Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner

Transkript

1 Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner Rapport fra RO januar 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord:

2 Forord RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. I 2014 har vi dermed vært opptatt av å samle inn data om temaet, både gjennom bruk av spørreskjema, gjennom litteratursøk og ved besøk i tre norske kommuner. Resultatet av dette arbeidet holder du nå i hendene. RO vil gjerne benytte anledningen til å takke de om lag 50 kommunene som svarte på e-poster eller spørreskjema fra RO. Vi vil også rette en stor takk til Vågå frivilligsentral og daglig leder der, til Grimstad kommune og deres koordinator for lindrende omsorg, og til Manglerud gård treffsenter 60Pluss og styrer der for raushet og hjertevarme, slik at vi fikk gode eksempler å presentere i rapporten vår. Vi vil gjerne takke alle frivillige, ansatte, pårørende og brukere som ga av sin tid, kunnskap og erfaringer for å hjelpe oss i arbeidet med denne rapporten. Vi håper rapporten kan være et bidrag til å komme i gang med å involvere frivillige i helse- og omsorgssektoren i flere norske kommuner og ønsker dere god lesning. Lykke til! Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 2

3 Innhold Sammendrag... 5 Introduksjon og bakgrunn for arbeidet... 7 Frivillige i helse- og omsorgssektoren myndighetsføringer... 8 Problemstilling for prosjektet... 9 Metode Resultater Delmål Analyse og oppsummering av data fra spørreskjema Delmål Analyse og oppsummering fra intervjuprogrammet i tre ulike norske kommuner Vågå kommune og Vågå Frivilligsentral Grimstad kommune og bruk av uorganiserte frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Oslo, bydel Østensjø og Manglerud gård treffsenter 60Pluss Delmål Presentasjon av litteratur og beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land Litteratur ressurser fra Danmark Erfaringer fra Danmark Erfaringer fra Sverige Forskning og litteratur fra Norge Undervisning og opplæringsprogram om ledelse og koordinering av frivillige i Norge Læringspunkter fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og offentlig sektor Oppsummering og konklusjon Om å finne de frivillige rekruttering Om de frivillige motivasjon Om organisering Om å lede de frivillige Om ledere eller koordinatorer for de frivillige Om finansiering Om brukerne Avsluttende kommentar om organisering og ledelse av satsingen på frivillighet i Norge Referanseliste Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 3

4 Vedlegg 1 E-post sendt til postmottak i alle norske kommuner Vedlegg 2 Spørreskjema Vedlegg 3 Intervjuguide Vedlegg Program for ROs besøk i Vågå anonymisert Program for ROs besøk i Grimstad kommune anonymisert Program for ROs besøk i bydel Østensjø anonymisert Vedlegg 5 Fiktive stillingsutlysninger fra de tre nøkkelinformantene som ledet/ koordinerte det frivillige arbeidet i sin kommune Vedlegg 6 Kontrakt for frivillige i hjemmetjenesten Grimstad kommune Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 4

5 Sammendrag RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Søknaden ble innvilget med et lavere beløp enn det omsøkte, noe som gjør at prosjektet har fått et noe mindre omfang enn opprinnelig beskrevet. Denne rapporten er resultatet av prosjektet slik det ble gjennomført. Dette prosjektet hadde følgende problemstilling: Hvordan skal man lede frivillige som velger å forplikte seg på å gjøre en innsats for brukere i helse- og omsorgstjenestene i kommunene? Delmål 1 o Synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag. Delmål 2 o Finne ut hva lederne som organiserer denne type frivillighet i dag selv mener er viktig for å lede frivillige på en god måte. Delmål 3 o Gjennom litteratursøk, finne beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land som kan bidra til å veilede ledere som skal lede frivillige i Helse- og omsorgstjenestene. For å kunne synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag (delmål 1) sendte RO i januar 2014 en e-post til alle norske kommuner, der vi ga kort informasjon om prosjektet, og spurte kommunene om de hadde erfaringer med å arbeide med uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene. Vi fikk svar fra 45 kommuner, som oppga at de brukte uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine i større eller mindre grad. I april 2014 tok vi på ny kontakt med disse kommunene via e-post, og sendte dem et spørreskjema vi ønsket at de skulle besvare. Skjemaet inneholdt en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, og kunne besvares elektronisk på om lag fem minutter via en lenke som lå i e-posten kommunene mottok. Vi spurte bl.a. følgende spørsmål: Er det egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige? Er de frivillige rekruttert/organisert gjennom frivillighetssentral? Og, driver tjenesten målbevisst rekruttering gjennom frivillighetssentral, der svaralternativene for alle var ja/nei. Vi stilte også spørsmål om arena for og omfang av frivillig innsats. Resultatene fra denne undersøkelsen bidrar til å besvare delmål 1 i prosjektet, og blir gjennomgått mer detaljert i resultatkapittelet. På basis av kommunenes svar på den første e-posten vi sendte ut, samt svarene de oppga på dette spørreskjemaet, valgte RO ut tre kommuner som vi ønsket å besøke for å kunne gjøre dybdeintervjuer med både den/de som leder eller koordinerer de frivillige i den aktuelle kommunen, andre ansatte som jobber opp imot eller sammen med de frivillige, frivillige selv, samt brukere av tjenestene/tilbudene der frivillige er involvert, og evt. pårørende der det var relevant. RO utviklet egne intervjuguider som ble brukt som utgangspunkt for intervjuene med de ulike kategoriene informanter vi snakket med. Kommunene vi valgte ut var Grimstad, Vågå, og bydel Østensjø i Oslo. Disse ble valgt ut fordi de har brukt uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine over lang tid, til ulike typer oppdrag. De ble også valgt fordi vi ønsket kommuner som representerte variasjon, både med hensyn til Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 5

6 geografisk beliggenhet, kommunestørrelse og hvilken type oppdrag de brukte uorganiserte frivillige til, for å undersøke hvilke fellesnevnere vi kunne finne. Vi brukte to dager på å gjennomføre intervjuprogrammet i hver kommune, og 2 rådgivere fra RO deltok i hvert av intervjuprogrammene. Intervjuene ble så oppsummert for å trekke ut læringspunkter RO mener er gjeldende for slik virksomhet, uavhengig av hvor i landet eller hvilken type kommune det er. Analysen og oppsummering av de viktigste funnene er presentert i resultatkapittelet i denne rapporten. For delmål 3 har vi gått igjennom den litteraturen vi fant, og sammenfattet læringspunktene fra den slik at den kan inngå som en veileder for ledere sammen med oppsummeringen fra delmål 2. Vi har laget en kort beskrivelse av den litteraturen vi har funnet, med lenker til mer informasjon slik at rapporten skal være praktisk anvendbar for kommuner og ledere av uorganiserte frivillige som vil vite mer. I del 3 presenterer vi litteratur og erfaringer fra Danmark, og relevante erfaringer fra Sverige. Deretter presenterer vi en oversikt over det vi har funnet av forskning og litteratur om organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i Norge, samt lenker til undervisning og opplæringsprogram om ledelse og koordinering av frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge, før vi avslutter med en presentasjon av læringspunktene fra KS sin konferanse om samspillet mellom frivillig og offentlig sektor, som fant sted i Oslo 9. desember I rapportens avsluttende del oppsummerer vi læringspunktene under følgende overskrifter: Om å finne de frivillige rekruttering; om de frivillige motivasjon; om organisering; om å lede de frivillige; om ledere eller koordinatorer; om finansiering, og om brukerne, før vi avslutter med noen kommentarer om organisering og ledelse av satsingen på frivillighet i Norge på sentralt hold. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 6

7 Introduksjon og bakgrunn for arbeidet RO søkte i oktober 2013 Helse- og omsorgsdepartementet om tilskudd til et utviklingsprosjekt om ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Søknaden ble innvilget med et lavere beløp enn det omsøkte, noe som gjør at prosjektet har fått et noe mindre omfang enn opprinnelig beskrevet. Denne rapporten er resultatet av prosjektet slik det ble gjennomført. Bakgrunnen for at RO ville ha et utviklingsprosjekt om å lede frivillige var at vi gjennom mange av våre oppdrag ute i helse- og omsorgstjenestene i kommunene så at spørsmålet om å inkludere frivillige inn i tjenestene ble mer og mer aktuelt. Vi så også at frivilligheten forandret seg gradvis: Fra at alt frivillig arbeid kom som resultat av at frivillige organisasjoner tilbød sin innsats, besto frivilligheten nå mer og mer i form av enkeltpersoner som "ville gjøre en innsats". Denne utviklingen, mente vi, måtte nødvendigvis føre til at de frivillige og deres innsats i større grad måtte ledes av helse- og omsorgstjenestene selv. Når RO forsøkte å finne beskrivelser av, eller drøftinger om, denne utfordringen, oppdaget vi at det eksisterer svært lite forskning eller empiri på dette feltet. Det finnes mye forskning om frivillighet som også inkluderer helse- og omsorgstjenester, men denne forskningen har ikke eksplisitt behandlet tematikken "ledelse av de uorganiserte frivillige". Denne rapporten handler altså om den lille delen av å lede frivillige som kan beskrives som: "å lede de frivillige som melder seg for å gjøre en innsats i helse- og omsorgstjenestene og som ikke er organisert gjennom frivillige organisasjoner". I Norge har vi lange tradisjoner for samarbeid med frivillige organisasjoner innenfor helse- og omsorgstjenestene, gjennom at organisasjoner som Sanitetskvinnene og Røde Kors drifter alders- og sykehjem, eller har aktivitetstilbud for spesielle, utsatte grupper. Vi har mindre tradisjon for at frivillige henvender seg direkte til avdelinger eller virksomheter. Det virker som dette er i ferd med å endre seg, slik at vi nå ser at de frivillige i større grad kommer direkte til tjenestene, inn på sykehjemmene og i hjemmetjenestene, som privatpersoner med et ønske om å bli inkludert på en måte som tilfredsstiller ønsket om "å gjøre en innsats". Mange ledere opplever dermed å ha en særskilt lederutfordring knyttet til ledelse av frivillige som ikke har sitt engasjement gjennom organisasjoner, men som enkeltmennesker privat. Vi har sett eksempler på at kommunene både ansetter egne koordinatorer for frivillig arbeid i omsorgstjenestene, og at enhetsledere blir ledere for et antall frivillige i tillegg til de "vanlige lederoppgavene" knyttet til de ansatte. Noen av lederne vi har snakket med om dette, sier at det er en vesensforskjell mellom å lede uorganiserte frivillige og å lede de ansatte, mens andre sier at det ikke er noen forskjell. Gjennom arbeidet med dette utviklingsprosjektet har RO ønsket å finne ut hvordan dette oppleves av ledere med erfaring i å lede uorganiserte frivillige i helse- og omsorgssektoren. I søknaden til Helse- og omsorgsdepartementet ble det beskrevet at rapporten fra dette prosjektet skulle kunne brukes som en "veileder" for kommuner som ville sette i gang å arbeide med uorganiserte frivillige. Vi mener at rapporten delvis tilfredsstiller dette. Gjennom beskrivelsene av de tre kommunene vi har gått nærmere inn i, og gjennom ROs oppsummeringer og kommentarer, vil de som er ute etter gode råd finne nettopp det. I prosjektsøknaden hadde RO sett for seg både et grundigere dypdykk inn i forskning fra andre land og ikke minst, å gå inn i flere kommuneeksempler. Når omfanget på dette prosjektet har blitt redusert i forhold til det som var tenkt i utgangspunktet, handler det om noe mindre fokus på kunnskapsoppdateringen og om reduksjon i antallet kommuner vi valgte å gå inn i for å samle inn kvalitative data. Vi mener likevel at prosjektet i hovedsak er gjennomført slik det ble beskrevet i Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 7

8 prosjektsøknaden, og at de eksemplene som presenteres i stor grad framstår som "maler" for slikt arbeid. RO har nå søkt om midler til å lage en veileder for kommuner som ønsker å gå i gang med å bruke enkeltfrivillige i helse- og omsorgstjenestene sine, den vil i så fall bli mer konkret og ha flere eksempler og også ta opp i seg mer av erfaringer fra andre land, spesielt fra Danmark. Frivillige i helse- og omsorgssektoren myndighetsføringer Da RO søkte Helse- og omsorgsdepartementet om støtte for dette prosjektet, var det også på bakgrunn av at det i de seinere åra har kommet mange myndighetsdokumenter som beskriver hvordan tjenestene i framtida vil være avhengig av at den frivillige innsatsen opprettholdes og helst øker. Her gjengir vi noen eksempler på dette: St.meld. nr. 25 ( ) og Omsorgsplan 2015 ble en vekker i forhold til å sette fokus på frivillig innsats, og formulerer utfordringen slik: "Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere," (gjengitt i NOU 2011:11). I Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester beskrives utfordringen slik: "Omsorgsplan 2015 vektlegger pårørendes omsorgsinnsats som en stor samfunnsøkonomisk ressurs. Det offentlige må for å støtte opp om den frivillige omsorgsinnsatsen gi avlastning, informasjon og veiledning om individuelt tilpassede løsninger. I denne sammenheng er det viktig at tjenesten organiserer seg inn mot og ikke ut av familie og lokalsamfunn." I Melding til Stortinget om Morgendagens omsorg ( ) er det beskrevet at man trenger en bevisst satsning på organisering av de frivillige, og at dette må sees som en framtidig oppgave for helse- og omsorgstjenestene: "Deltakelse i frivillig arbeid skjer imidlertid ikke av seg selv, men må framelskes, dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Dersom de kommunale tjenestene setter av egnet fagpersonell eller samarbeider med ideelle organisasjoner om dette, viser erfaring at en slik investering gir en betydelig frivillig innsats. Forskning viser at norske kommuner ser et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner." Forskningsrapporten meldingen viser til er enda mer konkret, i at den sier kommunene har store utfordringer knyttet til rekruttering, koordinering og bruken av frivillige (Disch og Vetvik, 2009). Også i NOU (2011:11) Innovasjon i omsorg, tilrådes det at det settes søkelys på organiseringen av den frivillige innsastsen: "Utvalget tilrår derfor at det settes sterkere søkelys på familieomsorg i forsknings- og utredningsarbeid og sterkere politisk fokus på pårørende og frivillige som ressurs og at det utformes en samlet politikk på området." Gjennomgangen ovenfor viser at utviklingen i myndighetsføringer på området går mot tydeligere krav til kommunene om å jobbe aktivt for å finne organisatoriske løsninger som sikrer at frivillige som kan tenkes å ville yte en innsats, får anledning til dette gjennom systematiske tiltak. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 8

9 Skal vi klare å sikre framtidig innsats fra frivillige innenfor helse- og omsorgssektoren, mener RO at det er en forutsetning at dette finner et organisatorisk uttrykk. Gjennom vårt arbeid og i møte med norske kommuner, opplever vi som arbeider i RO at det i noen enheter er skepsis mot å la frivillige få innpass i helse- og omsorgstjenestene. Det ser vi både hos ledelsen og de ansatte. Det er på den ene siden slik at man sier at man gjerne vil samarbeide med pårørende og andre frivillige, men på den andre siden er skepsisen stor når det gjelder å slippe til frivillige som ikke er pårørende, men som ønsker å gjøre en innsats direkte for pasientene/brukerne på sykehjem eller i hjemmetjenestene. Sammenfattet kan vi si at i myndighetsdokumenter som NOU-er og Stortingsmeldinger, beskrives det klare intensjoner om å sikre frivillig innsats i helse- og omsorgstjenesten i årene framover. Det argumenteres med at dette er helt nødvendig dersom vi skal være i stand til å imøtekomme behovene i disse tjenestene som morgendagens omsorgstrengende vil ha. På den andre siden er virksomhetene (enhetene/avdelingene) innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunene i liten grad forberedt på, og til dels lite motivert for, å ta imot innsatsen fra de uorganiserte frivillige. Disch og Vetvik uttrykker det slik: "Det eksisterer en ubrukt ressurs på dette feltet. Men for å utnytte denne må kommunene både ha kapasitet og kompetanse til å samarbeide med frivillige," (Disch og Vetvik, 2009, s. 64, egen utheving). Problemstilling for prosjektet Hovedproblemstillingen for dette utviklingsprosjektet er formulert slik: Hvordan skal man lede frivillige som velger å forplikte seg til å gjøre en innsats for brukere i helse- og omsorgstjenestene i kommunene? RO har valgt å dele denne problemstillingen inn i tre delmål: Delmål 1 o Synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag. Delmål 2 o Finne ut hva lederne som organiserer denne type frivillighet selv mener er viktig for å lede frivillige på en god måte. Delmål 3 o Gjennom litteratursøk, finne beskrivelser av erfaringer fra andre nordiske land som kan bidra til å veilede ledere som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Funnene fra delmål 2 vil være hovedkilden til kunnskap om ledelse av frivillige, men for å supplere eller underbygge det vi finner i arbeidet med delmål 2, vil vi også undersøke andre nordiske erfaringer som en del av dette prosjektet. Gjennom arbeidet med delmål 1 til 3 søker vi å få kunnskap om og beskrivelser av erfaringer med å lede frivillige. Disse vil gjøre oss i stand til å besvare hovedproblemstillingen om hvordan man skal lede uorganiserte frivillige innen helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner. Vi har valgt å bruke begrepet "uorganiserte frivillige" i denne rapporten. Det er definert som enkeltpersoner som kommer direkte til tjenestene, som privatpersoner med et ønske om å gjøre en innsats, uten lønnsmessig kompensasjon eller et formelt ansettelsesforhold. I andre dokumenter og rapporter brukes også begreper som "direkte frivillige", "2-timers frivillige" eller "enkeltfrivillige". Vi anser dette for å være begreper med ulikt fokus, som favner det samme fenomenet. Schanche og Stokland (2014, s. 17) understreker at frivillighet er "assosiert med en ubetalt arbeidsinnsats i regi av Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 9

10 et fellesskap utenfor familien", og skriver at en stadig økende andel av det frivillige arbeidet har foregått uten medlemskap de siste tiårene. Vi har en antakelse for dette utviklingsprosjektet, som kan sammenfattes i et sitat fra Dorte Askholm, HR- og utviklingskonsulent og leder av frivilligkorpset på Aalborg Universitetssykehus. Hun sier det slik: "Det er noget pjat, at frivillige ikke kan ledes. De kan og skal ledes, men lederen skal kunne tåle, at opgaverne ikke altid bliver løst lige efter bogen. En leder af frivillige skal holde af mennesker og tåle et vist kaos". 1 Metode For å undersøke problemstillingen og delmålene som er skissert ovenfor, har RO valgt en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metodikk. For å kunne synliggjøre omfanget av denne type frivillighet i helse- og omsorgstjenesten i dag (delmål 1) sendte RO i januar 2014 en e-post til alle norske kommuner, der vi ga kort informasjon om prosjektet, og spurte kommunene om de hadde erfaringer med å arbeide med uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene. En kopi av denne e-posten ligger i vedlegg 1 til rapporten. Vi fikk svar fra 45 kommuner, som oppga at de brukte uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine i større eller mindre grad. I april 2014 tok vi på ny kontakt med disse kommunene via e-post, og sendte dem et spørreskjema vi ønsket at de skulle besvare. Dette skjemaet ligger som vedlegg 2 til rapporten. Skjemaet inneholdt en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål, og kunne besvares elektronisk på om lag fem minutter via en lenke som lå i e-posten kommunene mottok. Dette skjemaet ble sendt ut 9. april, med svarfrist 6. mai. 15. mai sendte vi ut en påminnelse til de kommunene som ikke hadde svart, med ny svarfrist 1. juni. Vi spurte bl.a. følgende spørsmål: Er det egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige? Er de frivillige rekruttert/organisert gjennom frivillighetssentral? Og, driver tjenesten målbevisst rekruttering gjennom frivillighetssentral, der svaralternativene for alle var ja/nei. Vi stilte også spørsmål om arena for og omfang av frivillig innsats. Resultatene fra denne undersøkelsen bidrar til å besvare delmål 1 i prosjektet, og blir gjennomgått mer detaljert i resultatkapittelet i denne rapporten. På basis av kommunenes svar på den første e-posten vi sendte ut, samt svarene de oppga på dette spørreskjemaet, valgte RO ut tre kommuner som vi ønsket å besøke for å kunne gjøre dybdeintervjuer med både den/de som leder eller koordinerer de frivillige i den aktuelle kommunen, andre ansatte som jobber opp imot eller sammen med de frivillige, frivillige selv, samt brukere av tjenestene/tilbudene der frivillige er involvert, og evt. pårørende der det var relevant. Kvalitative intervjuer slik vi gjennomførte, er spesielt egnet til å få kunnskap om personers erfaringer og synspunkter om et bestemt tema (Kvale, 1997), og metoden er dermed godt egnet til å studere erfaringer med organisering og ledelse av de uorganiserte frivillige i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Intervjuguidene som ble brukt som utgangspunkt for intervjuene med de ulike kategoriene informanter vi snakket med, ligger ved denne rapporten som vedlegg Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 10

11 Kommunene vi valgte ut var Grimstad, Vågå, og bydel Østensjø i Oslo 2. Disse ble valgt ut fordi de har brukt uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine over lang tid, til ulike typer oppdrag. De ble også valgt fordi vi ønsket kommuner som representerte variasjon, både med hensyn til geografisk beliggenhet, kommunestørrelse og hvilken type oppdrag de brukte frivillige til, for å undersøke hvilke fellesnevnere vi kunne finne. En kan anta at dersom en finner likhetstrekk i ledelse og organisering av frivillige over disse tre så vidt forskjellige enhetene, er det grunn til å anta at disse har mer allmenngyldig verdi også for andre kommuner i Norge, og at erfaringene fra disse tre kommunene vil kunne nyttiggjøres av andre norske kommuner, uavhengig av sted, størrelse og type innretning på en mulig bruk av frivillige. Vi brukte to dager på å gjennomføre intervjuprogrammet i hver kommune. Seniorrådgiver Einar Holand og seniorrådgiver Camilla Sandvik Børve gjennomførte intervjuene i Grimstad og Vågå mens rådgiver Bente Bakken og Camilla Sandvik Børve gjennomførte intervjuene i bydel Østensjø i Oslo. Anonymiserte versjoner av programmene for de besøkene i de tre kommunene ligger som vedlegg 4 til denne rapporten. Intervjuene ble så oppsummert for å trekke ut læringspunkter RO ser på som gjeldende for slik virksomhet uavhengig av hvor i landet eller hvilken type kommune det er. For delmål 3 har vi gått igjennom den litteraturen vi fant, og sammenfattet læringspunktene fra den slik at den kan inngå som en veileder for ledere sammen med oppsummeringen fra delmål 2. For å finne litteratur fra de andre nordiske landene har vi søkt på nettet, bl.a. via Google Scholar med søkeord som frivillige. Ettersom dette forskningsfeltet er fragmentert, og vanskelig å få oversikt over, 3har RO valgt å bruke en form for nettverkssøking ("snøballrekruttering") etter litteratur istedenfor et klassisk, systematisk litteratursøk. Det innebærer at vi har tatt kontakt med fagpersoner vi har kjent til, som igjen har foreslått andre vi har kunnet ta kontakt med. Vi har også forsøkt å følge tråder når vi har lest om noen som har arbeidet med tilsvarende områder, eller lest noe som kunne være relevant for vårt prosjekt. Den litteraturen vi har funnet, er kort beskrevet i resultatkapitlet for delmål 3, med lenker til mer informasjon slik at rapporten skal være praktisk anvendbar for kommuner og ledere av uorganiserte frivillige som vil vite mer. RO valgte også å delta på KS sin konferanse Frivillighet på Dagsordenen, som fant sted 9. desember 2014, for å supplere litteraturen på dette feltet, ettersom representanter fra henholdsvis en dansk og en svensk kommune (Holbæk og Gøteborg) deltok på denne konferansen og la fram sine strategier for samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. De viktigste læringspunktene fra denne konferansen er presentert i resultatdelen av denne rapporten, se side 44. Vi har også valgt å bruke Holbæk kommune som et praktisk eksempel på erfaringer fra andre nordiske land, som kan bidra til å veilede ledere som skal lede frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner, i mangel av lett tilgjengelig litteratur på dette feltet. Det er flere større pågående forskningsprosjekter som arbeider med liknende problemstillinger, slik at RO håper det om et par år skal finnes en større og lettere tilgjengelig eksempelsamling basert på nordiske erfaringer, som norske kommuner også kan nyttiggjøre seg av. 2 Videre i rapporten vil vi bruke begrepet "kommuner", selv om utvalget vårt består av en bydel og to kommuner. Dette er for å lette tekstflyt og leservennlighet. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 11

12 Resultater Delmål 1 Analyse og oppsummering av data fra spørreskjema Totalt mottok vi 37 svar fra 35 kommuner og bydeler (2 bydeler i Oslo). Når vi legger fram resultatene av spørreundersøkelsen nedenfor, er de to kommunene der vi fikk svar fra flere ansatte/ ledere i samme kommune, resultatmessig slått sammen til en enhet. Av de 35 kommunene som svarte på spørreskjemaet vårt, er det 25 kommuner som svarer at de har egne ansatte som koordinerer og leder de frivillige, mens 10 kommuner oppgir at de ikke har det. 13 kommuner/bydeler oppgir at de frivillige ikke er organisert gjennom lag og foreninger, mens 20 svarer begge deler på dette spørsmålet; altså at de frivillige både er organisert gjennom lag og foreninger, og er uorganiserte frivillige. To av kommunene som svarer, oppgir at "deres" frivillige kun er organisert gjennom lag og foreninger. Gjennom å undersøke dette litt nærmere, viser det seg at det i utgangspunktet er frivillige som har "organisert seg selv", gjennom å danne en venneforening eller kulturkomite. 14 av kommunene opplyser at de frivillige er organisert gjennom frivilligsentral, mens 20 svarer at de ikke er det (én kommune har ikke besvart dette spørsmålet). På spørsmålet om de frivillige er rekruttert gjennom frivilligsentral, svarer 15 ja, mens 20 svarer nei (her er det 100 % samsvar mellom svarene ang. organisering og rekruttering gjennom frivilligsentral, for alle 35 kommunene/bydelene som har besvart dette spørsmålet). Når vi spør om de frivillige er rekruttert og organisert gjennom tjenesten, svarer 24 av kommunene ja, mens 10 svarer nei (det er også en kommune som ikke har besvart dette spørsmålet). På spørsmålet om tjenesten driver målbevisst rekruttering gjennom frivilligsentral, svarer 10 kommuner ja på dette, og 23 kommuner nei. Det er to kommuner som ikke har besvart dette spørsmålet. Når det gjelder hvordan de frivillige rekrutteres, varierer dette veldig: en del av kommunene oppgir at det er gjennom personlig kontakt, gjennom annonser, gjennom frivilligsentral, mens andre sier at det skjer litt tilfeldig. Noen bruker kommunens nettside; en kommune rapporterer at de holder foredrag om frivillig arbeid og oppfordrer til deltakelse, mens andre sier at de rekrutterer gjennom de forskjellige tjenestene, eller via en ildsjel. Atter andre frivillige kommer av seg selv/eller tilbyr seg selv, sier noen kommuner, mens andre skriver "jungeltelegraf". Det kan dermed se ut som at bekjentskaper og nettverk er en viktig rekrutteringsarena for frivillige, i tillegg til Frivilligsentralen. Flere kommuner nevner også at de rekrutterer pårørende, og ved direkte henvendelser. En kommune skriver at de har samlokalisert og samorganisert Frivilligsentralen og Frisklivsentralen sin, og at de frivillige ofte rekrutteres i forbindelse med tiltak som arrangeres av denne Sentralen. Kommunen skriver at de dermed får en "vinn-vinn situasjon" i forhold til friskliv, folkehelse og frivillighet. For å oppsummere, kan det se ut som at rekruttering av de frivillige i stor grad skjer usystematisk, og med utgangspunkt i initiativ fra de frivillige selv. Når det gjelder arena for frivillig innsats, kunne kommunene krysse ut for sosiale aktiviteter/ trivselstiltak i sykehjem/bofellesskap, eller omsorgsoppgaver i sykehjem/bofellesskap. Utkjøring av Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 12

13 mat/andre transportoppdrag var ett alternativ, mens andre arenaer og oppgaver kunne også fylles ut spørreskjemaet hadde da et eget felt der informanten kunne skrive inn sitt svar i fritekst. På spørsmålet om arena for frivillig innsats, svarer de aller fleste kommunene (30 svar) at diverse sosiale aktiviteter/trivselstiltak i sykehjem/bofellesskap er en arena for frivillig innsats i deres kommune. Andre aktiviteter som ofte forekommer er utkjøring av mat, følge til sykehus eller følge til tannlege/lege; snømåking/annen (praktisk) hjelp i hjemmet (i samarbeid med hjemmetjenesten). Det er kun fire kommuner som svarer at de frivillige deltar i oppgaver som kan karakteriseres som omsorgsoppgaver (driftsoppgaver), og for to av disse ser det ut til å dreie seg mest om driftsoppgaver som utkjøring av mat, eller maling/rydding og vedlikehold på bygg. Noen av kommunene nevner i fritekstområdet at de frivillige driver grupper i fallforebyggende arbeid, Lyst på Livet 3 -grupper, eller pårørende-skoler (demens). Hvis vi sammenholder dette med hva kommunene oppgir av arenaer i sin første kontakt med oss, skrives det mye om sosiale og kulturelle aktiviteter ved seniorsentre/sykehjem (dvs. institusjoner for eldre), turvenner, "lesevenn", besøksvenn, matombringing og annen kjøring, og følgeoppdrag (til lege, tannlege, sykehus etc.) Noen få kommuner oppgir at de frivillige har "tyngre" oppdrag, der de er knyttet til lindrende enhet eller deltar i programmer som Home-Start 4. Det kan altså se ut til at kommunene i hovedsak velger å bruke frivillige til sosiale tiltak og trivselstiltak, mens de er mer forsiktige med å involvere frivillige i rene omsorgsoppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Noen få kommuner bruker frivillige til å drive sine dagsenter, og noen kommuner oppgir at de bruker frivillige innenfor Termik 5, eller i lindrende omsorg, i fritekstfeltet. Hvor lang tid de ulike kommunene har hatt (og brukt) uorganiserte frivillige varierer også veldig, fra en bydel som skriver at de har brukt uorganiserte frivillige siden seniorsenteret ble etablert i bydelen for ca. 31 år siden, til kommuner som bare har holdt på i noen få år, eller som har forsøkt det siste halve året. Noen kommuner svarer bare "lenge", "svært lenge" eller "i mange år" på dette spørsmålet (dette var et spørsmål med åpent svar, der kommunene selv skrev inn tekst). To kommuner oppgir at de har hatt frivillige fra 1990, mens to andre oppgir at de har brukt uorganiserte frivillige siden Vi kan altså konkludere med at kommunene også varierer svært mye når det gjelder hvor lang erfaring de har med bruk og ledelse av uorganiserte frivillige. På spørsmålet om hvor mange frivillige som er knyttet til tjenesten i dag, svarer kommunene fra 1-2 personer, og opp mot 350. Det er en bydel i Oslo som rapporterer at de har flest frivillige, mens den kommunen som oppgir at de har 300 frivillige også er en forholdsvis stor kommune, med i underkant av innbyggere. 3 I "Lyst på livet" arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. "Lyst på livet" dreier seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør. Fire viktige livsområder er valgt ut; sikkerhet og trygghet, sosialt nettverk, mat og drikke, samt fysisk aktivitet. Pensjonister fungerer som sirkelledere, og lokale koordinatorer fra kommunen legger til rette og gir støtte. Kunnskapssenteret har hovedansvar for metoden og for å hjelpe nye kommuner i gang. Opp til 12 deltakere møtes på en "livscafe" ca. en gang i måneden, i åtte måneder TERMIK er en stiftelse, som startet sitt arbeid i Vefsn kommune i Termik står for terminal omsorg i kommunen, men betyr også varm omsorg, og er en organisasjon som bruker frivillige til hjelp og støtte for alvorlig syke som ønsker å være hjemme, og for deres pårørende. Formålet er at både pasient og pårørende skal kunne hvile seg når de får avlasting og omsorg fra en frivillig. Termik bygger på erfaringer som er gjort i Nederland på dette området. Termik Norge har tre lokallag: Alstahaug, Rana og Vefsn. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 13

14 Det er forholdsvis mange av kommunene som oppgir at de har frivillige, og også en del som rapporterer at de har mellom 50 og 60 frivillige. Selv om vi finner en klar sammenheng mellom antall frivillige og kommunestørrelse, er det ikke noe 1-til-1 forhold; vi har relativt små kommuner med mange frivillige, og relativt store kommuner som har få frivillige. RO ba også kommunene antyde hva de frivillige utgjør i form av arbeidsinnsats i spørreskjemaet. Det mest vanlige er at de frivillige jobber 1-2 timer i uken hver; noen steder kan det være mer, mens andre steder er det mindre. Noen av kommunene som har mange frivillige, og har hatt det over mange år, oppgir arbeidsinnsatsen i form av årsverk. Antall årsverk varierer fra 3,7 og opp til 22 årsverk. Antall årsverk henger naturlig nok sammen med antall frivillige. Det siste spørsmålet i spørreskjemaet handlet om hvor stor ressurs bruker kommunen antydningsvis på ledelse/organisering/rekruttering av uorganiserte frivillige? Det er ikke alle kommunene som har svart på dette, og flere har skrevet at det har de ikke oversikt over. For dem som har svart, varierer det fra ½ til 1 time i uka, og opp til flere årsverk. 6 av kommunene som har svart oppgir at de bruker ca. 1 årsverk på å rekruttere, organisere og lede de uorganiserte frivillige. For de som oppgir antall årsverk brukt på koordinering, og antall årsverk de frivillige utgjør i form av arbeidsinnsats, er dette forholdstallet ca. 1: 5. Det er noen kommuner som har valgt ikke å svare på spørreskjemaet, men som har sendt separat informasjon isteden. Disse kommunene er ikke inkludert i analysen ovenfor. RO kjenner også til andre kommuner som vi vet bruker uorganiserte frivillige inn i helse- og omsorgstjenesten som ikke har besvart spørreskjemaet vårt. Det betyr at anslaget om at ca. 10 % av norske kommuner har erfaring med bruk av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene sine er et minimumsanslag. Dersom mange av de kommunene som ikke har svart, har en annen organisering/form/omfang eller profil på bruken sin av uorganiserte frivillige inn i helse- og omsorgstjenestene, vil det innebære at funnene vi presenterer over er mindre representative for kommune-norge sett under ett. Vi har ikke gjennomført noen systematisk frafallsanalyse i denne undersøkelsen, slik at dette kan vi ikke si noe sikkert om. Delmål 2 Analyse og oppsummering fra intervjuprogrammet i tre ulike norske kommuner Vi har valgt å gi en kort beskrivelse av hver kommune, og kjennetegn ved deres uorganiserte, frivillige arbeid, før vi oppsummerer inntrykkene fra intervjuer og kommunebesøk separat for hver kommune. I kapittelet "Oppsummering og konklusjon" presenterer vi en kort gjennomgang av hva vi mener er suksesskriterier for at disse tre kommunene har lykkes så vidt godt i deres arbeid med å organisere og lede de uorganiserte frivillig i helse- og omsorgssektoren i sine kommuner/virksomheter. Vågå kommune og Vågå Frivilligsentral Vågå er en kommune i Oppland fylke med innbyggere (1. januar 2014). Kommunen har egen frivilligsentral, som har vært i drift siden Frivilligsentralen har en daglig leder som er ansatt i 100 prosent stilling, og har ca. 50 "faste" frivillige. I løpet av 2013 var det registrert i overkant av 100 personer som var innom som frivillige. Mange deltar imidlertid på enkelttiltak, og er ikke jevnt aktive Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 14

15 som frivillige gjennom hele året 6. De frivillige la ned til sammen arbeidstimer frivillig innsats i 2013, noe som tilsvarer om lag 4,65 årsverk 7. Frivilligsentralen i Vågå har hatt den samme daglige lederen siden oppstarten, og tidligere sektorsjef for helse og omsorg i kommunen, omtaler henne slik: "Ho har heile tida arbeidd med å legge til rette for at uorganiserte frivillige kan bruke sin glød og sitt engasjement både i omsorgsarbeid og i annan samfunnsnyttig innsats. Det har heile tida vore lagt vekt på at det frivillige engasjementet ikkje skal overta lovpålagte oppgåver, ei heller konkurrere med det lokale næringslivet." På nettsidene til Vågå kommune står det følgende om Frivilligsentralen: "Frivilligsentralen i Vågå er ein møteplass for: - alle aldersgrupper og kulturer - dei som ynskjer å hjelpe til, og dei som har behov for hjelp - dei som vil delta i sosialt fellesskap, og gjere noko saman med andre Oppgåvene skal vere eit tillegg til det som er eit offentleg ansvar. Aktiviteter: Småbarnskafé; Kafé og møteplass, tysdag og fredag; Bøy og tøy; Gågruppe, med og utan rullator; Besøksteneste; Blomsterdamer på Vågåheimen; Matombringing; Utkøyring av strøsand; Allsang-gruppe (Songfuglane); Leksehjelp; Sokkestrikking; Frivillige til Ting og Tøybutikk; Seniordans; Steinsliping; Vevstugu; Internasjonal handarbeidskafé; Bøy og tøy/sittedans; Skravlegruppe for innvandrerkvinner; Aktivitetsdag (torsdagar). ALLE som har lyst og interesse, tid og overskot kan delta. Frivilligsentralen er open for alle aldersgrupper. Frivilligsentralen skal leggje til rette for alle som vil gjere ein frivillig innsats eller delta på eksisterande tiltak. Vi skal vere opne for nye idear og hjelpe til å setje desse ut i livet. Vi skal vere eit tillegg og ikkje ei erstatning for det som er eit offentleg ansvar. Vi skal ikkje påta oss betalte oppdrag eller vere ein erstattar for desse. Vi skal ta vare på dei frivillige og gje dei oppgåver dei vil trivast med." Rammene rundt Frivilligsentralen i Vågå Frivilligsentralen i Vågå er kommunal. Selve sentralen ligger i et eget hus, med et stort fellesrom som brukes som kafe, trimrom og øvingslokale for sangkoret etc. Frivilligsentralen ble bygd for nettopp det formålet i Fellesrommet har et kjøkken vegg i vegg. Daglig leder har kontor i samme bygget, og Frivilligsentralen er samlokalisert med omsorgsboliger. Sjukeheimen i kommunen ligger rett over tunet for Frivilligsentralen, og hele området ligger i gangavstand til sentrum (5 minutter), med tilrettelagt atkomst også for dem med redusert bevegelighet (rullator/rullestol), og med alt på ett plan inne på Frivilligsentralen. RO besøkte Frivilligsentralen og Vågå i august Vi snakket med daglig leder av Frivilligsentralen, samt åtte frivillige, en pårørende, en politiker, og tre ansatte på sjukeheimen/i hjemmetjenesten i kommunen. Vi møtte også ordføreren i Vågå da vi var på besøk, etter hennes eget ønske. De frivillige vi snakket med, utførte forskjellige oppgaver: Noen kjørte ut varm mat til brukere etter vedtak, andre var besøksvenn på sjukeheimen eller arrangerte seniortrim. Noen var også med og arrangerte bingo (og andre sosiale aktiviteter på sjukeheimen), eller hjalp til når beboerne på sjukeheimen skulle på 6 Vågå kommunes årsmelding for 2013: 7 Et årsverk tilsvarer i denne beregningen 1750 arbeidstimer, tilsvarende SSBs definisjon av et årsverk eksklusive ferie. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 15

16 tur (med praktiske oppgaver, hjelpe brukere inn og ut av transport, følge på toalettet e.l.). En av dem vi møtte, hadde som sin faste oppgave å hente beboere med demens på sjukeheimen og ta de med på seniortrim en gang hver uke, mens andre gikk/trillet turer med beboere på sjukeheimen. Det var mindre fast struktur rundt det siste. Det var også frivillige som drev cafeen på Frivilligsentralen, men vi snakket ikke med noen av dem. Flere av de frivillige kjørte ut strøsand på vinteren etter behov, og hjemmeboende eldre kunne ringe og bestille sand. Noen ganger strødde de frivillige også dersom de så at det kunne være vanskelig for vedkommende å gjøre det selv, og de slo gjerne av en prat samtidig, så dette tiltaket har også et sosialt aspekt. Samtale/intervju med daglig leder Daglig leder har vært i stillingen siden Hun sier at Vågå frivilligsentral (Sentralen) drives etter vedtatte kommunale retningslinjer, ettersom sentralen i Vågå er kommunalt organisert, og daglig leder møter på ledermøter sammen med andre enhetsledere i kommunen. Da Sentralen ble etablert, var det en diskusjon om hva de frivillige kunne gjøre og hvor en skulle finne dem. Det har vært et sterkt fokus på at de frivillige ikke skulle utføre betalte oppdrag, at de ikke skulle erstatte lønnet virksomhet i kommunene, og at de ikke skulle erstatte næringsvirksomhet. Daglig leder sier hun har et godt og tett samarbeid med hjemmetjenesten i kommunen, og at det er en av fordelene ved å være kommunalt organisert. Aktivitøren på sjukeheimen er en annen, potensielt viktig aktør, som ser mange behov de frivillige kan dekke og som de ansatte ellers ikke gjør. Stillingen som daglig leder er forankret i helse- og sosialsektoren i kommunen, men også i kultur. Fram til mai 2014 var det sektorsjef for helse og omsorg som var daglig leders nærmeste overordnede, men den stillingen er nå vakant, og daglig leder rapporterer direkte til rådmannen. Daglig leder mener at de frivillige motiveres av å bety noe, og av at de deltar i et fellesskap. Hun sier det er viktig at hun har tid til de frivillige og setter pris på dem. Hvert år arrangeres det derfor en middag for alle frivillige med om lag 90 deltakere for å vise at de blir satt pris på, og gir dem på denne måten anerkjennelse. Matombringing har vært en oppgave for Sentralen fra starten, og er nå en stor oppgave. Matombringing skjer etter vedtak, og de frivillige som har forpliktet seg til å kjøre ut mat, har faste dager. De må derfor varsle om de ikke kommer til avtalt tid. Det er daglig leder selv som koordinerer denne aktiviteten, men når hun har ferie, gjør de frivillige det selv. Frivilligsentralen/kommunen stiller med bil, og turen tar mellom 2,5 og 3 timer hver dag. Det kjøres også ut mat på helg. Når vi spør daglig leder hvem de frivillige er, sier hun at de fleste er 60 +, men at det også er noen yngre, uføretrygdede som er frivillige på denne sentralen. Hun sier at de er pålitelige. Hun er opptatt av at det å være frivillig også gir noe tilbake, det gir sosialt nettverk og sosialt samvær. Hvordan rekrutterer hun? Hun spør ofte de som har blitt pensjonister og vurderer egnethet, og de fleste sier ja. Hun legger vekt på hvor viktig det er at hun har konkrete oppgaver til de frivillige når hun tar kontakt. Folk kommer etter personlig kontakt og etter at hun har snakket på møter i organisasjoner. De som melder seg som frivillige, må skrive under på en taushetserklæring. De fleste som er frivillige, er stabil "arbeidskraft"; de blir i mange år. Vi har eksempel på at frivillige har kommet hit av seg selv og ønsket å bidra, til og med noen som har kommet etter anbefaling fra legen sin, sier daglig leder. De frivillige kommer med hverdagskompetansen sin, understreker hun, det er viktig. De frivillige må få albuerom, men de må også ha rammer, og det forsøker jeg å gi dem. Vi snakker videre om rekruttering, og daglig leder er opptatt av at folk ikke kommer på bakgrunn av at de har lest en brosjyre. Hun mener at de brosjyrene som er blitt laget sentralt i Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 16

17 rekrutteringsøyemed, stort sett er uten virkning. Folk kommer etter personlig kontakt og etter at jeg har snakket på møter i organisasjoner, sier hun. Hun er opptatt av å behandle de frivillige likt. Den som leder/koordinerer de frivillige må ha tid til dem, både til å møte dem, og til å ta imot dem på telefon etc. Daglig leder sier at hun er tydelig på hvilke krav hun stiller til dem, og sier også til de frivillige at de har et ansvar for å si fra om det som ikke er ok. Hun er også opptatt av hvilken positiv effekt det har på de frivillige å være med å bidra, å ha noe meningsfullt å gjøre og få kjenne seg nyttige, og sier at hun tror en del nok ville blitt brukere, eller i alle fall hatt behov for pleie- og omsorgstjenester, dersom de ikke hadde hatt sine frivillige oppgaver å gå til. Målsettingen er at det skal være trygt og godt å bli gammel i Vågå, sier hun. Når vi spør henne om hvorfor Vågå er blitt et eksempel, sier hun at Frivilligsentralen på Vågå har et godt omdømme, og at den er godt forankret i bygda. Hos oss er det låg terskel, høgt under taket og med vindu mot verden, sier hun. ROs inntrykk er at dette er en engasjert dame, med god oversikt og godt overblikk, hun er tilstedeværende, og kjenner alle, både brukere og frivillige. Hun hilser på alle som kommer inn på Sentralen, kan navnet deres, og "ser" de som er tilstede. De frivillige sier at hun er omsorgsfull og inkluderende. Politikeren vi snakket med sier at daglig leder er flink til å plassere de rette folkene på den rette plassen. Vårt inntrykk er videre at daglig leder jobber systematisk, er i stand til å se potensialet i de som melder seg som frivillige, og lar dem utvikle seg undervegs. Hun rekrutterer ofte ved å snakke med de som nylig er blitt pensjonister, og spørre om de har lyst til å hjelpe til med noe på frivilligsentralen. Hun legger sjøl vekt på at det har vært viktig for sentralen å ha god politisk forankring inn i kommunen, og at det har vært viktig for henne å ha sektorsjefen for helse og omsorg som en hun har kunnet diskutere ulike saker med. Hun sier også at det kan være en ensom jobb, og at det er viktig å ha støttespillere rundt seg. Daglig leder deltar i sektormøter sammen med bl.a. helsefaglig rådgiver på tildelingskontoret. Hun har også ei ressursgruppe hun kan spille på. Den består av personer som er delaktige i ulike aktiviteter ved Frivilligsentralen, for eksempel en fra matkjøringsgruppa, ei mor fra småbarns-kaféen, en som er aktiv i arbeidet med flyktninger, en fra eldrerådet, en fra Kafédrifta etc. Gruppa har møter ved behov, når nye aktiviteter skal planlegges, når Sentralen trenger nye frivillige osv. Frivilligsentralene i Gudbrandsdalen har også ei nettverksgruppe, der ledere fra sju sentraler møtes ca. fire ganger i året. Denne gruppa tar opp ulike temaer som er relevante for frivilligsentralene i regionen. Gruppa har en nettverksleder; dette går på omgang blant lederne ved de sju sentralene. Daglig leder er opptatt av å se mulighetene, og å gripe muligheten når den er der. Hun mener også at det er viktig å starte i det små, og å bygge på den lokale kulturen når en setter i gang et slikt frivillig arbeid i en kommune eller et lokalsamfunn: I Vågå har det alltid vært viktig å møtes for å drikke kaffe, og en periode var det sju kafeer i bygda. Det betyr at Frivilligsentralen også fungerer som en kafe og en sosial møteplass. For andre sosiale aktiviteter som finner sted på Sentralen (seniortrim, korsang osv.) er det også viktig at en samles før eller etterpå for å drikke kaffe og slå av en prat. Det tar tid å få en frivilligsentral opp og gå. Daglig leder er også opptatt av viktigheten i at det er en koordineringsfunksjon, og at det er systematikk i frivilligheten. Det må være noen forutsetninger og rammevilkår på plass. Det er også viktig at frivilligheten trenger ressurser, og at dersom ingen trekker i trådene, anerkjenner og har et overblikk, blir de uorganiserte frivillige også borte etter hvert. Så, frivilligheten trenger også ressurser, men den utløser langt mer frivillige arbeidstimer enn de ressursene som kreves for å koordinere og lede de frivillige. Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 17

18 Frivillige Vi har spurt de frivillige både om hvorfor de valgte å bli frivillige, og hva det er som gjør at de fortsetter med det frivillige arbeidet sitt. De frivillige i Vågå svarer følgende på dette spørsmålet: De har en indre motivasjon, "dette er givende", eller "jeg vil gjøre vel". Noen sier at det er terapi for dem. Mange av de frivillige legger vekt på det å føle seg nyttig, og at de er fornøyde med seg sjøl etter at de har gjort en frivillig innsats. En av de frivillige i Vågå sier at hun trives når hun ser at hun er viktig for noen som virkelig trenger det, og at hun er glad når hun drar hjem etter endt oppdrag. Uttalelsene fra de frivillige viser oss dermed klart at det å gi en frivillig innsats også gir noe tilbake, nemlig følelsen av å være til nytte, og å gjøre noe godt. Flere av de som er frivillige, har startet som pårørende til beboere ved sjukeheimen, og så fortsatt å gjøre en frivillig innsats etter at deres nære har falt fra. En av de frivillige sier at det er viktig at folk har noen å snakke med. Hennes rolle er å snakke med beboerne på sjukeheimen om det som skjer i bygda, om folk og hendelser ettersom hun er fra bygda. En av de andre frivillige vi snakket med, la også vekt på at han fortalte nyheter fra bygda, at han kjente mange av beboerne og familiene deres, og at det gjorde det enklere å komme inn på sjukeheimen og komme i snakk med brukere/beboere der. (Dette var en av de frivillige som deltok i prosjektet på sjukeheimen, som er beskrevet kort i avsnittet "Ansatte/fagpersoner i tjenesten nedenfor"). En annen av de frivillige vi snakket med, som primært var besøksvenn, sa at hun ble godt mottatt både av ansatte og av brukere. Hun var opptatt av at det var viktig å ha kontakt med daglig leder på Frivilligsentralen. Hun mente også det var viktig å kjenne familien til brukeren og snakke litt med dem. Dersom brukerne har behov for det, kommer de frivillige litt oftere på besøk, går en ekstra tur med de som har behov for det, sitter litt ekstra hos sistemann på ruta når de kjører ut mat osv. Det ser ut til at de frivillige i større grad har mulighet til å tilpasse det de gjør etter brukernes svingende behov, uten at det er behov for nye vedtak e.l., slik det er når tjenestene kommer fra det offentlige systemet. Det skaper med andre ord en litt annen fleksibilitet i tjenestene. En av de frivillige som er på sjukeheimen, sier at der er det mange frivillige som gjør forskjellige ting; de serverer og drikker kaffe med brukerne, følger med på turer og følger ellers rullestolbruker ut på gåtur. Det er koordinator og aktivitør som bestemmer eller foreslår hva vi skal gjøre, sier hun, og bekrefter dermed aktivitørens sentrale rolle og mulighet til å styre de frivilliges aktivitet på sjukeheimen. Flere av de som er frivillige på sjukeheimen er opptatt av å forsøke å snakke med "alle" og ikke binde seg for mye til en person/bruker. Flere av dem uttrykker også et ønske om at de ansatte på sjukeheimen var klarere i å fortelle dem hvem som trengte mest selskap og sosial kontakt når de er der (slik er det ikke i dag). Vårt inntrykk etter å ha snakket med de frivillige i Vågå er at de frivillige ikke er redd for systemer. Tvert imot ønsker de seg til en viss grad systemer. Uttalelser både fra daglig leder i Vågå og fra andre ledere vi har snakket med, underbygger nettopp dette ved å legge stor vekt på hvor viktig det er at de har konkrete oppgaver og oppdrag til de frivillige. Det ser i tillegg ut til at de frivillige synes det er greit med avtaler og ansvarliggjøring de vil forplikte seg. De frivillige her er stabil "arbeidskraft" har vært der lenge (i mange år); kommer når de skal, og er til å stole på. Det ser også ut til at det kan Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 18

19 være viktig med konkrete oppgaver og ei tydelig bestilling, samt at de frivillige har eierskap til oppgaven. De frivillige ønsker (og krever?) ledelse, de etterspør en ledelse/leder som ser dem, følger opp og gir en klapp på skuldra. Ansatte/fagpersoner i tjenesten Leder for hjemmetjenesten sa at de tok kontakt med Frivilligsentralen dersom de så at noen av deres brukere kunne trenge å snakke med noen eller ha kontakt med noen. De bruker f.eks. frivillige til å følge brukere som ikke har noen nære pårørende til sykehus. Det har blitt holdt et kurs for frivillige med kreftsykepleier, i lindrende omsorg, men det har ikke ført til at noen brukere har etterspurt dette. Det var meningen at de frivillige skulle være i hjemmet til alvorlig sjuke. Det har vel ikke vært noe behov for det, mener hun vi snakket med. Vi syns det er vanskelig å markedsføre dette, men vi har snakket om det, sa hun. De ansatte i hjemmetjenesten er veldig fornøyd med at Frivilligsentralen og deres frivillige finnes; vi har stor hjelp av dem, sier informanten, men det er vanskelig å se om de kunne gjøre andre oppgaver som de ikke gjør i dag. En ansatt på sjukeheimen sa at de har tre frivillige som har som oppgave å stelle alle potteplantene på sjukeheimen. Det fungerer veldig bra, de er gledesspredere, snakker med pasientene og bidrar til aktivitet og engasjement. Det er også en som hjelper til og serverer kveldsmat noen kvelder i uka; hun kom opprinnelig ikke fra Frivilligsentralen, men var en tidligere pårørende som ville fortsette å være til hjelp etter at mannen hennes døde. Sjukeheimen har også noen frivillige som går tur med pasienter med demens, de som er fysisk sterke og oppegående. Ellers er det en frivillig som fast henter pasienter og er med dem opp til Frivilligsentralen til aktivitet. Noen frivillige har også faste bingokvelder på sjukeheimen. Noen av beboerne på sjukeheimen er også med i et pensjonist-kor eller seniordans som også frivillige organiserer. Noen ekstra må være med når det arrangeres turer, og da rekrutterer sjukeheimen frivillige fra Frivilligsentralen. I tillegg har sjukeheimen et pågående prosjekt der noen frivillige kommer inn og samtaler med pasienter på stua eller på rommene. De frivillige kommer når de har tid og lyst, sitter ei stund og går kanskje tur med noen. Disse er folk med god lokalkunnskap som kan snakke om lokale ting, om familier og kanskje om historie. De hadde også prøvd en ordning med at de frivillige skulle hjelpe til med matservering i helgene, men det fungerte ikke. Den ansatte vi snakket med kan ikke helt se hva mer de kunne brukt frivillige til, men det er veldig bra at de er her de som er her nå, sier de. De ansatte vi snakket med har i prinsippet uttrykt begeistring for det som skjer "frivillighet er bra". Men når det kommer til det mer konkrete arbeidet, oppleves ikke de ansatte på sjukeheimen og i hjemmetjenesten som like engasjerte. De er fornøyd med de tiltakene som finnes, og er ikke så opptatt av mulighetene for videre utvikling og økt bruk av frivillige hos seg. Vårt inntrykk er at erfaringene herfra belyser en mer generell utfordring, nemlig at det ser ut til at det er vanskeligere å få innpass for frivillige i helseinstitusjonene, f.eks. på sykehus eller i sjukeheimer, enn på frivilligsentraler, seniorsentre, treffsentre o.l. Som for resultatene under delmål 1, er det i hovedsak fokus på sosiale aktiviteter/trivselstiltak. Det er vel og bra i og for seg, men vi undrer på om det i større grad hadde vært mulig å utløse et potensial for mer frivillig arbeid også innenfor helse- og omsorgsinstitusjonen. Spørsmål som da må avklares er fra de helt praktiske, som hvem av de ansatte møter de frivillige, hvem ser dem og tar imot dem når de kommer? Det å fordele ansvaret for å følge opp de frivillige tydelig blant de ansatte, og forankre arbeidet med og opp mot de frivillige tydelig i sjukeheimen, både hos ansatte og ledere, Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 19

20 blir viktig i en slik prosess. De frivillige ønsker seg også rettledning og konkrete arbeidsoppgaver, også innenfor disse rammene. En må i tillegg sette av tid til å ta de prinsipielle diskusjonene rundt spørsmål om hvordan de ansatte og institusjonen kan bruke de frivillige, hvor grensene går mellom frivillig arbeid og de ansattes ansvar, hvordan de frivillige kan være nyttige for beboerne og de ansatte, hva de ikke kan brukes til eller skal gjøre osv. RO mener også at det er helt sentralt at de ansatte og ledelsen ved sjukeheim og andre tilsvarende institusjoner innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene stiller spørsmålet og diskuterer "Hvordan kan frivillig innsats bidra til bedre kvalitet i vår institusjon?" Disse diskusjonene kan gjerne ses i sammenheng med diskusjoner rundt etikk og kompetanseheving innenfor etisk refleksjon, som et flertall av landets kommuner arbeider med innenfor KS-prosjektet "Samarbeid om etisk kompetanseheving" 8. ROs generelle inntrykk etter å ha arbeidet med dette temaet dette året, er at de fleste kommunene som bruker uorganiserte frivillige, ikke bruker fullt ut muligheten eller potensialet som ligger i det frivillige arbeidet opp mot sykehjem og sykehus, men er fornøyd slik det er, med noe innsats på sosiale aktiviteter og trivselstiltak. Hvis en ser på de statlige myndighetsføringene på dette området, ser det ut til at forventningene i større grad er at frivillige skal være med og dekke selve omsorgsbehovet, og ikke bare være "glasuren på kaka". Det er videre vårt inntrykk at stiftelsen "Livsglede for Eldre" sitt arbeid for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag, i større grad innbyr til en systematisk tenkning rundt bruk av frivillige også i institusjon, blant annet gjennom sin sertifiseringsordning "Livsgledesykehjem". Det er imidlertid utenfor rammene av denne rapporten å gå nærmere inn i den problemstillingen. Interesserte lesere kan finne mer om Stiftelsen Livsglede for eldre og sertifiseringsordningen via denne lenken: Politikeren Vi snakket også med en av politikerne i Vågå under vårt besøk. Hun mente at det var veldig viktig å definere hva en frivilligsentral skal være for noe. Det er ikke opplagt at alle politikere er like begeistret, eller vet hva som menes med begrepet. Det er også svært viktig å være påpasselig med at de frivillige ikke går inn i det profesjonelle. Hun var også opptatt av relasjonen andre veien, at politikerne ikke skal gå inn i de frivillige organisasjonenes arbeid, men la dem utvikle sitt frivilligarbeid fritt. Vi kan legge til rette og eventuelt gi støtte, sa hun, men vi kan ikke "bestille" fra frivilligheten. Hun sa at frivilligsentralen var godt forankra i Vågå, og mente at et lite miljø kunne være en fordel i å få på plass en frivilligsentral, og engasjere folk i frivillig arbeid. Det har også vært en politisk bevissthet rundt Sentralen hele veien. Takket være Frivilligsentralen vår har vi vært gode, vi har klart å samle de som har "litt" innsats å gi, men som ikke fanges opp av frivillige organisasjoner, sa hun. Det har vært en suksess med kommunal frivillighetssentral, mente hun. Lederen av Frivilligsentralen er en god menneskekjenner som kan koble de "rette" frivillige på de "rette" oppgavene. Det er rom for alle, det er høyt under taket, og det er låg terskel, sa også hun. Men, det må ikke bli slik at de frivillige blir en politisk sovepute som gjør at vi kan fortsette å gi de tjenestene vi gjør i nedgangstider fordi noen uten lønn gjør det. Det er også viktig at vi skiller mellom 8 Organisering og ledelse av uorganiserte frivillige i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner 20