I roslagens favn. Vi ser på apper. side 8. Portrettet Styrker identiteten på yngreseminar. side 14. side 22. Norges Parkinsonforbund parkinson posten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I roslagens favn. Vi ser på apper. side 8. Portrettet Styrker identiteten på yngreseminar. side 14. side 22. Norges Parkinsonforbund parkinson posten"

Transkript

1 Norges Parkinsonforbund parkinson posten nr 3/ årgang 28 I roslagens favn side 8 Portrettet Styrker identiteten på yngreseminar side 14 Vi ser på apper side 22

2 Norges Parkinsonforbund innhold I roslagens favn side 8 Styrker identiteten på yngreseminar side 14 Vi ser på apper side 22 Lederen side 3 Light of day konsert side 5 Kurs side 6 Artikkel: I roslagens favn side 8 Yngreseminar side 12 Portrettet: Styrker identiteten på yngreseminar side 15 Spørsmål og svar side 18 Vi ser på apper side 22 Verdenskongress side 27 Rettigheter side 31 Foreningsoversikt side 34 Bestillingsskjema side 35 Medlemsundersøkelse side 36 Orion Pharma er et fi nsk legemiddelfi rma. Vi arbeider aktivt med ulike deler av helsevesenet innen området Parkinsons sykdom for å forbedre hverdagen for pasienter og pårørende. ORION PHARMA AS POSTBOKS 4366 NYDALEN 0402 OSLO TLF parkinsonposten nr

3 leder Sykdommer i hjernen er en av vår tids største helseutfordringer. Mer enn hver tredje krone brukt på helse, er knyttet til hjernesykdommer, og populasjonsstudier viser at antall mennesker med sykdommer i hjernen vil øke betydelig. For å synliggjøre og løfte fram brukere med nevrologiske sykdommer og skader, er det utarbeidet en egen plan for disse gruppene, Nevroplan Derfor hadde Norges Parkinsonforbund store forventninger til statsbudsjettet for Dessverre ble de ikke innfridd i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 8. Oktober. Det er trist å se at helsemyndighetenes oppfølging av Nevroplan 2015 ikke prioriteres tilstrekkelig, og at ansvar og utvikling i stor grad er overlatt til brukerorganisasjonene. Rehabiliteringstilbudene til mennesker med Parkinsons sykdom trues ved at rammeforholdene til private opptreningssentre svekkes. Uklar bestilling og fjerning av tilskuddsmidler bremser utviklingen av rehabiliteringstilbudene til alle som lever med en alvorlig kronisk progredierende diagnose. Norges Parkinsonforbund har derfor bedt om å få komme på høring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Vi vil be dem ta tak i dette og sørge for at det reviderte statsbudsjettet i større grad synliggjør en reell satsning på mennesker med nevrologiske sykdommer. Likevel har vi det godt i Norge sammenlignet med andre land. Det får jeg stadig påminnelser om når jeg reiser rundt i verden i regi av European Parkinsons Disease Association (EPDA). Sist under Unity walk den store markeringen av Parkinsonsaken i Amsterdam. Rundt 1000 mennesker fra over 25 land deltok i marsjen gjennom Amsterdams gater. Det er godt å se at vi kan stå sammen på tvers av landegrenser og skape oppmerksomhet rundt parkinson. Norges Parkinsonforbund deltok med flere representanter under arrangementet, og de norske deltakerne gjennomførte sammen med rundt 1000 andre den 1.6 kilometer lange ruten sentralt i Amsterdam. Etter mye medieoppmerksomhet i Nederland før marsjen, var det også flere som møtte opp som ikke hadde noen personlig relasjon til parkinson. Nå blir det spennende å se om flere land tar initiativ til å gjøre dette på egenhånd. Den originale Unity Walk i New York går fortsatt i april hvert år, og den er åpen for alle som ønsker å delta. Jeg ønsker dere alle en god høst. Hilsen Knut-Johan Onarheim Forbundsleder Hjelp oss å finne ut mer om livet med parkinson parkinsonposten nr

4 redaktør Metronom på mobilen? Flere og flere får seg ulike former for lesebrett og smarttelefoner. Også blant den eldre delen av befolkningen eldre blir det mer vanlig. Mer og mer foregår digitalt. NAV. Skattetaten. Banken. Forsikringsselskapet. Kinoen. Snart finnes det ikke noen som ikke henviser til hjemmesider eller sosiale medier. Vi merker det på forbundskontoret også. Stadig flere medlemmer tar kontakt via Facebook. Eller mail. Er du ikke helt med på teknologibølgen? Det er bare en ting å gjøre. Lære det. Kaste seg ut i det. Hjernetrim er som kjent bra også for de som har parkinson. Eller kanskje spesielt bra for nettopp dem? Min mor har ikke parkinson, men tidvis litt teknologiskrekk. Likevel vil hun gjerne lære, selv om det er litt skummelt med de rare meldingene på skjermen. Og hun vil gjerne ha bilder av barnebarna på telefonen. Fine bilder. Mange bilder. Derfor ble det iphone i 70-årsgave. Etter noen dager hadde hun lagt fra seg den gamle telefonen. Etter noen uker hadde den nye telefonen blitt hennes venn. Hun surfer på nettet når hun ikke får sove, og sjekker mail mens hun er i butikken. Kjøper og selger på finn.no (kjøper nok mest). Hun kan ikke på langt nær alt, lærer steg for steg. Seniornett, frivillighetssentraler og eldresentre tilbyr kurs over hele landet. Å lære seg å bruke nye elektroniske verktøy gir bare nye muligheter. I dette bladet forteller vi om noen av de applikasjonene (de såkalte appene ) som er utviklet for mennesker med parkinson. Du kan få påminnelse om å ta medisiner. Eller registrere symptomer. Eller bruke metronom (et rytmeverktøy) på mobilen. Så hvis du ikke har fått deg smarttelefon eller lesebrett enda, er det kanskje på tide? God lesing. Hilsen Thyra Kirknes redaktør Norges Parkinsonforbund Adresse: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Tlf: Faks: post@parkinson.no Kontonummer: Forbundets administrasjon: Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket Kontormedarbeider: Inga Matheis Kontormedarbeider: Bente Solem Informasjonskonsulent: Sverre Nilsen Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes Organisasjonskonsulent: Kathrine Veland Organisasjonssekretær: Zara Akhtar Forbundsstyret: Forbundsleder: Knut-Johan Onarheim Nestleder: Skjalvor Berg Larsen Styremedlemmer: Alf Magne Bye Sissel Egeberg Åse Hallfrid Kvaal Eilif A. Nordseth Ella Akre Forberg Varamedlemmer: Svein Lundevall Anne Wildhagen Inger Thorstensen Tømte Norges Parkinsonforbund er på facebook: Redaksjonskomiteen: Arnulf Hestnes Kirsten Lode Inger T. Tømte Arne Trønnes Gerd B. Eriksen Tips eller saker sendes til Norges Parkinsonforbund Parkinsonposten kommer ut kvartalsvis. Ansvarlig redaktør: Magne Wang Fredriksen Forsidefoto: Sverre Nilsen Materiellfrist til redaksjonen: 1. november 4 parkinsonposten nr

5 Ny Light of day konsert i Norge ONSDAG 28. NOVEMBER 2012 PÅ INTERNASJONALEN I OSLO, 2. ETG. KL Konsert til inntekt for forskning og bekjempelse av Parkinsons sykdom. For fjerde gang kommer Light of Day turneen til Norge. Light of day ble opprettet i 1998 etter at den kjente manageren Bob Benjamin fikk parkinson to år tidligere. Organisasjonen har etter det holdt konserter over store deler av verden. Aldersgrense er 20 år. Dørene åpner kl. 19:00 og konsertstart er kl. 21:00. Fra kl. 19:30 vises dokumentarfilmen Just Around The Corner. Internasjonalen ligger ved Youngstorget i Oslo og er stedet hvor NRK Lydverket har sitt studio og innspillinger. Fra venstre mot høyre: Joe D Urso, Willie Nile og Alejandro Escovedo. Foto: Magnhild Randen. Sjekk ut Facebook: På denne siden finner du mer informasjon om artistene, videoer og alt du vil vite om konserten i Oslo! Der vil det også komme informasjon om billettsalget når det er klart. Som tidligere stiller alle artistene på scenen samtidig hvor de spiller fortrinnsvis egne låter, og komper/synger for hverandre. Noen coverlåter blir det garantert også! Norges Parkinsonforbund vil ha stand i lokalet og oppfordrer alle som er glad i musikk til å komme. Årets konsert har foreløpig disse artistene på plakaten; Joe D Urso Jesse Malin Garland Jeffreys Israel Nash Gripka James Maddock Support: Rob Dye Bildene er fra Light of Day-konserten i Oslo for to år siden.

6 kurs Kognitive utfordringer i hverdagen? Kognisjon kan oversettes med tankemessig eller hjernearbeid. Kognisjon omfatter blant annet hukommelse, initiativ og evne til struktur og planlegging. Rundt halvparten av alle med parkinson opplever kognitiv svikt i en eller annen grad. I disse dager lanseres et nettbasert kurs som er spesielt beregnet for deg som opplever kognitive endringer som følge av nevrologisk sykdom eller skade i hjernen. Kurset er delt inn i de fire hovedkategoriene kapasitet, oppmerksomhet, hukommelse og kommunikasjon. Du kan selv klikke deg fram og tilbake mellom de ulike temaene og finne tips om hvordan du kan redusere utfordringer i hverdagen ved hjelp av enkle grep. Kurset er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom Norges Parkinsonforbund, MS-forbundet, Epilepsiforbundet og Sunnaas sykehus. Tidligere har Parkinsonposten presentert to brosjyrer som er en del av det samme prosjektet; Hverdagsliv med kognitive endringer og Sosialt liv med kognitive endringer. Brosjyrene er hovedsaklig ment for brukere, men også som inspirasjon for pårørende, nettverk og omgivelser. Disse kan bestilles på fra Norges Parkinsonforbund. Ta turen innom det nettbaserte kurset neste gang du sitter foran datamaskinen: Bildene er hentet fra det nettbaserte kurset 6 parkinsonposten nr

7 kurs Muligheter i arbeidslivet 2013 Norges Parkinsonforbund arrangerer februar 2013 seminaret muligheter i arbeidslivet. Har du selv parkinson og er i arbeid eller er i ferd med å trappe ned er, du velkommen til å delta. Pårørende er også hjertelig velkommen. Jurist og pasientombud Atle Larsen fra LHL er blant foredragsholderne. Han har skrevet forbundets rettighetsbrosjyre og arbeidslivsbrosjyre. Arrangementet går av stabelen på Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Temaer: Informasjon om sykemelding, arbeids - avklaringspenger, uførepensjon Datahjelpemidler - du kan prøve forskjellig datautsyr Rettigheter i arbeidslivet Historier fra virkeligheten personer som har parkinson forteller sin historie Det vil bli en veksling mellom foredrag, gruppearbeid og sosialt samvær. Program og påmeldingsmulighet kommer etter hvert på: Kurset er finansiert med likemannsmidler fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet. parkinsonposten nr

8 artikkel «I Roslagens favn» På tur til Parkinsonboendet i Näsbypark Tekst og foto: overlege Arnulf Hestnes Noen pasienter med avansert Parkinsons sykdom havner på sykehjem. Der vil de ofte være den eneste med sin diagnose. Personalets kunnskaper om spesielle forhold som gjelder Parkinsons sykdom kan være beskjedne. Spesialisering er et velkjent grep for å øke kvalitet, både i helsesektoren og andre steder. I 2003 startet de i Näsbypark nordøst for Stockholm - i Roslagen - en institusjon hvor de har spesielt mye kunnskap og erfaring når det gjelder Parkinsons sykdom. En reise i vakre omgivelser Etter at undertegnede oppdaget dette tiltaket via professor Johan Lökk, spesialist i geriatri og ansatt ved Karolinska sjukhuset, ordnet han med invitasjon slik at Parkinsonposten kunne besøke institusjonen. Undertegnede tok turen i forbindelse med deltakelse på en nevrologikongress i Stockholm. Det er litt reisevei fra Stockholm: Tunnelbane fra Stockholm centralstation til Tekniska högskolan / Östra station. Fra Östra station går så Roslagsbanan en snau halvtimes tur ut til Näsbypark. Toget går i vakre landlige omgivelser ikke rart at Evert Taube har mange romantiske tekster fra området. Litt overraskende, etter en tur i vakre grønne landskaper, stopper toget til slutt ved en koloss av en bygning som er sentrum i Näsbypark. Mellom to store tårnbygninger er det en mellomliggende litt lavere del hvor Parkinsonboendet holder til på plan 5 og 6. Medisin til rett tid Vi blir ønsket velkommen av sykepleierne Eva og Elaine som har arbeidet ved Parkinsonboendet i flere år. De har en god opplevelse av sitt arbeidssted og gir uttrykk for at pasientene føler seg trygge fordi de har personale som forstår deres tilstand. De nevner spesielt poenget med å gi medisin helt nøyaktig til tiden noe de har erfaring med at svikter mange andre steder. Medisinen til hver enkelt pasient kommer i plastruller fra apoteket en gang pr. uke slik det også vanligvis er i Norge. Mer spesielt er det at pasientene i Parkinsonboendet har medisinene i egen leilighet. Parkinsonboendet er delt inn i tre avdelinger, to på plan 5 og en avdeling på plan 6. Det er i alt 30 pasienter. Både fellesrom og pasientenes egne leiligheter er romslige. Pasientleilighetene har et stort bad og et enda større kombinert rom som fungerer 8 parkinsonposten nr

9 Sentrumsbygningen i Näsbypark er stor. Parkinsonboendet er i de to øverste etasjer i den relativt lave blokken mellom to store tårnbygninger. Terrassen er en god plass for å komme ut i godt vær og det er plantet blomster og grønnsaker. Roslagsbanan stopper like ved Parkinsonboendet. parkinsonposten nr

10 artikkel som stue, kjøkken og soverom. Etter som vi er høyt oppe i etasjene er ikke bakkekontakten god, men i begge etasjer er det store terrasser hvor en både kan bevege seg ute og glede seg over blomster og andre hagevekster. Kjøper tjenester Tre sykepleiere utgjør den daglige fagkompetansen mellom kl. 7 og kl. 18. I tillegg er det et større antall helsearbeidere med lavere utdanning som utfører det meste av det daglige arbeidet. Når det er behov for sykepleieassistanse om kvelden og natten, ringer de til et byrå som ordner med dette. Mat i form av lunsj og middag er også outsourcet. Det samme er vaskingen av lokalene. Fysioterapeuten og ergoterapeuten jobber deltid. Beboerne får tilbud om blant annet trening i gruppe tre ganger i uken. Med jevne mellomrom er det også ulike kulturtiltak. Det finnes ingen logoped, men noen pasienter får slik behandling ved nærtliggende Danderyd sjukhus. En fast allmennlege er der en halv dag pr. uke. Ved hvert besøk vurderer legen akutte medisinske problemstillinger, men har også en mer grundig gjennomgang av to pasienter. På den måten får alle beboerne en slik gjennomgang to til tre ganger i året. En gang i måneden kommer professor Lökk på halvdagsbesøk. Han er geriater med bred erfaring med behandling av Parkinsons sykdom. Stort spenn Beboerne har et aldersspenn fra 50 til 90 år. Funksjonsnivået er også meget variabelt. En dame som bor der går selv på apoteket for å ta ut egen medisin og ordner med den selv. Når jeg spør hvorfor hun er der, blir det svart at det er der hun føler seg trygg. De fleste har omfattende pleiebehov. Når en får plass ved Parkinsonboendet, så er det for resten av livet. Det er sjelden annen grunn til utskrivning enn egen død. Finansiering fakta Näsbypark eies og drives av svensk kooperasjon. Det som ønsker plass må søke og hjemstedskommunen må gå god for behovet, etter som de også må være med å betale. Som vi kjenner det fra norske sykehjem, er det også en betydelig egen - andel. De fleste beboerne er fra Stockholmsområdet, men noen kommer fra steder lengre unna. Noen pasienter har mye kontakt og oppfølging fra pårørende, andre i mindre grad. Det er venteliste for å få plass. Noe for Norge? Organisering av et sykehjem spesielt for Parkinsons sykdom er neppe noen god ide for norske utkanter. I og ved de store byene kunne det ha mer for seg. Der det i et område av begrenset geografisk utstrekning befinner seg mange pasienter med avansert Parkinsons sykdom må det være en fordel at det finnes en institusjon der personalet «kan» Parkinson. Det er antakelig ingen nødvendig forutsetning at alle pasientene har Parkinsons sykdom. Det kan imidlertid være nyttig en viss samling for å unngå at en parkinsonpasient er alene med sin diagnose ved sitt sykehjem eller sin sykehjemsavdeling. Overlege Arnulf Hestnes 10 parkinsonposten nr

11 artikkel Pasientene har egne leiligheter. Utsikt fra terrassen ved Parkinsonboendet. Sykepleierne Eva og Elaine på terrassen ved P arkinsonboendet. Professor Johan Lokk er en geriater som har lang erfaring med behandling av Parkinsons sykdom. (Foto: privat) parkinsonposten nr

12 yngreseminar Inspirerende yngreseminar på «Oslos tak» Tekst og foto: Sverre Nilsen Årets yngreseminar i regi av Norges Parkinsonforbund samlet i underkant av 40 deltakere på historiske Soria Moria Hotell og Konferansesenter, hvor den rødgrønne regjeringserklæringen fra 2005 ble meislet ut. I naturskjønne omgivelser på «Oslos tak», med Nordmarka som nærmeste nabo og med Holmenkollen-anlegget bare noen lange skihopp unna, var deltakerne samlet i tre dager til ende. Det har blitt en tradisjon at Norges Parkinsonforbund arrangerer yngreseminar én gang i året. Det er viktig for å skape en fast arena for yngre med Parkinson og pårørende, hvor de kan møtes til sosialt samvær og hente inspirasjon og kunnskap gjennom ulike aktiviteter og foredrag om Parkinsons sykdom. Ut på tur aldri sur En blanding av foredrag og teoretisk kunnskapspåfyll om sykdommen og felles utendørs utfoldelse var naturlig ettersom konferansestedet Soria Moria i sitt nærområde tilbyr flott natur og gode friluftsmuligheter. Frisk luft, avkobling og samhold var viktige ingredienser på seminaret. Årets seminaruniform var derfor; regntøy, varme klær og gode sko. Lørdag var den store turdagen. Oslos tak, skogsområdene over hovedstaden, viste seg imidlertid værmessig fra en skiftende side, med regn og kraftig vind. Det viste seg at deltakerne skulle få bruk for varme klær og gode tursko. Men været klarte ikke å sette en stopper for deltakernes gjennomføring av den planlagte turmarsjen i litt kupert terreng lørdag. Endestasjon var en lavvo ved Tryvann hvor deltakerne samlet seg til pølsespising, sosialt samvær og underholdning. På programmet stod også faglige innlegg ved blant annet Stein-Helge Hansen Tingvoll, overlege nevroavdelingen ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer, nevrolog Jan Frich fra Norsk Nevrolitterær Klubb og helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund, Ragnhild Støkket. I tillegg deltok blant annet Per Ola Wold-Olsen fra Fram helserehab og Gry Sandland og Katrine Kvisgaard fra Sentrum logopedi. Deltakerne på yngreseminaret ble også presentert for smakebiter av Qigong og LSVT. 12 parkinsonposten nr

13 yngreseminar Årets yngreseminar ble arrangert på ærverdige Soria Moria Hotell. Sosialt samvær og lett servering etter turmarsj. parkinsonposten nr

14 Aadne Mikael Berge på tur under Norges Parkinsonforbunds Yngreseminar. «Du vet at du vil ha gode timer eller gode dager etter de dårlige periodene. Den bevisstgjøringen holder meg oppe. Aadne Mikael Berge» 14 parkinsonposten nr

15 portrett Styrker identiteten på yngreseminar Tekst og foto: Sverre Nilsen Yngreseminaret bidrar til å gi meg en ny identitet, en identitet som inkluderer sykdommen, men på en positiv måte. Aadne Mikael Berge fra Stavanger deltar på yngreseminar for andre gang, og vet at han vil komme tilbake. Arrangementet har gitt ham styrke, inspirasjon og positivitet som han tar med seg hjem. - På yngreseminaret lærer vi om hvordan vi kan forholde oss til sykdommen, vi bygger relasjoner og finner styrke sammen, sier Aadne. Han er opptatt av at man blir formet av de menneskene man omgås. Derfor er det viktig for han å treffe mennesker med parkinson på sin egen alder og i omtrent samme livssituasjon. I inspirerende omgivelser på Soria Moria kommer Aadne med sin egen parkinsonrettede Soria Moriaerklæring : - Hver enkelt med Parkinsons sykdom må finne sin måte å identifisere seg med sykdommen på. Styrke på veien Selv har han analysert sin situasjon grundig, tatt grep i hverdagen og tilpasset situasjonen i forhold til sine nærmeste. Han jobber kontinuerlig med seg selv for å få mer positivitet inn i dagliglivet. Han mener han har akseptert situasjonen og fakta. Selv om han har fått en parkinsondiagnose, lar han den ikke få overtaket. Sykdommen skal ikke få bryte ham ned. Yngreseminaret er en del av oppbyggingen, det gir ham fornyet kraft både mentalt og fysisk. --Det som er bra med yngreseminaret er at du treffer flere personer i samme aldersgruppe. Vi har noe felles. Det blir ikke så stort sprik i gruppen, slik det kan bli i de lokale parkinsonforeningene, hvor du treffer folk i alle aldersgrupper. Aadne fortellet at trening er helt avgjørende for at kan skal fungere best mulig. Han har ikke tenkt til å sette seg ned i en stol og bli der. - Jeg vil bety noe for dem jeg er glad i, også etter at jeg har fått parkinson. Jeg er opptatt av å bygge meg navn: Aadne Mikael Berge Alder: 51 år bosted: Stavanger deltatt på yngreseminar tidligere?: Ja, i Asker for to år siden. parkinsonposten nr

16 portrett opp både fysisk og psykisk. Jeg vil rett og slett gjøre det motsatte av det sykdommen gjør med meg, sier Aadne. Den gode samtalen - Hvordan tilpasser du deg til livet med Parkinsons sykdom? Struktur i hverdagen er sentralt. Aadne og kona tar seg god tid om morgenen. De går gjennom dagen, snakker om forventninger og innhold. - Mine pårørende har jo også fått en endret sin livssituasjon gjennom min sykdom. Derfor er det ekstra viktig å involvere dem og å være lydhør. I tillegg til morgenrutinene er han opptatt av å oppsummere livssituasjonen sammen med sine nærmeste. En god og åpen samtale styrker oss alle. Trening og bevegelse er avgjørende Han har innsett at trening og bevegelse bidrar til økt livskvalitet. Treningen har blitt et fast innslag i hverdagen etter at Aadne deltok på LSVT-rehabilitering på Fram helserehab. Øvelsene han lærte på Fram har han hatt mye nytte og glede av. 20 minutter daglig forsøker Aadne å kjøre sitt eget, tilpassede LSVT-treningsprogram. - Jeg gjør en del ting motsatt av det sykdommen gjør med meg. Ved å kjempe mot sykdommen på den måten, vil han hindre den i å få overtaket. Han mener trening er bra for alle, men anbefaler ikke å sette i gang med et altfor ambisiøst treningsopplegg. - For mange med Parkinsons sykdom, som ofte er stive og sliter med bevegeligheten, kan det være et slit å komme seg til et treningssenter. Da er hjemmetrening et godt alternativ. Jeg har oppdaget at det er mange øvelser jeg kan gjøre hjemme hos meg selv, sier Berge. Han har selv god erfaring med at trening på trimsykkel hjelper mot stivhet, gir god blodsirkulasjon og får opp pulsen. Men alt handler ikke om trening. Aadne har musikk som min hobby og bruker det i alle sammenhenger. - Spesielt som inspirasjonskilde er musikk viktig for meg, forteller han. Opplevelse av ensomhet Aadne forteller at den første tiden etter at man har fått diagnosen kan være vanskelig. Man kjenner ofte ingen i samme situasjon og vet ikke hvor man skal henvende seg for råd og veiledning. Han understreker at han etter hvert lærte seg å mestre hverdagen med sykdommen. Det er en prosess. Du må utvikle et helt nytt dagligliv. Du må strukturere livet og hverdagen på en ny måte. Det kan ikke skje over natta, sier Aadne. Han mener det er viktig at alle legger til rette for å ha noen høydepunkter i hverdagen. - Jeg har hele tiden i bakhodet at det kommer gode dager etter de dårlige. Jeg tar fram de gode minnene og bruker dem i dårlige stunder. Det er viktig å være bevisst på at det blir bra senere, avslutter Aadne. Ikke sett deg for høye mål i starten. Begynn i det små og ta steg for steg. Kortreist trening Hjemme praktiserer Aadne det han kaller «kortreist trening». Han har innredet loftet til et lite treningsstudio med blant annet trimsykkel. Med sykkel på loftet kreves ikke mye tiltakslyst for å ta en treningsøkt. «Jeg er i tankene og i den fysiske utfoldelsen i hverdagen opptatt av å bygge meg opp. Rett og slett gjøre det motsatte av det sykdommen gjør med deg, nemlig bryte deg ned Aadne Mikael Berge» 16 parkinsonposten nr

17 portrett parkinsonposten nr

18 Lurer du på noe om parkinson? Vi har satt sammen et panel som kanskje kan gi deg svar på det du lurer på: SEND SPØRSMÅLENE DINE TIL OSS Skjema på e-post til brev til Norges Parkinsonforbund, Karl Johansgate 7, 0154 OSLO faks til ?? O Stor interesse for nevrologen svarer Norges Parkinsonforbund arrangerte 15. oktober nettprat med nevrolog Arnulf Hestnes. Mange mennesker benyttet anledningen til å sende inn spørsmål, over 130 spørsmål kom inn. Nevrolog Arnulf Hestnes var godt fornøyd med responsen fra brukerne etter nettmøtet. Variasjonen i spørsmålene var stor, og mange ulike områder innen parkinson ble berørt. Hestnes mener den store bredden i problemstillingene vil gi mange flere enn spørsmålsstillerne nyttig innsikt i ulike sider ved Parkinsons sykdom. en nevrolog er stort. De positive erfaringene vi har gjort i dag gjør at vi vil forsøke å utvikle tilbudet nevrologen svarer ytterligere, sier Wang Fredriksen. Han legger opp til at det framover vil bli flere muligheter til å stille nevrolog spørsmål gjennom forbundets hjemmeside, parkinson.no. På de neste sidene kan du lese noen av despørsmålene som kom inn og svarene fra nevrologen. 78 spørsmål ble det tidsmessig mulig å besvare og publisere på parkinson.no. Ikke alle spørsmålene egnet seg for å bli besvart på en relativt kort og rask måte. Disse vil besvart i etterkant og publisert på internett. En del vil også bli trykket i Parkinsonposten. - Vi vet at ventetiden for å komme til nevrolog kan være lang noen steder, slik at å legge til rette for innsendelse av spørsmål og besvarelse gjennom Parkinsonforbundets hjemmeside, er nyttig for mange, sier Hestnes. Stor respons Generalsekretær Magne Wang Fredriksen i Norges Parkinsonforbund var strålende fornøyd med re sponsen fra brukerne. - Vi ser at behovet for å kunne stille spørsmål til Nevrologen Arnulf Hestnes er seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Sykehuset i Vestfold. 18 parkinsonposten nr

19 Svar fra nevrologen: Vannlatningsplager er ikke uvanlige ved Parkinson. Det er mulig å bli nærmere undersøkt for dette. Hvis en ikke har infeksjon og ikke problemer med å tømme blæren, kan en forsøke medisin som demper blæreaktiviteten.?? Vannlatningsplager Kan dopaminmengden i blod påvirke kontroll over vannlatingen? Jeg opplever i perioder knapt å greie å holde igjen for tissetrang, og jeg er minst en gang på do pr natt, andre perioder har jeg full kontroll. Det er ingen prostataforstørrelse. Kan duodopa være aktuelt? Min far er snart 82 år og har nok hatt parkinson i nærmere 20 år. Han har brukt medisiner, først Sinemet og så Stalevo, mesteparten av denne tiden. Hans helsetilstand har blitt gradvis dårligere gjennom disse årene, men det er særlig det siste 1 1/2 året at han har opplevd O en stor forverring. Innimellom vil han være i bedre form, og tilstanden kan også variere stort i løpet av en dag. Psykisk har han også blitt mer uklar, men innimellom er han nokså klar og seg selv. Jeg lurer på om endret medisin- Requip og bivirkninger Jeg er 67 år, har hatt diagnosen ca ett år og går på 8 mg Requip Depot daglig. Jeg føler meg konstant trett, blir fort sliten og har problemer med å holde vekten, til tross for høyt næringsinntak. Er dette normalt og er det en effekt av medisineringen eller av sykdommen? Hvor lenge kan jeg regne med å klare meg på nåværende medisinering og vil en endring være høyere dose Ropinirol eller en annen medisin? Virkningen avtar Virkningen av medisiner avtar. Går det an å holde opp for så å starte på nytt med de samme medisinene? ering kunne vært aktuelt å forsøke, og om Duodopa kunne være et alternativ for min far? Hva skal til for å få denne behandlingen? Svar fra nevrologen: Med alder 82 år og 20 år med Parkinson er tilstanden ofte alvorlig. Kanskje en innleggelse til observasjon i en nevrologisk avdeling kunne være nyttig? Duodopa er helst aktuelt ved svært svingende symptomer. Svar fra nevrologen: Tretthet/søvnighet er vanlig bivirkning av Requip. At en blir fort sliten og at vekten går ned er kanskje heller relatert til sykdommen. Dosen du har er ikke stor, og om du ikke har bivirkninger (men det har du kanskje, ut fra spørsmål 1), kan nok dosen økes. Alternativt kan det forsøkes medisin med l-dopa eller en annen dopaminagnoist. Svar fra nevrologen: Dette var mye brukt før, såkalte drug holidays. Plutselig stopp av Parkinson-medisin kan være farlig, og slik behandling anbefales ikke. Stress Er det uheldig å stresse, med tanke på fysiske plager og ondter? Svar fra nevrologen: Parkinson vil nok kunne oppleves verre ved mye stress. Endre medisin? Er det ikke lurt etter å ha brukt en type medisin i mange år å prøve andre typer? Svar fra nevrologen: Egentlig ikke, hvis en er fornøyd med det en har. Kosttilskudd Anbefaler legen kosttilskudd? Svar fra nevrologen: Nei Musikk og meditasjon Jeg mener at i tillegg til medisinbehandling, har musikk og meditasjon hjulpet meg mye. Hva mener legene om det? Svar fra nevrologen: Musikk kan avgjort være nyttig. Ikke minst er dette demonstrert av den norske legen Audun Myskja. Antar at meditasjon også kan være nyttig for noen uten at jeg vet om pasienter som har forsøkt dette. parkinsonposten nr

20 ?? Svetting Jeg har parkinson og et av ikke-motoriske problemene jeg har, er svetteplager. Det skal ingenting til før svetten renner på bryst, rygg og i ansiktet. Jeg blir gjennomvåt en fin sommerdag. Jeg er avhengig av at det blåser, skal svetteproblemet dempes. På nettet leste jeg at Egazil kunne hjelpe, men det ville ikke nevrologen gi meg, han sa det var for mye bivirkninger. Finnes det noe som kan hjelpe på problemet? Informasjon på nett O Ønsker tilbakemelding om informasjon om parkinsonvaksine som er funnet på nett. Med tittel Parkinson s vaccine: worldwide first clinical trial begins startet AFFiRiS AG the first clinical tests for the development of a Parkinson s vaccine called PD01A. Jeg siterer fra News Medical: The vaccine called PD01A is directed against alpha-synuclein, a protein considered causing the onset and progression of the disease, and is Arvelig? Jeg lurte på om parkinson kan være arvelig. Jeg hadde en mor som fikk det når hun var 62 år. Hennes mor og søster samt datter til søsteren har alle hatt skjelvinger på hendene, men ikke parkinson. Hvis parkinson er arvelig, er det noen måte å sjekke om en er i risikosonen? Hvis en er i risikosonen, er det noen måte å utsette parkinson på? Svar fra nevrologen: Parkinson kan være arvelig. I slike familier starter sykdommen i alminnelighet tidlig, det vil si for 50 års alder og gjerne lenge før det. Svar fra nevrologen: Gode løsninger har jeg etterspurt på nevrologikongresser i mange år med magert resultat. Det lønner seg nok å sørge for at medisintilførselen er jevn og god. Det er nok også en fordel å være litt på den kjølige siden hva angår påkledning og romtemperatur. currently being tested on Parkinson s patients in phase 1. Denne info finnest selvsagt på Internet. Dine kommentarer til denne informasjonen imøtesees med takk. Svar fra nevrologen: Fase 1 er svært tidlig i utprøvingen av ny behandling, og det er for tidlig å si om dette vil være et framskritt. I de fleste tilfeller kan en ikke påvise at tilstanden er arvelig. I mangel av god forebygging så er dette ikke aktuelt å sjekke om en er i risikosonen. Det finnes undersøkelser som viser at røyking og kaffedrikking kan hemme utviklingen av Parkinson. Det første tiltaket frarådes av mange andre grunner. Kaffedrikking er kanskje et mer smakfullt tiltak. Effekten har synes å være best hos menn. Sterkere doser i blant? Kan jeg foran spesielt krevende situasjoner (feks før jeg en sjelden gang skal lede et møte, presentere et jobbtema for en forsamling el.l) ta en sterkere dose medisin for å redusere skjelving og anspentheten? Svar fra nevrologen: Ja, det kan du forsøke. Prøv det gjerne ut på forhånd. Kan man bruke opp den gode effekten? Jeg er 64 år og har hatt Parkinsondiagnose i 3-4 år. Jeg bruker i dag følgende medisin: Sifrol 1,05mg hver morgen, Azilect 1mg hver morgen. Jeg føler nå, under tvil, behov for litt sterkere medisin. Er det slik at jeg ved å øke medisinen risikerer at medisinen på sikt gir mindre virkning, slik at jeg tidligere i livet bruker opp medisinens gode virkning, selv ved sterke doser? Eller: Bør jeg drøye det lengst mulig med å øke medisindosen, for at medisinen skal ha effekt i flest mulig år? Svar fra nevrologen: Det er ikke slik at den bruker opp medisineffekten og således bør spare på medisinen. Det var vanlig å tro det før, men det er neppe riktig. 20 parkinsonposten nr

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Rapport: Med parkinson på vidda

Rapport: Med parkinson på vidda Rapport: Med parkinson på vidda Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Periode: 1.1.2014-31.12.2014 Prosjekt: 2013/1/281 Forord I dette prosjektet var forbundet helt avhengig av å søke erfaringer og

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Referat regionalt ledermøte i Bodø 27. mai 2016

Referat regionalt ledermøte i Bodø 27. mai 2016 Referat regionalt ledermøte i Bodø 27. mai 2016 Deltakere: Troms: Ranveig Nilsen, Linda Lium Lofoten og Vesterålen: Skjalvor Berg Larsen, Dag Schultz Nordland: Skjalvor Berg Larsen Bodø og omegn: Grethe

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM NORGES PARKINSONFORBUND ARBEIDSPROGRAM 2011 2013 - Riktig tilbud, til riktig person, til riktig tid - Forbundsstyret, fylkesforeninger, lokalforeninger og forbundets sekretariat skal i samarbeid ivareta

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310

TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 TA KONTROLL OPTIMAL UTNYTTELSE AV BEHANDLING HOS SPESIALIST GJENNOM AKTIV PASIENTMEDVIRKNING. Prosjektnummer: 2008/3/0310 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund FORORD

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen

Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Rapport: Fange i egen kropp befrielsen Prosjektrapporteringsnummer: 2013/1/280 Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet ønskt Norges Parkinsonforbund å bidra til å spre informasjon,

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358

Når pluss blir minus. Prosjektnummer: 2012/3/0358 Når pluss blir minus Prosjektnummer: 2012/3/0358 Forord Takk til prosjektgruppen Kjersti Øien, Inga Matheis, Cees Post, Lilly Fyllingen Nielsen som har bidratt inn med sin unike forståelse som pårørende

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014.

Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014. Virksomhetsområde: Helse og Rehabilitering Søkerorganisasjon: Vestfold Parkinsonforening, VP (Norges Parkinsonforbund, NPF) Prosjektnavn: Bevegelsestrening for parkinsonrammede for bruksåret 2014. Prosjektnummer:

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

CAMP PARKINSON. Sluttrapport 2016/RB82833 Norges Parkinsonforbund

CAMP PARKINSON. Sluttrapport 2016/RB82833 Norges Parkinsonforbund CAMP PARKINSON Sluttrapport 2016/RB82833 Norges Parkinsonforbund juni 2018 1 Forord I dette prosjektet rettes det en stor takk til alle familiene som har delt sine opplevelser og erfaringer med oss. Takk

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»

KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Sluttrapport: FagNett Parkinson. 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport: FagNett Parkinson. 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund Sluttrapport: FagNett Parkinson 2015/RB13557 Norges Parkinsonforbund Prosjektstøtte for 2015 og forlenget ut 2016. Periode: 01.01.2015-31.12.2016 1 Forord Prosjektet FagNett Parkinson startet opp i 2015

Detaljer

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? «Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Sluttrapport Små skritt, store steg

Sluttrapport Små skritt, store steg 2011/3/0122 Sluttrapport Små skritt, store steg Bowlinggruppe i Narvik Forord Prosjektet ble tildelt midler i 2012 og fikk godkjent et ekstra sluttår i 2013. Flere ledd i organisasjonen har deltatt i prosjektet,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Info fra første stund Norges Parkinsonforbund

Info fra første stund Norges Parkinsonforbund Rehabilitering 2015/RB15653 Info fra første stund Norges Parkinsonforbund Forord Vi takker ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for støtte til dette prosjektet, der vi i løpet av 2015 har nådd ut med

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening.

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 Hør på meg EKSTRANUMMER mars 2012 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Turen starter i Molde/Ålesund

Detaljer

Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN

Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2008/3/0305 Prosjektnavn: Shaky i kroppen - rett i koppen Søkerorganisasjon: Norges Parkinsonforbund Sluttrapport SHAKY I KROPPEN - RETT I KOPPEN 2008/3/0305

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Finnmark en for alle, alle for en Rapport

Finnmark en for alle, alle for en Rapport 1 Finnmark en for alle, alle for en Rapport Forord Målet med denne rapporten er vise til resultater av prosjektet «Finnmark, en for alle, alle for en». Prosjektgruppen har gjennom godt samarbeid med foredragsholdere,

Detaljer