FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 Sept Fjelldronninga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 Sept. 2006. Fjelldronninga"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 4 Sept Fjelldronninga

2 Gossegassbossen SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Fjelldronninga s s Bondeleiar, optimist og idealist Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik s Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Eivind Sperre Austnes, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Glade kyr gir god graut s Minst i møbel! s. 8-9 Nytt praktbygg s Engasjement som drivkraft s. 7 Annonsar: MediaPartner AS Tlf Fjellstø livredder Frå Dagros til Grandios suksess Trykk: Mediatrykk s s. 4-5 Opplag: eks Framsidebilete: H.M. Dronning Sonja Foto: Arne Strømme Frå Dagros til Grandios suksess Engasjement som drivkraft... 7 Omsorg i kvar kalori s Kontakt: Minst i møbel Praktbygg ved Borgund vidaregåande Gossegass-bossen Omsorg i kvar kalori MILJØMERKET Glade kyr gir god graut Kort sagt Tr ykksak 599 ISSN Spaltisten: Carl Morten Amundsen Fjelldronninga Bondeleiar, optimist og idealist Innersiing på vei ut Kort sagt Kort sagt Fjellstø livredder Hjernetrim

3 Landbruk for deg og meg Møre og Romsdal er kjent som industrifylket, reiselivsfylket og gassfylket. Dessverre har det fått mindre merksemd at Møre og Romsdal, med sine aktive bruk, også er eit svært viktig landbruksfylke. Totalt reknar vi med at landbruket sysselset om lag personar i Møre og Romsdal, gjennom heile verdikjeda frå jord til bord. Dette representerer ei samla verdiskaping på nærmare 4 milliardar kroner. I tillegg til den økonomiske verdiskapinga er landbruket avgjerande for kulturlandskapet, at vi får trygg mat og at vi har ein beredskap i høve til matforsyning i tilfelle ein krisesituasjon. Det er ingen tvil om at landbruket er ei næring i omstilling, og at desse endringane skjer raskare enn før. Mange går ut av næringa, medan andre satsar offensivt. Mitt inntrykk er at landbruket er ei næring med utviklingskraft, optimisme og stor etterspørsel etter investeringsmidlar. Vi ser likevel at investeringslysta er betydeleg større i nokre kommunar enn i andre, og på sikt vil dette påverke landbruket si rolle som landskapspleiar og verdiskapar. Lokalt landbruk er allsidig og må vere tilpassa dei naturgitte tilhøva. Ikkje alle kan satse på mjølkeproduksjon, og ikkje alle kan ha store gardsbruk. For mange bygder er utfordringa å skape alternative inntekter i tillegg til det tradisjonelle landbruket. Vi ser derfor tydelege trendar mot spesialisering og klyngedanning. Landbruket er avhengig av tillit og godt omdømme. At landbruket er miljømessig berekraftig, produserer matvarer av god kvalitet og medverkar til velstelte kulturlandskap er derfor svært viktig. Næringa må i framtida styrkje fokuset på kvalitet og seriøsitet, og det offentlege må ha sikre rutinar for tilskotsforvaltninga slik at sannsynlegheita for uheldige episodar blir minimal. Utviklinga i landbruket blir styrt av lokale, nasjonale og ikkje minst internasjonale prosessar. Dette såg vi sist når WTO-forhandlingane endå ein gong stoppa opp. For regjeringa har det vore viktig å forsvare retten til å produsere eigen mat og oppretthalde eit aktivt landbruk i heile landet. Det er store verdiar som står på spel, både økonomiske, kulturelle og estetiske. Sjølv om internasjonale og nasjonale føringar fastset mykje av rammene for lokalt landbruk, så har vi i samarbeid med næringa eit lokalt spelerom. Dette spelerommet vil vi bruke. Vår ambisjon er å behalde eit levande landbruk i heile Møre og Romsdal. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke sin rekneskap for 2005 viste eit driftsoverskot på 83,9 mill. kroner? har 80 prosent av sine tilsette på dei vidaregåande skolane? har rettleiing og kompetansestøtte til dei tilsette i kommunane som ei sentral og viktig oppgåve? i fjor arrangerte 310 kurs som samla heile deltakarar? i år brukar om lag 50 mill. kroner til skoleskyss for elevar i vidaregåande skole? For 100 år sidan I Beretning om Møre folkehøiskole for aaret kan vi lese at skolen fekk 200 kroner frå Ørsta herad med bøn om at pengane skulle gå til landbruksføredrag. Dette vart godkjent av amtsthinget. I januar vart derfor H. Norby-Olsen, landbrukslærar ved Nordmøre amtsskule, leigd inn til å halde 30 foredrag før sommaren. Han fortel i eit notat om sine inntrykk av lærarverksemda si i Ørsta: Eg fekk paa Møre folkehøiskole enno meir tru paa, att jord- og husdyrbruk heilt lett kan maatast inn i arbeidet paa ein skule for bygdeungdom. Fyrst som eit led i det jamne og daglege arbeidet for uppseding og daning. Og for det andre avdi sume mange av dei andre fag daa fær liksom faste novesteinar aa kvila paa, naar ungdomen fær sjaa korleis allting derheime paa garden, i fjoset, paa aakeren og alle stader er eit utslag av naturkrefter og naturlovar: bonden arbeider daglig i eit kemisk, fysisk og fysiologisk laboratorium. 3

4 Møre og Romsdal er eit mjølkefylke. Vi har i overkant av ti prosent av mjølkeproduksjonen i landet og vi er det tredje største fylket i talet på kumjølkprodusentar. Ein stor del av mjølka finn vi att i frysedisken, som ost på Pizza Grandiosa. Frå Dagros til Grandios suksess Av Ingrid Kvande I vårt fylke var det i fjor gardsbruk som produserte mjølk, og mjølkeleveransane til dei to meieriselskapa i fylket var på 150 millionar liter. Talet på gardsbruk har gått jamt nedover, med ein reduksjon på 39,8 prosent frå 1996 til 2005, samtidig som gjennomsnittsbruket har mangedobla produksjonen. Dette skriv seg frå større gardsbruk og kjøp av mjølkekvoter, men kvar einskild ku har også auka produksjonen. Før krigen gav gjennomsnittskua litt over liter mjølk i året, mot over liter i dag. Stor næring Trass nedgangen i talet på mjølkebønder, er landbruket framleis ei stor næring i vårt fylke. Årleg verdiskaping med utgangspunkt i råvarer frå landbruket i Møre og Romsdal er på heile 3,9 milliardar kroner fram til forbrukaren. Ein del av denne verdiskapinga skriv seg frå eit pizzaeventyr på Stranda. 40 millionar pizza Ved Stabburets pizzafabrikk på Stranda produserer dei kvart år 40 millionar pizza, opplyser informasjonsrådgivar i Orkla, Robert Rønning. Fabrikken har nær 200 fast tilsette, og det viktigaste produktet er Pizza Grandiosa, men også to andre variantar av den etter kvart så populære matretten blir trylla fram i sunnmørsbygda. Alle overraska Fabrikken vart flytta frå Gudbrandsdalen til Stranda i 1979, og Pizza Grandiosa vart lansert i Arnold Harang var med på lanseringa som marknadsansvarleg i dåverande Nora Matprodukter, og han seier at produktet overraska mange. Ingen hadde sett for seg at Grandiosa skulle bli det eventyret det vart, seier Harang, og meiner at årsakene til den gode mottakinga var fleire. På det tidspunktet var Grandiosa den einaste pizzaen som var så stor, derav namnet. Grandiosa vart dermed eit sosialt produkt 4

5 som fleire kunne samle seg rundt. Vi trefte også godt med kvaliteten, spesielt botnen var det svært enkelt å lukkast med heime på kjøkenet. Allereie den gongen var vi aktive med kampanjar i butikk for å marknadsføre produktet, og det hadde sjølvsagt også ein verknad, seier Harang. Storforbrukar Med sin enorme produksjon, er fabrikken ein storforbrukar av landbruksprodukt. På ein dag bruker pizzafabrikken på Stranda heile 35 tonn mjøl, 28 tonn ost og 20 tonn kjøt! Fabrikken er eitt av flaggskipa blant bedriftene i Stranda kommune, og ein svært viktig arbeidsplass. Som stor landbrukskommune med mykje mjølkeproduksjon, synest vi det er både hyggeleg og viktig at den i tillegg er ein omfattande forbrukar av landbruksprodukt, seier næringssjef i Stranda kommune, Anne Berit Løset. Jarlsberg frå Elnesvågen Fabrikken brukar norsk mjøl, kjøtet blir levert av Norsk Kjøtt, og osten er av type Jarlsberg, for det meste produsert i Elnesvågen i Fræna. Leveransen av ost til pizzaproduksjon er ein viktig føresetnad for drift hos oss, seier meierisjef ved TINE Midt-Norges anlegg i Elnesvågen, Espen Schefte. Årleg blir det produsert ca tonn kvit- og brunost av 78 millionar liter mjølk ved meierianlegget i Elnesvågen, og mjølka blir levert frå gardsbruk på Nordmøre og i Romsdal. Hovudproduktet er eksportproduksjon av Jarlsberg. To tredjedelar av all eksport av rund Jarlsberg blir laga hos oss, seier Schefte. Vinn-vinn-situasjon Ved sal av eksportost blir det stilt svært strenge krav til utsjånaden. Somme gonger er vi ikkje like heldige med resultatet, ikkje all ost er perfekt å sjå på, sjølv om smaken er den rette, seier Schefte. Ved TINEs anlegg vart det etter kvart eit problem at dei sat att med ein del rund Jarlsberg som ikkje var like lett å selje. Kva skulle dei gjere med desse produkta? Då var vi heldige som fann kvarandre, pizzafabrikken og vi, fortel meierisjefen. På Stranda hadde dei behov for ost som ikkje trong vere så fin, og vi hadde ost som var ypparleg på smak, men som visuelt sett ikkje tilfredsstelte krava for eksport. Gjennom leveransen til Stranda var vi sikra avsetnad på denne osten, og det er svært viktig for å ha ei lønsam drift, seier Schefte. Og det er sjølvsagt også hyggeleg å kunne bidra til ein salssuksess med mjølkeprodukt frå Nordmøre og Romsdal, avsluttar meierisjefen. Mjølkeproduksjonsbruk i fylket: stk i 2005 Liter mjølk produsert pr. år: 150 millionar liter i 2005 (levert TINE) Liter mjølk produsert pr. ku pr. år: ca liter Liter mjølk produsert pr. ku pr. dag: ca liter Kilo gras ete pr. liter mjølk produsert: ca. 2 kg Auka satsing på lokal vidareforedling Osteleveransen til Stabburet er eit godt døme på ei vellukka forretning, og no blir det også satsa på å auke vidareforedlinga av landbruksprodukt lokalt, om enn i mindre skala. Solveig Brøste Sletta er leiar for Prosjekt Matmangfald, som vart sett i gong i oktober i fjor. Dette prosjektet går over to år, og er eit samarbeid mellom Bondelaget i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke, Tine, Gilde og Felleskjøpet. Prosjektet er eit resultat av ei breiare satsing på næringsutvikling i Bondelaget, og er ein del av statens Matprogram. Bakgrunnen er at Møre og Romsdal er eitt av dei større matproduserande fylka i landet både på land og hav, men at vi har hatt ei svakare utvikling av foredling på gardsbruk og i industrien enn fylke vi vel å samanlikne oss med, seier Brøste Sletta. Ho trekkjer fram Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag fylke som har lukkast godt på lokal foredling. Osteproduksjon er eit døme på vidareforedling, og vi har no fleire gardsbruk som driv med osteproduksjon i fylket. Brøste Sletta seier at gardsbruk som ønskjer å satse på vidareforedling av mjølk kan få tildelt ekstra mjølkekvote som dei kan bruke til dette føremålet. Gevinsten er auka verdiskaping, at bonden sjølv får ta større del i verdikjeda. Målet er også at vi skal få fram spesialitetar både innan kjøt, mjølk, frukt, bær og bakst basert på lokale ressursar, avsluttar Brøste Sletta. 5

6 Skal vi sjå No reiser eg til Trondheim. Der blir eg til fredag. Søndag og måndag er eg i Sogndal på styremøte i konsernleiinga i Fjord 1. Tysdag er det i formannskapsmøte i Ørsta. Onsdag og torsdag veit eg ikkje. Då må eg nesten sjå i boka mi, men eg trur eg er ledig då. Orda tilhøyrer Jan Magne Dahle, lokal- og fylkespolitikar for SV, fødd på Mittet i Rauma kommune, busett i Ørsta sidan Spørsmålet var i utgangspunktet om han framleis var på ferie, med tanke på ein liten prat om politikaren og personen Dahle. Man kan ein vel trygt seie at han ikkje hadde ferie. For ein som har ca. 20 verv i ulike styre, råd og utval seier det seg sjølv at tid er mangelvare. I 2004 rekna eg ut at eg hadde 185 dagar med møte. Eg trur eg framleis er på same nivået, fortel Dahle, i ein kjapp mellomstopp på Moa i Ålesund på veg frå Ørsta til teknologimessa NorFishing i Trondheim. Fulltidspolitikar Jan Magne Dahle kom til Ørsta i 1972, og har sidan då vore lærar ved Ørsta ungdomsskule. I 20 år var han også øvingslærar ved Høgskulen i Volda i 30 prosent stilling. Sidan mai 2004 har han hatt permisjon frå lærargjerninga, for å arbeide med politikk på heiltid. Ei mogelegheit som eg er svært takksam for, seier han. Dahle er medlem av både kommunestyre og formannskap i Ørsta, fylkestinget, fylkesutvalet, og nærings- og miljøutvalet i Møre og Romsdal. Han er også gruppeleiar for SV både i kommunestyre og på fylkestinget. Vidare er Dahle nestleiar i konsernstyret for Fjord1, styremedlem i Møre og Romsdal Reiseliv og er med i Vestlandsrådet. For å ha nemnt noko Rettferd Sjølv om det til tider blir mykje reising klagar ikkje Dahle. Med to vaksne born har han no tid til å vere engasjert. Klaging er noko han ikkje har for vane, anna enn når han tar til motmæle for det han finn urettvist. Eg har ei grunnhaldning som politikar der eg ønskjer eit så rettferdig samfunn som mogeleg. Det skal vere minst mogeleg skilnad på folk. Alle typar arbeid er viktige og skal bli verdsett. Men ein skal sjølvsagt ha kompensasjon for høg utdanning, meiner Dahle, og nemner tilhøva for førskulelærarar som døme. Dei tar seg av det mest verdifulle vi har. Dei passar på dei yngste, og formar barna i kanskje den viktigaste fasen av livet. Og med høgskoleutdanning skal dei likevel ha problem med å få rettferdig lønn! Passar ein på ein stor pengesum, Engasjement som drivkraft Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Travel: Jan Magne Dahle har mange verv og eit breitt engasjement. Difor er han stadig på farten. får ein høg lønn. Passar ein på barna, er det andre enden av lønnsstigen. Er det slik at vi er meir opptatt av kvaliteten på dei som passar på pengane våre enn dei som passar på barna?, undrar han. Nynorskmann Eit godt næringsliv og ein fornuftig energipolitikk er andre forhold han er opptatt av. Det same med miljø. Dahle har vore framstilt som ein forkjempar for mobile gasskraftverk, men det er noko han smiler oppgitt av. Eg meiner at mobile kraftverk er ein alternativ utveg, om enn den siste, for å betre energisituasjonen i regionen. Som politikarar er vi forplikta til å ha heilskapssyn. Men eg gløder ikkje akkurat for mobile kraftverk, presiserer han. Dahle er nynorskmann, og sit mellom anna som styreleiar for Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK), og har hatt ei rekkje verv i tilknyting til Ivar Aasen-tunet og drifta der, samt i Dei nynorske festspela. Fiske og ski Om vinteren søkjer han litt ekstra fart og spenning i alpinløypene. Som ung konkurrerte han også, men han har funne ut at tevling med fordel kan setjast til side når han no er passert 60 år. Og kanskje litt av omsyn til kona Lisbeth, som Dahle er nøye med å understreke at han får tid til å vere saman med mellom all fartinga og møteverksemda. Når han ikkje fyk i møte, er sportsfiske noko Dahle likar å bruke tida si på. Dette er ei interesse som byrja i åtte-, niårsalderen heime på Mittet. Han er mellom anna medlem av Ørsta Jeger- og fiskeforening, men utan å vere med i styret 7

7 Minst i møbel 8

8 Det var designer han skulle bli. Og det var vel egentlig også det han var, før all oppmerksomhet ble fokusert på en spesiell stol og salget av den. Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Slik ble Pål Lunder (35) ganske tilfeldig Møre og Romsdals minste møbelprodusent. Så liten er virksomheten at den godt får plass i en liten del av en låve lokalisert på Eikrem i hjemkommunen Molde. Norway Says Etter å ha tatt arkitektutdanning, bestemte Pål seg for å satse på det han var mest opptatt av, møbeldesign og startet på utdanningen på Kunst- og Håndverkskolen i Oslo. Han var bidragsyter da noen medstudenter etablerte designgruppen Norway Says, som gjør seg bemerket også internasjonalt med innovativt møbeldesign. Gullstolen Der og da kunne Påls karriere vært staket ut, hadde det ikke vært for møtet med Hans Bratterud og Scandia en stol som Bratterud designet i Stolen er en klassiker, og hadde sin storhetstid fra 1961 til Det var gullstolen. Etter det ble den mer eller mindre glemt, forteller Pål Lunder. Da jeg kom i kontakt med Hans Bratterud var han 70 år, og hadde akkurat innledet samtaler med IKEA, som ønsket å relansere stolen. Jeg innså raskt at økonomisk hadde jeg ingenting å stille opp mot den svenske møbelgiganten, og innstilte meg på at slaget var tapt. Heldigvis kom ikke Bratterud til enighet med IKEA, og dermed fikk vi avtalen og livslang rettighet til produksjon og salg av Scandia-serien. To ansatte Hove Møbel i Stordal produserte stolen for Bratterud, og nå for Pål Lunder og hans firma Fjordfiesta. Den spesielle lamineringsteknikken var revolusjonerende den gang stolen ble lansert, og er selvsagt fortsatt et bærende element i stolens visuelle uttrykk. Da Fjordfiesta relanserte Bratteruds Scandia-stol, ble dette meget godt mottatt. Henvendelsene strømmet inn, og de ble tildelt prisen Classic Innovation Award Nå selger Fjordfiesta med to ansatte stoler pr. år, og tror de kan nå det tidoblede antall om noen år. Regnskapet så langt viser at de i 2006 trolig vil tjene penger for første gang. Ikke for møbelkjedene Ved å finne frem til en modell som har unike kvaliteter, har vi maktet å komme inn i gode butikker. De store møbelkjedene blir nok aldri vår løsning, mener Pål. Vi greier ikke å tilfredsstille de kravene som de store kjedene setter. De små, selvstendige møbelbutikkene passer oss derimot utmerket. Pål og hans Fjordfiesta mener de på mange måter har funnet frem til et fremtidsrettet møbelkonsept; et unikt produkt med et internasjonalt marked. Det spesielle designet og prisen begrenser volumet i massemarkedet, og styrken ligger i nisjen av designinteresserte møbelkjøpere. Skap klassikere! Slik vi har tenkt, er det viktig å kunne holde på eksklusiviteten og kvaliteten; det er ikke på pris vi kan konkurrere, men nettopp på de spesielle kvalitetene som ligger i designet. Derfor er vår tidshorisont på møbelets levetid i markedet også en helt annen; dette er et møbel som skal kunne leve i mange tiår fremover, uten at vi foretar vesentlige endringer. Dette er kanskje i sterk kontrast til de store møbelprodusentene som lever av volum, og som har stor bevegelse i sitt LÅVEN: Pål Lunder ved Fjordfiestas lokaler. modellprogram fra år til år. Vi kommer aldri til å eie vårt eget produksjonsanlegg. Blant annet på Sunnmøre er det flere meget kompetente fabrikker der vi kan kjøpe produksjonskapasitet. I dag samarbeider vi med Hove Møbler på laminat, Grodås Møbler gjør bearbeiding, og DACO lakkering og montering. Stål og Galvano i Sykkylven leverer alt stålet til Scandia-stolen. Jeg tror ikke det nødvendigvis er en løsning å flytte produksjonen til utlandet. Bransjen bør heller satse mer på utvikling av unike produkt som treffer et globalt marked, og som har lang levetid i dette markedet. Døgnfluer er dyre det ligger betydelig bedre økonomi i klassikerne! Bare Italia er bedre Og der har Norge et fortrinn? Skandinaviske møbler er på topp i Europa, det er kun Italia som ligger foran oss. Vårt sterke omdømme må vi ta vare på, og utnytte enda sterkere i markedsføring og salg, sier Pål Lunder. Han viser til skapet Meccano, som er norskdesignet og som ble vist første gang på den store møbelmessen i Milano i Det er et godt eksempel på norsk, unikt design, tidløst og med lang levetid i markedet. Dette er møbler som vi faktisk kan selge i de neste 50 årene uten de store justeringene! 9

9 Bilde til venstre: Det er lagt vekt på lys, luft og gjennomsyn for de aller fleste områdene i det nye bygget ved Borgund. Elevene har allerede gitt utrykk for stor glede over de store og romslige fellesområdene. Bilde til høyre: Lærernes arbeidssituasjon er kraftig forbedret med det nye bygget. Her fra lærerrommet. Nytt praktbygg ved Borgund vidaregåande Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Da Jessie Strand Fagervoll tok imot elever og ansatte til første skoledag 17. august, var det en stolt rektor som kunne vise frem et helt nytt skolebygg. Helt opp til skolestart var det stor aktivitet for å få alt klart. Da det var under en uke til skolestart måtte herværende skribent med en viss skepsis spørre om alt ville bli ferdig. Det blir det, sa rektor Fagervoll, i et forsøk på å virke overbevisende. Og klart ble det, det som er trinn én av tre planlagte byggetrinn. Byggetrinn 2 er allerede startet, der de mekaniske fagene skal få plass, i tillegg til enda mer plass til fellesarealer. Byggetrinn 2 skal stå ferdig 1. januar Utviklingen av planene for byggetrinn 3 er så smått i gang. Disse planene skal behandles politisk i løpet av høsten. Byggetrinnet som nå er ferdigstilt er på knappe kvadratmeter, og har gitt moderne og tilpassede lokaler for byggfagene og helse- fagene, i tillegg til flotte fellesområder, auditorium, klasserom, møterom og kantine. Godt planlagt Først og fremst er dette et kvantesprang for elevenes undervisningssituasjon. Her er nå en stor grad av fleksibilitet i bygget. Det er enkelt å tilpasse undervisningen, samtidig som det er tatt høyde for endringer i henhold til behov og utvikling over lenger sikt. God planlegging har gjort at vi har og får et skolebygg som skal kunne brukes i år uten at tilpasninger skal koste dyrt, forklarer Fagervoll, og får støtte av fylkesutdanningsdirektør Per Hoem. Dette er det best planlagte skolebygget vi har i fylket. Det har vært, og er fortsatt, mange store og krevende prosesser, men resultatet er et flott bygg, med innsyn, lys og luft. Dette er noe helt annet enn korridor og klasserom, som er den tradisjon-elle oppfatningen av et skolebygg. Men optimal utnyttelse av byggetrinn 1 får vi ikke før 2. og 3. trinn er ferdig, sier han. 500 millioner Når de tre planlagte byggetrinnene står ferdige kan Borgund vidaregåande skole vise til et praktområde på kvadratmeter. Prislappen for alle byggetrinnene er beregnet til om lag 500 millioner kroner. Av den opprinnelige bygningsmassen er det kun administrasjonsbygget og sveisehallen som skal bestå. Resten er revet, eller skal rives parallelt med nybyggingen. Samlokalisering Borgund vidaregåande skole holder i dag til på to lokaliteter; med hovedaktiviteten i Fremmerholen (i indre bydel av Ålesund) og på Nørve. Når alle byggetrinnene er på plass skal all aktivitet samlokaliseres i Fremmerholen. 12

10 Thomas Hauge Eliassen Godt fornøyd Dette er noe helt annet enn det jeg fikk se da jeg var på dagsbesøk her i fjor. Da var det det gamle bygget vi fikk omvisning i. Det nye bygget er moderne og flott. Og her er i hvert fall plass til oss, smiler Thomas Hauge Eliassen, grunnkurselev ved bygg og anlegg ved Borgund vidaregåande skole, på første skoledag. Han legger ikke skjul på at det nye bygget får mye å si for hans skoletid. Hele skolesituasjonen blir noe helt annet enn ungdomsskolen, og det ser jeg frem til. At vi kan ta i bruke den nye bygningen, med de tilretteleggingene som er gjort, er en ekstra inspirasjon, sier Thomas Hauge Eliassen. Presentabel: Rektor Jessie Strand Fagervoll ved Borgund vidaregåande skole er stolt over å vise frem det nye skolebygget. Allerede nå er det foretatt en del omlokalisering og omorganisering for fag. Med det nye bygget på plass tar vi imot 700 elever ved skolen i Fremmerholen, mens vi ved fullført byggetrinn 3 har plass til 950 elever, forklarer Fagervoll. Og plassen trengs. Borgund var den skolen i fylket som hadde størst oversøking ved årets opptak. Det er som regel lett å utelukkende snakke om elevenes undervisningssituasjon og miljø når et praktbygg som det Borgund har fått på plass skal omtales. Men Fagervoll er nøye med å fremheve at det også er et enormt løft for skolens 170 ansatte. Selv om bygget er tatt i bruk, er den formelle åpningen ennå ikke gjort. Den vil finne sted 5. oktober, med et program som enda ikke er spikret. Den dagen blir det stas, lover Fagervoll. Satser på skolebygg Den store utbyggingen ved Borgund vidaregåande skole er bare ett av flere skolebyggprosjekter Møre og Romsdal fylke er i gang med. Og enda flere er i startgropen. I perioden vi er inne i nå satser vi mer på skolebygg enn det som har vært normalt, forklarer fylkesutdanningsdirektør Per Hoem i Møre og Romsdal fylke. I tillegg til Borgund nevner Hoem Romsdal videregående skole i Molde, som ved skolestart tok i bruk et helt nytt bygg i Langmyrveien. Ved Fagerlia videregående skole i Ålesund tas et helt nytt bygg i bruk, som blant annet er spesialtilpasset musikk, dans, drama, og som representerer noe av det mest avanserte som er å finne for denne studieretningen i landet. Molde videregående skole har også i gang en større utbygging, der første byggetrinn skal være ferdig til jul. Men allerede ved skolestart ble deler tatt i bruk. Det vi ser nå er frukten av fire års sterk satsing på skolebygg i fylket. Og satsingen vil fortsette noen år fremover. Blant annet skal 2. og 3. byggetrinn ved Borgund realiseres, og det blir vel et 4. og 5. også, forteller Hoem. Satsing i byene I tillegg til Borgund nevner fylkesutdanningsdirektøren et større prosjekt ved Volda videregåande skule, som de så vidt er kommet i gang med, og prosjekter ved de to vidaregåande skolene i Kristiansund, Kristiansund og Atlanten. De siste årene har investeringsmidlene fra vår sektor stort sett tilfalt skolene i distriktene. Nå er det skolene i byene som står for tur. Ved disse skolene har vi opplevd at bygningene er nedslitte, samtidig som elevtallene øker. Det krever handling, understreker Hoem. Også endringer i organisering av opplæring krever tiltak. I det daglige satses det mye på variasjon mellom små og store grupper i læresituasjonene, samtidig som det over sikt er stadige endringer i både fag og faginnhold. Disse forholdene krever blant annet stor fleksibilitet i skolebygningene. Denne utviklingen ser vi særlig innenfor de yrkesfaglige skolene. Nye fag og stor utvikling innenfor områdene elevene utdannes til, gjør at skolene også blir et system som krever utvikling, sier Hoem. Lang veg å gå Når han blir bedt om å gi et inntrykk av den generelle tilstanden på bygningsmassen ved de videregående skolene i fylket, forklarer Hoem at det varierer fra førsteklasses til forhold som ikke oppfyller kravene som er fastsatt i lover og forskrifter. Vi har hatt tilsyn, og har dessverre fått påpekt åpenbare feil og mangler. Så opprusting er påkrevd. Det satses mye på skolebygg nå, men vi kunne godt ha brukt enda mer penger. Men det er hard konkurranse om midlene, både de som tilfaller sektoren og mellom sektorene, opplyser Hoem, uten å ville svartmale situasjonen. Utbedringer og utbygging av skolebygg er en evigvarende prosess. Noen milepæler, som vi er inne i nå, kan vi ha. Men noe endepunkt for fullført oppgave finnes ikke. 13

11 Mølsgraut er kulturarv til å ete opp. Siv Furseth Holmeide i Tingvoll koker den nordmørske fogderiretten til turistar og fastbuande, og veit at det er meir å hente for både matprodusentar og turistnæring: Interessa for det lokale aukar. Glade kyr Tekst: Svein Sæter Foto: Anita Land gir god graut GLADE DYR: Siv meiner alvor med firmanamnet Den glade ku. Godt dyrestell omfattar også kalvane, som tidleg får vere ute. 14

12 GODE KULISSAR: Nordigarden på Holmeide ligg nydeleg til ved Breifjorden. GLADGRAUT: Mølsgraut frå Den glade ku blir selt både i bygd og by, men byfolket legg større vekt på fin innpakning. Firmaet til Siv heiter Den glade ku. Både folk og fe har all grunn til å vere i godt humør på Holmeide, som ligg nydeleg til ved Breifjorden i Tingvoll kommune. Siv frå Molde kom til Nordigarden etter å ha møtt odelsgut Fredrik tidleg på 1980-talet. Byjenta hadde eitt og anna å lære om nordmørske tradisjonar. Første gongen eg vart servert mølsgraut, visste eg ikkje kva eg skulle gjere med dette stoffet. No koker eg mølsgraut fire gonger i veka, etter ei hundre år gammal oppskrift. Den store grautstriden Romsdalingen Siv rusla smilande ut i eit minefelt. På Nordmøre har kvar gard si oppskrift på mølsgraut. Dei fleste er djupt hemmelege. Men eg må skrive på emballasjen kva som finst i grauten, og da er det ikkje så hemmeleg lenger. Det spørsmålet eg får oftast, er kva eg brukar til å sprengje mjølka med. Det artigaste er alle dei positive kommentarane eg får. Mange har slutta å koke mølsgraut sjølv no, og er glade for at andre fører arven vidare. Eg har hatt mange forfriskande diskusjonar om konsistens og smaksnyansar, og ikkje minst om korleis ho mor gjorde det. Mølsgraut er pålegg til ymse bakverk, men vaflar med mølsgraut er klassikaren. Sunnmøringar vil forstå litt meir når vi nemner at den nordmørske spesialiteten er i slekt med søst. Tidlegare var dette festmat, for attåt mengder av mjølk gjekk det med rikeleg av godsaker som fløyte, rømme og smør i grautkokinga. No et folk mølsgraut året rundt. Likevel vil det aldri bli noko industrivare frå Siv Furseth Holmeide. Ho er ute etter den gode, opphavlege, heimelaga smaken. Det å koke mølsgraut er handverk, seier Siv. Handverket blir utført slik: Eg mjølkar kyrne om morgonen, og tar med 30 liter varm mjølk inn på kjøkkenet. Der startar eg å koke i to kjelar, og rører inn ymse naturlege ingrediensar. Mølsgrauten skal ha karamellfarge, og vere søt og god. Først langt utpå ettermiddagen er den ferdig. Så er det å pakke, merkje og leggje grauten til kjølelagring før utsending neste dag. Lager har eg ikkje. Det gode kuliv Tradisjon og modernitet går ofte hand i hand. No blir det stilt stadig sterkare krav til at produkt frå landbruket skal vere sporbare. Eg kan spore mølsgrauten heilt tilbake til kva ku som har levert mjølka. Slik var det jo før i tida òg. Og namnet Den glade ku? Er dels inspirert av Inger Rosenfeldt på Ås, som har bygd opp Den blinde ku. Men det er heilt sant at vi har glade kyr. Dei går i lausdriftsfjøs, ligg på madrassar, er lenge ute i sommarhalvåret og er rolege og ku-le. Glade kyr er viktig, og noko å fortelje om. Det er berre å komme og sjå! Nordmørsk jul utan mølsgraut er utenkjeleg. No har hyttefolk, turistar og andre tilreisande gjort sommaren til ein like hektisk sesong som jula. Dermed blir også kombinasjon med turistnæring meir aktuell. Siv har vore inne på tanken om kafédrift om sommaren, i alle fall i helgane, og er ikkje i tvil om at det ville gått. Det er mykje som skjer innan småskala matproduksjon, gjerne knytt til turisme. Her på garden har vi mykje besøk av folk som vil handle på ein ekte gard, og samtidig slå av ein prat og møte dyra. Interessa for heimelaga mat blir større og større, også blant unge. Det trur eg også kjem av at vi har blitt flinkare til å vise fram kva vi har å by på frå vårt eige område, og til å vere stolte av det. Dessutan ligg det både formidling og bruk av god, lokal kunnskap i dette. Ting frå tunet Alt dette kvalifiserer til det nye heidersordet geoturisme: Turisme som tar vare på, framhevar og forsterkar lokal eigenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kjem lokalsamfunnet til gode. Mølsgraut-turisme? Kanskje det! Men det viktigaste for meg kjem nok fortsatt til å vere grautproduksjonen, GLOBAL SMAK: Nordmørsk mølsgraut er globalt godteri. Berre spør Erandi (t.v.) og Pushpa frå Sri Lanka, som blir servert av Siv Furseth Holmeide. så får vi sjå kva som kjem attåt. Den glade ku er framleis i ein utviklingsfase, og eg har tenkt å utvide vareutvalet etter kvart. Både bakverk, frukt og bær og foredling av mjølk kan bli aktuelt. Den forretningsmessige sida av mølsgrauten ser omtrent slik ut: I tillegg til direkte sal, leverer Den glade ku til enkelte butikkar i Tingvoll, Surnadal, Kristiansund og Molde, og fleire vil det bli. Omsetninga er mangedobla kvart år dei siste åra. Det finst fleire småprodusentar av mat og handverk i Tingvoll. Dei har slått seg saman under paraplyen Ting fra tunet, og samarbeider mellom anna om marknadsføring, utstillingar og marknadsdagar. Ein felles nettstad presenterer dei ulike produsentane. Samarbeidet er både triveleg og nyttig. Vi hadde mellom anna ein kjempevellukka marknadsdag på Tingvoll i år. Det er mykje som skjer innan småskala matproduksjon no. Eg trur det er ein av grunnane til at mange unge er positive til ei framtid i landbruksnæringa, seier Siv Furseth Holmeide. Ho og mannen Fredrik er eit godt døme på gardbrukarar som let ungdommen sleppe til: Sonen Ola Vegar (22) tar over garden i desse dagar. Men mølsgrauten er det mor som held fram med å koke. 15

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes

Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling. Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes Vestnorske fjordlandskap UNESCO-status Lokalsamfunnsutvikling Kommuneplankonferansen 2008 Arne Sandnes Kva er verdsarv? Konvensjonen for vern av verdas kultur- og naturarv blei vedteken i 1972 av UNESCO

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010

NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet. 28. til 30.mai 2010 NSK s vårtur 2010 Nordvestlandet 28. til 30.mai 2010 Forslag til kjøreplan Avgang fra Sandmoen Turen går via Orkanger til Kyrksæterøra Videre kjører vi via Aure der vi får den første ferjestrekningen inn

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Juvet Landskapshotell

Juvet Landskapshotell ei norsk oppleving Juvet Landskapshotell I tunet Burtigard på Alstad i Norddal kommune blir det etablert ei reiselivsbedrift utanom det vanlege; eit landskapshotell som tilbyr eit kortferiekonsept basert

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV

STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV STOR FELLES ARBEIDS- MARKNAD OG VARIERT ARBEIDSLIV Førde by er fylkessenter i Sogn og Fjordane, og kommunen har nærare 13 000 innbyggjarar. Men kommunane i Sunnfjord gror meir og meir saman, og Førde ligg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer