Se s juni TEMA: SECURITY TILSYN I 2010 SVART OMSETNING AVLYTTING AV MOBILTELEFONER. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Se s 31. 1. 2. juni TEMA: SECURITY TILSYN I 2010 SVART OMSETNING AVLYTTING AV MOBILTELEFONER. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon"

Transkript

1 Se s juni Kurs i risikoanalyse Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F s. 6 TEMA: SECURITY s. 24 TILSYN I 2010 s. 18 SVART OMSETNING s. 28 AVLYTTING AV MOBILTELEFONER

2 Feilalarm..? Bruk muligheten! et hender at vi får -Dfeilalarmer. Ikke så ofte, men det skjer. Uansett skal alle evakuere. Det er industrivernleder Svein-Erling Nilsen ved O. Olsen Snekkerfabrikk i Mo i Rana som forteller dette til Sikkerhet. Han har en krystallklar mening om hva som skal skje ved en alarm: Når alarmen går skal alle ut, uansett. Selv om jeg ser at det er en feilalarm. Jeg er livredd for å stanse folk på vei ut. Det kan føre til at de begynner å tro at det ikke er så farlig å evakuere når alarmen går. At de skal tro det er en feilalarm og at det ikke haster så veldig. De vil ikke ha noe av at folk begynner å vurdere om de skal evakuere eller ikke når klokkene ringer. I stedet gjennomfører Nilsen og snekkerfabrikken alle alarmer, uansett, og dersom det er falsk alarm betrakter de dem som øvelser: Industrivernet møter på fastsatt sted, oppkledd til innsats, og de som har ansvar for opptelling gjennomfører det på ordentlig måte. Vi tar tiden hver gang, og vurderer om vi er gode nok, sier den engasjerte industrivernlederen. Det artige er at vi gjennom evalueringen av vår egen opptreden ved feilalarmer har lært at det er ting som kan bli bedre. I mars i fjor var det en slik feilalarm, og da oppdaget vi at vi hadde problem med sambandet med hverandre. Nå har vi derfor fått nytt samband. I evalueringen fra blindalarmen 16. mars står det: Rutinen med opptelling og kontroll av ansatte ble ikke utført da det skjedde før kl 07, og de som har den rutinen ikke var kommet på jobb. Ny rutine må lages. Et annet forbedringspunkt som ble avdekket: Det må anskaffes nytt radiosamband da det som finnes ikke er godt nok. Det må kanskje også plasseres på nye plasser. NSO gir full anerkjennelse for at feilalarmer kan utnyttes som øvelse for industrivernet så lenge industrivernet opptrer som om det var en ulykke med innsats og det gjøres en evaluering etterpå slik snekkerfabrikken i Mo gjør det. - Feilalarmer? Så lenge de ikke kommer for ofte, bør ikke de være noe problem. Ta dem som øvelser, avslutter den sympatiske industrivernlederen. H. Bergmann Blindalarm blir øvelse i Mo-bedrift: Industrivernleder Svein-Erling Nilsen og nestleder Geir Ove Lyngved tar lærdom etter blindalarmer. Lyngved er også bedriftens innsatsleder. Foto: H. Bergmann Bli med på vår gruppereise til Interschutz Juni 2010 Pris: kr 8.500, pr person i enkelt rom Prisen inkluderer fly til Berlin tur/retur, transfers, 3 netter i 4*Radisson Blue Hotel Halle Merseburg inkl. frokost og middag, transport til/fra messen, samt2 x dagskort til messen. Kontakt oss på SIKKERHET nr

3 Innhold Nr Årgang 56 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: Faks: e-post: Utgiver: Setteredaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 21. januar. «Sikkerhet» nr kommer i uke 13. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 10. mars. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: Security 6 Hva er sikkerhet og hvordan oppnå det? 9 Innsidetrusselen kan vi stole på våre kollegaer? 13 Bedre informasjonssikkerhet: Nøklene er Ola og Kari Artikler 18 Svart salg av kjøtt kostet flesk 19 Målrettet og grundig kontrollarbeid gir resultater 20 Lederopplæring 22 Brannsikkerhet midt i finanskrisen! 24 TILSYN FRA NSO I 2010: NSO-kontroller gir bedre beredskap NSOs hovedprioriteringer ved tilsyn i Avlytting av mobiltelefoner 29 Google ut av Kina, Kina inn i Norge Faste spalter 4 På den sikre siden 20 i NSO-fokus 27 Skadelappen 28 NSR-sidene 30 Info-siden 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. Telefon ; Telefax: E-post: Abonner på en hjertestarter Enklere kan det ikke bli Alt dette inngår i abonnementet 1. En hjertestarter av typen Heartstart Frx FRx følger de norske guidelines for hjertestartere. Den finner raskt ut om pasienten skal ha elektrosjokk eller ikke. Starteren tåler mye både støt og fuktighet Starteren leveres med: Bæreveske, veggfeste og personlig hygienepakke med usteduk, engangshansker, saks, barberhøvel Mer informasjon finner du på: 2. Opplæring av 10 brukere. Velg mellom: A. MiniAnne kurset her får hver deltaker sin egen personlige førstehjelpsdukke og en undervisningsdvd. Dette muliggjør repetisjonstrening når en ønsker dette. Opplæringen tar 45 minutter. Internasjonale studier viser at en lærer minst like mye etter denne metoden som et tradisjonelt kurs. B. Tradisjonelt fire timers bruker kurs med instruktør. Begge alternativa er godkjent av Norsk Resuscitasjonsråd (norske spesiallegers forening for gjenopplivning) og følger krava til arbeidsmiljøloven 3. Service 24 timer telefonstøtte om nødvendig Hjelp til krisehåndtering om ønsket etter bruk av hjertestarter Full oppgradering av hjertestareren en gang i året Ny hjertestarter innen 24 timer ved feil på starter. Vi holder dere informert : Tidsskriftet Hjertevakten magasin, fire nummer i året. 4. Hjertevakten er total leverandør av førstehjelps produkter, litteratur og kurs som abonnent kan vi derfor tilby deg følgende rabatter: 10% på opplæring i bruk av hjertestarter utover de 10 som inngår i abonnementet 5% på all annen førstehjelpsundervisning 4 % på alle førstehjelpsprodukter. Betingelser: Abonnementet tegnes for minst et år, og løper til det blir sagt opp. Abonnementet koster kr ,- + mva per mnd SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Demonisert direktiv Harald J. Bergmann SETTEREDAKTØR Foto: istockphoto såkalte datalagringsdirektiv kan bli EUs innført i Norge. Regjeringen har utredet saken og mener det vil være tjenlig å ta bestemmelsene inn i norsk regelverk. Saken er på høring med frist i april, og vil ventelig bli avgjort av Stortinget i Når jeg bruker begrepet det såkalte datalagringsdirektivet, er det fordi den betegnelsen skaper inntrykk av at det er data som skal lagres, i betydningen innholdet i mobilsamtaler eller tekstmeldinger som sendes mellom meg og deg. Slik er det ikke. Det er data om trafikken som skal lagres; hvem som ringer eller sender og hvem som mottar, hvorfra og hvor lenge. Det dreier seg ikke om innholdet i budskapet. Hensikten er at trafikkdataene på forespørsel skal kunne utleveres til politiets etterforskning av alvorlig kriminalitet når retten mener det er grunn til å tro at dette kan bidra til oppklaring. Trafikkdata lagres i dag, i den utstrekning teleselskapene har behov for det til fakturering. Det betyr at politiet også i dag, med rettens kjennelse, har innsyn i trafikkdataene i tre-firefem måneder. Den praktiske forskjellen ved innføring av datalagringsdirektivet blir at dataene kreves oppbevart lengre, i inntil to år. Det er opp til det enkelte land å bestemme vilkårene for utlevering av data og hvordan en skal kontrollere at vilkårene blir etterlevd. Det er ikke vanskelig å innrømme at innføringen av direktivet vil innebære en viss forskyvning av grensen for den private sfære. Slik virker mange av statens påbud, tillatelser og reguleringer: Vi må gi opp en flik av retten til å være anonym til beste for et viktig formål, et som skal tjene fellesskapets interesser: Det er for eksempel et inngrep i privatlivets fred at du blir filmet når du setter deg inn i en drosje, men at både sjåfør og passasjer dermed er tryggere mot vold og ran, er utvilsomt. Er det et kompromiss du er villig til å gå med på? I den grad lagring av informasjon om datatrafikk truer noens frihet, må det være de organiserte kriminelles frihet til å bruke mobiltelefonen til å planlegge eller skjule alvorlige forbrytelser, pedofiles organiserte misbruk av barn gjennom internettet osv. Kravet om lagring virker også forebyggende fordi det innebærer større risiko for å bli oppdaget og måtte stå til rette for dem som begår, eller vurderer å begå, alvorlig kriminalitet. Det kan synes som om motstanderne av direktivet har fått stor oppslutning siden vi skrev om det sist (i 2008). En egen motstandsorganisasjon er stiftet, og politiske partier og ungdomsorganisasjoner uttaler seg stadig imot innføring av direktivet. Jeg tror en del av dem som fordømmer datalagringsdirektivet, har problem med å skille mellom data og trafikkdata. Det er lett å skaffe seg oppslutning når en roper at dette er enda et overvåkningssystem rettet mot vanlige borgeres privatliv. Argumentene er blitt stadig mer klisjeaktige, det manes til motstand mot den djevelske staten som vil kontrollere oss og vil oss alle vondt. Herav artikkelens tittel; på forenklingens alter er direktivet blitt demonisert. Spørsmålet som burde vært stilt, er: Kan du tenke deg å gi politiet anledning til å etterforske hvem som kontaktet hvem i en alvorlig kriminalsak, eller forventer du at alt du foretar deg på nettet og med mobilen skal forbli anonymt? Er det greit at data om trafikken blir oppbevart i to år, eller bør det holde med ett? Et argument mot kravet om lagring som i hvert fall teletilbyderne sa klart ifra om tidligere men som nesten ikke nevnes lenger, er at det vil medføre ekstra kostnader. Er det fordi en liten kostnad er lett å forstå og akseptere, mens argumentet om dataovervåkning får både gud og hvermann til å se spøkelser ved høylys dag? I skrivende stund er det uklart om EU-direktivet blir kjent ugyldig i EU fordi det kanskje er vedtatt med feil hjemmelsgrunnlag. Som medlemsstat har Irland tatt opp denne formelle siden av saken. Dersom direktivet blir stående som gyldig EU-direktiv, gjenstår å se om det faller inn under EØS-avtalens område og dermed må innføres i Norge. Datatrafikklagring uansett? I 2008 skrev vi: Vi forstår at lagring av data om enkeltpersoner er betenkelig i et personvernperspektiv, og at kravet om lagring av trafikkdata kommer i tillegg til alle andre registre og databaser. Det er derfor det nyeste leddet i en sum-problematikk. Men mulighetene dette tiltaket gir til å bekjempe kriminalitet er så betydelige at vi må vurdere det nøye, uten å gå i skyttergravene. Kanskje Norge burde lagre trafikkdata uansett hva andre gjør, tenker vi i dag. 4 SIKKERHET nr

5 Rask og sikker evakuering Nødarmbåndet Evacuaid Professional er utviklet for raskere og tryggere evakuering fra brann og krisesituasjoner. Når alarmen går er det ikke alle som bare kan forlate bygningen. Mange har da spesielle arbeidsoppgaver, og må derfor eksponere seg for ekstra risiko. Industrivern- og brannvernledere og områdeansvarlige er eksempler på ansatte som spiller en avgjørende rolle under evakuering. Likevel mangler de ofte verktøy for å ivareta sin egen sikkerhet, sier daglig leder i Evacuaid, Fredrik Gulowsen. Verdens første intelligente nødlykt, som vi nå lanserer, gir brukeren både et verktøy for å se og finne veien ut, men ikke minst vil Evacuaid påkalle hjelp dersom det er nødvendig. Skulle bæreren av lykten av en eller annen grunn besvime eller ikke være i stand til å bevege seg, vil Evacuaid automatisk gå over i nødmodus. Ved hjelp av en kraftig sirene kombinert med lyssignaler vil den tiltrekke Fredrik Gulowsen og nødarmbåndet Evacuaid Professional den nødvendige oppmerksomheten fra omgivelsene. Samtidig er armbåndet konstruert på en slik måte at det aldri kan gi falsk alarm Evacuaid deaktiveres automatisk dersom brukeren tar armbåndet av. Kombinasjonen av disse funksjonene er helt unike og patentert på verdensmarkedet, forklarer Gulowsen. (www.evacuaid.no) If Sikkerhetssenter Velkommen til virkeligheten Sikkerhetssenteret tilbyr kurs, øvelser og andre aktiviteter knyttet til sikkerhet og trygghet for bedriftens ansatte og ledere. dette er noen av våre kurs: Industrivern Røykdykking Forsterket brannvern Brannvernleder Varme arbeider Førstehjelp Brann og sikkerhet 7866_0 Inhouse NO for mer informasjon: Telefon If Sikkerhetssenter, Ringvoll, 1827 Hobøl SIKKERHET nr

6 TEMA: Security Hva er sikkerhet og hvordan oppnå det? Menneskets behov for sikkerhet har alltid vært til stede, men vår evne til å oppnå sikkerhet har variert. Av Roy Stranden, leder av Seksjon for rådgivning og beredskap, Politiets sikkerhetstjeneste tidligere tider var det i stor grad tilfeldigheter I og tilgang til ressurser som var avgjørende. Slik er det kanskje også i dag. En forskjell som imidlertid er blitt mer og mer fremtredende, er hvor opptatt vi er av temaet sikkerhet og behovet for å være trygg. Dette til tross, behovet for å føle seg sikker kan i noen tilfeller være vanskelig å kombinere med mulighetene til å oppnå det. Det er tre sentrale spørsmål du bør stille deg selv i denne sammenhengen: Hva er sikkerhet (for meg), hvordan oppnår jeg det og hvordan vet jeg at jeg har det? Spørsmålene er ikke bare retoriske, men svært viktige å besvare i den praktiske løsningen av virksomhetens sikkerhetsutfordringer. Sikkerhet en tilstand Det tradisjonelle svaret på det første spørsmålet er at det er en tilstand; fravær av uønskede hendelser, frykt og fare. Utfordringen er at dette aldri er en statisk tilstand. Sikkerhet er en dynamisk balanse mellom motstridende viljer, begjær, frykt og handling. Tilstanden har også to ulike dimensjoner; en fysisk tilstand og en sinnstilstand. Det er innenfor den siste dimensjonen ting begynner å bli virkelig vanskelige. Det betyr blant annet at du kan føle deg sikker uten å være det, men du kan også føle deg utrygg, men være sikker. Et klassisk eksempel på dette er eldre damer og vold. Eldre damer er i liten grad utsatt for blind vold, likevel er det disse som er mest redd for nettopp det. Unge menn ute på byen derimot, med alkohol i blodet, er den gruppen som er mest utsatt for denne typen vold i Norge. Likevel er det lite som tyder på at de er redde for at det skal skje. Hvordan vi mennesker oppfatter fare preger vår tilnærming til problemet. Det betyr at om du er en gammel dame, sitter du Roy Stranden Med sikkerhet menes i denne artikkelen aktivt eller passivt å beskytte seg mot en bevisst handling som fører eller kan føre til en uønsket hendelse, som for eksempel tap av en verdi. hjemme av frykt for å gå ut. Er du en ung mann, er du ute på byen i helgen, drikker alkohol og krangler gjerne litt i drosjekøen på vei hjem. Ulike utfordringer ulike tilnærminger Risiko er ikke enkelt. Et eksempel på dette er at risiko ikke kan aksepteres likt av alle, og like løsninger passer ikke alle. Å skli på isen er en lek for små barn, men en potensiell fatal ulykke for et gammelt og skjørt menneske. Samme situasjon, men med ulik konsekvens. Utkontraktering av IT-systemer er et annet eksempel. For en stor virksomhet med høyt kompetente it-spesialister innen sikring er det ikke nødvendigvis en god idé å utkontraktere driften av virk- 6 SIKKERHET nr

7 TEMA: Security somhetens IT-systemer. Om dette i tillegg skal driftes i et annet land enn Norge, øker risikoen. Dette skjer på grunn av forskjeller i juridiske spørsmål og kultur, som er vanskeligere å følge opp på grunn av avstand osv. Hvor forskjellig vertslandet er fra Norge er en viktig faktor her. For en liten virksomhet med begrensede økonomiske ressurser og begrenset tilgang til IT-spesialister derimot, kan det være en stor sikringsmessig fordel å utkontraktere driften av systemene til en stor kommersiell aktør. Ulike utfordringer krever derfor ulike tilnærminger. Risikovurdering og beslutning Risikovurderingen er et viktig grunnlag for beslutninger. Til tross for dette er det viktig å vite og akseptere at risiko er noe vi mennesker har vanskeligheter med å forholde oss til. Selv om de fleste av oss mener vi har en objektiv tilnærming til risiko, er dette sjelden tilfelle. Forskning viser nemlig at vi blant annet påvirkes av hvordan problemet presenteres for oss. Det viser seg at vi påvirkes av om vi oppfatter situasjonen som en vinn- eller tapssituasjon, selv om utfallet blir helt likt. Vi har en utpreget tendens til å velge den løsningen som ikke gir tap av noe vi allerede har. I tillegg viser det seg at vi gjerne holder på en beslutning, selv etter at vi har funnet ut at beslutningen ikke var særlig god. Vi bruker heller tid og ressurser på å rettferdiggjøre våre valg istedenfor å korrigere beslutningen. Bruker vi en kritisk og systematisk tilnærming, øker sannsynligheten for å lykkes fordi en slik tilnærming kan kompensere noe for våre feilslutninger. Ren risiko spekulativ risiko Det vi ønsker å oppnå, er å identifisere eventuelle uønskede hendelser som fjerning eller ødeleggelse av virksomhetens verdier, for deretter å unngå, overføre, akseptere eller redusere risiko gjennom sikkerhets- og beredskapstiltak. Risikohåndtering er derfor mye mer enn sikkerhet. Sikkerhet er én av fire strategier innen håndtering av ren risiko, men også én av åtte strategier for å håndtere spekulativ risiko. Ren risiko finner vi i situasjoner der det kun er potensial for tap, mens ved spekulativ risiko har vi en mulighet for tap og en mulighet for gevinst. Fokuset må derfor ikke bare rettes mot å redusere muligheten for tap, det må også rettes mot å øke sannsynligheten for gevinst. Realiteten er imidlertid at de fleste virksomheter, i større eller mindre grad, må benytte seg av sikkerhetstiltak som en strategi. Det som er viktig å huske på er at ved å sikre det som har verdi for virksomheten øker man også muligheten for å lykkes i virksomhetens målsetning. Det betyr også at man må slutte å tenke på sikkerhet kun som en utgift. Sikkerhet inkludert Sikkerhet er ofte en kritisk verdi som er med på å sikre at man oppnår en gevinst eller fordel og ikke minst beholder denne. Behandler man sik- Foto: istockphoto SIKKERHET nr

8 TEMA: Security kerhet i beste fall som et nødvendig onde, som stjeler av dine begrensede ressurser, er det min påstand at det er mer flaks enn dyktighet som gjør at det ikke oftere går galt. Sikkerhet bør inn som en viktig støtteaktivitet i Michael Porters verdikjede. På den måten unngår man at sikkerhet blir et valg. En moderne bil leveres med sikkerhet inkludert i den totale pakken. Noe sikkerhetsutstyr er valgfritt, men det viktigste er inkludert og ikke mulig å utelate. Når det er sagt, betyr ikke dette at alle biler er like sikre. Store biler er for eksempel tryggere enn små. Likevel har ikke alle råd til en stor bil, men i bunn og grunn har alle biler sikkerhet inkludert i pakken. Hva er du villig til å gjøre? Når du har oversikt over situasjonen og de verdiene du eier eller forvalter og som du ønsker å sikre, er det svært viktig at du setter deg et mål med sikringstiltakene. Jeg tenker her spesielt på hva du er villig til å gjøre for å oppnå den sikkerheten du ønsker. Det å ha en realistisk målsetning med eventuelle sikringstiltak er viktig tidlig i arbeidet. Hvis dette mangler, er det ikke mulig å besvare de to neste spørsmålene: Hvordan oppnår du sikkerhet, og hvordan vet du at du har det? Det er mange ulike faktorer som påvirker valget av strategi og tiltak som må settes sammen på en optimal måte for å oppnå sikkerhet. Det betyr også at det er mange veier som ikke fører frem. Teknologi, organisasjon og menneske Uansett hvilken tilnærming du velger, må den kombinere en rekke tiltak innenfor gruppene teknologi, organisasjon og menneske. Innenfor gruppen teknologi finner vi fysiske, elektroniske og logiske sikringstiltak. I gruppen organisasjon må vi se på både hvordan vi organiserer de menneskelige ressursene hierarkisk i virksomheten og skriftlige dokumenter som blant annet lover, forskrifter og andre rutiner som regulerer atferd. I gruppen menneskelige tiltak finner vi tiltak som søker å legge til rette for den opplyste og motiverte medarbeider innenfor sikkerhet. Den siste gruppen er spesielt viktig fordi den har så stor betydning også for tiltak innenfor teknologi og organisatoriske tiltak. Både teoretisk og praktisk Sikkerhetsarbeid er en evigvarende prosess av handlinger og mottiltak. Skal du lykkes, må du ha kunnskap og vilje over tid. Det finnes ingen enkle løsninger, og alle virksomheter er unike i sine forutsetninger og muligheter. Det som imidlertid er helt sikkert er at om du tilnærmer deg problemstillingen både teoretisk og praktisk, vil sjansene dine for å lykkes øke. Behovet for systematisk tilnærming er også svært viktig. Årsaken til dette er at en grundig og systematisk tilnærming reduserer muligheten for at blant annet psykologiske og sosiologiske faktorer forkludrer vårt arbeid for å oppnå den sikkerheten vi søker. Avhengighet blant medarbeidere En av ti virksomheter er kjent med at ansatte i virksomheten misbruker rusmidler, viser KRISINO-undersøkelsen Fire prosent har innført rusmiddeltesting av ansatte. Dette er på samme nivå som i I 2009 ble det for første gang stilt spørsmål om spilleavhengighet. 5 prosent sier at de mistenker at ansatte i virksomheten lider av spilleavhengighet. NSR/Perduco KRISINO SIKKERHET nr

9 Innsidetrusselen kan vi stole på våre kollegaer? TEMA: Security Innsidetrusselen er kanskje den farligste trusselen en virksomhet står overfor. Til tross for dette er det mange som kun etablerer sikringstiltak for eksterne trusler. Av Ronald Barø, Politiets sikkerhetstjeneste De siste årene har det vært flere store saker hvor innsidere har vært sentrale aktører. I Norge husker de fleste av oss at David Toska uttalte at NOKAS-ranet ikke kunne vært gjennomført uten informasjon fra en innsider. Anthraxangrepet i USA, som tok livet av fem personer i 2001, er fortsatt antatt utført av en innsider som jobbet ved myndighetenes laboratorium på Fort Detrick. Arne Treholt var ansatt i utenriksdepartementet da han i 1985 ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Listen over lignende alvorlige innsidesaker er lang. Ronald Barø Ikke bare de store og spektakulære Men det er ikke bare de store og spektakulære kriminelle handlingene som rammer virksomheter. Innsidere kan ramme alle typer virksomheter, fra butikken på hjørnet til de nasjonale hemmelige tjenestene. Også de relativt begrensede lovbruddene kan få store konsekvenser for en bedrift. Næringslivet rapporterer om tap av store beløp som skyldes utro tjenere. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH) rapporterer at ca. 30 prosent av svinnet i norske service- og handelsbedrifter er et resultat av utro tjenere, noe som utgjør ca. 1,2 milliarder kroner i året. For bedriftene som rammes, er dette ofte alvorlig fordi det rammer bunnlinjen direkte. Industrispionasje Politiets sikkerhetstjeneste sier i sin trusselvurdering for 2009 at flere sektorer innenfor det norske samfunnet er attraktive etterretningsmål, og aktiviteten til utenlandske staters etterretningstjenester mot Norge og norske interesser er høy. I tillegg finnes den industrispionasjen som utføres av både norske og utenlandske virksomheter mot norske virksomheter. Industrispionasje er en Innsidetrusselen Innsidetrusselen er et begrep som beskriver trusselen fra personer som er innvilget ueskortert adgang til hele eller deler av en virksomhet, og som misbruker den tilliten ved ulovlig å benytte, stjele, distribuere, ødelegge eller sabotere verdier som virksomheten ønsker å beskytte. form for kriminalitet som ofte involverer innsidere, og tapene er store for virksomhetene som rammes. En av utfordringene med industrispionasje, er at dette er en form for kriminalitet som kan være vanskelig å avdekke. I februar 1999 kunngjorde FBI og U.S Chamber of Commerce, at amerikanske virksomheter taper i størrelsesorden to milliarder dollar hver måned som følge av industrispionasje. Det er estimert at ca 95 prosent av tapet ikke oppdages, eller at informasjonen om tapet holdes hemmelig av virksomhetene i frykt for hvordan interessenter og markedet vil reagere. SIKKERHET nr

10 TEMA: Security Innsideren Innsidere kan være nåværende eller tidligere ansatte, studenter i praksis, entreprenører, midlertidig ansatte eller tredjeparts virksomhet som har tilgang til interne ressurser og informasjon. Det er ikke mulig å identifisere potensielle innsidere ut fra en demografisk profil. Kjente saker av denne typen har vist at innsideren kan være av begge kjønn, de har ulikt utdanningsnivå og aldersspennet er fra ung til gammel. R. Barø De ansatte blir vanligvis fremhevet som den viktigste ressursen i en virksomhet. Få virksomheter ønsker å høre at deres ansatte også er deres potensielt største trussel. Likevel er det mange virksomheter som mangler et godt system for å kvalitetssikre hvem de ansetter. Hvor godt sjekker bedrifter egentlig at deres nyansatte faktisk er den personen han eller hun påstår? Veldig ofte ansettes personer som arbeidsgiver kanskje bare har møtt gjennom et intervju. Det blir tatt for gitt at informasjonen som framkommer i søknaden og intervjuet er sannferdig. Etter en liten times bekjentskap gis vedkommende tilgang til de verdiene bedriften ønsker å beskytte. Virksomheter investerer millioner av kroner i fysiske adgangssystemer og logiske sikringstiltak for å beskytte virksomheter mot eksterne trusler. Men hvor mye ressurser brukes på tiltak for å beskytte verdier fra interne trusler? Dette er bare et lite eksempel for å illustrere vår sårbarhet i en tid hvor identitetstyverier øker i omfang, og mange av de verdiene vi ønsker å beskytte er lett tilgjengelig for mennesker som misbruker den tilliten som gis. Viktigste ressurs største trussel Foto: istockphoto Intensjon og kapasitet Med begrepet trussel mener vi en aktørs intensjon og kapasitet til å utføre en ondsinnet handling. Intensjonen beskriver hvor dedikert aktøren er, mens kapasiteten beskriver de ferdigheter, kunnskaper og ressurser aktøren besitter. Intensjon er en dynamisk tilstand som kan endres relativt raskt, mens utvikling av kapasitet vanligvis tar lengre tid. Hos en innsider er kapasiteten som et utgangspunkt høy. Innsideren har en betydelig fordel i forhold til eksterne trusselaktører med hensyn til planlegging og gjennomføring av en ondsinnet handling. Ved at de allerede er blitt gitt autorisert adgang, omgår de automatisk alle fysiske og tekniske sikkerhetstiltak som skal forhindre uautorisert tilgang. Ønsker kapasitet ikke intensjon En innsider kjenner organisasjonen fra innsiden, er betrodd med informasjon som ofte er sensitiv for virksomheten og har autorisert tilgang til organisasjonens verdier. De har ofte god kunnskap om sårbarheter i interne retningslinjer og prosedyrer. I tilegg kjenner de til den rådende organisasjonskulturen, og hvordan sikkerheten ivaretas i virksomheten. Disse faktorene er nok mye av årsaken til at innsidekriminalitet ofte lykkes i så stor grad. Virksomheter ønsker vanligvis å rekruttere høyt kvalifiserte, selvstendige og intelligente medarbeidere som er dyktige i utførelsen av sitt arbeid. Det er med andre ord svært ønskelig å ha 10 SIKKERHET nr

11 TEMA: Security Store mørketall Det antas at det er store mørketall når det gjelder registrerte tilfeller av innsidekriminalitet, og det er mange årsaker til dette. Mange virksomheter velger å holde avdekkede innsidersaker internt i frykt for mulige konsekvenser ved å innrømme denne typen kriminalitet. Virksomhetens omdømme blant klienter, interessenter og omverdenen for øvrig kan lett skades. R. Barø medarbeidere med høy kapasitet. Virksomhetene må derfor også sørge for at disse medarbeiderne ikke utvikler en uønsket intensjon. Det er her den store utfordringen for de aller fleste organisasjoner ligger. Mest naive i Europa Vi blir utfordret på noen av våre grunnleggende oppfatninger og verdier når vi snakker om ansatte som misbruker sin stilling. Vi vil jo gjerne stole på våre ansatte, kollegaer og sjefer. Det er ikke ønskelig med et arbeidsliv preget av mistenksomhet, rigide systemer og detaljstyring. Samtidig må vi ikke være så naive at vi tror alle arbeidstakere bare har hederlige intensjoner. Det gjelder å finne balansen mellom tillit og kontroll, noe som kan være svært vanskelig til tider. I en artikkel i Aftenposten fremkommer det ifølge tall fra European Social Survey (ESS) at nordmenn er de mest naive menneskene i Europa. Ingen stoler mer på andre personer, eller er mindre skeptiske i møte med andre mennesker. Dette kan være en veldig god egenskap i noen sammenhenger, men i en sikkerhetskontekst kan dette være direkte farlig. Balansen mellom tillit og kontroll Ingen ønsker en paranoid tilnærming til sikkerhet på arbeidsplassen, men vi må erkjenne at naivitet i relasjon til sikkerhet og innsidetrusselen kan gi økt sannsynlighet for å bli rammet av innsidere. Det handler om å finne den nødvendige balansen mellom tillit og kontroll. For mye kontroll kan imidlertid fremprovosere en innsidetrussel gjennom misfornøyde arbeidstakere, og for mye tillit kan gi en potensiell innsider det nødvendige handlingsrommet som kreves for å begå kriminelle handlinger. Forskning viser at tillit under ansvar gir økt sannsynlighet for pliktoppfyllende og lojale ansatte. En kombinasjon av tillit og sosial kontroll gjennom gode mellommenneskelige relasjoner fremheves ofte som gunstig for å unngå innsidere. En kultur preget av sanksjoner, detaljstyring og kontroll vil kunne skape grobunn for misnøye og potensielle innsidere. Ansatte som ikke føler lojalitet til arbeidsgiver og kollegaer, har en lavere terskel for å bli innsidere. Fire betingelser Som en hovedregel må fire betingelser være til stede før en arbeidstaker utfører en alvorlig ondsinnet handling mot sin arbeidsgiver. 1 En mulighet til å begå forbrytelsen. Et motiv eller behov som blir tilfredstilt gjennom handlingen. Evne til å overvinne naturlige hemninger mot kriminell atferd, som moralske verdier, lojalitet til arbeidsgiver eller kolleger, eller frykt for å bli tatt. En utløsende faktor eller trigger som setter sviket i gang. Disse fire betingelsene er basert på funn i en studie av innsidesaker i USA. 2 Dersom vi ser litt nærmere på de fire betingelsene for at noen skal begå innsiderkriminalitet, ser vi det er noen barrierer innsideren må gjennom på veien frem til selve handlingen. Fra et sikringsperspektiv gir det noen indikatorer på hvor virksomheter burde vise ekstra årvåkenhet når det gjelder egne sikringstiltak. Helhetlig tilnærming til sikkerhet For å begrense sannsynligheten for å bli rammet av innsidere, er det helt nødvendig å forstå at vanlige fysiske og teknologiske sikkerhetstiltak alene ikke har særlig effekt. Organisatoriske og menneskelige sikkerhetstiltak er helt nødvendige for å forebygge innsidetrusselen. Virksomheter må sørge for å ha en helhetlig tilnærming til SIKKERHET nr

12 TEMA: Security sikkerhet hvor samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon danner fundamentet for sikkerhetstiltakene. I organisasjonskulturen må det være på plass mekanismer som belønner riktig atferd, og som fremmer mellommenneskelige relasjoner som kan fange opp uønsket atferd. Et målrettet fokus på etablering og vedlikehold av en god sikkerhetskultur i virksomheten bør prioriteres for forebygging av innsiderkriminalitet. En sikkerhetskultur påvirkes av følgende momenter: Graden av bevissthet og engasjement for allment forståtte sikkerhetsnormer, I hvilken grad tilgjengelig sikkerhetsteknologi er tatt i bruk av medarbeiderne, Hvor effektivt sikkerhetsregler og prosedyrer er implementert. En robust sikkerhetskultur Som disse momentene antyder, er det flere viktige egenskaper ved kulturen som må på plass for å oppnå en robust sikkerhetskultur. Sikkerhetskulturen bør bygges på et tydelig kommunisert og håndhevet regelverk og prosedyrer, arbeidstakere som har kunnskap til å forholde seg til iverksatte sikkerhetstiltak, arbeidstakere som forstår hvorfor disse teknologiene, reglene og prosedyrene er nødvendige og utfører sine plikter i henhold til dette. Gjennom erkjennelse av at innsidetrusselen er reell, og en bred og helhetlig tilnærming til sikkerhet, vil en virksomhet stå bedre rustet til å beskytte seg mot innsidere i egen organisasjon. (Endnotes) 1 Treason 101: Insider Threat. The Insider Espionage Threat. By: Richards J. Heuer, Jr. DSS/Security Research Center. 2 Insider threat study conducted by the Defence Personnel Security Research Center (PERSEREC) 2002/ The Insider Espionage Threat. By: Richards J. Heuer, Jr. DSS/Security Research. Dobbeltsjekk CV-en! Fordi norske næringslivsledere ofte ikke avslører CV-juks før det er for sent, har Meditor Search laget brukerveiledningen Bakgrunnssjekk i samarbeid med NSR. Mer om bakgrunnssjekk finner du på NSRs hjemmeside, Hvorfor bakgrunnssjekk? Hensikten er å få et best mulig bilde av en jobbsøkers historikk. Like viktig som å avsløre løgn og usannheter er det å avdekke misforståelser og ubevisste feil, og hjelpe kandidaten til å se sin egen CV og søknad med et kritisk blikk. Hva skal man sjekke? En god start er å ta utgangspunkt i kandidatens CV. En grundig bakgrunnssjekk bør som et minimum inkludere verifisering av identitet, relevant utdannelse og yrkeserfaring, men også elementer som næringsinteresser og kredittinformasjon kan være fornuftig å ta med. Bakgrunnssjekk bør inneholde det som er viktig for deg og din virksomhet. Hvordan går man fram? Innhent skriftlig samtykke fra kandidaten til å undersøke historikken nærmere. Regler finnes i personvernlovens 2 nr. 7. Husk at det er frivillig å gi et slikt samtykke. Det er ingenting i veien for å leie noen til å gjøre bakgrunnssjekken, men vær nøye med å velge en som følger personvernloven og retningslinjer gitt av Datatilsynet. For arbeidssøkeren. La det bli en positiv opplevelse. Husk at dette er med på å danne et førsteinntrykk av arbeidsgiveren, og det er en god idé å sørge for at det første møtet med formelle prosesser foregår på en ryddig og god måte. ARS 12 SIKKERHET nr

13 TEMA: Security Bedre informasjonssikkerhet: Nøklene er Ola og Kari Norske bedrifter er blitt gode på å investere i forebyggende informasjonssikkerhet. Men sikkerheten er likevel som et eggeskall det kan knekkes av de som vet hvordan, og innenfor er det mykt. Nøkkelen til enda bedre sikkerhet er deg og meg. Av Janne Hagen ph.d., forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Hva er god nok sikkerhet? Det er flere syn på dette, men ett aktuelt syn kan være: Godt nok, og innebærer først og fremst å tilfredsstille krav som lovverket setter. Når så disse kravene er tilfredstilt, kan neste trinn være å gjøre en økonomisk avveiing av sikkerhetsinvesteringer opp mot forventet tap. Dessverre er det forsket lite på hva som er god nok informasjonssikkerhet sett fra et økonomisk perspektiv. Svaret her vil sannsynligvis avhenge av hvor villig bedriften er til å ta risiko. Invester i et bredt spekter av tiltak! Det viser seg at en god leveregel er å investere i allment kjente tiltak. Forskning viser at majoriteten av datakrimhendelser kunne værte unngått hvis bedriftene hadde investert i kjente og tilgjengelige tiltak. I Norge er bedriftene flinke til å investere i forebyggende kjente tekniske tiltak. Norske sikkerhetsledere er opptatt av både å kunne håndtere risiko og å tilpasse tiltak til lovkrav. Likevel skjer det uønskede hendelser. Få sikkerhetsledere er opptatt av økonomi og sikkerhetskultur. Dette kan skyldes den rolle sikkerhetsarbeidet har i norske organisasjoner og det fokus som ofte er på it-sikkerhet framfor sikkerhet i arbeidsprosesser. De som er gitt ansvaret for informasjonssikkerheten, nedprioriterer ofte den menneskelige dimensjonen, dvs. it-brukerne. Ved sakens kjerne? Det viser seg at omtrent halvparten av norske bedrifter gir ikke sine ansatte noen form for opplæring i informasjonssikkerhet. Når opplæring blir gitt, gis den helst til nyansatte. Det er sjelden at fast ansatte får tilbud om opplæring Foto: H. Bergmann Janne Hagen Janne Hagen gir gode råd for å oppnå bedre informasjonssikkerhet. Artikkelen er basert på forfatterens doktorgradsarbeid: The Human Factor behind the Security Perimeter. Evaluating the effectiveness of organizational information security measures and employees contribution to security. eller at opplæringen blir gjentatt regelmessig. Bedriftene har også et godt grep på den formelle sikkerhetsorganisasjonen: Mange norske bedrifter er gode på å plassere ansvaret for itsikkerhet, og de sørger for at det utvikles en sikkerhetspolicy og at sikkerhetsrutiner er på plass. Her er det imidlertid et potensial for forbedring. Ansatte sliter med mange barrierer i forhold til å ha en ønsket sikkerhetsatferd. Mens de aller fleste ansatte har gode sikkerhetsholdninger og -intensjoner, sier likevel en betydelig mindre prosentandel at de har en sikkerhetsatferd som matcher den gode intensjonen. Det finnes mange SIKKERHET nr

14 TEMA: Security forklaringer og løsninger på dette avviket mellom gode sikkerhetsholdninger og adferden. Jeg vil framheve fire: 1) Forbedre ansattes mangelfulle kunnskap om informasjonssikkerhet. Mange vet ikke hva som anses som et sikkerhetsbrudd eller hvilken atferd de konkret er forventet å ha i ulike situasjoner. Den som er ansvarlig for datasikkerhet er lite synlig. Denne svakheten gjenspeiles også i opplæringspraksisen i bedriftene, som er diskutert over. Et viktig tiltak her er kompetanseheving. Involver medarbeidere i å utvikle policy, rutiner, og tiltak, og gi dem gjentatt opplæring når sikkerheten ikke inngår som en del av arbeidsoppgavene. 2) Skap et godt arbeidsmiljø. I dette ligger både trivsel og stress. En av informantene i studien sa følgende: Ja jeg tror arbeidsmiljø har noe å si for informasjonssikkerheten. Rettferdighet er aller viktigst dette bygger lojalitet til arbeidsplassen. Tidsfrister og stress kan medføre glipp, men påvirker ikke lojaliteten din. Jeg har ikke vært vitne til sabotasje, men til lav lojalitet der det ble tappet informasjon som en lojal medarbeider neppe ville ha gjort. Det blir litt sånn fordi det er mulig og litt for egen vinning. Det er nok vanligere med ubevisste feil enn med bevisste sikkerhetsbrudd. I samme åndedrag kan nevnes omstillinger og hva dette gjør med arbeidsmiljø og økt risiko for sikkerhetsbrudd. Litteraturen advarer om at det finnes minst en utro tjener ved enhver omorganisering. Et godt arbeidsmiljø og sterk lojalitet vil på en annen side kunne styrke sikkerheten, slik som en annen informant uttrykte det: Jobben er som et team. Alle ivaretar sikkerheten. Et godt arbeidsmiljø ivaretar arbeidsplassen også med hensyn til sikkerhet. 3) Legg vekt på brukervennlige sikkerhetstiltak. Kryptering er lite utbredt, og hovedårsaken er lav brukervennlighet. Alt for ambisiøst sikkerhetspersonell kan gjøre mer skade enn nytte. I verste fall kan det bli som denne informanten sa: Jeg opplevde at sikkerhetstiltakene ble omgått fordi de ble en hindring til å gjøre jobben selv utvikleren omgikk dem. 4) Vær obs på at sikkerhetskulturen i ulike virksomheter kan korrigere atferd både positivt og negativt. Kulturen kan variere mellom avdelinger i samme virksomhet. Usikre ansatte ser heller på atferden til nære kollegaer eller rådfører seg med erfarne kollegaer, framfor å spørre sikkerhetslederen. Hvis det ikke er lov å bruke minnepinner, og en rollemodell likevel gjør det, så kan det fort bli en holdning at det er greit, fordi minnepinnene letter arbeidet. Det synes også å være klart at i miljøer der ansatte tar vare på hverandre, og der det er takhøyde for å si i fra mellom kollegaer, der oppnår man også en korreksjon på uønsket sikkerhetsatferd. Dette krever imidlertid at ansatte har god nok kunnskap om informasjonssikkerhet og kjennskap til sikkerhetspolicyen og rutinene. Det er ikke nok å bare lage en sterk formell sikkerhetsorganisasjon. Kun hvis konsekvensene er vurdert å være veldig store, blir en hendelse rapportert oppover i systemet. Så hvordan gå fra god til enda bedre? Involver ansatte i arbeidet med informasjonssikkerhet. De bedriftene der informasjonssikkerhet krevde daglig involvering og engasjement blant alle ansatte kom ut med bedre sikkerhetsatferd enn de bedriftene med den beste formelle sikkerhetsorganisasjonen. 14 SIKKERHET nr

15 Orden og sikring i Sunnhordland Industrivern I 2009 ble det dannet et nettverk for industrivern i Sunnhordlandregionen. Her møtes industrivernledere, innsatsledere og annet beredskapspersonell til møter to-tre ganger i året i hverandres bedrifter. Det er Silje K. Alvsvåg, industrivernleder ved Bremnes Seashore, som foreteller dette til Sikkerhet. På nettverksmøtene utveksles erfaringer, problemstillinger belyses og man får diskutert sin egen beredskapshverdag. Dette oppleves veldig lærerikt og inspirerende for de deltagende bedriftene, sier Alvsvåg. Etter initiativ fra Bremnes Seashore ble det i midten av desember avholdt et seks timers kurs for Orden og sikring. Kurset var skreddersydd for virksomhetene fra Bremnes Seashore, Apply Leirvik og Wärtsila. Deltagerne reiste hjem med et helt annet syn på denne viktige, men ofte undervurderte tjenesten. Kurset satte fokus på prinsippene for organisering av et skadested, og dette var den røde tråden som gikk igjen. I løpet av kursdagen ble det gjennomført flere gruppeoppgaver, både på generell basis, og i forhold til den enkelte bedrift. Meningsutveksling og oppgavegjennomgang er lærerikt, men tidkrevende. Konklusjo- På tide å redusere risiko og sårbarhe - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurd RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med På orden- og sikringskurs; Torbjørg vurdering Sæverud, av Terje risiko Vestvik, og sårbarhet Lars Gunnar (ROS). Programmet Rafdal, Inge eliminerer Kloster og papirbasert Sten skjema Økland. Foto: Silje K. Alvsvåg det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerP Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. nen var at det ofte er for få mannskaper i Orden og sikring. Deltagerne på kurset reiste hjem med flere ideer til å forbedre Orden og sikring i sin egen bedrift. 6 timers kurset gikk fort, og entusiasmen illustrerte hvor viktig emnet er, avslutter den entusiastiske industrivernlederen. HBE I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, miljø, materiell og omdømme). RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over Seashore er produsent av laks uønskede hendelser og scenarier. og har sitt hovedkontor på Bømlo. Her er 190 ansatte og bedriften har lokaliteter fordelt i Hardanger, Sunnhordland og Rogaland. Hver dag transporteres over 100 tonn med ulike Identifiserte uønskede hendelser produkter ut i verden. kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, plan for reaksjoner/beredskap, osv. Uønskede vises i risi mot analy Du kan u reduseren i en fores også gjøre situasjone etter en e Resultater tas ut i fer På tide å redusere risiko og sårbarhet? RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du skriver inn kommer ut som ferdige rapporter og PowerPointpresentasjoner. Benytt RiskAssess, et verktøy for analyse og vurdering av risiko På tide å redusere risiko og sårbarhet? Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess Express i dag fra - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å bruke programmet er! Veil. pris pr brukerlisens uønskede hendelser er kun og scenarier. kr 8000,- eks. mva. Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver Kontakt oss for mer informasjon: HMS-SERVICE Rogaland v/valter Rørheim Telefon: eller e-post: analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, Uønskede hendelser og scenarier vises i risikodiagrammer og vurderes mot analysens akseptansekriterier. Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende tiltak og legge disse inn i en foreslått handlingsplan. Du kan også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen slik den antas å være etter en eventuell utførelse av tiltak. Resultater fra analysen kan enkelt tas ut i ferdige rapport-dokumenter. SIKKERHET nr I tillegg ka ved å gen basert Po Enklere e Gå iinn miljø, materiell på og omdømme). plan for reaksjoner/beredskap, osv. for g

16 Industrivern En litt uvanlig industrivernøvelse Dit damene dro i hadde behov for å -Vkvitte oss med noen gamle Moelven-brakker, og innhentet i den forbindelse tillatelse fra brannvesenet til å brenne dem ned samtidig som vi fikk trenet vårt industrivernmannskap. Den 15. desember 2009 fyrte vi opp, og det ble fyrt hardt, som bildene viser. Det er industrivernleder Anders Myklebust i STX Norway Florø AS som forteller dette til Sikkerhet: Vold på arbeidsplassen For å si det forsiktig; det ble en meget varm øvelse i vinterkulda! Vi hadde også med to befal fra Flora Kommunale Brannvesen som instruerte og styrte det hele. De tre røykdykkerne våre på bildet er Ørjan Storesund, Geir Hansen og Roy Pedersen, skriver HSE Myklebust i en e.post fra Nordvestlandet. Fotograf er A. Myklebust. HBE Vold eller trusler om vold i jobbsammenheng er et langt større problem i offentlig sektor enn i privat, viser KRISINO-undersøkelsen Mens 7 prosent av virksomhetene i privat sektor har ansatte som har opplevd vold eller trusler siste 12 måneder, er det hele 44 prosent i offentlig sektor som sier det samme. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial, der 56 prosent av virksomhetene sier ansatte er utsatt for dette siste 12 måneder. NSR/Perduco KRISINO 2009 industrivernet ved Nova I Sea AS på øya Lovund på Helgelandskysten gjør jentene seg sterkt gjeldende. Vrir vi litt på tittelen til den populære TV-serien Da damene dro, er det snublende nær å påstå: Lovund det var dit damene dro! Her er noen av jentene i industrivernet til Nova Sea. I parentes står deres opprinnelige hjemsted, for å vise hvor sterk tilflytningen har vært i dette trivelige øysamfunnet: Helen Thynes (Rødøy), Flordelise C. Aas- Overvåking og kontroll jord (Filippinene), Gro Irene Olsen (Sleneset) med Vanja på armen, Trude Gulbrandsen (Lindås), Tanja Fagerström (Sverige) Tanja Olaisen Dahle (innfødt Lovundværing) og Helen Djønne (Filippinene). Ikke til stede da bildet ble tatt: Innsatsleder Joanne Isaksen (Australia), Linn Rognan (Mo i Rana), Ljubov Nilsen (Russland), Sigrid Ravik Johansen (Lovund). Tre av dem er i mammaperm nå. HBE Både kameraovervåking og kontroll av ansattes internett-/epostbruk gjøres av 9 prosent av virksomhetene, mens 5 prosent gjennomfører annen type overvåking av ansatte, viser NSR/Perduco sin undersøkelse KRI- SINO NSR/Perduco KRISINO SIKKERHET nr

17 Industrivern Tiltak som kan redde liv Endring av retningslinjene for dimensjonering av industrivernet i beredskapsklasse I og II Det er ikke lenger ubetinget krav til å bemanne industrivernet i beredskapsklasse I og II-virksomheter med innsatsleder når det er kun 1-9 sysselsatte til stede i virksomheten. Onsdag 11. november 2009 hadde industrivernet ved Ulstein Verft en Safety Day. Fokuset denne dagen var å gi egne ansatte og innleide en kort innføring i hjerte- lunge-redning (HLR), øve på å stoppe blødning og stabilt sideleie. Platehallen var derfor denne ettermiddagen omgjort til en øvingshall med 7 poster. Og det var industrivernets eget mannskap som sto for instruksjonene på postene, noe dei utførte på en glimrende måte. Det lokale Røde Kors stilte også sporty opp med ambulanse og bemanning, og de ga uttrykk for at dette var et veldig viktig iniativ av Ulstein Verft. I tillegg var det utstilt endel industrivern-utstyr, og en film som viste riktig teknikk ved HLR var også et viktig ledd i opplæringen. Anslagsvis var mellom mennesker innom platehallen for å få en kort innføring i livreddende førstehjelp, og tilbakemeldingene var positive. Som belønning for innsats fikk alle som prøvde seg ei spesiell HLR- T-skjorte, informasjonsbrosjyre, og kaffe og vafler. Faksimile fra Vikebladet. Det samme opplegget ble kjørt også ved vår avdeling i Vanylven, med like høy oppslutning og positive tilbakemeldinger! Grete Lund, HMS Leder, Ulstein Verft AS Justis- og politidepartementet har godkjent Næringslivets sikkerhetsorganisasjons forslag om å ikke lenger stille ubetinget krav til å bemanne industrivernet med innsatsleder når det er kun 1-9 sysselsatte til stede. Endringen innebærer at disse virksomhetene nå selv må vurdere behovet for innsatsleder ved så få personer til stede. Plikten til selv å vurdere behovet for industrivern for øvrig i disse tilfellene videreføres. Den elektroniske utgaven av retningslinjene på www. nso.no er endret i tråd med dette. Endringen fremkommer i andre kolonne i tabellen i kapittel 6 side 25 og kapittel 7 side 39. Endringene gjøres gjeldende fra 1. januar SIKKERHET nr

18 Den 27. april 2009 ble tre næringsdrivende dømt til flere års fengsel for skatte- og avgiftsunndragelser. I tillegg ble de dømt til å erstatte statens skatte- og avgiftstap med 15 millioner kroner. Dette beløpet skriver seg ikke bare fra det de selv har unndratt. De næringsdrivende ble også ansvarlig for skatte- og avgiftsunndragelser i etterfølgende omsetningsledd. For hver 10 krone de hadde puttet i lomma ble de holdt ansvarlig for statens tap av skatt og avgift av en omsetning på kr 175,-. Ill.: Nygaard Svart salg av kjøtt kostet flesk Av politiadvokat Carl Graff Hartmann 2005 gjennomførte skattemyndighetene et bokettersyn ved en pøl- I semakerbedrift i Østfold. Omfanget av den svarte omsetningen fra pølsemakerbedriften ble avdekket ved å analysere de oppskriftene som ble brukt i bedriften samt å se på forbruket av kebabrør. Det viste seg at bedriften hadde bokført et påfallende høyt innkjøp av kebabrør og kebabkrydder. Innkjøpene var faktisk så store at pølsemakerbedriften ikke hadde nok råvarer (MUK mekanisk utbeinet kjøtt) til produksjonen de to første årene. Nærmere undersøkelser viste at den manglende MUK kom fra en kjøttbedrift i Vestfold. Hos kjøttbedriften i Vestfold avdekket man at året etter at pølsemakeriet hadde sluttet å ta imot råvaren MUK fra Vestfold, hadde Vestfoldbedriften bokført ca 45 % høyere MUK-utbytte enn de hadde gjort de to foregående årene da de hadde levert MUK til pølsemakeriet i Østfold. Det var grunn til å tro at dette skyldtes at mesteparten av det som var solgt til pølsemakeriet ikke var bokført i de foregående årene, og etterforskningen bekreftet dette. I perioden 2003 til 2007 produserte og distribuerte de tre bedriftene kebab til ca hundre detaljister i Oslo-området og store deler av omsetningen var svart. Kebaben ble produsert hos pølsemakerbedriften i Østfold. Den ferdige kebaben ble solgt til en grossist i Oslo som distribuerte kebaben til detaljister i Osloområdet. Samtlige av de involverte virksomhetene drev også hvit lovlig virksomhet, og alle utgiftene til den svarte produksjonen og omsetningen ble trukket fra i bedriftenes regnskap. Kjøttbedriften i Vestfold hadde en verdiskapning på ca kr 7,50 pr kg råvare. Pølsemakeriet hadde en verdiskapning på ca kr 10 pr kg kebab. Det samme hadde grossisten som solgte kebaben til detaljistene for ca kr 27,50. Detaljistene solgte kebaben til forbrukerne for ca kr 175 pr kg. For hver kg kebab som ble solgt svart i dette nettverket ble staten altså snytt for ca kr 70,- i skatt (28 %) og merverdiavgift (12% matmoms). Ikke bare egne unndragelser I motsetning til de mer tradisjonelle straffesakene på dette området hvor de næringsdrivende blir ansvarlige for egen unndratt skatt og avgift, samt blir ilagt en bot på ca 60 % av det unndratte beløp ble de næringsdrivende i denne saken holdt ansvarlig for å ha medvirket til svart omsetning i hele kjeden. Etterforskningen i denne saken hadde ikke bare avdekket omfanget av den svarte omsetningen mellom de tre bedriftene. Det var også funnet bevis for at kebabkjøttet ble solgt svart videre til detaljistene og at detaljistene solgte kebab svart til forbrukere. Det man ikke klarte å bevise var imidlertid hvor mye den enkelte detaljist hadde kjøpt og solgt svart. Det ble likevel besluttet å holde de næringsdrivende i de tre bedriftene ansvarlig for å ha medvirket til den svarte omsetningen i hele kjeden. De næringsdrivende hos kjøttbedriften i Vestfold, pølsemakerbedriften i Østfold og grossisten i Oslo, ble tiltalt for å ha medvirket til at hele verdiskapningen på kr 175 pr kg kebab ikke 18 SIKKERHET nr

19 var oppgitt til skattemyndighetene. Skattemyndighetene fremmet også et solidarisk erstatningskrav mot de tiltalte på det samme grunnlaget. Dette innebar at selv om f.eks den næringsdrivende bare hadde latt være å oppgi en verdiskapning på kr 10 pr kg ble han holdt ansvarlig for at hele verdiskapningen på kr 175 pr kg ikke var oppgitt. Til sammenligning har næringsdrivende i tidligere saker bare blitt holdt ansvarlig for litt under 2/3 av verdiskapingen de selv ikke har oppgitt. Tanken bak denne tiltalen var at hvis du selger svart til en næringsdrivende så muliggjør du at den næringsdrivende holder en tilsvarende del av sin verdiskapning unna skattemyndighetene. Du bør da også holdes ansvarlig for det totale tap som oppstår. Kebab-dommen Den 27. april 2009 falt det dom i saken i Borgarting lagmannsrett. Påtalemyndigheten fikk fullt gjennomslag for sine synspunkter. De tiltalte som hadde vært initiativtakerne til den svarte omsetningen i de tre bedriftene som stod for produksjon og distribusjon, ble dømt for sitt eget skattesvik og for å ha medvirket til det øvrige nettverkets skattesvik. De ble altså dømt for ikke å ha oppgitt kr 175,- pr kg kebab til beskatning, selv om verdiskapningen i deres egen bedrift kun hadde vært på kr 7,50 eller kr 10,- pr kg. Straffen for dette ble fra ett og et halvt til tre års fengsel. I tillegg ble de fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i tre til fem år samt å erstatte statens tap av skatt og avgift med 15 millioner kroner. De tre næringsdrivende ble gjort solidarisk ansvarlige for statens tap. Det vil si at statens krav totalt er på 15 millioner kroner, men at de står fritt til å kreve hele beløpet av en av de næringsdrivende dersom de finner det hensiktsmessig. De domfelte anket til Høyesterett, men Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom den 15. september Målrettet og grundig kontrollarbeid gir resultater Av advokat Ellen Mulstad og advokat Siv Merethe Øveraasen NHOs skatte- og avgiftsadvokater Siv Merethe Øveraasen og Ellen Mulstad, mener Kebab-saken er viktig. Det er flere grunner til det. For det første viser denne saken at målrettet, grundig og tidkrevende kontrollarbeid er det som gir resultater. Det finns ingen kjappe løsninger for å komme svart omsetning til livs. For å få rom til denne typen arbeid, må skatteetaten prioritere. Man kan ikke bruke for mye av tiden på skrivebordskontroller hvor resultatet måles i hvor mange skjemaer som er behandlet. Denne saken synliggjør en slik god prioritering fra skatteetaten side. Det er også viktig at dette arbeidet kjøres kjent slik at den vanlige næringsdrivende ser at det ikke er slik at skatteetaten bare fanger de små fiskene og lar de store slippe unna. Denne saken viser også at det å pålegge den seriøse delen av næringslivet enda flere rapporteringsforpliktelser ikke er veien å gå for å få bukt med svart omsetning. Det er tyngende for de næringsdrivende og det fører også til at skatteetaten får enda flere oppgaver på bordet. Myndighetene har de nødvendige hjemler til å kreve de opplysninger de savner, eller innhente dem ved stedlige kontroller. Det er ikke slik at de useriøse aktørene plutselig blir seriøse om det blir enda flere oppgaver som skal sendes inn. De opererer uan- sett utenfor systemet, slik at det er den seriøse delen av næringslivet som rammes av økte rapporteringsbyrder. Det samme gjelder for så vidt forsøk på å legge om avgiftssystemet for å ramme svart omsetning. Det er ikke sannsynlig at de som ikke forholder seg til dagen regleverk vil begynne å gjøre det dersom reglene endres. Man finner bare andre måter å unndra på, sier Øveraasen. De grunnleggende useriøse kan bare stoppes ved å avsløres gjennom kontroller. Noen vil innvende at kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser også må dreie seg om å forhindre, ikke bare avdekke i ettertid, sier Mulstad. Vi mener at saker som Kebab-saken også virker allmennpreventivt. Kunnskapen om hvilke alvorlige konsekvenser skatte- og avgiftsunndragelser kan få, vil få andre til å avstå fra å gjøre det samme. For det andre viser saken at skatte- og avgiftsmyndighetene har det nødvendige juridiske grunnlag for å kreve tilbakebetaling av unndratte skatter og avgifter i en hel omsetningskjede. Den som driver svart blir ikke bare ansvarlig for egne unndragelser. Hun eller han blir også solidarisk ansvarlig for unndragelsene hos sine medsammensvorne, og for unndragelser nedover i salgskjeden fordi hun medvirker til at også andre kan omsette svart. SIKKERHET nr

20 i NSO-fokus NSO mener Lederopplæring Gjennom vår tilsynsvirksomhet har vi i løpet av 2009, som i 2008, avdekket at det fremdeles er bedrifter som ikke gir eget beredskapspersonell den nødvendige og lovpålagte opplæringen. Vi blir langsomt bedre, og det gjøres mye godt arbeid ute i virksomhetene, men fremdeles er det en vei å gå innenfor enkelte grupper. Opplæringen av innsatspersonell ser ut til å være på plass hos de fleste, men hva med lederopplæringen? Industrivernleder og innsatslederopplæringen synes også å bli tatt vare på. Der det fremdeles er til dels store mangler er på opplæring og øving av redningsledelsen. Jeg tror at vi i hovedsak er enige om at beredskapspersonellets kompetanse vil være avgjørende faktorer den dagen ulykken er et faktum og at dette i stor grad vil påvirke resultatet av redningsarbeidet. I en velfungerende beredskapsorganisasjon forutsettes det at de som skal i innsats, enten det er ute på et skadested eller i en bakenforliggende lederrolle, må ha et minimum av opplæring og øving. Med dette som bakgrunn er det med forbauselse vi ser at mange virksomheter ikke gir opplæring og øvelse til redningsstaben. Vi registrerer at gruppen er etablert, plassert inn i organisasjonskartet, navn på deltakere er på plass og man har fått vite hvor man skal møte ved alarm, men der stopper det som oftest. Denne mangelen på opplæring og øving skyldes sannsynligvis flere forhold som: kravet til fagopplæring og øving er forholdsvis overordnet (regelverket sier at det skal gis innføring i planverk og at øving skal legges inn i større øvelser) virksomheten ser liten eller ingen nytte av en slik gruppe fordi man så langt har vært forskånet fra hendelser som ville kreve handling det er en tendens til å tro at dette kan vi ta tak i når det er behov. Erfaringer fra de virksomheter som har vært i situasjoner hvor redningsstaben (les gjerne ledergruppen) har måttet aksjonere viser nesten alltid at gruppen har sin berettigelse gjennom blant annet: støtte de som jobber på skadestedet for å lette redningsarbeidet vurdere kommende tiltak som drift, varsling av samarbeidspartnere, myndigheter, overordnet ledelse etc. informere internt og eksternt. Et eksempel er verdt å nevne fordi hendelsen er relevant for flere og sier noe om at virksomheten ikke behøver å brenne ned til grunnen før man kan ha nytte av en redningsstab. Hendelsen er kort gjenfortalt som følger: Et innleid firma driver vedlikeholdsmaling på en tank. Et stillas svikter og to personer skades. Virksomhetens innsatspersonell varsles og starter førstehjelp, samtidig innkalles redningsstab. Etter kort tid kjøres de skadde til sykehus for behandling og kontroll. I etterkant sier virksomheten at nytteverdien av redningsstaben var stor og at staben bestående av 3 personer iverksatte en rekke tiltak som virksomheten i etterkant har fått anerkjennelse for. Tiltakene som ble nevnt var enkle ting som: varsling og orientering av leder av innleid firma (skjedde få minutter etter hendelsen) forberedte og gjennomførte informasjon til de ansatte om hva som hadde skjedd forberedte mottak av Arbeidstilsynet og politiet og fordelte ansvar for hvem som skulle delta opphenting og gjennomgang av relevant dokumentasjon (det som ble hentet fram var tilnærmet det som ble etterspurt av politiet og arbeidstilsynet de påfølgende dagene). Virksomheten fremhever at grunnen til at det hele gikk greit var at redningsstaben hadde fått en enkel opplæring, og at det var gjennomført øvelser hvor blant annet en av hendelsene hadde vært ulykke som involverte innleid personell. Lykke til med etablering av redningsstaben! En nyttig gruppe under forutsetning av at den gis opplæring og øving. Trygve Finsal direktør 20 SIKKERHET nr

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1 Bakgrunnssjekk Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? 1 KAN DET UNNGÅS? 2 Er vi naive? Nordmenn er Europas mest tillitsfulle - eller naive - folkeferd, viser europeisk undersøkelse. European Social Survey

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET RISIKOVURDERING Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM SLIDE 2 INNHOLD Risikovurdering og sikkerhetsstyring Verdivurdering Trusselvurdering Valg av scenarier Sårbarhetsvurdering Sammenstilling

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet,

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

«Dataverdens Trygg Trafikk»

«Dataverdens Trygg Trafikk» Det moderne bankran NOKAS metoden har blitt gammeldags Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring Bevisstgjør om trusler Opplyser om tiltak Påvirker til gode holdninger «Dataverdens

Detaljer

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd

Stiftere. 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere 25. november 2015 Jack Fischer Eriksen Næringslivets Sikkerhetsråd Næringslivets Sikkerhetsråd Stiftere og styret Næringslivets sentrale organisasjoner mv Formål Forebygge kriminalitet i og mot

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Hver dag jobber vi for å holde HiOA

Hver dag jobber vi for å holde HiOA Hver dag jobber vi for å holde HiOA Sikkerhet er å beskytte verdier vit hva du skal gjøre når noe skjer Page 1 of 16 Mennesker omfatter alle som er tilknyttet HiOA eller oppholder seg på HiOAs område Informasjon

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder

Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Renate Thoreid, senioringeniør Side 1 Internkontroll og Informasjonssikkerhet Krav i Personopplysningsloven 13 og 14 Krav i Personopplysningsforskriften

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Prosjekt Sikkerhet i sykehus

Prosjekt Sikkerhet i sykehus Prosjekt Sikkerhet i sykehus Styremøte, 15.10.15 Øyvind Grimestad Sikkerhetssjef SSHF 48 29 51 30 Dirmøte HSØ 22.08.13 FUNN Gir disse oss et nivå for sikkerhetsarbeid på sykehus? Mandatet Prosjektet utarbeider

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen 1 Agenda Security Awareness Har du slått på den sosiale brannmuren? Demonstrasjoner Manipulert SMS Telefon / rom avlytting

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

- A better sense of security

- A better sense of security - A better sense of security For en tryggere hverdag Sikkerhet har forskjellige betydninger for personer og bransjer. Ingen har like behov, derfor må alle behandles inviduelt. Alltid24 leverer skreddersydde

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer