Sanitet. av e n g l a n d o g u s a. l æ r e r o m r e d n i n g. Fagblad

Transkript

1 Fagblad Sanitet Nr Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste fagartikkel redning søk etter mennesker med demens vinterleir for ungdom aktivitetstilbud for sanitetsungdom SR kurs på andøya elleve nye redningsmannskaper l æ r e r o m r e d n i n g av e n g l a n d o g u s a Under årets FORF seminar presenterte internasjonale forelesere redningstjeneste fra England og USA

2 Aksjonsoversikt 2011 Aksjoner 2011 tredje kvartal (per ) Aksjoner Fordelt på aksjonstype Søk etter savnet Assistanse person Aksjoner Fordelt per region SEAO Snøskred Annet Aksjoner Nord Midt-Norge Vest Sør-Vest Sør-Øst Øst Aksjonsoversikten er basert på innrapporterte aksjoner hvor ressurser fra Norsk Folkehjelp er utkalt enten via LRS/HRS eller Helsevesenet/AMK. Det bes om at alle aksjoner meldes inn til beredskap@folkehjelp.no eller telefon Dersom dere har hatt aksjoner i 2011 som ikke er registrert, ta kontakt med Nasjonal BA på beredskap@folkehjelp.no. Foto: 2 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 3 ISSN Opplag dette nummer: Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Fagblad SANITET Nr. 4/2011 Innhold FOTO Espen Brekke Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Espen Brekke, Børge Johnsen, Ronny Frantzen, Vegard Lindbæk, Runi Putten, Ole Gladsø Bilder: Paul Burke, Espen Brekke, Kenneth Pettersen, Vegard Lindbæk, Ronny Frantzen, Sture Wikestad, Trine Jødal/ Asker og Bærum Budstikke, John Erik Thorbjørnsen/Avisen Hadeland Forsidebildet: En av bilene til Langdale/Ambleside Mountain Rescue Team på vei ut på oppdrag. Foto: Paul Burke/LAMRT. Baksiden: Fra høstleir for sanitetsungdom. Foto: Espen Brekke. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. leder ungdomsrevolusjonen øker potten fem millioner mer til redningstjeneste i 2012 fagartikkel søk etter mennesker med demens høstleir for ungdom fotoreportasje besøk i sanitetsgrupper elleve dager, 2500 kilometer søk og redningskurs på andøya elleve nye redningsmannskaper utdannet forf seminar 2011 redningsfaglige innspill i verdensklasse vinterleir for ungdom Inviterer til vinterleir for sanitetsungdom Fagblad SANITET Nr. 4/

4 Le d e r Ungdomsrevolusjonen Gratulere med vel gjennomført landsmøte, og valg av organisasjonens tillitsvalgte. Landsmøtet, og valgene som ble tatt ble beskrevet som en ungdomsrevolusjon av styreleder Finn Erik Thoresen. Norsk Folkehjelp Sanitet har nå fått sin egen ungdomsorganisasjon, Norsk Folkehjelp Sanitetsungdom. Christian Bolstad ble valgt som leder for en flott gruppe ungdommer som utgjør Sentralt Ungdomsutvalgt Sanitet (SUS). Som leder for SUS er Christian ungdommenes representant i Sentralt Sanitetsutvalg. I tillegg til Christian består SSU av 2.nestleder Simon Simonsen (Tromsø), 1.nestleder Kari-Anne Thygesen (Oslo), og leder Børge Johnsen (Haukeland). For våre medlemmer som ikke er kjent med SSU, er vi NFS faglige og operative ledelse, i tillegg til å representere NFS i Norsk Folkehjelps sentralstyre. Du kan lese mer om SSU og SUS i dette nummeret av fagbladet. Sanitetsungdommen er, og vil fortsette å være, en betydelig ressurs for NFS. Etter landsmøte, og de organisasjonsendringene det medførte, vil Sanitetsungdommen kunne konsentrere seg i enda større grad om førstehjelp og redning, og dermed bli en enda viktigere ressurs for NFS. Dette øker naturlig nok Sanitetsungdommens forventning til oss voksne, og vår inkludering av dem. Dette er ikke bare en oppfordring, men også nedfelt i våre nye retningslinjer. Disse presiserer lokalt sanitetsutvalg (LSU) og/eller sanitetsleders økte ansvar overfor Sanitetsungdommen, og Sanitetsungdommens rådgivende funksjon i ungdomssaker. Jeg oppfordrer alle våre sanitetsledere, og lokale sanitetsutvalg til å sette seg inn i disse nye retningslinjene, da Sanitetsungdommen er vår naturlige kilde til nye mannskaper, og ved å ta dette på alvor vil vi fremme både faglig kompetanse, og rekruttering på en gang. Sanitetskonsultene Ronny Frantzen og Vegard Lindbæk la i høst ut på en ambisiøs reise som inkluderte Oppdal, Trondheim, Stjørdal, Meråker, Korgen, og Andenes. Etter 250 mil kunne de puste lettet ut etter å ha informert, aktivisert, og instruert både nye, og gamle medlemmer. Jeg vil derfor berømme Ronny og Vegard for et flott initiativ, og en vel gjennomført tur. En slik reise er viktig fordi det reduserer avstanden mellom Norsk Folkehjelps sentrale ledd, og våre mannskaper. SSU ønsker at denne tendensen fortsetter, og vil etter beste evne representere NFS sentrale ledd med besøk av lokallag, deltagelse på konferanser/kurs, og lignende. Vi håper dette vil senke terskelen for å ta kontakt med SSU. Norsk Folkehjelp Sanitet var skuffet da statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem, og ikke viste noen økning av posten for frivillige i redningstjenesten. Overraskelsen var derfor stor da det ble klart at etter flere høringsrunder i Stortinget er posten blitt økt med fem millioner kroner. Dette er en gledelig nyhet for alle organisasjoner som driver med frivillig redningstjeneste i Norge, og det blir spennende å se hva vi klarer å få til med disse ekstra midlene. Jeg håper likevel at dette er en fortsettelse av trenden tidligere justisminister Knut Storberget startet, og at vi i årene som kommer ser en videre økning av våre økonomiske rammevilkår. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) arrangerte i november et redningsseminar med et spennende og variert program. Det var naturlig å diskutere erfaringer som ble gjort under redningsaksjonen 22.juli, og Røde Kors Hjelpekorps, Norske Redningshunder og NFS presenterte sine erfaringer under de svært krevende, og spesielle omstendighetene. Jeg vil rette en spesiell takk til Guttorm Skovly fra NFS Hadeland som fortalte om sin opplevelse av dramaet på Utøya. Det gav innholdet i erfaringsrapportene en helt spesiell kontekst. FORF-seminaret hadde en spesiell sterk faglig representasjon med Robert Koester (USA), og Nick Owen (UK). Robert Koester er seniorforsker, og forfatter av flere bøker om søk og redning, og gav oss unik lærdom når det kommer til søkstaktiske vurderinger, og prosessen rundt planleggingen av søk. Nick Owen er leder av et av Storbritannias mest operative fjellredningslag, og gav oss et godt innblikk i deres organisering, trening, utstyr, og erfaringer i et spennende foredrag. Følelsen av å ha langt igjen å gå ble nok tydelig for flere enn meg selv i løpet av helgen, men det er inspirerende å se hvor langt man har kommet i andre land, fortsatt kun basert på frivillighet. Det er svært gledelig å se at både flere lag bli opprettet, medlemstallene stiger, og at aktiviteten er høy i mange lag. Flere lag tar kontakt med SSU og uttrykker ønsker om å opprette nye aktiviteter, diskutere utdanningsplaner eller gode ideer. Dette er en positiv trend som jeg håper vil fortsette, og SSU skal ikke stå i veien for forandring og nyskapning. På den måten vil vi sammen klare å møte samfunnets fremtidige forventninger til Norsk Folkehjelp Sanitet. Børge Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet 4 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

5 Fra venstre: Ole Gladsø(Røde Kors Hjelpekorps) Jim Olav Hansen (Norske Redningshunder) Jan Bøhler (Ap), Thomas Breen (Ap), Bente Asphaug (Redningsselskapet) Torgeir Micaelsen (Ap) og Jon Halvorsen (Norsk Folkehjelp) Fem millioner mer til redning i 2012 Ved å kutte i stortingets budsjett fant justiskomiteen og finanskomiteen fem millioner kroner ekstra til de frivillige redningsorganisasjonene i TEKST Ole Gladsø FOTO Erlend Aarsæther Tirsdag 1. november informerte representanter for noen av organisasjonene tilsluttet FORF justiskomiteens daværende saksordfører for redningstjenesten, Thor Lillehovde, om de frivillige organisasjoners rolle i redningstjenesten i Norge. Informasjonen var kombinert med en enkel demonstrasjon av pick-up av en person fra sjøen utført av Sjøredningskorpset, og et søk etter savnet person utført av Norske Redningshunder sammen med Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp. Etter demonstrasjonen fikk deltakerne en enkel feltmessig lunsj, etterfulgt av mer informasjon og diskusjon. Målet var å skape forståelse for behovet for en økning av tilskuddet til de frivillige organisasjonene gjennom statsbudsjettet. Lillehovde viste stor interesse for det som ble forelagt han. I kampen om midler til mange gode formål, innrømmet han at det ikke er enkelt å få gjennomslag for økninger i budsjettene. Han oppfordret imidlertid FORF til å fortsette med denne type påvirkningsarbeid. Finanskomiteen fant penger 15. november ble FORF styre bedt om å møte representanter fra justiskomiteen og finanskomiteen. Leder for finanskomiteen, Torgeir Micaelsen, kunne sammen med Thomas Breen og Jan Bøhler orientere om at man hadde lykkes i å finne ekstra budsjettmidler for å styrke de frivillige i redningstjenesten. Stortingsrepresentantene fra de to komiteene fortalte at den jobben FORF organisasjonene gjør som en del av redningstjenesten har stor betydning for det norske samfunnet, og at man var fornøyd med å ha klart å skaffe midler til en ekstrabevilgning på fem millioner kroner i 2012 for å styrke dette arbeidet. Representantene for organisasjonene takket for støtten, og lovte å benytte midlene best mulig ved å arbeide for å øke kvaliteten på tjenestene, spesielt gjennom kompetanseutvikling. Organisasjonen påpekte også viktigheten av slik støtte som motivasjon for det enkelte medlem, som en anerkjennelse av det arbeidet som utføres og å bli sett. Det ble presisert at dette er en engangsstøtte i 2012, noe FORFs styre tok til etterretning. Samtidig viser det at påvirkning nytter, og styret i FORF vil selvsagt arbeide for å få en årlig økning. Fagblad SANITET Nr. 4/2011 5

6 Fjellredningsdager med nla Fjellredningsdager med Norsk Luftambulanse Foredragsholdere fra inn- og utland var invitert for å bidra med siste nytt innenfor områdene skredredning, tauredning, fjellmedisin og annet skadestedsarbeid. TEKST og FOTO Erlend Aarsæther november arrangerte Norsk Luftambulanse fjellredningsdager i Ål. Konferansen ble holdt på NLA sitt øvingsanlegg i Ål, som hadde gode fasiliteter. Norsk Folkehjelp hadde sine sentrale kurs her for noen år siden, men senteret har blitt oppgradert siden den gang, og Norsk Luftambulanse har nå en sterk tilstedeværelse. Den Sveitsiske snøskredspesialisten Manuel Genswein var invitert for å holde et foredrag om bruk av elektronisk søkeutstyr i skred. Det ble en grundig gjennomgang av ulike fordeler og utfordringer med denne type utstyr. Genswein hadde også en workshop der man fikk praktisk erfaring i bruk av utstyret. I tillegg kunne han fortelle om nytt utstyr for søk etter mobiltelefoner fra helikopter, kalt HEPKIE. Utstyret var 6 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

7 dagen før konferansen blitt testet på politihelikopteret på Gardermoen, med gode resultater. Det vil nok fremdeles ta noe tid før vi ser dette utstyret i praktisk bruk i redningssammenheng i Norge, men det er utvilsomt et potent verktøy i en del situasjoner. På onsdag ble det gjennomført en demonstrasjon av hurtigfrigjøring. Deltagere fra brann, politi og helse demonstrerte hvor raskt og effektivt man kan få frigjort en person som er fastklemt. Videre ble det gjennomført fire ulike workshoper. Genswein med sender/mottakerutstyr, Marius Olsen fra Varri presenterte redning med tau, Christian Mørdre fra NLA underviste i forhold til varmekonservering og anestesilege Ann-Elin Tomlinson fortalte om narkose i felt. Marius Olsen demonstrerte et enkelt system for både firing og heising av pasienter, som nok kan være et godt alternativ for flere av våre lokallag som har behov for denne type kapasitet. Systemet er i hovedsak basert på bruk av en såkalt Petzl Id, og dersom man har litt erfaring med tau fra før bør dette være meget enkelt å lære seg og bruke på en trygg måte. I tillegg til det faglige programmet var det lagt opp til at deltagerne også kunne bruke tid på å bli kjent. Her var det muligheter for å knytte kontakter innenfor mange av landets ulike redningsmiljøer. Konferansen var absolutt verdt et besøk, og kanskje kan Norsk Folkehjelp stille med enda flere neste gang. Hvis du har spørsmål til innholdet er du velkommen til å sende en e-post til Ronny Frantzen (ronnyf@npaid.org) eller Erlend Aarsæther (erlenda@npaid.org). Bilder Hovedbilde: Marius Olsen fra Varri viser frem system for både firing og heising av redningspersonell og pasient. 1: demonstrasjon av hurtigfrigjøring. 2: Manuel Gensvwein viser frem system for sporing av mobiltelefoner. 3: Marius Olsen demonstrerer metoder for vertikal redning. 4. Genswein viste praktisk bruk av sender/mottakerutstyr ved mange begravde. 5: Forebygging av hypotermi i teori og praksis. Fagblad SANITET Nr. 4/2011 7

8 Fagartikkel - søk etter mennesker med demens Stor leteaksjon 86 år gamle Bjarne funnet i live etter to døgn 8 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

9 Turen den savnde normalt pleide å gå. Omtrentlig plassering av bopel (IPP) angitt med blå sirkel. Om ettermiddagen onsdag 28/9 ble Bjarne Johansen meldt savnet av sin kone. Han hadde vært ute for å gå en tur, men kom ikke tilbake som han skulle. Asker og Bærum politidistrikt satte raskt i gang en omfattende leteaksjon. Nesten to døgn skulle det gå før Bjarne ble funnet igjen, nedkjølt men i live. TEKST Erlend Aarsæther FOTO Trine Jødal/Asker og Bærum Budstikke KARTUTSNITT Rundt klokken onsdag 28. september kom varslingen fra Asker og Bærum politidistrikt. En 86 år gammel mann var meldt savnet etter sin daglige gåtur. Han hadde forlatt hjemmet rundt 11.30, og skulle vært tilbake ca en og en halv time senere. Den savnede blir også beskrevet som svært dement. Han har ikke med seg telefon eller bankkort. KO er i ferd med å bli etablert på Hosle skole, som ligger like ved savnedes bopel. SAR nr 2011-S-3638 Ved ankomst KO avholder vi en kort brief med innsatsleder fra politiet. Vi får oppgitt beskrivelse og klesdrakt på den savnede. I tillegg får vi anvist i kartet den turen den savnede pleier å gå hver dag. Vi blir raskt enige om å få ressurser i søk langs den turruten han pleier å benytte. Det første laget fra Norsk Folkehjelp som blir sendt ut består av fem personer. De får beskjed om å holde særlig fokus på områder som ligger i tilknytning til turstien/ ruten, og lete godt i områder der det er mulig å gå seg fast. For å optimalisere denne type søk er den en stor fordel om laget er godt samtrent, har god evne til å vurdere hva som er sannsynlige områder, og har høy kompetanse knyttet til atferd hos ulike grupper savnede. Når de begynner søket har det blitt mørkt, og det er behov for godt Den savnede Bjarne Johansen gjenforent med datteren Kristin Johansen på Bærum sykehus. lysutstyr for å få gjennomført et søk med god kvalitet. I denne tidlige fasen er fokus på å finne den savnede så raskt som mulig, for å øke sannsynligheten for overlevelse. Laget gjør seg ferdig i søk, og kommer inn for å avlegge rapport. En GPS logg er nyttig for å få det totale bildet, men de subjektive beskrivelsene knyttet til kvalitet og dekningsgrad som en dyktig lagfører kan gi har utvilsomt uvurderlig verdi når det kommer til å vurdere videre tiltak. Tilbakemelding fra laglederen er at søket har gått bra, de har hatt god dekningsgrad i teigen, men opplyser også at mørket er en kompliserende faktor og at det kan være viktig å søke det samme området på nytt når det blir lyst. Han understreker også viktigheten av at alle mannskapene i et lag er fokusert på oppgaven under hele søket. Logg fra en GPS sammen med informasjon fra lagleder gir et godt bilde på hva som har blitt gjort og kvaliteten på søket. Samtidig er det svært viktig at vi er oppmerksomme på at de fleste typer søk har en dekningsgrad som ligger langt unna 100 %. Skulle vi søkt med denne nøyaktigheten ville vi brukt svært lang tid på å avsøke begrensede områder, og det er viktigere at man gjør gode vurderinger i forhold til hvor ressursene skal benyttes, og hvordan søket skal gjennomføres basert på atferd hos denne gruppen av savnede. Erfaring har også vist at loggen fra en GPS kan lure oss til å tro at et område er tilstrekkelig avsøkt, bare fordi strekene i kartet ligger nært hverandre. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Alle områder som vurderes til å ha høy sannsynlighet bør derfor gjennomsøkes flere ganger. Fagblad SANITET Nr. 4/2011 9

10 Fagartikkel - søk etter mennesker med demens Det primære søksområde i den første fasen av aksjonen er markert med gult. Samarbeid med hund Hundeekvipasjer ble tidlig sendt ut i skogsområder i tilknytning til turområdet til den savnede. Det ble også forsøkt med sporutgang fra turruten. Det er svært viktig med en god dialog med operativ leder for hunderessursene, slik at alle typer ressurser kan utnyttes optimalt allerede i den første fasen. I Oslo området er man nærmest bortskjemt i forhold til tilgangen på hunderessurser, og NRH møter ofte med opp i mot ekvipasjer ved søksaksjoner. Denne natten var NRH på plass med 19 personer. Det blir dermed en utfordring å ikke gå i beina på hverandre. God dialog er nøkkelen for å få avklart disse tingene. Nye søksoppdrag Flere lag med søksmannskaper var også ute på andre oppdrag. Biler og ATVer ble brukt for å søke av veier og stier som ledet bort fra IPP. I tillegg ble det søkt detaljert i flere områder med grøntarealer. To lag fra Norsk Folkehjelp søkte all bebyggelse innenfor turruten til den savnede. I dette området var det også flere bygg under oppføring, som det ville vært mulig for den savnede å ta seg inn i. Disse ble også avsøkt detaljert. Interesse for byggeplasser og hester I samtale med pårørende fikk politiet informasjon om at den savnede tidligere hadde utvist interesse for byggeplasser og hester. Gårder med hestehold, travbanen i nærheten og steder der byggearbeider pågikk ble derfor ansett som steder av spesiell interesse, og avsøkt med ressurser så snart disse var ledige fra andre oppdrag. Det var også kommet inn melding om flere mulige observasjoner, men det var vanskelig å vite i hvilken grad man skulle feste lit til disse. Ingen funn, hva nå? Søket gjennom natten var resultatløst. Mannskapene som hadde gjort en fantastisk jobb store deler av natten ble etter hvert dimitert. Nye varslinger ble sendt ut, og man satset på full innsats så snart lyset kom tilbake. Selv begynte jeg også å kjenne at behovet for søvn var stort. Operative ledere fra Norske Redningshunder, Røde Kors og Norsk Folkehjelp satte seg ned sammen for å oppsummere det som var gjort, og legge en plan for dagen som skulle komme. Et solid statusmøte der vi gikk igjennom all informasjonen vi hadde, hvilke tiltak som var gjennomført, kvaliteten på søkene og statistikk om savnede ble brukt for å utforme en plan. Statistiske data viser at demente som blir savnet kan bevege seg relativt lang. I dette tilfellet var den savnede også i god fysisk form. Vi ble enige om at man i hvertfall burde gjøre omfattende søkstiltak ut til den avstanden 75 % blir funnet innenfor. I dette tilfellet helt ut mot 3,5 kilometer fra IPP. I tillegg mente vi at terrenget heldigvis dannet noen ledelinjer som gjorde at vi kunne begrense området noe. Sør i området anså vi at en stor vei og en toglinje ville danne oppfang som vi foreløpig ikke ønsket å søke utenfor. I øst renner Lysakerelva som vi også benyttet for å avgrense. I terrenget mot nord og vest var det noe van- 10 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

11 skeligere å finne gode avgrensninger, og vi brukte derfor terrengformasjoner som lå ut mot 3,5 kilometer, og som kanskje kunne hindre videre ferd for den savnede. Vi mente også at det var god sannsynlighet for at den savnede fremdeles kunne være i live, og at det derfor var svært viktig å fortsette innsats med mer ressurser. Vi ble enige om at det området vi nå hadde avgrenset burde ha høy prioritet for morgendagens søk. Deretter presenterte vi planen for politiets innsatsleder, og begrunnet hvorfor vi hadde tenkt på denne måte. Vi kom også med noen råd i forhold til hvilke områder vi mente burde ha særlig prioritet. Operativ leder for Røde Kors ble igjen for å briefe påtroppende leder for Hjelpekorpset. Vi var ferdige med dette rundt klokken 06.00, og jeg reiste hjem for å sove. Etter dette tidspunktet var jeg ikke involvert i aksjonen, og resterende informasjon er derfor basert på informasjon gjennom åpne kilder. Funnet i live etter to døgn Enda skulle det gå nesten halvannet døgn før den savnede ble funnet. Fredag like etter klokken fikk Sea King helikopter fra 330 skvadronen øye på han, mens han vinket til helikopteret. Vi gjorde et systematisk visuelt søk og hadde fått et fint bilde av hvor folk hadde vært tidligere og lett, fortalte fartøysjef Håvard Lundstrøm fra 330 skvadronen til Asker og Bærum Budstikke. Da vi fant ham, lå han i skogkanten ved et åpent område, opplyste han. Den savnede ble funnet noen hundre meter fra en skogsbilvei, mellom Haga golfbane og Ila landsfengsel. Avstanden fra bopel til funnstedet er omkring 2 kilometer i luftlinje. Den savnede var nedkjølt da han ble funnet, og ble kjørt med ambulanse til sykehus for sjekk. Hvorfor fant vi ikke før? Det er alltid meget tilfredsstillende når vi lykkes med å finne den savnede i live. For de fleste er det vel dette som er hovedmotivasjonen for at vi legger ned timesvis med trening. For å bli enda bedre til neste aksjon er det også viktig at vi forsøker å lære av det som gikk bra, og samtidig se på hva vi kan gjøre bedre neste gang. For min egen del har jeg forsøkt å se om det er ting vi kunne gjort annerledes, slik at vi kunne funnet den savnede tidligere. Det gikk bra denne gangen, men vi vet at tiden er en helt kritisk faktor og at mange ikke overlever så lenge som i dette tilfellet. Den savnede har dessverre ikke vært i stand til å gjøre detaljert rede for hva som hadde skjedd, og hvordan han hadde kommet dit han ble funnet. Dette vil ofte være tilfellet i saker med demente som blir borte. Jeg har forsøkt å systematisk tilnærme meg arbeidet som ble gjort i forbindelse med denne aksjonen. På bakgrunn av det vil jeg forsøke å formidle noen betraktninger knyttet til den taktiske planleggingen av denne operasjonen. Området som ble anbefalt for videre søk dag to markert med hvitt. Fagblad SANITET Nr. 4/

12 Fagartikkel - søk etter mennesker med demens 12 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

13 Varsling og mobilisering I forbindelse med søk etter demente er det viktig at man iverksetter søk raskt. Det er (som i alle andre tilfeller også) meningsfullt å søke også om natten, og man kan få gjort gode søk. Statistikken tilsier at nesten alle (95 %) som blir funnet i løpet av det første døgnet er i live. I forhold til søk etter demente så vet man også at de ofte vil omkomme på grunn av faktorer som nedkjøling. Rask innsats er derfor viktig, men det er samtidig svært viktig at man ikke avslutter resultatløst, selv etter relativt lang tid. Selv etter fire døgn er hele 46 % fremdeles i live. Det vil ha stor betydning for kvaliteten på søket at mannskapene har øvd mye, og at de har godt utstyr. Særlig gjelder dette i forhold til godt lysutstyr ved søk om natten. Etterretning Det er viktig å få vurdert kvaliteten på etterretningsinformasjon, slik at man kan ta stilling til hvor viktig denne skal være i planleggingen. Ved denne aksjonen tok vi (kanskje) ikke nok hensyn til særlig en av observasjonene på grunn usikkerhet i forhold til hvor god den var. Denne observasjonen (som mest sannsynlig var riktig) kunne bidratt til å bruke data om utgangsvinkel, som i etterpåklokskapens lys ville ledet oss i riktig retning. (se illustrasjon) Det er allikevel vanskelig å vite om denne erfaringen er overførbar til andre aksjoner, og må derfor brukes svært forsiktig. Avstand fra IPP Vi vet fra før at søk av nærområdet må ha høy prioritet. Det blir samtidig et sentralt spørsmål om og når man bør utvide søksområdet. Erfaringen fra denne aksjonen tilsier at man i en relativt tidlig fase bør prioritere å bruke en del ressurser ut mot 75 % grensen. Bruk terrengfaktorer i kartet for å avgrense logisk så mye som mulig, men vær klar over at det er svært vanskelig å forutsi atferd hos mennesker med demens. Ofte vil man kunne komme frem til et område som ikke er større enn at man kan få gjennomført relativt mye og gode søk. Samtidig er den sonen vi anbefalte i forhold til dag to på rundt 22 km2. Det er derfor viktig at man klarer å utnytte alle ressurser, også med tanke på deres ulike kapasiteter. Bruk helikopter over åpne områder, ikke prioriter å send mannskaper dit dersom helikopter får gjort et godt søk. Bruk hundeekvipasjer i skogsområder i en tidlig fase. Kanskje kan hundeekvipasjene i enda større grad brukes til å søke langs ferdselsakser, med rundering ut fra denne aksen. Bruk mannskaper i nærområdet, men send også ut lag for å søke ferdselsakser og nærliggende områder raskt. Statistikken viser at blant mennesker med demens som blir meldt savnet blir 75 % funnet innenfor 71 meter fra en ledelinje (vei, sti, grøft, etc). Ved denne aksjonen var imidlertid den savnede lenger fra en ledelinje, og ble funnet noen hundre meter fra en vei. Samtidig kan vi nok ofte i den innledende fasen prioritere å søke de nærmeste 70 meterne fra disse aksene, noe som kan redusere størrelsen på området det er nødvendig å søke, og at man dermed kan utnytte ressursene bedre. Et annet spørsmål blir selvfølgelig hva man bør gjøre mellom 75 og 95 % avstandene. I denne sonen kan man kanskje iverksette søk med biler, ATVer, sykler og små lag, som søker veier, stier o.l. Oppsummert er de viktigste erfaringene at det er viktig med rask og målrettet innsats. At planprosessen i KO blir gjennomført på en strukturert måte, og at man fortsetter å lete lenge. Det er også viktig at man ikke binder seg alt for mye til nærområdet, men er villig til å utvide i hvertfall ut mot 75 % sonen i en relativt tidlig fase. Om savnede personer med demens Det finnes flere ulike former for demens, der alzheimers sykdom er den vanligste. I et søk og redningsperspektiv har det ikke avgjørende betydning hvilken form for demens den savnede er rammet av. Det som imidlertid har betydning er alvorlighetsgraden av sykdommen. Sykdommen utvikler seg over tid fra milde former, der vedkommende i stor grad er i stand til å gjennomføre aktiviteter i dagliglivet. Til alvorlige former med svært redusert funksjonsnivå. Jo lengre sykdommen har utviklet seg, jo større er sannsynligheten for at vedkommende vandrer eller kan oppleve hallusinasjoner. Det er en rekke symptomer som er fremtredende ved demenssykdom. Problemer med korttidsminnet og etter hvert langtidsminnet, redusert evne til å resonnere, nedsatt dømmekraft og redusert evne til å uttrykke seg språklig i en slik grad at det rammer dagliglivet er blant symptomene. Et av de tidligste symptomene er ofte problemer med korttidshukommelsen. Flere kognitive funksjoner blir gjerne endret. Afasi taleproblemer, for eksempel med å finne ord. Apraksi manglende evne til å gjøre ønskede bevegelser Agnosi klarer ikke å gjenkjenne normale objekter (for eksempel ansikter) Redusert evne til planlegging, organisering og logiske resonnementer Øverst: Omtrentlig funnsted angitt med blå sirkel. Nederst: Basert på bopel og mulig observasjon (sort firkant), mulig utgangvinkel for å avgrense søket ytterligere. Fagblad SANITET Nr. 4/

14 Fagartikkel - søk etter mennesker med demens Crewet fra 330- skavdronen som fant den savnede, sammen med en fra Røde Kors. Fremskreden demenssykdom vil ofte kunne føre til store forstyrrelser i hvordan personen oppfatter og tolker hendelser, synsinntrykk og lyder. I tillegg blir synsfeltet innsnevret, noe som fører til en form for «tunnelsyn». Denne reduksjonen i sidesynet bidrar til å redusere evnen til å orientere seg. Man benytter da bare det som ligger rett foran seg for å orientere. Det kan se ut til at dette ofte fører til at demente beveger seg i hovedsak i en rett linje. De fortsetter gjerne langs denne linjen helt til de går seg fast. Demenssykdom rammer svært ulikt. En vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad kan derfor være nyttig når man skal planlegge et søk. Milde og moderate former for demens er i større grad assosiert med målrettet vandring. Den savnede har gjerne hatt et mål, i hvert fall når vedkommende gikk fra der han eller hun sist ble sett. De vil også oftere gå lengre enn de som er rammet av mer alvorlige former for demens. I tillegg har de også høyere sannsynlighet for å benytte offentlig kommunikasjon. Hos personer med langt fremskreden demenssykdom ser man større grad av vilkårlig vandring, uten mål og mening. Forsøk på å komme seg bort fra stedet man er, kan finnes ved alle grader av demenssykdom. Særlig opptrer slik atferd dersom vedkommende nylig har blitt flyttet til et nytt sted, som for eksempel når man blir lagt inn på et sykehjem. Vanlige atferdstrekk Går til de går seg fast. Redusert evne til å snu når man møter en barriere. Retningen de gikk i når de forsvant kan være en god indikator på hvor de blir funnet. Forsøk derfor å få fastslått hvilken vei de gikk da de sist ble sett, eller hvilken dør de har benyttet for å komme seg ut av et bygg. Orientert mot fortiden. Forsøk å finn ut i hvilken fase av livet den savnede nå kognitivt «befinner seg». Dette kan gi informasjon i forhold til om det er tidligere boliger eller arbeidsplasser den savnede kan forsøke å ta seg frem til. I urbane områder blir mennesker med demens ofte funnet gående langs veier eller i bygninger. Både i urbane 14 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

15 miljøer og i skogsterreng er det sannsynlig at de vil kunne krysse eller forlate veier. Dersom de forlater vei eller sti vil de imidlertid sjelden bevege seg langt. I terrenget er det ikke uvanlig at den savnede enten er i bevegelse eller har gått seg fast i buskas eller i grøfter. Demente vil i liten grad rope på hjelp, eller respondere på rop fra redningsmannskapene. De oppfatter ikke selv at de har gått seg bort. Dersom den savnede ikke blir funnet i løpet av de første 24 timene, omkommer 25 %. Ved dårlige værforhold er andelen omkomne høyere. Etter to døgn blir en tredjedel funnet omkommet, men neste halvparten er fremdeles i live etter fire døgn. Tidlig respons med mye ressurser er av stor betydning for å lykkes med å finne savnede i live. Samtidig er det viktig at man ikke avslutter søket før etter flere dagers søksinnsats. Avstand fra IPP (kilometer) Fjell Terreng Flatt By n % 0,3 0,3 0,3 50% 0,8 1,0 1,1 75% 1,9 2,4 3,2 95% 8,3 12,8 12,6 Data fra Lost Person Behavior, (R. Koester 2008) Viktige tiltak ved søk etter demente Grundige og systematiske søk i nærområdet ved siste kjente posisjon (IPP) Detaljert søk nærmeste 500 meter med hundeekvipasjer og mannskaper Varsle media, drosjer, busselskaper, sykehus, legevakt, etc Patruljer langs veier og liknende ut til ca 12,5 kilometer fra IPP Hurtig søk av veier, stier, grøfter og andre ferdselsakser bort fra IPP Søk med flanke langs alle ferdselsakser bort fra IPP, minimum til 75 % sone. Søk i områder som representerer risiko (vann, stup, etc) Tidligere bosteder, arbeidsplasser o.l. Buskas må søkes godt Fartøysjef Håvard Lundstrøm fra 330- skvadronen. Fagblad SANITET Nr. 4/

16 Nytt sentralt sanitetsutvalg Sentralt Sanitetsutvalg Leder: Børge Johnsen (27) Børge er opprinnelig fra Sortland i Vesterålen, men etter fullført førstegangstjeneste gjorde han slik de fleste nordlendinger gjør, de vender nesen sørover. Etter noen måneder i Oslo ramlet han noe tilfeldig inn i lokalene til Norsk Folkehjelp Sanitet Oslo, og siden har en stor del av fritiden blitt fylt av Norsk Folkehjelp. Børge bor nå i Bergen med sin samboer, og deres (snart) to barn. Som medisinstudent, og ambulansesjåfør er interessen for førstehjelp og akuttmedisin stor, men Børge har også en solid fot innenfor søk og redningsfaget, og gikk blant annet kurs i operativ ledelse for noen år siden. 1. Nestleder Kari-Anne Thygesen (37) Kari-Anne er utdannet anestesisykepleier og paramedic. Hun jobber på Bærum Sykehus og ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Prehospital divisjon. Kari-Anne bor i Drammen og har vært med i Norsk Folkehjelp siden Først i Sande og så i Oslo. Er instruktør i førstehjelp, har operativ leder kurs, ambulansekurs. Har søk og redningskurs - men er ikke instruktør i det. Hun har sittet i LSU i Oslo i flere år, og har også vært med i ledergruppen til Norway cup i flere år. Har også vært med utenlands på prosjektet East Africa Cup, hvor hun blant annet underviste i førstehjelp og sportsskader samt behandlet skader under cupen (som Norway cup). 2. Nestleder Simon Simonsen (26) Simon er født og oppvokst i Lenangen i Lyngen kommune, og startet sin Folkehjelpskarriere i NF Lenangen for cirka 10 år siden. I løpet av disse ti årene har han tatt mange av kursene Norsk Folkehjelp tilbyr. Simon jobber nå som ufaglært ambulanse personell i Tromsø, men skal gå opp til fagprøve ut på nyåret I Norsk Folkehjelp er han utdannet operativ leder og skredleder. Han har sittet ett år i jobben som Sanitetsleder i LSU i NF Tromsø. hvor han også er operativt mannskap. Simon gleder seg til å få være med å bringe Norsk Folkehjelp Sanitet og redningstjenesten fremover. med alle de utfordringer frivilligheten og redningstjenesten er og kommer til å bli satt på. 16 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

17 Er det jeg som er flaskehalsen? KOMMENTAR Espen Brekke Etter å ha vært med i Norsk Folkehjelp i en god del år, har jeg sett organisasjonen fra de fleste posisjoner. Men det er noe som fortsatt undrer meg. Uansett hvilken posisjon jeg har hatt som tillitsvalgt, og nå som ansatt, har jeg stort sett fått mye informasjon. Jeg har fått e-poster med kurstilbud og invitasjoner. Jeg har deltatt i styrearbeid på alle nivå og fått rapporter, orienteringer og referater. Og jeg har vært delegat på fire landsmøter slik at jeg til og med har vært med å bestemme saker og ting. Men hva har jeg gjort med informasjonen jeg får? Er all informasjon personlig, til meg, til Espen? Og så har jeg tenkt at det var grei informasjon, og thats it? Har jeg vurdert om jeg selv skal melde meg på kurset eller leiren som det inviteres til, og så stopper det med den vurderingen? Eller har jeg i beste fall tenkt at det kunne vært kjekt å reise på den samlingen dersom jeg får med meg kompisen min i Folkehjelpa, og spurt han! For en stund siden, ja for riktig lenge siden faktisk, deltok jeg på grunnkurs instruksjon. Dette hadde jeg nok egentlig ikke veldig lyst å delta på, beskjeden som jeg er (var?). Som ungt sanitetsmannskap var det litt skummelt, og jeg hadde hørt at en måtte fremføre leksjoner og skulle bli målt opp og ned i mente. Men kurset ble gjennomført av flinke instruktører, som vist nok landet på bestått for min del. Men jeg hadde ingen større ambisjoner og ingen planer om å gå videre på sentrale kurs. Da oppmuntret instruktøren, som var Bjørn Harald Kleppe fra Jæren, meg og sa at jeg måtte gå videre. Han klarte å fortelle meg at jeg var flink nok og at organisasjonen ville trenge slike som meg som instruktører. I ettertid vil nok mange plukke en høne med Bjørn Harald fordi instruktørutdannelsen gjorde meg mindre beskjeden og stor i kjeften. Men sett bort fra det, så viste han en raushet ovenfor andre Folkehjelpere som gav tro på at andre også kan, og at andre også er viktige i Norsk Folkehjelp. Er jeg like raus ovenfor nye Folkehjelpere? Oppmuntrer jeg nye medlemmer til å delta på kurs, dra på ungdomsleirer og å bli vår nye leder ovenfor politiet? Eller truer de min egen eksistens i Norsk Folkehjelp? Heldigvis er vi forskjellige alle sammen, og noen av oss egner seg bedre til å rydde i garasjen. Mens andre kan bli vår beste snøscooterfører som takler vinterstormene. Men våger jeg å se potensialet i nye mannskaper? Er jeg egentlig så glad i å være operativ leder under redningsaksjoner at min posisjon trues dersom en flink jente løftes opp på sentralt lederkurs? Eller ligger utfordringen min i at dersom jeg selv ikke kan reise, så vil jeg ikke at noen andre skal få oppleve kjekke ting som jeg går glipp av? På årets landsmøte fikk 200 delegater invitasjon til høstleir i hånda. En fargerik innbydelse med all informasjon en kunne trenge. Det var relativt få av delegatene som vår i målgruppen for leiren, men hva gjorde alle de andre? Tenkte de bare at dette var en informasjon om hva sanitetsungdommen har på programmet? Tenkte de at dette var en personlig invitasjon som ikke passet meg? Hvor mange delegater gikk hjem til sin gruppe og oppmuntret aktuelle deltaker? Hvor mange gikk hjem og sa at her må vi sørge for at våre ungdommer får delta? Hvor mange gikk hjem og sa at vi må starte ungdomsarbeid, se så flotte arrangementer vi kan sende dem på? Er du flaskehalsen? Ja du som er ungdomsgruppeleder i din gruppe. Prøver du å få flest mulig til å delta dersom du ikke kan selv? Og du som er beredskapsansvarlig. Har du et potensielt mannskap i gruppen din som du kan oppmuntre til å delta på sentralt lederkurs eller instruktørkurs neste år? All informasjon er felles. Neste gang du får eller ser informasjon skal du tenke at dette skal også gjelde dem som ikke får den. Sørg for å videresende e-poster til alle. Legg ut arrangementer på Facebook og lokale nettsider. Send ut sms og fyll opp kalenderen i nfweb. Og vær så raus at du anbefaler noen å melde seg på. Motiver både unge og gamle til å gå ett steg videre på utdanningsstigen. Og si til deg selv; nei, denne informasjonen var ikke laget bare til meg, til Espen, den var laget til oss. Sammen kan vi lage en stor bevegelse, få opp deltakerantall på leirer og kurs. Og sammen kan vi få fram de dyktige mannskapene våre, også de som er litt beskjedne. Fagblad SANITET Nr. 4/

18 Høstleir for ungdom Høstleir for ungdom På høstleir for sanitetsungdom ble det mange flotte naturopplevelser. Her har ungdommene flott utsikt ned til Lysebotn, og Kjeragplatået venter på dem lenger fremme 18 Fagblad SANITET Nr. 4/2011

19 TEKST og FOTO Espen Brekke Høstleirene til sanitetsungdom har funnet sin form og blir arrangert på Norsk Folkehjelps eget leirsted innerst i Lysefjorden i Rogaland. På de to leirene som ble arrangert deltok 23 ungdommer fra store deler av landet. Det er fortsatt en overvekt av deltakere fra Rogaland, men dette er i ferd med å jevne seg ut. Sanitetsungdommene fikk røynt seg skikkelig på fjellet med snøbyger og mye vind på det verste. Men de fikk også noen fantastiske høstdager med kanopadling på blikkstille vann og koste seg med matlaging utendørs. Høstleirene inneholder mye faglig opplæring men er like mye en sosial møteplass og er full av nye opplevelser. Noen våger seg utenfor høye fjellvegger i tau mens alle fikk oppleve en natt utendørs i lavvo. Tilbakemeldingene fra ungdommene etter leirene var veldig positive og da anbefaler mange flere å melde seg på til neste år. Pannekaker med bacon smaker ekstra godt utendørs, og ikke verst når høstsolen i tillegg titter frem. Fagblad SANITET Nr. 4/

20 Høstleir for ungdom Øverst: På leirer med sanitetsungdom knyttes godt vennskap gjennom kjekke aktiviteter. Over: Selv med snøbyger og vind klarte ungdommene seg godt i fjellet. De kunne kle seg skikkelig og fant frem med kart og kompass. Gjennom uken på høstleir ble det mange førstehjelpsøvelser og deltakerne fullførte Norsk Grunnkurs i Førstehjelp. 20 Fagblad SANITET Nr. 4/2011