandling. ( Erklæring fra plateprodusenten. K15 Krav til miljøskadelige stoffer De følgende krav til produkter for overflatebehandling er alternative krav. Det vil si at plateprodusenten kan velge mellom: K16) Krav til miljøklassifisering og innhold av organiske løsningsmidler i produktet eller K17) Å beregne mengde organiske løsemidler 2 og påført mengde miljøskadelige stoffer i forhold til m 2 overflate. Sistnevnte gir en større fleksibilitet i valg av overflatebehandlingssystemer. K16 Deklarere innholdsstoffene i overflatebehandlingen Produkter for overflatebehandling som klassifiseres som miljøfarlig (R50, R50/R53, R51/53, R52, R52/R53 eller R53) i henhold til forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i noe nordisk land og/eller EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer) skal ikke benyttes. Produktene kan inneholde opp til (0,07 x virkningsgraden for påføringsmetoden) organiske løsningsmidler. Dersom produktet forutsetter fortynning, skal innholdet i det ferdig fortynnede produktet heller ikke være mer enn grensene. ( Kjemikalieleverandøren skal oppgi: Produktdatablad med klassifisering i henhold til EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer). Opplysninger om innehold av organiske løsningmidler. eller alternativt Erklæring om produktets innehold i henhold til Skjema 2 (side 2). T estresultat og testmetoder for alle stoffene som inngår i produktet, f.eks 16 punkters datablad med tilstrekkelig økotoksikologiske data og henvisning til testmetoder, se Vedlegg 1. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s8 (16)

9 K17 Beregne påføringsmengde i forhold til m 2 overflate. Krav til påføringsmengde av organiske løsemidler: 12g/ pr m 2 overflate Krav til påføringsmengde av miljøskadelige stoffer: < 5g/ pr m 2 overflate Organiske løsningsmidler defineres som organiske forbindelser med kokepunkt over 250 C eller et damptrykk over 0,01 kpa. Miljøskadelige stoffer er stoffer som er klassifisert som miljøskadelige i henhold til gjeldende forskrifter i noe nordisk land, eller i henhold til EUs klassifiseringssystem (18. tilpasning til direktiv 67/548/EØF). ( Produktdatablad med klassifisering i henhold til EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer). Opplysninger om innehold av organiske løsningmidler. eller alternativt Erklæring om produktets innehold i henhold til Skjema 2 (side 2). Testresultat og testmetoder for alle stoffene som inngår i produktet, f.eks 16 punkters datablad med tilstrekkelig økotoksikologiske data og henvisning til testmetoder, se Vedlegg 1. I tillegg kreves: Antall skikt og påføringsmengde pr skikt pr m 2 overflate, både for miljøskadelige stoffer og organisk løsningsmiddel. Påføringsmetode. I beregningen av påføringsmengder benyttes følgende virkningsgrader. Virkningsgradene er sjablonverdier. Andre virkningsgrader kan benyttes hvis de kan dokumenteres: Sprøyteautomat uten gjenvinning, 50% Sprøyteautomat med gjenvinning, 70% Sprøyting elstat, 65% Sprøyting, klokke/ skive, 80% Valselakkering 95% Teppelakkering 95% Vakuum lakkering 95% Dypping 95% Skylling 95% 1.3 Krav til energiforbruk Oppfylles kravene? K18 Krav til energiforbruk For alle plater utenom lydabsorberende plater beregnes energikvotienten utfra følgende formel: E = (innkjøpt el) (Brensel) + (0,7 kwh/kg) (1,9 kwh/kg) Kravet er oppfylt dersom E 2. For trefiberplater og kryssfiner skal E 3 Lydabsorberende plater: For lydabsorberende plater beregnes energikvotienten utfra følgende formel: E = (innkjøpt el) + (Brensel) (80 kwh/m 3 ) (310 kwh/m 3 ) Kravet er oppfylt dersom E 2 ( Oversikt fra produsenten av platen og fra produsenten av inngående hovedråvare (> 5vekt%) om innkjøpt mengde elektrisitet og brensler, spesifisert for hver brenseltype. Redegjørelse for beregning av poeng, Skjema 4. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s9 (16)

10 1.4 Krav til utslipp Krav til utslipp til luft K19 Krav til utslipp til luft Utslipp til luft fra produksjonen av platen og inngående hovedråvare (med unntak av kjemiske produkter) skal oppfylle følgende krav: Andre plater: Utslipp av CO 2 < 0,55 kg pr kg plate. Utslipp av SO 2 < 0,45 g pr kg plate. Lydabsorberende plater Utslipp av CO 2 < 60 kg pr m 3 plate. Utslipp av SO 2 < 100 g pr m 3 plate. Utslippene skal omfatte den primære plateproduksjonen og produksjon av aktuelle inngående hovedråvarer ( > 5 vekt % av den ferdige platen). Utslippet ved uttak av råvarer skal ikke medregnes. Produsenten kan selv måle eller beregne utslipp til luft fra produksjonen. Utslipp skal kun beregnes for den delen av energiforbruket som stammer fra egenprodusert energi. Fornybare råvarer betraktes her som CO 2 -nøytrale. Dette fremgår også av Skjema 4, der utslipp er satt til 0. ( Plateprodusenten skal oppgi: For måling av utslipp av SO 2 : Eventuelt prøvetakingsprogram for utslipp til luft inkl. målemetoder, måleresultater de siste 12 månedene og målefrekvens, se Vedlegg 1. Oppfylles kravene? For beregning av utslipp av SO 2 og CO 2: Erklæring fra brenselsleverandøren om innhold av S i anvendte brensler i henhold til Vedlegg 1. Beregning av utslipp av SO 2 og CO 2 i henhold til Vedlegg 1. Krav til utslipp til vann K20 Utslipp til vann For platematerialer produsert ved våtprosess skal COD-utslipp til vann 20 g COD/ kg produkt (ufiltrert prøve). ( Plateprodusenten skal oppgi: Prøvetagingsprogram inkl. målemetoder, måleresultater de siste 12 månedene og målefrekvens. For opparbeidings- og analysemetoder se Vedlegg 1. Krav til støvutslipp K21 Støvutslipp Framstilling og foredling av ikke fornybare råvarer (med unntak av kjemiske produkter) skal skje med et støvutslipp til atmosfæren 25 mg støv/m 3 luft. ( Plateprodusenten skal oppgi: Målemetode se Vedlegg 1. Erklæring fra råvareprodusenten/foredleren inneholdende måleresultater, målemetoder og målefrekvens. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s10 (16)

11 1.5 Særskilte krav til produktet Krav til plater som inneholder formaldehydbaserte tilsetninger K22 Formaldehyd For plater som inneholder formaldehydbaserte tilsetninger skal et av følgende to krav oppfylles: 1) Innholdet av fritt formaldehyd skal ikke være mer enn følgende grenseverdi når dette bestemmes etter den enhver tid gjeldende versjon av EN-120, Perforatormetoden: Kravet er identisk med den svenske og danske særordning spesifisert i standard EN 120. For enkeltverdier: 8 mg formaldehyd/100 g tørrstoff. Kravet skal oppfylles av 95 %-kvartilen av alle måleverdier. For halvårsmiddelverdi: 6,5 mg formaldehyd/100 g tørrstoff. Kravene gjelder plater av trevirke med et fuktighetsinnhold på H = 6,5%. Når platene har et annet fuktighetsinnhold innenfor området 3-10%, skal analysert perforatorverdi multipliseres med en faktor F som utledes av følgende formel: For sponplater: F = -0,133 H + 1,86 For MDF: F = -0,121 H + 1,78 Oppfylles kravene? 2) Emisjonen av formaldehyd skal ikke være mer enn 0,13 mg formal - dehyd/m 3 luft ved prøving ifølge målemetoder angitt i Vedlegg 1. Alternativ for kryssfinér: Kryssfinérplater kan alternativt oppfylle krav i henhold til det finske klassifiseringssystemet. Emission Classification of Building Materials. Emisjon: 0,125 mg formaldehyd /m 2 h. ( Prøvetagingsprogram inkl. målemetoder, måleresultater og målefrekvens, se Vedlegg 1. For opparbeidings- og analysemetoder se Vedlegg 1. Hvis alternativ 2 velges skal det dokumenteres hvordan det ved jevnlig kvalitetskontroll kan sannsynliggjøres at plater med for høyt formaldehydinnhold forhindres fra å tas i bruk før analyseresultater foreligger. eller alternativt kan følgende dokumentasjon benyttes: For produkter godkjent etter dansk eller norsk inneklimamerke: kopi av gyldig lisens/sertifikat. For produkter godkjent etter det finske klassifiseringssystemet. Emission Classification of Building Materials, klasse M1: kopi av gyldig lisens/sertifikat. For produkter godkjent etter Dansk Pladekontrol klasse E1: kopi av gyldig lisens/sertifikat. For produkter godkjent etter P-märkningen i Sverige: kopi av gyldig lisens/ sertifikat. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s11 (16)

12 Krav til plater som kan inneholde radioaktive stoffer K23 Radioaktive stoffer For platematerialer som inneholder knust materiale av granitter/pegmatitter, tegl, klinker/lettklinker av leire, gipsplater samt platematerialer som inne holder slaggprodukter fra smelter av jernmalmer eller aske av kull eller torv skal det dokumenteres at gammaindeks (m y ) eller aktivitetsindeks (l 1 ) er mindre enn 1. Kravet gjelder platematerialer som anvendes til vegger, tak, undergulv eller bjelkelag. Kravet gjelder ikke produkter for utendørs bruk. Radioaktive stoffer i platematerialer uttrykkes som gamma-/aktivitetsindeks ifølge: C K / C Ra /300 + C Th /200 < 1,0 Det stilles samtidig krav til radiumindeks: C Ra /100 = 1,0 I ovennevnte formel er C K, C Ra og C Th konsentrasjonen av kalium-40, radium-226 og torium-232, uttrykt i becquerel per kilogram (Bq/kg) av materialet. 1% kalium er ekvivalent med 310 Bq/kg kalium-40, 1 ppm uran er ekvivalent med 12,3 Bq/kg av radium-226 og 1 ppm torium med 4,0 Bq/kg av torium-232. ( Analysemetode, se Vedlegg 1. Prøvetagingsprogram inkl. målemetoder, måleresultater og målefrekvens. 2 Øvrige krav til miljømerkede produkter 2.1 Krav til avfallsbehandling og retursystemer Oppfylles kravene? K24 Krav til produksjonsavfall Avfallsvirke og spill fra råvarene skal utnyttes. Med avfallsvirke menes den andel av råvaren som ikke inngår i produktet (avfall fra trim, formatsager og profileringslinjer, slipestøv, oppsop etc.). Begrepet utnyttes omfatter gjenvinning til ny basisråvare eller som energi. Komposteringstiltak vil også godkjennes som ledd i avfallsreduksjon. K25 Krav til retursystem for produkter Produsenter av platematerialer som hovedsakelig består av ikke-fornybare råvarer og/eller bindemiddel bestående av uorganiske forbindelser, forplikter seg til å være mottaker av egne produkter i form av sortert vrak/kapp fra bygg- og elementindustrien, samt sortert rivningsmateriale fra større enheter. Produktet slik det leveres mottaker (plateprodusent) skal utnyttes i form av råvare for likeverdige produkter. Med likeverdige produkter menes platematerialer eller andre produkter med påviselig bruksverdi over tid. ( Redegjørelse for bruk av avfall fra egen produksjon. Erklæring fra produsenten av plater hovedsaklig bestående av ikke-fornybare råvarer inneholdende en forpliktelse om å ta imot uttjente plater forutsatt at disse leveres gratis til produksjonsanlegget. Kopi av avtale og/eller fakturakopier om retursystem for produkter og emballasje Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s12 (16)

13 2.2 Krav til emballasje Oppfylles kravene? K26 Returordninger Relevante nasjonale regler, lover og/eller bransjeavtaler vedrørende returordninger for produkter og emballasje oppfylles i de nordiske land hvor det miljømerkede produktet omsettes. K27 Plastmaterialer Det må ikke benyttes klorbaserte plastmaterialer. Søkeren skal gi opplysninger om hvilke materialer som benyttes i transport- og salgsemballasje på det produktet det søkes miljømerking for. ( Produsenten skal beskrive hvilke materialer benyttes i transport- og salgsemballasje. Produsent av plastemballasje skal gi en erklæring om at plastkravet er oppfylt. 2.3 Bruksanvisning K28 Bruksanvisning Bruksanvisningen skal inneholde: lagring/oppbevaring montering og veiledning i overflatebehandling hvilke tekniske standarder platen tilfredsstiller. anbefalt vedlikeholdsmetode ( Bruksanvisning. Oppfylles kravene? 2.4 Krav fra myndigheter til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø Oppfylles kravene? K29 Krav fra myndigheter Innehavere av miljømerkingslisens er ansvarlig for at miljømerkede produkter og produksjonene av disse, oppfyller alle gjeldende bestemmelser for arbeidsmiljø, lovgivning og konsesjoner i de respektive produksjonsland. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s13 (16)

14 2.5 Miljø- og kvalitetssikring K30 Miljø- og kvalitetssikring Produsenter, som selv eller gjennom selgere/importør innehar miljømerkingslisens, skal gjennom dokumenterte rutiner og instruksjoner for å sikre: at kravene i miljømerkingskriteriene overholdes at kravene er kontrollerbare i lisensens gyldighetstid kvalitetsnivået på miljømerkede produkter som inngår i lisensen at det finnes en organisasjonsstruktur som garanterer at kravene i miljømerkingskriteriene oppfylles att det finnes en kontaktperson for miljømerkingsorganisasjonen. ( Beskrivelse av hvordan kravene til miljømerking følges opp, dokumenteres og rapporteres i den daglige produksjonen, dvs: 1) organisasjon, kvalitetsansvarlig, kontaktperson og andre ansvarlige personer samt deres ansvarsområde, 2) interne rutiner for behandling av og rapportering om uforutsette avvik vedrørende miljømerkingskrav, 3) interne rutiner for dokumentasjon og rapportering av planlagte produksjonsendringer for miljømerkede produkter 4) kontaktpersonens rutiner for rapportering av punkt 2) og 3) til miljømerkingsorganisasjonen (eksterne rutiner for rapportering til miljømerkingsorganisasjonen), 5) rutiner for dokumentasjon, rapportering og behandling av reklamasjoner/klager på de miljømerkede produktene 6) sporbarhet for svanemerkede produkter i produksjonen Lisensinnehaveren skal innhente miljømerkingsorganisasjonens skriftlige godkjenning før det gjøres endringer av produktet som kan ha betydning for om kravene i dokumentet blir opprettholdt. Oppfylles kravene? 2.6 Markedsføring K31 Markedsføring Markedsføringen av platene skal skje i henhold til Regler for nordisk miljømerking av produkter. ( Redegjørelse for hvordan miljømerkede produkter markedsføres, inkludert ansvarsfordeling. Erklæring om at markedsføringsansvarlig har kunnskap om Regler for nordisk miljømerking av produkter, se Vedlegg 2, Skjema 5. Oppfylles kravene? Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s14 (16)

15 Registrering Ved registrering av lisensen i et annet nordisk land skal følgende dokumentasjon sendes inn: Søknadsskjema for registrering Kopi av lisens Bruksanvisning på aktuelt språk Registreringsnummer for nasjonalt retursystem for produkter og emballasje eller annen dokumentasjon som viser at krav vedrørende returordninger er oppfylt. Miljømerkets utformning Miljømerket og tildelt identitetsnummer (oppgitt med x10-000) skal ha følgende utforming: M ILJØ M ERKET x Miljømerket anbringes på produktet eller emballasjen. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s15 (16)

16 Kriteriedokumentets gyldighetstid Dette kriteriedokumentet er fastsatt av Nordisk Miljømerkningsnemnd 19 mars 2003 og gjelder t.o.m. 19 mars I løpet av gyldighetstiden kan Nordisk Miljømerkingsnemnd vedta justeringer, tydeliggjøringer og/eller forlengelser av kriteriene, hvoretter en ny versjon gis ut. Dette medfører normalt ingen ny behandling av gjeldende lisenser. Senest 12 måneder før utløpsdato skal Nordisk Miljømerkingsnemnd meddele hvilke kriterier som deretter skal gjelde. På Sekretariatsledermøte den 8. mars 2004 ble det vedtatt en mindre justering i K4. Den nye versjonen heter 4.1. På Sekretariatsledermøte den 15. februar 2006 ble det vedtatt å forlenge kriterierne til 31. mars Den nye versjonen heter 4.2. På Nordisk Miljømerkingsnemnds møte den 14. juni 2007 ble det vedtatt å forlenge kriterierne til 31. mars Den nye versjonen heter 4.3. På Sekretariatsledermøte den 10. februar 2009 ble det vedtatt å forlenge kriterierne til 31. desember Den nye versjonen heter 4.4. Kommende kriterier I neste revisjon av kriteriene vil følgende områder bli vurdert: Skjerpelse av energikravene. Skjerpelse av kravene til utslipp av SO 2 og CO 2 for å stimulere til økt bruk av energi fra fornybare kilder. En harmonisering av utslippskravene med de krav som stilles i kriteriene til Dansk/Norsk Inneklimamerking og videre utredning om evt krav til inneklima. Emisjon av formaldehyd. Skjerpelse av krav til alkylfenoletoksylat. Skogbrukskravene. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4 s16 (16)

17 Vedlegg 1 Testing og kontroll Platematerialer til bygnings- innredningsog møbelindustrien

18 Innholdsfortegnelse 1 Krav til analyselaboratorie/testinstitusjon 2 Etterkontroll 3 Analysemetoder og krav til dokumentasjon 3.1 Tungmetaller 3.2 Utslipp av COD 3.3 Tensider 3.4 Miljøskadelige stoffer 3.5 Utslipp av SO2 3.6 Utslipp av CO Utslipp av støv 3.8 Formaldehyd 3.9 Gamma-/aktivitetsindeks 4 Litteraturreferanser

19 Bilaga 1 Krav 1 til Rubrik analyselaboratorie/testinstitusjon Brödtext. Prøvetaking skal utføres på en kompetent måte. Analyselaboratoriet/testinstitusjonen skal være upartisk og kompetent. Rådata skal finnes tilgjengelig for kontroll fra miljømerkingsorganet. Analyselaboratorier som benyttes skal oppfylle de allmenne kravene i standarden EN eller ISO-IEC guide 25 eller er et GLP-godkjent laboratorium. Søkeren skal svare for dokumentasjon og analysekostnader. Produsentens laboratorium kan godkjennes for å gjennomføre analyser og tester dersom: Myndighetene bevokter prøvetaking- og analyseprosessen eller Produsenten har et kvalitetssystem hvor prøvetaking og analyser inngår og som er sertifisert ifølge ISO 9001 eller ISO 9002 eller Produsenten kan vise at det er overensstemmelse ved første gangs analyse/ testing utført som en parallellanalyse/-test mellom et akkreditert laboratorium og produsentens laboratorium, samt at produsenten tar ut prøver etter en fastlagt prøvetakingsplan. 2 Etterkontroll Produkt som det er innvilget miljømerkingslisens for kan kontrolleres av upartisk testinstitusjon. Ansvar for fremstilling til kontroll ligger hos miljømerkingsorganet. Kontroll kan gjøres i form av en stikkprøve ute i handelen. Lisensinnehaver skal dekke kostnadene hvis det oppdages at denne har gitt klart ukorrekte opplysninger til miljømerkingsorganet. I motsatt fall dekkes kostnadene av miljømerkingsorganet. 3 Analysemetoder og krav til dokumentasjon 3.1 Tungmetaller Prøven skal opparbeides iht DS 259. Analysen skal gjøres med en relevant analysemetode med tilstrekkelig følsomhet. De mest aktuelle analysemetodene er ICP eller FAAS. Analyserapporten skal inneholde opplysninger både om analyseverdi og metodens følsomhet. Det skal tas ut 2 representative prøver hver uke som samles i en månedsprøve. Månedsprøven skal analyseres. Måleresultatet skal beregnes som gjennomsnittet av resultatet fra tre påfølgende månedsprøver som er analysert i løpet av de siste 12 måneder før søknaden innleveres. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

20 3.2 Utslipp av COD Test: Ved måling av COD utslipp til vann benyttes ISO nd ed NS 4748 alternativt DS 217, SFS 3020, SFS 5504, SS , DIN part 41, NFT 90101, ASTM D eller testkits som benytter kaliumdikromat som oksidasjonsmiddel (og med sølvsulfat som katalysator), f.eks Dr. Lange, Hack eller WTW. Tester på stoffer i kjemiske produkter. Determination of the chemical oxygen demand, eller tilsvarende. Prøvefrekvens: Prøvetagning: Papir og kartong: For kontinuerlig produksjon benyttes årsmiddelverdien som skal baseres på minst en representativ døgnprøve pr uke. Ved innføring av nye prosesser eller interne forbedringer skal utslippsnivået bestemmes ut fra minst 40 sammenhengende døgnprøver. Prøver av prosessvann skal tas etter ekstern rensing, og analysene skal utføres på ufiltrert prøve. Alternativt aksepteres prøvetakingsfrekvens fastsatt av myndighetene. For kampanjevis produserte massetyper kreves at tallverdien baseres på 40 sammenhengende døgnprøver. For kortere kampanjer aksepteres representative døgnprøver fra hver kampanje, dog med minimum 40 døgnprøver sammenlagt. Prøveuttak skal skje før eksternt renseanlegg. Analyseresultatet reduseres deretter med renseanleggets effektivitetsgrad. Renseanleggets effektivitetsgrad skal dokumenteres. Prøver av prosessvann skal tas etter ekstern rensing, og analysene skal utføres på ufiltrert prøve. 3.3 Tensider Tensider som nyttes ved papirproduksjonen skal dokumenteres potensielt nedbrytbare i henhold til OECD-guideline for testing of chemicals, testmetode nr. 301 a-f eller 302 a-c. 3.4 Miljøskadelige stoffer I flere tilfeller stilles krav til kjemiske stoffers miljøskadelige egenskaper. Klassifisering skjer på bakgrunn av tester, med enkelte unntak som nevnes senere i dette avsnittet. Biologisk nedbrytbarhet, aerobt For biologisk nedbrytbarhet benyttes testmetode nr 301 (A til F) i OECD Guidelines for Testing of Chemicals (ISBN ) eller tilsvarende testmetoder. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

21 Bilaga Bioakkumulerbarhet 1 Rubrik Brödtext. Om stoffets løselighet i n-oktanol er minst 1000 ganger større enn i vann (log Pow >3) anses stoffet å være bioakkumulerbart om ikke annet er påvist (OECD testanvisninger 107 eller 117). Et slikt emnes biologiske akkumulerbarhet kan testes på fisk i henhold til OECDs testanvisninger 305 A-E. Om stoffets biologiske konsentrasjonsfaktor (BCF) er 100 eller mer anses stoffet å være bioakkumulerbart. Økotoksisitet For økotoksisitet (akvatisk toksisitet) benyttes testmetode nr. 201, 202 og 203 i OECD Guidelines for Testing of Chemicals eller tilsvarende testmetoder. Unntak fra krav til testing Følgende stoffer unntas for testing mhp. akvatisk toksisitet, bionedbrytbarhet og bioakkumulerbarhet: Kjente miljøskadelige stoffer, dvs. slike som er listet av offentlige myndigheter. Stoff med kort levetid under testbetingelsene (< 1 time for oktanol/vannfordelingstesten, <1 dag for alle andre tester). Nedbrytningsproduktene testes ved behov. Stoffer som søker kan sannsynliggjøre at ikke er miljøskadelige. Følgende unntas fra kravet til testing med hensyn til bioakkumulerbarhet: Høymolekylære stoff (molekylvekt > 700, minste kalkulerte gjennomskjæring > 9.5 Å eller lengde > 5.5 nm). Vitenskapelig granskede litteraturreferanser kan anvendes for å påvise at det kjemiske produktets innholdsstoffer oppfyller kravene som er fastsatt. 3.5 Utslipp av SO 2 Utslipp av SO 2 uttrykkes som årsmiddelverdi basert på representativt prøveuttak og måling. SO 2 måles ifølge NS 4859, SFS 5265, SS eller likeverdig målemetode. Alternativt aksepteres et svovelregnskap basert på forbruk av energivarer med kjent svovelinnhold. Svovelregnskapet skal baseres på årsmiddelverdien. Svovelinnholdet i olje måles ifølge ISO 8754 eller AST MD Svovelinnholdet i annet brensel måles ifølge vanlig praksis. 3.6 Utslipp av CO 2 CO 2 -regnskapet skal baseres på årsmiddelverdien. Utslippene av CO 2 fra ulike energivarer beregnes ut fra tallene i skjema 4. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

22 Bilaga 3.7 Utslipp 1 Rubrik av støv Brödtext. Se krav SS , NS 4861,4862 og 4863 eller metoder som bygger på ISO Formaldehyd Se krav i pkt For bestemmelse av innholdet av fritt formaldehyd benyttes siste, gjeldende Europanorm for perforatormetoden. Etterfølges av til enhver tid gjeldende EN 120 norm inntil metoden eventuelt blir avløst av annen EN metode. For korrelasjon av innholdet av fritt formaldehyd (EN 120), uttrykt som mg/100 g, med emisjonsnivået, uttrykt i ppm eller mg/m3, benyttes egnet kammermetode. Som egnet kammermetode for plater av trevirke og mineralull anbefales forslag til Europeisk Standard: Draft ENV Etterfølges av til enhver tid gjeldende EN norm for referansebestemmelse av emisjonsverdi. Det skal rapporteres hvilken metode som er anvendt. Testmetode for analyse av emisjon som ligger til grunn for klassifisering M1 og M2 er gitt i Emission Classification of Building Materials ( rts.fi/ emission_classification_of_building_materials.htm). Prøvefrekvens for de tre nevnte tester er gitt i standarden (Perforatormetoden), lovbestemmelser i de enkelte nordiske land (Klimakammermetode, ENV-717-1) og i reglene til det finske klassifiseringssystemet. 3.9 Gamma-/aktivitetsindeks: Se krav i pkt Normalt gjøres analysene med gammaspektrometri enten i laboratorium på knust materiale, alternativt i felten på bruddstedet, eller hos produsenten med bærbart gammaspektrometer. Måling av gamma indeks (eller aktivitetsindeks) skal være basert på metoder benyttet av Forskningscenter Risø, Avdeling for Nukleær Sikkerhedsforskning og Nukleære Anleg (Danmark), Statens Institutt for Strålehygiene i Norge, Statens Strålskyddsinstitut ved miljølaboratoriet i Stockholm, Strålsäkerhetscentralen i Finland eller tilsvarende. I Finland gjelder direktiv ST Alternativt aksepteres likeverdige analysemetoder etter vurdering av uavhengig instans. 4 Litteraturreferanser For kjemiske stoffer kan vitenskapelig granskede litteraturreferanser anvendes for å påvise at produktets innholdsstoffer oppfyller kravene som er fastsatt. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

23 Vedlegg 2 Skjema Plater til bygningsinnrednings- og møbelindustrien

24 Innholdsfortegnelse Skjema 1: Skjema for treråvare (kapittel 1.1) Skjema 2: Skjema for krav til kjemikalier (kapittel 1.2) Skjema 3: Skjema for krav til rengjøringskjemikalier (kapittel 1.2) Skjema 4: Beregning av energiforbruk (kapittel 1.3) Skjema 5: Markedsføring av miljømerkede produkter (kapittel 2.7)

25 Bilaga Skjema 1 1 Rubrik Brödtext. Side 1 (2) Erklæring vedrørende treråvare Treslag (latinsk navn og nordisk navn) Geografisk opprinnelse (land, delstat) Sertifisering (Se dokumentasjonskrav neste side) Leverandør (Se dokumentasjonskrav neste side) Er noen av treråvarene over behandlet med bekjempningsmidler etter avvirkning? Hvis ja: Er bekjempningsmidler klassifisert av WHO som type 1A og/eller type 1B. En oversikt kan fås på Internettadresse: The WHO recommended classification of pesticides by hazard and guidelines to classification eller ved henvendelse til et av sekretariatene. ( 16 punkts produktdatablad eller likeverdig dokumentasjon Leverandørens underskrift: Dato Firmanavn Ansvarlig saksbehandler Telefon Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

26 Skjema 1 Side 2 (2) Krav til skogsertifisering (kapittel 1.1) Trevirke som inngår skal være sertifisert av tredje part etter en gjeldende skogbruksstandard som oppfyller kravene til standard og sertifiseringssystem. Følgende krav gjelder for standarder og sertifiseringssystemer som kan aksepteres av Nordisk miljømerking. Standarder 1. Standarden skal balansere de økonomiske, økologiske og sosiale interesser og være i samsvar med FNs Riodokument; Agenda 21 og Skogprinsippene, samt respektere relevante internasjonale konvensjoner og avtaler. 2. Standarden skal inneholde absolutte krav samt fremme og sikte mot et bærekraftig skogbruk. 3. Standarden skal være allment tilgjengelig. Standarden skal være utviklet i en åpen prosess der økologiske, økonomiske og sosiale interessenter er blitt invitert til å delta Sertifiseringssystem Sertifiseringssystemet skal være transparent, ha bred nasjonal eller internasjonal troverdighet og skal kunne verifisere at kravene i skogbruksstandarden (se ovenfor) er oppfylt. Sertifiseringsorgan Sertifiseringsorganet skal være upartisk, troverdig og kunne verifisere at kravene i standarden er oppfylt, kunne kommunisere resultatet samt være egnet for en effektiv implementering av standarden. Dokumentasjon Kopi av skogstandarden, navn, adresse og telefon til organisasjon som har utformet standarden, samt sertifiseringsorganets sluttrapport. Det skal gis referanser til personer som representerer parter og interessegrupper som er invitert til å delta i utviklingen av skogsstandarden. Miljømerkeorganisasjonen har rett til å kreve inn ytterligere dokumentasjon for å vurdere om krav til standard og sertifiseringssystem er oppfylt. Nordisk Miljømerking kan i enkeltstående tilfelle samtykke i at det gis lisens uten at virket som inngår i produksjonen er sertifisert i forhold til en godkjent skogbruksstandard. Det skal da dokumenteres på annen troverdig måte at trevirke kommer fra et bærekraftig skogbruk med likeverdi kravnivå som i de godkjente skogbruksstandardene. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

27 Bilaga Skjema 1 2Rubrik Brödtext. Side 1 (2) Skjema for krav til kjemikalier (kapittel 1.2) Det kjemiske produktets navn og bruksområde Produsent/ importør av kjemisk produkt Klassifisering av kjemiske produkter Er produktet klassifisert som kreftfremkallende (R45, R49, R40), arvestoffskadelig (R46, R68), reproduksjons kadelig (R60, R61, R62, R63), giftig (R23-R28) eller allergi frem kallende ved innånding (R42) i henhold til forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier i noe nordisk land og/eller EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer)? ( Produktdatablad med klassifisering i henhold til EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer) Formaldehyd Inneholder det kjemiske produkt fritt formaldehyd? Hvis ja, angi innhold i vekt%: Er produktet et lim til kryssfiner og/eller limtreplater? Innhold og tilsetninger i kjemiske produkter Er produktet tilsatt halogenerte organiske bindemiddel? Er produktet tilsatt halogenerte organiske flammehemmere? Er produktet tilsatt polyklorerede bifenyler? Er produktet tilsatt alkylfenoler? Er produktet tilsatt ftalater? Er produktet tilsatt asiridin og polyasiridin? Er produktet tilsatt pigment/ tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, kromvi og kvikksølv og deres forbindelser? Inneholder det kjemiske produktet aromatiske løsemidler? Hvis ja, angi innhold i vekt%: Inneholder det kjemiske produktet alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater? Hvis ja, angi innhold i vekt%: Alkylfenolderivater defineres som stoffer som avspalter alkylfenoler ved nedbrytning. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

28 Bilaga Følgende 1 krav Rubrik omfatter også produkter for overflatebehandling Inneholder produktet miljøskadelige stoffer i henhold til gjeldende forskrifter i Brödtext. Danmark, Finland, Island, Norge eller Sverige, eller i henhold til EUs klassifiseringssystem (18. tilpassing til direktiv 67/548/EØF) ( Produktdatablad med klassifisering i henhold til EUs klassifiseringssystem 1999/45/EG (med tilpasninger og endringer) med opplysninger om inngående miljøskadelige stoffer (kjemisk navn og vekt%) eller alternativt Erklæring om produktets innehold i henhold til følgende skjema: (100% av inngående emner skal oppgis, intervall aksepteres) Miljøfarlige emner (fullstendig kjemisk navn samt CAS nr) Vekt% Giftighet Nedbrytbarhet Bioakkumulerbarhet Organiske løsningsmidler 1 (fullstendig kjemisk navn samt CAS nr) Øvrige emner, halt (%) (fullstendig kjemisk navn samt CAS nr) Mengde vann (vekt%) Sum (vekt%) = Organiske løsningsmidler defineres som organiske forbindelser med kokepunkt over 250 C eller et damptrykk over 0,01 kpa Produsentens underskrift: Dato Ansvarlig saksbehandler Firmanavn Telefon Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

29 Bilaga Skjema 1 3Rubrik Brödtext. Skjema for rengjøringskjemikalier (kapittel 1.2) Det kjemiske produktets navn Produsent/importør av kjemisk produkt Innhold i kjemiske produkter Inneholder produktet halogenerte hydrokarboner? Inneholder produktet alkylfenoletoksylater? Inneholder det kjemiske produktet aromatiske forbindelser? Hvis ja, angi innhold i vekt%: Produsentens underskrift: Dato Ansvarlig saksbehandler Firmanavn Telefon Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

30 Bilaga Skjema 1 4Rubrik Brödtext. Beregning av energiforbruk (kapittel 1.3) Energiforbruket beregnet som kwh/kg plate, skal omfatte den primære plate - produksjonen og produksjon av aktuelle inngående hovedråvarer. Som hovedråvarer regnes råvarer som utgjør mer enn 5 vekt % av den ferdige platen. Energiforbruket til uttak av råvarer skal ikke medregnes. For plateproduksjonen skal energiregnskapet baseres på data fra og med råvare håndteringen (inngående transportbånd i produksjonslinjen) til og med ferdig produkt før eventuell overflate-behandling. Energiforbruk ved overflatebehandling inngår ikke. For produksjon av kjemiske produkter, som f.eks. lim, skal energiregnskapet basere seg på data for produksjonen. Energiinnholdet i råvaren skal ikke innregnes. I unntaksfall kan en sjablonverdi på 15 MJ/kg (bruksløsning) for lim benyttes, fordelt på 12 MJ/kg for brensel og 3 MJ/lkg for innkjøpt el (4:1) (se eksempel på neste side). Med innkjøpt el menes el som kjøpes fra ekstern leverandør. El som produsenten selv fremstiller innregnes i brenselforbruket. I brenselforbruket innregnes både innkjøpt brensel og brensel som stammer fra produksjonsspill. Dersom det produseres et overskudd av energi og denne selges i form av el, damp eller varme så trekkes den solgte mengde fra energiforbruket. Energiinnhold i brensel beregnes på bakgrunn tabellen under. Produseres elektrisk energi internt kan man velge mellom følge metoder for å beregne brenselsforbruket: Faktisk forbruk av brensel beregnes på årsbasis Forbruket av internt produsert el mulitpliseres med 1,25 Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

31 Bilaga Teoretisk 1 energiinnhold Rubrik og utslippsfaktorer. Kilder: Statistisk Sentralbyrå: Energistatistikk 1995, SFT-rapport 9513: Forbrenningsanlegg. Brödtext. Veiledning for saksbehandlere og SFT: Utslipps-koeffisienter (Audun Rosland, 1987). Energivare Teoretisk energi- innhold GJ/tonn Egen- vekt *1 Teoretisk energi- innhold MWh/m 3 *2 Energi- innhold GJ/enhet *3 Tonn CO 2 pr. tonn energivare Tonn CO 2 pr m 3 *4 Tonn CO 2 pr. GJ Kull (steinkull) 28,1-7,8 28,1 2,42-0,08612 Koks (av kull) 28,5-7,9 28,5 3,19-0,11193 Ved 16,8 0,5 4,7 8, Avlut (tørrstoff) 14-3, Treavfall (tørt) 16,8-4,7 16, Råolje 43 0,85 10,2 36,6 3,2 2,72 0,074 Naturgass 49,2 0,85 11,6 0,042 2,75 2,34 0,056 LPG 46,1 0,51 6,5 23,5 3 1,53 0,065 Bensin 43,9 0,74 9,0 32,5 3,13 2,32 0,071 Parafin 43,1 0,79 9,5 34,0 3,15 2,49 0,073 Lett fyringsolje 43,1 0,84 10,1 36,2 3,17 2,66 0,074 Diesel 43,1 0,84 10,1 36,2 3,17 2,66 0,074 Marin gassolje 43,1 0,84 10,1 36,2 3,17 2,66 0,074 Tungolje 40,6 0,97 10,9 39,4 3,2 3,10 0,079 * 1 Alle tall i tonn unntatt for ved som er i tonn pr. fast kubikkmeter (tonn/fm3) og naturgass som er i kg pr. standardkubikkmeter (kg/sm 3 ). * 2 Alle tall i MWh/m3 unntatt for naturgass som er i kwh/sm 3 og kol, koks, ved, avlut og treavfall som er i MWh/tonn. * 3 Alle tall i GJ/m3 unntatt for kol, koks, avlut og treavfall som er i GJ/tonn, naturgass i GJ/Sm 3 og ved i GJ/fm 3. * 4 Naturgass i kg/sm3. Regneeksempel ved bruk av sjablonverdi for lim: En plate inneholder 12% lim (bruksløsning). Dette utgjør 0,12 kg lim (bruksløsning)/kg plate. Ved bruk av sjablonverdien for beregning av energipoeng for lim gir dette: 0,12 kg lim/ kg plate x 15 MJ/ kg lim = 1,8 MJ/ kg plate. Omregning til kwh/ kg plate: 1,8 MJ/kg plate 3,6 = 0,5 kwh/kg plate Fordeling (4:1) for brensel og el: 0,4 kwh brensel/kg plate og 0,1 kwh el/kg plate Satt inn i formel for beregning av energipoeng i kapittel 1.3, K18 (referanseverdiene gjelder per kg plate): E = (Innkjøpt el) (Brensel) + = 0,1kWh/kg + 0,4 kwh/kg = 0, ,211= 0,35 (0,7 kwh/kg) 1,9 kwh/kg (0,7 kwh/kg) 1,9 kwh/kg Energipoengene for lim legges til energipoengene for den primære plateproduksjonen og øvrig produksjon av aktuelle inngående hovedråvarer. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4

32 Skjema 5 Markedsføring av miljømerkede produkter Vi bekrefter herved at vi kjenner til reglene for bruk av det nordiske miljømerket som beskrevet i Regler for nordisk miljømerking av produkter. Vi forsikrer herved at markedsføringen skal skje i henhold til ovennevnte regler. Vi bekrefter videre at vi kjenner til kriteriene for Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien. Vi forsikrer at de innen vår bedrift som markedsfører de miljømerkede produktene skal få informasjon om kriteriene for miljømerking av platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien samt Regler for nordisk miljømerking av produkter. Dato Ansvarlig saksbehandler Navn på markedsføringsansvarlig Firmanavn Telefon Telefon Ved bytte av personale skal en ny bekreftelse på ovennevnte punkter sendes inn til miljømerkingsorganisasjonen. Svanemerking av Platematerialer til bygnings-, innrednings- og møbelindustrien 4.4